Knol om Web 2.0

Jeg har laget min første knol! Den handler om Web 2.0, og heter "Hva er Web 2.0". I utskriftsform blir den ca 8 A4-sider. Jeg trenger input!

Bakgrunn: Hvorfor skrev jeg en knol? Det var to grunner. For det første ville jeg prøve det i praksis, og for det andre skulle jeg lage lærestoff om Web 2.0 i faget (med det korte navnet :-) Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon.

Til nå har jeg skrevet lærestoff i en vanlig tekstbehandler, lagret det som PDF og så publisert i it´s learning slik at de som tar kurset kan laste ned (det er selvsagt en rekke aktiviteter i kurset, men det er slik jeg har publisert skriftlig lærestoff :-). Dette fungerer bra, men blir likevel noe statisk og gir få muligheter til å få input. I tillegg ser bare de som tar kurset det jeg lager. Noe så vanskelig som å beskrive hva Web 2.0 er, krever både at jeg oppsummerer egne erfaringer og leser meg opp på eksisterende teori. Likevel, det er vanskelig å formulere hva Web 2.0 er. Kvalitetssikring er ønskelig. En leksjon i et lukket fagrom legger ikke opp til kvalitetssikring. En knol, derimot...

Hva er en knol? En knol er et begrep Google har funnet opp: Knol = A unit of knowledge. Knol har blitt sammenliknet i media med Wikipedia, men det er noe ganske annet. Google har laget et system hvor alle kan dele av sin kunnskap, men i motsetning til leksikon-formen til Wikipedia, prøver knol seg på mer rendyrket artikkelstil. Det er blant annet lagt opp til bruk av referanser i editoren, og artiklene er, slik jeg oppfatter det, litt mer formelle i stil. Det er fullt mulig å skrive mange artikler om samme tema. Gode artikler vil få god karakter, og dermed høyere opp på resultatlisten ved søk.

Skal andre få komme med innspill og samarbeide i skriveprosessen? I motsetning til Wikipedia, er det forfatteren som velger grad av deltakelse for en knol-artikkel. Wikipedia er mye mer åpent, men det er mulig å samarbeide om en knol og åpne opp for fri deltakelse. Google Knol lar forfatteren kommunisere til omverdenen hvilke rettigheter som gjelder gjennom for eksempel Creative Commons.

Her er noen erfaringer jeg har gjort meg gjennom arbeidet med å skrive min første knol:

• Det er lett å komme i gang, i hvertfall hvis en allerede har konto hos Google. Gå til knol.google.com, logg inn og opprett din egen knol.
• Google har lagt flid i arbeidet med å gjøre skriveprosessen så brukervennlig som mulig. Editoren er topp, og det føles nesten som å jobbe i et vanlig tekstbehandlerprogram. Snarveier for lagring, fet skrift og liknende fungerer også.
• Du har full oversikt over status til dine knol-artikler, og kan lett publisere når som helst.
• Det er mulig for andre å samarbeide.
• Jeg valgte CC-lisensen Attribution-Noncommercial 3.0 Unported (Navngivelse-Ikkekommersiell). Det betyr at hvem som helst kan bidra med å spre verket, og mer viktig, at hvem som helst kan bearbeide verket. Det eneste "men" er at jeg som opphavsperson må navngis, i tillegg til at verket ikke kan brukes kommersielt.
• Det er mulig å gi stjernekast på knol-artikler, og slik skal Google lettere kunne rangere gode artikler høyt i forbindelse med Google-søk. Liker du artikkelen, er det bare å gi stjerner. Hvis ikke, så ... :-) Jeg understreker at jeg ikke har gitt meg selv karakter, da faller jo vitsen bort. Andre får bedømme kvaliteten.
• Det var veldig snedig å jobbe med referanser. Det som normalt er et herk, gjør Google til en drøm. Må nesten prøves!
• Jeg har skrevet en god del innhold på Wiki-form, og det er liten tvil om at for eksempel Mediawiki legger opp til krysslenking mellom artikler i mye større grad enn det Google Knol gjør. Det er trolig gjennomtenkt fra Google sin side.
• Det fins noen tips til hva en god knol bør inneholde. Den har jeg ikke lest.

Jeg håper noen vil lese gjennom artikkelen og komme med kommentarer (enten her på bloggen eller gjerne i selve knol-en).

Digitale tester i Drammen

Drammen er en vakker by. Tirsdag deltok jeg med innlegg om digitale tester (2 timer) på "Forum for erfaringsutveksling pedagogisk bruk av IKT" for Buskerud Fylkeskommune.

Heidi Austlid fra Friprog-senteret fortalte om fri programvare generelt, og muligheter for bruk av slik i undervisningen. Det mange ikke er klar over, er at en rekke tjenester på Internett og i hverdagen bygger på fri programvare. Du kan altså være bruker av fri programvare uten at du vet om det. Dette perspektivet er interessant, fordi hele poenget med fri programvare, som Austlid også fremhevet godt, er at det gir høy kvalitet, et gratis alternativ og gjør at utviklere slipper å finne opp hjulet på nytt. Både skoleverket og UH-sektoren kan lære mye fra miljøet rundt fri programvare. Hvorfor finne opp hjulet på nytt hver gang, når en heller kan dele åpent og utvikle sammen? Det å dele gir god kvalitetssikring, og det at noe skjer på dugnad betyr ikke at det går utover kvaliteten, snarere tvert imot. Austlid er dyktig, og inspirerende å høre på!

Undertegnede holdt et 2 timers foredrag om digitale tester. Etter en gjennomgang av hvilke muligheter og fallgruver læreren møter i det nye testverktøyet, ble litt teori om gode spørsmål tatt opp før vi gikk over til hovedtemaet: Pedagogiske muligheter for bruk av digitale tester.
En utfordring i skoleverket, som vi ikke møter (foreløpig) i UH-sektoren, er at tankegangen rundt Blooms taksonomi er noe utdatert. Kunnskapsløftet har gitt "vurdering" nytt innhold, og måling av kompetanse er nå viktig. Hvordan kan en måle kompetanse i tråd med Kunnskapsløftets krav, ved hjelp av digitale tester? Dette har jeg lyst til å sette meg mer inn i.
Har du noen erfaringer rundt utvikling av gode spørsmål i tråd med Kunnskapsløftet?

Røyken skole ledet en interessant diskusjon med salen om hvorvidt PC-ene distraherer undervisningen. Spill, Facebook og MSN er helt klart distraktører som bør unngås, men er PC ensbetydende med slik aktivitet? Må læreren si at "nå klapper vi ned lokket"? Er utfordringen heller å tenke at elevene må stimuleres til å bruke maskinen som en ressurs mens undervisningen pågår?

Jan-Arve Overland startet med å trekke tråden tilbake mot forrige diskusjonsrunde, og pekte på at mange bruker maskinen aktivt for å finne fram til argumenter og utfyllende informasjon mens læreren/foredragsholderen snakker. Kanskje handler det om å klare å sette seg inn i ungdommens læremåte og læreevner? Jan-Arve viste 3-4 minutter av en YouTube-video. Kort fortalt liker ungdom å lære, men ikke på skolen. Veggene i et undervisningsrom snakker, og deres budskap er kanskje ikke så bra:

• å lære er å samle informasjon
• informasjon er det lite av, og det er vanskelig å finne
• stol på autoriteten (læreren)
• lukket verden med tanke på hva som skal diskuteres
• adlyd autoriteten (læreren)
• følg ordre, følg med

Hele filmen er severdig (tok meg den frihet å inkludere den under...).

Ellers ble programmet til Kongsbergkonferansen 2009 diskutert i plenum. Interessant at salen kunne få komme med innspill i planleggingsfasen! Se gjerne bloggen deres.

Siste innlegg om Teknologi og skole fikk jeg dessverre ikke med meg, for jeg hadde et møte kl 1415 i Trondheim (over Skype :-)

Google bruker fortsatt algoritmer...

Mange har skrevet om det, så jeg hiver meg med. Nå er Google blitt 10 år, og de har i den anledning lagt ut en side hvor du kan søke gjennom indeksen fra 2001. Det er stilig å sammenlikne søk du gjør i dag med søk fra 2001, og de fleste har prøvd å søke på sitt eget navn.

Et eksempel på at noen (helt ubevisst) har klart å snike seg inn høyest på resultatlisten, avsløres gjennom et så underlig søkeord som "høgskolelektor":

• 2001-versjonen av høgskolelektor
• 2008-versjonen av høgskolelektor

Dette småmorsomme eksempelet illustrerer også at Google fortsatt baserer seg på algoritmer, og at de som forstår disse algoritmenes virkemåte har et fortrinn. Jeg tror jeg forstår hvorfor resultatet blir slik, men vil understreke at jeg faktisk aldri hadde tenkt på å søke etter dette ordet før en kollega gjorde meg oppmerksom på finurligheten!

Post-test

Det er en velkjent teknikk fra mange lærebøker å ha kontrollspørsmål etter hvert kapittel. Hvorfor det? Først og fremst fordi oppsummerende spørsmål er med på å sette fokus på hva som er viktig i stoffet, og samtidig stimulere til aktiv lesing. I tillegg må en kanskje slå opp bakover i stoffet, og en ser da nye sammenhenger og får delvis repetert stoffet i søken etter svar. Spørsmålene er altså et verktøy for leseprosessen, og brukt riktig, kan arbeid med å besvare spørsmålene, forsterke innlæringen.

Tilsvarende bør det gi mening å lage en digital test som oppsummerer enten en læringsøkt (time, forelesning, selvstudium, praksisperiode), eller teori fra skriftlig eller digitalt lærestoff. En kan utvide et slikt opplegg ved å lage en enkel test og en mer vanskelig test som krever refleksjon for å kunne svare, for eksempel som krever at en leser litt mellom linjene. Dette er ikke vanskelig å få til for en lærer som kan sitt fagfelt, men det vil kunne ha stor verdi for elevene/studentene som hjelp til å øve inn og forstå teorien. En trenger ikke tenke så veldig nøye over å lage veldig gode alternativer. Hensikten er ikke å teste kunnskap, men å øve inn kunnskap og forståelse, på en motiverende og engasjerende måte.

En skal ikke undervurdere motivasjonsløftet knyttet til det å vite at etter læringsøkten kommer det en formativ test! Det bør derimot ikke bli slik at elevene/studentene starter med testen, slår sporadisk opp i lærestoffet, og etter å ha bestått testen, unngår å jobbe med stoffet. Da misbrukes testen og blir en unnskyldning for å ikke jobbe grundig. Det er også en fare for at elevene/studentene etter å ha tatt noen tester tilhørende noen læringsøkter, ser et mønster. I så fall er det fort at de leser og jobber med stoffet med tanke på de testene de vet de skal få. En jobber da for å klare å bestå en test, og det er ikke gunstig. Testene er jo ikke målet, men et hjelpemiddel for å støtte opp under arbeid og læring. Det blir viktig at læreren deler ut testen til riktig tid og er bevisst på å skape variasjon i spørsmålsformuleringer. Kanskje vil intervju og spørreundersøkelser kunne avsløre uønskede tendenser.

Det er også viktig for elever/studenter å få bekreftelse på at de har jobbet tilstrekkelig med lærestoffet. Dette målet kan digitale tester i stor grad behjelpe. Resultatet av en test indikerer godt for den enkelte hvor landet ligger. Har en fått feil på spørsmålene om et bestemt tema, så bør en jobbe mer med dette temaet. Læreren bør vurdere å legge inn tilbakemeldinger for vanskelige spørsmål som det er sannsynlig at folk svarer feil på. En god tilbakemelding er veiledende i formen, og henviser gjerne til hvordan eleven/studenten kan jobbe videre for å lære det som skal læres for å klare å svare riktig.

La oss utarbeide et konkret tips for en lærer som ønsker å bruke post-tester for å både tilby sjekk av om læringsmålene er nådd, og samtidig stimulere til at de som ikke har nådd målene, jobber mer med stoffet slik at de når målene:

• Lag en test med spørsmål fra lærestoffet, som tester på sentrale begreper, teori og forståelse.
• Bruk tilbakemeldinger som er veiledende i formen, typisk: ”Du bør se mer i kapittel 8 og tenke gjennom hva essensen i stoffet er. Her er et hint som kan hjelpe deg til å forstå stoffet...”
• Sett opp testen med strenge krav for å bestå, for eksempel 80% riktig.
• Tilby elevene/studentene bare et begrenset antall forsøk på å ta testen.
• Bruk karantenetid på for eksempel 1 dag. Mange verktøy tilbyr karantenetid, og slik kan du sikre at de ikke bruker prøv/feil-metoden, men faktisk tar kommentarene på sine feilaktige spørsmål til etterretning og jobber med stoffet hele dagen før de neste dag får en ny mulighet.
• Bruk eventuelt tilfeldig uttrekk av spørsmål, slik at en ikke kan satse på å få samme spørsmål hver gang testen tas. Vær litt forsiktig med dette, da det kan være frustrerende å først finne ut det en fikk feil på første gang, for så å bli møtt av helt nye spørsmål neste gang.

Oppsummert er det liten tvil om at tester kan brukes formativt etter en læringsøkt for å skape refleksjon, repetisjon og motivasjon, og også gi visshet om at en er klar for å gå videre.

Er dette nyttig i undervisning? Tror du det er gunstig for læringen å bruke post-tester? Har du noen gode idéer til bruk av post-tester?

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Pre-test

En pre-test er en test som skjer i forkant av en læringsøkt. Spørsmålene kan oppsummere noe fra forrige gang eller være vanskelige slik at elevene/studentene sitter igjen med noen ubesvarte spørsmål før en læringsøkt. Slik kan en pre-test brukes for å skape læringsmodus og forsterke læringen under hovedaktiviteten. En pre-test er i seg selv veldig nyttig. Tenkt litt over begrepet "pre-test" og gjør deg foreløpig opp en mening om hvorvidt en pre-test kan skape læringskontekst i et av dine fag. Svaret er trolig ”ja, dette er lurt”. Det å tilby en test som enten er repeterende av natur, eller som tar opp det som kommer snart, vil trolig være motiverende i forkant av en økt.

La oss nå ta pre-testen litt lenger og tenke oss noen kreative varianter av denne formen. Neste eksempel viser hvordan vi kan gjøre lesingen mer effektiv ved hjelp av en test over sentrale begreper. Testen skal nå brukes som forsterker for en annen aktivitet, nemlig lesingen.

Det er lett å tenke slik som lærer: ”nå skal de lese lærestoffet i boka eller andre ressurser”. La oss tenke oss et litt vanskelig fagfelt, som enten samfunnslære eller organisasjonsteori. Da vil typisk ulike teorier og modeller presenteres i lærestoffet. Sett deg inn i elevenes/studentens situasjon. Det er mange nye ord, det står formulert på en flott måte som likevel krever grundig gjennomlesing og refleksjon. Det er vanskelig å forstå modeller, å lese noe abstrakt og konkretisere. Ikke alle er modne og motiverte til å lese på denne måten. Bare et ord som ”modell” kan være vanskelig nok å forstå. Dette leder til en mulig pedagogisk måte å utforme og bruke digitale tester på. Dersom en elev/student klarer å skille navnet på de ulike modellene, og begrepene, går kanskje lesingen enklere.

Videre er det viktig med en viss oversikt over sammenhengene i feltet. En test utdelt i forkant eller underveis i arbeidet med lærestoffet, som rett og slett har det formål å øve inn begreper, kan øke effekten av videre arbeid og gjennomlesing. Spørsmålene kan gjerne være enkle. Hensikten er ikke å teste studentene, men å hjelpe til å øve inn begreper og å få oversikt over modellene. Dersom alle får 100% riktig, vil testen likevel kunne ha stor verdi for å nå målet. Målet er å lære noe gjennom det å ta testen. Reflekter gjerne litt over dette poenget.

For fagområder og utdanninger der praksisperioder er sentrale, vil pre-tester være interessante. En kan da forberede studentene/elevene på hva som kommer i praksis og bevisstgjøre på hva som kreves og forventes av forarbeid og forkunnskaper. Kanskje kan en test i forkant av praksis gjøre at en får mer utbytte av perioden?

Enda et eksempel på bruk av pre-test, er å kartlegge kunnskapsnivå. Dette tas opp nærmere i et annet innlegg (nummer 13) så du får smøre deg med tålmodighet... :-)

Har du gode eksempler på bruk av pre-tester?

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Bruk av stimuli

Digitale testverktøy åpner for ulike spørsmålstyper, men det er fortsatt opp til deg som lærer å stille spørsmålene slik at de blir gode. En teknikk for å stille vanskelige spørsmål som tester utover pugg/faktakunnskap, baserer seg på bruk av eksterne stimuli. Stimuli kan være tekst, et bilde, en lydsnutt, en videosnutt eller kanskje en webside. Her er et eksempel på en generell formulering:

”Se vedlagte videosnutt som er et intervju med en kjent person X. Ha teorien fra temaet Y i bakhodet. Personen argumenterer for Z. Hvorfor det?”

Dette spørsmålet kan med letthet lages som fritekst. Det må i så fall rettes manuelt. Vil det være mulig å lage det godt nok, om det formuleres som rent flervalg med forhåndsdefinerte alternativer A, B, C, D og E? Det avgjør du som lærer/lager testen, men det er verdt å prøve.

Her er enda et tenkt eksempel som viser hvordan du kan tenke når du stiller spørsmål og lager tester. Legg merke til omfanget og forståelsen som kreves for å svare på dette spørsmålet:

”I forelesningen/timen gikk vi detaljert gjennom et eksempel på en klagesak mot en sykepleier som hadde behandlet pasienten feil. I boksene under står det noen beskrivende faser. Oppsummer hendelsesforløpet ved å dra boksene slik at de står i riktig rekkefølge og gjenspeiler eksempelet fra forelesningen/timen”.

Her vil læreren kunne bruke spørsmålstyper ala ”Rekkefølge-spørsmål” og liste opp riktige alternativer. Når testen tas, sørger testverktøyet for å vise alternativene i tilfeldig rekkefølge, og oppgaven blir da å forstå utsagnene i boksene og organisere disse i riktig rekkefølge i henhold til studentens/elevens forståelse og kunnskap. Dersom verktøyet tillater det, kan spørsmålet gjøres vanskeligere ved å legge inn lure-alternativer som ikke er en del av fasiten.

Hva kreves for å svare på denne type spørsmål? En ting er at deltakeren helst bør ha fulgt med i timen/forelesningen. I stedet for å stille spørsmål rundt noe fra forelesning, kunne kanskje informasjonen like gjerne stått i en bok, blitt presentert på en gjesteforelesning, stamme fra en lengre praksisperiode eller et museumsbesøk på studietur i Paris...

For eleven/studenten er det nødvendig å forstå innholdet og klare å se hvordan den lange forklaringen fra forelesningen kommer til uttrykk i oppsummerte korte alternativer. Det er vanskelig å si nøyaktig, men en kan tenke seg at for å klare å svare riktig, må eleven/studenten:

• Forstå oppgaven
• Ta utgangspunkt i bakgrunnskunnskap og informasjonen fra eksempelet som henvist til fra oppgaveteksten og mentalt strukturere denne
• Lese alternativene i lys av oppgaveteksten, og se hvilke alternativer som gir mening sammenliknet med egen forståelse av stoffet (en slags analyse og evaluering)
• Etter å ha funnet ut hvilke enkeltalternativer som passer med egen oppfatning av stoffet, må det slås sammen til en hel og riktig kontekst som totalt sett gir mening (en slags syntese)

Det er liten tvil om at et spørsmål av slik art, tester utover ren faktakunnskap, men på hvilket kognitivt nivå, kan sikkert diskuteres! Hva tror du? Har du erfaring med å bruke stimuli i spørsmålene dine? Har du kanskje prøvd bruk av video? Hva er et godt stimuli?

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!