31. august 2009

Gode presentasjoner og Powerpoint 2010

Jeg har lagd ganske mange presentasjoner i mitt liv, og merker at jeg stadig utvikler meg, men fortsatt har veldig mye igjen å lære. Det er derfor spennende å se en demo av hva Powerpoint 2010 kan by på (video under). Det konkurrerende programmet Keynote (fra Apple) har i et par år hatt mange av de samme mulighetene, og neste Keynote-versjon kommer sikkert med mye nytt for å "matche" Powerpoint. Likevel - det viktigste spørsmålet er ikke knyttet til om en velger Apple eller Microsoft. Det som trengs er å gå bort fra den tradisjonelle måten å tenke presentasjoner på, og etter min mening er dette delvis et ansvar som programvaren må ta på seg.

Det mest interessante med Powerpoint 2010 er å se hvordan brukergrensesnittet for å lage gode presentasjoner er lagt opp. 95% av verdens presentasjoner består av (alt for mange) kulepunkter. Det er her utfordringen ligger - å få folk til å tenke anderledes når de skal bygge opp sine presentasjoner. Det er derimot ikke slik at fancy overganger og speileffekter er mest riktig å bruke, og at det er viktig at programvaren har mest mulig slik funksjonalitet. Det å lage gode presentasjoner er en kunst, både med tanke på utseende, hva en vil presentere og hvordan en strukturerer innholdet. I tillegg er det viktig å forstå samspillet mellom det deltakerne ser, og det du sier som foredragsholder. Edward Tufte har kritisert måten Powerpoint brukes på, særlig bruken av kulepunkter som ofte resulterer i "cognitive overload". Det å gå bort fra kulepunktene, eller kanskje heller, gå bort fra den tradisjonelle måten å bygge opp/holde en presentasjon på, krever en ny tenkemåte. Kulepunkter kan ha mye for seg, men bare om de brukes gjennomtenkt og riktig. En bok som har god teoridiskusjon og med mange fine eksempler på hvordan en kan tenke nytt om sine presentasjoner og gå over i mer visuelle tankebaner, er Slideology av Nancy Duarte. Anbefales!

Jeg har lært mye om gode presentasjoner bare ved å bruke programmet Keynote. Apple har tatt et veldig riktig steg ved å oppfordre brukere av Keynote til å benytte såkalte "smart builds" og "magic moves" som setter det visuelle (bilder) i fokus. Dette (og mer til) har gitt meg som foredragsholder ny lyst til å lage anderledes, mer visuelle presentasjoner. Tilbakemeldingene vitner om at publikum også liker noe som ikke er så preget av kulepunkter. Jeg brukte først Powerpoint for Windows, så Powerpoint for Mac, men byttet for 2 år siden til Keynote etter å ha oppdaget hvordan Keynote implisitt hjelper meg til å tenke mer visuelt. Kreative mennesker klarer alltids å lage flotte presentasjoner uansett hvilken programvare de bruker, men ikke folk flest. Det er derfor etter min mening viktigst av alt at programvaren oppfordrer oss til å lage gode presentasjoner.

Jeg håper derfor at PowerPoint 2010 kan oppfordre sine millioner av brukere til å tenke nytt slik at vi slipper å se de samme rekkene med kulepunkter på konferanser og foredrag heretter. Vi bør snart være modne til å ta steget mot bedre presentasjoner, etter snart 15 års kulepunkt-trening med PowerPoint/Keynote og tilsvarende verktøy. Det er da også spennende å se hvordan Web 2.0-verktøy som for eksempel Prezi oppfordrer oss til å tenke helt nytt og tilbyr noe radikalt anderledes enn Powerpoint/Keynote.

28. august 2009

Pedagogisk bruk av IKT - erfaringer

Nå er det klart for tredje runde med fag for lærere som ønsker å lære mer om bruk av IKT i undervisningen: LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon og LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester. Våren 2009 rettet jeg mange øvingsoppgaver der studentene (eh, kremt kremt, lærerne) hadde levert oppgaver om blant annet ulike måter å bruke IKT på i undervisningen.

Jeg har samlet sammen en del godbiter fra kommentarene deres. Disse er lagt ut som 3 PDF-filer:

Kanskje finner du noen gode idéer som kan brukes i din undervisning eller øke din forståelse for LMS, digitale tester og nye Web 2.0-tjenester brukt i undervisningen? En del av kommentarene er mine, mens en del er godbiter skrevet av "studentene".

Jeg håper det blir mange studenter (lærere) som tar fagene høsten 2009 også, fordi det er mye å lære av kommunikasjonen med deltakerne. I tillegg er det givende å måtte holde seg oppdatert og lære stadig mer av det som skjer innen det spennende feltet IKT og læring. Har du selv lyst, eller har en kollega som du tror fagene vil passe for, så send gjerne tipset videre. Påmeldingsfrist er 1.september, og opplegget er veldig fleksibelt.

20. august 2009

Test før og etter


Dette er del 14 av tipsserien om digitale tester. Denne gangen kommer et veldig håndfast tips som du garantert kan prøve ut i egen undervisning, og det er ikke tidkrevende å lage. Eksempelet stammer fra programmeringsfaget ”Webprogrammering i PHP” for nettstudenter ved HiST, men kan også brukes i klasserom (noe som forklares i siste avsnitt).

Tester kan brukes på mange måter. Et eksempel fra programmeringsfaget ”Webprogrammering i PHP” for fjernstudenter ved HiST, kan for så vidt også brukes i klasserom (ved å skrive ut på ark). I stedet for å dele ut lærestoffet som en PDF-leksjon på 15 A4-sider, har læreren her i leksjon 11 laget mer omfattende opplegg. PDF-leksjonen distribueres fortsatt, men først skal testen i elementet ”2. Flervalgstest om sikkerhet” tas (se Figur 2). Denne testen har noen spørsmål fra forrige gang, som studentene bør klare å svare på, og noen spørsmål fra den kommende leksjonen, som enda ikke er lest.


Hver student vil nå trolig komme i læringsmodus på grunn av de repeterene spørsmålene. Ønsket fra lærers side er at de vanskelige spørsmålene skal surre i hodet til studenten mens lærestoffet leses (elementet ”3. Leksjon 11: Sikkerhet II”), og kanskje gjøre studenten mer engasjert og aktiv under lesingen.



Etter at leksjonen er lest, skal elementet ”4. Flervalgstest om sikkerhet” tas. Det spesielle er at denne testen er nøyaktig lik den forrige testen, altså vil studenten trolig klare de første spørsmålene fra forrige gang, og også de fleste av spørsmålene som omfatter teorien fra leksjonen som nettopp er lest.



Siste fase av opplegget går ut på å sammenlikne resultatet fra de to testene. Nesten alle vil naturlig nok gjøre det bedre på test nummer 2 enn test nummer 1. Dette kan i seg selv være en morsom observasjon. Tilbakemeldinger på opplegget, viser at dette oppfattes som spennende og lærerikt, men det skaper også frustrasjon blant de som mener spørsmålene er dårlige eller vanskelige å forstå. Studenter ønsker gjerne å yte godt på digitale tester, og da kan det være ekstra vanskelig å få dem til å gjøre ting i riktig rekkefølge. I bildet over er nummereringen av elementer ett tiltak for å styre rekkefølgen, men det er lurt å informere muntlig i tillegg. Det er også viktig å formidle at dette opplegget er formativt slik at de skjønner at resulatet på testene ikke spiller inn på karakter eller liknende.

Dette opplegget har vært prøvd i klasserom med ulike størrelser, alt fra 30 til 80 studenter til stede. Lærer kan i så fall dele ut ark før timen starter, og la dem få 5-10 minutter på å svare. Tanken er at de nå er i læringsmodus og vil følge bedre med og reflektere mer rundt det som foreleses, siden de har fått en pre-test før forelesningen. Etter at forelesningen/undervisningen er ferdig, brukes de siste 10 minuttene til å ta en ny test, som i opplegget ovenfor faktisk er samme test på nytt. Læreren informerer i så fall om at dette er samme test, og at de ikke må se på forrige svar når de fyller ut, men prøve så godt som mulig basert på deres nåværende forståelse og kunnskap. Til slutt går læreren gjennom "fasiten" og de gir seg selv poeng på begge testene og teller opp sine totale poeng. En enkel håndsopprekning viser hvor mange som fikk bedre resultat på den siste testen, hvor mange som fikk samme resultat og evt. dårligere resultat. Dette er et godt eksempel på hvordan en lærer med en digital test som utgangspunkt kan lage et bedre læringsopplegg "offline" i et klasserom, som kan bidra til å øke motivasjonen og engasjementet.

Som alltid interessant å høre: Hva synes du om et slikt opplegg? Vil du prøve det ut selv?

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

12. august 2009

Hvordan få ukenummer på iPhone?

Kalenderen på iPhone har ikke ukenummer. Dette innlegget forklarer hvordan en kan legge til ukenummer og mer til på iPhone.

Etter oppdateringen til OS 3.0 er det mulig å abonnere på kalendere som andre har delt på web. En genial kalender å abonnere på, er Morten Dreier sin "Ukenummer"-kalender. Selv har jeg denne i både iCal og nå også på iPhone. Hvordan får en til det?

Det er ikke noen funksjonalitet i Kalender-programmet hvor en kan skrive inn adressen til en delt kalender. Det en må gjøre er å sende seg selv en e-post som har lenken til den delte kalenderen, og lese/trykke på denne på din iPhone. La oss ta som eksempel hvordan vi får lagt til norske ukenummer blant andre kalenderhendelser på iPhone:

  • Send deg selv en ny e-post som har lenken http://www.dreier.no/ical/ukenummer.ics
  • Åpne e-posten i Mail-programmet på din iPhone, og klikk/trykk på lenken
  • Siden dette er en ics-fil så får du spørsmål om du vil abonnere på kalenderen. Velg ja

Nå legges kalenderen til i programmet Kalender på din iPhone. Gå inn i Kalender, og du ser at den bruker litt tid på å laste inn innholdet første gang. Det skyldes at dette er en delt kalender hvis innhold ligger på Internett. I praksis har du abonnert på en ekstern kalenderkilde. Siden Morten Dreier har lagt ut 52 heldagshendelser - for hver mandag - med teksten "Uke 34", "Uke 35" og så videre, kan du veldig enkelt se i kalenderen din hvilken uke det er ved å se på hver mandag i listevisning eller månedsvisning.

Dersom du har lyst til å fjerne eller administrere slike kalenderabonnementer, så gå til Innstillinger. Under "Epost, kontakter og kalendere" finner du de kalendere du abonnerer på som egne kontoer.

Det er også mange andre som legger ut delte kalendere i ics-format på web, og du kan legge til slike du kommer over. Alt du trenger er riktig adresse. Dersom du allerede har abonnert på en kalender i programmet iCal (Mac) så finner du riktig adresse ved å høyreklikke på aktuell kalender, og velge "kopier URL"

Har du tips til gode kalendere å abonnere på?

10. august 2009

Skreddersøm, kompetansekartlegging og differensiering

Dette er del 13 av tipsserien om digitale tester. Tror du dette kan brukes i din undervisning?


Tester kan brukes formativt for å støtte opp under læring. De kan også brukes summativt for å konstantere kunnskapsnivå. Når et visst antall elever/studenter har tatt en test, så kan det være verdifullt å analysere resultatene for å se etter trender. Er det noen spørsmål som ingen fikk til? Er det noen tema som synes å være vanskelige? Er det et klart skille i forståelse på et gitt tema? I bunn og grunn vil resultatet si noe om sterke og svake faglige sider. En analyse av resultater åpner for en del spennende muligheter.

Kompetansekartlegging

En test i forkant av et semester eller en læringsøkt med det til hensikt å kartlegge kompetanse. Slik kan du skape forventninger og skape motivasjon for å lære. Noen spørsmål kan være lette og for eksempel ta opp ting som er forutsett kjent. Andre spørsmål kan være vanskelige rett og slett ved å basere dem på det lærestoffet som skal gjennomgås i løpet av kommende semester (eller måned/uke/læringsøkt). Da bør læreren understreke at ”etter ferdig kurs vil du klare å svare på disse”. Dette kan virke motiverende.


Det er også mulig å bruke testresultatene fra en slik kompetansekartlegging som grunnlag for gruppeinndeling. Vil du plassere bare flinke elever/studenter i samme gruppe, så kan du lett plukke ut slike uten å kjenne personene. Ønsker du å blande slik at ikke alle de flinke ved en tilfeldighet kommer på samme gruppe, så kan du lettere gjøre det ved å analysere resultatene.


Summen av testresultatene kan også gi læreren en bedre forståelse av hele kullet som sådan, med mulighet for å se nærmere på resultatet til enkeltpersoner og eventuelt sette inn preventive tiltak for de som henger etter i starten. Det kan være fornuftig å lage en test som repeterer ting som forventes å være kjent før første forelesning, for eksempel teori fra et kurs tidligere i studiet. Hva bør en god lærer gjøre dersom så og si alle mangler forutsetninger i forkant av et fysikkfag? Er det da lurt å ture på med lærestoff som ingen har forutsetninger for å forstå? Med en test kan du avsløre tilstanden, i hvertfall delvis, og så bestemme om du vil iverksette tiltak eller ikke.



Statistikk- og rapportfunksjonaliteten gir i de fleste testverktøy en ganske god og detaljert oversikt over status. Det er mulig å raskt finne ut hvor mange som har klart en test, men det er også mulig å gå inn på hvert enkelt spørsmål og se diagrammer over hvor mange som har svar på de ulike alternativene. Dersom mange har misforstått spørsmålet om makroøkonomi, så bør læreren kanskje ikke rase videre uten først å oppsummere hva makroøkonomi egentlig går ut på.


Skreddersøm

Det er også mulig å gå nærmere inn på hver enkelt kandidat og analysere resultatene, eventuelt over tid. Dermed vil grunnlaget for å tilby skreddersydde opplegg være større, men en slik oppfølging kan være tidkrevende. I forbindelse med veiledning av for eksempel hovedprosjektstudenter i høgere utdanning, eller elever med spesielle behov i grunnskolen, kan dette derimot være veldig fornuftig. Hvordan veilede best mulig? I stedet for bare å ha et vanlig veiledningsmøte, kan du først tilby en test om ting dere skal ta opp (gjerne med noen åpne spørsmål slik at det blir mer som en kombinert test/undersøkelse)). Dermed får du et bedre grunnlag for å veilede på en god måte. Testen kan brukes for å kartlegge interesser og faglige forutsetninger, og dere vil få en felles referanse for veiledningsmøtet. Det er for eksempel ikke alle som forstår prosessene rundt et prosjektarbeid, og faglige spørsmål knyttet til frister, hva formålet med ulike rapporter og prosesser er, og roller, kan være til hjelp. En kan også ta med noen åpne spørsmål som ikke har noe fasitsvar, men kanskje spør om interesseområde eller er mer reflektive av natur. Fordeler med en test (eller evt. en undersøkelse) i forkant, er at dere får en felles referanse for selve veiledningsmøtet.


Hva menes egentlig med skreddersøm? Er det nødvendig at læreren skreddersyr opplegg til den enkelte, eller er det nok å tilby en hel rekke ulike varianter av lærestoff og la elevene/studentene selv velge hva de skal ta, basert på for eksempel et testresultat? Følgende tenkte eksempel er enkelt å gjennomføre for læreren, og kan skape læring og gi økt refleksjon i etterkant. Læreren må rett og slett ha en rekke ulike læringsressurser klart, og så informere i etterkant av at testen er tatt til alle elevene/studentene:
”Testen er nå ferdig. Alle har tatt testen. Nå er det på tide å reflektere og lære basert på resultatene. Du skal nå selv se over resultatene og analyserer din egen besvarelse. Dersom du fikk riktig på spørsmålene om makroøkonomi, men fikk galt på kjernespørsmålene om økonomiske modeller, bør du se på videofilm X. Hvis du hadde mange riktige men ikke klarte det vanskelige spørsmålet om inflasjon, kan du se diskusjonen i fjorårets forum, for der var den diskusjonen oppe til debatt. Først når du klarte alle spørsmål, bør du gå videre til neste test, som ligger i mappen ”Vanskelige tester”.
Differensiering:
Til slutt nevnes at differensiering kan oppnås relativt enkelt. En kan lage tester av ulik vanskelighetsgrad, og så enten dele inn i grupper basert på nivå, eller la elevene/studentene velge nivå på testene selv. I stedet for å bare lage en stor, vanskelig test til en læringsøkt, kan læreren lage en lett, en middels og en vanskelig test med bare noen få spørsmål i hver test. Tenk over motivasjonen det kan gi ved å ta flere mindre tester av stigende vanskelighetsgrad, i stedet for én stor test.


En variant som gjør det lett å utvikle tester på formen lett-middels-vanskelig, er å starte med å lage den vanskelige testen, og så rett og slett kopiere denne testen og kalle den nye kopien middels. Denne kan ha noen hint i oppgaveformuleringene som gjør testen lettere, eller oppgavene kan endres litt (og de vanskeligste spørsmålene kan fjernes). Den enkleste testen kan ha basisspørsmål som i lys av den vanskelige testen, oppfattes som banale. Fordelen med en slik inndeling, er at elevene/studentene får noe å strekke seg etter og lettere ser graderingen av kunnskapsnivå i faget.


En kan også sette opp som arbeidskrav at en må oppnå for eksempel 20 poeng i løpet av et semester. De kan samle poeng ved å ta ulike tester. Hver vanskelige test gir 5 poeng, mens lette tester kun gir 2 poeng. Slik kan elevene/studentene samle poeng og ta lette/middels/vanskelige tester slik de føler for. Med ett er testene mer morsomme. En kan for eksempel gi en ekstra oppmerksomhet (en bonustest? :-) til de som klarer å oppnå 20 poeng ved hjelp av bare vanskelige tester. Dessverre er det nok ikke noen eksisterende testprogramvare som støtter slike opplegg, men ved å kontrollere besvarelsene eller ha klare regler på hvordan elevene/studentene skal velge tester, kan en oppnå mange morsomme varianter av differensiering.
Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

3. august 2009

Lærestoff som test

Det har vært en pause i tipsserien om digitale tester, men nå er den endelig tilbake! De forrige tre innleggene (9, 10 og 11) handlet om spørsmålstyper i it´s learning. De første 8 innleggene tok opp ulike måter å bruke tester på, fordeler og utfordringer og en del konkrete tips. Vil du se gamle innlegg, så klikk på lenken "Tipsserie 1" i margen. Serien er på langt nær ferdig. Heretter postes et nytt innlegg hver uke (ferdigskrevet på forhånd, autoposting :-) inntil serien er ferdig.

Denne gangen er det klart for et pedagogisk tips som går ut på hvordan en kan presentere lærestoff i form av en test. Utgangspunktet for de følgende eksemplene er en mengde tekst, for eksempel en halv A4-side med faktaopplysninger om temaet ”norske konger” (temaet kunne vært hva som helst). La oss anta at mange vil synes dette er et kjedelig tema. Er det mulig å tenke anderledes, og presentere deler av lærestoffet i form av en test? Kan lærestoffet bli morsommere, og kan det skape variasjon og engasjement?

Variant 1:

En enkel variant er å skrive inn teksten i et spørsmål av typen ”Velg fra liste” (eksempelet under er fra testverktøyet i it´s learning). Deretter velges noen utvalgte ord i teksten som ”blanke områder”. Oppgaven blir da å fylle inn riktig ord fra nedtrekkslisten på hvert sted som er blanket ut. Målet er å få eleven/studenten til å bli mer konsentrert ved å aktivt måtte ta del i teksten på denne måten. Dersom ordene som blankes ut ikke har noe med hverandre å gjøre, vil svaret ofte gi seg selv av sammenhengen.

For å gjøre denne oppgaven litt vanskeligere kan andre passende alternativer (såkalte lure-alternativer) legges inn. Det er ikke noe i veien for at teksten kan være veldig lang og bare ha noen få sentrale ord som skal fylles ut. Legg merke til at spørsmål av denne typen kan formuleres slik at eleven/studenten må forstå sammenhengen og budskapet i teksten for å kunne svare. Det krever aktiv lesing, og det er jo nettopp det som er hele målet. De må gjerne få alt rett, men for å klare det må de aktivt lese og forstå. En får ikke gå videre før en har svart alt rett. Sammenlikn dette med å lese i en bok - da kan gjerne teksten gå eleven/studenten hus forbi.

Det er også mulig å integrere bilder, lyd og video innimellom annen tekst i slike spørsmål. Hvis spørsmålet blir nokså komplekst, kan det være aktuelt å stille inn slik at spørsmålet gir for eksempel 15 poeng i stedet for 1 poeng. Dersom eleven/studenten i spørsmålet i Figur 1 får riktig på noe, men ikke alt, vil en da kunne få for eksempel 9 av 15 poeng.

Variant 2:

Ved å bruke umiddelbar tilbakemelding (noe som er mulig i de fleste testsystemer), kan lærestoff presenteres på en enda mer avansert måte. Trikset her blir å først formulere et spørsmål tilhørende et stykke tekst, lage noen alternativer, og til slutt legge originalteksten inn i en tilbakemelding som vises ved feil/riktig svar. En kan for eksempel spørre: ”Er det riktig å påstå at norsk folkedans har sitt utspring i bla bla bla” og så vise tilbakemelding med en forklaring, uansett valgt alternativ. Det vil dermed både bli en utfordring å klare å svare riktig, og deretter vil det skape nysgjerrighet for å få den utdypende forklaringen. Det er altså tilbakemeldingen som er selve lærestoffet i denne varianten.

Variant 3:

En kan dra forrige eksempel et skritt videre, og tenke seg at oppgaveteksten ikke bare inneholder et spørsmål, men også en god del av teorien. Altså skal både teori og spørsmålstekst skrives av læreren i samme felt – i spørsmålsfeltet! ”Men vent – da blir det jo nokså lett å svare på spørsmålet”, tenker du kanskje. Joda, men bare for den som leser teksten. At løsningen står formelig sort på hvitt i spørsmålsteksten, er ikke noe problem. Det er hele hensikten. Et problem er nemlig rett og slett at elevene/studentene ikke leser lærestoffet - eller at det ikke prosesseres (tankene er et annet sted). Denne varianten kan gjøres mer spennende ved å ha noe av teorien sammen med spørsmålet, og resten av teorien som tilbakemelding som vises først etter at spørsmålet er besvart.

Variant 4:

En lærer har mange roller i en undervisningssituasjon, men en viktig del er å prøve å hjelpe elevene/studentene til læring. Fakta står ofte i boka. Noen få elever/studenter er smarte nok til å selv oppdage større sammenhenger ved å lese mellom linjene. Mange andre trenger hjelp av læreren til å oppdage smarte, finurlige observasjoner og/eller større linjer i fagstoffet. Hva med å oppgi teorien og spørsmålet sammen (som i variant 3), og deretter stille et vanskelig spørsmål som tester nettopp på linjer/forståelse? Siden mange ikke vil klare å svare, kan en forklaring av den art som en lærer typisk vil kunne forklare i en forelesning eller i en time, gis i en tilbakemelding. Slik blir også spørsmålet gradvis mer avansert - fra teori som forklares i spørsmålsteksten, til et spørsmål som kontrollerer at en har fått med seg poenget, til en tilbakemelding som drar fagstoffet et hakk lengre.

Variant 5:

En variant jeg har prøvd ut på denne bloggen, er denne: Et alternativt referat fra Kongsberg. I korte trekk gikk det ut på at jeg skrev en oppsummering (etter å ha vært på Kongsbergkonferansen 2009) i form av en digital test, og la dette ut på bloggen. Jeg logget svarene, og vet dermed at det var veldig mange som tok testen og svarte riktig (og med det ikke bare leste oppsummeringen, men også forstod innholdet i den). På samme måte kan en lærer tenke kreativt om informasjon som i utgangspunktet er kjedelig, for eksempel oppsummeringer av klasseturer/ekskursjoner, møtereferater, brannvern-reglement, generell informasjon og liknende. Husk at morsomme krumspring lettere huskes, men vær også sikker på at du slike tester virkelig gir merverdi sammenliknet med vanlig informasjon :-)

Dette innlegget har nok en gang diskutert hvordan digitale tester kan brukes formativt - for å forsterke læring. Jeg tar alltid opp "lærestoff som test" blant eksemplene i foredragene/kursene jeg holder om digitale tester, og det virker på lærerne/tilhørerne som at idéen slår an. Idéen slår veldig godt an i mitt eget hode. For høsten 2009 har jeg planlagt enda en ny variant av "lærestoff som test" som skal testes ut i programmeringsfaget Webprogrammering i PHP i forbindelse med et FoU-prosjekt om læringsmål, formativ vurdering og summativ vurdering. Mer om dette i et kommende blogginnlegg (blir for langt å ta inn her ;-)

Går det an å tenke "lærestoff som test" i ditt fag? Det får du selv avgjøre. Har du forslag til andre varianter, erfaringer med dette eller andre kommentarer, så del gjerne med meg og de andre som leser denne bloggen.


Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!