10. desember 2013

Refleksjoner om bruk av Adobe Connect i undervisning

Jeg har holdt mange forelesninger, undervisningsøkter og såkalte webinarer i Adobe Connect, og i senere tid i Microsoft Lync. Jeg var så heldig å bli utfordret av Nordland Fylkeskommune om å holde kurs om Adobe Connect i nettbasert undervisning for lærere som underviser på Nettskolen i Nordland. Kurset er delt i to (grunnleggende og videregående) og bygger på egne erfaringer og beste praksis for bruk av Adobe Connect i en nettbasert undervisningssituasjon. Jeg har nå holdt det grunnleggende kurset om Adobe Connect, med fokus på:

  • hvordan planlegge en undervisningsøkt i AC med varierte aktiviteter?
  • hvordan utnytte grunnleggende AC-funksjonalitet pedagogisk og sette inn i en fagdidaktisk sammenheng?
  • hvordan utnytte pod-er til å skape engasjement, motivasjon og aktivitet? Chatten, polls og liknende. 
  • hvordan integrere bruk av egnede Web 2.0-verktøy for å forsterke utbyttet av en undervisningsøkt med AC?
  • hvordan bruke mulighetene i AC til å utfordre elevene til å delta aktivt i undervisningen, for eksempel ved å presentere hver sin løsning på en oppgave, diskutere i summegrupper og liknende?

En utfordring når en underviser med Adobe Connect eller tilsvarende nettbaserte verktøy, er at en går inn i en modus hvor en som lærer deler skjermen sin (typisk en powerpoint) og så snakker i 1-2 timer, kanskje med litt input innimellom via chat etc. Dette er vel og bra, men verktøyene åpner for at elevene/studentene er mye mer aktive. En kan variere undervisningen i stor grad og spille på mulighetene som verktøyet gir. Dette er mitt hovedpoeng, og gjennom kurset viste jeg mange konkrete måter å skape slik aktivitet på.

Et eksempel er bruk av polls (avstemninger), som en kan bruke pedagogisk på mange ulike måter. Som vist i skjermdumpen nedenfor var de fleste deltakerne enige i at små avstemninger med fordel kan brukes:


Her er en forklaring om hvordan du kan lage en ny poll i Adobe Connect (forklaringen er laget i Evernote). 

Om en ukes tid skal jeg ha et videregående kurs som fokuserer på 
  • hvordan gjennomføre effektive og god veiledningsmøter med AC (Adobe Connect).
  • hvordan bruke AC som plattform for samarbeid og samhandling (ikke bare i undervisningssituasjon, men også i en jobbsituasjon).
  • hvordan tilrettelegge for gode nettbaserte samarbeidsforhold i AC hvor elevene lærer sammen uten at læreren nødvendigvis må delta.
  • hvordan arrangere webinarer i AC med eksterne bidragsytere (f.eks fra næringslivet) for økt motivasjon og faglig relevans.
  • hvordan utnytte mulighetene som avanserte pods i AC gir.
  • ulike måter å gjøre videoopptak av en økt i AC for å kunne transformere synkrone økter til asynkront lærestoff. 
  • hvordan tenke helhetlig for variert bruk av AC gjennom et helt semester. 

Det blir gøy. Adobe Connect er et fantastisk verktøy, men uavhengig av hvilket verktøy en bruker, så er det lærerens pedagogiske og metodiske tilnærming som står helt sentralt.

Det er lærerikt å holde slike kurs, og hjelper min egen refleksjon som lærer slik at mine studenter kan dra nytte av det gjennom den undervisningen jeg gir dem.

Spørsmål til deg: Hvordan bruker du Adobe Connect eller tilsvarende synkrone verktøy i din undervisning? 

24. august 2013

Nytt fag om PLN - nesten gratis

Kortversjon: 

Et nytt, nettbasert fag på 10 studiepoeng om PLN - personlig læringsnettverk starter 3.september. Siden det er del av et forskningsprosjekt koster det nesten ingenting å delta nå i høst. PLN er en nyttig metode for personlig læring (livslang læring) som kan brukes av lærere eller av elever/studenter. Men hvordan - det er et spørsmålet :-)
Vårt svar er faget PLN - personlig læringsnettverk (10 studiepoeng, IFUD1049): http://www.aitel.hist.no/fag/pln/

Lengre forklaring: 

PLN står for "personal learning network" eller personlig læringsnettverk på norsk. Det handler om å lære i nettverk med andre. Både på et personlig plan, som støtte i undervisningen og som undervisningsopplegg for elever/studenter. Bruk av sosiale medier er nærliggende, men ikke nødvendig. Mange setter likhetstegn mellom Twitter og PLN, men PLN kan være mye mer enn Twitter.

Vi starter nå opp et 10 studiepoengsfag om PLN, nettbasert. Det er nesten gratis første gang. Hvorfor? Fordi faget utvikles som del av et forskningsprosjekt i regi av Norgesuniversitetet. Jeg leder prosjektet og er faglærer i faget, men også andre deltar.

Normalt ville et 10 studiepoengsfag (som for eksempel IKT i læring) koste 10.000 kroner som nettstudium (vi har omtrent samme pris som konkurrenter per studiepoeng). Men så har vi valgt å sette 1.000,- i pris første gang det kjøres. Altså 1/10 av ordinær pris. Egentlig kunne det vært gratis, men da ville vi vært i den bisarre situasjonen at vi hadde fått veldig mange som hadde tatt faget bare for å samle studiepoeng. Derfor en symbolsk, lav kostnad for å sile ut de som faktisk brenner for å lære om læring.



Dersom du er interessert i IKT i læring, så er faget relevant for deg. Dersom du er interessert i hva sosiale medier og PLN/PLE er, så vil du få mange svar i dette faget. Eller kanskje du har en kollega som vil lære seg noe slikt.

Vi fokuserer både på teori og verktøy, på strategier og læringsteorier i faget.

Faget kan du lese mer om her: http://www.aitel.hist.no/fag/pln/

Påmeldingsfrist: 2.september. Oppstart er 3.september, men som vanlig hos oss skjer det meste asynkront så du kan jobbe med stoffet nokså fleksibelt. Webinarene som skal arrangeres i faget, er riktignok synkrone, men valgfrie å delta på og det blir også gjort videoopptak av dem.

For deg som vil vite enda mer om PLN:
Det blir som nevnt arrangert flere webinarer om PLN utover høsten. Primært myntet på de som tar faget, men også åpent for alle som vil i tillegg. Få varsling via e-post om slike webinarer (og kun det) ved å melde deg på e-postlisten for webinarvarsling her: http://bit.ly/webinarepost

Høres et slik fag relevant ut som bidrag til feltet "IKT i læring"? Kommentarer mottas som vanlig med takk!

21. april 2013

Macheist - anbefales for alle med Mac


Macheist er en billig måte å få gode programmer til den som har Mac. Nå er det en såkalt Nano-bundle å få kjøpt for 58 kroner (10 USD). Jeg var litt avvventende, men brukte noen minutter i dag på å sjekke ut hvilken nytte programmene kunne gi. Det er bare 2 dager igjen av tilbudet per 21.apr. 2013.

Du verden. Dette var en bra pakke fra Macheist. Prismessig, men det er underordnet. Det er det effektivitetsmessige potensialet som er så bra. Så bra at jeg i min entusiasme blogget om det på jobb-bloggen: http://blogg.itfag.hist.no/2013/04/21/hvorfor-kjope-macheist-nano-bundle-3. Les detaljene der for hvorfor du bør kjøpe Macheist Nano Bundle 3. Jeg anbefaler nemlig dette på det sterkeste. Følgende programmer er helt geniale:

  • Fantastical: Har mange logiske snarveier. Raskere måte å sjekke kalenderen på fins ikke! Kanskje Alfred eller Launchbar, men Fantastical er mer visuell og derfor bedre. 
  • AirServer: Speil din iPad eller iPhone til Mac-en. Hvorfor er det lurt? Skriver mer om det i blogginnlegget, så les heller argumentene mine der, og pass på å lese den første bloggkommentaren nederst. 
  • Clarify: Lag små tutorials på 2 minutter, smartere enn å sende e-post og forklare ting med tekst, raskere enn å lage video av skjermen
  • PathFinder: Mye bedre Finder enn Finder på Mac. 

17. april 2013

Effektiv jobbing med ekstern skjerm

Her er et eksempel på hvordan en kan bli mer effektiv med ekstern skjerm. Jeg skriver en del lærestoff, og da må jeg typisk gjøre research, se på eksempler på nett, skrive programmeringskode og liknende - samtidig som jeg lager selve lærestoffet.

Dette bildet viser hvordan jeg har satt skjermen på høykant (vridd 90 grader) og plassert den "over" den bærbare maskinens skjerm. Dermed kan jeg se opp i stedet for å vri hodet. Med en skjerm på høykant vil for eksempel et word-dokument vise veldig mye tekst samtidig. Det kan være nyttig når du trenger å få oversikt (et alternativ er å bruke et bedre program enn Word, for eksempel Scrivener som jeg har blogget om tidligere).



Vridd på lavkant vil skjermen være så bred at du lett kan plassere to dokumenter side om side. Alt dette kan en selvsagt gjøre til en viss grad på bare en skjerm, men med ekstern skjerm øker mengden du kan se på samtidig. Jeg er tilhenger av å fokusere på det en skal gjøre, og det betyr ofte å se på bare en applikasjon om gangen, men noen ganger - som når en skriver lærestoff - er det nødvendig å se på flere ting samtidig.

Hvilke erfaringer har du med ekstern skjerm?

11. april 2013

Kanskje den beste presentasjonen teknisk sett jeg har sett

Om en snakker presentasjonsteknikk, evne til å utforme spennende presentasjoner og ikke minst formidlingsteknikk, er det få personer i verden som slår professor Lawrence Lessig. Bare ved å se teknikken og bli inspirert av noe av det, kan du gjøre dine nåværende presentasjoner betydelig bedre.

I TED-talken: We the People, and the Republic we must reclaim har du to gulrøtter i vente:

  1. En fantastisk presentasjonsteknikk som er øvd inn til minste detalj
  2. Et meget interessant budskap som er verdt å få med seg


Har du noen eksempler på gode presentasjoner som en kan lære av? 

15. februar 2013

Scrivener - et fantastisk skriveverktøy


Scrivener er et fantastisk skriveverktøy for å rette fokuset på innholdet, og fjerne fokuset fra formatteringen. Trenger du å skrive godt innhold som henger sammen, sikre at det er en eller flere røde tråder i det du skriver, eller har behov for å omorganisere teksten din en del mens du skriver? Da er Scrivener verdt å se nærmere på.

Lærere som lager lærestoff, forskere som skriver vitenskapelige avhandlinger, studenter som skriver oppgaver og forfattere som skriver bøker - verden over - bruker Scrivener. Konseptet er å tilby funksjonalitet som lar deg lage innhold, organisere og omorganisere til du får det riktig, og til slutt eksportere resultatet til for eksempel et word-dokument. Først da - når teksten er ferdig innholdsmessig - bør du nemlig bruke tid på formatteringen (i følge folkene bak Scrivener). Jeg var skeptisk til denne påstanden, men gav verktøyet en sjanse og ble ikke skuffet. Tvert i mot. Jeg ble så imponert og fascinert at jeg bare måtte blogge om erfaringene!




Figur 1: Med Scrivener får innholdet og selve skriveprosessen fokus, og du har ulike måter å se innholdet på. Klikk på bildet for å åpne i større versjon


Det begynte med at jeg fikk Scrivener "gratis" som del av pakken "Macheist" som jeg kjøpte høsten 2012. Mange skrøt på Twitter av Scrivener, og jeg fikk lyst til å sjekke ut hva dette var for noe. Jeg gikk gjennom en tutorial som tok to timer, og lærte meg dets grunnleggende funksjonalitet. Ja - det er en høy læringsterskel, men det sier meg at når det først er lært er det desto mer nyttig. Etter de to timene så jeg potensialet med verktøyet, men det gjenstod fortsatt å prøve det i praksis.


Jeg bestemte meg for å forbedre et eksisterende øvingsopplegg ved å endre på øvingsteksten i de 5 gamle øvingene i faget Sosiale medier (5 studiepoeng, IINI2004). Utfordringen var å lage en bedre rød tråd og samtidig ta vare på gode elementer fra det gamle opplegget.


I gamle dager ville jeg lagd 5 nye dokumenter i Word. Jeg ville åpnet 5 gamle og limt inn tekst derfra i de 5 nye. Det krever ikke at 10 dokumenter er åpne samtidig i Word, men det krever at 10 dokumenter er "åpne i hodet mitt" samtidig. Jeg må nemlig ha oversikt over gammelt innhold og nytt innhold, og holde styr på hvilke seksjoner som kan klippes herfra og derfra. Det hadde gått helt fint, men ville krevd maksimalt fokus, og om jeg ble avbrutt ville jeg vel nesten måtte starte på nytt neste gang. 

Jeg kunne brukt et tankekart, og da ville jeg fått oversikt over innholdet i gammel struktur og lett kunne reorganisere til ny struktur. Men linken mellom gammel tekst, ny tekst og tankekartet vil ikke være særlig god. 

Jeg bestemte meg derfor for å teste ut hvorvidt Scrivener kunne brukes som verktøy, siden det gir fokus på skriveprosessen og innholdet. Formatteringen er irrelevant på et så tidlig stadium i utviklingsprosessen. Det er mer enn nok å holde styr på den røde tråden. I Word og andre verktøy får formatteringen fort fokus enten man vil eller ei, og det er vanskelig å få oversikt over 10 dokumenter som er åpne samtidig. I Scrivener er det (mye) lettere. Den korte historien er at Scrivener overrasket meg veldig positivt. Jeg var ferdig med hele omstruktureringsjobben på et par timer og hadde da i tillegg fått skrevet teksten til en av øvingene, lagt en plan (med rød tråd) for de andre øvingene, og i tillegg skrevet et veldig vanskelig notat om PLN. Jeg er ganske sikker på at jeg ville brukt mye mer tid på dette enn to timer, og med dårligere resultat om jeg hadde kjørt den gamle metoden med Word-dokumenter. 




Figur 2: Det å kunne stille opp dokumenter side om side er ikke noe nytt, men det er ikke det som gjør dette oppsettet effektivt. Det du ser er nemlig ikke to dokumentvinduer, men to vinduer med dokumenter inni. Et dokument kan når som helst byttes ut med et annet, og det gjør Scrivener veldig egnet til å jobbe effektivt med lange, kompliserte tekster eller en rekke dokumenter samtidig. Ser du forskjellen? Jeg måtte prøve det i praksis for å forstå hvor vanvittig kraftig dette er... Klikk på bildet for å åpne i større versjon

Ble du nysgjerrig nå på metoden? Jeg gjorde slik:
  • Jeg importerte de gamle øvingene (sos-oving1 til sos-oving5, se figur 2) inn i Scrivener. Dette var word-filer og derfor ble formatteringen med, men det er greit. Hensikten for min del var bare å få oversikt over hva de gamle øvingene inneholdt. 
  • Jeg skrev et sammendrag i synopsis-feltet ved å trykke på Inspector til hvert dokument, og skrive der (figur 2) 
  • Jeg lagde fem-seks nye dokumenter som var tomme, disse representerte ny øving 1, 2, 3, 4 og 5 samt et ekstra notat til øving 2 (figur 1 og figur 2)
  • Jeg gikk til corkboard view og kunne nå se hva gammel øving 1, 2, 3, 4 og 5 handlet om, siden teksten fra synopsis vises tydelig. Dermed var det lett å se hva nye øvingene burde handle om og skrive direkte inn i corkboard view (figur 1). Da ser jeg også hva som skal/kan gjenbrukes fra gamle øvinger, og ser helt tydelig den røde tråden gjennom opplegget. 
Så kommer utfordringen: Gjøre om stikkordene skrevet inn i corkboard-view (synopsis-feltet) til ny øvingstekst. Altså gjøre ferdig øvingen. Og det er her Scrivener fremstår som genial slik jeg ser det. Som figur 2 viser, så kan en kjøre todeling av skjermen, og ved å klikke i den ene ruten og så velge noe fra venstrestolpen, vises det dokumentet der. Ved å klikke i den andre ruten og velge noe annet fra venstrestolpen, vises det dokumentet der. Ergo ser jeg to dokumenter i hver sin rute, og kan lynraskt bytte mellom dokumentene som skal vises i hver rute. Det fins faktisk en enda enklere metode enn å måtte klikke i margen - jeg kan nemlig bruke Cmd+Alt+pil opp eller ned for å bla til forrige/neste dokument i henhold til listen i venstrestolpen. Altså navigasjon mellom ulike dokumenter. Ruten står fast, og slik kan jeg lynraskt titte på for eksempel gammel øving 3 eller 4 i venstre-vinduet for å se om de har noen momenter som skal inn i ny øving 2 som vises i høyre-vinduet. Tilsvarende: hvis jeg ser at noe passer i for eksempel ny øving 5, så trykker jeg Cmd+Alt+pil ned tre ganger, og da viser høyre-vinduet ny øving 5-dokumentet.

Noen observasjoner:
  • Jeg kan når som helst gå til corkboard-view (eventuelt lynraskt ved å trykke på Cmd+2). 
  • Hvorfor er det så viktig at jeg kan navigere raskt? Fordi da mister jeg ikke fokus på den tanken jeg har i hodet. Omstrukturering av innhold er veldig mentalt krevende. Ved bruk av Word må 10 åpne dokumenter samtidig holdes styr på. Det er da fort gjort at idéer glemmes bort fordi en bruker tid på å hente fram riktig dokument, og en får også mye dårligere oversikt. Det er komplisert nok å ha alt i hodet som skal hit og dit når jeg omorganiserer. 
  • Scrivener tilbyr mye mer funksjonalitet og snarveier enn bare to-dokumentsvisning. Alt gjør at jeg kan fokusere 100 % på innholdet. Det å lære seg å navigere raskt i teksten med tastaturet er vel anvendt tid, og sitter snart i fingrene på samme måte som det å klippe ut og lime inn tekst med tastaturet. 
  • Det fins også en rekke mer avanserte funksjoner som er ment å støtte deg i skriveprosessen. Tagger, metadata, mulighet for å sette status på hvor ferdig et dokument er, søke opp innhold på ymse vis, og så videre.
Det er mulig å formattere teksten helt enkelt med overskrifter, punktlister og liknende, men poenget med Scrivener er å få fokus på innholdet, ikke formatteringen. Som vist i figur 3 kan du få ekstra fokus på innholdet ved å gå i fullskjermmodus - da får du svarte felter på sidene og kun innholdet synlig. Tekststørrelse og bredde på de sorte feltene kan selvsagt justeres etter ønske. En fin egenskap ved fullskjermmodus er at du alltid skriver midt på skjermen. Det gjør at du kan se midt på skjermen, noe som er lite anstrengende. Hver gang en ny linje påbegynnes, flyttes arket heller enn markøren, akkurat som på en gammel skrivemaskin. Dersom du ikke liker dette kan du slå av funksjonen i innstillingene. Liker jeg det? Ja, veldig godt. Jeg har aldri skrevet slik før, men nå vil jeg ikke ha det anderledes!



Figur 3: Fullskjermmodus i Scrivener fjerner ikke bare alt som kan forstyrre deg, men du har også full kontroll på bredden og størrelsen, bakgrunn, skrifttype etc (uten at skrifttypen i dokumentet endres selv om du skriver med det du trives best med å se på skjermen). I tillegg kan du skrive i skrivemaskinmodus, noe som alltid gjør at du kan se midt på skjermen. Det er lite slitsomt for øynene og verdt å prøve. Klikk på bildet for å åpne i større versjon

Jeg fikk så fin flyt i skriveprosessen skissert ovenfor at jeg kommer til å bruke Scrivener til mye skriving fremover:
  • Tipsserie om effektivitet på itfag-bloggen: Består i praksis av 15-20 blogginnlegg som må henge sammen og bygge på hverandre. De jeg har skrevet til nå kan jeg importere inn i Scrivener, mens de andre kan jeg skrive fra bunnen av i Scrivener i stedet for å føre rett inn i Wordpress. Scrivener eksporterer forresten til HTML som ren (les: clean) HTML og ikke noe dill-dall-tagger slik andre programmer gjør. Dermed kan jeg veldig lett lime resultatet inn i Wordpress når et innlegg er ferdig skrevet. Det at Scrivener fokuserer på innhold, betyr ikke bare at du må forholde deg til tekst. Du kan importere bilder og andre medieressurser uten problemer. Det er bare formatteringen du ikke skal bry deg med! 
  • Papers: Vitenskapelige papers er gjerne 5-10 A4-sider lange, og på engelsk. Det er veldig krevende å strukturere teksten på en god måte og få teksten kort nok. Hvilke argumenter skal først og sist? Ofte starter en å skrive, og må så omstrukturere. Til slik skriving kan en med fordel bruke Scrivener. Da får en fokus bare på innholdet. I tillegg er omorganisering veldig lett ved å enten dra på ulike "dokumenter" i venstre-stolpen, eller ved å dra rundt på dokumentene i corkboard-visning. Paperet ditt er nemlig ikke ett dokument slik Scrivener ser det, men en samling av mange små dokumenter (eller seksjoner). Og det er der forskjellen fra for eksempel Word blir tydelig - i Word lager du ett dokument og skriver på det. I Scrivener tar du utgangspunkt i idéer du har og lager ett dokument for hver idé, tanke eller tema. Du kan velge å vise et og et dokument i hovedruten, eller markere flere i venstrestolpen og slik se en lang strøm av disse dokumentene i hovedruten. I siste fall blir det på samme måte som i Word, men i Word kan du (så vidt jeg vet) ikke fokusere på kun en del. Du kan skrive synopsis (sammendrag) for hvert dokument og slik få oversikt over hva alt handler om og identifisere røde tråder (corkboard-view ala figur 1). I tillegg gjør Synopsis og notis-feltet det mulig å skille tanker og idéer fra innholdet du skriver, noe som er veldig smart. Det er mer vrient å få til i Word. 
  • Leksjoner: Du kan skrive enkeltleksjoner eller hele fag i Scrivener. Jeg holder på å omorganisere faget IKT i læring (IFUD1044, 10 studiepoeng) og bruker Scrivener til det. Det gir meg en helt annen oversikt og gjør det lett å flytte rundt på tekst hit og dit slik at det henger bedre sammen enn før. 
Digresjon: Dette blogginnlegget skrev jeg i Evernote, ikke i Scrivener. Hvorfor det? lurer du kanskje på. Hvorfor det? lurer jeg også på. Gammel vane er trolig svaret. Det burde vært skrevet i Scrivener!

Oppsummert: Scrivener er et verktøy som har høy læringsterskel. De har laget en "tutorial" som tar ca 2 timer å lese gjennom, i form av et Scrivener-prosjekt en skal lese og redigere i. Da lærer man ikke bare grunnleggende funksjonalitet, men ser også mer tydelig hvilke muligheter dette fantastiske verktøyet åpner for. Scrivener fins både for Windows og Mac og anbefales på det varmeste. Legg gjerne igjen en kommentar om du har spørsmål, noe var vanskelig forklart, eller har egne erfaringer som er verdt å dele om Scrivener.