gjemmesiden

Snart halvårsenhet klar for lærere

2012-01-26T16:03:00.000+01:00

Det er snart tid for en ny runde av våre nettbaserte fag for lærere. Vi øker nå porteføljen med et nytt fag, og har nå 4 direkte relevante fag for lærere på totalt 24 studiepoeng.

Vi har også lagt ut mye mer informasjon om fagene våre enn tidligere, på en nokså ryddig og konsistent måte. Her kan du lese eksempel på beskrivelse av faget IKT og læring (LN504D): http://aitel.hist.no/fag/lms/.

Har du en kollega som vil lære mer om god bruk av læringsplattformer, vurdering med digitale tester, hvordan Web 2.0 kan brukes i undervisningen og innholdsproduksjon (video m.m) så er det nettbaserte faget IKT og læring (LN504D) en mulighet til å lære mye som er direkte anvendbart i en pedagogisk sammenheng, og omtrent så fleksibelt som en kan få det: Alt skjer på nett, fristene er veiledende og du kan til en viss grad tilpasse øvingsoppgavene til din undervisningssituasjon slik at det blir matnyttig for deg. Faget er ikke fullsatt, så det er fritt fram å melde seg på (frist er 1.februar, men trenger du noen dager ekstra, så ta kontakt). Jeg er for øvrig faglærer i IKT og læring (LN504D) og Pedagogisk bruk av digitale tester (LN392D). Tilbakemeldinger viser at tidligere studenter har fått godt utbytte.

En ulempe for noen, er at for eksempel faget IKT og læring (LN504D) "bare" er på 6 studiepoeng. Vi hører stadig om lærere som ønsker tilbud på 15 studiepoeng eller mer. Tanken fra vår side er at de som ønsker å ta noe med overkommelig arbeidsmengde kan gjøre det, mens de som ønsker mange studiepoeng innenfor feltet, skal kunne kombinere med andre fag på 6 studiepoeng:

IKT og læring (LN504D) - 6 studiepoeng
Pedagogisk bruk av digitale tester (LN392D) - 6 studiepoeng
Samarbeidsverktøy og deling (LN204D) - 6 studiepoeng
Web 2.0 og coaching for lærere etter Vitae-metoden (LN206D) - 6 studiepoeng

Altså 24 studiepoeng totalt. Har vi planlagt enda flere fag? Ja. Vi fikk tildelt et prosjekt om PLN (Personlig læringsnettverk) i regi av Norgesuniversitetet som starter nå i 2012. Et viktig resultat av prosjektet er et nytt fag på 10 studiepoeng om hvordan en kan bruke personlige læringsnettverk. Det kommer trolig på plass fra og med januar 2013 (med forbehold). Etter det har vi 34 studiepoeng (30 tilsvarer en halvårsenhet for lærere, men det er samtidig sannsynlig at vi kutter ned hvert fag fra 6 til 5 så da blir det faktisk 30 totalt).

Høres en slik pakke på 30 studiepoeng med disse ingrediensene interessant ut? Tips gjerne en kollega. Vi trenger mange studenter for å kunne opprettholde og videreutvikle tilbudet, og synes det er oppriktig gøy å undervise i dette fagfeltet.

Gratulerer med iTunes U, Telemark!

2012-01-06T23:17:00.000+01:00

I Telemark har de videregående skolene kommet seg på iTunes U. Lærere i for eksempel matematikk, fysikk og kjemi fra Telemark er på de øverste plassene på iTunes U-nedlastinger for tiden. De har danket ut store amerikanske universiteter, og ikke minst den fantastiske "A romp through the history of philosophy" med Marianne Talbot (ja, jeg har hørt hele). Dette gjelder riktignok norsk iTunes Store, men det er likevel imponerende (en kan bytte land nederst i iTunes Store og ser da helt andre 10-på-topp-lister).

Telemark danker ut University of Oxford, januar 2012

Gratulerer så mye til de som jobber med teknologi, læring og video i Telemark. Spennende å følge med på det dere gjør!

Anbefaler deg som er lærer å laste ned en episode eller to og vurdere hvorvidt denne formen for lærestoff kan være nyttig å lage - og dele med andre. Det er faktisk helt overkommelig å produsere videoer selv. Trenger du tips til hvordan, så sjekk ut Snarfilmbloggen http://snarfilm.blogspot.com. Snarfilm er et Norgesuniversitetsprosjekt hvor jeg og flere andre deler erfaringer knyttet til videoproduksjon. Vi kaller det "Snarfilm" fordi målet er å kunne produsere gode, pedagogisk gjennomtenkte videosnutter raskt og effektivt.

Jeg tror Telemark gjør det helt riktig i det de har demonstrert på iTunes U. Ikke lange "forelesninger", men korte, modulære videosnutter. Det at de deler sitt arbeid så aktivt på iTunes U, er motiverende for andre lærerkollegaer landet over, og det må også (så vidt jeg kan skjønne) være både lettvint og motiverende for elevene. Ekstra fint er det at iTunes U-tilstedeværelse ikke er begrenset til kun i-produkter fra Apple. Apple godtar nemlig at en har innholdet sitt der en vil. iTunes U er kun en av mange parallelle kanaler. Slik ekskluderes ingen, men mange nås.

Om omvendt undervisning

2011-12-14T10:01:00.001+01:00

Jeg har skrevet et blogginnlegg om "omvendt undervisning" på bloggen til Snarfilm-prosjektet. Er du interessert i temaet, så anbefaler jeg å lese det innlegget og gjerne bidra med innspill. Jeg synes dette er et veldig spennende konsept, og ser potensial for bruk i en rekke fag. Men for å lykkes ser det ut til at det er en fordel om læreren har en viss kompetanse på å lage videosnutter. Derfor valgte jeg å blogge om dette i kontekst av video-prosjektet Snarfilm.

Hvorfor video i flervalgsspørsmål?

2011-11-29T06:42:00.001+01:00

Jeg blir fra tid til annen spurt om hvordan en kan lage flervalgsspørsmål på høyere taksonomisk nivå. Det er vanskelig å formulere gode spørsmål, og folk trenger konkrete teknikker for å lykkes.

Jeg synes problematikken er vanskelig selv. Et konkret tips jeg ofte gir, er å bruke video i digitale tester. De fleste digitale testverktøy gjør det mulig å inkludere video som en firkantet videoboks med tekst over/under videoen. Da kan eleven/studenten se videosnutten som del av spørsmålet, uten å måtte forlate testverktøyet.

Her er eksempel på noen (tenkte) spørsmål hvor video inngår:

Se på denne videoen (videoboks rett nedenfor). Analyser situasjonen som gjennomgås i videoen og ta stilling til det som skjer i filmen. Velg deretter riktig alternativ (a, b, c).
Se alle disse tre videoene. Nedenfor har du fem påstander. Hvilke av påstandene er gyldige for alle tre videoene? For å svare riktig må du forstå innholdet, klare å trekke slutninger basert på videoenes innhold hvor du relaterer påstandene til meningsinnholdet i videoene (eventuelt sammenlikne de tre videoene med hverandre eller liknende).
Se på disse tre videoene. Hvilke generelle begrep vil du si karakteriserer alle videoene? (velg mellom ulike alternativer)
Nedenfor til venstre ser du fire korte videosnutter (á 10 sekunder) som beskriver ulike situasjoner. Til høyre ser du noen begreper. Finn par slik at videoene hører sammen med riktig begrep.
De neste fem spørsmålene forutsetter at du har sett og forstått innholdet i dette videoklippet...

Bruk av video i flervalgsspørsmål har flere fordeler:

Testen blir mer omfangsrik rent tidsmessig. Det tar minst så lang tid å svare på et spørsmål som det tar å se videosnutten(e).
Det er lettere å formulere spørsmål på høyere kognitivt nivå.
Video skaper variasjon og gjør således testen mer "levende".
Video åpner for nye muligheter for formativt bruk av tester.
Du kan gjenbruke video fra YouTube eller andre kilder, men du kan også med letthet lage dine egne videoer. Det er veldig effektivt å lage gode pedagogisk brukbare videosnutter i følge snarfilm-bloggen :-)

Har du erfaringer med bruk av video i digitale tester? Er dette noe du ser nytten av?

Snarfilm er utrolig gøy

2011-10-27T22:04:00.001+02:00

Prosjektet Snarfilm (i regi av Norgesuniversitetet) er utrolig gøy å jobbe med. Vi fokuserer på god bruk av video. I pilotene tester vi ut ymse pedagogisk bruk av video, og ulike teknikker for å lage video raskt og effektivt og likevel av nogenlunde ok kvalitet. Vi har altså fokus på det pedagogiske, men også det tekniske/praktiske. Jeg har to ting på hjertet nå:

1. Følg med på snarfilm-bloggen og kom med innspill
Jeg har postet en del blogginnlegg om hva vi gjør på snarfilm-bloggen, og det har de andre prosjektdeltakerne også gjort. Du som allerede leser denne bloggen (gjemmesiden) har trolig også interesse av snarfilm-bloggen, så har du ikke sett innom enda anbefaler jeg å legge den til i RSS-leseren din: http://snarfilm.blogspot.com. Legg gjerne igjen en kommentar eller to i innlegg på snarfilm-bloggen. Det vil motivere oss til å gjøre godt arbeid fremover og ikke minst å stadig dele nye ting av det vi gjør :-)

2. I wikien vår dokumenterer vi det vi gjør i pilotene. Er det nyttig?
Her er et eksempel på en pedagogisk video som jeg har laget som følge av prosjektet og som er dokumentert slik som vist nedenfor i wikien vår. Spørsmålet mitt er: Gir en slik metabeskrivelse mening for deg som er utenfor prosjektet? Kan denne beskrivelsen være nyttig for utenforstående, eller er den mangelfull? Hva savner du i så fall? Vi skal nemlig dokumentere mange ting fremover, og da er det greit å få innspill tidligst mulig i prosessen:

Pedagogisk funksjon: Formulerer en oppgave (utfordring) i form av en veldig kort videosnutt, og legger denne ut i forumet. Hensikten er å få studentene til å poste ulike forslag til løsning i forumet, og lære av hverandre. Spørsmålet kunne også vært gitt i form av bare en tekst-oppgave, men når det gis som video blir det trolig mer morsomt å gjøre oppgaven, og det skaper variasjon.
Lengde: 20 sekunder.
Teknisk: Filmen er tatt opp med iPhone i et kontorlokale. Tok to bilder på ulikt tidspunkt på dagen (se filmen så skjønner du hvorfor). Satte sammen bildene i iMovie for iPhone i ettertid, og fikk da til Ken Burns-effekt (lett når en vet hvordan det skal gjøres). Dette er jo heller ikke strengt tatt nødvendig, men bidrar til å skape litt bevegelse i stillbildene. La på stemme i ettertid.
Vanskelighetsgrad: Lett.
Tid å lage totalt: Brukte 5 minutter totalt sett, inklusive redigering.
Krav til forberedelser: Ingen. Du må selvsagt ha idé om hva du skal filme. For min del kom idéen helt plutselig, og jeg tok bildene jeg trengte.
Ting å tenke på for å lykkes: Hold det kort. Gjør det generelt, men tenk over hva du vil oppgaven skal spørre om. Det er viktig at oppgaven ikke kan misforstås.
Eksempelvideo: Her er en video som viser to klokkeslett og gir studentene en oppgave knyttet til det de ser i videoen.

Jeg gjentar spørsmålet: Er denne formen for beskrivelse nyttig eller er det noe som mangler? Legg gjerne igjen en kommentar.

Kreative varianter

2011-10-21T19:53:00.002+02:00

Her kommer omsider del 20 - siste innlegg - i tipsserien om digitale tester.

En digital test er en samling av spørsmål som kan tas digitalt og rettes automatisk. Gjennom denne tipsserien har vi sett hvordan digitale tester kan både brukes som et viktig ledd i læringsprosessen (formativt bruk) og inngå i vurderingsgrunnlaget (summativt bruk). Vi har også sett på noen tekniske aspekter ved slike tester. I dette siste innlegget skal vi tenke ut noen kreative varianter. Disse har kommet som ideer gjennom samtaler med folk opp gjennom årene og egne tanker.

Grei ut om gale svar: Lag en test, og la elevene/studentene ta testen. Sett opp testen slik at de ikke får se hva korrekt svar er, men bare hvilke spørsmål de har fått feil på. De skal deretter skrive en forklaring på hva som er riktig og hvorfor de svarte galt. Tanken bak denne øvelsen er at de skal jobbe aktivt med det de ikke fikk til i den digitale testen, og reflektere over hvorfor de svarte feil. Altså vil testen fungere som et redskap for å sile ut hva de trenger å fokusere på og jobbe mer med. Målet er ikke testen, målet er læring. Testen er til for å bevisstgjøre eleven/studenten.

Forberede lab-undervisning: I dag finner vi avansert, moderne og kostbart utstyr på mange laboratorie-rom (lab-er). Dette gjelder alt fra IT-fag til mat-teknologi, fysikk, kjemi, helsefag og liknende. I stedet for å kastes rett ut på en lab, kan en forberede seg og ”kvalifiseres” for bruk av lab ved å bestå en test. Hvorfor er det lurt? Fordi utstyret er dyrt og slike rom er en begrenset ressurs. Ved å møte forberedt vil utbyttet økes.

Oppsummere lab-undervisning: Oppsummering av lab-forsøk i form av en digital test, kan være nyttig. Læreren kan lage en slik test, eller noen av elevene/studentene kan utfordres til å lage testen. Kanskje på rundgang (gruppe 1 lager test i uke 29, gruppe 2 i uke 31 og så videre).

Oppsummere lab-undervisning med video: Siden lab-undervisningen ofte er praktisk rettet, kan en lærer være kreativ og konkret. Hva med å gå rundt og filme det elevene/studentene gjør med et lite videokamera (gjerne mobiltelefonen din) og så la de små snuttene du tar opp brukes som stimuli i spørsmål i en digital test? Du kan jo inkludere video i spørsmålene dine. Tenk deg at det er lab hvor Lise, Ole og Per jobber med noe praktisk. Du filmer det de gjør, og lager i ettertid et spørsmål som sier: "Se på denne videoen hvor noen elever/studenter prøver å gjøre dette. Du ser at det ikke går helt bra, og det skyldes dårlig forarbeid. Hva er det de har glemt å gjøre før de startet? [alternativ a, b, c og d]". Dette spørsmålet viser flere ting:

Det er motiverende og veldig konkret å få en test med spørsmål basert på eget arbeid.
Det er lett å lage spørsmål som tester på forståelse (dette eksempelet krever jo at en setter seg inn i problemet, forstår hva som går galt og svarer).
Gjenbruksfaktoren er til stede, men det kan være lurt å ikke ta opp ansikter for å lage videoene mer generelle.

Gruppevis oppgaveløsing: Det er lærerikt å jobbe sammen med andre. Hvorfor ikke løse tester gruppevis? Det er ikke bare morsomt, men også noe å bryne seg på når en må diskutere og bli enige om hvilket svar som er riktig. En kan også arrangere konkurranse for å se hvilken gruppe som gjør det best. Dette kan bidra til å gjøre studentene ekstra engasjerte. Tenk bare hvordan en quiz i et bryllup eller juleselskap kan engasjere...

Spørsmål først, så testen: Tidligere kollega Truls Fretland prøvde ut følgende i matematikk-fag ved AITeL: Først deles en rekke spørsmål ut (for eksempel per e-post). Studentene får jobbe med disse spørsmålene i en uke, og deretter skal de ta en digital test som har 4 alternativer til hvert spørsmål. Det er veldig mange spørsmål som skal besvares på kort tid, av den art der det tar lang tid å regne ut oppgaven for å finne ut hvilket alternativ som stemmer. Det er dermed bare de som har jobbet med spørsmålene og regnet ut det meste på forhånd, som klarer å bli ferdige i tide. Hensikten er altså ikke å sile ut de som er flinkest, men å sørge for at alle jobber godt gjennom uken med å løse regnestykker. De som gjennom ukens arbeid har regnet feil på en oppgave, vil se at sitt svar ikke fins blant alternativene, og dermed ønske å prøve på nytt igjen under testen (hvis tid, vel og merke :-).

Og snipp snapp snute, med det var tipsserie nr 1 ferdig. Den har altså handlet om digitale tester. Puh! Da er det bare å fortsette på tipsserie 2, om Web 2.0. Følg gjerne med videre på ferden. Ambisjonen er å fullføre tipsserie 2 relativt raskt, og også starte en tipsserie 3... Takk for følget, håper dette var nyttig og lykke til med pedagogisk bruk av digitale tester!

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Webinar om PLN

2011-06-20T10:57:00.009+02:00

De som har tatt det nettbaserte faget IKT og læring (LN504D) får mulighet til å delta på et webinar om PLN (personal learning network). Vil du delta? Du får også lov! Webinaret holdes onsdag 22.juni kl 14 og varer ca 1,5 time. Du trenger ikke å melde deg på - jeg kjører webinaret uansett antall deltakere. Hva skjer?

Program:

Velkommen ved faglærer Svend Andreas Horgen
Foredrag: Hva er PLN? (Svend Andreas Horgen) - har holdt dette foredraget som del av et større opplegg en god del ganger og tror det er ok innholdsmessig
Diskusjon: Ditt PLN, erfaringsutveksling
... (mulig noen andre vil holde et lite bidrag)

Et webinar åpner for dialog, erfaringsutveksling og aktiviteter underveis. Jeg tar dette som både et faglig webinar med (forhåpentligvis) interessant innhold, og samtidig en uttesting av hva Adobe Connect er god for. Jeg har prøvd dette samarbeidsverktøyet ut i praksis flere ganger tidligere i vår, og ser mange muligheter for kreative webinarer. I praksis er dette altså et nettbasert seminar (derav ordet "webinar") hvor vi bruker verktøyet Adobe Connect. De som deltar må ha PC/Mac og helst installere en spesiell Adobe-plugin på forhånd (du blir spurt om dette når du åpner lenken under). Resten er rimelig selvforklarende, men tenk "faglig seminar der alt skjer på nett og du kan delta fra hvor du vil".

Interessert? Bare møt opp på https://connect.uninett.no/iktl/ (onsdag 22.juni, gjerne noen minutter før kl 14). Legg gjerne igjen en kommentar om det er noe spesielt du ønsker skal tas opp.

PS: Dersom du vil teste ut at det tekniske fungerer slik at du kan høre lyd, evt. snakke selv og liknende, så tar jeg en liten test kl 13 tirsdag 21.juni.

Velkommen!

Har du fått med deg disse blogginnleggene?

2011-05-12T13:10:00.000+02:00

Det kan se ut til at jeg ikke blogger mer. Det er feil. Jeg blogger MYE, men dessverre blir det lite på denne bloggen. Jeg har hatt det litt for travelt i vår til å klare å blogge tre steder samtidig, men skal prøve å øke frekvensen her på denne bloggen noe. Her er noen av blogginnleggene som jeg har skrevet i vår som du kanskje kan ha interesse av, og som handler om undervisning, video, sosiale medier, studentaktivisering og liknende: Fra snarfilm-bloggen vil jeg trekke fram:

Hvordan jeg tenker når jeg lager snarfilm

Flere innlegg om video-erfaringer i forbindelse med NUV-prosjektet "Snarfilm" kommer på den bloggen. Hovedskrivingen har i vår skjedd på itfag-bloggen. Fra itfag-bloggen vil jeg trekke fram:

Nøtt innen webprogrammering - 1 minutt video som skal stimulere studentene til å jobbe
Studentene lager animasjoner - øvingsoppgave
Studentene lager video - øvingsoppgave der de lager video om samarbeidsverktøy
Innblikk i et stort datasystem - videointervju
Webinar om sosiale medier - veldig interessant undervisningserfaring
Student lager test - humoristisk innslag
System for medstudentvurdering - video og tekst som forklarer opplegget
Studentene kan lage egne undersøkelser - tips i it´s learning
Hvordan presentere med gammel iPad?
Layout med CSS - webutvikling, del 3 (del 1 og 2 er lenket til fra del 3)
iThoughts HD for iPad - hva er tankekart på iPad godt for?
Passordsikkerhet - mange slurver med dette. Forklaring og utfordring til leseren
System for å samle inn bloggadresser - prosjektoppgve i PHP-faget våren 2011
3D-animasjon - intervju med en ekspert
Motivasjonsvideoer
I vår moderne tidsalder - 28 sekunder video jeg ble veldig fornøyd med
Velkommen til vårens fag - tips til hvordan studentene kan velge å bruke HiST i sosiale medier som støtte i sine studier
Vi trenger en app-dugnad - for de som er interesserte i iPad, Android, nettbrett, mobiler, ...

Hadde jeg ikke vært bloggredaktør for http://blogg.itfag.hist.no ville de fleste av disse innleggene blitt postet på denne bloggen. Jeg kommer til å spisse litt mer målgrupper fremover, men vi skriver en god del om læring, teknologi og sosiale medier på itfag-bloggen, så har du ikke lagt den til i leselisten din, bør du gjøre det. Hvorfor blogge? Mange grunner. Deling, spredning, få innspill, tenke høyt i et offentlig rom, bygge relasjoner, læring, motivasjon, egenutvikling, ... Det tar litt tid, men du verden hvor verdifullt det er.

Synkron nettbasert undervisning

2011-04-15T10:15:00.000+02:00

Jeg hadde nylig en oppsummeringsforelesning for 1.klasse. I stedet for å dra til Trondheim brukte vi Adobe Connect. Versjon 8 fungerer knall. Ingen tekniske problemer. Skjermbildet under viser hvordan jeg som lærer har delt en PDF. Jeg har i tillegg tegnet en forklaring på PDF-en. Jeg stilte muntlige spørsmål til klassen, og noen av studentene har svart med tekst i chatten. Dette skaper mer deltakelse enn en vanlig forelesning.

Klikk på bildet for å åpne i større versjon

I tillegg brukte jeg verktøyet "poll" flere ganger underveis for å stille faglige spørsmål og fange opp meninger. Dermed ble det mange små avbrudd med tid til å reflektere, tenke og løse litt oppgaver. Jeg kunne delt ut oppgavene på forhånd og krevd forberedelse for å maksimere effekten, men det får bli neste gang. Jeg opplever det som veldig morsomt å undervise i et slikt miljø. Adobe Connect tilbyr også å lage sub-grupper, noe som øker muligheter for skikkelig spennende undervisningsopplegg.

Min anbefaling: Adobe Connect kan definitivt erstatte klasseromsundervisning en gang i blant (eller ofte om en vil det). Nettbasert synkron undervisning skaper variasjon, bidrar til å øke motivasjonen og deltakelsen blant studentene og åpner for noen spennende pedagogiske muligheter. Har du erfaringer eller tanker/idéer til andre ting å prøve ut? Alle innspill er nyttige, for dette skal definitivt jeg prøve flere ganger...

Pris-pris-pris

2011-04-13T22:39:00.001+02:00

Hurra, hurra, hurra!

Avdeling for Informatikk og e-Læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag vant NOKUTs utdanningskvalitetspris for 2011. Vi har jobbet mye med e-læring og bruk av IKT i undervisningen, og dette er tredje pris på kort tid:

I mars vant jeg en e-læringspris utdelt på NVU-konferansen
8.april vant fagmiljøet og studenter ved AITeL HiST sin interne kvalitetspris
Avdelingen ble tildelt årets NOKUT-pris på hele 500.000,- for god bruk av IKT i undervisningen

Les mer om alle prisene på bloggen til itfag.

Dette er gøy, det er motiverende og det gir oss lyst til å jobbe videre med å spre erfaringer rundt god bruk av IKT i undervisning og nettbasert undervisning. Personlig må jeg si at jeg blir motivert av deg. Du som leser bloggen akkurat nå (og kanskje med jevne mellomrom) er en viktig drivkraft for meg, og mange her på den sosiale weben (blogg og Twitter) har gitt nyttige innspill, satt i gang tanker og refleksjoner, delt og samarbeidet. Fagmiljøet på AITeL er også veldig viktig. Vi har et kjempepositivt miljø som jobber målrettet og kreativt sammen. I tillegg må jeg si at studentene er en stor motivasjonsfaktor, både de jeg underviser i nettbaserte fag og på campus i Trondheim. De er "ofte" forsøkskaniner som leder til nye foredrag, blogginnlegg, undervisningsopplegg og en artikkel i ny og ne. De 3 prisene skyldes i stor grad at studentene våre snakker med fagmiljøet og er så positive.

Det er utrolig kjekt å jobbe i undervisningssektoren!

PLN for lærere

2011-03-23T21:17:00.005+01:00

I går snakket jeg ca tre timer på Rogalandskonferansen 2011 i Haugesund. Her er to presentasjoner:

En om PLN myntet på lærere
En om bruk av Web 2.0 i undervisningen og hvordan Web 2.0 kan integreres med it´s learning

PLN står for personlig læringsnettverk. Hva er det og hvorfor er det veldig sentralt å ha for lærere? Hvordan bygge et PLN raskt og effektivt? Hvilke verktøy anbefales? Strategier? Metoder?

PLN for lærere

View more presentations from Svend Andreas Horgen

Her er presentasjonen om hva Web 2.0 er, hvordan det kan brukes i undervisning, hva sosiale medier og Web 2.0 betyr for læring, og noen erfaringer på hvordan it´s learning og Web 2.0-verktøy kan spille sammen. Puh!

Web 2.0 (og it´s learning) i undervisningen

View more presentations from Svend Andreas Horgen

Du har kanskje sett tidligere versjoner av disse presentasjonene før? Har finpusset litt nå og lagt til nye eksempler og lastet opp på nytt på Slideshare. Synes du disse er nyttige, så gjerne spre til andre. Hva tenker du om ditt PLN, forresten? Veldig interessant å høre!

Interessante innlegg om læring

2011-03-22T08:00:00.001+01:00

Det har vært litt stille på denne bloggen i det siste. Det er ikke fordi jeg ikke vil blogge og dele mer. Det skyldes rett og slett at jeg har skrevet en del av innleggene jeg kunne skrevet her, på jobben sin blogg: http://blogg.itfag.hist.no. Jeg kommer fortsatt til å skrive her (oftere enn før), men tror du kan ha interesse av å sjekke ut itfag-bloggen også. Her er noen av innleggene jeg har skrevet om læring:

Et system for medstudentvurdering - video, og tanker om behovet for et slikt system
Hvordan presentere med iPad 1 - Erfaringer med bruk av iPad som presentasjonsverktøy
iThoughts HD for iPad - Tankekart for undervisning og læring

I tillegg er det en god del innlegg om teknologi, IKT, tips, triks, FoU-arbeid og liknende, så jeg anbefaler å legge itfag-bloggen til i leselisten din. Legg GJERNE igjen en kommentar på itfag-bloggen (jeg er redaktør og følger tett opp)

Hvordan lage en undersøkelse i it´s learning?

2011-03-20T11:53:00.002+01:00

Hvordan lage en spørreundersøkelse i læringsplattformen it´s learning? Jeg får ofte dette spørsmålet, og har derfor like greit laget en liten videosnutt som viser hvordan det gjøres. Undersøkelser er anvendelige fordi de kan deles ut "eksternt" til hvem som helst. Det er også relativt god oppsummering av resultater i undersøkelser i it´s learning.

Håper videoen blir til nytte. Den kan ses i fullskjerm (er spilt inn i HD 720p). Hva bruker du undersøkelser til, forresten?

Hvorfor lage video med mobilen?

2011-02-27T23:09:00.003+01:00

Mobiltelefonen er sinnsykt kraftig, og i sannhet et viktig redskap for både lærer og elev/student. Nå vil jeg rette fokus på videoproduksjon med mobilen.

Se på videosnutten under. Den er laget helt og holdent med iPhone 4 og utgangspunktet for dette blogginnlegget. Jeg tok noen filmsnutter på 3-10 sekunder hver samt noen stillbilder, og sydde sammen i iMovie for iPhone. Innimellom oppvasken og øvrige bidrag på kjøkkenet, tenk det :-) Velbekomme

Det tar kort tid å sy sammen en ferdig film fra kildeklippene sine, om en vet hvordan en vil ha rekkefølgen på klippene. En kan også klippe litt og eventuelt sette inn titler, lydspor og liknende om en vil det. iMovie trenger et minutt eller to på å eksportere et minuttlangt prosjekt til en ferdig film (i 720p "HD"), og deretter tar det et par minutter å laste opp direkte til YouTube. Kanskje du er enig i at denne er relativt grei kvalitetsmessig. God nok til de fleste formål. Budskapet er tydelig, og produksjonskostnadene kan ikke bli lavere.

Så til essensen i dette blogginnlegget: Du bør prøve å lage en slik selv. Du vil da trolig få en aha-opplevelse eller to. Ta opp noen små klipp med mobilen din, sy dem sammen, last opp til YouTube og ikke minst del resultatet med andre. Dette setter i gang en del kreative tankeprosesser, både i forkant, underveis og i etterkant. For meg involverte dette læring, refleksjon og fokus, selv om temaet var "muffins" denne gangen. Jeg ser at jeg begynner å tenke nytt om innhold, kommunikasjon og læring. Muligheten til å lage alt på telefonen er veldig kraftig. Her er noen oppsummerende tanker du kan spinne videre på:

Det er ikke lenger noe tiltak å lage videobasert innhold
Kun kreativiteten setter grenser
Short and to the point is king
Visuelle fremstillinger er tidsriktig, med god grunn, og det er vanvittig mye ute i verden som kan visualisere også faglig innhold... Mobilens kamera hjelper deg til å tenke visuelt og konkret, fordi den (mobilen) er med deg overalt hvor du ferdes. Plutselig kan en kjedelig klokke eller fontene bli viktige elementer i en faglig snutt.
Lærere kan lett lage snutter som kan motivere, aktivisere, konkretisere, variere, engasjere, repetere, ...
Delingsaspektet er en sterk pådriver for kvalitet
Kan studenter og elever utfordres til å lage små snutter selv? Hvilke muligheter åpner det for læring og refleksjon?

Hva tenker du? Har du erfaringer? Fikk du lyst til å lage slike videoer selv?

Tanker om iPad og nettbrett

2011-01-28T22:50:00.004+01:00

Kryssposting fra itfag-bloggen
En video på 28 sekunder sier mer enn tusen ord... Hva tenker du om iPad og Android-baserte nettbrett?

IKT og læring

2011-01-23T18:26:00.000+01:00

Det nettbaserte faget IKT og læring (LN504D) har allerede mange flere påmeldte enn normalt, selv om påmeldingsfristen ikke har gått ut enda. Det er hyggelig og inspirerende. Faget har gradvis vokst innholdsmessig over de siste par årene, og har nå mye praktisk og konkret stoff (som er teoretisk godt forankret) delt inn i fire hoveddeler:

Pedagogisk bruk av LMS (læringsplattform)
God bruk av digitale tester til vurdering
Bruk av sosiale medier og Web 2.0 i undervisningen
Innholdsproduksjon med et spesielt fokus på å lage små videosnutter for læring

Faget gir 6 studiepoeng fra Høgskolen i Sør-Trøndelag og alt skjer nettbasert, asynkront. Vel møtt!

Eksamenstips

2010-12-14T15:31:00.001+01:00

Utdrag fra blogginnlegg på itfag-bloggen om eksamenstips fra meg til studentene:

Eksamensvaktene er koselige mennesker. Noen studenter blir veldig nervøse før eksamen, og kanskje underveis. Da sier jeg følgende som råd: Ta med en eksamensvakt ut på tur. De liker å gå litt rundt, og du har lov til å ta en pause eller to om du trenger “luft” og litt fri fra variabler, datatyper og løkker. De gangene jeg var nervøs når jeg studerte, hjalp det å snakke litt med eksamensvaktene om hvordan det var å leve under krigen, hva de synes om noe dagsaktuelt, og andre ting. Noen spør hva du har eksamen i, og det kan jo være både mental rekreasjon og forløsende å prøve å forklare en pensjonist hva en "if-setning" er. Men: Ikke bestikk eksamensvaktene med sjokolade.

Hele innlegget finner du på itfag-bloggen, hvor det for øvrig står en god del om læring og pedagogikk innimellom datatekniske blogginnlegg.

Kaldt i dag

2010-12-01T11:16:00.000+01:00

Vinterstemning formidlet på 10 sekunder:

Klosterøya, Skien 1.desember 2010. Brrrrrrrr....

Grupper...

2010-10-22T18:35:00.002+02:00

Her kommer del 19 av den pågående tipsserien om digitale tester, om gruppearbeid.
Samarbeid er bra. Går det an å tenke samarbeid i forbindelse med digitale tester? Tenk over det. Her er noen idéer:

La elevene/studentene samarbeide om å ta tester, der de skal diskutere seg fram til riktig svar og argumenere for hva som er riktig og kanskje like viktig; begrunne hvorfor en velger bort gale argumenter.
Gruppevis konkurranse der det er om å gjøre å få høyest poengsum. Nesten som i bryllup og selskaper der ulike "bord" konkurrerer mot hverandre...
La elevene/studentene samarbeide om å lage tester.

Ofte vil et vanlig gruppearbeid bety at en fordyper seg i et tema. Det kan være samme tema for alle gruppene eller ulike temaer. Uansett så vil gruppen lære mye underveis, og produsere et resultat, kanskje i form av en skriftlig rapport. En utfordring er å få gruppene til å sette seg inn i hverandres arbeider. Her følger en mer sammensatt variant som jeg først hørte av kollega Geir Maribu:

Steg 1 er at alle gjør gruppearbeidet og produserer det som skal produseres (kanskje en rapport).
Steg 2 er å sette seg inn i det som en annen gruppe har gjort. La oss si at for eksempel gruppe B setter seg inn i det som gruppe A har gjort, C inn i det B har gjort og så videre.
Steg 3 er at hver gruppe skal lage en test om det arbeidet de setter seg inn i. Altså vil B lage en test på A sitt arbeid, C på B sitt og så videre.
Steg 4 er at hver gruppe skal ta testen som omhandler sitt eget arbeid. Altså skal A ta testen som B har laget om A-arbeidet. A testes dermed i sitt eget "lærestoff"!

Spennende, ikke sant? Hva betyr et slikt opplegg for læring? For engasjement? For motivasjon og arbeid underveis? For repetisjon? Interesse for andres arbeid?
Her kan en også tenke seg mange varianter. En kan for eksempel samle sammen alle testene og vente noen uker før alle tar alle testene (som repetisjon). Eller en kan la testene være utgangspunkt for en diskusjon der en i uke 1 ser på arbeidet som gruppe A har gjort, og diskuterer (lærer) rundt det. Som prebetingelse må alle ha bestått testen som B har laget. Hvorfor? Fordi da blir diskusjonen (og engasjementet) bedre. Testen bidrar til å hjelpe alle opp på et nivå som gjør det mulig å komme med gode innspill.
Det er spennende å tenke gruppearbeid og samarbeid i forbindelse med tester. Samarbeid kan være alt fra å fordele spørsmål mellom hverandre, til å bli enige om noe en i fellesskap kan stå inne for, eller som vi har sett, at testaktiviteten inngår som motivator og del av et større gruppebasert opplegg.
Har du noen erfaringer med gruppearbeid der tester inngår?

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

P-lab > K-aud

2010-09-07T18:45:00.006+02:00

Det er spennende tider. Vårt største undervisningslokale er et auditorium som heter K-aud. K-aud var størst og gjevest, men nå synger K-aud litt på siste verset. Nå er nemlig P-lab best. Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST i Trondheim har tenkt helt nytt og innredet en gammel datasal til å bli et flunkende nytt, moderne undervisningsrom. Er det populært? Gir det bedre læring? Bidrar det til å endre pedagogikken?

Det gjenstår å se, men når 94 % (av 50 studenter) etter noen ukers bruk sier de foretrekker dette nye undervisningsrommet, lover det godt. Det kan ikke sies mer klart enn denne tilbakemeldingen fra en student i en spørreundersøkelse:

Hva er P-lab? Geir Maribu har skrevet blogginnlegg om utstyret i rommet og pedagogiske muligheter i rommet, Per Borgesen har skrevet om mer aktiv bruk av PC i undervisningen, og Greta Hjertø har skrevet om rommets rolle i møte mellom studenter og lærer. Geir Maribu har laget en video av P-lab før og nå.

En rekke lærere prøver i disse dager ut helt nye undervisningsopplegg i dette rommet. Kort fortalt er P-lab et lokale som er innredet for læring, gruppearbeid og aktiviteter. Det er 8 runde bord med 8 sitteplasser rundt hvert bord, og to store skjermer på hvert bord med skjermkabel. Denne kabelen er en nøkkel til mange pedagogiske aktiviteter. Flere erfaringer kommer på avdelingens it-blogg http://blogg.itfag.hist.no i tiden fremover. Rommet har også flere prosjektorer i taket i alle himmelretninger, med mulighet for å vise skjermen til for eksempel flere studenter samtidig på ulike lerret om en vil det. Dette er gøy, skikkelig gøy. Det åpner for mange nye muligheter. En kan for eksempel vise 4 ulike studentarbeider på 4 ulike prosjektorer, og sammenlikne disse. Det kan gi helt nye former for diskusjoner og læringsaktiviteter.

Hva sier studentene? Hva er positivt med P-lab? Her er noen uttrekk.

Lett å få kontakt med foreleser.
God variasjon av forklaringer på lerret og "learning by doing".
Syns P-lab er det beste klasserommet vi kan få med tanke på at rommet er lagt opp til læring i grupper i klassen.
Jeg tror jeg kan nesten garantere at karakterne mine vil bli vesentlig dårlige visst vi ikke er på P-lab!
Kan lett bruke den store skjermen for å jobbe sammen gruppevis.
P-Lab > KAUD. På alle måter.

Til nå har jeg bare holdt to forelesninger, eh - læringsøkter, på P-lab, men jeg ser konturene av at her spiller faktisk rommet inn som en vesentlig faktor i å fremme læring. Rommet oppfordrer meg som lærer til å legge opp undervisningen helt anderledes enn normalt. På K-aud kan jeg holde en tradisjonell forelesning. På P-lab må jeg fylle tiden med varierte aktiviteter, ulike former for gruppearbeid, finne balansen mellom individuell jobbing, plenumsaktiviteter og gruppearbeid. Gjøre nytte av teknologien som rommet gir, for eksempel skjermene og skjermkablene. Rett og slett plassere studentene i sentrum i større grad enn før.

Det er også flott å bruke it´s learning og andre webbaserte verktøy i dette rommet. I første undervisningsøkt kjørte jeg litt teori, demonstrasjon, oppgaveløsning der oppgavene lå i it´s learning, formative spørreundersøkelser i it´s learning, plenumsdiskusjon og veiledning. I andre økt (i dag) fikk studentene programmere hver for seg (i Visual Basic), og deretter viste jeg fram arbeidet til en av dem. Dette gav grunnlag for en fin plenumsdiskusjon med konstruktive tilbakemeldinger og forbedringsforslag. Rommet bidrar i så måte til å konkretisere og aktualisere teorien. De motiveres til å jobbe godt. Andres synspunkter er i seg selv lærerikt, men vil også kunne motivere til å følge bedre med og jobbe godt.

Det at P-lab er større en K-aud, eller P-lab > K-aud, er for meg en kort måte å si at vi er i ferd med å trå inn i en ny undervisningshverdag som anerkjennes av studentene. P-lab > K-aud. Husk den.

Har du erfaringer med undervisning utover auditoriets rammer? Forslag til aktiviteter som kan prøves ut? Legg igjen en kommentar - jeg prøver mer enn gjerne ut gode idéer!

Metatester

2010-09-05T23:20:00.001+02:00

Her kommer del 18 av den pågående tipsserien om digitale tester.

En metatest er vel strengt tatt en test om en test, men hvis vi trekker begrepet litt videre, kan vi si at en metatest er en test om noe som i utgangspunktet ikke er assosiert med læring/utdanning. For eksempel bruk av it´s learning. Jeg har laget tre slike "metatester" som du kan prøve ut selv om du vil:

Metatest om spørsmålstyper i testverktøyet til it´s learning
Metatest om it´s learning (uten tilbakemelding)
Metatest om it´s learning (med tilbakemelding)

Jeg har laget disse tre metatestene i it´s learning i et eget fagrom. Hvordan dele disse testene slik at du kan se på dem og prøve dem? Det er ikke mulig å eksportere en hel test (per dags dato) men det er mulig å eksportere ut spørsmål fra en test, nærmere bestemt som en zip-fil i henhold til standarden IMS/QTI. Vil du prøve, så må du ha it´s learning og du kan lese mer her: Svend Andreas sine metatester om it´s learning

Kan vi bli inspirert av metatester? Det er av og til ønskelig å spre informasjon og faktisk "nå fram" med budskapet. Tester kan lages med det mål for øye å motivere til lesing, det har vi sett på tidligere i denne tipsserien. La oss ta utgangspunkt i noe så kjedelig som "informasjon om brannvern" som er obligatorisk å lese for ansatte i en virksomhet. Gjør de det? Får de med seg poengene? Hva om en legger ut informasjonen på nett (eller lager som brosjyre) og så lager en digital test med spørsmål som bare kan bestås om en jobber med informasjonskilden? Da blir det ikke bare utfordrende, men også en aktivitet i stedet for passiv informasjon.

Hva med å lage en test om et spesielt dataverktøy, for eksempel "wiki" eller "bruk av it´s learning" eller bruk av "økonomisystemet"? Hensikten er ikke å sile ut de flinke brukerne, men å sikre seg at alle kommer opp på et ønsket nivå før verktøyene tas i bruk. Tester kan brukes til å øke bevisstheten på digital kompetanse. De gir umiddelbar tilbakemelding til deltakeren, er veldig konkrete og kan stimulere til nysgjerrighet om å utforske nyttige sider ved for eksempel et dataverktøy.

Har du brukt tester på denne måten? Erfaringer?

Vil du lære mer om digitale tester, så har høstens fag "LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester" akkurat startet opp (fortsatt mulig å bli med).
Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Her er alle innleggene til nå. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Hvordan bygge et PLN?

2010-08-29T23:10:00.001+02:00

PLN står for "Personal Learning Network". For meg er PLN blitt veldig sentralt. Jeg ser på Web 2.0-tjenester og sosiale medier som gode verktøy i min verktøykasse. En verktøykasse for læring, erfaringsutveksling og problemløsning.

Her er en presentasjon om hvordan jeg tenker om, og bruker mitt PLN. Foredraget ble holdt torsdag 26.august på kveldsmøtet til IKT Grenland, og på dagskurs for ABM-sektoren i Telemark om sosiale medier (samme dag). Har du innspill så bruk kommentarfeltet.

Hvordan bygge et PLN?

View more presentations from Svend Andreas Horgen.

PLN er for øvrig en viktig del av Enterprise 2.0 etter min mening. Vil du lære mer om Enterprise 2.0? Vi har laget et helt nytt fag på 6 studiepoeng som tilbys nettbasert, og det er fortsatt mulig å melde seg på. Faget handler om avansert samarbeid på nettet, produksjon, publisering og deling, samt tilstedeværelse og profilering i sosiale medier. Se http://itfag.hist.no.

Tips: En god blogg å lese

2010-08-27T16:00:00.001+02:00

Har du interesse for IKT, data og teknologi? Læring? Undervisningstips? FoU-arbeid? Da har jeg en blogg å anbefale: http://blogg.itfag.hist.no. Den skrives av alle mine kollegaer, og jeg er redaktør.

Vi har mange interesser og erfaringer, og tenker at bloggen er en fin arena for å dele og få erfaringer. Vi skriver om faglige temaer som sikkerhet, Web, programmering, økonomi og IT, Linux, drift, databaser, ITIL, Windows server og så videre. Vi skriver også om undervisningserfaringer og tips fra daglig arbeid, FoU-prosjekter og liknende. Vi har som ambisjon å komme med ca 2 innlegg hver uke fremover, og til nå er det skrevet en bred variasjon av innlegg.

Hvorfor en slik blogg?

AITeL har meget stor kompetanse totalt sett, og ønsker å bidra i samlingen av gode fagblogger i Norge. Vi vil synliggjøre vår faglige kompetanse, undervisningserfaringer og forskningsprosjekter.
Gjennom en blogg når vi ut til mange med tanker, ideer, erfaringer og interesser.
Det er lærerikt for hver enkelt å skrive blogginnlegg, men også for hele fagmiljøet internt (vi er 40 ansatte). Ofte oppstår det nye ideer gjennom skrivingen.
Bloggen er en fin arena for dialog og kommunikasjon. Engasjerte lesere vil ofte gi innspill i form av kommentarer som gir dybdeinnsikt, utvidet forståelse og merverdi til det opprinnelige innholdet.

Så legg til http://blogg.itfag.hist.no i leselisten din, her kommer det mange godbiter framover!

Samskriving med Etherpad: gode eksempler

2010-08-16T09:25:00.004+02:00

Dette innlegget er en del av tipsserien om Web 2.0 og tar opp hva Etherpad er. Innlegget har en video som viser hvordan Etherpad kan brukes til å samskrive spontant, både på møter, på konferanser og i undervisningssammenheng. Til slutt diskuteres noen kreative måter å bruke Etherpad på. Akkurat dette blogginnlegget inngår forresten som lærestoff i fagene "LN504D IKT og læring" og "LN317D Enterprise 2.0 - Profesjonell bruk av nettet", men er selvsagt skrevet slik at det kan gi mening for alle.

Hva er Etherpad?

Etherpad er en tjeneste som virkelig kan endre hvordan en tenker om nettbasert samarbeid. Brukeren får se en enkel webside med et stort felt for å skrive tekst. I utgangspunktet kan 16 personer skrive samtidig, og det er tilnærmet ingen merkbar tidsforskjell fra noen skriver til det vises på skjermen til de andre. Etherpad er så synkront som du kan få det, men det er også mulig å bruke det til asynkront samarbeid.

Bruksterskelen er meget liten. Hvem som helst kan opprette et nytt dokument, og det kreves ingen innlogging. Det eneste en trenger for å kunne skrive, er lenken til det nye dokumentet. Den som oppretter dokumentet må spre lenken. Det er mulig å lage sin egen, beskrivende lenke på et nytt dokument, bare ved å skrive adressen til Etherpad og et ønsket postfiks bak skråstreken. Et eksempel på en slik selvvalgt lenke er http://etherpad.hist.no/iPadApps (der iPadApps er selvvalgt).

Du kan brke ulike "padder" ved behov. Det er mulig å opprette temporære dokumenter eller mer varige dokumenter. Merk at paddene dine ikke beskyttes. Andre som kommer over lenken kan se innholdet og endre på innholdet.

Her følger noen bruksmønstre som har til hensikt å utvide forståelsen for slike verktøy, og inspirere til godt bruk.

1. Spontan samskriving på en konferanse

Etherpad kan brukes til å samskrive på konferanser eller i undervisningstimer. I stedet for å drøfte dette side opp og ned, har jeg laget en video som viser hvordan Etherpad kan brukes kreativt. Spill gjerne av i HD-kvalitet og fullskjerm:

2. Felles idémyldring

Etherpad passer godt til felles idémyldring rundt et tema. En kan bruke et slikt felles dokument under møter, men også i eller mellom undervisningsøkter. Idémyldring kan knyttes opp mot læring. For eksempel kan læreren si at nå har vi gjennomgått "tema X", og det fins en rekke argumenter for å "bla bla bla". Så må studentene skrive de argumentene de kommer på - i fellesskap.

3. Problemløsning i fellesskap

Våren 2010 underviste jeg i faget Operativsystemer med Linux. Jeg lagde noen teorioppgaver i et nytt Etherpad-dokument og bad studentene om å besvare oppgavene i løpet av en undervisningstime. Dette er vist i bildet under. Siden en i Etherpad kan skrive navnet sitt og velge en farge, blir det med en slik øvelse veldig transparent hvem som bidrar og ikke. Når studentene må gjøre oppgavene i fellesskap, blir det viktig å utvikle strategier for arbeid og læring. Min erfaring er at læreren må si tydelig fra om hva som er målet med oppgaven, og gi tips til hvordan en kan fordele arbeidet og lære av det andre skriver.

Klikk på bildet for å åpne i større versjon

4. Møteverktøy

I prosjektet ASSESS 2010 bruker vi Etherpad og Skype til å jobbe effektivt. Da samskriver vi møtereferatet, idéer og tanker underveis, samtidig som vi snakker sammen på Skype. Deltakerne i prosjektet sitter i Steinkjer, Trondheim, Oslo og Skien. Dette blir utrolig effektivt i praksis og anbefales for alle som har "fjernmøter". Det er selvsagt gunstig å kunne møtes fysisk, ansikt til ansikt, men kan en likevel driste seg til å tenke at noen møter hvor en i dag samles og møtes fysisk, kunne blitt vel så effektive og gode om en satt på hvert sitt kontor og snakket over Skype+Etherpad? Fysisk er bra, men ikke alltid optimalt effektive.

5. Bygge en erfaringsbase

En wiki egner seg til å bygge en erfaringsbase, men terskelen kan være stor. Jeg opprettet nylig en Etherpad-side for å samle erfaringer norske iPad-brukere har gjort seg om gode iPad-applikasjoner. Her har en rekke personer bidratt, og listen er blitt lang og strukturert. Siden Etherpad-dokumentet kan slettes/vandaliseres, har jeg passet på å laste ned innholdet som tekstfil (menyen øverst til høyre) med jevne mellomrom. Det morsomme er at mange av de som bidrar, kjenner jeg ikke. Ved å spre lenken på for eksempel Twitter, når en ut til helt nye personer.

Til slutt litt viktig historikk

Etherpad ble fort populær, og hadde en god teknologi for synkront samarbeid. Tjenesten ble kjøpt opp av Google i 2009. Google planla å bruke teknologien i sin tjeneste Google Wave (som nå er lagt ned), men heldigvis ble Etherpad gjort tilgjengelig til gratis nedlasting. Hvem som helst kan installere Etherpad på sin tjener. Mange har gjort det, også i Norge, blant annet Høgskolen i Sør-Trøndelag (min nåværende arbeidsgiver). HiST ønsker at hvem som helst kan bruke tjenesten på adressen http://etherpad.hist.no, og vi har også økt kapasiteten fra 16 til 32 samtidige brukere.

Hvilke erfaringer har du til bruk av Etherpad? Har du gode eksempler? Som vanlig er alle kommentarer verdifulle.

Denne tipsserien om Web 2.0 er utviklet av Svend Andreas Horgen og bygger på erfaringer fra eget bruk, kurs om Web 2.0, IKT og læring i regi av TISIP, og fjernundervisning ved HiST. Serien er skrevet både for de som vil lære mer om ulike Web 2.0-tjenester i praksis, og de som har erfaringer med den aktuelle tjenesten/verktøyet. I tillegg til konkrete tips, er det refleksjoner om god bruk og noen tanker om suksessfaktorer, beste praksis og nytteverdi. Siden alle innlegg i serien er tagget med Tipsserie2, kan du bruke denne lenken http://gjemmesiden.blogspot.com/search/label/Tipsserie2. Spre gjerne til andre og legg gjerne igjen en kommentar. Alle kommentarer er nyttige! Hele hensikten med å publisere en slik serie på en blogg, er å spre erfaringene og få innspill som gir merverdi til innholdet.

iPad - i stedet for papir

2010-06-07T12:53:00.002+02:00

iPad er en genial dings. Jeg prøvde den første gang for noen uker siden. Før helga fikk jeg låne en fra AITeL (langtidslån over sommeren :-). Den er genial for å konsumere innhold. Det mange kanskje ikke tenker over, er hvor bra den er til å produsere. Jeg ser dette nå etter å ha prøvd. Jeg klarer å produsere ting jeg ellers ikke ville produsert så mye av, for eksempel flytdiagrammer, skisser for et nytt nettsted og så videre. Det er liten tvil om at iPad passer godt som erstatter for ark/notatblokk i møter, i undervisning, og i vanlig jobbsituasjon. Hvorvidt vi vil se mer effektive møter og bedre idéutveksling fremover som følge av gode apps, gjenstår å se, men jeg merker selv at på neste møte vil jeg ha med iPad. PC/Mac er fortsatt primærdingsen for produksjon og arbeid. iPad blir et utrolig nyttig supplement.

Så - hvilke "apps" (programmer) er bra for å fremme produktivitet? Hvilke liker du?

Mange har skrevet blogginnlegg om dette, og det fins nettsteder som tester og anbefaler. En kan bygge en wiki, en kan twitre tips til gode applikasjoner, en kan registrere bokmerker på delicious/diigo, og så videre. Jeg tenkte først å teste meg fram til noen godbiter, og så skrive et blogginnlegg med alle mine favoritter. I stedet har jeg startet et Etherpad-dokument og lagt inn noen av mine favoritter så langt. Fordelen med Etherpad er at alle kan bidra direkte i teksten. Etherpad har lav terskel siden det ikke kreves innlogging, og jeg liker fargekodingen og den uformelle stilen. Det setter fokus på skrivingen. Hvorvidt Etherpad er best egnet til en slik liste, vil vise seg, men det har allerede kommet mye mer enn jeg kunne klart å lage selv.

Se og bidra på http://etherpad.hist.no/iPadApps

Kommentarer mottas som alltid med takk, men har du tips til iPad-apps så egner det seg best i Etherpad-dokumentet.

Fjernforedrag over Skype

2010-05-11T23:11:00.001+02:00

I dag har jeg holdt mitt første "profesjonelle" fjernforedrag. Hva er et fjernforedrag? Det er et foredrag hvor deltakerne for eksempel sitter i Brummunddal og jeg sitter i Skien. Dette fjernforedraget hadde tittel "10ps til it´s learning" og tok ca 1,5 time. Det var omtrent 60-80 tilhørere (tror jeg :-). Det fungerte teknisk sett helt utmerket. Jeg vil nå dele erfaringene fra dette opplegget og ta opp det tekniske oppsettet, pedagogiske valg og gjøre noen refleksjoner om hvordan dette kan brukes i andre sammenhenger.

Teknisk oppsett

Marius som jobber i Brummunddal er flink med det tekniske. Han fant fort ut at skjermdeling over Skype ville gi for dårlig kvalitet. Han tenkte mer avansert, nemlig i to kanaler, og klargjorde slik at jeg kunne fjernstyre presentasjonen min fra en lokal maskin og snakke over Skype. Mer nøyaktig fungerte det hele slik:

Jeg er avhengig av Macen for å presentere, da jeg liker mulighetene som programmet Keynote gir meg som foredragsholder. De hadde derimot ikke Mac. Hvordan løse det? Marius fant ut at jeg kunne eksportere presentasjonen som en film-fil (mov) med den egenskap at den stopper opp for hver overgang/effekt i presentasjonen og fortsetter først når en klikker i filmen. En slik mov-film kan altså fungere akkurat som en vanlig presentasjon gjør, med et par uvesentlige unntak.
Jeg brukte SFTP til å laste opp filmen (stooooor fil) til en server som Marius hadde klargjort. Han flyttet presentasjonen over på deres lokale Windows-maskin som var koblet til prosjektoren i auditoriet.
Jeg installerte en klient på min Mac som gjorde det mulig for meg å fjernstyre Windows-maskinen i Brummunddal.
Klokka 17 startet vi en Skype-samtale med video, hvor jeg hilste på deltakerne og introduserte meg selv kort. Jeg så deltakerne i salen, og de så meg.
Jeg satte i gang selve presentasjonen ved å åpne mov-filen i fullskjerm, og slo samtidig av video-overføringen av meg selv i Skype for å spare båndbredde og unngå viftestøy (video er krevende for maskinen over Skype). Brummunddal hadde derimot sin videostrøm på hele tiden, og dermed så jeg "publikum".

Med bare tale over Skype (veldig god lyd i følge de i Brummunddal) og med full kontroll på fremdriften i presentasjonen (jeg klikket når jeg selv ville), var det bare å snakke i vei. Det var nesten som å være der fysisk.

Løsningsforslag til utfordringer

Jeg så en dårlig oppløst utgave av skjermen fra Brummunddal på min maskin i Skien, mens de i Brummunddal så en høyoppløst utgave (1024x768). Siden alt ble spilt av lokalt sett fra dem, foregikk animasjoner uten nevneverdig hakking. Jeg opplevde av og til tidsslakk og at jeg så animasjonene først etter at de var avspilte i Brummunddal. Dermed hadde jeg et behov for å snakke fortere enn det jeg så selv. Hvordan løse dette i praksis?

For å hjelpe meg til å holde fokus på gjeldende og neste slides/animasjoner, hadde jeg en Mac nr 2 ved siden av meg med samme presentasjon som de hadde i Brummunddal (bare lokalt for meg). Slik kunne jeg se et par klikk foran det skjermbildet som ble sendt til meg fra Brummunddal, og med litt trening og timing og mental bearbeiding, fikk de opplevelsen av at alt gikk "smooth".

Det er en fordel å være veldig sikker på det en skal si, og en må stole på det tekniske. Backup er alltid bra å ha. Hva om nettet går ned der foredragsholderen sitter? Jeg hadde en Telenor 3G-USB-dongle som backup. Hva om lyden forsvinner over Skype, eller at Skype blir offline/ustabil? Da bør en ha alternative kanaler å sette inn på sparket.

Pedagogisk opplegg under selve foredraget

Interaksjon med tilhørerne kan gjøres på mange måter. Underveis prøvde jeg å aktivisere dem med små diskusjoner, refleksjonsoppgaver etc (slik jeg stort sett alltid gjør på foredrag). Det er jo ikke noe i veien for å kjøre små pedagogisk motiverte avbrudd selv om en sitter et annet sted og har et videoforedrag! Jan Egil i Brummunddal hadde på forhånd informert meg nøye om publikums forventninger og erfaring med IKT i undervisningen. Han hadde også mange nyttige innspill til hvordan vi kunne disponere foredraget i praksis.

Jeg så salen gjennom videostrømmen fra Brummunddal, og selv om de ikke så meg annet enn i starten og slutten, så tror jeg det ble et tilnærmet fullgodt utbytte rent faglig sett. Det å slå på video av meg i starten og slutten, var også bevisst valgt fordi da øker inntrykket av at det er et menneske som snakker, og ikke bare lyd over en maskin. Det tror jeg er veldig viktig.

I tillegg kunne salen stille spørsmål underveis via et Etherpad-dokument (vi brukte HiST sin Etherpad-installasjon på etherpad.hist.no). Det kom inn ett spørsmål, men om det hadde kommet flere ville det vært problemfritt. Også her viste Mac nummer 2 seg verdifull. Dermed kunne jeg følge med på eventuelle spørsmål samtidig som jeg styrte presentasjonen på primær-Mac-en. Å gjøre alt på en maskin blir bare tull for det blir fort mange vinduer å holde styr på om gangen, men det kan også gå om en har stor skjerm eller har tommeltottene på riktig sted.

Oppsummering og tankespinning

Min viktigste konklusjon er at dette er en type foredrag som en med fordel kan gjøre mer av. Det er selvsagt best å være fysisk tilstede rent formidlingsmessig sett. En sparer tid (og miljøet) på å unngå reising. Det blir samtidig en demonstrasjon av god bruk av teknologi som også er verdt å ta med seg og som kanskje gjør at tilhørerne tenker nytt om sin egen undervisning. Hvorfor ikke invitere med personer fra andre steder i landet, samfunnsengasjerte folk og liknende over Skype en halvtimes tid i forbindelse med gjennomgangen av et tema? Til og med lokalsamfunnets Stortingsrepresentanter kan sikkert avse en halvtime over Skype for å fortelle om demokratiets betydning i en historie-time, for eksempel, men det er nok mindre sannsynlig at samme Stortingsrepresentant har tid til å fysisk reise ut til aktuelle skole. Da blir det en dagsjobb i stedet for en Skype-økt. Vil et slikt innslag være motiverende? Engasjere elevene/studentene?

Takk til Brummunddal for at jeg fikk delta, og at de var villige til å prøve dette i praksis. Ingen av oss hadde gjort det før, men det fungerte etter min mening helt utmerket, først og fremst takket være godt forarbeid og et flott teknisk oppsett og ikke minst vilje til å hive seg utpå dypt vann. Me like very much :-)

Hva tror du om slike fjernforedrag? Har du erfaringer eller innspill til hva som er viktig å tenke på?

Om å flytte fra Trondheim til Skien

2010-04-30T18:13:00.005+02:00

Jeg har flyttet til Skien i Telemark. Jeg jobber fortsatt ved Høgskolen i Sør-Trøndelag med "bortekontor" opp mot Trondheim.

I stedet for å sitte hjemme på stua i Skien, har jeg fått kontorplass i et kontorlandskap hos IKT-Grenland på Klosterøya i Skien. Det er digg. Miljøet er nemlig usedvanlig spennende.

Hvorfor jobbe for HiST som er i Trondheim, og bo i Skien? Blir ikke det utrolig bakvendt?

Jeg interesserer meg for Web 2.0, datafag og e-læring, og føler at interessene fortsatt dekkes godt med slik fjernjobbing.

Kurs: Jeg kan fortsatt holde foredrag/kurs om bruk av Web 2.0 i undervisning, pedagogisk bruk av it´s learning og god bruk av digitale tester i undervisning. Kanskje kan kursingen etterhvert vinkles mot næringslivet?
Fjernundervisning: Min avdeling på HiST tilbyr70 fag på Internett, og jeg underviser i "LV197D Webprogrammering i PHP", "LN116D Programmering i Visual Basic .NET", "LN393D Ajax", "LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester" og "LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon". Det passer godt med en nettbasert hverdag.
Faglig utvikling: I tillegg skal jeg utover sommeren sammen med to kollegaer utvikle (og så undervise) et nytt fjernundervist fag om "Enterprise 2.0". Det blir spennende og er rett i hjertet av det jeg liker å gjøre.
FoU: Deltakelse i forskningsprosjekter er alltid morsomt. For tiden jobber jeg med ASSESS 2010 (BI, HiNT og HiST) og vi håper det blir flere spennende prosjektsøknader fremover. Kanskje til og med i samarbeid med aktører i Grenland!
Nærhet til næringslivet: I bygget på Klosterøya sitter det mange dyktige fagfolk. eZ-systems som lager eZ-Publish er lokalisert 30 meter unna. De har trolig Norges beste PHP-programmerere ansatt. Over gangen sitter Grenland Web, vegg i vegg sitter Gaiaware som utvikler et Ajax-basert rammeverk samt en selvstendig næringsdrivende som er kjempeflink på 3D-animasjon. 24sevenoffice vokser stadig og er råtasser på Ajax. De sitter 15 meter unna. Enda er det en rekke folk/bedrifter jeg ikke har nevnt, blant annet mange som er gode på ledelse, strategi, forretningsmetoder etc. Jeg underviser i flere datafag, er interessert i data generelt og ser fram til mange spennende samtaler fremover.
Video: Jeg synes det er spennende å skape. Det å lage gode undervisningsressurser er en utfordring AITeL/HiST tar på alvor fremover og det er spennende å være en del av det arbeidet. Kanskje kommer vi på iTunes University i løpet av høsten?
iPad: Som hobbyprosjekt fremover skal jeg prøve å lære meg iPad/iPhone-utvikling, også fordi det innebærer erfaring med MVC-paradigmet.

Når en jobber fra et annet sted i landet, er gode verktøy essensielle. Med Skype, Etherpad (HiST har installert en lokal versjon) og liknende verktøy flyter samarbeidet godt selv om kollegaene er i Trondheim og jeg i Skien. Enkelte ting gjøres faktisk mer effektivt enn om en møtes fysisk :-) men det er selvsagt et savn å ikke være blant kollegaene i Trondheim. Takket være et trivelig fellesskap i kontorlandsskapet hos IKT-Grenland, er det ikke så ensomt likevel. Det er mange muligheter for samarbeid og erfaringsutveksling, og jeg lærer stadig nye ting. Jeg har allerede fått mange nye idéer og inspirasjon til videreutvikling av undervisning og kursvirksomhet. Kommer til å skrive mer om det i den kommende tiden.

Hvordan lykkes med et foredrag?

2010-04-25T19:07:00.021+02:00

I løpet av en liten uke holdt jeg foredrag og kurs på tre ulike konferanser. Her forklarer jeg hvordan jeg realiserte et helt nytt foredrag som faktisk havnet på forsiden av SlideShare. For ordens skyld før vi starter, så var de tre foredragene som følger:

Torsdag 8.april: "Pedagogisk bruk av digitale tester". 1,5 time i parallellsesjon på konferansen "Dei gode døma 2010" på Flesland (Bergen).
Tirsdag 13.april: "Web 2.0 i undervisningen". 3 timer foredrag og workshop på "Rogalandskonferansen 2010" i Haugesund.
Onsdag 14.april: "10ps om it´s learning". 60 minutter plenumsforedrag på it´s learning sin brukerkonferanse 2010 i Bergen.

Et helt nytt foredrag blir til

Det mest utfordrende bidraget i denne intensive uken, var nok "10ps om it´s learning" på den årlige it´s learning-konferansen (450 deltakere). Jeg skulle nemlig holde et helt nytt foredrag som jeg aldri hadde holdt før. (it´s learning er for øvrig et nettbasert system for bruk i undervisning. Elever og studenter over hele landet finner lærestoff og læringsaktiviteter der. Spørsmåler er hvordan lærere kan lage gode, gjennomtenkte undervisningsopplegg i it´s learning).

Foredraget har blitt til gradvis den siste måneden i hodet mitt, og et par dager før konferansen på datamaskinen min. Det å lage en god tittel, er enkelt, men å oppfylle tittelen er mer krevende. For å lykkes med presentasjoner er det viktig å ha et budskap som folk husker. Gjerne en historie eller en rød tråd. Foredraget skulle handle om 10 tips til god bruk av it´s learning. Jeg brukte derfor tallrekken 1-2-3-4-5-6-7-8-9-10 som rød tråd, der hvert tips var tydelig nummerert. Nokså enkelt, men velfungerende (tror jeg). I stedet for å skrive mye tekst i presentasjonene mine bruker jeg stadig oftere nøkkelbegreper og bilder. Så lite tekst som mulig, men nok til at det gir mening. Mye sies selvsagt muntlig, og ordene eller bildene på lerretet må utfylle det som sies. Når den røde tråden er klekket ut, legger den premissene for hvordan presentasjonen må organiseres.

God planlegging er viktig. Jeg har opp gjennom årene utviklet en hel del tips om bruk av it´s learning, men måtte i henhold til oppdraget snevre inn til bare ti. Det var utfordrende men krevde at jeg tenkte helt nytt. I tillegg skulle tipsene være anvendelige både for UH-sektoren, videregående skole, grunnskole og kanskje også andre brukergrupper. Jeg prøvde derfor å tenke konkret og håndfast og ta utgangspunkt i hva læreren må gjøre/vil oppnå med sin bruk av it´s learning. Det skulle apellere til alle, være generelt og samtidig spesifikt.

Mens jeg underviste i mine egne fag utover våren, tok jeg jevnlig skjermdumper og lagret dem i en midlertidig mappe. Ikke alt var brukbart, men denne prosessen hjalp meg også til å tenke ut nye bruksområder og eksempler som jeg prøvde ut og tok skjermdump av. Innholdet ble altså gradvis samlet sammen og skapt over lang tid, noe som på generell basis kan bidra til suksess. Et eksempel ser du til høyre, hvor jeg har laget en avstemning/poll, og hvor det ble klart for meg at dette var et genialt tips å ha med i foredraget. Det fine med skjermdumper er at de er visuelle og gjenkjennelige. Det er lett å snakke med utgangspunkt i et skjermbilde eller to, og med den knallbra funksjonaliteten i presentasjonsprogrammet Keynote for Mac (jeg bruker ikke lenger Powerpoint), er det mulig å sette fokus der jeg vil på en god måte.

Noen tips egner seg best i demonstrasjonsform. Programmet OmniDazzle kombinert med zoom-mekanismen som er innebygget i Mac-operativsystemet, hjelper meg til å sette fokus der jeg vil mens jeg demonstrerer ting "live".

Noen ganger er det ønskelig å demonstrere komplekse ting, men fare for at tiden skal renne ut eller at nettet skal være for ustabilt. Mitt triks er da å spille inn en videosnutt på forhånd og inkludere denne i selve presentasjonen. Det tar noe tid å lage en god skjermvideo, men har mange fordeler. Igjen må jeg bare si at Keynote også er suverent til slik videointegrasjon.

Rekkefølgen av tipsene jeg la frem, var ikke tilfeldig. Jeg begynte med noe håndfast, konkret og som samtidig kanskje ikke var helt åpenbart for mange. Tips som støtter opp under vanlige verktøy kom først. Mer avanserte og sammensatte kom mot slutten. Det er viktig å skape variasjon, så bruken av tekst, skjermbilder, live-demo og video var nøye gjennomtenkt. Jeg liker effekter, men bare når de forsterker de faglige poengene. Noen tilhørere oppdager dette, mens andre tror det bare handler om showoff i presentasjonen. Derfor er det viktig å ha få, men godt gjennomtenkte effekter.

Forberedelse

Jeg kan (i blinde) gjengi innholdet i enhver presentasjon jeg holder. Jeg har ikke noe manuskript, men skriver likevel noen stikkord eller setninger jeg skal si på et A4-ark e.l, kun for egen innøvelse. Min erfaring er at improvisasjon blir best, så jeg snakker så og si aldri etter manus, men reflekterer/tenker heller aktivt underveis og formulerer det jeg skal si der og da i lys av det jeg vet vises på skjermen (og kommer snart). Det eneste jeg øver inn, er vitser. Jeg er faktisk temmelig dårlig på vitser når jeg ikke holder presentasjoner ;-)

Jeg hadde selvsagt sett nøye gjennom konferanseprogrammet på forhånd og spurt om målgruppen. Det beste er selvsagt å ha deltatt på hele konferansen, men det er ikke alltid det lar seg gjøre. Jeg ankom Bergen på siste dag av it´s learning-konferansen 2010 (fordi jeg dagen før holdt foredrag om Web 2.0 på den parallelle Rogalandskonferansen 2010 i Haugesund). Hva var skjedd til nå? Hvem var deltakerne og hva hadde de lært? Hvilke forventninger hadde de til det jeg skulle si?

Under it´s learning-konferansen ble Twitter brukt aktivt både av deltakere, fordragsholdere og andre. De fleste personer som bruker Twitter som verktøy bruker en felles hashtagg ved slike hendelser. Hashtaggen #itsbk10 var flittig brukt under hele it´s learning-konferansen og var for meg en uvurderlig kilde til inspirasjon og forberedelse. Jeg gikk til twitter.com, søkte etter hashtaggen #itsbk10 og fikk dermed listet opp alt det folk hadde twitret. Dermed så jeg hvordan forelesere som Hären og Aksnes hadde blitt opplevd (og veldig godt mottatt) i sine foredrag. Twitter-meldinger brukt slik, sier meg mye om hvordan jeg skal snakke. I sum gir Twitter-meldingene meg et godt inntrykk av tilhørernes forventninger, forkunnskaper og nivå. Noen meldinger uttrykte at de gledet seg til mitt foredrag, og dermed ble jeg inspirert til å yte maks og gi av meg selv. Å lese det folk skriver om på Twitter kan altså bidra (sterkt) til å få mental kontroll i forkant, og kan også brukes som instrument for å aktivt jobbe med tilhørerne (noe jeg ikke gjorde denne gangen).

Også deltakernes egne notater må nevnes som en uvurderlig kilde. Leser jeg notatene til deltakerne? Ja, selvsagt! Under konferanser er det som regel mange som skriver referat "live" på sin egen blogg eller i et samskrivingsdokument i verktøy ala Etherpad. Ved å lese disse (som en typisk finner lenker til på Twitter) lærer en mye av innholdet som er tatt opp i foredrag og parallellsesjoner på konferansen til nå. Dermed kan en unngå sjenerende faglig overlapp. Det gir også store muligheter for å bygge sitt foredrag på det som tidligere er sagt.

Selve presentasjonen skal holdes

Jeg har tidspress. På nøyaktig 60 minutter i plenum skal jeg formidle mine 10 beste tips for å lykkes med it´s learning i undervisning. Slik at folk blir fornøyde. Det betyr ca 5-6 min per tips i snitt, noe som ikke er mye. Presentasjonen er komplett og inneholder alt jeg vil gjennomgå. Det hjelper lite om tiden løper fra meg. Ingenting er så dumt som det, for det å spise av nestemann sin tid er lite aktuelt (særlig når det er kjendisen Håvard Tjora).

For å hjelpe meg underveis, brukte jeg derfor et hjelpemiddel, og sa sågar fra om dette. Ved å nullstille iPhonens alarm til 5 minutter foran tilhørerne for hvert tips, klarte jeg å holde tiden. Samtidig ble det en litt morsom gimmick som også gav et lite avbrekk der forrige tips kunne synke inn noen sekunder hos tilhørerne, før neste tips startet.

Jeg har stor tro på å aktivisere "publikum". De er nemlig ikke publikum, men "deltakere" som gir av sin tid og har kommet for å få noe igjen. Ved å legge inn noen få, korte aktiviteter underveis, prøvde jeg å skape refleksjon og sette kontekst. I tillegg forsterkes effekten av det jeg sier og de tar del i foredraget på en god måte.

Humor er viktig. Det fins mange triks, for eksempel å fortelle en vits. Mitt triks denne gangen ble derimot å si fra om at det ikke var tid til å fortelle noen vits. Det i seg selv skaper nok latter til å kunne krysse av for "humor" i sjekklisten.

Oppfølging etter foredraget

Etter å ha presentert de ti it´s learning-tipsene la jeg ut foredraget mitt på SlideShare. Dette er en tjeneste som gjør det mulig for andre å bla gjennom presentasjonen, og sågar å inkludere den på for eksempel sin egen blogg. Foredraget ble raskt retweetet en del ganger, og plutselig fikk jeg e-post fra folkene bak SlideShare:

Congrats, "Its bergen-14-april-2010-svend-horgen" is hot on Twitter this hour. Your presentation is being tweeted more than any other document on SlideShare right now. So we've put it on the homepage of SlideShare.net (in the "Hot on Twitter" section).

Det var jo en svært hyggelig beskjed å få, men jeg synes også det var veldig lærerikt å oppleve dette. Jeg har brukt utrolig mye tid på å lage en god presentasjon. Jeg kunne tviholdt på den for meg selv, men i stedet valgte jeg å legge den åpent i god delingsånd. Det ble belønnet fra både Twitter-fellesskapet og SlideShare-teamet, og i løpet av kort tid kom det også flere forespørsler om nye foredrag. For meg viser dette også hvordan sosiale medier fungerer og hvordan tjenester utfyller hverandre og samspiller på tvers. Det er både mange veier til Rom og etterhvert mange tjenester som viser til SlideShare-foredraget jeg la ut: Twitter, en del blogger, RSS, delicious, diigo, Facebook med mer. Med Web 2.0-tjenester settes virkelig brukeren i sentrum som produsent av innhold og brukere som markedsførere av ressurser. Takk til alle som ville høre på foredraget, og som twitret/inkluderte/spredte presentasjonen!

Oppsummering

Jeg har jobbet mye med både Web 2.0, digitale tester og pedagogisk bruk av it´s learning de siste årene. Det er givende å holde presentasjoner, men krever en god del forberedelse og etterarbeid bak kulissene som kanskje ikke er så synlig. I all beskjedenhet har jeg inntrykk av det omtalte foredraget gikk relativt greit. Gjennom dette blogginnlegget har jeg prøvd å forklare noe av prosessen som jeg anser nødvendig for å lykkes med viktige presentasjoner/foredrag. Det handler om å forberede seg godt, gjerne over lang tid. Gode verktøy er veldig viktig, og Mac er min beste digitale venn. Innholdet i presentasjonen må være gjennomarbeidet og må i tillegg presenteres på en god måte. En kan øve opp en hel del ferdigheter og benytte en del triks. Det er mye administrasjon rundt som ikke er så synlig utad, men som kan bidra til å lykkes. Det å lage og følge en huskeliste for det som må gjøres både i forkant, underveis og i etterkant kan være lurt. Kanskje kan dette blogginnlegget fungere slik?

Hvis du vil ha et visst inntrykk av hvordan presentasjonen med de ti it´s learning-tipsene faktisk var, så se den statiske utgaven på SlideShare. Dog uten vits.

Its bergen-14-april-2010-svend-horgen

View more presentations from Sør-Trøndelag University College (HiST).

Har du innspill? Erfaringer? Generelle tips som passer inn? Legg gjerne igjen en kommentar!

Studentpresentasjoner: Dipity og Prezi

2010-04-12T10:27:00.000+02:00

I faget Informatikk 2 utfordret jeg studentene til å gruppevis lage presentasjoner av temaene "sikkerhet" og "vranglås". De fikk velge selv, men ble oppfordret til å bruke verktøyene Dipity og Prezi.

Det var særlig en gruppe som jeg synes hadde lagt ned flid i å presentere på en god måte. Anders Weum Helgesplass, Fredrik Standahl, Håvard Aasen og Tor-Ove Reistad har laget en presentasjon om "sikkerhet i Linux" med Dipity, og en om "vranglås" med Prezi.

Det jeg merket meg som spesielt bra for Dipitys vedkommende, er: god tekstlig beskrivelse i de fleste hendelsene, tekst, video, setter ting i sammenheng, har med sentrale elementer som SSH, iptables og GPG. For å lage dette har de måttet lese utdelt lærestoff, søke etter sikkerhetsrelaterte tema på web, forstå innholdet, lage en oppsummering med egne ord og sette alt i sammenheng (tidsmessig). Bra!

Sikkerhet i Linux on Dipity.

Når det gjelder vranglås-prezien, så har gruppen ikke bare lest og skjønt teorien, men også kvernet på den og presenterer det med egne ord og i en fornuftig rekkefølge på en fengende måte. I hvertfall mer fengende enn en standard forelesning :-)

Vranglås on Prezi

Det er mange grupper som har laget gode prezier og dipity-tidslinjer. Noen studenter misliker slike opplegg fordi de må lære seg nye verktøy, lage kontoer her og der på web og ikke helt ser poenget. Jeg forstår at denne måten å lage noe på, ikke passer for alle. Det er derimot mange positive kommentarer også. Denne typen aktiviteter tror jeg har stort potensial. Jeg droppet rett og slett min forelesning, og gav dem heller øvingen med å lage egne presentasjoner. Jeg tipper læringsutbyttet bør bli minst like bra som å høre på en foreleser. Tanken fra meg som lærer, er at det å lage en presentasjon er lærerikt fordi de må kverne på stoffet på en ny måte, strukturere, se etter sammenhenger og formidle på en forståelig måte. Det er mye læring underveis for å lage en god presentasjon.

Har du erfaringer med bruk av Dipity og Prezi, eller kanskje andre studentdrevne/elevdrevne aktiviteter som erstatter tradisjonell lærerstyrt formidling? Legg gjerne igjen en kommentar.

it´s a test

2010-04-06T11:30:00.000+02:00

Her kommer del 17 av den pågående tipsserien om digitale tester. Denne gang må du i kreativmodus og gjerne bidra til å tenke høyt :-)

Utgangspunkt: "it´s a quest"

Rune Vindenes, tidligere ansatt i firmaet "it´s learning", kom med et knalltips på et seminar i Bergen om pedagogisk bruk av digitale tester for et par år siden. Han tenkte seg et opplegg med en rekke tester, der de som klarte en test, fikk en ledetråd som skulle tas med videre. Målet slik han så det for seg, var å samle sammen et større nøkkelord, og levere inn dette i en endelig test (med bare ett spørsmål). Hver test ville altså gi dem en del av ”rebusen”. En utfordring med å lage et slikt opplegg, er at læreren i så fall manuelt må dele ut nøkkelordet etterhvert som studentene består testene siden det dessverre ikke er mulig i dagens testverktøy å gi en betinget tilbakemelding basert på oppnådd poengsum.

Idéen til Rune Vindenes om å knytte sammen flere tester, inspirerte meg til å spinne videre. Jeg skrev et blogginnlegg som jeg kalte "it´s a quest" . Tanken bak "it´s a quest" er at læreren lager undersøkelser, forum, tester, notater, pekere og så videre, og knytter disse finurlig sammen som en rebus som skal løses gradvis. Hver deltaker skal prøve å komme seg gjennom rebusen, og sende inn løsningsordet til læreren. For eksempel vil stien være slik:

Et notat som viser til en lenke/webside som må leses og forstås for å finne ut første ord av rebusen. Websiden er selvsagt faglig relevant, for eksempel historie, samfunnsfag, matematikkhistorie, anvendelse av noe e.l.
Deretter tar eleven/studenten en test hvor svaret på et av spørsmålene også gir en ledetråd til hvor en skal gå videre.
En blir ledet til mer lærestoff og nye ledetråder.
Deretter bærer det til et forum hvor en skal skrive et innlegg, og kanskje er ledetråden gjemt direkte i et eksisterende innlegg, eller kanskje heller: indirekte. For eksempel at en skal finne et ord på 7 bokstaver som oppsummerer og beskriver det diskusjonen egentlig handler om. Da må en lese og forstå diskusjonen, og så klare å abstrahere innholdet og finne et egnet ord. Dette krever refleksjon, prosessering etc. Diskusjonen kan være "gammel", for eksempel fra et tidligere semester.
Deretter skal en lese et notat som blant annet har inkludert en video om noe fra YouTube.

Fantasien setter grenser. Hele tiden samles nye biter og ledetråder av rebusen opp. Ledetrådene og ord som inngår i rebusen finnes bare ved å gjøre det som skal gjøres og følge alle instruksjoner. Hensikten er selvsagt ikke å løse rebusen, men å aktivisere elevene/studentene slik at de lærer mye underveis. Alt som skal gjennomgås er faglig relevant. it´s a quest blir altså bare en metode for læring.

Dette er altså bakteppet og inspirasjonskilde for dette innlegget.

Tanker om et opplegg med tester: it´s a test

Det som fasinerer meg med "it´s a quest", er at elevene/studentene er på jakt etter noe, og aktiviseres underveis. De lærer mye, og det er motiverende og morsomt å jobbe seg videre. Kan digitale tester brukes på en liknende måte for å fremme læring og drive aktivitet? La oss prøve å konstruere en eller flere tester med hensikt å motivere for å lære noe eller øve en ferdighet. Altså slik at testen blir et redskap som driver læringen fremover.

Jeg vet ikke hva som er det beste navnet på noe slikt, men siden det er motivert i "it´s a quest" så kaller jeg det "it´s a test". Jeg prøver meg på to eksempler (ett i programmering og ett i kjemi/realfag) for å forklare konseptet, og så utfordres du i kommentarfeltet til å eksemplifisere for ditt fagfelt.

Eksempel 1: Programmeringsfag

Selv om du ikke kan eller har interesse for programmering, er det viktig å skumme gjennom dette eksempelet og få med hovedpoenget i "it´s a test". Et viktig mål i programmeringsfag er å øve praktiske ferdigheter og lære seg å slå opp i ressurser på Internett som kan hjelpe til i problemløsning. I stedet for å bare instruere elevene/studentene om å utforske ressursen, eller lage lærestoff som forklarer bruken, så kan jeg bruke "it´s a test"-metodikken. Kollega Geir Maribu inspirerte meg til å tenke anderledes, siden han har gjort noe liknende i sine fag.

Studentene skal lære å programmere. Ingen kan lære alle hemmeligheter og kriker og kroker i et programmeringsspråk. De trenger hjelp fra språkets dokumentasjon, og må lære seg å slå opp i den. I vår tilfelle er dette den såkalte "PHP-manualen" med adresse http://www.php.net/manual/en/.
Jeg lager en test som fordrer aktiv bruk av PHP-manualen.
Jeg vet hva som er viktig å kjenne til i praksis, nemlig strukturen og organiseringen av manualen. Det å kunne tolke informasjonen de finner og sette den inn i en sammenheng, står sentralt. Jeg lager derfor spørsmål som krever at de må slå opp i PHP-manualen for å finne svaret.

La meg konkretisere. Et spørsmål kan kanskje være

Hvor mange argumenter krever funksjonen strstr() i programmeringsspråket PHP?

Dette er noe ingen programmerere går rundt og husker. Svaret står i klartekst i PHP-manualen, og ved å slå opp i denne ressursen, finner de svaret. Studentene mine må altså lære seg å bruke PHP-manualen og forstå informasjonen som står der. Et annet spørsmål kan være:

Hva brukes funksjonen mktime() til?

Ingen programmerere går rundt og husker dette, men i PHP-manualen står det en beskrivelse som forklarer både hva funksjonen mktime() gjør, samt relaterte funksjoner og eksempler på bruk.

En student slår opp i PHP-manualen på Internett på jakt etter hva hensikten med funksjonen mktime() er.

Eksempel 2: Kjemi og liknende fag

Kjemi er et fagfelt som krever kunnskaper og øvelse/eksperimentering. Det egner seg derfor perfekt for "it´s a test". Vi kan tenke oss at en lærer lager en test med noen spørsmål. For å kunne svare må elevene/studentene gjøre en rekke ting. Spørsmålene kan kreve at de gjennomfører konkrete eksperimenter, forbereder kjemiske forsøk og liknende. Noe som er sentralt (så vidt jeg husker) er å forstå og klare å bruke den periodiske tabellen, samt å sette sammen molekyler. Dette må egne seg kjempegodt for "it´s a quest". Det er spørsmålene og jakten på svaret som driver dem framover, men hensikten er at de skal lære og øve seg i noe helt annet.

Når de har løst problemene, så kan de svare. Poenget er at da har de lært mye underveis. Letingen kan ta laaaang tid. Det å ta testen kan være fort gjort.

Oppsummering: Hvorfor "it´s a test"?

Du forstår sikkert poenget nå. Poenget med et slikt opplegg er at elevene/studentene kan svare bare ved å slå opp eller gjøre noe. Gjennom det så lærer de å bli kjent med noe og anvende noe i praksis. Læreren kan lage en video som demonstrerer eller forklare (undervisning), men det blir mer passivt og trolig ikke så lærerikt. Med "it´s a test" blir den lærende aktivisert. De må selv utforske for å finne svaret. I stedet for at læreren detaljert forklarer hvordan ting fungerer, så må de lete og tenke selv, og svare på spørsmål. Det er spørsmålene (i testen) som driver elevene/studentene fremover.

Hvorfor bruke tester på denne måten? Fordi det bidrar til å automatisere alle sider av læringen. Testen retter seg selv og driver kjerneaktiviteten fremover. Elevene/studentene motiveres av målet, nemlig å bestå testen (eller evt. finne svar). De lærer det de skal underveis, og det skjer i tillegg på en god måte.

Kanskje kan læreren også flette inn andre aktiviteter, for eksempel krav om refleksjonsinnlegg underveis, bidrag i forum e.l. mens en tar testen og gjennomfører de aktivitetene som kreves for å klare testen? Kan en kanskje tenke seg å kjøre et slikt opplegg gruppevis, kanskje som en gruppevis konkurranse? Da får de et ekstra insentiv for å løse problemene fort og effektivt, og må lære sammen og samarbeide på nye måter. Tankene går til orienteringsløp og gruppekonkurranser på ute-dager i barneskolen, der vi gruppevis gikk sammen og skulle løse oppgaver underveis og fylle ut ord i en rebus. Jeg innser nå (20 år etterpå) at målet fra skolens side med slike ute-dager ikke var at vi skulle finne alle postene og vinne, men at vi skulle lære ting underveis. Løypen var bare virkemiddelet. Det samme handler "it´s a test" om. Testen er bare virkemiddelet.

Har du tanker om "it´s a test"? Kommenter i vei, dette kan bli fruktbart om mange konkretiserer. Gjerne tenk høyt om ditt eget fag og prøv å tenke anvendelse og praktiske cases hvor en test kan drive arbeidet, og hvor målet ikke er testen som sådan, men å lære underveis i jakten på svaret.

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Ressurs: Mange spørsmål

2010-04-05T17:45:00.018+02:00

Dette innlegget er del 16 av den pågående tipsserien om digitale tester. En oversikt over alle innlegg ser du i bildet til høyre. Dette innlegget handler om hvordan du kan lage mer varierte tester, forvalte mange spørsmål innenfor en test og på tvers av mange tester, og gjenbruke på avanserte måter. Etter å ha lest innlegget vil du trolig være enig i at det å legge flid i å lage gode spørsmål og jobbe strukturert, kan være en god og langsiktig investering.

Problemstilling 1: Hvorfor gruppere spørsmål?

Vil du unngå juks? Vil du skape variasjon eller rett og slett bare lage mer spennende og bedre tester? En test kan ha spørsmål fra mange ulike temaer eller av ulik vanskelighetsgrad. Vet du hva testen din inneholder? Hvordan vil du at testen skal fungere? Kanskje har du 20 spørsmål fra tema X, 5 fra tema Y og 12 fra tema Z? Ønsker du å sette opp et mer avansert tilfeldig uttrekk, slik at de som tar testen får 5 spørsmål fra tema X, 5 fra tema Y og 5 fra tema Z? Da vil Ole, Lise og Kari få noen like spørsmål, og noen forskjellige. Kombinert med tidspress kan du redusere muligheten for juks i en summativ test, eller rett og slett bare skape variasjon i en formativ test. For å gjøre dette i praksis trenger du funksjonalitet for å gruppere spørsmålene.

De fleste testverktøy støtter en eller annen form for gruppering. I it´s learning sitt testverktøy heter det "Kategorisering". Alle spørsmål innenfor en kategori er verdt så mange poeng du måtte ønske, og du kan angi hvor mange spørsmål som skal trekkes tilfeldig fra hver kategori. Dermed kan en med it´s learning løse problemstillingen over på en god måte. Det samme kan en gjøre i Moodle og i AITeL sitt egetuvtiklede testverktøy DigiTEST. Vet noen om en kan gjøre det samme i Fronter?

Visning av hvordan avansert kategorisering settes opp i testverktøyet i it´s learning.

Bildet over viser en test hvor kategoriseringen tilsier at alle deltakerne får 10 (av 10) grunnleggende teorispørsmål, mens hver deltaker får tilfeldig trukket 4 av totalt 7 programmeringsspørsmål samt 2 av totalt 8 skikkelig utfordrende case-baserte spørsmål. Merk at de kan få totalt 40 poeng i denne testen. Neste bilde viser hvordan hvert av de 25 spørsmålene i testen er tilordnet en kategori. Deltakerne får altså ikke 25 spørsmål selv om testen har 25 spørsmål. De får 16 spørsmål. I teorien kan to deltakere få samme spørsmål, men de kan også være forskjellige.

Testen har 25 spørsmål totalt. Hvert spørsmål er kategorisert. Dermed holder du som lærer oversikt og elevene/studentene får ta varierte tester.

Det er mange måter å kategorisere på. Din fantasi setter grenser. Tenk over hva du kan oppnå.

I summative tester kan du bruke kategorisering til å unngå juks. Det er selvsagt viktig at spørsmålene innenfor en kategori er likeverdige, ellers oppleves det som urettferdig for Ole å få trukket andre spørsmål enn Lise.
Kategorisering skaper variasjon og passer utmerket i formative tester (der formålet er å støtte opp under læring). Hvis Lise tar testen mange ganger på rad, får hun en ny opplevelse hver gang, siden nye spørsmål siden det er delvis tilfeldig uttrekk.
Kategoriserte tester åpner for smart repetisjon utover i undervisningsforløpet og kan også motivere til læring og aktivisere elevene/studentene på nye måter.
Kombiner kategorisering med karantenetid. La det være vanskelig å bestå testen (krev høy poengsum) og sett opp testen med mange forsøk, men med karantenetid mellom hvert forsøk (for eksempel 3 dager). Sett også opp en endelig frist hvor testen må være bestått. Da er du langt på vei mot et automatisert opplegg. Kandidatene må jobbe godt i karantenetiden, samtidig som de får en ny (men likeverdig) test for hvert forsøk. Genialt, rett og slett! Testverktøyet i Fronter har mulighet for karantenetid.
Selv om tester kan gi umiddelbar og automatisert tilbakemelding, bør du sette testen inn i en sammenheng og vurdere tiltak som øker utbyttet, for eksempel tilbakemeldingsnotater, henvisninger til relevant litteratur og liknende. Dette gjelder for øvrig generelt for all testbruk.

Problemstilling 2: Hvordan gjenbruke hele tester?

Du kan etterhvert lage mange tester og disse er selvsagt verdifulle siden det tar tid å lage dem. Du kan bruke dedikerte testverktøy eller du kan bruke LMS-systemet sitt testverktøy. Du har trolig mange fag og mange elever/studenter i ulike semestre. Hvor plasserer du testene dine? Hvordan kan du gjenbruke dem i praksis? Det kan fort bli rotete hvis du sprer testene dine rundt omkring i ulike systemer eller i ulike virtuelle fagrom.

Effektivititeten og fleksibiliteten kan økes dersom du kan gjenbruke spørsmål og tester uten å måtte bruke tid på å lete. Det å gjenbruke en test er relativt enkelt, og består i de fleste systemer av å lage et duplikat av testen. Selv bruker jeg et LMS-system (tilfeldigvis er dette it´s learning). Jeg starter ethvert nytt semester med å kopiere forrige semesters elementer inn i det nye, tomme faget, og setter alle elementer inaktive. På null komma vips har jeg lærestoff, forum, notater, tester, undersøkelser og så videre klart og kan bare "slå på" elementene etterhvert som det passer seg. Dermed følger jeg en akkumuleringsstrategi hvor siste utgave av et fagrom alltid har de elementene som er verdt å ta med seg videre i "fagets liv". Tester kan slik gjenbrukes og står i sin riktige kontekst. Jeg kan supplere med nye tester der det måtte passe, og disse blir med i neste runde/semester når fagets elementer kopieres. Alle relevante spørsmål og tester ligger dermed i gjeldende fagrom. Studentene mine ser kun aktive elementer, men jeg som lærer ser også de inaktive. Kanskje jeg ikke bruker alt i hvert semester - det vurderer jeg fortløpende.

Et viktig tema er kvalitetssikring. Når du gjenbruker en test, så bør du være sikker på at den fungerte godt forrige gang. Se på resultatene (statistikken) og luk ut spørsmål som er tvetydige eller åpenbart dårlige. Se innlegg 15, 13 og 6 i denne serien for mer om statistikk.

Problemstilling 3: Hvordan gjenbruke på spørsmålsnivå? Spørsmålsbank...

Anta at du har et akutt behov for en test. Kanskje du oppdager det i en pause eller midt i en time. Er det teknisk mulig å lage en god test av høy kvalitet på 2 minutter, basert på vellykkede spørsmål fra tidligere? Kan du "shoppe" spørsmål herfra og derfra på 1-2-3? Svaret er et betinget "ja". Hvis du har riktig funksjonalitet tilgjengelig i systemet du bruker, og gode arbeidsmetoder, så kan du lage en god test på sparket. Er det nyttig? "Ja". Et definitivt "ja". Er det lov? Selvsagt. Ad hoc kan bli veldig bra og det er en viktig (digital) ferdighet å kunne improvisere og sette i gang aktiviteter der og da når behovet plutselig melder seg.

Den enkleste formen for gjenbruk er å kopiere en hel test (som diskutert over). La oss heller se på en test som en samling av spørsmål og rette fokuset mot hvert enkelt spørsmål. Fronter, Moodle og dedikerte testsystemer har en såkalt spørsmålsbank som læreren kan operere mot (det har ikke it´s learning (per våren 2010)). I systemer som bygger på spørsmålsbankfilosofien, ligger alle spørsmål i en sentral spørsmålsbank. Her står gjenbruk på spørsmålsnivå i fokus. Det geniale er at du kan gå inn i spørsmålsbanken og få en oversikt over alle spørsmål, uavhengig av hvilke tester og fag spørsmålet inngår i. Dette gir helt nye muligheter for å gjenbruke, forvalte og kvalitetssikre spørsmål. Her er noen fordeler med spørsmålsbank. Det er varierende i hvilken grad ulike testverktøy har implementert støtte for det som listes opp her:

Lag en ny test ved å søke, forhåndsvise og plukke ut blant eksisterende spørsmål i banken.
Gjenbruk spørsmål (og tester) på tvers av fag, kollegaer og kanskje også institusjoner (nasjonal bank eller delt ressursbank).
Ett og samme spørsmål kan inngå i mange tester.
Mulighet for å lage tidsbestemt statistikk over hvor populært (hyppig brukt) et spørsmål er, hvor stor andel som har svart riktig som samtidig har gjort det dårlig totalt sett over tid (mange semestre) og liknende.
Effektive søk og filtreringsmekanismer der en kan se på alle spørsmål, alle spørsmål en selv har laget, alle spørsmål fra et bestemt fag, alle spørsmål som ingen har kvalitetssikret enda, spørsmål en kollega har laget, spørsmål som ikke er brukt i dette semesteret men som tilhører fagområdet, spørsmål som er tagget med "sikkerhet", og så videre. Hvis en i tillegg kombinerer, blir det virkelig interessant.
Enkelt identifisere dårlige eller overflødige spørsmål basert på statistikk.
... (mye mer kan sies her)

Det er både tekniske utfordringer og utfordringer i brukergrensesnittet knyttet til å lage en god spørsmålsbankløsning. Noen systemer, som Moodle, baserer seg på en bank for hvert fagrom. Andre, som DigiTEST-systemet som er under utvikling ved AITeL, ser på muligheten for å dele spørsmål på tvers av fag og muligens institusjoner. Det å velge et verktøy med en god spørsmålsbankløsning kan være en suksessfaktor hvis antall tester og spørsmål blir stort. Ved summativ bruk (typisk eksamen) er det også nyttig å ha gode forvaltningsrutiner for spørsmålene.

Problemstilling 4: Hvordan bygge en spørsmålsbank i it´s learning?

Dette avsnittet er mest relevant for de som liker idéen fra problemstilling 3 (om å forvalte sine spørsmål ved hjelp av en spørsmålsbank), men som samtidig bruker it´s learning eller andre verktøy som ikke har en god spørsmålsbankløsning.

I it´s learning er det ingen eksplisitt spørsmålsbank og tilsynelatende vanskelig å operere på spørsmålsnivå. Med litt kreativitet kan en derimot simulere en spørsmålsbank (til en viss grad i hvertfall), og det er egentlig nokså enkelt å få til i praksis. Her ser du mitt forslag.

Opprett ditt eget fag (ikke prosjekt, for tester virker ikke i prosjekter) hvor du samler alle testene dine. Gjerne få andre kollegaer med i samme fag, og etabler felles rutiner og regler for bruk. For å skape struktur, er det bare å lage mapper som ønsket og tester med logiske navn. Dette er vist i neste figur. Du kan for eksempel gå gjennom alle dine eksisterende fagrom, og kopiere over de testene du mener har verdi til den nye spørsmålsbanken din.

Her er et konkret eksempel på bruk:

Du har din egen spørsmålsbank (det vil si et fagrom) med 2500 spørsmål, samlet i ulike tester i logiske mapper, som igjen kanskje er gruppert i kategorier internt i testene. (Høhhh? Hvordan lage 2500 spørsmål i dine fag? Se blogginnlegget med forklaring til hvordan elever/studenter kan lage spørsmål).
Du ønsker å lage en helt ny test på 1-2-3 i et av dine fag.
Du går til ønsket fagrom i it´s learning, og lager en ny test. Velg innstillinger med omhu.
Testen har nå 0 spørsmål.
Velg å importere spørsmål, som eksemplifisert i figuren under. Du kan gjenta prosessen og hente spørsmål fra mange ulike tester. Dette kan også kalles "question shopping", altså å plukke litt her og litt der. Per dags dato følger ikke kategorisering med ved slik "shopping", men det kan du manuelt rekonstruere om du vil det.

I en ny test kan du hente spørsmål fra andre eksisterende tester. Altså kopiere spørsmål mellom tester. Dette åpner for å simulere en middelmådig spørsmålsbankløsning i it´s learning.

Vi ser her at banken fungerer som et arkiv, eller en kilde som du lett kan bruke for å lage nye tester i de faktiske fagene dine. Dette er altså ikke noen fullverdig bank. Statistikk genereres ikke, fordi det lages kun statistikk basert på testene du har opprettet i de ulike fagrommene og ikke i banken. Banken er altså "dum" og vil kun fungere som et arkiv hvor du kan samle alle spørsmål og tester i originalform. Elevene/studentene opererer ikke mot banken - den er hemmelig og kun for deg. Du får dermed flere versjoner av spørsmålene dine, og må klare å skille mellom hva som er originalen og hva som er kopien (eller den kjørbare testen om du vil). Er noe feil i et spørsmål? Dersom du oppdaterer/endrer et spørsmål i en test i et fagrom, så må du ta stilling til om du også skal oppdatere spørsmålet i spørsmålsbanken din. Spørsmål i en bank vil typisk kunne brukes til eksamen, og da er det viktig at de ikke kommer på avveie. Det er derfor lurt å etablere gode rutiner og retningslinjer for bruk av banken. Dette gjelder særlig hvis du deler banken med andre faglærere. Kanskje kan en til og med etablere et eget område i it´s learning Community for å kunne samarbeide på tvers av institusjoner/skoler?

Problemstilling 5: Hvordan gjenbruke spørsmål fra andre?

Ønsker du å dele tester du har laget med andre, eller bruke andres tester? Mange testverktøy følger en standard som heter IMS/QTI og som gjør det mulig å eksportere tester på tvers av testverktøy. Jeg har laget en filmsnutt som viser hvordan en test kan tas ut fra en site i it´s learning og inn i en annen site, slik at flere lærere kan samarbeide og dele på tvers av institusjoner. Filmen er for øvrig publisert på YouTube og tidligere på denne bloggen, og er også en del av lærestoffet i det fjernunderviste faget "LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester". Den har med en del detaljer om hvordan QTI fungerer. Tips: Se den i HD-kvalitet (velg 720p fra nedtrekkslisten når filmen er startet).

Oppsummering

Dette ble et lengre innlegg enn først planlagt, men jeg håper du nå har fått noen nye tanker om spørsmålsbanker, gjenbruk, kategorisering og mer avansert bruk av tester generelt. Har du kommentarer, innspill, spørsmål eller idéer? Del gjerne!

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

iPhone: organisering og bruk

2010-03-20T15:50:00.008+01:00

Jeg har utrolig god nytte av min iPhone. Den er enkel i bruk men har samtidig utrolig mange avanserte muligheter. I dette innlegget vil jeg fokusere på to ting. 1: Hvordan jeg har organisert de ulike skjermene på min iPhone. 2: Hva jeg bruker programmene til.

Faste ikoner

Den aller nederste linjen på iPhonen er faste programmer (som følger hver skjerm) og med uthevet bakgrunn som gjør ikonene lette å treffe i hui og hast.

Tweetie: Jeg bruker nokså ofte Twitter-klienten Tweetie, og derfor er den nederst til venstre. Plasseringen er blant annet gjort fordi det minner meg på å sjekke nye ting på Twitter.
Telefon: Har favorittmerket de jeg ringer til oftest. Liker godt muligheten for å sette telefonen på høyttaler og/eller bruke høretelefoner+innebygd mikrofon i ledningen mens jeg snakker. Det er også flott å kunne sjekke for eksempel kalenderen, eposten eller andre ting mens en snakker. Her om dagen snakket jeg med en kollega, og ble oppringt samtidig av en annen. Durt-durt-durt, sa det da. Jeg så på skjermen, og trykket på ikonet for å flette samtalene sammen, og vips var vi 3 som snakket i konferanse.
SMS: Antall uleste SMS-er (rødt tall i ikonet) er lettest å oppdage når ikonet er nederst.
iPod: Jeg hører på podcaster (Dagsnytt 18/Dagsnytt 1730 og Security Now) når jeg henger opp klær, tørker kopper eller går meg en tur. 3 minutter ledig? Ser da en video-podcast fra for eksempel Discovery Space Podcast. Sitter 20 minutter på flytoget? Ser på en TED-video eller en faglig video-podcast fra iTunes U eller en video fra Macworld eller en opplæringsvideo fra ScreenCastsOnline. Hva om stemningen avtar litt i et familieselskap? Viser da et par humorklipp fra BestOfYouTube eller liknende. For sliten til faglig input? Setter på musikk som gjør meg avslappet eller glad. Når jeg bruker iPod-programmet på iPhonen (musikk, lyd, video) så vil det av og til ringe. Da tones avspillingen ned automatisk og jeg kan bare trykke inn en knapp på høretelefonledningen og umiddelbart starte å snakke med høretelefonene på (innebygd mikrofon i ledningen). Når samtalen er over, fades det tilbake til sang/podcast igjen.

Hjem-skjermen

Jeg har for tiden fordelt programmene jeg har på 6 "skjermer". Jeg har prøvd å kategorisere dem logisk, men bryter med eget mønster for å få de mest brukte på best mulig plass. Dette gjelder særlig på hjemskjermen min, hvor jeg har programmer som jeg bruker daglig/ofte. Plasseringen er ikke tilfeldig. Det er lettest å aksessere ikoner som er plassert øverst og nedover til venstre om en holder den i bare høyre hånd og bruker høyre tommelfinger. Uansett er etter min mening hjørnene viktigst. Hjørnene er i stor grad viet til programmer som typisk må trykkes uten at jeg må se noe særlig på skjermen. Her er en kort begrunnelse for plasseringen av programmene på hjem-skjermen, og noen ord om hva jeg bruker dem til.

Kalenderen: Plassert øverst til venstre fordi det er raskt å trykke på under bordet på møter, slik at kalenderen kan synkroniseres via MobileMe, eller for å raskt kunne sjekke ledige møtetider. Jeg bruker fargekodede kalendere og skiller derfor raskt personlige ting fra møter, reiser og innleveringsfrister.
Safari: Brukes mye, særlig til å lese RSS med Google Reader, men også nyheter og websider, nettbank o.l. Flott mulighet å enkelt kunne sende gode ressurser til seg selv og andre på e-post. Dobbelt-tapper ofte for å zoome inn på avsnitt. Liker den superenkle navigasjonen og rask responstid.
Facebook: Kjekt å sjekke statusmeldinger i full fart, og effektivt å gi kommentarer og "likes". Det kan også være nyttig å dra fram iPhone når slekt/venner spør om hvordan det går med den og den personen (... la oss sjekke Facebook!)
Mail: Venstre nederste hjørne er lettest å treffe. Nyttig å sjekke jobb-mail og privat-mail i full fart. Tweetie er for øvrig rett under Mail, og den observante aner at venstre kolonne utgjør programmer som ofte sjekkes, og vil i seg selv fungere som en slags logisk gruppert todo-liste :-)
MotionXGPS: Nå kommer 3 GPS-programmer på rad. MotionXGPS brukes når jeg geotagger bilder (synkroniserer med speilreflekskameraet basert på tid, noe jeg har skrevet et helt innlegg om før).
Tom Tom: Det er fler fordeler med en "mobil" GPS i bilen. Finner fram i ukjente gater, kan beregne ankomsttid til for eksempel fergeleier, blir oppmerksom på fotobokser og slipper samtidig å ha en dedikert dings til alt dette.
Google Maps: Kjekk til fots når jeg holder foredrag på ukjent sted og raskt trenger å se hvor jeg skal ta veien.
Innstillinger: Brukes mye, for eksempel for å slå over i flymodus, slå av trådløst, endre lysstyrke (nattlesing med for lys skjerm gjør vondt :-) eller sjekke om nyinstallerte programmer har funksjoner som bør stilles inn.
Kamera: Lett plassert ute til høyre slik at jeg kan ta bilder i full fart ved behov. Jeg tar som regel bilde av ting jeg vil huske, for eksempel produkter+priser i en butikk, konferanseprogram, morsomme ting og liknende.
Klokke: Brukes som primær vekkeklokke, matlaging og huske viktige ting som ikke må glemmes. Øverst til venstre gjør at ikonet er lett å klikke på.
Taleopptak: Hendig når jeg plutselig kommer på noe jeg må huske, men ikke kan skrive inn. Start programmet, trykk record, snakk inn og lukk. Sender som regel taleopptaket til meg selv per e-post senere når jeg har tid, eller gjør det jeg skulle huske. Kan også sette i gang taleopptak under viktige møter, konferanser eller morsomme fortellinger.
Kalkulator: Regn ut avanserte rabatter på shopping. Vri 90 grader for vitenskapelig modus. Tips som ikke så mange vet om: Du kan viske ut ett og ett siffer ved å dra fingeren fra venstre til høyre over tallet du har skrevet nesten riktig inn.
Wikipanion Plus: En genial Wikipedia-klient. Den koster 29 kroner (3 stk Toppris-sjokolader :-) Min favoritt er "kø-ordningen" som legger lenker jeg trykker på i en kø i stedet for å åpne disse (jeg kan også åpne direkte ved å holde nede 1 sekund på lenken). Hvorfor er kø smart? Når du leser en wiki-artikkel, er det ofte mange lenker som er interessante, men du vil likevel lese ferdig artikkelen før du besøker lenken. Kø-ordningen fungerer som en slags todo-liste og er så brukervennlig at jeg aldri har pløyd gjennom Wikipedia-innhold så raskt før! Jeg leste for eksempel om Snåsamannen, minneadministrasjon i Linux, RAM, CPU, stack overflow, Heredoc-syntax, posix regulære uttrykk, BASH og liknende her om dagen på flyet. Det tar bare noen sekunder å laste ned alt som ligger i køen for offline lesing. Genialt læringsverktøy!
Notater: Passer godt til lengre idésamlinger som bygges opp over tid. Skriv for eksempel ned alle julegaver du får fortløpende, så husker du å takke riktig person for riktig gave (gjelder dere som får mer enn 3 gaver).
yr.no: Ofte nyttig. Har en genial visning av været (snu skjermen i horisontal retning i detaljvisning).
Bilder: Det er morsomt å vise bilder til for eksempel farmor. Opplevelsen er enda bedre etter oppgraderingen til iPhoto 09 på Mac-en, for nå er det flotte lysbildeshow også å spore på iPhonen Fortjener en plass på hjem-skjermen.

Skjerm nr 2: Underholdning

Skjerm nr 2 er dedikert til underholdning. Innbyrdes plassering er ikke så viktig for meg på skjerm 2, 3, 4, 5 og 6. Har heller fokusert på logisk gruppering fordi da er det lett å finne fram.

TED: Søk etter og se TED-foredrag direkte fra denne applikasjonen. Kan være en hendig med slik direkte tilgang om du vet du har sett noe som du vil se på nytt eller vise andre, for eksempel Hans Rosling sin fantastiske presentasjonsteknikk.
NRK TV: Se programmer fra NRK på 1-2-3. Merk: Dette er en URL lagret som bokmerke-ikon
SVT Play: Se programmer fra Svensk TV på 1-2-3. Dette er en app.
YouTube: Veldig rask måte å søke etter film på YouTube og se umiddelbart.
Miss Manual: Dette er en e-bok fra O´Reilly på noen hundre sider. Den kostet ca 30 kroner var det vel, og er hele boken med tittel "Snow Leopard, The missing manual". Koster normalt hundrevis av kroner i papirformat. Akkurat samme tekst, og fullt mulig å lese på iPhone (husker hvor langt en er kommet)
Pocket: Dette er en en e-bok fra O´Reilly (Snow Leopard Pocket guide) på ca 100 sider.
PressReader: Kan lese for eksempel Aftensposten offline. Helt identisk lik med papirutgaven. Flott brukergrensesnitt.
Google Reader: Jeg bruker iPhonen til å lese lærerblogger og IT-nytt og en rekke andre RSS daglig fra sengekanten, i pauser og på offentlige transportmidler. Google Reader (tilpasset Safari-side) er glimrende til slik lesing.
Shazam: Hvilken sang spilles? Shazam finner ut dette på ca 10 sekunder. Krever nettverk, men fungerer overraskende bra, og takler også småfalsk nynning!
SoundHound: Hvis ikke Shazam finner ut hvilken sang som spilles/nynnes, så prøv denne.
iTunes: Kan laste ned podcaster (f.eks. Dagsnytt 18) på direkten.
Remote (iTunes): Hvorfor styre iTunes med iPhonen? Fordi da kan du bytte sanger uten å reise deg fra sofaen.
Flickr: Offisiell app for å vise flickr-bilder. Veldig fin navigasjon og flott å ha rask tilgang til egne bilder og bildene til nettverket du har.
Vitser: En samling av 500 mer eller mindre tørre, norske vitser. Kan være greit å ha om du blir utfordret til å fortelle en vits og får jernteppe.
Stanza: E-bokleser. Fins alt fra kjente litterære verker til Bibelen. Flott leseopplevelse og navigasjon.
xkcd: Enkel måte å lese XKCD -striper på. Lastes ned, kan leses offline.

Skjerm nr 3: Nytte

På skjerm nr 3 har jeg samlet ting jeg ikke bruker daglig og heller ikke trenger lynrask aksess til. Her er blant annet nyttige Internett-tjenester. Merk at noen sentrale webting ligger på Hjem-skjermen (som beskrevet tidligere i dette innlegget).

App Store: Superlett å laste ned (og oppdatere) programmer direkte på iPhonen. Bruker den mye, så har plassert den øverst til venstre. Flott at det indikeres i ikonet hvor mange programmer som trenger oppdatering.
LinkedIn: Dedikert program fra LinkedIn som gir statusinfo fra mitt nettverk. Programmet er ikke særlig nyttig, men kan være det hvis jeg plutselig trenger informasjon om noen. Derfor har jeg det installert.
1881: Søk etter navn, nr etc. Kan også ta utgangspunkt i kontaktene mine. Supertips: Noen av kontaktene i telefonboka har jeg ikke telefonnummer til, men dette finner 1881 raskt. Funksjonene "Kontakter" og "Uten nummer" er fornuftig. Her kan en raskt og halvautomatisert få oppdatert nummer og adresse og annen info til kontakter som ikke har telefonnummer tilordnet.
Kontakter: Det er verdt å legge inn adressen til viktige kontakter, fordi da kan du få opp nøyaktig hvor disse bor i Kart-programmet (Google Maps) ved å gå til Kontakter og trykke på adressen. Jeg har plassert den øverst til høyre for rask aksess.
Aksjer: Har ingen aksjer, men morsomt å følge med på kursen til for eksempel Telenor, Google, Microsoft, Apple og Statoil. Spesielt flott å dreie iPhonen 90 grader og få flott grafisk fremstilling.
Google: Offisiell app fra Google. Har talesøk og presenterer resultater på en god måte. Gir ofte tilleggsinformasjon som gjør nytte av GPS-informasjon (hvor du er akkurat når du søker).
iPortalen.no: Flott samleside over nyttige norske mobil-ressurser på web. iPortalen.no er en webside, men jeg har lagret som ikon ved å gå til siden i Safari, trykke + og "Legg til på Hjem-skjerm".
TextExpander: Det mest effektiviserende programmet på Mac-en, fins faktisk også for iPhone. Blir supernyttig hvisnår multitasking kommer, men er også nyttig allerede nå for å raskt generer standardsvar til bruk i for eksempel e-poster du ofte skriver.
Remote (Keynote): Hvorfor styre Keynote-presentasjoner med iPhonen? Fordi du får forhåndsvisning av neste slide eller notater, rett i hånden, og du kan også styre presentasjonen om du skal sitte blant publikum.
iDisk: Laget av Apple og tilbyr lagring i "skyen". Altså en nettbasert tjeneste for å lagre filer. Alle som har mobile.me-konto vil ha nytte av denne.
Air Sharing: Kan brukes til å overføre dokumenter fra vilkårlig Mac/PC til iPhone. Kan være hendig, men noe overflødig i det siste pga DropBox.
DropBox: Bruker DropBox til å synkronisere alle dokumenter mellom to Mac-er og en iPhone. Genialt. Kan merke filer for offline-lesing (passer bra til store PDF-dokumenter som kan leses på flyet).
Skype: Fungerte middels bra forrige gang jeg prøvde (i april), men verdt å se om det er blitt bedre siden da.
Været: Innebygd program. Dårligere enn yr.no. Kan ikke slettes.

Den observante ser at det er litt ledig plass på denne skjermen. Det skaper først og fremst plass til nye programmer, men gjør også navigasjonen mellom skjermene mer visuelt tiltalende og lettere å se hvilken skjerm jeg er på akkurat nå.

Skjerm nr 4: Reise

Programmer som er nyttige i forbindelse med reising, er samlet på skjerm nr 4 (med unntak av de som er på hjemskjermen).

NorFlights: Flyrutene i real-time, med nøyaktig tidspunkt for avgang og ankomst på den flyplassen du er interessert i. Har også med forsinkelser (nyttig). Godt grensesnitt og laget av en jeg kjenner!
TaxiNå: Tar utgangspunkt i din posisjon akkurat nå (GPS) og hjelper deg til å finne telefonnummer til nærmeste Taxi-sentral. Har brukt flere ganger når jeg reiser i forbindelse med foredrag/kurs. Fungerer utmerket!
Trafikk: Viser veimeldinger fra Statens Vegvesen, basert på posisjonen din nå (GPS).
Trafikanten: Lurt om en er i Oslo og trenger å sjekke rutetider. Brukt en gang og fungerte toppers!
Google Earth: 3D-opplevelse av jordkloden. Kan zoome inn og ut raskt. Veldig visuelt program som må oppleves. Krever raskt nettverk.
CityMaps2Go: Smart kartprogram hvor en kan laste ned kart over utenlandske storbyer, for eksempel London, og så bruke kartet offline.
AroundMe: Spennende konsept der du får opp ulik informasjon der du er basert på GPS-posisjonen din. Har det mest i påvente av bedre alternativer.
WorldWiki: Velg et land (flagg) og få opp detaljert faktainformasjon om landet.
Units: Regn ut hvor mange miles et antall kilometer er, for eksempel. Konverter mellom en rekke enheter.
French: Snakker ordene til deg, hjelper til med å lære språk
E24 Valuta: Nyttig valutakalkulator som er utrolig effektiv i bruk (særlig favoritter-moduset).

Skjerm nr 5: Diverse

Har en del programmer som kan ha sitt nytteområde eller er kule å vise fram av og til. Samles på en skjerm.

Photogene: Rediger bilder. Kan justere farger, foreta crop, sette på rammer, snakkebobler og så videre. Kan være nyttig, kan være morsomt. Kan faktisk skape godt innhold i forbindelse med blogg, MMS, Twitter og liknende ved hjelp av dette programmet.
Face Melter: Morsomt program. Ta bilde av noen med bildeknappen i dette programmet, og dra i bildet for å manipulere og lage morsomme ansikter.
iSwap Faces: Morsomt program der du tar bilde av to personer, og så bytter om ansiktene på de to. Har en viss underholdningsverdi om en vil vise fram iPhonens varierte bruksområder.
Dual level: Det fins en rekke programmer som har vater. Altså å måle at ting er i vater. Dual level er en grei gratisvariant.
MatPrat: Oppskriftene er kategorisert etter vanskelighetsgrad. Ta utgangspunkt i kategorier. Søk. Få idéer!
Kokebok: Gilde har laget en flott kokebok, og den er så koselig å se på og bruke at en får lyst til å lage mat! Kan favorittmerke ved å trykke på hjertet.
iSmoothie: Mange smoothie-oppskrifter. Se alle smooties, sorter etter kategorier, tilfeldige eller søk etter for eksempel alle oppskrifter som har "Apple" og "Banana" i seg.
Handleliste: Denne bruker kona hele tiden og fører opp hva hun skal handle. Når hun går på storhandel, sletter hun fra listen etterhvert som varene kommer i handlekurven. Når vi går tom for egg hjemme, så trykker hun "egg" og legger til antall, slik at det ligger i handlelisteprogrammet neste gang.

Skjerm nr 6: Spill

Spill er på siste skjerm og kan være god underholdning når en er for sliten til å produsere eller konsumere innhold. Ren underholdning for eksempel på en flyplass etter en dag med kurs/møter.

Topple 2: Visuelt tiltalende og søtt spill. Veldig morsomt, men vanskelig. Skal stable blokker oppå hverandre.
Lost In Space: Laget av en jeg kjenner. Morsomt og bra.
Dizzy Bee: Bruk aksellerometeret til å lede en bie gjennom en labyrint. Utfordrende, morsomt og engasjerende.
Cro-Mag: Bilspill som utnytter aksellerometeret. Morsomt. God grafikk. Det fins visstnok mye bedre bilspill. Morsomt å vise fram til folk.
Enigmo: Skikkelig problemløsningsprogram og hjernetrim. Veldig grafisk og funksjonelt bra. Det renner vann fra en bøtte og du skal sette opp en logisk sti som gjør at vannet renner over i en annen bøtte. Krever skikkelig tankevirksomhet. Likner litt på Lemmings.
Labyrinth: Digital versjon av brennspillet fra barndommen der du skal lede en kule gjennom en labyrint uten at den faller ned i hullene. Du har garantert prøvd dette i den virkelige verden. Med aksellerometer er det mulig å få samme gefühl digitalt :-)
Sudoku Daily:
Pianist: Det første programmet som lot en spille piano med multitouch på iPhone. Koster penger, men det fins etterhvert flere slike og kanskje noen av disse er gratis. Det fins også gitar og trommeprogrammer. Poenget med disse er at de utnytter multitouch.
iPint: Skikkelig show-off-program. Et glass fylles med øl. Når du vrir på iPhonen så gjør aksellerometeret at ølen tømmes så mye som du vender iPhonen. Holder du den slik du holder et vannglass, skrur skjermen på maks lysstyrke og lager slurpelyder samtidig, så får du oppmerksomhet. Skål!
Kronespillet: Fantastisk morsomt spill! Du har kanskje spilt på spillautomaten på lokalbutikken i barndommet da det var ekte kronestykker du la på, og ekte kronestykker du slo til for å prøve å treffe for eksempel 7-kroner og få toppgevinsten? Dette spillet er helt likt. Fantastisk bra laget og med veldig god underholdningsverdi!
DoodleJump: Et av de mest populære spillene. Veldig enkelt konsept der du skal hoppe oppover og oppover uten å falle ned. Du styrer lille Doodle ved å vri fysisk på iPhonen (aksellerometeret). Veldig vanedannende. Utviklerne har blitt millionærer på spillet og har klart å spre det til mange millioner kjøpere. Imponerende!

Avslutningsvis: Globalt søk (spotlight)

Det er ikke alle som benytter seg av søke-skjermen som er til venstre for hjem-skjermen. Hvis du vil vite adressen til en person i kontaktlisten din, så trenger du ikke å først gå til Kontakter før du deretter ruller nedover på jakt etter personen. Du kan bare stå på hjem-skjermen og bla deg til venstre (evt. trykke to ganger på Hjem-knappen hvis du har stilt inn slik på Innstillinger…Generelt…Hjem-knapp). Skriv inn de første bokstavene, og du får opp kontakter, programmer, musikk, filmer og liknende som starter på disse bokstavene. Dette er en utrolig kjapp metode for å raskt aksessere nyttig informasjon. Spotlight-søket kan også brukes til å starte programmer som er "gjemt bort" på en eller annen skjerm.

Figuren viser hvordan et søk etter "Tw" returnerer treff på programmet Tweetie, sangen High and Dry fra albumet Twentysomething av Jamie Cullum, en videopodcast om Twitter (fra podcasten ScreenCastsOnline som jeg abonnerer på og har lastet ned), og noen e-poster som har ordet "Twitter" i seg. Det er bare å trykke på det en vil fra denne listen for direkte tilgang. Utrolig effektivt om du vet hva du vil starte!

Dine tips?

Kanskje du ser andre bruksområder til det som er gjennomgått enn det jeg har skrevet om her. Du har dessuten helt sikkert noen programmer som du vil anbefale meg som jeg ikke har. Har du noen tips? Hvorfor er det nyttig? Hvordan har du organisert programmene på iPhonen din? Kommenter gjerne, for dine innspill er verdifulle både for meg og for andre som leser.

Jørund Leknes på Skype, årsmøtet til AITeL/TISIP

2010-03-19T09:55:00.002+01:00

Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST og TISIP har sitt årsmøte på Oppdal, og inviterte Jørund Leknes for å snakke om utfordringer for framtida. Han satt hjemme i Trondheim og snakket over Skype. Det fungerte smertefritt. Her er det viktigste han sa:

Om klima og IKT

IKT står for 2 % av utslippene. Store tjenerparker sluker strøm. Vi må tenke miljøvennlige innkjøp, kanskje mer over mot cloud computing etc.
IKT kan brukes til å redusere reising.
Smarte hus er utstyrt med teknologi for å regulere strømforbruket smartere, for eksempel.

Om kollektive bidrag

Crowd sourcing handler om å benytte seg av samfunnets kollektive kunnskap i større grad til å skape nye ting, jobbe smartere, løse problemer. Wikipedia er et godt eksempel hvor alle kan bidra og mobilisere seg. Anbefaler bok: Wikinomics.

Om frie data

Hvor mange bruker yr.no? Alle. Det morsomme er at også i Sør-Afrika vil de fleste svare det samme. yr.no tilbyr en god tjeneste fordi dataene er åpne. Det er viktig å tilby sentrale data til alle, men det forutsetter at data bør være frie. For oss blir det viktig å spørre oss: Hvilke data skal være frie? Sitter vi på noen data som bør frigjøres og spres mer aktivt? Lærestoff, forelesninger og så videre?

Om formater

Teknologipolitikk handler om regulering. Offentlig sektor er pålagt å bruke noen standarder (for eksempel ODF, PDF, HTML). Informasjon må selvsagt være tilgjengelig. Godt eksempel: Jørund ringer til en offentlig institusjon. Han stiller et spørsmål, men får ikke svar. Institusjonen sier nemlig at han har feil telefon. Det er kun de som har Sony Ericsson som kan få svar fra institusjonen, og det har ikke Jørund. Det er selvsagt uholdbart.

Om Universell utforming

Universell utforming handler ikke bare om tilgang til bygg for funksjonshemmede. Det handler vel så mye om IKT-systemer og digitalt innhold. Her kommer det til å bli stort fokus fremover. Det er nye regler som trer i kraft 1.juli 2011 for alle nye løsninger, mens eksisterende løsninger har litt lengre tid på å tilpasse seg.

Om fri programvare:

400+ kommuner i Norge. Dersom en bruker fri programvare, så er det lettere å samarbeide om å bygge på løsningene, og det er mye å spare. Mange virksomheter ser på deltakelse i fri programvareprosjekter som svært positivt. Kanskje AITeL derfor bør oppfordre i større grad til at studentene jobber med friprog-prosjekter som hovedprosjektoppgave?

Om nettjenester

Når vi får bedre IT-løsninger og brukervennlige tjenester, så oppnår vi mange fordeler. Kostnadene går ned, behandlingstiden går ned. Nye tjenester oppstår og det gir nye muligheter.

Om personvern

Når stadig mer skjer digitalt, blir vi mer sårbare. Ser en skummel trend med personvern. Nevner Tele2 som eksempel hvor mange Hvorfor krypterer vi ikke e-poster i større grad? Kan fremtidens studenter bidra til å øke fokus på dette? Vi trenger forståelse for hvordan en kan utvikle sikre, tekniske løsninger.

Om Datalagringsdirektivet

Vi bør tenke grundig gjennom Datalagringsdirektivet. Hva skjer når vi bygger opp registre over hva folk foretar seg? Hvilken retning driver dette oss i? Hvordan kan vi bruke teknologien for å hindre overvåking i stedet for å fremme overvåking?

Om Twitter og sikkerhet

2010-02-28T15:28:00.004+01:00

I dette innlegget vil jeg rette fokus mot Twitter-sikkerhet generelt og tilgang for 3.parts applikasjoner spesielt. Mange kan allerede dette, men jeg prøver å reflektere over sikkerhet med utgangspunkt i hvordan weben er programmert, hvordan tjenester kommuniserer seg i mellom, og hva dette kan innebære med tanke på strategier for sikker bruk.

Bakgrunn: Phishing er høyaktuelt

I etterkant av jordskjelvet i Chile februar 2010 var det flodbølgevarsel mange steder i Stillehavet/Asia, blant annet på Hawaii. Den 27.februar var det veldig mange som sendte Twitter-meldinger med informasjon, observasjoner fra folk på Hawaii, lenke til direktesendinger, bilder og analyser. Spammerne hev seg raskt på og sendte tilsynelatende flodbølge-relaterte meldinger med lenker til sitt innhold (for eksempel porno, spyware eller phishingforsøk). De utnyttet med andre ord en katastrofesituasjon til å prøve å lure andre. Det er fort å gå i fellen for brukere som er opprørte og desperate etter å få informasjon, eller bare ønsker å følge med "live". Forkortede lenker (bit.ly og tiny.url) er smarte for å spare tegnplass, men en flott metode for å lure folk.

I forrige blogginnlegg tok jeg utgangspunkt i et konkret phishing-forsøk på Twitter og så på hvorfor brukere lett kan gå fem på og hvordan hackeren tenker for å realisere phishingen i praksis. Phishing er en varig trussel, og det kommer stadig nye og troverdige phishing-forsøk og metoder. Målet med slike angrep er som regel å samle inn flest mulig brukernavn/passord. Mange brukere har samme passord på ulike tjenester, så verdien av en stor passordsamling er gull verdt for hackeren, men det kan også være andre motiver for å fiske til seg brukerdata.

Om du først blir utsatt for angrep eller har mistanke om at noe er galt, så er det mest åpenbare tiltaket å endre passordet så raskt som mulig. Da vil ikke lenger en eventuell hacker kunne misbruke kontoen din. Tilsynelatende.

But behold. There is more.

Connections-innstillingen i Twitter

Etter å ha dypdykket litt i Twitter+phishing og blant annet fått tips av @AtelierKari, er det ett tiltak som er minst like viktig som å regelmessig endre passord, og som alle bør gjøre fra tid til annen. Under Settings på twitter.com er det en arkfane som heter Connections. Her vises alle 3.parts applikasjoner som har tilgang til å gjøre bruk av Twitter-kontoen din. Du har selv godkjent (autorisert) slike, men du har trolig ikke lagt dem til via Twitter-innstillingene.

Bildet over (klikk for stor versjon) viser en applikasjon som jeg brukte for en tid tilbake. Jeg ønsket å generere et bilde av mine følgere på Twitter til bruk i en presentasjon om sosiale medier (på en konferanse). Jeg fant tjenesten Twilk, som kan lage et flott collage-bilde bestående av profilbildet til alle mine følgere (til høyre, klikk for stor versjon).

Twilk trenger derimot aksess til min brukerkonto for å kunne gjøre dette (fordi Twitter sitt API krever autentisering fra applikasjoner som for eksempel vil lese meldingshistorikken til en bruker). Jeg måtte derfor gi Twilk tilgang til Twitter før Twilk kunne sette i gang med jobben. Ser du et potensielt faremoment her?

OAuth, 3.partsapplikasjoner og API

La oss først se kort på hva et API er. Jeg har selv programmert et lite system som poster Twitter-meldinger automatisk i kraft av en annen bruker. Det brukte jeg til å spre 150 mac-tips automatisk utover sommeren 2009. For å få til det, måtte jeg gjøre bruk av Twitter-API-et. Det har Twitter-utviklerne programmert slik at andre utviklere (meg for eksempel) kan gjøre nytte av sentral funksjonalitet i Twitter, det være seg å poste meldinger, lese meldinger, telle opp antall følgere, hente ut brukernavnet til følgere og så videre. API-et gir tilgang til verdier Twitter har, slik at andre utviklere kan lage egne systemer som bruker disse verdiene.

Twilk (nevnt over) bruker noe som heter OAuth, en åpen protokoll for å autorisere tilgang til en tjeneste fra en annen via et API. Med OAuth kan utviklere lage programvare/tjenester som gir tilgang i kraft av en bruker på en annen tjeneste. Siden Twilk bruker OAuth mot Twitter vil Twilk ikke få brukernavnet og passordet mitt, men har likevel tilgang til å operere mot min konto. OAuth brukes som metode for å gi Twilk privilegier for min Twitter-bruker. Det er bra, for det er nettopp det som må til for å utføre jobben. Jeg vil at Twilk skal kunne hente alle profilbildene til mine følgere, og sette disse sammen til ett stort bilde sortert etter frekvens på hvor ofte vi har kommunisert på Twitter. Jeg vil derimot IKKE at Twilk skal få passordet mitt, for jeg vet ikke hvem som har laget Twilk og stoler ikke på at de har ærlige hensikter. Altså kun tilgang, intet passord. OAuth sikrer dette.

Når bildet jeg "bestilte" var ferdig laget av Twilk, så ønsket jeg ikke å lage flere. Dette var altså en engangsbruk for meg. Men - det jeg nå har oppdaget (en måned i etterkant) er at Twilk fortsatt ligger inne med aksess som autorisert 3.partsapplikasjon under Connections-innstillingen i Twitter! Dette er utrolig skummelt. Jeg kan bytte passord og føle meg trygg, men Twilk har likevel tilgang. Tenk over hvilke følger dette egentlig har. Det er jeg som først gav tilgang og den er vedvarende. Twilk har ikke passordet mitt, men kan likevel operere mot kontoen min slik de vil. De kan faktisk sende spam-meldinger i mitt sted, selv om de har lovet meg på websidene deres at de kun skal samle inn alle profilbilder til mine følgere. Jeg stoler på at de ikke gjør det, men kan jeg være sikker?

Tiltak for beskyttelse

Svaret er nei. Jeg kan ikke stole på Twilk, og jeg kan ikke stole på noen andre aktører. La oss ta noen tankeeksperimenter (med Twilk som tilfeldig hypotetisk eksempel :-) Twilk kan starte med ærlige hensikter, men bli kjøpt opp av uærlige mennesker. Twilk kan være designet til å være tilsynelatende nyttig mens hensikten egentlig er å lure folk til å gi tilgang til deres aller helligste på Twitter. Twilk eller en hvilken som helst annen Twitter-tjeneste kan lure meg. Jeg vet ikke, og derfor må jeg ta forhåndsregler.

Dersom du gir tilgang til en 3.parts tjeneste i Twitter-sammenheng, så foretrekk de som benytter Oauth. Vær skeptisk hvis tjenesten ikke bruker OAuth, men eksplisitt ber om ditt brukernavn og passord. Vil du virkelig leke med ilden, så kan det være lurt å endre Twitter-passordet først (for eksempel til "1234"). Logg så inn (lek med ilden), bruk tjenesten, gjør deg ferdig og endre deretter tilbake til ditt opprinnelige passord igjen. Da har en potensiell uærlig aktør fått et ubrukelig passord.

Slett 3.partstjenester fra Connections-innstillingen med en gang du er "ferdig" med å bruke dem.

Twitter anbefaler selv på sine websider å sjekke Connections-innstillingen jevnlig (takk til @AtelierKari for lenke. Dette gjelder selv om du ikke mener du har gitt tilgang til noen 3.partsapplikasjoner! Du kan nemlig være "hacket" uten at du vet om det, og hackeren kan ha gitt tilgang til applikasjoner i ditt sted. Hvis det skjer, så har hackeren kontroll selv om du bytter passord, fordi slike applikasjoner er autoriserte en gang for alle uavhengig av hvor ofte du bytter passord. Fjern de tjenester du får listet opp som du ikke har et aktivt forhold til. Da bør du være rimelig trygg. Dette kan virke paranoid, men du vet aldri hvordan mennesker bak slike tjenester har tenkt og programmert løsningen sin. Tjenester som kan synes profesjonelle og nyttige, kan i virkeligheten være et skalkeskjul for noe helt annet.

I tillegg til alle tiltakene nevnt i dette innlegget (med evt. kommentarer) bør du også se på forrige blogginnlegg med kommentarer, som lister en del viktige tiltak for å beskytte seg mot phishing. En viktig strategi er for eksempel å anse varsler som kommer per e-post kun som en varsling om at noe er nytt, ikke som en snarvei til dette nye (sier sikkerhetsguru Bruce Schneier). Altså må du logge eksplisitt inn på tjenesten i stedet for å klikke på lenken. Det tar litt mer tid, men er sikrere og er noe jeg som regel gjør selv, uansett hvor troverdig lenken ser ut.

Oppsummering og konklusjon

Det kan være flere kilder til misbruk av din Twitter-konto. Hvis en hacker får deg på fiskekroken og får vite passordet ditt, så kan hackeren poste meldinger i ditt sted (for eksempel gjennom et automatisert script eller ved manuell innlogging). Et umiddelbart tiltak er tilsynelatende å bytte passord. Dette kan løse problemet, men som vi har sett er det også mulig for hackeren å legge inn 3.partsapplikasjoner som for alltid vil være autoriserte, uavhengig av dine passordskifter. Det er derfor viktig å både endre passord jevnlig/ved mistanke og å sjekke Connections-innstillingene i Twitter hvor autoriserte 3.partsapplikasjoner kan administreres. Bruk gjerne 3.partsapplikasjoner, men vær alltid varsom og grunnleggende skeptisk. Da går det bra. Disse forhåndsreglene gjelder for øvrig ikke bare Twitter, men også Facebook og andre Web 2.0-tjenester.

Dersom du tror dette innlegget kan ha nytte for andre som kan ha nytte av å kjenne til problematikken, så spre gjerne. Hvis jeg får spam på Twitter så sender jeg en beskjed til spam-offeret som viser til dette og forrige blogginnlegg om problematikken, føl fri til å gjøre det samme om du vil:

Hei, du er trolig hacket og har sendt ut spam. Noen vet passordet ditt. Se analyse/tiltak på: http://bit.ly/bhCr4m og http://bit.ly/dwFauK

Har du andre sikkerhetshensyn som folk bør være klar over når det gjelder Twitter, eller synspunkter på dette innlegget?

Twitter og phishing

2010-02-25T12:11:00.005+01:00

I dag ble jeg forsøkt "hacket" på Twitter. Jeg gikk ikke fem på, men jeg ser for meg at mange gjør det. Angrepet er utspekulert. Jeg fikk nemlig en direktemelding fra en nordmann på Twitter (varsling via e-post). Da er det fort gjort å bli lurt. I dette innlegget skriver jeg om mine erfaringer og refleksjoner, og prøver å forklare hva phishing er slik at du kan lære mer om sikkerhet på nett generelt og phishing spesielt. Jeg vil også foreslå noen strategier for å unngå å gi fra deg din innloggingsinformasjon.

Analyse av et phishing-forsøk

Start med å se nøye på denne meldingen:

Her har en nordmann, la oss kalle ham "Lasse", tilsynelatende sendt en direkte melding til meg. Som vi skal se senere er det ikke Lasse, men en automatisert rutine, som har sendt meldingen. Det er fordi Lasse har blitt lurt i første omgang, og med en gang han blir lurt, brukes han som virkemiddel for å lure andre. Hvis jeg blir lurt, så brukes jeg også.

Meldingen er skrevet på engelsk. Jeg ante derfor raskt at det var "moser i luften". Neste bilde viser hva som møter brukere som klikker på lenken:

Klikk på bildet for å åpne i større versjon

URL-en i adressefeltet avslører at dette ikke er en Twitter-side. Det hackeren her har gjort, er å gå til Twitter, vise kildekoden, kopiere den, lage en ny fil, lime inn HTML-koden og så legge ut filen på sitt eget nettsted. Det er den falske websiden vi ser i bildet over, men det ser helt likt ut med hvordan Twitter presenterer innlogging når du klikker på noe som krever innlogging uten å være logget inn.

Hackeren har for øvrig endret en viktig detalj i HTML-koden. Når du skriver inn brukernavn og passord og trykker "Sign in"-knappen, så lagres informasjonen i en database. Jeg har ikke prøvd, men dersom hackeren er lur så vises enten ressursen du forventet å få se (et bilde i dette tilfellet), eller så vises en feilmelding, eller kanskje redirigeres du til den ekte Twitter-innloggingssiden. En smart hacker vil prøve å skjule overfor alle ofre at de nettopp har blitt lurt til å oppgi brukernavn/passord. Derfor må en være føre var i stedet for etterpåklok i slike situasjoner. Det er verdt å understreke at hackeren ikke sitter klar og reagerer i det folk trykker. Hackeren har laget et automatisert script/programrutine som utføres i det øyeblikk "logg inn"-knappen trykkes. Alt er klargjort på forhånd. Derfor kan tusenvis gå i fellen samtidig.

Hackerens motivasjon

Du lurer kanskje på: Hva skal egentlig hackeren med innloggingsinformasjonen din? Hackeren har laget et script som automatisk logger inn i kraft av offeret og sender tilsvarende direktemeldinger til dem som offeret følger. Meldingen sprer seg da i takt med at stadig nye mennesker går på. For hver ny person som blir lurt øker databasen over gyldige brukernavn og passord. Målet er å få flest mulig brukernavn/passord. Hvorfor er dette skummelt? Hva skal hackeren med dette?

Twitter-kontoen din brukes ved første øyekast til å lure andre. En kan fort tro at målet blir å lure flest mulig, men det er ikke tilfelle. Det er mer korrekt å si at metoden er å bruke eksisterende nettverk og tilliten som ligger i direkte meldinger, til å lure flest mulig. Målet er ikke å lure folk, men å stjele fra folk. Hva da? Hva er verdien av at hackeren vet brukernavnet og passordet ditt og mange andre sitt? La oss tenke over hva hackeren egentlig har. Han har ikke bare en liste over brukernavn/passord, men han kontrollerer faktisk utrolig mange ekte, etablerte Twitter-kontoer. Dette er verdifullt. Veldig verdifullt. Han kan for eksempel spre reklame for et produkt med jevne mellomrom, og nå hundretusenvis av følgere som ellers ikke ville fått informasjonen. Tenk deg at jeg plutselig sender ut reklame på Twitter for en duppedings, uten at jeg selv vet om det. Hvordan vil mine følgere tolke det? Jo, de vil ta det som en anbefaling siden jeg ellers skriver faglig interessante meldinger. Dersom et firma sender en slik, så overses det i større grad. Det å misbruke hackede kontoer blir derfor et kraftig instrument med tanke på reklame. En kan tenke seg mange varianter av dette. Det er derimot noe enda mer alvorlig vi bør se på.

Hackeren vet at mange mennesker benytter samme brukernavn og passord for ulike web-tjenester. Når hackeren har en riktig kombinasjon av passord/brukernavn, kan hackeren prøve denne på gmail, paypal, facebook, ... og så videre. Det er ikke sikkert det går, men det kan være. Det kommer an på hvilken passordstrategi offeret har benyttet. La oss si at hackeren gjennom et slikt angrep klarer å samle inn 10.000 brukernavn/passord. Det er da sannsynlig at en god del av disse har samme id-er på en rekke nettsteder (de som er på Twitter er trolig på mange nettsteder, så her er det bare å prøve i vei). Om hackeren bare får treff med brukernavn/passord på 100 PayPal-kontoer av 10.000 ofre, så er det likevel god butikk. Det er også mulig å lage automatiserte rutiner som tester om innlogging lykkes eller ikke, og bygger opp nye lister over hvilke brukernavn/passord som fungerer på hvilke nettsteder. En manuell analyse utført av hackeren vil også kunne avsløre mønstre i passordene. Selv om en bruker varierer passordet fra tjeneste til tjeneste, vil hackeren kanskje kunne klare å gjette seg til hva variasjonen består av, og slik knekke de virkelige inntekstbringende tjenestene (PayPal for eksempel).

En annen motivasjon kan være å samle en stor base av brukernavn/passord og så selge til høystbydende slik at de kan gjøre butikk av det.

Hvorfor lykkes slike angrep?

Dette er en variant av såkalt "social engineering". Hackeren har forstått Twitter og vet at direktemeldinger varsles per e-post og vises med full tekst i e-posten. Brukeren som får en slik e-post (potensielt offer) trenger altså ikke logge seg inn på Twitter for å se meldingen. Den står i klartekst i e-posten. Men - her er det en lenke og teksten gjør folk nysgjerrig på hva som er bak lenken. Mange vil klikke og møter en beskjed om å logge seg inn på Twitter. Noen aner lunten og avbryter, men siden en kom fra e-postprogrammet og ikke fra Twitter direkte, vil mange trolig tenke at "aha, nå vil Twitter at jeg logger inn for å se ressursen så da får jeg logge inn". At en får direktemelding gjør det hele mer troverdig. Prøv gjerne å oppsummere overfor deg selv hva som nå er nøkkelen til hackerens suksess.

Min korte oppsummering er at hackeren lykkes ved å

gjøre angrepet troverdig og å skape tillit
lede offeret til en falsk versjon av en webside, med det formål å stjele informasjon fra offeret
bruke offeret som virkemiddel for å skalere opp angrepet

Hvordan unngå phishingangrep?

Phishing er utbredt. Det er fordi vi i det siste har sett en sterk vekst i nettbaserte tjenester. Stadig mer av daglige gjøremål skjer på nett, og massen av brukere øker kraftig. Det betyr at potensielle ofre øker tilsvarende. Det er viktig å være oppmerksom på lenker en klikker på. Hvis jeg får en lenke med varsling om at jeg har fått melding på Facebook, Twitter eller andre tjenester, så åpner jeg alltid et nytt blankt vindu og logger inn på den aktuelle tjenesten. Deretter klikker jeg på lenken i e-posten. Det tar noen sekunder ekstra, men hindrer at jeg blir lurt dersom lenken er en phishing-lenke. Selv om varslingens meldingstekst ser autentisk ut kan det være phishing. Bedre føre var...

Dine passord er gull verdt. De gir deg tilgang til noe bare du skal ha tilgang til. Dersom ditt passord på en tjeneste blir kompromittert, enten ved hjelp av phishing eller andre teknikker, så ønsker du trolig å redusere skaden så mye som mulig. Da kommer vi inn på passordstrategi. Vi mennesker har ikke evne til å huske mange ulike passord, og faller for fristelsen til å bruke samme passord overalt. Det gjør derimot eksponeringsfaren større i tilfelle du blir lurt overfor en tjeneste. Jeg har skrevet en praktisk veileder om hvordan en kan tenke om gode brukernavn og passord som er høyaktuell i så måte.

Dersom du har mistanke om at du har blitt utsatt for et slikt angrep, så endre Twitter-passordet ditt umiddelbart. Da vil hackeren ha et ugyldig passord og kan ikke lenger utnytte brukerkontoen din. Vurder nøye om du virkelig vil bruke samme passord flere steder. Twitter er en avansert tjeneste med tanke på økosystemet rundt Twitter, og kan være ekstra sårbart for angrep. Selv har jeg nå endret slik at Twitter-passordet mitt er unikt kun for Twitter.

Hva tenker du?

I dette innlegget har jeg prøvd å reflektere litt om hvordan slike angrep typisk utføres, motivasjonen til hackeren og hva du kan gjøre. Har du forslag til flere argumenter eller andre mulige synspunkter? Legg gjerne igjen en kommentar.

Twitter + Melodi Grand Prix = morsomt

2010-02-07T19:27:00.007+01:00

Twitter er først og fremst en arena for deling av gode ressurser, faglige diskusjoner og personlig læring. Men - av og til er det skikkelig gøy også, særlig når mange samles om, og kommenterer, en felles begivenhet. Det er for eksempel mange som ser Melodi Grand Prix (MGP). Det å følge med på Twitter samtidig som en ser på TV, gir MGP en helt ny dimensjon. Under sendingen av MGP ble det skrevet mange twittermeldinger av folk som så på TV (med mobil/PC i fanget). En twittermelding kan være inntil 140 tegn i lengde. Dette krever at den som skriver må formulere seg kort og konsist. Når en har tid til å formulere seg skriftlig, og leser hva andre skriver, blir resultatet ofte finurlige formuleringer.

Den 6.februar 2010 tagget mange meldingene sine med #mgp. Dermed var det enkelt å søke opp alt som ble skrevet om Melodi Grand Prix. Det har aldri vært så givende og morsomt før å se Melodi Grand Prix. Jeg synes denne bruken av sosiale medier er et interessant fenomen som det er verdt å skrive om. Jeg har derfor plukket ut noen av de jeg synes er mest morsomme, kategorisert disse etter tema og kreditert opphavsmannen med @brukernavn foran meldingen:

Ytringer om vinnermelodien:

@MagnusNedregard: Noterer at fiolin-trikset virket i #mgp igjen.
@Jarle_H: Didrik så nok at Rybak gjorde suksess med fele ifjor... så i år knallet han til med hele fem stykker... #mgp
@hanspfo: #MGP Finalens nest dårligste låt vant og vi slipper dermed alle bekymringer rundt hva tv-lisensen skal brukes til i 2011.
@kagh: Vil dette si at vi får råd til å arrangere ski-VM i 2011? #MGP
@lmaroen: Regn med å se folk sovne sporadisk i tiden fremover, av at de nynner på verdens kjedeligste låt. #mgp
@graver: Registrer en del klager på musikksmaken til de som stemmer på #mgp. Men de med musikksmak ser vel ikke på #mgp? :)
@rkarolius: Julesangen vant. #mgp
@dagta: #mgp Hurra. Gratulerer alle sammen. Didrik vant. Nå slipper vi neste år.

Om SMS-stemming:

@mortenprom: Okay. Konklusjonen fra i kveld må være at vi fratar alle gamlinger mobilene deres...
@bjornva: SISTE: Norske svigermødre har i kveld utviklet mad sms-skillz #mgp
@teknobloggen: En million nordmenn vil betale 5 kroner for å stemme på en GP-sang, men betale for å laste den ned sitter langt inne?

Under utdelingen av stemmene:

@hannesnielsen: Her stiller ordførere med kjedet sitt som om det var offisielle besøk av Kongen? Hvordan har #mgp fått en sånn posisjon?
@gossoman: er Jørn Hoel ordfører? Jøss. #mgp

Karakterisering av deltakerne:

@VGNettMads: Du vet at vi lever i en kommersiell verden når kjæresten til Barbie vinner Grand Prix #MGP
@HalvorDahl: Enda godt ikke Satan-folket vant #MGP. Det skulle tatt seg ut.
@chrisspaulsen: som bevis på at det kun er utseendet som teller: Didrik vant #MGP
@opplyskontoret: 3. plass i MGP ikke helt det Keep of Kalessin så for seg da de inngikk deal med Djevelen
@bjornva: Mulig det er påpekt tidligere, men hvordan kunne ma arredondo delta både solo og som vokalist i keep of kalessin?
@halvordahl: Merkelig at alle i Keep of Kalessin har kopiert sveisen til Maria Arredondo. #MGP
@teknobloggen: Shit! Noen har slaktet en stressless og sydd kjole til Maria Haukaas Storeng

Pauseunderholdning med Ingrid Bjørnov:

@umulius: Ingrid Bjørnov < Se maling størkne
@flatpedal: Herregud dette var lange tv-minutter. Stakkars olliver
@SolElisabeth: Mgp. Eneste bra innslag i kveld,Ingrid Bjørnov.
@palnordseth: "Litt" kulere enn Ingrid Bjørnovs historietime. Se Dolph Lundgrens pauseunderholdning i svenske MGP i går: http://bit.ly/aOK48I
@jonaspetter: Ingrid Bjørnov - Dolph Lundgren 0-1. http://bit.ly/b5bAVo #MGP
Fra en facebook-venn: Ser at AMO-kurset for musikere i kommersiell og kreativ krise kulminerer med en slags "eksamen" på NRK1...

Diverse:

@auduny: La det swinge til du mister alt + ctrl #mgp
@FrokenMakelos: Twitter gjør #mgp uendelig mye mer underholdende. Hurra!
@NilsApeland: Sjelden i TV-historien har så mange laget så mye for så mange ut av så lite.
@gorken: Vi må «sende» Didrik til den internasjonale finalen... Heldigvis trenger han bare klippekort på bussen for å komme dit

Dersom du vil skumme gjennom alle Twitter-meldinger som omhandler Melodi Grand Prix, så se på http://hashtags.no/mgp. Hvilke kommentarer synes du er mest morsomme?

Tips til bruk av avstemning (poll)

2010-01-26T13:15:00.002+01:00

Her er et tips på hvordan det nye verktøyet "Avstemning" (poll på engelsk) i it´s learning kan brukes i oppstarten av et fag for å engasjere og motivere deltakerne. En slik avstemning legges til på forsiden av faget (der du finner oppslagstavlen) og tar bare 20 sekunder å lage.

Gjør slik:

Gå til forsiden i faget ditt
Øverst til høyre står det "Legg til innholdsblokk"
Velg "Avstemning" (poll på engelsk)
Fyll ut. Merk at det er noen avkrysningsbokser å ta stilling til helt nederst.

Merk at du kan "dra" boksen hvor avstemningen vises til for eksempel høyre side av skjermen. it´s learning har fra 2010 fått bedre Ajax-støtte med drag and drop på blant annet forsiden i fagrommet.

Eksempler på spørsmålsformuleringer:

Her er noen eksempler på "poll-spørsmål" jeg har brukt i mine fag, men her er det bare å være kreative:

Webprogrammering i PHP: "Hvilket språk foretrekker du å programmere i?" (PHP/ASP.NET/Java/Andre)
Ajax: "Mener du Ajax-løsninger vil spille en viktig rolle på Internett i 2010-2015?" (Ja/Nei/Vet ikke)
Programmering i Visual Basic .NET: "Hvilket operativsystem bruker du?" (XP, Vista, 7, OSX, Linux, andre)
Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon: "Er det en kultur på ditt arbeidssted for å tenke pedagogisk bruk av IKT?" (Ja/Nei/Delvis)
Pedagogisk bruk av digitale tester: "Bruker du digitale tester i din undervisning?" (ja, nei, delvis)
Informatikk 2: "Gleder du deg til faget Informatikk 2 i vår?" (ja, nei, vet ikke enda).

Avstemningen i faget Informatikk 2 ble lagt ut for ca 2 uker siden. 34 studenter har til nå svart. Dette er svært bra fordi det er 37 studenter i klassen og det ikke har blitt gitt noen informasjon om avstemningen. Avstemningen ble bare lagt ut, og så har studentene oppdaget den av seg selv, blitt nysgjerrige, svart og trolig også sjekket svarene. Under til høyre ser du hvordan studentene ser avstemningen i it´s learning.

I mine undersøkelser bruker jeg å krysse av for valgene "Vis svar etter at brukeren har stemt" og "Vis antall stemmer". Da får studentene umiddelbart se hva de andre har stemt, men ikke før de selv har stemt. Det gjør at den nysgjerrige må bidra selv for å få se resultatene. Dette skaper engasjement og deltakelse.

Som vist i skjermbildet under har 82 % svart ja (på at de gleder seg til faget Informatikk 2 våren 2010), mens 18 sier "vet ikke enda". Ingen svarer "nei".

Hvordan skal jeg som faglærer, og ikke minst medstudenter tolke et slikt resultat? Jeg tror slike små uformelle avstemninger kan bidra positivt på holdninger, oppmøte og deltakelse. Jeg tror det er en viktig kanal for å raskt fange opp status og meninger. En avstemning kan sette i gang tanker, skape motivasjon og engasjere litt i starten. Det at avstemninger er uformelle har stor verdi. De kan også brukes som nyttig tilbakemeldingsredskap underveis for å finne ut om klassen/studentene ønsker opplegg a eller b, hva de fleste mener om noe og liknende. Det skaper i det hele tatt litt mer liv på forsiden i et ellers så statisk og kjedelig it´s learning-rom.

Jeg bruker for øvrig en god del spørreundersøkelser, men opplever dette nye avstemningsverktøyet som utfyllende til undersøkelsesverktøyet. Ofte har en bare bruk for en liten uformell tilbakemelding, eller vil sette i gang refleksjon om noe. Da er en vanlig spørreundersøkelse overkill. Derfor sier jeg et utelukkende "Tusen takk til it´s learning for avstemningsverktøyet, det var en flott nyttårsgave".

Har du forslag til hvordan slike små avstemninger kan brukes? Har du konkrete spørsmålsformuleringer? Det er mange faglærere som underviser ulike fag som leser denne bloggen. Gode eksempler setter i gang tanker, så hvis du sier litt om hvordan du ville formulert deg i ditt fag, vil det trolig ha verdi for andre lesere. Alle innspill mottas som vanlig med stor takk!

Videreutdanning: Fag om IKT og læring

2010-01-20T08:24:00.003+01:00

Jeg er høgskolelektor og har både campusundervisning og fjernunderviste fag. Jeg vil nå fortelle kort om to fag om "IKT og læring". De kan nemlig tas som rent fjernstudium fra hvor du vil i Norge. Ingen eksamen, men godkjent/ikke godkjent basert på innleveringsarbeider underveis. Ingen samlinger, men aktivt bruk av Internett. 6 studiepoeng fra Høgskolen i Sør-Trøndelag som formell belønning.

LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon: Om Web 2.0, digitale tester, LMS og digitalt innhold. Praktisk rettet og mange pedagogiske tips. En del teori, og mye erfaringsutveksling og kompetansebygging underveis.
LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester: I dybden om hvordan en kan lage og forvalte gode digitale tester. Mye teori, men en del praktisk.

Nå den 26.januar starter fagene opp for fjerde gang. Avslutning er i starten av mai (altså ca 3 måneder varighet). Har du en kollega som du tror vil lære mer om hvordan Web 2.0 generelt, blogg, wiki, LMS generelt, digitale tester, forum og så videre kan brukes på en god måte i undervisningen, så er påmeldingsfristen nå snart. Passer for faglærere i grunnskole, videregående skole og høgere utdanning. De aller fleste tar fagene parallelt med vanlig arbeid. Nettbaserte studier skal være fleksible!

Du har kanskje sett at jeg på denne bloggen kjører flere tipsserier. Tipsserien som er satt i gang nå om Web 2.0 er delvis motivert i LN504D-faget. Tipsserien som snart er ferdig om digitale tester har rot i modul 2 og 3 (av 6) i LN392D-faget.

Rent objektivt: Fagene har fått veldig gode tillbakemeldinger av de som tidligere har tatt dem. Rent subjektivt: Det fins mange EVU-tilbud om IKT og læring. Jeg er faglærer i ett (ehhh, to) av dem. Jeg har reist mye rundt på kurs, konferanser og seminarer i både UH-sektoren og vgs/grunnskole, og ser at det er behov for å øke kompetansen om "IKT og læring". Det nytter ikke å snakke om pedagogikk uten å samtidig få det praktiske i fingrene, og gjerne over litt tid. Jeg ønsker også oppriktig at mange flere lærere skal få et bedre forhold til IKT, fordi IKT vil spille en sentral rolle i fremtiden. Det gjelder å utruste seg for morgendagens skole.

Det er forresten veldig lærerikt å være faglærer på slike fag, og jeg gleder meg til ny oppstart. Tips gjerne en kollega om du tror at akkurat HiST-tilbudet er interessant :-)

Viktig testoppsett

2010-01-14T20:56:00.002+01:00

Dette innlegget er del 15 av den pågående tipsserien om digitale tester og tar opp noe særdeles viktig som ofte gis for liten omtanke: Testoppsettet i testverktøyet. Det er en direkte sammenheng mellom opplevd kvalitet og testens egenskaper, så det er veldig viktig å ta stilling til avanserte innstillinger.

Det er selvsagt lurt å ha en plan med en test. Hvem er mottakeren? Skal alle (elevene/studentene) ta testen, eller bare en utvalgt gruppe? Når skal testen settes i gang? Hvor mange forsøk skal de få? Hvordan skal tilbakemelding gis og når skal svarene vises? Skal det være tilfeldig uttrekk av spørsmål? Er det noe lærestoff som forutsettes gjort før testen tas? En må stille seg slike spørsmål fordi det vil påvirke hvilke innstillinger en må gjøre i testen.

Se alltid på avanserte innstillinger

Når du skal lage en test kan du i de fleste testverktøy angi en rekke egenskaper for testen. Mange av de mer avanserte valgene er valgfrie, men absolutt verdt å se på og prøve ut. Under ser du eksempel på en test hvor avanserte opsjoner er angitt (I it´s learning må en gå til arkfanen som heter "Alternativer" bak "rediger"-lenken. Elevene/studentene får her 3 forsøk hver på testen, og det er det beste forsøket som blir stående som tellende i evt. statistikker. I it´s learning er for øvrig standarden at en får 1 forsøk. Om du vil bruke testen formativt (støtte opp under læring) vil du trolig tillate flere (gjerne ubegrenset antall) forsøk.

Tunga rett i munnen

Konsekvensene kan bli dramatiske hvis du ikke tenker nøye gjennom dine valg i testoppsettet. Hvis elevene/studentene skal kunne ta testen flere ganger, så er det som regel ønskelig at svarene IKKE skal avsløres etter første forsøk. Som standard (i it´s learning) vises svarene, så her må du være ekstra varsom. Undertegnede lagde høsten 2009 en test i it´s learning som del av en nettbasert eksamen. Studentene satt rundt omkring i Norge og gjorde eksamen. Faglærer hadde ikke vært varsom nok med innstillingene. De første studentene som leverte inn fikk se svarene når de leverte testen sin (faglærer oppdaget det etter at 4 hadde levert og fikk slått av visning av løsningen), men skaden var i teorien skjedd. Studentene kunne nemlig meget gjerne ha formidlet riktige svar til de andre studentene (via e-post, SMS, chat og liknende). Slikt er selvsagt uheldig, men det viser hvor vanskelig det er (også for lærere som er drevne i testverktøy) å forutsi innstillingene. Det er viktig at læreren tester selv hvordan ting fungerer før en deler ut til elevene/studentene. Dette gjelder også ved formative tester. Et godt tips er å be en elev/student om å ta testen mens du ser på. Merk deg da spesielt hvilken informasjon som vises, når svarene vises og så videre. Det er også helt sentralt å ha en egen elevbruker/studentbruker til slik testing.

Eksplisitt informasjon

Selv om testverktøyet informerer implisitt om testen gjennom sitt brukergrensesnitt, er det fornuftig å informere eksplisitt om testen, gjerne i en separat melding i tillegg til i beskrivelsesfeltet som vises rett før testen tas. Her er eksempel på nyttig informasjon om testen:

Det er totalt 40 spørsmål i denne testen.
Noen av spørsmålene har bilder eller videofilmer knyttet til seg. Du må ha på lyd. Det står tydelig i spørsmålsformuleringen at spørsmålet har bilde/lyd/video. Hvis du ikke skulle se noe bilde/lyd/video, så si fra for da er noe galt.
Du får 1 poeng for riktig svar på de fleste spørsmål, men noen spørsmål er vanskeligere og gir 2 eller 3 poeng. Dette står opplyst for de aktuelle spørsmålene underveis i testen.
Du kan gå tilbake til tidligere besvarte spørsmål og endre svaret ditt hvis du vil det.
Du har totalt 60 minutter på å fullføre testen.
Dersom du ikke oppnår godkjent (mer enn 80 % riktig) så kan du prøve på nytt, men du må da vente minst 2 dager.
Testen teller ikke på karakteren.
Du får ikke se svarene før læreren har åpnet for dette. Læreren vil også gå gjennom løsningen i plenum.

Du kan selvsagt lage dine egne regler selv om det ikke fins funksjonalitet i testverktøyet for å styre oppførselen. Du kan oppnå mye gjennom informasjon om testen og spørsmålsformuleringene. Samtidig er det viktig å prøve ut hvordan testen oppleves i praksis. Hvis elevene/studentene ser mulighet for smutthull/snarveier, så er det sannsynlig at mange vil benytte seg av nettopp det uansett hva du har instruert om.

Karantenetid

I noen testverktøy er det mulig å sette opp karantenetid. Da vil testverktøyet sørge for at de som ikke oppnår nok poeng til å få godkjent, må vente før de kan ta testen på nytt igjen. Dette er spesielt gunstig i formativ bruk av tester, for det bidrar til å eliminere prøv-og-feil-metodikken. Du kan for eksempel sette opp testen til å være aktiv mellom 4. og 15. oktober. Testen må bestås, og det er 2 dager karantenetid. Dermed oppfordres elevene/studentene til å jobbe med stoffet før de prøver på nytt, og du kan med fordel sette en streng grense for å bestå.

I testoppsettet i de fleste verktøy kan en også angi form for tilbakemelding. Dette temaet ble tatt opp i det første innlegget i denne tipsserien, i dette innlegget.

Det er mulig å randomisere spørsmålene slik at Ole, Kari og Per får spørsmålene i forskjellig rekkefølge. Det er til og med mulig å la dem få ulike spørsmål, ved hjelp av såkalte kategorier. I neste innlegg i denne tipsserien skal vi blant annet se på hvordan kategorisering kan brukes.

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Sosial bokmerking med delicious

2010-01-04T08:00:00.000+01:00

Dette innlegget er en del av tipsserien om Web 2.0 og tar opp hva delicious er, hvordan det fungerer, hvordan delicious kan brukes avansert og noen muligheter som åpner seg med denne typen tjenester.

Hvorfor sosial bokmerking?

Sosial bokmerking handler om å dele lenker til gode websider med andre. Tjenesten delicious (http://www.delicious.com ) er en populær bokmerkingstjeneste som lar mennesker registrere og dele bokmerker med andre.

Det er mange fordeler med å bruke en nettbasert bokmerkingstjeneste fremfor bare å lagre bokmerker direkte i nettleseren sin. For det første blir bokmerkene tilgjengelige for deg uavhengig av maskin/nettleser. For det andre gjør det sosiale aspektet at andre kan "oppdage" og se på dine bokmerker. Det kan i seg selv være motiverende og et insentiv for å dele. Dermed er delicious, diigo og andre tjenester en arena for deling av kunnskap (ressurser). Videre kan slike tjenester brukes som utgangspunkt for informasjonssøk, læring og til og med nettverksbygging.

Sist, men ikke minst: Med sosial bokmerking vil du raskt komme til å tenke nytt om hva bokmerking er. Har du brukt bokmerker, eller såkalte Favoritter, i Internet Explorer eller andre nettlesere, så har du trolig mellom 10 og 100 bokmerker som du legger inn en gang for alle. De som bruker delicious har som regel tusenvis, og samlingen er dynamisk voksende. En vil nemlig se verdien i å bokmerke mye mer enn bare favorittnettsteder. I stedet for å bokmerke for eksempel bloggen Eva 2.0, så vil du se verdien å bokmerke direktelenken til det geniale blogginnlegget Eva har skrevet: Hvilke IKT-ferdigheter bør man lære seg?. I stedet for å bare registrere http://arstechnica.com for å huske å av og til besøke dette i-dybden-nettstedet, så vil du kanskje registrere de av ars technica sine artikler du leser, for eksempel iPhone 3g review, vurderinge av brukergrensesnittet i Windows 7 og den grundige testen av Mac OS X 10.6 Snow Leopard. Hvorfor? Fordi du mener ressursene holder høy kvalitet. Fordi du vil dele dem med andre. Fordi hvis du senere har bruk for å gå tilbake til disse, så vet du at du har registrert dem på for eksempel delicious og finner da lett tilbake til akkurat den artikkelen du trenger.

Jeg bruker delicious. Derfor handler resten av dette innlegget om delicious. Forklaring til virkemåte, refleksjoner om bruk og nytteverdi, og en del konkrete tips og triks. Bruker du andre bokmerkingstjenester, for eksempel diigo, så vil du likevel trolig få noen tips til bruk av sosial bokmerking generelt ved å lese videre.

Om delicious-plugin

For å komme i gang med delicious må du lage en brukerkonto. Før du starter bør du være klar over følgende: Etter å ha laget en bruker, får du spørsmål om du vil installere en plugin (tillegg) i nettleseren din som gjør det lettere å jobbe med delicious. Skal du gjøre det? Du kan med fordel gjøre dette, men må ikke.

Det er nemlig flere måter å registrere et bokmerke på. Det er tungvindt å logge seg inn på delicious.com, gå til vinduet som har adressen du vil bokmerke, klippe ut adressen (lenken), gå tilbake til vinduet med delicious.com og til slutt lime inn lenken du skal registrere. Dette kalles manuell registrering, og tar en god del sekunder. Resultatet blir trolig at bokmerkingen blir så tungvindt at du ikke gidder i det lange løp! Det er mye enklere å stå på den websiden du vil registrere, og så bare trykke på en delicious-knapp i nettleseren din. En slik delicious-knapp, og mye mer til, får du ved å installere en såkalt delicious-plugin i nettleseren. Du kan også legge til et såkalt "bookmarklet" for delicious i din nettleser dersom du ikke vil installere plugins, eller dersom du bruker en nettleser som ikke støtter plugins. Gå til denne siden for mer informasjon om du støter på problemer: http://delicious.com/help/tools

Dine første bokmerker

Gå til www.delicious.com og lag din egen brukerkonto eller logg inn. Ved første gangs innlogging blir du spurt om du vil importere eksisterende bokmerker. Jeg vil nesten si at "nei - dette er ikke lurt". Begynn med blanke ark og ta heller de bokmerkene du vil ved en senere anledning.

Registrer noen websider som bokmerker bare for å teste hvordan delicious virker, for eksempel adressen til din hjemmeside og noen favorittsider du har . Fyll også ut passende beskrivelser. Bruk en eller flere tagger (merkelapper) som du mener beskriver innholdet. Typiske tagger kan være "skole", "jobb", "web20", "IKT", "nyttig", "tips", "ulest", "reise", "windows" og så videre. Du bestemmer, og du kan endre alt senere om noe blir feil.

Viktig observasjon om beskrivelsesfeltet

Mange brukere registrere websider uten å endre på titlene, og uten å skrive en kort beskrivelse. Alle tagger derimot. Dette forundrer meg ikke, fordi det er lettest slik, men det er småirriterende. Når du registrerer noe med delicious-plugin eller bookmarklet, så brukes nemlig innholdet i TITLE-taggen på den aktuelle websiden som tittel. Denne tittelen er ikke nødvendigvis veldig god, noe et søk etter for eksempel "TISIP" illustrerer:

Det mest verdifulle er etter min mening den beskrivelsen som du skriver inn. Altså hvor du begrunner hvorfor denne ressursen er god, eller oppsummerer hva den handler om. Det tar tid å måtte klikke på ressursen for å se på innholdet. En liten begrunnelse gjør det lettere å vurdere om den er viktig for meg og andre. Det er heller ikke sikkert at jeg med et klikk og litt scanning, klarer å oppdage helt på egenhånd hva som er genialt med ressursen. Du må derfor fortelle meg det - gjennom beskrivelsesfeltet! Mitt ønske er at alle ALLTID HUSKER å skrive en (god) beskrivelse når de registrerer noe på delicious. Da øker verdien betraktelig, og du vil spare tid når du senere en gang skal søke opp ressursen selv. Sjekk bare nytteverdien av følgende beskrivelse (av brukeren maritaa) der en vanlig avisartikkel anbefales overfor norsk-lærere:

Dette poenget gjelder også spesielt i forbindelse med video-baserte ressurser. Når du registrerer for eksempel en YouTube-video, kan taggene og særlig beskrivelsen bidra til å avgjøre hva filmen handler om før en starter å se den. Det handler om å tilrettelegge for at andre sluttbrukere kan filtrere ut informasjonen som relevant, eller lære noe om den før den konsumeres.

Bruk av delicious som søkemotor?

Når du har kommet i gang med delicious, så bruk litt tid på å søke etter gode websider som andre har registrert. Søk etter et tema du er interessert i og observer detaljrikdommen i resultatlisten. Legg merke til tallene som står bak noen av bokmerkene. Disse angir antall personer som har lagret samme ressurs. Hva betyr det at for eksempel 209 personer har bokmerket samme ressurs? Jo, det betyr at dette er en god ressurs, siden hele 209 personer har satt sitt kvalitetsstempel på ressursen.

Det er liten tvil om at delicious kan brukes som kilde til informasjon parallelt med for eksempel Google. Det fine med delicious er at jo flere som bidrar med godt innhold, jo større verdi vil samlingen få.

Det er visse likhetstrekk mellom delicious og Google. Begge tjenestene inneholder en oversikt over ressurser. Det er altså en "indeks", nesten som telefonkatalogen. Du finner ikke ressursen på delicious, heller ikke på Google, men du finner en lenke til ressursen. Det er derimot en vesentlig forskjell i kvaliteten på dette innnholdet. Når søkemotorer som Google eller Bing organiserer innholdet på web (slik at vi kan søke i det), så er det roboter som gjør jobben. Roboter og algoritmer. Med delicious er det du og jeg som gjør jobben. Vi mennesker har andre kriterier for å avgjøre kvalitet enn roboter. Når jeg som fagperson leser en god artikkel på web, og ønsker å dele den på delicious, så setter jeg mitt kvalitetsstempel på ressursen i det øyeblikk jeg registrer den. Tenk litt over hva som skjer når hundretusenvis av mennesker gjør det samme… Samtidig beskriver jeg ressursen med metainformasjon (beskrivelse og tagger). Taggene er samtidig med på å knytte ressurser på tvers av temaer sammen. Denne måten å organisere på, er helt unik og utrolig kraftig. Derfor er delicious som utgangspunkt for informasjonssøk en meget god idé. Men - det er verdt å merke seg at Google og søkemotorene har som ambinsjon å kartlegge alt av innhold på web. På delicious finner du bare innhold som noen brukere mener det er verdt å dele.

Har du produsert innhold på Internett? Kanskje har noen andre bokmerket dette på delicious! Det kan være motiverende å finne at ting du har laget er "anbefalt" av andre.

Hva forteller tagger?

Tagger har stor verdi. De beskriver meningen av en enkelt ressurs. Under ser du eksempel på hvordan taggene "wiki", "ressurssamling" og "CCressurser" er med på å beskrive lenken til "Wikimedia Commons". Det er vanlig å bruke tagger på alt en registrerer, men en må ikke. Siden ressursene er tagget av mennesker, vil en og samme ressurs kunne få ulike tagger av Per, Pål og Lise. På overordnet plan kan vi si at summen av taggene som en person totalt sett har brukt på delicious, kommuniserer personsens interesseområde nokså godt. Dette forutsetter riktignok at det er en del delicious-ressurser lagret.

Selv har jeg registrert ganske mange websider på delicious over lang tid. Under kan du se mine tagger på delicious fremstilt som en såkalt taggsky (du ser bare de 34 første taggene fordi alle mine tagger ville blitt en unødvendig lang sky for dette eksempelets skyld). Størrelsen på hvert ord indikerer hvor mange bokmerker som er lagret med denne taggen, relativt til de andre taggene. Du ser at jeg er ganske interessert i for eksempel geotagging, læring og OSX. Taggene er sågar klikkbare, men dra gjerne musen over lenkene i taggskyen, og observer hvordan URL-en endrer seg fra tagg til tagg. En genial syntaks etter min mening.

Hvis du for eksempel ser på mine humor-innslag: http://delicious.com/svendah/humor så ser du at delicious lister opp såkalte Related Tags i margen. Taggen "video" er en av disse. Det betyr at av alle mine humortaggede bokmerker, er det X antall bokmerker som også har "video" som tagg. Altså "humor" og "video". Klikk på "video" og da snevres søket inn til å vise bare mine ressurser som er humoristiske og videobaserte. Samme virkemåte med innsnevring kan brukes også ved generelle søk. Når tagger brukes for å beskrive noe, kan en også oppdage nye sammenhenger.

Hvordan lager du forresten en slik taggsky? Delicious har et verktøy for å lage det, bare gå til Settings og Tagrolls, og fyll ut tekstfeltene slik du ønsker. Samtidig blir koden i det store tekstfeltet automatisk oppdatert. Når du er ferdig, så klipp ut denne teksten og lim den inn på din webside, i LMS-systemet, på bloggen din, i en wiki eller der du vil.

Det er vanlig å bruke flere tagger per ressurs når en registrerer et nytt bokmerke. Det gir, som tidligere nevnt, merverdi til innholdet. For å sammenlikne med mappemetaforen i for eksempel Windows, så må du ved organisering av filer plassere en fil i en og bare en mappe. Hva om den egentlig hører hjemme i to eller flere mapper? Med tagger løses dette organiseringsproblemet. Du kan bruke så mange tagger du vil, der hver tagg kan sammenliknes med en mappe. En tagg bidrar dermed til å organisere og strukturere innholdet.

Når du skal registrere et nytt bokmerke, så er det lurt å se om noen av de eksisterende taggene dine er brukbare. Når du starter med å skrive inn en tagg, så får du opp forslag på de taggene du allerede har brukt. Du kan også få mer orden på dine tagger ved å lage såkalte "tag bundles" (kategorier). Det er rett og slett grupperinger, og de gjør det lettere for deg å kategorisere, og for andre å finne fram i ting som interesserer dem.

Det er ikke uvanlig å ha 50-100 tagger i delicious-sammenheng, men hvilken taksonomisk inndeling du vil bruke, bestemmer du selvsagt selv. Du kan bli lurt av å bruke unødvendig mye tid på å organisere og kategorisere. Da tenker du kanskje for tradisjonelt. Tenk heller "hva er det som beskriver innholdet best mulig?". Over tid vil antall tagger du har brukt, øke. Kanskje er noen tagger overflødige, fordi de er brukt bare én gang? Eller kanskje ikke… Du må nemlig huske på at det du legger ut på delicious står i en større sammenheng. Se lengre enn til bare din egen taggsamling. Andre brukere kan ha brukt samme tagg, og en rikholdig taggbase gjør de globale søkene på delicious mer presise, noe som igjen øker verdien til delicious som informasjonssamling. Summen av tagger på for eksempel delicious, utgjør en såkalt folksonomi. I motsetning til en vanlig taksonomi (inndeling/kategorisering) så er en folksonomi en inndeling som folk i fellesskap står for. Taggene i delicious er som maurtuen der hver maur ikke anses som særlig verdifull/intelligent, men hvor hele tuen totalt sett har stor verdi/intelligens. Helheten blir mer enn summen av delene.

Om nettverk og bedre effektivitet

Sosiale bokmerkingstjenester er sosiale fordi det går an å skape et nettverk av folk som har interesse av det samme som du. Nettverk på delicious er uforpliktende. Når du søker på et tema, og holder musen over en bestemt lenke, så får du opp brukernavnet til en av dem som som har lagret lenken. Klikker du på antallet ute til høyre, så får du opp alle som har lagret ressursen, i tillegg til deres beskrivelser og tagger. Dette er også en fin måte for å raskt få oversikt over hva en ressurs inneholder, siden ulike folk beskriver på ulik måte.

Klikk på et brukernavn for å se hvilke andre bokmerker denne personen har lagret. Hvis du finner en bruker som har mange bokmerker du finner nyttige, så er det sannsynlig at du også vil være interessert i å følge med på hva vedkommende lagrer av bokmerker i fremtiden. Legg i så fall vedkommende til i ditt nettverk (Add to network). Legg merke til at du må bekrefte (midt på siden) at du vil legge vedkommende til (fort å overse dette steget). Du kan legge til så mange brukere du vil, og du trenger ikke kjenne dem fra før. Du kan også se hvem som har lagt til deg i sitt nettverk - noe som ofte er en indikasjon på at du kan ha nytte av å legge til dem tilbake.

Du kan se en felles strøm av alle bokmerker som alle i ditt nettverk har lagt til ved å gå til People…My Network. Dette er en nyttig kilde til ny kunnskap. Husk at dette er ressurser fra personer du spesielt "overvåker", og at det de legger ut er kvalitetssikret av dem.

Når du vurderer hvorvidt en person er verdt å legge til i nettverket ditt, så bør du legge følgende fire kriterier til grunn (min strategi)

Hvorvidt vedkommende beskriver ressursene sine eller ikke
Taggene, det vil si temaene som denne personen interesserer seg for
Noen eksempler på hvilke ressurser vedkommende registrerer
Oppdateringsraten, altså hvor aktiv brukeren er

Dersom du behersker/bruker RSS, så er et knalltips å lime inn følgende adresse i din RSS-leser: http://delicious.com/network/svendah . Da får du ett RSS-element for hvert bokmerke som hver person i nettverket ditt legger til på delicious. (Du må selvsagt bytte ut svendah fra lenken med ditt eget brukernavn). Dermed er det superenkelt å følge med på hva de andre legger ut på delicious. Du får altså kjempemye nyttig informasjon, uten å løfte en finger (forutsatt at du har noen personer i delicious-nettverket ditt). Tilsvarende kan du abonnere på tagger, altså vil da alle ressurser som tagges med en bestemt tagg dukke opp i RSS-leseren din. Vet du ikke hva RSS er, men ble nysgjerrig på dette, så sjekk ut denne veilederen om RSS: http://www.aitel.hist.no/~svendah/veiledere/rss.php

Et annet triks er å besøke nettstedet delicious network explorer. Dette er en morsom tjeneste hvor du skriver inn et brukernavn og får se en flott visualisering av nettverket til denne personen. Det er ikke bare gøy, men et flott redskap for å utvide sitt eget nettverk.

Bruk av delicious i undervisning

Det er liten tvil om at sosiale bokmerkingstjenester (for eksempel delicious) er nyttige for personlig læring og utvikling. Elever og studenter kan bruke delicious som supplement til interesser og læring på samme måte som du og jeg. Kan delicious brukes mer organisert i undervisningssammenheng? Kan lærere lage undervisningsopplegg som bruker delicious som verktøy for å gi bedre læring?

Her er en oppgaveformulering som vi bruker ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST i flere fag:

Søk på Internett etter gode og grundige artikler om tema XYZ. Registrer minst 10 gode ressurser på nettstedet delicious. Du skal også skrive en begrunnelse for hvorfor ressursen er god i form av et lite resymé på minst 200 tegn i beskrivelsesfeltet. Du skal bruke beskrivende tagger, hvorav en tagg må være "it2-opsys-hist-vaar-2010".

Taggen "it2-hist-vaar-2010" må være unik for det aktuelle faget og vil derfor variere fra fag til fag, muligens fra opplegg til opplegg. Hvorfor bruke en egen tagg til alt som elevene/studentene produserer? Husk at tagger ikke bare brukes for å beskrive innhold for den som måtte komme over det, men også i søk. Hvis taggen "it2-opsys-hist-vaar-2010" brukes, er det bare å skrive inn følgende adresse i nettleseren:

http://delicious.com/tag/it2-opsys-hist-vaar-2010

Du får da en liste over alle ressurser som elevene/studentene har samlet inn. Du kan sågar abonnere på denne lenken i din RSS-leser, og det samme kan elevene/studentene! Du kan også lime inn lenken i LMS-systemet eller på Netvibes, i wikien eller på bloggen din, og få en liste over de 5 eller 10 siste bidragene. Slik bruk kan gjøre det mer motiverende å bidra med gode ressurser overfor elevene/studentene.

Hvorfor er oppgaven med å samle inn bokmerker en god øvelse? Det er flere årsaker. For det første kan en samle inn mange ressurser på en enkel måte. Når alle bidrar blir det noe overlapp, men også en hel del unike bidrag. For det andre må en ta stilling til kvaliteten på det en skal registrere. En må forstå innholdet og skrive en oppsummering/anbefaling, og en må trekke ut essensen når en skal kategorisere. En jobber ikke alene, men i fellesskap, uten at oppgaven krever synkronisering på annet enn at alle bruker en felles tagg. Det er rett og slett vakkert. En genial og vakker øvelse for bedre læring, motivert i Web 2.0-tankegang om delingskultur og nye former for samarbeid.

En kan også utvide med en oppgave hvor elevene/studentene får i oppgave å lese for eksempel 3 sentrale/vanskelige artikler som læreren har plukket ut på forhånd. Disse skal så registreres på delicious. Huh? Alle leser det samme, men hvorfor skal alle registrere de samme artiklene? Da blir det jo bare tre artikler registrert, har det noe verdi? Det interessante i denne varianten, er at alle elevene/studentene skriver ulike begrunnelser og anvender ulike tagger. Dermed kan en senere, for eksempel i plenum i en time/forelesning, gå inn og se på de ulike beskrivelsene. Det vil trolig gi noen aha-opplevelser. "Oi, går det an å forstå innholdet slik?…" "Oi, den oppsummeringen var dyp, der lærte jeg noe nytt…". "Å jøje min hatt, den der var veldig konsist og velartikluert formulert…"

Har du forslag og idéer til hvordan delicious kan brukes i undervisningsopplegg, eller gi verdi på andre måter? Har du kommentarer til dette innlegget, ris eller ros?

Denne tipsserien om Web 2.0 er utviklet av Svend Andreas Horgen og bygger på erfaringer fra eget bruk, kurs om Web 2.0, IKT og læring i regi av TISIP, og fjernundervisning ved HiST. Serien er skrevet både for de som vil lære mer om ulike Web 2.0-tjenester i praksis, og de som har erfaringer med den aktuelle tjenesten/verktøyet. I tillegg til konkrete tips, er det refleksjoner om god bruk og noen tanker om suksessfaktorer, beste praksis og nytteverdi. Siden alle innlegg i serien er tagget med Tipsserie2, kan du bruke denne lenken http://gjemmesiden.blogspot.com/search/label/Tipsserie2. Spre gjerne til andre og legg gjerne igjen en kommentar. Alle kommentarer er nyttige! Hele hensikten med å publisere en slik serie på en blogg, er å få innspill som gir merverdi til innholdet, eller ros/ris.

Tipsserie om Web 2.0

2010-01-04T00:42:00.001+01:00

Jeg har tidligere kjørt en tipsserie om digitale tester (ikke helt ferdig enda). Den har vært populær. Jeg starter derfor nå en ny tipsserie om Web 2.0. Den bygger på erfaringer fra eget bruk, kurs om Web 2.0, IKT og læring i regi av TISIP, og fjernundervisning ved HiST

Serien vil ha følgende tema

Rekkefølgen vil være slik

1: delicious
2: Etherpad
3: blogg
4: Podcast
5: YouTube
6: RSS
7: Ning
8: wiki
9: Twitter
10: Google Docs
11: Wordle
12: Ajax
13: Meta (om Web 2.0 generelt)
14: Bonus 1 (overraskelse)
15: Bonus 2 (nok en overraskelse)
16: Bonus 3 (surprise)
17: Bonus 4 (surprise surprise)

Serien er skrevet både for de som vil lære mer om ulike Web 2.0-tjenester i praksis, og de som har erfaringer med den aktuelle tjenesten/verktøyet. I tillegg til konkrete tips, er det refleksjoner om god bruk og noen tanker om suksessfaktorer, beste praksis og nytteverdi. Siden alle innlegg i serien er tagget med Tipsserie2, kan du bruke denne lenken http://gjemmesiden.blogspot.com/search/label/Tipsserie2. Spre gjerne til andre. MERK: Siden ting skjer i motsatt rekkefølge på en blogg (nyeste innlegg først) så må du selvsagt bla helt nederst for å finne første innlegg om delicious.

Nye mål for 2010

2010-01-01T17:03:00.011+01:00

Faglige nyttårsforsetter er bra. Det er tid for å lage nye, men først bør jeg evaluere om de gamle er holdt og om noen bør videreføres.

Evaluering av 2009-forsettene

I blogginnlegget for 1 år siden stod 2009-forsettene. Figuren under viser status nå ett år etter:

Jeg prøver å gjøre jobb først og lek etterpå. Jeg klarer ikke alltid å levere ting innen fristen (for eksempel eksamensoppgaver), men det er fordi jeg vet at den absolutt siste fristen er noe etter den først oppsatte fristen, og fordi eksamensoppgaver er eksepsjonelt tunge å lage. Jeg svarer på de fleste e-poster raskt, men øvinger kan jeg bli flinkere til å rette umiddelbart. Det fortjener studentene. Skjerpings i 2010!

Jeg har blitt flinkere til å gjøre det jeg må først, noe som kan tilskrives GTD-metodikken tilpasset mine preferanser. Min beste duppedingsvenn - iPhone - bruker jeg nå mer og mer som et nyttig verktøy og mindre til tidsfordriv. Den er en fantastisk kilde til informasjon og kunnskap, eller å prosessere unna småting når det er noen minutter ledig i ny og ne.

Jeg har klart å takke nei til et par forespørsler om foredrag (Det var riktignok fordi datoene var opptatt, men det føltes ganske godt også - å av og til si nei :-). I teorien vil jeg fortsette med det i 2010.

Den observante og dedikerte leser vil oppdage at jeg har skrevet bare 34 innlegg på bloggen i 2009. Sammenliknet med rekorden på 64 i 2008, kan det virke som en blogg i krise. Det er det ikke. Twitter har noe av skylden for få innlegg, men også at det er travelt på jobb. Jeg har for øvrig ikke byttet jobb selv om jeg trodde det kom til å skje i løpet av 2009.

2010-forsettene

Det er viktig med velformulerte forsetter som lar seg evaluere, på samme måte som at studentene trenger velformulerte læringsutbytter (læringsmål). Her er mine forsetter (mål) for 2010:

Lage gode videoer i mine fjernunderviste fag, og legge ut de beste på iTunes University
Utvide Mac-tipsserien min på Twitter med nye Snow Leopard-tips, og deretter oppsummere hele tipsserien visuelt gjennom en videoserie på bloggen
Blogge minst hver 14.dag
Fullføre bloggserien om digitale tester
Lage en rekke digitale tester i fagene mine, der jeg bruker tid på å lage gode formative underveistester og gode spørsmål til bruk i summative eksamenstester
Lære enda mer om god pedagogisk bruk av IKT og e-læring
Holde noen videokonferanser for fjernstudentene som tar fag ved HiST (aktuelt både i datafag og i IKT-og-læring-fagene)
Lage en iPhone-applikasjon og poste den på App Store
Redusere mine 15.000 bilder (i iPhoto) til 3.000 bilder

Hvorfor glede seg til 2010?

2010 blir et spennende år som kan bringe helt nye muligheter. Jeg har lagt lista av nyttårsforsetter høyt, men det er lurt med noe å strekke seg etter. Jeg kommer sikkert på nye gjøremål også, og uansett er GTD-metodikken til god hjelp for å kunne nå målene, så GTD blir i år ikke et mål i seg selv. Jeg gleder meg til å bli bedre på videoproduksjon, lære mer om e-læring og lære meg å jobbe enda mer effektivt. Bør også dypdykke litt i programmering, for eksempel iPhone-utvikling eller mer PHP. Videreutvikling og bruk av mitt PLN vil fortsatt stå sentralt.

I 2010 gleder jeg meg aller mest til 26.januar. Da lanserer (forhåpentligvis) Apple en fantastisk dings (tablet) med et unikt brukergrensesnitt, som jeg bare må ha. Sommeren 2010 kjøper jeg ny iPhone (4.generasjon). Den har enda større fokus på The Internet of Things, og fortsetter fokuset på Augmented Reality, og kanskje har Apple noen andre ess i ermet?

Jeg skriver når jeg vil og har tid, men kommer til å fortsette med å skrive lange og grundige innlegg. De som vil får lese. Skriveprosessen er utrolig lærerik, og er i stor grad med på å drive egenutviklingen fremover. Godt nytt bloggeår til dere alle!

Takk for all læring i 2009

2009-12-31T23:09:00.003+01:00

I denne siste bloggposten (i 2009 :-) oppsummerer jeg hovedtrekkene i det jeg har gjort i 2009, og reflekterer rundt mine observasjoner knyttet til:

Sosiale medier og PLN
IKT i skole og utdanning
Digital eksamen
Twitterserie for Mac-fans
Samhandlingsverktøy
Videoproduksjon
GTD som arbeidsmetodikk

1. Sosiale medier og PLN: I løpet av 2009 har bruken av sosiale medier modnet seg. Dette synes meg klart for både Facebook, Twitter og ikke minst nisjenettverk som delogbruk. Mediene brukes fordi de gir merverdi, ikke fordi det er "in". Formålene er mange. Ett ord kan oppsummere mye, og det er PLN - personal learning network. I mitt PLN er det mange verktøy, digitale ressurser og ikke minst mennesker. Moderatorene i delogbruk (Guttorm Hveem, Ingunn Kjøl Wiig, Rolf Anders Moldeklev og Margreta Tveisme) er samarbeidspartnere og digitalt bekjente som jeg ikke har fått møtt skikkelig før nå nylig. Gjennom bloggosfæren og Twitter har jeg også fått kontakt med utrolig mange interessante og dyktige mennesker. PLN handler om å lære. Det handler om å utvikle seg selv (og miljøet rundt seg). Vi voksne trenger kanskje mest av alle å lære. Vi trenger strategier for læring, siden vi er ferdige med den formelle læringen (skole/utdanning). PLN er en god løsning. Læring kan skje spontant og veldig effektivt i sosiale nettverk, og erfaringsdeling står for meg nokså sentralt for personlig utvikling. Det at digitale personlige læringsnettverk slår rot, gjør læringen og erfaringsutvekslingen mer effektiv og motiverende. Det stimulerer også til mer grundig og vidtrekkende refleksjon. Jeg har skrevet om betydningen av PLN tidligere i år.

2. Pedagogisk bruk av IKT: De over 3.000 medlemmene på delogbruk imponerer meg. Det produseres mye nyttig informasjon - både erfaringer, diskusjoner, spørsmål, idéer, tanker, og innhold. Lærere kan mye, de lurer på mye, og de vil gjerne dele. De vil gjerne møte andre, og utvikle sin undervisning. Delogbruk er en arena som gjør dette mulig.

IKT opptar meg meget, siden jeg har hovedfag (fra NTNU) i Informatikk. Jeg kan programmere, og ser derfor verktøy, systemer og sosiale medier/Web 2.0 fra et programmeringsteknisk perspektiv. I tillegg har jeg gjennom over 7 år som høgskolelektor ved HiST fått anvende IKT i egen undervisning. Det har vært en lærerik prosess, og jeg har fått mange aha-opplevelser knyttet til både læring, datasystemer og kreativt bruk av IKT. I tillegg til å møte lærere på delogbruk.no, så har jeg i 2009 holdt 18 kurs i regi av stiftelsen TISIP om temaene "Web 2.0 i undervisning", "Pedagogisk bruk av digitale tester" og "Pedagogisk bruk av it´s learning" (alt fra heldags/halvdags til 1 time). Jeg har også bidratt på noen konferanser. Det er også mange andre som bidrar i "opplæringen" og erfaringsutvekslingen i skole/UH-sektoren. Gjennom møtet med lærere ser jeg iveren over å ta i bruk IKT i undervisningen, og det slår meg også at mange skoleledere er godt på banen (ofte deltar disse på kursene, noe jeg synes er meget positivt). IKT trenger ikke gi bedre læring, men det kan definitivt gi helt nye former for læring - og brukt riktig - bedre læring (min påstand). IKT er kommet for å bli, og samfunnet endrer seg. Skole og utdanning må også endre seg. Slik jeg opplever det, var 2009 et år med sterkt fokus på IKT. Kanskje fordi Web 2.0 og sosiale medier har modnet, eller fordi LMS-systemene har slått rot og brukerne nå er modne for å virkelig utnytte potensialet som ligger i IKT?

3. Digital eksamen: I egen undervisning på HiST har jeg i 2009 gjort en "radikal" endring: Flere av fagene jeg har ansvar for (fjernstudenter), benytter nå nettbasert eksamen. Ved å kombinere en digital test med en åpen del, der alt tas hjemmefra, blir studiet mer fleksibelt for studentene. Det er derimot mange fallgruver. Erfaringene fra høsten 2009 har vært mange. Motivasjonen til endringer har jeg fått gjennom et prosjekt som heter ASSESS 2010 (i regi av Norgesuniversitetet). BI, HiNT og HiST utforsker forholdet mellom læringsutbytter, underveisaktiviteter og eksamen, i praksis. Jeg ser etterhvert at læringsutbyttebeskrivelser (læringsmål) står veldig sentralt. Jeg skal skrive mye mer om erfaringene jeg har gjort utover våren (2010).

4. Twitterserie for Mac-fans: Jeg gledet meg stort over at Apple slapp sitt nyeste operativsystem, Snow Leopard, tidligere i høst. Det systemet som allerede er kjempebra, har blitt perfeksjonert ytterligere. Snow Leopard har mange finesser. Jeg har aldri jobbet så effektivt med IKT før som med Mac-en, og får til stadig nye ting. Det er nyttig blant annet i undervisning, foredrag, prosjektarbeid, utvikling av lærestoff og rutineoppgaver. Også stabiliteten gjør at jeg trives foran skjermen. Jeg får fokus på oppgaven foran meg. Maskinen arbeider med meg, ikke mot meg. Administrative rutineoppgaver og vedlikehold er minimalt. Jeg er av den typen som liker å utforske muligheter med et system, og Mac-en er fullstappet av nyttig funksjonalitet.

Motivert i god delingsånd kjørte jeg derfor en såkalt Twitter-serie med 150 tips og triks myntet på andre Mac-brukere sommeren 2009. Det var en utfordring å skrive hvert triks på 140 tegn og en jobb i seg selv å skulle poste jevnlig. Jeg lagde derfor et automatisert opplegg som postet et nytt tips 2-3 ganger om dagen gjennom hele sommeren fra en dedikert Twitter-bruker (macsvendah). Jeg var selv stort sett på ferie mens alt gikk sin gang og hadde gjort klart alt på forhånd. Utviklingen av dette opplegget og analyse/refleksjon underveis og i etterkant, gav meg mange aha-opplevelser om Twitter, Web 2.0, sosiale medier og programmering. Uten å markedsføre serien med mer enn noen få "teasere", fikk serien likevel raskt over 200 følgere. Web 2.0 handler mye om innhold, og godt innhold markedsføres nesten av seg selv (uten at 200 følgere nødvendigvis betyr at innholdet er godt). Metodikken med en automatisert Twitter-serie har jeg tenkt å bruke i flere andre anledninger i tiden fremover.

5. Samhandlingsverktøy: Jeg ser en trend mot mindre reising i prosjeksammenheng. I prosjektet ASSESS 2010 bruker vi Etherpad og Skype, samt wiki og blogg. Det fungerer utmerket. Sammen med kollegaer bruker jeg ofte DropBox og Google Docs, mens Google Wave har vi ikke helt fått taket på enda. På konferanser brukes Etherpad, Twitter og blogging til refleksjon og høyttenking i fellesskap. Nye verktøy gjør oss ikke bare mer effektive, men skaper helt nye former for arbeid og samarbeid. Det å prøve i praksis er essensielt for å få innsikt og forståelse.

6. Videoproduksjon: I høst har vi ved Avdeling for Informatikk og e-Læring (ved HiST) dypdykket i hvordan vi kan lage gode videosnutter. Motivasjonen er å fornye lærestoffet i våre 70 nettbaserte fag og vi skal også prøve å få en del stoff ut på iTunes University. Selv har jeg brukt video i fagene mine en god stund. Noen av disse er delt på YouTube, for eksempel i fagene "LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester" og "LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon". Alle kan enkelt lage videofilmer som følge av skjemopptaksverktøy, men det er en ikke-triviell sak å lage god kvalitet. Vi trenger også en så god produksjonslinje at lærere ikke føler det som noen dørstokkmil å skulle produsere videobasert lærestoff.

7. GTD som arbeidsmetodikk: Uavhengig av om en har Mac eller PC (med Windows/Linux) så er det viktigste av alt å ha gode rutiner og orden i sakene sine. Selv har jeg hundrevis (tusenvis) av ting jeg "må" huske på, og kommer stadig på nye ting. Gjøremål. Idéer. Tanker. Spørsmål. Gule lapper på skrivepulten fungerer bare i småskala. Jeg har i 2009 virkelig fått dreis på GTD-metodikken (som jeg har skrevet om tidligere). Desktopen er endelig organisert og ryddig, med mapper/ikoner som oppfordrer meg til fremdrift og orden. Jeg har oversikt over e-poster og følger med på viktige websider vha RSS. GTD handler om å sette fokus på det en skal gjøre og jobbe effektivt. I 2009 fant jeg en veldig god gjøremålslisteapplikasjon. Mac-folk kan glede seg over god integrasjon med iPhone, og dermed får en gjort ting både her og der. Alt som hører sammen i et "prosjekt" lagrer jeg i en egen mappe (en mappe per prosjekt). Siden alt ligger i DropBox, har jeg det jeg trenger på alle maskiner. Med fargekoding i utforskeren i Mac-en (Finder) og topp støtte for filadministrasjon, er det lett å forvalte innholdet og skape progresjon i det jeg gjør. Når et prosjekt er ferdig, arkiverer jeg det for fremtidig referanse. Et prosjekt kan for eksempel være å "kjøpe TV", noe som innebærer å lese tester, skrive notater for seg selv med prissammenlikning, og så videre. Et annet prosjekt kan være å "lage videofilmer for alle kapitlene i PHP-boka", og det har flere underprosjekter.

Oppsummering: 2009 har vært et travelt år. Nye metoder tatt i bruk i egen undervisning, en god del kurs her og der, og større fokus på PLN. Jeg føler jeg har lært mye, og det er takket være veldig mange andre. 2009 var et aha-år på mange måter. Brikkene begynner å falle litt på plass både i forhold til helheten i egen undervisning og forståelsen for Web 2.0 og sosiale medier på ulike plan.

Takk til alle som har lest bloggen (og evt. kommentert) i 2009. Det er motiverende! Takk til alle som gjør den sosiale weben til det den er, og som deler av erfaringer, tanker idéer og innhold. Det gjør læringen rikere. Med de beste ønsker om et godt og lærerikt nytt år!

Tips: Skjermopptak

2009-11-01T14:00:00.000+01:00

Jeg har gjort mange skjermopptak i mitt liv for bruk i undervisning, for å dele erfaringer om pedagogiske muligheter med IKT, spre tips og triks eller bare instruere slekt og venner om hvordan PC/Mac virker. Det kan være utrolig tidkrevende å lage slike skjermfilmer, men jeg har lært meg noen tips og triks som jeg nå deler. Kanskje har du andre tips? Bruk kommentarfeltet og del du også!

Struktur og planlegging:

Lag en plan og et manus først. Det er flere fordeler: Du sparer tid i selve innspillingen av filmen. Det er lettere å endre eller videreutvikle filmen i ettertid. Du vil få en bedre struktur og pedagogisk fremstilling. Du får fokus på budskapet i hver scene.
Hold deg til korte filmer, gjerne maksimalt 5 minutter. Tenk modulært. Det er lettere å gjenbruke og dele hvis du har mange små filmer i stedet for én stor med mye.
Bruk gjerne en standard mal for filmene dine i starten og i slutten. For eksempel ved å vise 15 sekunder fra en powerpoint der du oppsummerer hovedpoengene, har med ditt navn som forfatter, CC-lisens og liknende.
Variasjon er bra. Tenk gjennom hvordan du kan variere på en god måte uten å forvirre.
Sett opp miljøet med det du trenger. Vær for eksempel innlogget i systemer du skal bruke, med mindre selve innloggingen er sentralt i det du skal demonstrere. Start programmer på forhånd.

Selve innspillingen:

Start med bevegelse og lyd med en gang slik at det blir tydelig at dette er en film og ikke bare lyd med et bilde på. Det fins eksempler på opplæringsfilmer som viser et statisk skjermbilde i ett minutt før det kommer noen bevegelse (mens læreren snakker).
Selv om filmen din er kort (3 minutter) så spill likevel inn i mange mindre deler. Det er nemlig raskere å gjøre et nytt opptak ved feil når du lager mange små delopptak, enn om du tar opp hele filmen din i én operasjon. Pass derimot på å bruke samme filmteknikk (og lydnivå) slik at den som ser sluttresultatet opplever alt som en helhet.
"Kladd" gjerne første gang. Dette er noen vel anvendte minutter. Se kritisk gjennom det du har laget og noter deg hva som bør endres før du gjør det endelige opptaket. Da oppdager du trolig ting du har glemt, for eksempel unødvendige vinduer som er med på å forkludre budskapet, informasjon som bør anonymiseres og liknende. Erfaring gjør mester, men det er slett ikke noe nederlag å måtte "kladde" før en tar det endelige opptaket.
Spill inn filmen uten lyd. Mange har for vane å flytte rundt på musepekeren unødvendig, klikke og gjøre andre ting som bare distraherer - mens en snakker. Hvis du bare fokuserer på å ta opp på raskest mulig måte, så unngås unødvendige distraksjoner og du får fokus på oppgaven som skal vises. I tillegg blir filmen kortere. Det er som regel mulig å sette inn vente-bilder i ettertid (i redigeringsfasen) dersom det viser seg at en trenger lengre tid til å snakke enn det en har tatt opp. I tillegg blir det ikke med noen tasteklikk/museklikk når du spiller inn uten lyd.
Legg på lyd etterpå. Da ser du gjennom det du har filmet og snakker samtidig i henhold til manuset.
Alternativt kan du snakke samtidig med at du tar opp filmen, men så slette lyden og snakke inn på nytt igjen. Da sikrer du at filmen blir nogenlunde rett første gang (tidsbruk i hver scene) og hensikten med andre gangs lydinnspilling blir da rett og slett å forbedre lydkvaliteten/eliminere tasteklikk.
Ikke gå for fort. Bruk tid på sentrale ting og vis dialogbokser av betydning lenge nok til at en kan lese gjennom det som er viktig å lese. Kombiner gjerne med zoom-effekt. Unngå også bruk av diffuse snarveier. Ved for eksempel kopiering av tekst, så bruk gjerne menyene eller høyreklikk i stedet for hurtigtaster. Da sikrer du at den som ser på får med seg det som skjer.

Redigering:

Bruk zoom-funksjonalitet dersom slik fins for å zoome inn på detaljer, men det er selvsagt viktig å ikke overdrive zoomingen. Det er lurt å vise hele skjermen i starten for å sette kontekst, men så zoome inn på det som er viktig. Du kan også panorere over skjermen (dvs beholde zoom-nivået, men flytte bildet slik at du får se nye områder). Dermed kan du sette fokus på det som er viktig til enhver tid. Det kan også være gunstig for seeren dersom du zoomer ut slik at hele skjermen vises. Eksempel: Skal du lage en film der en Web 2.0-tjeneste gjennomgås (i nettleseren), så trenger du ikke å vise hele nettleservinduet hele tiden. Det er vanlig å tenke at et helt vindu må være med i stedet for å kutte tilsynelatende ulogisk opp. Prøv likevel å kutte "ulogisk" for da får du fokus på innholdet! Adresselinjen og navigasjonsknappene trenger ikke alltid å vises. Seeren skjønner fra starten av filmen at dette skjer i nettleseren uansett.
Legg på forklarende tekstbokser bare der det virkelig er behov for mer informasjon. Kanskje glemte du å si noe viktig eller vil understreke et poeng? Har du en relevant lenke til relatert informasjon? Er det plutselig et nytt tema som tas opp? Prøv også å bruke bare noen få ord (gjerne stikkord) i stedet for lange utgreiinger i tekstboksene dine. Pass også på at slike vises så lenge at en kan klare å lese alt, og at de ikke tar fokus fra andre viktige poenger i filmen din.

Ferdigstilling og deling:

Ferdigstill filmen i en kvalitet som blir god nok å se på, også i fullskjerm. Vurder å bruke HD-oppløsning.
Filmen skal gjerne deles med andre. Hvis du laster opp på tjenester som YouTube, Vimeo eller liknende, får du den fordel at andre kan kommentere filmen din, gi karakter og ikke minst inkludere den som en boks i for eksempel blogger, LMS-systemer og andre steder på Internett. Slike tjenester tilbyr gjerne filmen tilpasset ulik båndbredde. Har du for eksempel ferdigstilt filmen i HD-oppløsning, kan seeren likevel velge å få filmen i lavere kvalitet hvis det er treg tilgang til Internett.
Trygg lagring er viktig. Du har originalen og kan alltids lage nye versjoner eller redigere (endre, oppdatere, videreutvikle) filmen i fremtiden. Originalfilmen er trolig stor fordi skjermopptakene er i full kvalitet. Pass på å lagre originalen på et trygt sted dersom du ikke har plass på din maskin, for eksempel en ekstern disk, USB-minnepinne eller CD/DVD-plate.
Slike filmer er i høyeste grad åndsverk. Det er mange fordeler å dele med andre men det er ikke frekt å si fra om hvem som har laget filmen. Snarere tvert om - det er med på å øke troverdigheten og seriøsiteten om det tydelig fremgår hvem som er produsent. I stedet for å bare snakke inn navnet sitt (si hvem en er) kan det være lurt å starte og/eller avslutte filmen med å skrive navnet sitt, gjerne med en Creative Commons-lisens. Mange finner motivasjon til å bruke tid (og krefter) på å lage og dele filmer, ved å implisitt profilere sitt arbeidssted eller seg selv. En kan for eksempel skrive litt om i hvilken kontekst filmen er produsert og tenkt brukt: "Denne filmen er utviklet i forbindelse med faget X ved institusjon Y".

Etterarbeid og evaluering:

Få gjerne tilbakemeldinger fra andre og ta disse konstruktivt. Se også selv kritisk gjennom det du har laget (en stund etter at du har laget det) og noter deg hva du kan gjøre bedre til neste gang.
Aksepter feil. Feil er ok (til en viss grad). Det kan faktisk øke troverdigheten og live litt opp. Det er utrolig tidkrevende å få til en perfekt film og det er fort å gå i fellen med flisespikking. Om du først skulle gjøre noe anderledes burde du kanskje heller lage en helt annen type film i stedet for å flisespikke?
Invester i bedre utstyr. Dersom du ofte lager filmer så invester noen kroner i et bedre skjermopptaksprogram og evt. en bedre mikrofon som kan eliminere bakgrunnsstøy (for eksempel viftestøy eller tasteklikk). Det gjør at du får nye muligheter og kan øke kvaliteten på filmene dine.

Punktene over er pensum for de som tar faget "LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon". En av øvingsoppgavene går på å øve seg opp til å lage gode skjermopptak og dele med andre på en effektiv måte.

Til slutt: Her er et eksempel på en film jeg er veldig fornøyd med:

Har du noen tips? Legg gjerne inn i kommentar-feltet.

Donald i Mathemagic-land

2009-10-20T10:59:00.001+02:00

Kan Disney formidle matematikk? Her er noen filmer som er høyst severdige. Innimellom er det litt kjedelig (for eksempel 1 minutt med bare spilling på piano) men bare se videre. Mange skoleelever forstår ikke hvorfor teoretisk matematikk er nyttig å kjenne til. Donald og Disney formidler etter min mening budskapet på en utmerket måte. Særlig film 2 og 3 er veldig konkrete.

Som det sies på slutten av film 3: The doors of the future is not open yet. The key is mathematics. La mathematica e l'alfabeto nel quale DIO ha scritto l'universo. Gali.

Fra gangen til PLN

2009-10-08T08:37:00.001+02:00

Gangen er ganske viktig. Du kan sitte på kontoret og jobbe så godt du bare vil, men det er ikke så ofte du kommer i prat med andre folk der. Gangen er derimot et møtested. Gangen er det nødvendige bindeleddet mellom viktige fysiske rom, for eksempel ditt kontor og lunsjrommet, andre kontorer, møterom og ikke minst utenomverdenen. Det fine med gangen er at den må gås. Jo mer folk går, jo større er sjansen for å treffe på andre, og jo bedre muligheter har en for personlig læring og utvikling. Gangen er en uformell arena, og det åpner for mange muligheter. Mange gode prosjekter og innovative idéer har sitt utspring fra samtaler på gangen (eller lunsjrommet).

Jeg bodde i 2008/2009 ett år i Kristiansund, men fortsatte i jobben som høgskolelektor ved HiST. Derfor måtte jeg ha hjemmekontor i stuen hjemme. Ulempen med stuen er at det ikke fins en gang derfra til for eksempel lunsjrommet i Trondheim. Jeg var dermed isolert fra å møte kollegaer til en uformell prat. Gangen var unektelig et stort savn.

av tv42 på flickr

I den digitale verden fins det mange ganger, og det fins mange rom. Rommene kalles noder, og gangene relasjoner. De digitale rommene kan faktisk være folk, eller steder hvor folk oppholder seg. Det er mulig å ha ganske mange relasjoner fra meg til andre noder. Et nettverk av noder og relasjoner er ekstra kraftig når det er digitalt, fordi det er uavhengig av tid og sted, uformelt og en potensiell kilde til læring. Man kan faktisk si at et digitalt nettverk (eller sosialt nettverk) er vel så viktig som gangen på arbeidsstedet.

Et personlig læringsnettverk (PLN) kan være digitalt. Jeg vil si at det med fordel kan være digitalt. Jeg ble utfordret til å snakke litt om PLN i en parallellsesjon på delogbruk-konferansen (Sandvika vgs 2009). Det var for så vidt tatt helt på sparket fordi den som egentlig skulle hatt sesjonen var syk. Det å bygge et digitalt (sosialt) nettverk rundt seg selv, har mange fordeler og bruksområder:

uformelt
uforpliktende
kort responstid
arena for samarbeid og problemløsning
arena for refleksjon
arena for læring
arena for deling
...

Arne Krokan sa på delogbruk-konferansen at vi trenger mer kunnskap om hvordan en kan bygge seg et personlig læringsnettverk. Jeg tror han treffer spikeren på hodet. Internett gir oss nemlig muligheter vi aldri før har hatt. For det første gir Internett oss virtuelle ganger å tråkke i, uten de fysiske begrensninger som vanlige ganger har. Redskapene som er tilgjengelige på Internett gjør en solid jobb for å støtte opp under nye arbeidsformer og organiseringsformer. Bloggfellesskapet, web 2.0-tjenester som Twitter, YouTube og Ning, og ikke minst en stadig økende brukermasse som ønsker å dele, skape og bidra, gjør den digitale arenaen enormt viktig for den som vil utvikle seg personlig. For meg er dette PLN, og det blir stadig mer klart for meg hvor viktig PLN vil være i livet mitt fremover. Et PLN trenger ikke bare bestå av relasjoner til digitale venner. Tjenester for å søke opp relevant informasjon er også viktig. RSS og sosiale bokmerkingstjenester er redskap som jeg mener de fleste vil kunne ha god nytte av å bruke i sitt daglige virke.

Året med alenejobbing gjorde det ekstra viktig for meg å utvikle mitt eget PLN. Gjennom blant annet bloggskriving, blogglesing/kommentering, deltakelse på Twitter og i nettsamfunnet delogbruk.no, samt daglig bruk av RSS og sosial bokmerking, har jeg lært mye. Jeg har utviklet meg og satt i gang en metarefleksjon om hva "dette nye" er. Dette innlegget er et eksempel på slik refleksjon.

Når vi blir kjent med, utvider, og aktivt benytter vårt PLN, står vi i fare for å slutte å gå i gangene på jobben. Digital tilstedeværelse tar tid. Det er en skummel trend. Gangen er fortsatt kjempeviktig. Det ser jeg klart og tydelig etter å ha jobbet ett år alene, og kommet tilbake til et sted hvor fysiske ganger fortsatt har stor betydning. Jeg vil derimot oppfordre alle som per i dag bare går i gangene, til å starte med å bygge sitt eget PLN. Det er utrolig nyttig.

Hva tenker du om viktigheten av et PLN? Hvordan bygger du ditt PLN?

Elevmedvirkning: Impulskonferansen 2009

2009-09-17T11:11:00.002+02:00

Jeg deltar på Impulskonferansen med foredrag i plenum om "Web 2.0 i undervisningen" (1 time) og deretter ca 2,5 timer praktisk økt i parallellsesjon. Akkurat nå hører jeg på andres foredrag. Det er veldig interessant, og jeg tok noen notater for meg selv som viste seg å være et passende blogginnlegg - også fordi jeg skal vise blogg senere i dag og da er det greit med et oppdatert innlegg på egen blogg. Eva var for øvrig raskest ute (ser jeg på Twitter) med referat som live-blogger.

Det var et interessant og bra foredrag om elevmedvirkning fra Elevorganisasjonen (elev.no). Særlig interessant er det at elevene kan bidra aktivt i planleggingen av hvilke aktiviteter de skal gjøre for å nå et gitt læringsmål. En kan sette opp en matrise kolonnene:

Læringsmål
Aktivitet/arbeidsmetode
Vurdering

Som eksempel ble det blant annet pekt på at hvis læringsmålet er å "lære noe om en historisk person", så kan aktiviteten være å lage et rollespill. Vurderingen blir da kanskje fremføring av rollespillet. Et annet eksempel er læringsmål som går på "Religion". Da kan fordypning i litteratur og liknende være aktivitet, mens elevundervisning kan være vurdering.

Poenget med en slik matrise der en setter opp læringsmålene og planlegger aktivitetene, slik jeg ser det, er at den tydeliggjør hvordan alt henger sammen utover i semesteret. Elevorganisasjonen påpeker at læreren ikke trenger å planlegge og bestemme alt selv - det er viktig at elevene bidrar. Mitt tips her er at en som lærer kan kjøre en spørreundersøkelse der en ber om forslag til mulige aktiviteter+vurdering fra elevene, for ulike læringsmål. Deretter kan en sette opp alle forslagene og kjøre en "poll" i klasserommet der elevene endelig bestemmer hva de skal gjøre. Dette blir både demokratisk og en kreativ prosess. Da skapes engasjement og eierforhold til læringsmålene.

Om lærere og sinker

2009-09-06T17:35:00.010+02:00

Det har den siste tiden kommet frem et nytt syn på hvem som er pedagogiske sinker - nemlig de av oss som bruker (tiden på) IKT i læring/e-læring. Mitt bidrag i denne debatten får bli et referat fra NVU-konferansen som gikk av stabelen i mars 2009 i Trondheim. Jeg er herved beviselig en skikkelig sinke på blant annet referatskriving (men bedre sent enn aldri :-)

Jane Hart om "traditional learners" vs "new learners"

I stedet for å være drevet av innhold i klasserommet, hvor en entydig vei (undervisningen) står i sentrum, ser vi tendensen til visuelle lærende som eksperimenterer, "multitasker" og lærer "just-in-time". Elevene/studentene konstruerer sin egen læringssituasjon, gjerne sosialt sammen med andre. Apropos fra meg: En film om Susan og Robert basert på teoriene til John Biggs, understreker også at studentene (elevene) ikke er de samme nå som før, og jeg kan skrive under på at dette stemmer med mine observasjoner over 6 år ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Jane Hart om e-læring 1.0 og e-læring 2.0

Elever/studenter liker ikke nødvendigvis e-læring. De setter gjerne likhetstegn mellom e-læring, e-lesing, LMS og tradisjonell tilnærming til læring. Det er ulike måter å drive e-læring på. e-læring 1.0 tar utgangspunkt i transformasjonen, der en skal oversette vanlig undervisning til et digitalt miljø. Undervisningen blir ofte enveis, såkalt "read only" hvor innhold produseres av eksperter i et LMS, og konsumeres av elevene/studentene.

e-læring 2.0 tar derimot utgangspunkt i Web 2.0 og "read/write"-tankegangen. Gratis tjenester åpner for nye læringsformer hvor en lærer gjennom å skape innhold på nye måter, gjerne i fellesskap. Det er motiverende å jobbe i en slik verden. Sosial læring går ut på å dele erfaringer, kunnskap og nyttig informasjon, og å skape innhold. Det handler om å delta, arbeide og lære sammen med andre, men ikke nødvendigvis de andre i klassen. Med Internett som arena må vi tenke nytt på lærerens rolle, og endre hele vår tradisjonelle læringsmodell.

Jane Hart om hvordan et webbasert læringsmiljø kan se ut

Vi bør oppfordre elevene/studentene til å bygge sine egne personlige læringsmiljø (såkalte PLE). En kan la dem velge verktøyene selv (ref. Graham Attwell). PLE har nemlig med kontekst å gjøre, og én tilbyder kan ikke konstruere rammer for alt (noe som står i kontrast til LMS-tankegangen). Videre bør også læreren delta, og til og med danne sitt eget PLE. Hvorfor? For å støtte opp under sin rolle som lærer. Fordi det er essensielt at fremtidens lærere stadig utvikler seg og best utfører sin rolle i læringen. En må dele erfaringer, ressurser, opplegg, idéer, tips og triks med andre. En må reflektere med andre. Hvordan gjøre dette i praksis? Ved å operere i den digitale sosiale sfæren, for eksempel gjennom noen av følgende verktøy:

Sosiale nettverk: Twitter, LinkedIn, Ning, Facebook, ...
Kommunikasjon: gmail, Dimdim, Skype, Twitter, ...
Innhold: Slideshare, flickr, YouTube, sosiale bokmerker, RSS...
Refleksjon: Blogging, Twitter, ...
Samarbeid: Google Docs, Udutu, Etherpad, ...

PLE er selvorganiserende og passer derfor godt som uformelle læringsarenaer. De møter behov på et individuelt plan, og passer samtidig godt for brukere av sosiale media. Det er et såkalt "bottom-up-approach" (som betyr at initiativene kommer nedenfra, altså med eleven/studenten i sentrum). Det er utfordringer med et PLE. De som lærer best på tradisjonelle måter og liker strukturerte planer og et klarlagt løp, kan få problemer. Det kreves også en viss kompetanse med dataverktøy, og tema knyttet til datasikkerhet og private data er fort å glemme. Rent konkret vil et system som Elgg kunne dekke mange aspekter nevnt over. Elgg er en sosial nettverksplattform som har wiki, blogg, RSS og sosial bokmerking. Brukerterskelen er lav, verktøyene er integrerte (samme database i bunn). Det er mulig å både kjøre "top down" og "bottom up" samtidig, altså kan en til en viss grad styre som lærer samtidig som PLE-tankegangen ivaretas. Elgg er gratis og open source.

Kjempeviktig epilog (etter min mening)

Så vidt jeg kan forstå Jane Hart, så handler det altså om at verden er i endring og at skolen må endres. Det gjelder ikke bare å få et nytt syn på undervisning der IKT erstatter tavlen, men også på selve læringsmetodene og rollene. Det er virkelig et paradigmeskifte vi står overfor. Fremtidens lærer må opptre anderledes enn den tradisjonelle læreren for å best mulig støtte opp under fremtidens læring. Det er trolig også dette momentet som gjør at mange er så skeptiske. Det er ukjent, og det å være lærer blir en læringsprosess og utviklingsprosess i stedet for noe strukturert og planlagt som en gjennomfører rutinemessig år etter år.

Jeg bruker en miks mellom "e-læring 1.0", "e-læring 2.0" og "tradisjonell undervisning" for å engasjere, aktivisere og motivere. Det som er et kjempeviktig poeng er at jeg ikke er utdannet pedagog, men likevel trer inn i fremtidens læringsarena med små og store skritt, og en vilje til å prøve ut, vinne erfaringer, prøve, feile, dele, reflektere og diskutere. Det gjør mange andre også, I VENTE PÅ PEDAGOGISKE MENTORER OG RÆSERE.
Så ja: Vi er pedagogiske sinker, og vi gleder oss virkelig til at de som kan klassifiseres som "pedagogiske ræsere" skal vise oss vei. Men ikke nøl med dette for fremtiden er allerede godt i gang.

Jeg beklager at jeg ikke har delt dette referatet før nå, men som sinke-ute-av-skapet er jeg vel automatisk unnskyldt. D.S.

Gode presentasjoner og Powerpoint 2010

2009-08-31T10:43:00.007+02:00

Jeg har lagd ganske mange presentasjoner i mitt liv, og merker at jeg stadig utvikler meg, men fortsatt har veldig mye igjen å lære. Det er derfor spennende å se en demo av hva Powerpoint 2010 kan by på (video under). Det konkurrerende programmet Keynote (fra Apple) har i et par år hatt mange av de samme mulighetene, og neste Keynote-versjon kommer sikkert med mye nytt for å "matche" Powerpoint. Likevel - det viktigste spørsmålet er ikke knyttet til om en velger Apple eller Microsoft. Det som trengs er å gå bort fra den tradisjonelle måten å tenke presentasjoner på, og etter min mening er dette delvis et ansvar som programvaren må ta på seg.

Det mest interessante med Powerpoint 2010 er å se hvordan brukergrensesnittet for å lage gode presentasjoner er lagt opp. 95% av verdens presentasjoner består av (alt for mange) kulepunkter. Det er her utfordringen ligger - å få folk til å tenke anderledes når de skal bygge opp sine presentasjoner. Det er derimot ikke slik at fancy overganger og speileffekter er mest riktig å bruke, og at det er viktig at programvaren har mest mulig slik funksjonalitet. Det å lage gode presentasjoner er en kunst, både med tanke på utseende, hva en vil presentere og hvordan en strukturerer innholdet. I tillegg er det viktig å forstå samspillet mellom det deltakerne ser, og det du sier som foredragsholder. Edward Tufte har kritisert måten Powerpoint brukes på, særlig bruken av kulepunkter som ofte resulterer i "cognitive overload". Det å gå bort fra kulepunktene, eller kanskje heller, gå bort fra den tradisjonelle måten å bygge opp/holde en presentasjon på, krever en ny tenkemåte. Kulepunkter kan ha mye for seg, men bare om de brukes gjennomtenkt og riktig. En bok som har god teoridiskusjon og med mange fine eksempler på hvordan en kan tenke nytt om sine presentasjoner og gå over i mer visuelle tankebaner, er Slideology av Nancy Duarte. Anbefales!

Jeg har lært mye om gode presentasjoner bare ved å bruke programmet Keynote. Apple har tatt et veldig riktig steg ved å oppfordre brukere av Keynote til å benytte såkalte "smart builds" og "magic moves" som setter det visuelle (bilder) i fokus. Dette (og mer til) har gitt meg som foredragsholder ny lyst til å lage anderledes, mer visuelle presentasjoner. Tilbakemeldingene vitner om at publikum også liker noe som ikke er så preget av kulepunkter. Jeg brukte først Powerpoint for Windows, så Powerpoint for Mac, men byttet for 2 år siden til Keynote etter å ha oppdaget hvordan Keynote implisitt hjelper meg til å tenke mer visuelt. Kreative mennesker klarer alltids å lage flotte presentasjoner uansett hvilken programvare de bruker, men ikke folk flest. Det er derfor etter min mening viktigst av alt at programvaren oppfordrer oss til å lage gode presentasjoner.

Jeg håper derfor at PowerPoint 2010 kan oppfordre sine millioner av brukere til å tenke nytt slik at vi slipper å se de samme rekkene med kulepunkter på konferanser og foredrag heretter. Vi bør snart være modne til å ta steget mot bedre presentasjoner, etter snart 15 års kulepunkt-trening med PowerPoint/Keynote og tilsvarende verktøy. Det er da også spennende å se hvordan Web 2.0-verktøy som for eksempel Prezi oppfordrer oss til å tenke helt nytt og tilbyr noe radikalt anderledes enn Powerpoint/Keynote.

Pedagogisk bruk av IKT - erfaringer

2009-08-28T18:59:00.000+02:00

Nå er det klart for tredje runde med fag for lærere som ønsker å lære mer om bruk av IKT i undervisningen: LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon og LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester. Våren 2009 rettet jeg mange øvingsoppgaver der studentene (eh, kremt kremt, lærerne) hadde levert oppgaver om blant annet ulike måter å bruke IKT på i undervisningen.

Jeg har samlet sammen en del godbiter fra kommentarene deres. Disse er lagt ut som 3 PDF-filer:

Kanskje finner du noen gode idéer som kan brukes i din undervisning eller øke din forståelse for LMS, digitale tester og nye Web 2.0-tjenester brukt i undervisningen? En del av kommentarene er mine, mens en del er godbiter skrevet av "studentene".

Jeg håper det blir mange studenter (lærere) som tar fagene høsten 2009 også, fordi det er mye å lære av kommunikasjonen med deltakerne. I tillegg er det givende å måtte holde seg oppdatert og lære stadig mer av det som skjer innen det spennende feltet IKT og læring. Har du selv lyst, eller har en kollega som du tror fagene vil passe for, så send gjerne tipset videre. Påmeldingsfrist er 1.september, og opplegget er veldig fleksibelt.

Test før og etter

2009-08-20T12:00:00.003+02:00

Dette er del 14 av tipsserien om digitale tester. Denne gangen kommer et veldig håndfast tips som du garantert kan prøve ut i egen undervisning, og det er ikke tidkrevende å lage. Eksempelet stammer fra programmeringsfaget ”Webprogrammering i PHP” for fjernstudenter ved HiST, men kan også brukes i klasserom (noe som forklares i siste avsnitt).

Fra gammelt av har lærestoff i faget "Webprogrammering i PHP" vært delt ut som en PDF-leksjon på 15 A4-sider. Det nye opplegget innebærer at læreren lager et mer omfattende opplegg der blant annet flervalgstester inngår. Som vist i bildet under, skiller leksjon 11 seg fra resten. PDF-leksjonen distribueres fortsatt, men før den skal leses, skal en test tas, nemlig elementet ”2. Flervalgstest om sikkerhet”. Denne testen har noen spørsmål fra forrige gang, som studentene bør klare å svare på, og noen spørsmål fra den kommende leksjonen, som enda ikke er lest.

Tanken er at hver student nå trolig vil komme i læringsmodus på grunn av de repeterene spørsmålene. Ønsket fra lærers side er at de vanskelige spørsmålene skal surre i hodet til studenten mens lærestoffet leses (elementet ”3. Leksjon 11: Sikkerhet II”), og kanskje gjøre studenten mer engasjert og aktiv under lesingen.

Etter at leksjonen er lest, skal elementet ”4. Flervalgstest om sikkerhet” tas. Det spesielle er at denne testen er nøyaktig lik den forrige testen. Dermed vil studenten trolig klare de første spørsmålene fra forrige gang, og også de fleste av spørsmålene som omfatter teorien fra leksjonen som nettopp er lest.

Siste fase av opplegget går ut på å sammenlikne resultatet fra de to testene. Nesten alle vil naturlig nok gjøre det bedre på test nummer 2 enn test nummer 1. Dette kan i seg selv være en morsom observasjon. Tilbakemeldinger på opplegget viser at dette oppfattes som spennende og lærerikt, men det er også noen utfordringer for å lykkes. Studenter ønsker gjerne å yte godt på (digitale) flervalgstester, og det kan skape frustrasjon blant de som mener at spørsmålene er dårlige eller vanskelige å forstå. Hvis alt kjøres digitalt, så kan det være vanskelig å få dem til å gjøre ting i riktig rekkefølge. I bildet over er nummereringen av elementer ett tiltak for å styre rekkefølgen, men det er lurt å informere muntlig i tillegg. Det er også viktig å formidle at dette opplegget er formativt slik at de skjønner at resulatet på testene ikke spiller inn på karakter eller liknende.

Jeg har prøvd dette opplegget i klasserom med 80 studenter til stede. Da deler jeg ut ark før timen starter, og de får 5-10 minutter på å svare. Jeg kjører så forelesningen som vanlig, og de tar vare på arkene. Tanken er at de nå er i læringsmodus og vil følge bedre med og reflektere mer rundt det som foreleses, siden de har fått en pre-test før forelesningen. De siste 10 minuttene av forelesningen vies til at de får en ny test (samme test på nytt) som skal besvares ut. Jeg som lærer informerer om at dette er samme test, og at de ikke må se på forrige svar når de fyller ut, men prøve så godt som mulig basert på deres nåværende forståelse og kunnskap. Til slutt går vi sammen gjennom "fasiten" og de gir seg selv poeng på begge testene og teller opp sine totale poeng. En enkel håndsopprekning avgjør hvem som fikk bedre resultat på den siste testen, samme resultat og evt. dårligere resultat. For meg blir dette også et godt eksempel på hvordan en lærer med en digital test som utgangspunkt kan lage et bedre læringsopplegg "offline" i et klasserom, som kan bidra til å øke motivasjonen og engasjementet.

Som alltid interessant å høre: Hva synes du om et slikt opplegg? Vil du prøve det ut selv?

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Hvordan få ukenummer på iPhone?

2009-08-12T17:03:00.001+02:00

Kalenderen på iPhone har ikke ukenummer. Dette innlegget forklarer hvordan en kan legge til ukenummer og mer til på iPhone.

Etter oppdateringen til OS 3.0 er det mulig å abonnere på kalendere som andre har delt på web. En genial kalender å abonnere på, er Morten Dreier sin "Ukenummer"-kalender. Selv har jeg denne i både iCal og nå også på iPhone. Hvordan får en til det?

Det er ikke noen funksjonalitet i Kalender-programmet hvor en kan skrive inn adressen til en delt kalender. Det en må gjøre er å sende seg selv en e-post som har lenken til den delte kalenderen, og lese/trykke på denne på din iPhone. La oss ta som eksempel hvordan vi får lagt til norske ukenummer blant andre kalenderhendelser på iPhone:

Send deg selv en ny e-post som har lenken http://www.dreier.no/ical/ukenummer.ics
Åpne e-posten i Mail-programmet på din iPhone, og klikk/trykk på lenken
Siden dette er en ics-fil så får du spørsmål om du vil abonnere på kalenderen. Velg ja

Nå legges kalenderen til i programmet Kalender på din iPhone. Gå inn i Kalender, og du ser at den bruker litt tid på å laste inn innholdet første gang. Det skyldes at dette er en delt kalender hvis innhold ligger på Internett. I praksis har du abonnert på en ekstern kalenderkilde. Siden Morten Dreier har lagt ut 52 heldagshendelser - for hver mandag - med teksten "Uke 34", "Uke 35" og så videre, kan du veldig enkelt se i kalenderen din hvilken uke det er ved å se på hver mandag i listevisning eller månedsvisning.

Dersom du har lyst til å fjerne eller administrere slike kalenderabonnementer, så gå til Innstillinger. Under "Epost, kontakter og kalendere" finner du de kalendere du abonnerer på som egne kontoer.

Det er også mange andre som legger ut delte kalendere i ics-format på web, og du kan legge til slike du kommer over. Alt du trenger er riktig adresse. Dersom du allerede har abonnert på en kalender i programmet iCal (Mac) så finner du riktig adresse ved å høyreklikke på aktuell kalender, og velge "kopier URL"

Har du tips til gode kalendere å abonnere på?

Skreddersøm, kompetansekartlegging og differensiering

2009-08-10T19:43:00.002+02:00

Dette er del 13 av tipsserien om digitale tester. Tror du dette kan brukes i din undervisning?

Tester kan brukes formativt for å støtte opp under læring. De kan også brukes summativt for å bekrefte et nivå. Når et visst antall elever/studenter har tatt en test, så kan det være verdifullt å analysere resultatene for å se etter trender. Er det noen spørsmål som ingen fikk til? Er det noen tema som synes å være vanskelige? I bunn og grunn vil resultatet si noe om sterke og svake faglige sider. En analyse av resultater åpner for en del spennende muligheter av diagnostisk art.

Kompetansekartlegging

En test kan gis i forkant av et semester (eller en måned/uke/læringsøkt) med det til hensikt å kartlegge kompetanse. Dette kan skape forventninger og motivasjon for å lære. Noen spørsmål kan være lette og for eksempel ta opp faglige tema som bør være kjent. Andre spørsmål kan være vanskelige rett og slett ved å basere dem på det lærestoffet som skal gjennomgås i løpet av kommende semester (måned/uke/læringsøkt). Da bør læreren understreke at ”etter ferdig kurs vil du klare å svare på disse”. Dette kan virke motiverende.

En slik kompetansekartlegging er ikke bare motiverende, men settet av testresultater kan gi verdifull informasjon, for eksempel som grunnlag for gruppeinndeling. Du kan lettere gruppere bare flinke elever/studenter i samme gruppe, eller blande slik at ikke alle de flinke ved en tilfeldighet kommer på samme gruppe.

Det samlede testresultatet kan gi læreren en bedre forståelse av alle elevene/studentene, med mulighet for å se nærmere på resultatet til enkeltpersoner og eventuelt sette inn preventive tiltak for de som henger etter i starten. Det kan være fornuftig å lage en test som repeterer ting som forventes å være kjent før første time/forelesning, for eksempel teori fra et fag tidligere i studieforløpet. Hva bør en god lærer gjøre dersom så og si alle mangler forutsetninger i forkant av et fysikkfag? Er det da lurt å ture på med lærestoff som ingen har forutsetninger for å forstå? Med en kompetansekartleggingstest kan læreren avsløre tilstanden, i hvertfall delvis, og så avgjøre om det er nødvendig å iverksette tiltak eller ikke.

Statistikk- og rapportfunksjonaliteten gir (i de fleste testverktøy) en detaljert oversikt over status. Det er mulig å raskt finne ut hvor mange som har klart seg bra på en test. Det er også mulig å gå inn på hvert enkelt spørsmål og se søylediagrammer over hvor mange som har valgt de ulike alternativene. Hvis for eksempel mange har valgt alternativ c på spørsmålet om makroøkonomi (som kanskje betyr at de har misforstått noe helt grunnleggende), så bør læreren bruke tid på å gjenoppfriske hva makroøkonomi egentlig går ut på før mer avanserte begreper gjennomgås i undervisningen.

Skreddersøm

Det er også mulig å gå nærmere inn på hver enkelt kandidat og analysere resultatene, gjerne over tid. Dermed vil grunnlaget for å tilby skreddersydde opplegg være bedre, men en slik oppfølging vil også bli mer tidkrevende (i mangel på god støtte i testprogramvaren). I forbindelse med veiledning av for eksempel hovedprosjektstudenter i høgere utdanning, eller elever med spesielle behov i grunnskolen, kan tid brukt på analyse være veldig fornuftig og ikke ta mer tid enn andre tiltak. Her er et tips til hvordan en kan tenke veiledning: I stedet for bare å ha et vanlig veiledningsmøte, kan du (som lærer/veileder) først tilby en test om ting dere skal ta opp. Testen kan brukes for å kartlegge faglige forutsetninger, misforståelser og interesseområder. Det er for eksempel ikke alle som forstår prosessene rundt et prosjektarbeid, og faglige spørsmål knyttet til frister, hva formålet med ulike rapporter og prosesser er, og roller, kan være til hjelp. En kan også ta med noen åpne spørsmål som ikke har noe fasitsvar, men kanskje spør om interesseområde eller er mer reflektive av natur. Fordeler med en test (eller evt. en undersøkelse) i forkant, er at dere får en felles referanse for selve veiledningsmøtet.

Hva menes egentlig med skreddersøm? Er det nødvendig at læreren skreddersyr opplegg til den enkelte, eller er det nok å tilby en hel rekke ulike varianter av lærestoff og la elevene/studentene selv velge hva de skal ta, basert på for eksempel et testresultat? Følgende tenkte eksempel er enkelt å gjennomføre for læreren, og kan skape læring og gi økt refleksjon i etterkant. Forutsetningen er at læreren har klargjort en rekke ulike læringsressurser, og så informerer følgende i etterkant av at testen er tatt til alle elevene/studentene:

”Testen er nå ferdig. Alle har tatt testen. Nå er det på tide å reflektere og lære basert på resultatene. Du skal nå selv se over resultatene og analyserer din egen besvarelse. Dersom du fikk riktig på spørsmålene om makroøkonomi, men fikk galt på kjernespørsmålene om økonomiske modeller, bør du se på videofilm X før du går til film Y. Fikk du riktig på begge kan du gå rett til film Y. Hvis du hadde mange riktige men ikke klarte det vanskelige spørsmålet om inflasjon, kan du lese diskusjon Z i fjorårets forum, for der var den diskusjonen oppe til debatt. Når du klarer å svare riktig på absolutt alle spørsmål kan du gå videre til neste test. Den ligger i mappen ”Vanskelige tester”.

Differensiering:

Til slutt nevnes at differensiering kan oppnås relativt enkelt. En kan lage tester av ulik vanskelighetsgrad, og så enten dele inn i grupper basert på nivå, eller la elevene/studentene velge nivå på testene selv. I stedet for å bare lage én stor, vanskelig test til en læringsøkt, kan læreren med fordel lage én lett, én middels og én vanskelig test (med bare noen få spørsmål i hver test). Tenk over motivasjonen det kan gi ved å ta flere mindre tester av stigende vanskelighetsgrad, i stedet for én stor test.

En variant av dette forslaget som gjør det lett å utvikle tester på formen lett-middels-vanskelig, er å starte med å lage den vanskelige testen, og så rett og slett kopiere denne testen og kalle den nye kopien middels. Denne kan ha noen hint i oppgaveformuleringene som gjør testen lettere, eller oppgavene kan endres litt (og de vanskeligste spørsmålene kan fjernes). Den enkleste testen kan ha basisspørsmål som i lys av den vanskelige testen, oppfattes som banale. Fordelen med en slik inndeling, er at elevene/studentene får noe å strekke seg etter og lettere ser graderingen av kunnskapsnivå i faget. En kan også sette opp som arbeidskrav at en må oppnå 20 poeng i løpet av et semester. Disse kan en få ved å ta ulike tester. Hver vanskelige test gir 5 poeng, mens lette tester kun gir 2 poeng. Slik kan elevene/studentene samle poeng og ta lette/middels/vanskelige tester slik de føler for. Med ett er testene mer morsomme. En kan for eksempel gi en ekstra oppmerksomhet (en bonustest? :-) til de som klarer å oppnå 20 poeng ved hjelp av bare vanskelige tester. Dessverre er det nok ikke noen eksisterende testprogramvare som støtter slike opplegg, men ved å kontrollere besvarelsene eller ha klare regler på hvordan elevene/studentene skal velge tester, kan en oppnå mange morsomme varianter av differensiering.

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Lærestoff som test

2009-08-03T08:00:00.002+02:00

Det har vært en pause i tipsserien om digitale tester, men nå er den endelig tilbake! De forrige tre innleggene (9, 10 og 11) handlet om spørsmålstyper i it´s learning. De første 8 innleggene tok opp ulike måter å bruke tester på, fordeler og utfordringer og en del konkrete tips. Vil du se gamle innlegg, så klikk på lenken "Tipsserie 1" i margen. Serien er på langt nær ferdig. Heretter postes et nytt innlegg hver uke (ferdigskrevet på forhånd, autoposting :-) inntil serien er ferdig.

Denne gangen er det klart for et pedagogisk tips som går ut på hvordan en kan presentere lærestoff i form av en test. Utgangspunktet for de følgende eksemplene er en mengde tekst, for eksempel en halv A4-side med faktaopplysninger om temaet ”norske konger” (temaet kunne vært hva som helst). La oss anta at mange vil synes dette er et kjedelig tema. Er det mulig å tenke anderledes, og presentere deler av lærestoffet i form av en test? Kan lærestoffet bli morsommere, og kan det skape variasjon og engasjement?

Variant 1:

En enkel variant er å skrive inn teksten i et spørsmål av typen ”Velg fra liste” (eksempelet under er fra testverktøyet i it´s learning). Deretter velges noen utvalgte ord i teksten som ”blanke områder”. Oppgaven blir da å fylle inn riktig ord fra nedtrekkslisten på hvert sted som er blanket ut. Målet er å få eleven/studenten til å bli mer konsentrert ved å aktivt måtte ta del i teksten på denne måten. Dersom ordene som blankes ut ikke har noe med hverandre å gjøre, vil svaret ofte gi seg selv av sammenhengen.

For å gjøre denne oppgaven litt vanskeligere kan andre passende alternativer (såkalte lure-alternativer) legges inn. Det er ikke noe i veien for at teksten kan være veldig lang og bare ha noen få sentrale ord som skal fylles ut. Legg merke til at spørsmål av denne typen kan formuleres slik at eleven/studenten må forstå sammenhengen og budskapet i teksten for å kunne svare. Det krever aktiv lesing, og det er jo nettopp det som er hele målet. De må gjerne få alt rett, men for å klare det må de aktivt lese og forstå. En får ikke gå videre før en har svart alt rett. Sammenlikn dette med å lese i en bok - da kan gjerne teksten gå eleven/studenten hus forbi.

Det er også mulig å integrere bilder, lyd og video innimellom annen tekst i slike spørsmål. Hvis spørsmålet blir nokså komplekst, kan det være aktuelt å stille inn slik at spørsmålet gir for eksempel 15 poeng i stedet for 1 poeng. Dersom eleven/studenten i spørsmålet i Figur 1 får riktig på noe, men ikke alt, vil en da kunne få for eksempel 9 av 15 poeng.

Variant 2:

Ved å bruke umiddelbar tilbakemelding (noe som er mulig i de fleste testsystemer), kan lærestoff presenteres på en enda mer avansert måte. Trikset her blir å først formulere et spørsmål tilhørende et stykke tekst, lage noen alternativer, og til slutt legge originalteksten inn i en tilbakemelding som vises ved feil/riktig svar. En kan for eksempel spørre: ”Er det riktig å påstå at norsk folkedans har sitt utspring i bla bla bla” og så vise tilbakemelding med en forklaring, uansett valgt alternativ. Det vil dermed både bli en utfordring å klare å svare riktig, og deretter vil det skape nysgjerrighet for å få den utdypende forklaringen. Det er altså tilbakemeldingen som er selve lærestoffet i denne varianten.

Variant 3:

En kan dra forrige eksempel et skritt videre, og tenke seg at oppgaveteksten ikke bare inneholder et spørsmål, men også en god del av teorien. Altså skal både teori og spørsmålstekst skrives av læreren i samme felt – i spørsmålsfeltet! ”Men vent – da blir det jo nokså lett å svare på spørsmålet”, tenker du kanskje. Joda, men bare for den som leser teksten. At løsningen står formelig sort på hvitt i spørsmålsteksten, er ikke noe problem. Det er hele hensikten. Et problem er nemlig rett og slett at elevene/studentene ikke leser lærestoffet - eller at det ikke prosesseres (tankene er et annet sted). Denne varianten kan gjøres mer spennende ved å ha noe av teorien sammen med spørsmålet, og resten av teorien som tilbakemelding som vises først etter at spørsmålet er besvart.

Variant 4:

En lærer har mange roller i en undervisningssituasjon, men en viktig del er å prøve å hjelpe elevene/studentene til læring. Fakta står ofte i boka. Noen få elever/studenter er smarte nok til å selv oppdage større sammenhenger ved å lese mellom linjene. Mange andre trenger hjelp av læreren til å oppdage smarte, finurlige observasjoner og/eller større linjer i fagstoffet. Hva med å oppgi teorien og spørsmålet sammen (som i variant 3), og deretter stille et vanskelig spørsmål som tester nettopp på linjer/forståelse? Siden mange ikke vil klare å svare, kan en forklaring av den art som en lærer typisk vil kunne forklare i en forelesning eller i en time, gis i en tilbakemelding. Slik blir også spørsmålet gradvis mer avansert - fra teori som forklares i spørsmålsteksten, til et spørsmål som kontrollerer at en har fått med seg poenget, til en tilbakemelding som drar fagstoffet et hakk lengre.

Variant 5:

En variant jeg har prøvd ut på denne bloggen, er denne: Et alternativt referat fra Kongsberg. I korte trekk gikk det ut på at jeg skrev en oppsummering (etter å ha vært på Kongsbergkonferansen 2009) i form av en digital test, og la dette ut på bloggen. Jeg logget svarene, og vet dermed at det var veldig mange som tok testen og svarte riktig (og med det ikke bare leste oppsummeringen, men også forstod innholdet i den). På samme måte kan en lærer tenke kreativt om informasjon som i utgangspunktet er kjedelig, for eksempel oppsummeringer av klasseturer/ekskursjoner, møtereferater, brannvern-reglement, generell informasjon og liknende. Husk at morsomme krumspring lettere huskes, men vær også sikker på at du slike tester virkelig gir merverdi sammenliknet med vanlig informasjon :-)

Dette innlegget har nok en gang diskutert hvordan digitale tester kan brukes formativt - for å forsterke læring. Jeg tar alltid opp "lærestoff som test" blant eksemplene i foredragene/kursene jeg holder om digitale tester, og det virker på lærerne/tilhørerne som at idéen slår an. Idéen slår veldig godt an i mitt eget hode. For høsten 2009 har jeg planlagt enda en ny variant av "lærestoff som test" som skal testes ut i programmeringsfaget Webprogrammering i PHP i forbindelse med et FoU-prosjekt om læringsmål, formativ vurdering og summativ vurdering. Mer om dette i et kommende blogginnlegg (blir for langt å ta inn her ;-)

Går det an å tenke "lærestoff som test" i ditt fag? Det får du selv avgjøre. Har du forslag til andre varianter, erfaringer med dette eller andre kommentarer, så del gjerne med meg og de andre som leser denne bloggen.

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Sommerrefleksjoner

2009-06-22T08:37:00.005+02:00

Det er travle tider og det har gått utover bloggingen dessverre. Da er det greit med noen sommerrefleksjoner. Dette er forresten skrevet på iPhonen på Gardermoen :-)

Jeg har holdt mange kurs i det siste om Web 2.0 og digitale tester, blant annet i Halden, Stavanger og Trondheim. Jeg lærer noe nytt hver gang fra dialogen med tilhørerne og refleksjonene i forkant og ettertid.

Twitter-tipsserien jeg startet med Mac-tips går sin gang. Hver dag til nå har det blitt postet 3 tips automatisk, men siden det er sommer har jeg redusert til to om dagen. Det er nå postet ca 60 tips og det er faktisk over 180 personer som følger den dedikerte twitterbrukeren macsvendah. Jeg har ikke gjort annen markedsføring enn å opplyse om twitterserien et par ganger i starten på Twitter - resten har twittermiljøet selv spredt. Det er veldig mye å lære fra arbeidet rundt denne serien, og jeg får ny innsikt i mekanismene rundt sosial web. Jeg kommer tilbake med et oppsummerende blogginnlegg utpå høsten når tipsserien er ferdig.

Det er også utrolig lærerikt å være moderator i delogbruk.no. Jeg kommer til å skrive et oppsummeringsinnlegg fra en moderators synsvinkel når jeg får tid litt utpå høsten.

Det har blitt en pause i tipsserien om digitale tester. Den starter jeg opp igjen i august og fullfører relativt raskt (har skrevet teksten ferdig). Jeg planlegger flere nye tipsserier om læring, og en som oppsummerer mac-tipsserien på Twitter. Følg med etter ferien!

Jeg skal også komme med oppsummering fra to e-læringskurs etter ferien. I vår har jeg nemlig rettet mange øvinger og samlet godbiter og fått flere tanker rundt bruk av IKT i undervisningen. Lærerne som har tatt kursene har jobbet godt og har mange gode tanker og ideer om fremtidens læringsarenaer

Jeg jobber sammen med BI og HiNT i et spennende prosjekt om læringsmål, vurdering og "Biggs constructive alignment". Til høsten skal vi prøve ut ulike former for underveisvurdering i en rekke fag. Det blir veldig spennende. Referat kommer.

God sommer til alle lesere!

Automatisert tipsserie på Twitter

2009-05-24T12:04:00.001+02:00

I dette blogginnlegget skriver jeg om planene med å kjøre en automatisert tipsserie på Twitter og hvordan denne ble endret/forbedret etter råd fra følgere i Twitter-nettverket mitt. Jeg reflekterer mot slutten over mulige gevinster av et slikt opplegg . Selve tipsserien handler om Mac, men dette blogginnlegget handler mest om sosiale medier og forholdet mellom blogg, twitter og læring. Som vi skal se blir en klar målformulering viktig.

En plan om å dele Mac-tips

Operativsystemet Mac OS X er kjent for å være enkelt i bruk og vakkert å se på. Det er også et veldig kraftig operativsystem med en hel rekke finesser og nyttig funksjonalitet. Jeg vil ha det beste dataverktøyet, så derfor bruker jeg Mac. Jeg liker å beherske de systemer jeg bruker og har over tid snappet opp en del virkelig gode Mac-tips fra ulike kilder, eller bare tilfeldigvis oppdaget triks og nyttig funksjonalitet i min daglige databruk. Jeg har en liste med mange tips som går på selve kjernefunksjonaliteten i operativsystemet, og en tilsvarende liste for ofte brukte nytteprogrammer. Tastatursnarveier er effektive i bruk, men det er også bruksmønstre som er kjekke å kjenne til. Jeg bruker disse triksene jevnlig fordi de gir meg økt produktivitet eller hjelper meg til å løse oppgaver på en god måte. Andre triks gjør at jeg får idéer til nye produksjoner.

Jeg kan en del om digitale tester og skrev derfor teksten til 20 innlegg på forhånd som publiseres jevnlig (av og til) for å få fokus på digitale tester over tid. Jeg har skrevet mange Mac-relaterte tips på bloggen min (i hovedsak i 2006 og 2007) uten å strukturere i en tilsvarende tipsserie. Summen av tidligere bloggtips og nye tips jeg har samlet/liker (som ikke er publisert på bloggen) har jeg i et års tid planlagt å samle og systematisere i et enormt stort blogginnlegg med for eksempel mine topp 100 mac-tips. Eventuelt tenkte jeg å lage et databasedrevet system som hadde tipsene strukturert. Jeg har nå endret disse planene og kommet frem til noe lettere og forhåpentligvis bedre.

Inspirasjon

Morten Røvik skrev for en tid tilbake en genial tipsserie myntet på iPhone-brukere på Twitter. Alle tipsene startet med teksten "iPhonetips", et nummer og så et kort, konsist skrevet tips. Dette var en genial serie av flere grunner. For det første var det godt innhold. Tipsene var velskrevet ("to the point") og kunne gi ny kunnskap og bedre utnyttelse av iPhone. En del av tipsene virket banale (fordi jeg kunne dem fra før), men på den annen side vil det noen behersker være ukjent for andre, og motsatt. I tillegg er det godt å få repetisjon selv på det enkle. Kanskje oppdager en ting som har gått i glemmeboken. Repetisjon blir derfor det andre momentet som gjorde at jeg likte serien til Morten. En tredje fordel med en slik serie på Twitter har å gjøre med tidsaspektet. Ting tar tid. Det å få tips (evt. idéer eller kunnskap) over tid er gunstig med tanke på innlæring og nysgjerrighet. Et fjerde moment er følgere. De som vil kan følge med på det en skriver på Twitter. Det er et mye bedre forum å kringkaste i enn for eksempel ved å sende e-post direkte til kollegaer/venner i hytt og pine med sine tips.

Jeg ble inspirert av tipsserien til Morten og tenkte at jeg ikke ville kjøre min planlagte Mac-tipsserie her på bloggen min, men heller på Twitter. I likhet med Morten, tenkte jeg at det er lurt å oppsummere i ettertid på bloggen. Videre ønsket jeg å automatisere prosessen. Jeg programmerte derfor en webbasert løsning som automatisk kan poste meldinger på Twitter med jevne mellomrom. Løsningen er nå ferdig testet og velfungerende og må bare aktiveres. Jeg tenker nemlig at om jeg skal poste 100 mac-tips (og kanskje flere) på Twitter, over tid, så er det greit å automatisere det hele slik at jeg slipper å huske på å legge ut nye tips hele tiden. Da kan jeg fokusere på å skrive godt innhold fra tid til annen (i forkant), så skjer postingen og det tekniske av seg selv. Det er for øvrig ganske lærerikt å lage et PHP-script som kommuniserer med Twitter og som sparkes i gang (automatisk) med jevne mellomrom ved hjelp av en såkalt cron-jobb. Det er faktisk ikke-trivielt å få alle teknologier til å spille sammen. Jeg slet blant annet med æøå-problematikk, at alle + tegn forsvant og problemer med curl på tjeneren, for å nevne noe. Jeg skal skrive detaljert om hvordan denne automatiserte prosessen fungerer (kanskje med kode) i en kommende bloggpost.

Followers: What do you think?

Jeg har tenkt mye på om dette er lurt. Jeg har ca 200 followers. Ikke alle bruker Mac. Jeg har stor respekt for de som følger meg på Twitter. De er jo i praksis mitt nettverk og slik mitt "publikum" når jeg kringkaster noe. De mener forhåpentligvis at jeg har noe fornuftig å si og vil høre på mine bidrag. Det er egentlig en stor ære å ha følgere på Twitter og jeg vil nødig miste noen av disse etterfølgerne bare for å skulle gjøre unna en slik tipsserie om Mac. Magefølelsen sa meg rett og slett at selv om noen ville digge en slik serie, ville ikke alle mine følgere sette like stor pris på å få en jevn strøm av automatiserte twitringer fra meg om Mac-tips i hele juni/juli. Jeg tenkte selvsagt at jeg skulle twitre som normalt innimellom alt det automatiserte og slik oppveie for "støyen", men begynte å lure på om jeg burde avlyse det hele og heller poste på bloggen min. Jeg lurte også på hva som var passende mengde og tidsspenn for en slik serie.

Jeg tenkte mye selv, men trengte tilbakemelding og spurte derfor på Twitter om hva folk syntes! Jeg forventet ikke svar, men det kom faktisk mange gode svar på bare et par timer (lørdag :-) Det å få innspill på denne måten (så umiddelbart) vitner i seg selv om noe av styrken til Twitter! Her er noen eksempler på tilbakemeldinger:

paljoakim: du kan jo evt ta fem og fem i et blogginnlegg og poste når det er oppdatert?
erikgrande71: ang mac-tips. Ja takk! Men muligens samle i blogg? Og så varsle på twitter?
PGelisa: Det tåler vi sikkert, også vi som ikke bruker Mac ;)
leifole: Tenkte du å blogge eller twitre tipsene? :D
astronewth: Ja. Bruker ikke Mac, så for meg blir det bare twitterstøy. Om du legger tipsene i bloggen, derimot... ;-)
urke: Hvorfor ikke bare blogge alle tipsene og poste en link her? Twitter er da ingen papiravis.
mortenrovik: Du vil nok risikere en og annen unfollower, men innhold er det som folk vil ha. Innhold og konversasjon :-) tror jeg.

Det var også noen som twitret at de så fram til en slik serie. Det er sikkert også noen som ikke følger meg per i dag som kan være interessert i Mac-biten av det jeg twitrer, men ikke alt om utdanning, e-læring, data og liknende. De vil altså ha Mac-Svend, ikke alt det andre.

Post tipsene på bloggen?

Noen av forslagene fra twitrere går på å poste tipsene (i én eller flere omganger) på bloggen og så twitre lenke til disse blogginnleggene. Jeg ser fordelen med en slik strategi overfor de som følger meg, og det var faktisk det jeg opprinnelig tenkte før jeg så Twitter-serien til Morten (om iPhone). Det jeg lurer på, er hvor stor den faktiske effekten av ett eller flere blogginnlegg med varsling på Twitter blir? Det fins tusenvis av Mac-tipssider og gode blogginnlegg som folk kan gå til.

Poster jeg ett blogginnlegg, og varsler om det på Twitter, vil mange skumme forbi og gå glipp av det, selv om de kunne hatt interesse av det. En twitter-tipsserie er derfor det jeg har mest lyst til. Jeg har allerede brukt X antall timer på å programmere et helautomatisert system for auto-posting mot Twitter. Det ønsker jeg å teste/bruke. Da er det bortkastet tid å droppe Twitter og gå tilbake til blogginnlegg med én varsling på Twitter :-)

Målet

Etter å ha laget en plan, spurt på Twitter og fått noen nye gode innspill, måtte jeg sette meg ned og tenke nøye gjennom målet med en slik tipsserie. Jeg kom fram til følgende: Jeg ønsker å spre tipsene på en slik måte at de som er interessert får dem med seg over tid. Jeg ønsker at tispene ikke bare skal ligge der som en informasjonskilde, men at folk skal ta dem i bruk og lære dem.

Løsning: Dedikert bruker

Hvis jeg lager en dedikert twitterbruker til twitterserien og sprer informasjon om denne via min primærbruker på Twitter (svendah), så løses de fleste problemer. Jeg kjører da først serien (automatisert) via Twitter med 1, 2 eller kanskje 3 tips hver dag. Da spres tipsene over tid og de som er på Twitter får en jevn og fin strøm uten å føle at de spammes: de har jo selv valgt å følge den dedikerte twitterbrukeren og dette er ikke min primære bruker!

Deretter lager jeg en eller flere oppsummeringer på bloggen. Blogginnleggene kan i tillegg være kategorisert og eventuelt ha noe ekstra "kjøtt på beinet".

Dette dekker målet mitt veldig bra og har ingen negative sideeffekter. Læring skjer over tid, og til slutt blir det repetisjon og mer grundige forklaringer på bloggen. Oppsummert:

Jeg har laget en ny Twitter-bruker som heter macsvendah
Denne brukeren poster ca 3 tips hver dag i hele juni – automatisk
De som vil kan følge denne brukeren
Alle tipsene har i tillegg taggen #sah_mactips og det er dermed lett å søke opp om en skulle ta litt Twitter-fri innimellom. En kan selvsagt også gå til twitterbrukeren macsvendah og der få listet opp alle twitringer.
Etter at alt er lagt ut kommer en oppsummering på bloggen min med én enkel twitter-varsling (påkjenningen for ikke-Mac-ere blir da minimal ;-)

Noen refleksjoner om hvorfor dette er spennende

Målet med serien er som sagt å spre mine egne favorittips om Mac OS X på en god måte. Basert i erfaringer fra undervisning tenker jeg på hvordan informasjon kan omdannes til kunnskap og læring. Dette mener jeg å dekke godt gjennom det skisserte opplegget. Den som vil ha tipsene over tid får dette gjennom Twitter (den nye brukeren dedikert til denne serien). Den som vil ha alt på en gang får det gjennom bloggen. Den som følger på Twitter får også oppsummering på bloggen (lenke via avsluttende tweet). Jeg slipper å løfte en finger underveis (med unntak av eventuelle svar). Tips passer i utgangspunktet utmerket for 1-N kommunikasjon. En kan selvsagt diskutere tipsene og bidra med egne tips, men dialog er ikke noe stort poeng for meg med akkurat denne serien. Dialog kan jeg gjøre med den vanlige Twitter-brukeren min (svendah) og i etterfølgende tipsserier.

En viktig motivasjon for å prøve noe litt utenom det vanlige, er at jeg ønsker økt erfaring og innsikt i sosiale medier. Derfor trenger jeg å teste ut ulike måter å bruke Web 2.0 på. Kringkasting via sosiale medier er et spennende felt som jeg ønsker å lære mer om. Opplegget skissert her er én måte å gjøre det på. Om den er god, gjenstår å se, men jeg tror det blir lærerikt for meg og håper tipsene blir til glede for mange. Det blir også morsomt å se hvor mange som vil følge den nye twitter-brukeren min og ikke minst hvor fort rykter om en slik serie sprer seg. Dette avhenger delvis av opplevd nytteverdi basert på innholdet i serien. Det er altså mange grunner til at jeg anser dette for å være et spennende eksperiment!

Dersom dette fungerer bra, så har jeg også laget et rammeverk og fundament som kan overføres til for eksempel en undervisningssituasjon. Jeg kan for eksempel bruke samme automatiserte prosess til å twitre påminnelse om viktige tidsfrister, gjøremål e.l. uten å måtte huske på dette underveis i semesteret. Nye tipsserier som er kortere, og kanskje en innholdsmiks av ymse tema, kan sågar kjøres automatisert via primærbrukeren min svendah . Jeg mister ikke dialogen, men automatiserer og sprer innleggene mine over tid. Kommer jeg på 10 gode ting jeg vil ta opp på Twitter en søndags kveld, så kan jeg spre disse jevnt utover i neste uke uten å måtte lage påminnelser i kalenderen. Vi får se, men jeg ser potensialet.

Alt arbeidet i tipsserien er altså gjort på forhånd, både innhold og det tekniske knyttet til utleggingen. En kan argumentere mot noe slikt og si at poenget med sosiale medier er å bygge noe sammen og å kommunisere. Jeg kunne selvsagt startet på en tipsserie ved å poste noen av mine tips, lagt til en passende tagg og så håpe på at andre kunne bygge videre med sine tips slik at vi i sum bygde tipsserien. Nettopp det kan vi gjerne gjøre, men neste gang! I dette tilfellet bruker jeg det sosiale mediet Twitter til å spre noe jeg allerede har skrevet ferdig og som er mitt. Min egen tipsserie. Så får de som liker idéen og tipsene følge brukeren macsvendah. Vi får se hva som skjer.

Til slutt vil jeg si at dette ikke er unikt. Det å lage en tipsserie på Twitter med oppsummering på bloggen etterpå, har for eksempel Morten (og mange andre) gjort før meg. Dedikerte brukere til ulike formål er ikke noe nytt. Noen har sikkert også automatisert prosessen. Aviser og tidsskrifter har tilsvarende systemer som automatisk poster oppsummeringer av sine artikler på Twitter. For meg handler likevel dette om læring og egen utvikling, samt en mulighet for meg som sluttbruker å spre egne erfaringer på nye måter. Målet mitt er viktig, og gjennom prosessen med å finne ut hva som er beste måte å nå målet på, har jeg lært mye. Har du tanker? Som vanlig er alle innspill interessante!

For the record: Tipsserien starter mandag 1.juni selv om alt er klargjort nå. Trenger litt modningstid i fall noe skal endres.

Flotte presentasjoner med Keynote

2009-05-07T15:46:00.002+02:00

Har du noen gang holdt foredrag og hatt behov for å presentere websider eller andre bilder som er komplekse/store (i dimensjon)? Det er mulig å gjøre dette effektivt og lekkert ved hjelp av Keynote (en av mange grunner til å velge Mac). Overgangen magic move animerer forskjellen i tilstanden til objekter som inngår på flere etterfølgende lysbilder. Denne filmen viser hvordan effekten magic move kan brukes kreativt til å raskt lage flotte presentasjoner. Filmen er innspilt i HD (se gjerne i fullskjerm nedenfor, evt. direktelenke her: http://www.youtube.com/watch?v=gd6Uv_Cw_-Y)

Magic move er i seg selv veldig spennende og den kan brukes til mye mer enn vist i filmen over. Jeg krydrer som regel med en del ekstra for å forbedre ytterligere, men filmen viser i hvertfall grunnprinsippene til hvordan du raskt kan lage visuelt tiltalende presentasjoner. Se opp for flere Mac-relaterte tips fremover!

Etter en konferanse

2009-04-30T19:57:00.001+02:00

Har du noen gang arrangert en konferanse eller et seminar der du ønsker å dele ut presentasjonene i ettertid? Spørsmålet er hva som er beste praksis for å gjøre dette. Jeg har noen tanker og observasjoner om hvordan tjenesten Slideshare kan brukes til dette formålet, men kanskje du har andre erfaringer?

1: Egen konferansebruker

Alle presentasjonene til en vanlig slidesharebruker kan aksesseres via en lenke som har følgende oppbygning: http://www.slideshare.net/brukernavn. De besøkende kan legge igjen kommentarer og det vises en taggsky som bidrar til å kategorisere og indikere hva presentasjonene omhandler. En ulempe er at bare noen få presentasjoner vises på forsiden. Siden en må velge "Vis mer" kan de besøkende få inntrykk av at det ikke er så mye innhold. Det er også dumt i forbindelse med for eksempel en konferanse at noen presentasjoner ligger mer skjult enn andre.

Mange har prøvd å lage en egen slideshare-bruker som heter "konferansenavn". Da vil lenken bli http://www.slideshare.net/konferansenavn. En slik lenke er det lett å huske, og da samles alle presentasjonene under denne "brukeren". Kongsbergkonferansen har gjort dette: http://www.slideshare.net/kongsberg2007.

2: Egen tagg

En annen tilnærming er å lage én felles tagg, for eksempel "konferansenavn2010". Alle presentasjoner må da tagges med denne. Siden "konferansenavn2010" er en fiktiv tagg så se for eksempel hvordan taggen "web20": http://www.slideshare.net/tag/web20 ser ut. Poenget med tagging er at hvis alle tagger med "konferansenavn2010" så vil de brukerne som ønsker å legge ut presentasjonen på sin egen Slideshare-bruker, kunne gjøre det. De må i tillegg huske å tagge bidraget med konferansen sin tagg for å bli med når presentasjonene skal spres til deltakerne i ettertid. Denne måten å gjøre det på er også i mer Web 2.0-stil: en lar hver enkelt bruker gjøre jobben i kombinasjon med smart bruk av teknologien, i stedet for å ha en ansvarlig person som først samler inn alle bidrag og så legger disse ut. Lenken er nesten lik den i punkt 1, bortsett fra "tag" midt i url-en.

3: Event

Et tredje alternativ er å lage en såkalt "event" etter å ha valgt Community. Der finnes det et valg som heter "create an event" og så my du legge inn noen opplysninger. Dette ble gjort i etterkant av årets NVU-konferanse, og som du ser av lenken blir den hakket mer kompleks: http://www.slideshare.net/event/nvukonferansen-2009/slideshows.

Har du noen erfaringer med hvordan en på en fin og effektiv måte kan spre presentasjoner fra en konferanse/seminar?

Film: Eksport av spørsmål med QTI

2009-04-18T09:36:00.004+02:00

Det tar tid å lage digitale tester (flervalgstester). Det gir mening å dele det en har laget med andre. Mange testverktøy følger en standard som heter IMS/QTI og som gjør det mulig å eksportere tester ut av et verktøy og inn i et annet. Filmen viser hvordan en test kan tas ut fra en site i it´s learning og inn i en annen site, slik at lærere kan samarbeide og dele på tvers av institusjoner. I tillegg forklares hva zip-filen som brukes under eksporten inneholder, det vil si hvordan QTI standarden fungerer overordnet.Her er lenken. Filmen er spilt inn i 1280x720 som for tiden er maks av det YouTube støtter - derfor kan du se den i HD (for bedre kvalitet, HD-ikonet er nederst til høyre).

Det tar forresten laaaang tid å lage slike filmer har jeg funnet ut, men øvelse gjør mester og en lærer seg etterhvert noen teknikker for å bli mer effektiv. Det er lett å henge seg opp i detaljer som egentlig er ubetydelige overfor sluttbrukeren. Har du noen innspill til hva som kan gjøres bedre? Hvordan opplever du å se filmen, er det for mye tekstlig informasjon, for eksempel? Setter pris på alle typer innspill!

Geotagging

2009-03-30T08:00:00.015+02:00

Geotagging av bilder innebærer å legge til geografiske koordinater i metainformasjonen i bildene. Om det gjøres, kan en se på et kart hvor ulike bilder er tatt, men det er også andre bruksområder (nederst i dette innlegget). Geotagging kan gjøres tungvint ved å skrive inn koordinatene, enklere ved å klikke på et kart for hvert bilde, eller helautomatisk ved å la en GPS gjøre jobben. Det nye iPhoto 09 (programvare for bildeadministrasjon som følger med Mac) støtter geotagging. Antar at flere andre programmer på både Mac, Windows og Linux gjør det samme.

Overordnet om prosessen

Inspirert av blant annet Martin Bekkelund, Eirik Solheim og en kollega, gikk jeg i forrige uke en runde i Kristiansund med GPS og kamera for å gjøre mine egne erfaringer. Det er mulig å bruke hvilken som helst GPS så lenge denne kan lage en logg av hvor en har beveget seg. Jeg brukte iPhone sin innebygde GPS, hadde denne i bukselommen og tok bilder med speilreflekskameraet (Canon 450 EOS). Etterpå overførte jeg bildene til maskinen, brukte et 3.parts program til å legge inn GPS-informasjonen i hvert enkelt bilde, og lastet til slutt bildene opp på Flickr. Det morsomme er at bildene som har geotagget informasjon i seg kan vises på et kart hos Flickr - og hvis jeg vil kan jeg også laste opp til Google Maps og/eller Google Earth. Dermed ser en nøyaktig hvor hvert bilde er tatt. Se selv.

Geotaggede bilder vises på kart på Flickr

De to siste bildene viser også hvor nøyaktig GPS-en til iPhone er. Det ene bildet er tatt fra den andre siden av veien mot den kataloske kirken i byen, mens det neste er tatt etter å ha krysset veien (altså står jeg på selve kirketrappen). Dette reflekteres på kartet (zoom gjerne inn på kartet før du klikker rundt på bildestripen).

Meta-informasjonen for hvert bilde avslører for eksempel at den katolske kirken er på 71,39 meter over havet (nederst). Dette kan stemme, men om det er helt nøyaktig, tør jeg ikke si, fordi Klippfiskdamen er i følge iPhonen på hele 49.86 meter over havet. Jeg tror nok at 2 meter ville vært mer riktig for hennes vedkommende. Uansett - koordinatene som angir posisjon fungerer, selv om høyden er litt upålitelig. Vet ikke om GPS-er generelt eller bare iPhone-GPS-en er unøyaktig på høyde?

Detaljert fremgangsmåte

Her er fremgangsmåten jeg brukte:

Jeg startet med å stille klokken på kameraet slik at den var på sekundet lik klokket på iPhonen. Absolutt nøyaktighet er viktig dersom en kjører bil, ikke når en står i ro/går til fots, men det skader ikke å være presis. Tidspunktet er nemlig nøkkelen til suksess.
GPS-applikasjonen MotionXGPS kjørte (på min iPhone) for å spore hele ruten. Programmet kjører selv om jeg "slår av" telefonens skjerm, og virker bra selv om den er i bukselommen.
Tok bilder underveis med Canon 450 EOS. Kameraet vet ingenting om at iPhonen sporer ruten, men siden jeg har begge med meg, er grunnlaget tilstede for å koble riktig sted opp mot riktig bilde i ettertid.
MotionXGPS lager en GPX-fil med alle koordinater. GPX er en XML-fil, og du kan se bilde (klikk for stor versjon) til høyre. Denne filen sendte jeg via e-mail til meg selv fra iPhonen når jeg kom hjem, og åpnet filen på Mac-en.
Overførte bilder til Mac-en. Disse kommer rett inn i iPhoto. Problemet er at bildene ikke har geo-data knyttet til seg enda. For å løse dette kan en gjøre om slik at ikke iPhoto startes automatisk, og heller overføre til en mappe først via programmet ImageCapture (følger med Mac, lagd av Apple). Eventuelt kan en, som jeg gjorde, importere som vanlig til iPhoto og så eksportere ut bildene, slette dem fra iPhoto, legge inn geo-dataene og så importere igjen. Det høres slitsomt ut, men er gjort i en håndvending. Jeg skulle likevel gjerne sett en løsning som kunne operere direkte på kildefilene i iPhoto for å automatisere prosessen ytterligere. Optimalt sett skulle det vært mulig å importere en GPX-fil inn i iPhoto. Mulig Apple kommer med slik funksjonalitet i en fremtidig oppdatering.
For å få riktig geo-informasjon inn i meta-beskrivelsen til hvert bilde (den såkalte Exif-informasjonen) er det lurt å bruke et program som automatiserer jobben. Jeg brukte GPSPhotoLinker (gratis) for å flette inn GPS-informasjonen i Exif-informasjonen i hvert bilde i en batch-jobb (dvs at alt gjøres automatisk i en jafs).
Når bildene var geotagget (4 sekunder) så dobbeltsjekket jeg at selve originalfilene faktisk var metatagget ved å åpne i Preview (samme program som viser PDF-filer, dobbeltklikke bildefilen) og så se på informasjon om bildet (Cmd+I). Under Exif-tabben ligger det GPS-informasjon dersom det ble vellykket.
I visshet om at bildene nå var beriket med mer meatinformasjon, lastet jeg alle bildene inn i iPhoto og slettet de jeg ikke ville ha. La i tillegg til passende nøkkelord, beskrivelser og titler. For eksempel at "klippfiskdamen" er en "statue". Jeg synes slik manuell tagging har mye for seg og er vel anvendt tid.
Bladde gjennom bildene i kartmodus i iPhoto og så hvordan prikken flyttet seg i takt med hvert bilde. Dette funket!
Trykket på knappen i iPhoto: "Last opp til Flickr". Forutsetningen er at en har konto på Flickr og denne må settes opp første gang. I tillegg må du på Flickr eksplisitt akseptere geotagging. Dette gjøres i en av innstillingene hvor du tillater at geoinformasjon i Exif vises på Flickr. Utover det er slik deling superenkelt! Resultatet ser du over.

Oppsummert er denne prosessen veldig enkel. Den ser komplisert ut, men alt du trenger å gjøre er egentlig: Slå på GPS-enheten du bruker i sporingsmodus og ta bilder som normalt. Vel hjemme laster du over GPX-filen til datamaskinen. Last over bildene og bruk et program for å koble GPX-filen med bildene, da vil alle bildene geotagges. Last så bildene inn i bildeprogrammet du bruker.

iPhoto + Flickr

Når det gjelder Flickr, så observerer jeg med glede at alle nøkkelord, beskrivelser, titler jeg skriver inn i iPhoto, ikke bare lastes opp til Flickr, men også omvendt! Hvis jeg endrer noe på Flickr, så endres det tilsvarende i iPhoto på Mac-en. Internett og Mac-en er altså i synk. Kun jeg kan endre på mine bilder. Alle andre kan derimot se. Jeg bestemmer selv hvilke bilder jeg deler via Internett. Genialt, enkelt og ikke minst morsomt!

Hva er for øvrig min motivasjon for å få til å geotagge mest mulig? Med iPhoto 09 (Mac) som har innebygget støtte for geotaggede bilder, kan en søke på et stedsnavn og så få ut alle bilder som er tatt på dette stedet. Jeg har tidligere tagget noen bilder med steder som "hjemme", "Trondheim" og så videre, men du verden hvor tidkrevende dette er, og det går bare å gjøre dette på noen få utvalgte steder. Med geotagging gjøres det for alle steder, automatisk. Det samme gjelder for øvrig iPhoto sin nye ansiktsgjenkjenning som behjelper jobben med å tagge ansikter betraktelig. Før gjorde jeg også dette manuelt for noen utvalgte personer. Nå finner iPhoto alle ansikter automatisk. Det jeg fortsatt gjør manuelt, er å tagge gode (men bare gode) bilder med informasjon som "fjell", "sol", "natt", "severdighet" og så videre. I sum gjør taggingen min og den automatiske geotaggingen det mulig å lett filtrere ut gode bilder av "Ole" som er tatt i "England" i nærheten av en "severdighet", for eksempel - da er det bare å lage et smart album/søk som har som kriterium både "Ole" og "England" som geotagget informasjon og "severdighet" (som tagg jeg selv har lagt inn). Dette gir mening når en har 10.000 bilder, og det er også morsomt å se bilder på nye måter. En kan slik lage temaserier, for eksempel "engelske broer" eller "norske vinduer". Geotagging gir grunnlag for langt mer enn å bare se hvor på et kart et bilde ble tatt! Jeg har forresten skrevet om smart tagging før, og det kan være verdt å lese.

Har du noen tips til andre ting en kan bruke geotaggede bilder til? Hvilke muligheter åpner seg?

Fins det bedre løsninger?

Jeg slo av visning av kartdata i programmet MotionXGPS for det er ikke noen vits i å bruke Internett-tilkobling under sporingen. Derfor vises bare en hvit kartbakgrunn på bildene under. Kartvisning kan slås på om en trenger å se veier og liknende under selve sporingen. Har du erfaring med andre GPS-sporeprogrammer på iPhone enn MotionXGPS, som du heller vil anbefale?

Programmet MotionXGPS i sporingsmodus.

Min observasjon er at det ikke er helt gunstig å bruke iPhone som GPS på lengre turer, fordi det krever mye batteri. I tillegg blir iPhonen liksom opptatt med GPS-sporing i stedet for å kunne være iPhone fullt ut (kan ikke plutselig ta fram kalenderen, ringe noen etc). Har du tips til en mer egnet GPS-enhet for bruk sammen med kameraer? Lett vekt er viktig for meg, og det er ikke nødvendig med skjerm (fordi skjerm gjør den unødvendig tung og batterikrevende). Altså søker jeg etter en dings for å ha i sekken, og som kun skal logge hvor jeg er og etterpå overføre loggen som GPX-fil til Mac-en. Jeg vet at slike enheter fins, men skulle gjerne hatt konkrete erfaringer og tips til hva som fungerer bra i praksis.

todo-tipset i it´s learning

2009-03-26T19:39:00.003+01:00

Her er et tips som fungerer utrolig bra for min egen del, i min undervisningssituasjon. Kort fortalt mangler læreren et viktig redskap i it´s learning, nemlig en todo-liste. Jeg presenterer her en metodikk/opplegg som kan brukes for å spare tid og sette fokus på faglig utviklingsarbeid og veiledning, i stedet for administrativt rutinearbeid. Først får du lese om bakgrunnen, så kan du se en video som demonstrerer todo-listesystemet. Enjoy!

Et problem med LMS er at administrative og pedagogiske oppgaver tar tid for læreren. Det er slitsomt å holde orden og vite hva en skal gjøre til enhver tid, hvor det en skal gjenbruke er, og så videre. Her om dagen fikk jeg bekreftet at det ikke bare er jeg som sliter med at digitale undervisningsaktiviteter tar tid. Som en kursdeltaker sa: "når skal vi få tid til å gjøre alt dette? Gjenbruk er jo ikke så enkelt i praksis" (kurs om bruk av it´s learning i undervisningen, på Steinkjer).

Alle snakker om gjenbruk, men hvordan gjenbruke i praksis? Jeg har funnet løsningen for min egen del, og tror flere kan ha nytte av dette. Jeg tar utgangspunkt i egne fag - hvor jeg bruker it´s learning som utgangspunkt for aktiviteter (det være seg via innebygde verktøy i it´s learning og Web 2.0-tjenester). Hvert semester får jeg (automatisk) et nytt, tomt fagrom. Jeg starter med å kopiere alt fra forrige semester faget ble kjørt, og setter alle elementer inaktive. Tanken er å gjenbruke ved å aktivere elementene gradvis. Dette fungerer greit for innhold (mapper med lærestoff og øvinger og tester), men det fungerer dårlig med tanke på diskusjonsforum og informasjon og en del andre ting. Det blir så mye klikking, og enormt mye tid går med til å lete etter hva jeg skal gjøre når, hvor den informasjonen jeg skal gjenbruke ligger, og så videre. For å lage en god løsning, startet jeg med å identifisere noen egenskaper for fagene mine:

Forumene fra forrige semester kan ha nyttig informasjon, gode svar som jeg kan ha bruk for, men ikke nødvendigvis.
Jeg starter alltid mine fag med å skrive en velkomsthilsen på oppslagstavlen. Fort gjort, men det går litt tid på å formulere en god melding som har med alt jeg bør informere om. Dersom jeg slettet oppslaget i forrige semester, må jeg skrive på nytt. Hvis jeg deaktiverte, kan jeg lete i det gamle faget og klippe ut teksten. Det tar tid.
Mitt nye fag skal ha et forum for presentasjoner (evt. en tråd i det generelle forumet). For å få aktivitet må jeg skrive et startinnlegg hvor jeg presenterer meg selv og instruerer dem om hva de skal gjøre.
En del foruminnlegg egner seg godt i tilknytning til bestemte faglige tema/blokker. Når jeg er kommet til tema 7, må jeg lete gjennom det gamle forumet etter innlegg som egner seg. Jeg finner som regel disse etter litt leting og kan da klippe/lime.
Mange aktiviteter ligger i mapper der de naturlig skjer. Disse er det ikke noe stress med, de ligger der, inaktive, og er bare å aktivere. Likevel kan det være nødvendig å minne studentene på om viktige aktiviteter (tester, undersøkelser, frister, obligatoriske aktiviteter) i det generelle forumet eller som melding/oppslag. Jeg må tenke aktivt gjennom hver uke om det er noe som må varsles fra om eller ikke.

Dette er da ikke noe problem, kan en tenke. All informasjonen ligger jo der, digitalt, klar til å bli gjenbrukt. En lærer må jo ha oversikt - selv om en har 4-7 fag hvert semester å holde styr på. Joda, men det er sikkert ikke bare jeg som spør meg hver uke: Hva skal gjøres når, og nøyaktig hvor ligger det? Det er en del leting og unødvendig administrasjon knyttet til alle punktene over. Jeg trenger et redskap. Jeg trenger en liste. Jeg trenger en todo-liste (gjøremålsliste). Hvor er denne? Hvorfor er det ikke et todo-verktøy i it´s learning? Hjeeeelp, jeg må ha en slik, men det fins ikke!

Jeg har prøvd ymse strategier, men først nå i januar oppdaget jeg den løsningen som for meg er optimal. Jeg må rett og slett selv lage meg en gjennomtenkt og funksjonell todo-liste - i it´s learning! Etter litt prøving, feiling og justeringer, har jeg kommet fram til et opplegg som fungerer helt utmerket for min bruk, og jeg tipper at det vil fungere tilsvarende bra for veldig mange lærere. For å forklare, lagde jeg rett og slett en film av todo-listen. Her er løsningen min (se gjerne i fullskjerm for maks kvalitet)

Trikset har virkelig gjort meg mer effektiv og sikrer at jeg gjør det jeg skal til riktig tid, ikke glemmer viktige ting, kan gjenbruke ting effektivt, og frigjør tid til faglig utvikling i stedet for administrative rutineoppgaver. Jeg merker at jeg har endret praksis på alt jeg gjør av faglig aktivitet som følge av innføringen av todo-listesystemet i mine fag. Dersom jeg tror at nye ting jeg lager kan gjenbrukes, legger jeg umiddelbart en generell versjon inn i todo-listen. Dermed ligger det klart til neste semester, og jeg har fått det ut av tankene - som en bør vekk fra skuldrene! Siden alle undersøkelser og forum fra tidligere semestre er kopiert inn i "Gamle..."-mappene, er informasjonen lett tilgjengelig ved behov. Akkumulering av stadig flere aktiviteter i todo-listen kan være et mål, men en må selvsagt også vurdere hvorvidt det en gjør virkelig egner seg. Spørreundersøkelser kan gi nyttige svar på dette.

Nå spørs det om du er enig i at dette med en slik todo-metodikk var et bra tips? Det har jo bare med administrasjon å gjøre, hva er det innovative i det? En skal ikke kimse av slike administrative triks og beste praksiser. Ved å frigjøre tid som ellers måtte gå til administrativt dummy-arbeid, får en tid til å utvikle nye faglige ting, opplegg etc. Line Kolås har skrevet et paper om nettopp dette: Gjenbruk - for da frigjør du tid til å lage nye aktiviteter og mer lærestoff. Jo mer du lager, jo flere ulike læringsstiler kan du imøtekomme. Når administrative rutineoppgaver ikke lenger blir noe tema, frigjøres også krefter og lyst til å lage nye ting. Hva tror du?

Observasjoner fra en forfatter

2009-03-21T11:59:00.002+01:00

Før og etter jul har jeg brukt mye tid på å lage ny 3. utgave av "Webprogrammering i PHP" (http://phpbok.no). Det var en lang, men lærerik prosess sammen med Gyldendal. Det er slitsomt å komme i gang, for det er et aldri så lite fjell å bestige. Hva innebærer prosessen med å skrive bok, og vedlikeholde den i ettertid? Hvordan kommunisere korrekturfeil på en effektiv måte? Fins det tips og triks for å skrive bedre norsk?

Disclaimer: Dette blogginnlegget kan inneholde grammatiske feil. I en eventuell 2. utgave av dette blogginnlegget vil trolig korrekturleseren ha oppdaget de fleste, og språket være ytterligere perfeksjonert.

STEG 0. Snart tomt for bøker:

Gyldendal følger med i timen og varsler fra når det nærmer seg tomme lagerhyller. Det er da, så vidt jeg har skjønt det, tre valg:

Trykk opp på nytt, men nytt opplag (jeg må endre teksten på kolofonsidene først i boka om trykkeri, ISBN-nr etc)
Trykk opp på nytt, men som ny utgave (jeg må gjøre litt større endringer som gjør at sidetall forskyves og tekst byttes ut)
Levetiden er over, salget er for dårlig og boka fjernes fra sortementet

For min del var det alternativ to som slo til. Ny utgave, masse jobb og bare å bygge seg mentalt opp. Det er lurt å få en endelig sluttdato, og det er lurt å starte i god tid før denne sluttdatoen (men lett er det ikke).

STEG 1. Installasjon av programvare:

Før du får gjort noe som helst med skriveprosessen, må skriveprogramvaren installeres og fungere som det skal. Adobe FrameMaker brukes av forfattere hos Gyldendal/TISIP. Det er et enormt stabilt program som støtter 100 % godt opp om skriveprosessen, men et problem for mange er at bruksterskelen er noe høyere enn Word. Manglende fonter (skrifttyper) kan også være et problem, men jeg har alt i en mappe: Programvare, fonter, kildefilene til boka og også hjelpeinstruksjoner jeg selv lagde tilbake i 2004 da boka ble skrevet første gang. Det var noen år siden sist jeg lærte meg FrameMaker. Jeg ble overrumplet av mine egne fingre som automagisk gjorde noen hurtigtast-kommando-kombinasjoner, og vips, var stilen "2 punkts dummy" satt inn over en ny figur - akkurat slik den skulle i henhold til den profesjonelle Gyldendal-malen. Boka består av 14 kapitler, og hvert kapittel er lagret som én fil. Alle bilder og figurer er for øvrig lenket inn i hver kapittelfil. Figurer med piler, bokser og liknende er laget i Microsoft Powerpoint, og som følge av lenkingen er det bare å dobbeltklikke på en figur, så spretter Powerpoint opp og jeg kan endre figuren som ønsket, lagre, og alt er oppdatert i boka. Heldigvis slapp jeg unna feil i selve FrameMaker-oppsettet.

STEG 2. Planlegge endringer:

Jeg har samlet kommentarer både fra tilbakemeldinger (skjema på websidene mine), fra lærere rundt om i landet som bruker boka i undervisning, og som jeg har pønsket ut selv. Jeg lagde meg en gjøremålsliste som et eget dokument. Denne ble to A4-sider lang. Jeg har aldri helt skjønt vitsen med funksjonen "gjennomstreking" i vanlige tekstbehandlere, men nå fikk den mening: strek gjennom ting etterhvert som de gjøres, for da ser jeg hva som er gjort. Det er også motivasjon i dette. Endringene mine var i grove trekk:

Oppdatere installasjonsrutinene for hvordan PHP, MySQL og Apache installeres.
Endre all HTML-kode til XHTML-form. Det skulle vært gjort fra starten av, men er i hvertfall på plass nå.
Fjerne stoffet om register_globals.
Ta med litt mer om MySQLi.
Rette feil.

Todo-listen er vist i figuren under og gir et visst inntrykk av hva en slik ny utgave kan innebære av arbeidsoppgaver.

STEG 3. Ta inn over seg ikke-planlagte endringer:

Deretter viste det seg at det var behov for en ny korrekturrunde, da "et par kommaleifer" i de forutgående versjonene var oppdaget på tross av en grundig vask i 2004. Begrepet "et par" kan bety "2" (dette visste jeg) men også "1500" (det vet jeg nå). Med mellom 3-5 kommafeil per side i snitt, og 400 sider totalt i boka, er det ikke overdrevent å si at det var minst 1500 kommafeil som måtte rettes ...

STEG 4: Just do it:

1500 kommafeil og ymse skrivefeil... For en jobb! Den beste metodikken når du er kommet så langt, er "just do it". Sett i gang, og det går gradvis fremover.

STEG 5: Lær deg å lese korrekturspråket:

Jeg vil påstå at jeg behersker følgende språk: Norsk, nynorsk, engelsk, tysk, fransk og korrektur. Korrekturspråket er trolig ukjent for de fleste. Det har en spennende syntaks og er et språk som kan læres relativt lett. Jeg lærte det av meg selv, mens jeg leste, ved å tenke meg til hva som var riktig og hva som var galt. Tegnene er snedige, men de er faktisk ganske smarte. La oss gå gjennom anmerkningene i figuren under for å forklare hvordan profesjonelle korrekturlesere formidler sine funn til forfatterne:

I rekkefølge ser vi følgende kommunikasjon fra korrekturleseren uti margen til høyre:

fjern kommaet
komma etter "r"
komma etter "8"
slå sammen e og s og sett bindestrek mellom
fjern kommaet
komma etter "n"
punktum etter "g"
fjern komma etter "dagen"
komma etter "h"

Legg merke til hvordan korrekturleseren på en kompakt, presis og unison måte klarer å formidle hva som er feil og hvordan det kan rettes opp. Det er altså tegn for å slå sammen bokstaver, koder for å legge til og for å slette. En uerfaren skribent kan tro at det er forskjell på andre og tredje kommafeil (ref listen over og i figuren), men det at vinkeltegnet foran "r," og "8," går ulik vei, har faktisk bare å gjøre med at korrekturleseren har behov for å skille de to fra hverandre. Det er her snakk om samme type feil, men likevel to instrukser. Det blir viktig å knytte instruksene til riktig feil i tilfelle det er forskjellig type feil i nær avstand. Videre har jeg funnet ut at det krøllete tegnet visstnok står for "delur", eller var det "delatur", som uansett betyr å slette (nesten som delete på datamaskinen).

STEG 6: Skjerp deg til neste gang:

Det er gunstig for egenmotivasjonen å betrakte korrekturleserens tilbakemeldinger som noe positivt, for eksempel "mulighet for læring". Jeg har unektelig lært en hel del av korrekturen og håper nå å aldri se en kommafeil og andre flaue formularer igjen i mine kommende produksjoner. I god delingsånd avsløres noen av mine tips og triks som kan være til nytte for alle som skriver bøker eller andre mer seriøse tekster:

Kommaet skal med stor sannsynlighet være stikk motsatt av det du selv tror. (Hvis du bytter om, så er det antakeligvis stikk motsatt da også, så det er kanskje like greit å gi opp først som sist :-)
Husk at det ikke skal være komma foran ordet "og". Bare av og til. Plasser derfor et komma foran "og" med jevne mellomrom, men ikke overdriv.
Jeg bruker trolig orddeling med binde-strek altfor mye i mine skriblerier. Et ord som "sekund-delen" skal ikke deles, har jeg erfart, men for å forsvare meg selv tror jeg at jeg tenderer mot å dele ord som jeg selv legger inn pause i når jeg uttaler det muntlig. Mulig det er fordi jeg er nordlending at det blir pause når jeg sier "sekund-delen" muntlig? Altså at palataliseringseffekten slår ut i slutten av "sekund" og dermed ødelegger noe? For å gjøre det hele mer komplisert, skal ord som hash-funksjon vitterlig deles med bindestrek. Det er mulig at dette skyldes at de uttaler slike ord nokså "tregt" nedpå Østlandet ;-)
Ordet "automagisk" passerte heldigvis språkvasken også i denne korrekturrunden! Jeg antar det er fordi Gyldendal har innlemmet ordet i sitt vokabular etter at det med viten og vilje ble snik-innført i min 1.utgave (eller skal det være "snikinnført"?)
"Webprogrammering i PHP" er ei bok om programmering, mer nøyaktig om å lage dynamiske og interaktive, solide websider/systemer. Boka har mange eksempler på programkode som forklares og drøftes i teksten. Språkvaskeren (som for øvrig var meget dyktig) - gikk grundig til verks og rettet språkleifer i selve programkoden! Det er ikke bare imponerende, men viser også at webprogrammering er i ferd med å ta av og når ut til stadig nye målgrupper (nå også korrekturlesere). Fra spøk til alvor: Problemet er bare at disse leifene også reflekteres i skjermbildene mine. Hvis en kodesnutt har kode for å oppsummere valgt flyreise etter en flybestilling, og jeg i output-teksten har skriveleifer - så hjelper det lite å rette feilene i programkoden fordi da må jeg også ta nytt bilde av skjermen/websiden. Det må være samsvar mellom figurene og programkoden. Grammatiske feil i koden er altså ikke-trivielle å rette. Skjermbilder må nemlig lagres som TIFF og behandles i Photoshop slik at de får riktig fargerom - noe jeg husket lite av fra 2004. Resultat: Programkoden i boka er visse steder preget av programmeringslærer-norsk, mens teksten i boka bærer form av norsklærer-norsk.
Det å "gjentegne" er ikke noe ord. Når jeg nå ser at det står alene, og ikke i kontekst, er jeg faktisk ganske enig. Hva skulle vel "gjentegne" bety? Hmmmm.
Vær konsekvent. Når korrekturleseren (eller du) oppdager et ord som er feil, så søk gjerne opp alle forekomster av dette ordet og erstatt først som sist. Ikke fall for fristelsen å kjøre så effektivt som mulig ved å velge "erstatt alle". Det kan få uforutsette konsekvenser hvor du mister tekst eller får nye rare ord som resultat. Jeg prøvde denne snarveien uten å tenke på endelser som ville bli feil, og resultatet ble at jeg fikk 3 timers ekstra ryddejobb. Småkjedelig, men en fin erfaring.
Jeg lukter forresten at hele denne punktlisten trolig vil måtte omskrives med tanke på orddeling, kommaets plassering og tungt språk hvis en korrekturleser får snus i den :-)

STEG 7: Lag ordliste over dine terminologiske uvaner underveis:

Dine feil er deg allerede tilgitt, men du har samtidig en gyllen mulighet til å unngå å falle tilbake til gamle synder. Vil du skrive godt i alle sammenhenger, bør du vende gamle vaner først som sist. Her er mine vanligste feil som jeg heretter skal prøve å få riktig i all skriftlig kommunikasjon:

Punktlisten tar formen: Det heter ikke ... men ...

anderledes ... annerledes
etterhvert ... etter hvert
adskilt ... atskilt
syv ... sju
inni ... inne i

En korrekturleser har allerede fått snusen i dette blogginnlegget før det er publisert, og skriveprosessen avbrytes derfor av en il-melding fra Gyldendal med følgende opplysning: Syv/sju og inne i /inni representerer valgfrie former. Har man først valgt den ene formen, bør den gjennomføres konsekvent. Ok, da forstår jeg og er faktisk litt lettet. La oss fortsette listen:

forklaring til ... forklaring på
mulighet til ... mulighet for
tilslutt ... til slutt (ok, den kjøper jeg)
i det ... idet (noe skjer)
forståelse for ... forståelse av
ettersom ... etter som
tungvindt ... tungvinn

Hepp, hepp, hepp... Ikke så fort nå! Ny oppklaring fra Gyldendal: Forståelse for / forståelse av er begge gangbare uttrykk, men de betyr forskjellige ting. Forståelse for uttrykker gjerne en slags empati, mens forståelse av gjerne brukes i betydningen ”oppfatte/skjønne” Det samme gjelder ettersom (= da/siden) og etter som (= etter hvert som). Tungvinn brukes når det står til et hankjønnsord; tungvint når det står til intetkjønn. Observasjon til deg som leser fra meg: La du merke til den elegante bruken av semikolon fra Gyldendal her?!! La oss fullføre listen:

potensiale ... potensial
tvert i mot ... tvert imot
priviligert ... privilegert (den er vrien og jeg tipper at de fleste skriver dette ordet feil. Tenk på "et privilegium")

Siden jeg har skrevet bok om webprogrammering, tenker jeg umiddelbart at jeg ikke bør skrive en slik ordliste på papir og heller ikke i et digitalt dokument. Jeg bør rett og slett lage en database og et tilhørende web-grensesnitt hvor brukeren kan legge inn ord som staves feil i ett tekstfelt, og ordets riktige form i neste tekstfelt. Dette var en god idé! Søk etter ord er en viktig funksjonalitet å lage. Systemet kan utvides med flere brukere, og da bør innlogging på plass og validering av inngangsdata for å unngå hacking er et must. Fordelen med å tillate flere brukere i et slikt system, er at da kan en dele ord med andre, se på andres ordlister, stjernemerke favorittord, bli venner med andre som har samme ord på sin liste, og så videre. Hmmmm, dette skal jeg gjøre - det blir jo en slags Facebook for språkinteresserte, og det er meget lett å realisere når en kan PHP!
Nei, forresten, dette blir vel for nerdete! Nå tar jeg helt av og bør heller prioritere det som må gjøres av forsømte oppgaver fremover. Men kanskje du som leser boka vil lage et slikt system? I så fall vil jeg gjerne registrere meg som bruker!

STEG 8: Puh, endelig ferdig ...

... eller bare nesten. Du er riktignok ferdig med bokskrivingen, men får skriveabstinenser og har et par timer senere skrevet et lengre blogginnlegg om prosessen.

STEG 9: Blogginnlegg publiseres:

Av gammel vane sendte du blogginnlegget til Gyldendal for korrekturlesing. Det kommer i retur med et par anmerkninger, og først nå kan du publisere det.

STEG 10: Etterarbeid:

Det meste begynner på 0 i programmering (indeksverdier i arrays/tabeller/matriser for eksempel). Den oppmerksomme leser ser at også denne listen starter på 0, så dette er faktisk det ellevte steget. Selv om en tilsynelatende er ferdig, vil forfatteren gå inn i en langtekkelig fase der neste utgave av boka planlegges mentalt, gradvis. Tanker modnes og en følger jevnlig med på utviklingen av fagfeltet på jakt etter nye ting som må oppdateres. Ambisjonen om å skrive noe bonusmateriell og lage noen filmklipp som legges ut på bokas ressursside (http://phpbok.no/) skal realiseres, men bare ikke akkurat nå. Kanskje i morgen.

Slik var altså min bokprosess. Jeg kan dessverre ikke garantere mot verken kommafeil eller orddelingsregelbrudd i dette innlegget, men håper det var litt nyttig å få vite hva som kreves av vedlikehold i forbindelse med en bokutgivelse. Vil du skrive bok, så er oppfordringen min: Gjør det! Du lærer enormt mye både faglig, av skriveprosessen og av kommunikasjonen med forlaget. Det tar tid, men du kan søke om stipend (jeg fikk ikke) eller kanskje få aksept av en oppegående arbeidsgiver om at det er nødvendig med sammenhengende tid til å skrive (det fikk jeg). Du vil aldri angre, så ikke nøl, og lykke til!

Gode passord

2009-03-05T17:05:00.003+01:00

Spotify er blitt hacket. Dette er meget alvorlig fordi mange bruker samme brukernavn/passord flere steder på web. Det er lurt å bytte passord hos Spotify (gjelder de som laget konto før 19.des 2008). Jobben blir tidkrevende fordi du også bør bytte alle andre steder hvor du har brukt samme passord. Hendelsen understreker også hvor sårbare vi blir når vi legger våre data på web, og stoler blindt på systemene. Dette blogginnlegget vil ta opp litt mer i dybden om passord. Jeg har tidligere skrevet en veileder om passord men den tror jeg ikke så mange har oppdaget, så derfor har jeg tatt en del av teksten derfra i dette blogginnlegget.

Mange passord er ikke sikre nok

Bruce Schneier er en guru på sikkerhet og det månedlige nyhetsbrevet hans Crypto-Gram anbefales på det sterkeste. Han skriver ofte om folks forhold til sikkerhet. Mange tror for eksempel at det er lurt å erstatte teksten -en på slutten av et passord med et 1-tall, men det er ikke godt nok. Passord-knekke-programvare prøver slike substitutter. Schneier skriver blant annet (et stykke ned i artikkelen) at bare ved å ta 1000 vanlige ord som "password", "1234" og liknende, og så kombinere med 100 vanlige endelser som "1", "@", "4u", årstall og så videre, vil en finne 24 % av alle passord (i følge hans studier). Et program kan gjøre dette lynraskt.

Hvordan lage gode passord?

Hvordan skal en så tenke angående sine passord? Jeg har ikke nødvendigvis noen fasit, men her er noen tips til hva du kan tenke på i valget av passord, og noen eksempler på slike. Egenskaper ved et godt passord:

Lett å huske. Du bør ikke skrive opp passordet noen steder.
Lett/raskt å skrive. Det reduserer sannsynligheten for at noen ser over skulderen din hva passordet er.
Ha minst ett siffer i seg. Unngå bare sifre, eller å repetere enkelte tegn for mange ganger. Da blir oppgaven å knekke passordet lettere.
Bestå av minst 8 tegn, gjerne flere, og helst en miks mellom store, små, sifre og spesialtegn.
Byttes regelmessig. Hva som er regelmessig er relativt. Byttes det for ofte, medfører det at passordene går i surr, og folk starter å skrive ned passordene - noe som er dødssynd nummer én.
Ikke inneholde vanlige ord som fins i ordlister.
Unngå enhver form for informasjon som kan knyttes til deg, for det er gjerne det første som en angriper forsøker seg på. Deler av navnet ditt + familie, fødselsdatoer, adresser, telefonnumre, brukernavn og liknende må unngås. Det hjelper ikke om du staver baklengs, med store/små bokstaver, dobbelt opp og andre basisteknikker.

Det kan synes vanskelig å oppfylle kriteriene fra forrige punktliste. Hvordan skal du gå fram for å lage et godt nok passord? Her er noen tips:

Tips 1: For å få mer enn 8 tegn, så tenk i form av setninger. Slike husker du mye lettere enn tilfeldige tegn og de kan gi tilnærmet like gode passord. Du kan stokke om på setninger, kombinere strofer fra to sanger, ta en bestemt bokstav fra hvert ord i setningen, eller liknende. En ofte brukt teknikk er å velge første bokstav fra en kjent sang, et dikt eller en setning du selv lager. "Det snør, det snør - tiddelibom sa Ole Brumm" kan da gi passordet Ds,ds-tsOB. Legg merke til at komma brukes i passordet. Det er ikke bare lov, men gjør det til et bedre passord. Passordet er dessuten lett å huske og består tilsynelatende av tilfeldig valgte tegn.

Tips 2: En annen teknikk er å slå sammen to eller flere ord, og så knytte disse sammen med et eller flere spesialtegn. Hvis du ser på passordet tull-geit:house finner du en blanding av engelske og norske ord. Det er også lett å huske, lett å skrive, har 15 tegn, men bare små bokstaver, og ingen sifre. Likevel et sterkt passord

Tips 3: Passordet Berg1 er en fin by 03 har 21 tegn, og det er mer enn nok. Det er lett å huske og lett å skrive, og har spesialtegn (mellomrom), store og små bokstaver og sifre. En kan også sette opp slik at dette passordet gjelder for mars måned (nr 03 tilsvarer mars). Når april kommer, og du logger inn, vil du fort oppdage at du skriver inn 03. Slik får du automagisk en påminnelse om at det er på tide å bytte passord. Det enkleste er å bytte til "Berg1 er en fin by 04", men det skader ikke å være mer kreativ. Det er sunt å bytte hele passordet. Hvis du heller vil bytte hvert år, så bruk 09 for 2009, 00 for 2010, 11 for 2011 og så videre.

Tips 4:La oss se på en litt mer avansert konstruksjon: Berg1 by@Vestland1.no. Her kombinererer du ting som naturlig hører sammen (evt. som du later som at hører sammen). Bergen ligger på Vestlandet i Norge (no). Det er likevel nesten umulig å gjette et slikt passord, skjønt veldig lett å huske for deg. Oppbygningen som en e-postadresse fører til at du får brukt flere spesialtegn, og gjør det lett å huske, siden @ kan leses som engelske "at". Dermed betyr altså ola@adresse.no det at ola hører til hos (at) adresse.no. Denne tankemåten kan du bruke til å lettere bygge opp gode passord.

Tips 5: Det kan bli en utfordring dersom du har mange ulike passord. En god regel er å ikke bruke samme passord på mange steder, fordi dersom passordet ditt blir kompromittert (dvs at andre får tak i det) på ett sted, kan det brukes til å logge inn på andre steder. Det kan være lurt å benytte kategorier med middels, sikkert og meget sikkert nivå på passordene dine. Da trenger du tre passord å holde styr på, og hvis ett passord avsløres (som nå var tilfelle med Spotify) trenger du ikke endre mer enn de tjenestene som er på samme sikkerhetsnivå.

Alternativt kan du ha ett passord for hvert eneste sted du skal logge inn på:

arbeidRliv1@work.yes - brukes på jobben. Arbeid er livet for mange. En slik setning gir store og små bokstaver til dette passordet. R kan leses "er" og 1 kan leses "et". Med andre ord: Lett å huske og teknisk sett et sterkt passord.
famili1Rliv1@home.jippi - brukes på hjemmemaskinen. Familien er viktig. Lett å huske.

Et passord er mer enn bare passordstyrken

Passordets styrke er bare en liten del av sikkerheten knyttet til et passord. Tenk over viktigheten av følgende:

Del aldri ut passordet til andre, og må du det, så bytt det etterpå (selv familiemedlemmer).
Tenk over hvor og hvordan du bruker passordene dine. Ser noen over skulderen din? Går det an å lese på leppene dine hva du skriver? (hvor mange sier vel ikke pinkoden inni seg ved betaling med VISA i butikken... :-)
Memorer passordet, ikke skriv det opp. Skriv eventuelt opp tilstrekkelig informasjon til at du, og bare du, klarer å resonnere deg fram til riktig passord.
Kategoriser de passord du har. Det beste er å ha unike passord for hvert system. Dersom du har mange, kan du dele inn i kategorier for grad av sikkerhet, for eksempel "viktig", "middels" og "usikkert". Du kan for eksempel klassifisere slik at passord relatert til jobben, brukes også i nettbank (siden begge er viktige systemer som bare du skal ha tilgang til). For å logge inn på din brukerkonto hos diverse Internettjenester som Facebook, Twitter, bloggen din, gmail/hotmail, etc. bruker du passord fra en annen kategori.
Ringer noen til deg og spør om passordet ditt, med begrunnelse i at de er IT-personell som må sjekke opp diverse ting? Sannsynligheten for at du blir utsatt for "Social Engineering" er stor. Dvs noen som prøver å lure deg til å oppgi passordet ditt.
Passord skal byttes regelmessig. Et problem er å komme på passord, noe helt annet er å vite hvordan en faktisk kan få utført skiftet. Enhver virksomhet/bedrift/institusjon bør ha en sikkerhetspolicy og/eller veiledere som forklarer hva som må til for å bytte passord på for eksempel e-post, ansatt-PC, felles dataområder, nøkkelkort og liknende. I tillegg har du mange egendefinerte steder hvor du bruker passord. Det kan være lurt å notere seg disse stedene, og fremgangsmåte for å bytte (hvis det er vanskelig å huske). Prøv å skrive slike ting på en slik måte at ikke uvedkommende forstår informasjonen.
Hvor skriver du inn passordet ditt (i hvilke systemer)? Har du klikket på en lenke i en e-post eller på en hjemmeside du ikke kan si 100% at du vil stole på? Du kan bli utsatt for phishing, en form for "Social Engineering" hvor noen prøver å lure deg til et falskt nettsted. Den som har laget det falske nettstedet ønsker å "fiske til seg" passord og opplysninger som han/hun egentlig ikke skal ha. Dersom du prøver å logge inn på det falske nettstedet (i god tro), vil personen som lagde det falske nettstedet ha mottatt denne informasjonen og vil kunne bruke den på det ekte nettstedet, og slik klare å logge inn, identifisert som deg. Fiskes ditt e-postpassord opp, kan den andre lese e-posten din. Fiskes ditt nettbank-passord opp, kan du tape penger. Phishing er ekstra skummelt dersom du bruker det samme passordet ditt flere steder. I så fall kan "en uskyldig surfetur (du klikker på lenke i phishing-angreps-e-post) ende i en stor fisketur hvor angriperen får notet fullt av mange fisker".

Mer om passord

Jeg har laget en liten passordgenerator i programmeringsspråket PHP hvor du kan få generert forslag til et passord ved å skrive inn navnet ditt. Ikke verdens beste løsning, men småmorsomt. Det er for øvrig ikke noe hemmelig som skjer bak kulissene, ingen loggføring og ingen lagring av det som skrives inn, så det er bare å leke seg!

Hvis du lurer på hvor sterkt et passord er, så kan du teste det hos svenske Post og Telestyrelsen (PTS). Merk: SSL brukes i det du skal skrive inn selve passordet ditt. Du kan dermed være trygg på at ingen avlytter linjen og snapper opp de passord du vil analysere. Vær kritisk ved bruk av slike webbaserte verktøy, fordi det kan jo være "slemme" personer som har laget tjenesten og bare ønsker å snappe opp alle passord som skrives inn. PTS i Sverige er nok en rimelig seriøs og trygg aktør.

Hvilken strategi bruker du for å lage passord?

Noen finurlige mac-snarveier

2009-03-03T21:25:00.000+01:00

Her er noen småfinurlige, men dog nyttige snarveier for Mac-brukere:

CTRL+F3: Aktiverer Dock, kan bla med piltastene eller skrive bokstav på program som en vil åpne
CTRL+F2: Aktivere menylinjen i toppen
Cmd+Alt+w: Lukk alle vinduer i gjeldende applikasjon
Cmd+Shift+m: Minimér alle vinduer
Ctrl+Alt+Eple+8: Inverter skjermfarger
Ctrl+Shift+Eject-tasten: Gjør skjermen helt svart, umiddelbart

Litt uten mål og mening, disse tipsene, men flere triks kommer senere og jeg skal også rydde opp snart og lage et stor-innlegg med alle tipsene. Har du for øvrig noen finurlige triks på lur?

En IEpoke er over

2009-02-24T19:35:00.037+01:00

Mange store nettsteder, store deler av Twitter, bloggosfæren, digg og en rekke andre fora kjører i disse dager en viktig kampanje der målet er å fjerne Internet Explorer 6 (forkortet: IE 6) for godt. De meget dyktige og oppegående webutviklerne hos FINN.no skal ha honnør for å ha satt i gang med et godt tiltak som selv Microsoft støtter!! Jeg støtter denne kampanjen fullt ut, og vil benytte anledningen til å reflektere litt rundt hva som gikk galt, hvorfor det ble slik, hvorvidt strategi har vært involvert og hvilke konsekvenser IE 6 har medført for Internett som sådan.

MERK: Dette innlegget ble publisert tirsdag kveld (24.feb) men oppgradert og finpusset i løpet av onsdag før lunsj, med blant annet illustrasjoner, lenker og mer utfyllende tekst.

IE 6 har ødelagt mye

Internet Explorer til og med versjon 6 er på mange måter noe av det verste som har skjedd for Internett sitt vedkommende. IE 6 var dårlig både teknisk, funksjonelt og sikkerhetsmessig og ble i tillegg raskt utdatert sammenliknet med konkurrentene - derom levnes ingen tvil. Mange har gjennom bruk av Internet Explorer fått ødelagt eller infisert maskinene sine av trojanere, ormer og andre ulumskheter.

En del skyldes brukernes egen uvitenhet, men en del skyldes et dårlig og usikkert produkt. Selv ikke etter de siste oppgraderingene, regnes IE 6 å være sikker. Microsoft vet selvsagt dette, og har de siste årene oppfordret brukere til å oppgradere til IE 7. Problemet er at det har gått for tregt.

Det er én ting at brukere av Internet Explorer generelt og IE 6 spesielt ikke har fått den mest effektive og sikreste opplevelsen av Internett. Det er mye mer alvorlig at IE faktisk har "ødelagt" en hel del av weben. IE har rett og slett skapt en ukultur på web, og er indirekte skyld i større kostnader for kunder som har kjøpt webløsninger enn hva har vært nødvendig. IE har også hindret innovasjon. Dette er alvorlige påstander som må utforskes nærmere, men la oss først se på hva en nettleser er og hvor viktig en rolle den spiller.

En smart strategi

Mange med interesse for data har lurt på hvorfor en så tung, seriøs aktør som Microsoft ikke klarte å lage en bedre nettleser enn IE 6 i årene mellom høsten 2001 og høsten 2006. Klarte de det ikke rent teknisk, prioriterte de det ikke eller var det ren strategi?

Det er vanlig at brukere setter likhetstegn mellom "Internet Explorer" og "Internett" - de skiller altså ikke på nettleseren som programvare og nettet som forum for innhold og aktiviteter. Skillet er selvsagt viktig. En nettleser er et program som brukes for å navigere på Internett, typisk for å vise og navigere mellom websider. Ulike nettlesere kan ha mer eller mindre avanserte funksjoner. De som ikke skremmes av ny teknologi og setter pris på effektivitet, stabilitet og sikkerhet, har trolig prøvd nettlesere som for eksempel FireFox, Opera, Safari eller Google Chrome, men har som regel alltid hatt den "alternative" nettleseren Internet Explorer i bakhånd i fall det ville være nødvendig.

Netscape var kongen på haugen først på 90-tallet, men ble etterhvert utkonkurrert av Microsoft. Internet Explorer ble nemlig spredd til Hvermannsen gjennom at den var forhåndsinstallert på nesten alle PC-er som ble solgt. Det å "bundle" Internet Explorer som nettleser i operativsystemet Windows var et taktisk lurt trekk av Microsoft, for når "alle" brukte Windows ville også de fleste bruke Internet Explorer. Faktisk brukte over 95 % Internet Explorer i glansdagene (2002/2003), inkludert undertegnede.

Andel brukere av Internet Explorer (hentet fra Wikipedia).

Med mange hundre millioner brukere av Internett er denne prosenten ikke uten betydning. Det er forståelig at Microsoft lagde IE. Det var en selvsagt ting å skulle spre den med Windows. Bare ved å for eksempel sette MSN som startside i Internet Explorer på alle nye PC-er hadde Microsoft et enormt potensial for å trekke kunder (og annonseinntekter) til denne og andre tjenester. Mange brukere vet for øvrig ikke at det er mulig å endre startsiden. Det var faktisk også strategisk smart å ikke legge flid i å lage den bedre med tanke på standarder! Kan dette ha en strategisk forklaring?

Microsoft innså tidlig at nettleseren deres var inngangsporten, eller nøkkelen om du vil, som gjorde at millioner av brukere kunne benytte nettet. Dermed var de med på å spre nytteverdien av Internett. Kontroll av nettleseren kunne til en viss grad styre utviklingen på nettet. Et eksempel på viktigheten av dette, er CSS, JavaScript og ikke minst Ajax - pragmatiske teknologier som bidro til å gi ny dynamikk, gradvis, til gamle websider med "relativt" små grep. Med Ajax er det mulig å hente data i bakgrunnen fra tjeneren, uten at websiden må oppdateres/refreshes. Ajax har gitt oss veldig responsive websider som er brukervennlige og funksjonsrike. Et eksempel er Google Docs som er på full høyde med vanlige skrivebordsapplikasjoner og muliggjør samskriving på web. Faktisk har Google (og også Yahoo, Apple med flere) en hel rekke tjenester som avhenger av Ajax. Til og med i næringslivet har for eksempel norske 24sevenoffice brutt med den tradisjonelle skrivebordsapplikasjonen, og bygget sitt produkt rundt Ajax. Ajax muliggjør nemlig kjøring i nettleseren, og det betyr at brukerne ikke trenger å installere noe ekstra siden Ajax bygger på standarder som nettlesere "skal" støtte. Det eneste som trengs er tilgang til Internett, og fordelen er at en har tilgang til sine data uavhengig av hvilken maskin en jobber fra (hjemme, arbeid, hytta, Internettkafé, ...). Flere stiller spørsmål om de egentlig trenger kostbare Word når de har gratistjenester som Google Docs.

Ajax er en samling av standarder og teknologier som JavaScript, CSS, DOM og det såkalte XMLHttpRequest-objektet. Microsoft har dårlig JavaScript-ytelse i sine nettlesere, men Ajax er likevel ikke noe fremmedord i Microsofts verden: Det var de som først lagde konseptet bak XMLHttpRequest, og Ajax brukes også aktivt i ASP.NET-drevne løsninger. Internet Explorer (særlig versjon 6) er derimot ikke god på Ajax/JavaScript. I stedet for å være pådriver for åpne standarder gjennom utvikling av Ajax-drevne systemer, slik for eksempel Apple gjør (til manges forundring :-), pusher Microsoft heller Silverlight (Flash-aktig teknologi). Det er mange i bransjen som mener dette er et uheldig valg (for Internett sitt ve og vel). Det er lett å lære seg Ajax, og det betyr at stadig flere kan lage slike tjenester og løsninger. Ajax er godt nok til å gjøre det en vil (noe 24sevenoffice og Google er levende beviser på), så hvorfor kan ikke alle bruke det? En annen tanke er at vi nettopp som følge av Ajax-utbredelsen, ser tjenester ala Google Docs spire, og disse er utvilsomt seriøse konkurrenter med Office, og kanskje også i siste instans med Windows. Slike applikasjoner og tjenester på web reduserer nemlig behovet for et operativsystem! Det eneste brukere trenger for å jobbe og løse oppgaver, er i prinsippet nettleseren.

Problemet med nettleseren IE 6 ligger i at altfor mange bruker den! Det var gunstig for Microsoft å ha en nettleser, men når alle brukte den var det ikke noe poeng å lage den veldig god. Ved å helt bevisst avvike litt - men bare litt - fra standardene til W3C, satte Microsoft kjepper i hjulene til konkurrentene og holdt på kundemassen! La oss se enda nærmere på dette.

All makt til nettleseren!

Tenk over det: Alt på web må lages av noen, typisk webutviklere. En webside består av innhold og kode. Det er opp til nettleseren å tolke og vise informasjonen på en forståelig måte. Det er en utfordring å lage en nettleser som fungerer på alt fra enkle til mer komplekse sider. Enighet om hvordan en skal lage websider blir derfor viktig. Tim Berners-Lee står bak markeringsspråket HTML, som er veldig utbredt for å lage websider. HTML (XHTML) er et veldefinert språk som har gjort det mulig for alle å lage websider. (X)HTML tolkes av nettleseren (nettleseren er laget for å forstå (X)HTML og en rekke andre standarder/teknologier). Når noe tekst på en webside er kodet med taggen <h1> vil typisk nettleseren velge å vise akkurat denne teksten som en svart overskrift. Hvem som helst kan i teorien lage sin egen nettleser (men lett er det ikke :-), og det er mulig å lage en nettleser der overskrifter ala <h1> vises i rød skrift med en fancy skrifttype, eller at teksten vises opp ned i vertikal retning oppå all annen tekst! Alle nettlesere viser heldigvis <h1> mer eller mindre likt, og det er fordi de følger retningslinjene til W3C (World Wide Web Consortium). Det er enighet om at en <h1> skal være en overskrift og ha luft før og etter, og være i svart standardskrift.

Når du besøker et nettsted, vil den aktuelle websiden vises for deg utelukkende fordi nettleseren er snill og viser innholdet slik som forfatteren av websiden opprinnelig har tenkt det. Forfatteren av websiden kan anta at ting vises slik som han/hun vil, men det beste er å teste at dette faktisk blir tilfelle. Det er tidkrevende for utviklere å lage gode websider og det er utrolig slitsomt og kjedelig når det oppstår feil (under utvikling). Nettsteder med avansert funksjonalitet må testes, og jobben med å få nettstedet til å fungere likt hos alle brukere uavhengig av nettleser, har tradisjonelt sett vært både tidkrevende, kostbar og teknisk veldig vanskelig.

I dagens Internettverden ser vi flotte nettsteder rent utseendemessig, med stadig mer dynamikk og interaksjon. For å tilby kompleksitet på en god måte, er det laget en rekke veldefinerte standarder som (X)HTML, CSS, JavaScript og så videre. Det er også kritisk at alle nettlesere implementerer standardene mer eller mindre likt, for da kan utviklere lage websidene i henhold til standardene, og være sikker på at alle får samme resultat presentert. Tenk over viktigheten av dette. Et konkret eksempel på hva som kan være vanskelig, er menyer på websiden som utvider seg når du holder musepekeren over og avslører undermenyer for videre navigasjon. Slik funksjonalitet er både nyttig og utbredt, men bygger gjerne på en kombinasjon av CSS og JavaScript. Dette er to teknologier hvor IE 6 avviker en del sammenliknet med andre nettlesere. Jo mer komplekse teknikker som brukes for å lage websider, jo strengere krav stilles til nettleserne for at de skal klare å vise sidene riktig. Hva er "riktig"? Det er selvsagt det som forfatteren av siden har ønsket. Det blir åpenbart irriterende dersom en meny viser en undermeny langt til høyre på siden i én nettleser, men ikke i en annen.

IE 6 er en stygg ulv som det ikke er lett å drepe

Spørsmålet blir dermed: "Er nettleserne så snille at de følger standardene?" IE 6 har bare delvis oppfylt standardene. I rettferdighetens navn må nevnes at andre nettlesere heller ikke har fulgt standardene fulgt ut. Det er likevel spesielt alvorlig når ikke Internet Explorer 6 har gjort det, gitt IE 6 sin dominerende posisjon gjennom en årrekke. Det kan virke som om at Microsoft helt bevisst har gjort sine egne, små endringer som viker fra standardene - med viten og vilje. Enten det, eller så er dataingeniørene i selskapet ikke særlig dyktige (noe som ikke er tilfelle). De har faktisk brukt enorme ressurser på å utvikle nettleseren i følge Wikipedia. En kan ikke ved en feiltakelse utvikle et produkt som så gjennomført bryter med etablerte standarder. Det er altså bevisst strategi. Det blir som at en har det norske språket - med alle dets grammatikalske regler - vel forankret i den norske skole, men så velger en lærer å lage sin egen variant (som også undervises til elevene) med unntaksregler her og der, o-endelser bak verb som normalt har -a eller -en, og så videre. De som blir opplært i dette språket, har det greit, men de andre får trøbbel. Problemet er altså at Microsoft i kraft av IE 6 har opptrådt som en slik lærer. Problemet er at denne læreren er blitt verdens viktigste og mest innflytelsesrike lærer.

Penger er en viktig faktor i de fleste sammenhenger. Webutviklere testet løsningene sine helt til de fungerte perfekt i IE 6, og sa seg så fornøyde. Det oppstod etterhvert en ukultur der stadig flere webløsninger ble laget til å fungere med Internet Explorer. Nå, når nyere utgaver av Internet Explorer har færre feil og følger standardene bedre, og folk i større grad har byttet/oppgradert nettleser, får de gamle websidene et alvorlig problem. Det som først var laget til å fungere med IE 6, fungerer ikke mer.

I tillegg er det viktig å understreke at IE 6 har vært med på å hindre innovasjon. Utviklere har budsjetter å forholde seg til, og i stedet for å bruke penger på å lage god funksjonalitet, måtte en viss sum avsettes til grundig testing og unødvendig frustrerende koding for å få websidene til å fungere uavhengig av nettleser. Kan en påstå at IE 6 implisitt har bidratt til å gjøre webutviklingen vanskelig og unødvendig dyr, med mindre innovasjon som resultat?

Det er også viktig å merke seg at utviklere verden over har nytt godt av nettopp dette! Oppegående virksomheter som lagde store webløsninger innså rundt 2004/2005 at det var et problem å kode løsninger som passet spilte på IE 6 sine premisser. Det beste på lang sikt, ville vært å ikke ta hensyn til IE 6, og prøve å få Microsoft til å lage en bedre nettleser. Dette ville derimot på kort sikt ha frustrert brukerne av IE 6 (95 %). Et ryddig alternativ ville vært å unngå funksjonalitet som en visste ville skape problemer. Men vent - ville det ikke være strategisk smart å kode nettopp basert på IE 6 sine premisser? Du får X antall kroner for å lage en webløsning. Du lager en slik, den fungerer perfekt med IE 6, og kunden er fornøyd. Noen få år senere går verden videre. Kundene bytter nettlesere (oppgraderer til IE 7 for eksempel) og hva skjer? Jo, løsningen fungerer ikke fordi IE 7 følger standardene i større grad enn IE 6! Dette er interessant, for hvem kan nå fikse løsningen? Det er uaktuelt å leie inn et nytt firma, så kunden må bevilge mer penger og leie inn samme firma på nytt til å løse et problem som ikke burde oppstått i utgangspunktet! Dobbel inntjening til det smarte firmaet! Hvorvidt noen har tenkt slik i praksis, vites ikke, men det er ikke vanskelig å tenke seg at dette ville vært gunstig. Det er etisk uholdbart overfor en kunde å bevisst gjøre slik (uten å informere kunden godt om problematikken), men det kan faktisk være en konsekvens av IE 6 sin dominans og dårlige standardstøtte!

Et eksempel hvor sluttbrukerne har slitt med oppgraderingen til IE 7, er systemene ePhorte og ESS. Disse brukes for eksempel på HiST og i en rekke offentlige virksomheter. At for eksempel ESS må være tidenes dårligste webløsning som en har betalt flesk for, skal ikke tas opp her, og har i utgangspunktet ikke noe med IE 6 å gjøre (men det måtte bare nevnes i ren frustrasjon :-). Faktum er at en rekke større systemer som brukes i arbeidslivet har blitt utviklet til å fungere med IE 6. Dersom brukerne krever av sin IT-avdeling å få IE 7, FireFox eller andre nettlesere installert i hele virksomheten, kan det rett og slett gjøre at arbeidstakerne selv ikke får til å bruke de programsystemene virksomheten har betalt dyrt for i sin tid. Dette har vært et problem for ESS og ePhorte sin del, men jeg er ikke oppdatert på hvorvidt problemene er fikset per i dag. Slike systemer har garantert bidratt til å redusere spredningen av Windows Vista, som kommer med IE 7, i både det offentlige og næringslivet verden over. Slik kan en faktisk hevde at brukere verden over holdes til gamle, svake, usikre operativsystemer (Windows XP) når nye og bedre operativsystemer er tilgjengelige (Vista og snart Windows 7, ser bort fra Mac og Linux i denne sammenhengen).

Til slutt er det verdt å nevne at brukere ikke liker endringer. De som har lært seg IE 6, og byttet til IE 7, har ofte lurt på hvor menyene ble av. Hvor er favorittene? Hvorfor ser ting anderledes ut? Hvordan kan jeg skrive ut kvitteringen på bestilt flyreise? Basert på erfaringene til slekt og venner observerer jeg at overgangen fra IE 6 til IE 7 ble opplevd som vanskeligere enn overgangen fra IE 6 til FireFox!

Om kampanjen

Det er i utgangspunktet gunstig at IE 6 forsvinner så fort som mulig. Spørsmålet er hvordan en kan få folk til å oppgradere? Mannen i gata ser ikke behovet, og har kanskje ikke kompetansen til å oppgradere. Microsoft selv har helt fra IE 7 kom prøvd å få folk til å oppgradere gjennom både ny service-pack og introduksjonen av Windows Vista. Miljøet rundt åpen kildekode fikk et løft for noen år siden som følge av det negative fokuset om dårlig sikkerhet i Internet Explorer. Dette gav folk initiativ og lyst til å bytte til FireFox, Opera og faktisk også til Mac. På tross av at andelen som bruker Internet Explorer har falt enormt de siste årene om en teller antall brukere, så går det fortsatt for tregt med å bli kvitt versjon 6. Tallene er klare: Mange nettsteder viser til at 20 % av deres besøkende har IE 6 (statistikk kan enkelt hentes ut basert på loggføringen som alle webtjenere gjør av sine besøkende). Det viser seg at flere besøkende på dagtid har IE 6. Dette kan tyde på at PC-er på arbeidsplassen er verstingene mens hjemme-maskinene er oppdaterte!

Gjennom en snedig kodesnutt og en moderne metodikk, har norske Finn.no brukt Twitter og andre Web 2.0-metoder for å akselerere kampanjen med å fjerne IE 6. Det er til og med laget en wiki som støtter opp under kampanjen, hvor hvem som helst kan legge inn status etterhvert som målet mot en IE 6-fri verden nærmer seg. Grunnen til at Finn.no har fått stor oppmerksomhet, er at de oppfordrer alle større nettsteder til å legge inn en liten kodebit på sitt nettsted. Denne vil kun vises til brukere av IE 6, som får opp en melding om at de har en gammel og utdatert nettleser og lenke til oppdateringssiden. Det er altså nettstedene som varsler brukerne det gjelder, og da er sjansen større for at det faktisk skjer noe. Ved å få med store aktører som VG og Dabladet, har Finn.no lykkes i å nå ut til veldig mange nordmenn. Alle som leser disse avisene på nettet - og har IE 6 - får meldingen. Har du en liten webside, trenger du sikkert ikke ta deg bryet med å legge ut beskjeden, men det skader heller ikke at folk varsles om og om igjen. Tanken er at irritasjonen over denne store boksen skal sparke folk bak slik at de oppdaterer eller bytter nettleser. Jo flere som maser, jo raskere går bytteprosessen (er tanken). Hyppig besøkte nettsteder bør derfor seriøst vurdere å følge Finn.no sin oppfordring.

Det er ikke noe nytt at nettsteder varsler brukeren (for eksempel gjennom popup-bokser) med oppfordring om å oppgradere nettleseren for å få maksimalt utbytte av nettstedet. Apple lanserte i 2008 den avanserte webtjenesten mobile.me, som ikke fungerer optimalt med Internet Explorer. Apple sparker hardt til Microsoft og sier rett ut: "Internet Explorer 7 has known compatibility issues with modern web standards that affect Web 2.0 applications such as MobileMe.". En kan nok for øvrig sparke en del tilbake mot Apple i andre sammenhenger, men det er ikke tema i dette innlegget.

Det er også kommet innvendinger fra et brukerhetsperspektiv overfor Finn.no sin metodikk. Bloggen IAllenkelhet foreslår at ansvaret ikke bør skyves over på brukerne fordi det ikke er brukervennlig, og mener at utviklere fortsatt bør lage kode tilpasset IE 6. Holdningen er noe passiv, for da vil problemet strekkes ut i tid, men de tenker nok egentlig på sitt eget nettsted og jeg tolker det ikke dithen at anbefalingen går ut til alle andre store aktører om å innta samme holdning. Dette er fair nok av Iallenkelhet, men det får atter en gang tankene til å gå til for eksempel Apple. De har ofte gjort seg upopulære ved å si at "nå tenker vi nytt", vel vitende om at dette går ut over de som har gamle systemer. De satser på at folk oppgraderer og betaler for nye systemer. Microsoft har ofte tenkt motsatt, og strebet etter bakoverkompatibilitet. Nytenkning gjør at dårlig teknologi kan kastes vekk, mens bakoverkompatibilitet ikke bare tar med seg dårlig kode videre, men også lærer brukere opp til dårlige vaner og åpner for aksept av gamle metoder. Av og til er det tungt å bryte bånd bakover. Dette er nok også en av grunnene til at IE 7 ble som den ble. IE 7 utgjør nemlig et steg i riktig retning, men løser på langt nær alle problemer. Microsoft tar en gradvis tilnærming til problemet og viser slik vilje til bot og bedring, samtidig som problemet strekkes ut i tid. Dette kan være bevisst valg, men det kan også ha tekniske årsaker. Det tar tid å lage en god nettleser. Uansett - IE 6 må ut først, dernest IE 7, og det er effektivt å irritere brukerne til å oppgradere! Det kan også være effektivt å stevne Microsoft for EU-kommisjonen slik Opera (og nå også Google) har gjort.

Oppsummering

Microsoft har med en finurlig strategi klart å erobre verden og spre IE 6. De har trolig tjent godt på dette over mange år, men samtidig skutt seg selv litt i foten. Ryktet som en seriøs aktør i dataverdenen er delvis svekket. IE 6 har medført mange smertefulle hyl fra webutviklere, og har på flere måter bidratt til å skape en ukultur i bransjen. Det er mange grunner til å ønske IE 6 en brå og brutal død. Det er derimot noe positivt også: IE 6 bidrar også til å sette enda større fokus på åpne standarder! Det er fort å glemme at norske Opera generelt og Håkon Wium Lie spesielt skal ha mye av æren for profileringen av åpne standarder på web. I tillegg har vi fått etablert det norske Friprog-senteret, og diskusjonen rundt åpne standarder generelt det siste året, har vært sunn. Jeg vil derfor runde av denne "korte" refleksjonen med å understreke at lille Norge er langt fremme og en viktig stemme på Internett, noe også kampanjen til Finn.no vitner om.

Bruk av Internett blir stadig viktigere. Det kommer stadig nye medier for å aksessere webbasert innhold, som både telefoner, TV-apparater og så videre. Det blir i så måte ekstra viktig at standarder følges av de som lager webbasert innhold. Målet må være en åpen og fullstendig interoperabel web. Acid3 er en avansert "syre-test" med 100 kriterier som alle kan utsette sin nettleser for (prøv gjerne selv :-). Foreløpig scorer Internet Explorer 7 og 8 svakt (under 20 av 100 mulige poeng), mens Apple sin Safari i versjon 4 og Opera i versjon 10 visstnok skal klare 100 poeng. Slike tiltak og måleredskap er med på å sette et seriøst fokus på standarder og innovasjon. Det er viktig å understreke at Acid3 ikke er den eneste testen av betydning, og at det er andre kriterier som kan brukes for å avgjøre hvor god en nettleser er. Det blir feil å si at IE 8 er dårligere enn Opera/Safari/FireFox basert på Acid3-resultater alene. Acid3 er likevel viktig for å vri fokuset over på hva nettlesere, og dermed utviklere, kan gjøre. Dette er et riktig steg på veien bort fra å programmere med tanke på å håndtere ulikheter mellom nettleserne. De som lager nettlesere har faktisk et enormt ansvar i og med at Internett er blitt et så viktig medium som det er! Det er gunstig om leverandørene av nettlesere fremover vil vise seg sitt ansvar verdig, for da følger utviklere av websider etter.

Offentlige og private virksomheter som har kjøpt/utviklet systemer som nå ikke er kompatible med nye nettlesere, sliter i disse dager. Leverandørene av disse gammelmodige websystemene har etter min mening et alvorlig forklaringsproblem. Sluttbrukerne kan ikke ta konsekvensene på evig tid, men har krav på å få en sikker, god, funksjonell og fremtidsrettet nettleser. Internett er blitt et førstehånds verktøy, og en dårlig nettleser som IE 6 er ingen forunt å bruke, ikke minst fra et sikkerhetsmessig perspektiv.

Hva tror du om alt dette?

Cheat Sheet: Spørsmålstyper

2009-02-23T10:00:00.000+01:00

I min tipsserie om digitale tester, har jeg tidligere gått gjennom spørsmålstyper i det nye verktøyet i it´s learning (fordelt på 3 innlegg). Det kan være vanskelig å huske hvordan spørsmålstypene fungerer og ser ut. Når du starter med en blank test, kan det derfor være nyttig med et såkalt "Cheat Sheet", altså et jukseark. Jeg har laget et slikt Cheat Sheet over spørmsålstypene i testverktøyet i it´s learning, med tips og konkrete eksempler. Arket er utskriftsvennlig (2 A4-ark, skriv gjerne ut dobbeltsidig i farger for best resultat).

Enjoy! Håper det kommer til nytte.

Agenda om Web 2.0

2009-02-20T15:00:00.001+01:00

For en stund siden deltok jeg på Utdanningskonferansen 2009 i Bergen med innlegg om Web 2.0. Det var et kjempespennende konferanseprogram og mange deltakere, men jeg måtte rase videre til Oslo rett etter å ha snakket meg ferdig. Jeg skulle gjerne hørt på Sugata Mitra, men når jeg ikke rakk det, er det greit at for eksempel June skrev et kjempegodt referat på bloggen sin!

Jeg skulle snakke 40 minutter om Web 2.0 og synes det var en vanskelig øvelse. Her er forresten foredraget mitt. Det jeg lurer på er hva du synes om følgende agenda, er det riktig fokus, er det noe som mangler?

hva er Web 2.0, med fokus på nøkkelordene "brukerstyrt", "deling" og "nettverk"
vits, humorinnslag
overordnede tanker om Web 2.0 i undervisningen, stille noen spørsmål
eksempel på bruk av blogg
eksempel på bruk av wiki
eksempel på bruk av Facebook, Hamlet og Bjørnson sine Facebook-sider (lektor Aksnes sin idé)
andre ting: podcast, wordle, Ning
hva kan læring under Web 2.0 være
hvordan komme i gang
hva kreves for å tenke pedaogigsk om Web 2.0

Dette var mye, tenker du kanskje, og mye er riktig ord. Jeg rakk ikke alt, men får jeg 2 timer neste gang, så skal det bli bra, tenker jeg! Det er vanskelig når det sitter 150 stk med ulik forståelse av Web 2.0 i salen. Skal en forvente at alle vet hvordan blogg og wiki og facebook virker, eller er det lurt å bruke noen minutter på å forklare det overordnet? Jeg valgte et kompromiss, og hadde skjermbilder som raskt gikk gjennom de ulike tjenestene på en rask, visuell måte. Vet ikke om det fungerte, men sparte en del tid sammenliknet med å måtte logge inn og vise.

Har du innspill til agendaen, er det feil fokus når en snakker om pedagogiske muligheter med Web 2.0, og er det noe som mangler?