Sommerrefleksjoner

Det er travle tider og det har gått utover bloggingen dessverre. Da er det greit med noen sommerrefleksjoner. Dette er forresten skrevet på iPhonen på Gardermoen :-)

Jeg har holdt mange kurs i det siste om Web 2.0 og digitale tester, blant annet i Halden, Stavanger og Trondheim. Jeg lærer noe nytt hver gang fra dialogen med tilhørerne og refleksjonene i forkant og ettertid.

Twitter-tipsserien jeg startet med Mac-tips går sin gang. Hver dag til nå har det blitt postet 3 tips automatisk, men siden det er sommer har jeg redusert til to om dagen. Det er nå postet ca 60 tips og det er faktisk over 180 personer som følger den dedikerte twitterbrukeren macsvendah. Jeg har ikke gjort annen markedsføring enn å opplyse om twitterserien et par ganger i starten på Twitter - resten har twittermiljøet selv spredt. Det er veldig mye å lære fra arbeidet rundt denne serien, og jeg får ny innsikt i mekanismene rundt sosial web. Jeg kommer tilbake med et oppsummerende blogginnlegg utpå høsten når tipsserien er ferdig.

Det er også utrolig lærerikt å være moderator i delogbruk.no. Jeg kommer til å skrive et oppsummeringsinnlegg fra en moderators synsvinkel når jeg får tid litt utpå høsten.

Det har blitt en pause i tipsserien om digitale tester. Den starter jeg opp igjen i august og fullfører relativt raskt (har skrevet teksten ferdig). Jeg planlegger flere nye tipsserier om læring, og en som oppsummerer mac-tipsserien på Twitter. Følg med etter ferien!

Jeg skal også komme med oppsummering fra to e-læringskurs etter ferien. I vår har jeg nemlig rettet mange øvinger og samlet godbiter og fått flere tanker rundt bruk av IKT i undervisningen. Lærerne som har tatt kursene har jobbet godt og har mange gode tanker og ideer om fremtidens læringsarenaer

Jeg jobber sammen med BI og HiNT i et spennende prosjekt om læringsmål, vurdering og "Biggs constructive alignment". Til høsten skal vi prøve ut ulike former for underveisvurdering i en rekke fag. Det blir veldig spennende. Referat kommer.

God sommer til alle lesere!

Automatisert tipsserie på Twitter

I dette blogginnlegget skriver jeg om planene med å kjøre en automatisert tipsserie på Twitter og hvordan denne ble endret/forbedret etter råd fra følgere i Twitter-nettverket mitt. Jeg reflekterer mot slutten over mulige gevinster av et slikt opplegg . Selve tipsserien handler om Mac, men dette blogginnlegget handler mest om sosiale medier og forholdet mellom blogg, twitter og læring. Som vi skal se blir en klar målformulering viktig.

En plan om å dele Mac-tips

Operativsystemet Mac OS X er kjent for å være enkelt i bruk og vakkert å se på. Det er også et veldig kraftig operativsystem med en hel rekke finesser og nyttig funksjonalitet. Jeg vil ha det beste dataverktøyet, så derfor bruker jeg Mac. Jeg liker å beherske de systemer jeg bruker og har over tid snappet opp en del virkelig gode Mac-tips fra ulike kilder, eller bare tilfeldigvis oppdaget triks og nyttig funksjonalitet i min daglige databruk. Jeg har en liste med mange tips som går på selve kjernefunksjonaliteten i operativsystemet, og en tilsvarende liste for ofte brukte nytteprogrammer. Tastatursnarveier er effektive i bruk, men det er også bruksmønstre som er kjekke å kjenne til. Jeg bruker disse triksene jevnlig fordi de gir meg økt produktivitet eller hjelper meg til å løse oppgaver på en god måte. Andre triks gjør at jeg får idéer til nye produksjoner.

Jeg kan en del om digitale tester og skrev derfor teksten til 20 innlegg på forhånd som publiseres jevnlig (av og til) for å få fokus på digitale tester over tid. Jeg har skrevet mange Mac-relaterte tips på bloggen min (i hovedsak i 2006 og 2007) uten å strukturere i en tilsvarende tipsserie. Summen av tidligere bloggtips og nye tips jeg har samlet/liker (som ikke er publisert på bloggen) har jeg i et års tid planlagt å samle og systematisere i et enormt stort blogginnlegg med for eksempel mine topp 100 mac-tips. Eventuelt tenkte jeg å lage et databasedrevet system som hadde tipsene strukturert. Jeg har nå endret disse planene og kommet frem til noe lettere og forhåpentligvis bedre.

Inspirasjon

Morten Røvik skrev for en tid tilbake en genial tipsserie myntet på iPhone-brukere på Twitter. Alle tipsene startet med teksten "iPhonetips", et nummer og så et kort, konsist skrevet tips. Dette var en genial serie av flere grunner. For det første var det godt innhold. Tipsene var velskrevet ("to the point") og kunne gi ny kunnskap og bedre utnyttelse av iPhone. En del av tipsene virket banale (fordi jeg kunne dem fra før), men på den annen side vil det noen behersker være ukjent for andre, og motsatt. I tillegg er det godt å få repetisjon selv på det enkle. Kanskje oppdager en ting som har gått i glemmeboken. Repetisjon blir derfor det andre momentet som gjorde at jeg likte serien til Morten. En tredje fordel med en slik serie på Twitter har å gjøre med tidsaspektet. Ting tar tid. Det å få tips (evt. idéer eller kunnskap) over tid er gunstig med tanke på innlæring og nysgjerrighet. Et fjerde moment er følgere. De som vil kan følge med på det en skriver på Twitter. Det er et mye bedre forum å kringkaste i enn for eksempel ved å sende e-post direkte til kollegaer/venner i hytt og pine med sine tips.

Jeg ble inspirert av tipsserien til Morten og tenkte at jeg ikke ville kjøre min planlagte Mac-tipsserie her på bloggen min, men heller på Twitter. I likhet med Morten, tenkte jeg at det er lurt å oppsummere i ettertid på bloggen. Videre ønsket jeg å automatisere prosessen. Jeg programmerte derfor en webbasert løsning som automatisk kan poste meldinger på Twitter med jevne mellomrom. Løsningen er nå ferdig testet og velfungerende og må bare aktiveres. Jeg tenker nemlig at om jeg skal poste 100 mac-tips (og kanskje flere) på Twitter, over tid, så er det greit å automatisere det hele slik at jeg slipper å huske på å legge ut nye tips hele tiden. Da kan jeg fokusere på å skrive godt innhold fra tid til annen (i forkant), så skjer postingen og det tekniske av seg selv. Det er for øvrig ganske lærerikt å lage et PHP-script som kommuniserer med Twitter og som sparkes i gang (automatisk) med jevne mellomrom ved hjelp av en såkalt cron-jobb. Det er faktisk ikke-trivielt å få alle teknologier til å spille sammen. Jeg slet blant annet med æøå-problematikk, at alle + tegn forsvant og problemer med curl på tjeneren, for å nevne noe. Jeg skal skrive detaljert om hvordan denne automatiserte prosessen fungerer (kanskje med kode) i en kommende bloggpost.

Followers: What do you think?

Jeg har tenkt mye på om dette er lurt. Jeg har ca 200 followers. Ikke alle bruker Mac. Jeg har stor respekt for de som følger meg på Twitter. De er jo i praksis mitt nettverk og slik mitt "publikum" når jeg kringkaster noe. De mener forhåpentligvis at jeg har noe fornuftig å si og vil høre på mine bidrag. Det er egentlig en stor ære å ha følgere på Twitter og jeg vil nødig miste noen av disse etterfølgerne bare for å skulle gjøre unna en slik tipsserie om Mac. Magefølelsen sa meg rett og slett at selv om noen ville digge en slik serie, ville ikke alle mine følgere sette like stor pris på å få en jevn strøm av automatiserte twitringer fra meg om Mac-tips i hele juni/juli. Jeg tenkte selvsagt at jeg skulle twitre som normalt innimellom alt det automatiserte og slik oppveie for "støyen", men begynte å lure på om jeg burde avlyse det hele og heller poste på bloggen min. Jeg lurte også på hva som var passende mengde og tidsspenn for en slik serie.

Jeg tenkte mye selv, men trengte tilbakemelding og spurte derfor på Twitter om hva folk syntes! Jeg forventet ikke svar, men det kom faktisk mange gode svar på bare et par timer (lørdag :-) Det å få innspill på denne måten (så umiddelbart) vitner i seg selv om noe av styrken til Twitter! Her er noen eksempler på tilbakemeldinger:

• paljoakim: du kan jo evt ta fem og fem i et blogginnlegg og poste når det er oppdatert?
• erikgrande71: ang mac-tips. Ja takk! Men muligens samle i blogg? Og så varsle på twitter?
• PGelisa: Det tåler vi sikkert, også vi som ikke bruker Mac ;)
• leifole: Tenkte du å blogge eller twitre tipsene? :D
• astronewth: Ja. Bruker ikke Mac, så for meg blir det bare twitterstøy. Om du legger tipsene i bloggen, derimot... ;-)
• urke: Hvorfor ikke bare blogge alle tipsene og poste en link her? Twitter er da ingen papiravis.
• mortenrovik: Du vil nok risikere en og annen unfollower, men innhold er det som folk vil ha. Innhold og konversasjon :-) tror jeg.

Det var også noen som twitret at de så fram til en slik serie. Det er sikkert også noen som ikke følger meg per i dag som kan være interessert i Mac-biten av det jeg twitrer, men ikke alt om utdanning, e-læring, data og liknende. De vil altså ha Mac-Svend, ikke alt det andre.

Post tipsene på bloggen?

Noen av forslagene fra twitrere går på å poste tipsene (i én eller flere omganger) på bloggen og så twitre lenke til disse blogginnleggene. Jeg ser fordelen med en slik strategi overfor de som følger meg, og det var faktisk det jeg opprinnelig tenkte før jeg så Twitter-serien til Morten (om iPhone). Det jeg lurer på, er hvor stor den faktiske effekten av ett eller flere blogginnlegg med varsling på Twitter blir? Det fins tusenvis av Mac-tipssider og gode blogginnlegg som folk kan gå til.

Poster jeg ett blogginnlegg, og varsler om det på Twitter, vil mange skumme forbi og gå glipp av det, selv om de kunne hatt interesse av det. En twitter-tipsserie er derfor det jeg har mest lyst til. Jeg har allerede brukt X antall timer på å programmere et helautomatisert system for auto-posting mot Twitter. Det ønsker jeg å teste/bruke. Da er det bortkastet tid å droppe Twitter og gå tilbake til blogginnlegg med én varsling på Twitter :-)

Målet

Etter å ha laget en plan, spurt på Twitter og fått noen nye gode innspill, måtte jeg sette meg ned og tenke nøye gjennom målet med en slik tipsserie. Jeg kom fram til følgende: Jeg ønsker å spre tipsene på en slik måte at de som er interessert får dem med seg over tid. Jeg ønsker at tispene ikke bare skal ligge der som en informasjonskilde, men at folk skal ta dem i bruk og lære dem.

Løsning: Dedikert bruker

Hvis jeg lager en dedikert twitterbruker til twitterserien og sprer informasjon om denne via min primærbruker på Twitter (svendah), så løses de fleste problemer. Jeg kjører da først serien (automatisert) via Twitter med 1, 2 eller kanskje 3 tips hver dag. Da spres tipsene over tid og de som er på Twitter får en jevn og fin strøm uten å føle at de spammes: de har jo selv valgt å følge den dedikerte twitterbrukeren og dette er ikke min primære bruker!

Deretter lager jeg en eller flere oppsummeringer på bloggen. Blogginnleggene kan i tillegg være kategorisert og eventuelt ha noe ekstra "kjøtt på beinet".

Dette dekker målet mitt veldig bra og har ingen negative sideeffekter. Læring skjer over tid, og til slutt blir det repetisjon og mer grundige forklaringer på bloggen. Oppsummert:

• Jeg har laget en ny Twitter-bruker som heter macsvendah
• Denne brukeren poster ca 3 tips hver dag i hele juni – automatisk
• De som vil kan følge denne brukeren
• Alle tipsene har i tillegg taggen #sah_mactips og det er dermed lett å søke opp om en skulle ta litt Twitter-fri innimellom. En kan selvsagt også gå til twitterbrukeren macsvendah og der få listet opp alle twitringer.
• Etter at alt er lagt ut kommer en oppsummering på bloggen min med én enkel twitter-varsling (påkjenningen for ikke-Mac-ere blir da minimal ;-)

Noen refleksjoner om hvorfor dette er spennende

Målet med serien er som sagt å spre mine egne favorittips om Mac OS X på en god måte. Basert i erfaringer fra undervisning tenker jeg på hvordan informasjon kan omdannes til kunnskap og læring. Dette mener jeg å dekke godt gjennom det skisserte opplegget. Den som vil ha tipsene over tid får dette gjennom Twitter (den nye brukeren dedikert til denne serien). Den som vil ha alt på en gang får det gjennom bloggen. Den som følger på Twitter får også oppsummering på bloggen (lenke via avsluttende tweet). Jeg slipper å løfte en finger underveis (med unntak av eventuelle svar). Tips passer i utgangspunktet utmerket for 1-N kommunikasjon. En kan selvsagt diskutere tipsene og bidra med egne tips, men dialog er ikke noe stort poeng for meg med akkurat denne serien. Dialog kan jeg gjøre med den vanlige Twitter-brukeren min (svendah) og i etterfølgende tipsserier.

En viktig motivasjon for å prøve noe litt utenom det vanlige, er at jeg ønsker økt erfaring og innsikt i sosiale medier. Derfor trenger jeg å teste ut ulike måter å bruke Web 2.0 på. Kringkasting via sosiale medier er et spennende felt som jeg ønsker å lære mer om. Opplegget skissert her er én måte å gjøre det på. Om den er god, gjenstår å se, men jeg tror det blir lærerikt for meg og håper tipsene blir til glede for mange. Det blir også morsomt å se hvor mange som vil følge den nye twitter-brukeren min og ikke minst hvor fort rykter om en slik serie sprer seg. Dette avhenger delvis av opplevd nytteverdi basert på innholdet i serien. Det er altså mange grunner til at jeg anser dette for å være et spennende eksperiment!

Dersom dette fungerer bra, så har jeg også laget et rammeverk og fundament som kan overføres til for eksempel en undervisningssituasjon. Jeg kan for eksempel bruke samme automatiserte prosess til å twitre påminnelse om viktige tidsfrister, gjøremål e.l. uten å måtte huske på dette underveis i semesteret. Nye tipsserier som er kortere, og kanskje en innholdsmiks av ymse tema, kan sågar kjøres automatisert via primærbrukeren min svendah . Jeg mister ikke dialogen, men automatiserer og sprer innleggene mine over tid. Kommer jeg på 10 gode ting jeg vil ta opp på Twitter en søndags kveld, så kan jeg spre disse jevnt utover i neste uke uten å måtte lage påminnelser i kalenderen. Vi får se, men jeg ser potensialet.

Alt arbeidet i tipsserien er altså gjort på forhånd, både innhold og det tekniske knyttet til utleggingen. En kan argumentere mot noe slikt og si at poenget med sosiale medier er å bygge noe sammen og å kommunisere. Jeg kunne selvsagt startet på en tipsserie ved å poste noen av mine tips, lagt til en passende tagg og så håpe på at andre kunne bygge videre med sine tips slik at vi i sum bygde tipsserien. Nettopp det kan vi gjerne gjøre, men neste gang! I dette tilfellet bruker jeg det sosiale mediet Twitter til å spre noe jeg allerede har skrevet ferdig og som er mitt. Min egen tipsserie. Så får de som liker idéen og tipsene følge brukeren macsvendah. Vi får se hva som skjer.

Til slutt vil jeg si at dette ikke er unikt. Det å lage en tipsserie på Twitter med oppsummering på bloggen etterpå, har for eksempel Morten (og mange andre) gjort før meg. Dedikerte brukere til ulike formål er ikke noe nytt. Noen har sikkert også automatisert prosessen. Aviser og tidsskrifter har tilsvarende systemer som automatisk poster oppsummeringer av sine artikler på Twitter. For meg handler likevel dette om læring og egen utvikling, samt en mulighet for meg som sluttbruker å spre egne erfaringer på nye måter. Målet mitt er viktig, og gjennom prosessen med å finne ut hva som er beste måte å nå målet på, har jeg lært mye. Har du tanker? Som vanlig er alle innspill interessante!

For the record: Tipsserien starter mandag 1.juni selv om alt er klargjort nå. Trenger litt modningstid i fall noe skal endres.

Flotte presentasjoner med Keynote

Har du noen gang holdt foredrag og hatt behov for å presentere websider eller andre bilder som er komplekse/store (i dimensjon)? Det er mulig å gjøre dette effektivt og lekkert ved hjelp av Keynote (en av mange grunner til å velge Mac). Overgangen magic move animerer forskjellen i tilstanden til objekter som inngår på flere etterfølgende lysbilder. Denne filmen viser hvordan effekten magic move kan brukes kreativt til å raskt lage flotte presentasjoner. Filmen er innspilt i HD (se gjerne i fullskjerm nedenfor, evt. direktelenke her: http://www.youtube.com/watch?v=gd6Uv_Cw_-Y)

Magic move er i seg selv veldig spennende og den kan brukes til mye mer enn vist i filmen over. Jeg krydrer som regel med en del ekstra for å forbedre ytterligere, men filmen viser i hvertfall grunnprinsippene til hvordan du raskt kan lage visuelt tiltalende presentasjoner. Se opp for flere Mac-relaterte tips fremover!

Etter en konferanse

Har du noen gang arrangert en konferanse eller et seminar der du ønsker å dele ut presentasjonene i ettertid? Spørsmålet er hva som er beste praksis for å gjøre dette. Jeg har noen tanker og observasjoner om hvordan tjenesten Slideshare kan brukes til dette formålet, men kanskje du har andre erfaringer?

1: Egen konferansebruker

Alle presentasjonene til en vanlig slidesharebruker kan aksesseres via en lenke som har følgende oppbygning: http://www.slideshare.net/brukernavn. De besøkende kan legge igjen kommentarer og det vises en taggsky som bidrar til å kategorisere og indikere hva presentasjonene omhandler. En ulempe er at bare noen få presentasjoner vises på forsiden. Siden en må velge "Vis mer" kan de besøkende få inntrykk av at det ikke er så mye innhold. Det er også dumt i forbindelse med for eksempel en konferanse at noen presentasjoner ligger mer skjult enn andre.

Mange har prøvd å lage en egen slideshare-bruker som heter "konferansenavn". Da vil lenken bli http://www.slideshare.net/konferansenavn. En slik lenke er det lett å huske, og da samles alle presentasjonene under denne "brukeren". Kongsbergkonferansen har gjort dette: http://www.slideshare.net/kongsberg2007.

2: Egen tagg

En annen tilnærming er å lage én felles tagg, for eksempel "konferansenavn2010". Alle presentasjoner må da tagges med denne. Siden "konferansenavn2010" er en fiktiv tagg så se for eksempel hvordan taggen "web20": http://www.slideshare.net/tag/web20 ser ut. Poenget med tagging er at hvis alle tagger med "konferansenavn2010" så vil de brukerne som ønsker å legge ut presentasjonen på sin egen Slideshare-bruker, kunne gjøre det. De må i tillegg huske å tagge bidraget med konferansen sin tagg for å bli med når presentasjonene skal spres til deltakerne i ettertid. Denne måten å gjøre det på er også i mer Web 2.0-stil: en lar hver enkelt bruker gjøre jobben i kombinasjon med smart bruk av teknologien, i stedet for å ha en ansvarlig person som først samler inn alle bidrag og så legger disse ut. Lenken er nesten lik den i punkt 1, bortsett fra "tag" midt i url-en.

3: Event

Et tredje alternativ er å lage en såkalt "event" etter å ha valgt Community. Der finnes det et valg som heter "create an event" og så my du legge inn noen opplysninger. Dette ble gjort i etterkant av årets NVU-konferanse, og som du ser av lenken blir den hakket mer kompleks: http://www.slideshare.net/event/nvukonferansen-2009/slideshows.

Har du noen erfaringer med hvordan en på en fin og effektiv måte kan spre presentasjoner fra en konferanse/seminar?

Film: Eksport av spørsmål med QTI

Det tar tid å lage digitale tester (flervalgstester). Det gir mening å dele det en har laget med andre. Mange testverktøy følger en standard som heter IMS/QTI og som gjør det mulig å eksportere tester ut av et verktøy og inn i et annet. Filmen viser hvordan en test kan tas ut fra en site i it´s learning og inn i en annen site, slik at lærere kan samarbeide og dele på tvers av institusjoner. I tillegg forklares hva zip-filen som brukes under eksporten inneholder, det vil si hvordan QTI standarden fungerer overordnet.Her er lenken. Filmen er spilt inn i 1280x720 som for tiden er maks av det YouTube støtter - derfor kan du se den i HD (for bedre kvalitet, HD-ikonet er nederst til høyre).

Det tar forresten laaaang tid å lage slike filmer har jeg funnet ut, men øvelse gjør mester og en lærer seg etterhvert noen teknikker for å bli mer effektiv. Det er lett å henge seg opp i detaljer som egentlig er ubetydelige overfor sluttbrukeren. Har du noen innspill til hva som kan gjøres bedre? Hvordan opplever du å se filmen, er det for mye tekstlig informasjon, for eksempel? Setter pris på alle typer innspill!

Geotagging

Geotagging av bilder innebærer å legge til geografiske koordinater i metainformasjonen i bildene. Om det gjøres, kan en se på et kart hvor ulike bilder er tatt, men det er også andre bruksområder (nederst i dette innlegget). Geotagging kan gjøres tungvint ved å skrive inn koordinatene, enklere ved å klikke på et kart for hvert bilde, eller helautomatisk ved å la en GPS gjøre jobben. Det nye iPhoto 09 (programvare for bildeadministrasjon som følger med Mac) støtter geotagging. Antar at flere andre programmer på både Mac, Windows og Linux gjør det samme.

Overordnet om prosessen

Inspirert av blant annet Martin Bekkelund, Eirik Solheim og en kollega, gikk jeg i forrige uke en runde i Kristiansund med GPS og kamera for å gjøre mine egne erfaringer. Det er mulig å bruke hvilken som helst GPS så lenge denne kan lage en logg av hvor en har beveget seg. Jeg brukte iPhone sin innebygde GPS, hadde denne i bukselommen og tok bilder med speilreflekskameraet (Canon 450 EOS). Etterpå overførte jeg bildene til maskinen, brukte et 3.parts program til å legge inn GPS-informasjonen i hvert enkelt bilde, og lastet til slutt bildene opp på Flickr. Det morsomme er at bildene som har geotagget informasjon i seg kan vises på et kart hos Flickr - og hvis jeg vil kan jeg også laste opp til Google Maps og/eller Google Earth. Dermed ser en nøyaktig hvor hvert bilde er tatt. Se selv.

Geotaggede bilder vises på kart på Flickr

De to siste bildene viser også hvor nøyaktig GPS-en til iPhone er. Det ene bildet er tatt fra den andre siden av veien mot den kataloske kirken i byen, mens det neste er tatt etter å ha krysset veien (altså står jeg på selve kirketrappen). Dette reflekteres på kartet (zoom gjerne inn på kartet før du klikker rundt på bildestripen).

Meta-informasjonen for hvert bilde avslører for eksempel at den katolske kirken er på 71,39 meter over havet (nederst). Dette kan stemme, men om det er helt nøyaktig, tør jeg ikke si, fordi Klippfiskdamen er i følge iPhonen på hele 49.86 meter over havet. Jeg tror nok at 2 meter ville vært mer riktig for hennes vedkommende. Uansett - koordinatene som angir posisjon fungerer, selv om høyden er litt upålitelig. Vet ikke om GPS-er generelt eller bare iPhone-GPS-en er unøyaktig på høyde?

Detaljert fremgangsmåte

Her er fremgangsmåten jeg brukte:

• Jeg startet med å stille klokken på kameraet slik at den var på sekundet lik klokket på iPhonen. Absolutt nøyaktighet er viktig dersom en kjører bil, ikke når en står i ro/går til fots, men det skader ikke å være presis. Tidspunktet er nemlig nøkkelen til suksess.
• GPS-applikasjonen MotionXGPS kjørte (på min iPhone) for å spore hele ruten. Programmet kjører selv om jeg "slår av" telefonens skjerm, og virker bra selv om den er i bukselommen.
• Tok bilder underveis med Canon 450 EOS. Kameraet vet ingenting om at iPhonen sporer ruten, men siden jeg har begge med meg, er grunnlaget tilstede for å koble riktig sted opp mot riktig bilde i ettertid.
• MotionXGPS lager en GPX-fil med alle koordinater. GPX er en XML-fil, og du kan se bilde (klikk for stor versjon) til høyre. Denne filen sendte jeg via e-mail til meg selv fra iPhonen når jeg kom hjem, og åpnet filen på Mac-en.
• Overførte bilder til Mac-en. Disse kommer rett inn i iPhoto. Problemet er at bildene ikke har geo-data knyttet til seg enda. For å løse dette kan en gjøre om slik at ikke iPhoto startes automatisk, og heller overføre til en mappe først via programmet ImageCapture (følger med Mac, lagd av Apple). Eventuelt kan en, som jeg gjorde, importere som vanlig til iPhoto og så eksportere ut bildene, slette dem fra iPhoto, legge inn geo-dataene og så importere igjen. Det høres slitsomt ut, men er gjort i en håndvending. Jeg skulle likevel gjerne sett en løsning som kunne operere direkte på kildefilene i iPhoto for å automatisere prosessen ytterligere. Optimalt sett skulle det vært mulig å importere en GPX-fil inn i iPhoto. Mulig Apple kommer med slik funksjonalitet i en fremtidig oppdatering.
• For å få riktig geo-informasjon inn i meta-beskrivelsen til hvert bilde (den såkalte Exif-informasjonen) er det lurt å bruke et program som automatiserer jobben. Jeg brukte GPSPhotoLinker (gratis) for å flette inn GPS-informasjonen i Exif-informasjonen i hvert bilde i en batch-jobb (dvs at alt gjøres automatisk i en jafs).
• Når bildene var geotagget (4 sekunder) så dobbeltsjekket jeg at selve originalfilene faktisk var metatagget ved å åpne i Preview (samme program som viser PDF-filer, dobbeltklikke bildefilen) og så se på informasjon om bildet (Cmd+I). Under Exif-tabben ligger det GPS-informasjon dersom det ble vellykket.
• I visshet om at bildene nå var beriket med mer meatinformasjon, lastet jeg alle bildene inn i iPhoto og slettet de jeg ikke ville ha. La i tillegg til passende nøkkelord, beskrivelser og titler. For eksempel at "klippfiskdamen" er en "statue". Jeg synes slik manuell tagging har mye for seg og er vel anvendt tid.
• Bladde gjennom bildene i kartmodus i iPhoto og så hvordan prikken flyttet seg i takt med hvert bilde. Dette funket!
• Trykket på knappen i iPhoto: "Last opp til Flickr". Forutsetningen er at en har konto på Flickr og denne må settes opp første gang. I tillegg må du på Flickr eksplisitt akseptere geotagging. Dette gjøres i en av innstillingene hvor du tillater at geoinformasjon i Exif vises på Flickr. Utover det er slik deling superenkelt! Resultatet ser du over.

Oppsummert er denne prosessen veldig enkel. Den ser komplisert ut, men alt du trenger å gjøre er egentlig: Slå på GPS-enheten du bruker i sporingsmodus og ta bilder som normalt. Vel hjemme laster du over GPX-filen til datamaskinen. Last over bildene og bruk et program for å koble GPX-filen med bildene, da vil alle bildene geotagges. Last så bildene inn i bildeprogrammet du bruker.

iPhoto + Flickr

Når det gjelder Flickr, så observerer jeg med glede at alle nøkkelord, beskrivelser, titler jeg skriver inn i iPhoto, ikke bare lastes opp til Flickr, men også omvendt! Hvis jeg endrer noe på Flickr, så endres det tilsvarende i iPhoto på Mac-en. Internett og Mac-en er altså i synk. Kun jeg kan endre på mine bilder. Alle andre kan derimot se. Jeg bestemmer selv hvilke bilder jeg deler via Internett. Genialt, enkelt og ikke minst morsomt!

Hva er for øvrig min motivasjon for å få til å geotagge mest mulig? Med iPhoto 09 (Mac) som har innebygget støtte for geotaggede bilder, kan en søke på et stedsnavn og så få ut alle bilder som er tatt på dette stedet. Jeg har tidligere tagget noen bilder med steder som "hjemme", "Trondheim" og så videre, men du verden hvor tidkrevende dette er, og det går bare å gjøre dette på noen få utvalgte steder. Med geotagging gjøres det for alle steder, automatisk. Det samme gjelder for øvrig iPhoto sin nye ansiktsgjenkjenning som behjelper jobben med å tagge ansikter betraktelig. Før gjorde jeg også dette manuelt for noen utvalgte personer. Nå finner iPhoto alle ansikter automatisk. Det jeg fortsatt gjør manuelt, er å tagge gode (men bare gode) bilder med informasjon som "fjell", "sol", "natt", "severdighet" og så videre. I sum gjør taggingen min og den automatiske geotaggingen det mulig å lett filtrere ut gode bilder av "Ole" som er tatt i "England" i nærheten av en "severdighet", for eksempel - da er det bare å lage et smart album/søk som har som kriterium både "Ole" og "England" som geotagget informasjon og "severdighet" (som tagg jeg selv har lagt inn). Dette gir mening når en har 10.000 bilder, og det er også morsomt å se bilder på nye måter. En kan slik lage temaserier, for eksempel "engelske broer" eller "norske vinduer". Geotagging gir grunnlag for langt mer enn å bare se hvor på et kart et bilde ble tatt! Jeg har forresten skrevet om smart tagging før, og det kan være verdt å lese.

Har du noen tips til andre ting en kan bruke geotaggede bilder til? Hvilke muligheter åpner seg?

Fins det bedre løsninger?

Jeg slo av visning av kartdata i programmet MotionXGPS for det er ikke noen vits i å bruke Internett-tilkobling under sporingen. Derfor vises bare en hvit kartbakgrunn på bildene under. Kartvisning kan slås på om en trenger å se veier og liknende under selve sporingen. Har du erfaring med andre GPS-sporeprogrammer på iPhone enn MotionXGPS, som du heller vil anbefale?

Programmet MotionXGPS i sporingsmodus.

Min observasjon er at det ikke er helt gunstig å bruke iPhone som GPS på lengre turer, fordi det krever mye batteri. I tillegg blir iPhonen liksom opptatt med GPS-sporing i stedet for å kunne være iPhone fullt ut (kan ikke plutselig ta fram kalenderen, ringe noen etc). Har du tips til en mer egnet GPS-enhet for bruk sammen med kameraer? Lett vekt er viktig for meg, og det er ikke nødvendig med skjerm (fordi skjerm gjør den unødvendig tung og batterikrevende). Altså søker jeg etter en dings for å ha i sekken, og som kun skal logge hvor jeg er og etterpå overføre loggen som GPX-fil til Mac-en. Jeg vet at slike enheter fins, men skulle gjerne hatt konkrete erfaringer og tips til hva som fungerer bra i praksis.