Snart halvårsenhet klar for lærere

Det er snart tid for en ny runde av våre nettbaserte fag for lærere. Vi øker nå porteføljen med et nytt fag, og har nå 4 direkte relevante fag for lærere på totalt 24 studiepoeng.

Vi har også lagt ut mye mer informasjon om fagene våre enn tidligere, på en nokså ryddig og konsistent måte. Her kan du lese eksempel på beskrivelse av faget IKT og læring (LN504D): http://aitel.hist.no/fag/lms/.

Har du en kollega som vil lære mer om god bruk av læringsplattformer, vurdering med digitale tester, hvordan Web 2.0 kan brukes i undervisningen og innholdsproduksjon (video m.m) så er det nettbaserte faget IKT og læring (LN504D) en mulighet til å lære mye som er direkte anvendbart i en pedagogisk sammenheng, og omtrent så fleksibelt som en kan få det: Alt skjer på nett, fristene er veiledende og du kan til en viss grad tilpasse øvingsoppgavene til din undervisningssituasjon slik at det blir matnyttig for deg. Faget er ikke fullsatt, så det er fritt fram å melde seg på (frist er 1.februar, men trenger du noen dager ekstra, så ta kontakt). Jeg er for øvrig faglærer i IKT og læring (LN504D) og Pedagogisk bruk av digitale tester (LN392D). Tilbakemeldinger viser at tidligere studenter har fått godt utbytte. 

En ulempe for noen, er at for eksempel faget IKT og læring (LN504D) "bare" er på 6 studiepoeng. Vi hører stadig om lærere som ønsker tilbud på 15 studiepoeng eller mer. Tanken fra vår side er at de som ønsker å ta noe med overkommelig arbeidsmengde kan gjøre det, mens de som ønsker mange studiepoeng innenfor feltet, skal kunne kombinere med andre fag på 6 studiepoeng: 

• IKT og læring (LN504D) - 6 studiepoeng
• Pedagogisk bruk av digitale tester (LN392D) - 6 studiepoeng
• Samarbeidsverktøy og deling (LN204D) - 6 studiepoeng
• Web 2.0 og coaching for lærere etter Vitae-metoden (LN206D) - 6 studiepoeng

Altså 24 studiepoeng totalt. Har vi planlagt enda flere fag? Ja. Vi fikk tildelt et prosjekt om PLN (Personlig læringsnettverk) i regi av Norgesuniversitetet som starter nå i 2012. Et viktig resultat av prosjektet er et nytt fag på 10 studiepoeng om hvordan en kan bruke personlige læringsnettverk. Det kommer trolig på plass fra og med januar 2013 (med forbehold). Etter det har vi 34 studiepoeng (30 tilsvarer en halvårsenhet for lærere, men det er samtidig sannsynlig at vi kutter ned hvert fag fra 6 til 5 så da blir det faktisk 30 totalt).

Høres en slik pakke på 30 studiepoeng med disse ingrediensene interessant ut? Tips gjerne en kollega. Vi trenger mange studenter for å kunne opprettholde og videreutvikle tilbudet, og synes det er oppriktig gøy å undervise i dette fagfeltet. 

Gratulerer med iTunes U, Telemark!

I Telemark har de videregående skolene kommet seg på iTunes U. Lærere i for eksempel matematikk, fysikk og kjemi fra Telemark er på de øverste plassene på iTunes U-nedlastinger for tiden. De har danket ut store amerikanske universiteter, og ikke minst den fantastiske "A romp through the history of philosophy" med Marianne Talbot (ja, jeg har hørt hele). Dette gjelder riktignok norsk iTunes Store, men det er likevel imponerende (en kan bytte land nederst i iTunes Store og ser da helt andre 10-på-topp-lister).

Telemark danker ut University of Oxford, januar 2012

Gratulerer så mye til de som jobber med teknologi, læring og video i Telemark. Spennende å følge med på det dere gjør!

Anbefaler deg som er lærer å laste ned en episode eller to og vurdere hvorvidt denne formen for lærestoff kan være nyttig å lage - og dele med andre. Det er faktisk helt overkommelig å produsere videoer selv. Trenger du tips til hvordan, så sjekk ut Snarfilmbloggen http://snarfilm.blogspot.com. Snarfilm er et Norgesuniversitetsprosjekt hvor jeg og flere andre deler erfaringer knyttet til videoproduksjon. Vi kaller det "Snarfilm" fordi målet er å kunne produsere gode, pedagogisk gjennomtenkte videosnutter raskt og effektivt.

Jeg tror Telemark gjør det helt riktig i det de har demonstrert på iTunes U. Ikke lange "forelesninger", men korte, modulære videosnutter. Det at de deler sitt arbeid så aktivt på iTunes U, er motiverende for andre lærerkollegaer landet over, og det må også (så vidt jeg kan skjønne) være både lettvint og motiverende for elevene. Ekstra fint er det at iTunes U-tilstedeværelse ikke er begrenset til kun i-produkter fra Apple. Apple godtar nemlig at en har innholdet sitt der en vil. iTunes U er kun en av mange parallelle kanaler. Slik ekskluderes ingen, men mange nås.

Om omvendt undervisning

Jeg har skrevet et blogginnlegg om "omvendt undervisning" på bloggen til Snarfilm-prosjektet. Er du interessert i temaet, så anbefaler jeg å lese det innlegget og gjerne bidra med innspill. Jeg synes dette er et veldig spennende konsept, og ser potensial for bruk i en rekke fag. Men for å lykkes ser det ut til at det er en fordel om læreren har en viss kompetanse på å lage videosnutter. Derfor valgte jeg å blogge om dette i kontekst av video-prosjektet Snarfilm.

Hvorfor video i flervalgsspørsmål?

Jeg blir fra tid til annen spurt om hvordan en kan lage flervalgsspørsmål på høyere taksonomisk nivå. Det er vanskelig å formulere gode spørsmål, og folk trenger konkrete teknikker for å lykkes.

Jeg synes problematikken er vanskelig selv. Et konkret tips jeg ofte gir, er å bruke video i digitale tester. De fleste digitale testverktøy gjør det mulig å inkludere video som en firkantet videoboks med tekst over/under videoen. Da kan eleven/studenten se videosnutten som del av spørsmålet, uten å måtte forlate testverktøyet.

Her er eksempel på noen (tenkte) spørsmål hvor video inngår:

• Se på denne videoen (videoboks rett nedenfor). Analyser situasjonen som gjennomgås i videoen og ta stilling til det som skjer i filmen. Velg deretter riktig alternativ (a, b, c). 
• Se alle disse tre videoene. Nedenfor har du fem påstander. Hvilke av påstandene er gyldige for alle tre videoene? For å svare riktig må du forstå innholdet, klare å trekke slutninger basert på videoenes innhold hvor du relaterer påstandene til meningsinnholdet i videoene (eventuelt sammenlikne de tre videoene med hverandre eller liknende). 
• Se på disse tre videoene. Hvilke generelle begrep vil du si karakteriserer alle videoene? (velg mellom ulike alternativer)
• Nedenfor til venstre ser du fire korte videosnutter (á 10 sekunder) som beskriver ulike situasjoner. Til høyre ser du noen begreper. Finn par slik at videoene hører sammen med riktig begrep. 
• De neste fem spørsmålene forutsetter at du har sett og forstått innholdet i dette videoklippet... 

Bruk av video i flervalgsspørsmål har flere fordeler:

• Testen blir mer omfangsrik rent tidsmessig. Det tar minst så lang tid å svare på et spørsmål som det tar å se videosnutten(e).
• Det er lettere å formulere spørsmål på høyere kognitivt nivå.
• Video skaper variasjon og gjør således testen mer "levende".
• Video åpner for nye muligheter for formativt bruk av tester. 
• Du kan gjenbruke video fra YouTube eller andre kilder, men du kan også med letthet lage dine egne videoer. Det er veldig effektivt å lage gode pedagogisk brukbare videosnutter i følge snarfilm-bloggen :-)

Har du erfaringer med bruk av video i digitale tester? Er dette noe du ser nytten av? 

Snarfilm er utrolig gøy

Prosjektet Snarfilm (i regi av Norgesuniversitetet) er utrolig gøy å jobbe med. Vi fokuserer på god bruk av video. I pilotene tester vi ut ymse pedagogisk bruk av video, og ulike teknikker for å lage video raskt og effektivt og likevel av nogenlunde ok kvalitet. Vi har altså fokus på det pedagogiske, men også det tekniske/praktiske. Jeg har to ting på hjertet nå:

1. Følg med på snarfilm-bloggen og kom med innspill
Jeg har postet en del blogginnlegg om hva vi gjør på snarfilm-bloggen, og det har de andre prosjektdeltakerne også gjort. Du som allerede leser denne bloggen (gjemmesiden) har trolig også interesse av snarfilm-bloggen, så har du ikke sett innom enda anbefaler jeg å legge den til i RSS-leseren din: http://snarfilm.blogspot.com. Legg gjerne igjen en kommentar eller to i innlegg på snarfilm-bloggen. Det vil motivere oss til å gjøre godt arbeid fremover og ikke minst å stadig dele nye ting av det vi gjør :-)

2. I wikien vår dokumenterer vi det vi gjør i pilotene. Er det nyttig?
Her er et eksempel på en pedagogisk video som jeg har laget som følge av prosjektet og som er dokumentert slik som vist nedenfor i wikien vår. Spørsmålet mitt er: Gir en slik metabeskrivelse mening for deg som er utenfor prosjektet? Kan denne beskrivelsen være nyttig for utenforstående, eller er den mangelfull? Hva savner du i så fall? Vi skal nemlig dokumentere mange ting fremover, og da er det greit å få innspill tidligst mulig i prosessen:

Pedagogisk funksjon: Formulerer en oppgave (utfordring) i form av en veldig kort videosnutt, og legger denne ut i forumet. Hensikten er å få studentene til å poste ulike forslag til løsning i forumet, og lære av hverandre. Spørsmålet kunne også vært gitt i form av bare en tekst-oppgave, men når det gis som video blir det trolig mer morsomt å gjøre oppgaven, og det skaper variasjon.
Lengde: 20 sekunder.
Teknisk: Filmen er tatt opp med iPhone i et kontorlokale. Tok to bilder på ulikt tidspunkt på dagen (se filmen så skjønner du hvorfor). Satte sammen bildene i iMovie for iPhone i ettertid, og fikk da til Ken Burns-effekt (lett når en vet hvordan det skal gjøres). Dette er jo heller ikke strengt tatt nødvendig, men bidrar til å skape litt bevegelse i stillbildene. La på stemme i ettertid.
Vanskelighetsgrad: Lett.
Tid å lage totalt: Brukte 5 minutter totalt sett, inklusive redigering.
Krav til forberedelser: Ingen. Du må selvsagt ha idé om hva du skal filme. For min del kom idéen helt plutselig, og jeg tok bildene jeg trengte.
Ting å tenke på for å lykkes: Hold det kort. Gjør det generelt, men tenk over hva du vil oppgaven skal spørre om. Det er viktig at oppgaven ikke kan misforstås.
Eksempelvideo: Her er en video som viser to klokkeslett og gir studentene en oppgave knyttet til det de ser i videoen.

Jeg gjentar spørsmålet: Er denne formen for beskrivelse nyttig eller er det noe som mangler? Legg gjerne igjen en kommentar.

Kreative varianter

Her kommer omsider del 20 - siste innlegg - i tipsserien om digitale tester. 

En digital test er en samling av spørsmål som kan tas digitalt og rettes automatisk. Gjennom denne tipsserien har vi sett hvordan digitale tester kan både brukes som et viktig ledd i læringsprosessen (formativt bruk) og inngå i vurderingsgrunnlaget (summativt bruk). Vi har også sett på noen tekniske aspekter ved slike tester. I dette siste innlegget skal vi tenke ut noen kreative varianter. Disse har kommet som ideer gjennom samtaler med folk opp gjennom årene og egne tanker.

Grei ut om gale svar: Lag en test, og la elevene/studentene ta testen. Sett opp testen slik at de ikke får se hva korrekt svar er, men bare hvilke spørsmål de har fått feil på. De skal deretter skrive en forklaring på hva som er riktig og hvorfor de svarte galt. Tanken bak denne øvelsen er at de skal jobbe aktivt med det de ikke fikk til i den digitale testen, og reflektere over hvorfor de svarte feil. Altså vil testen fungere som et redskap for å sile ut hva de trenger å fokusere på og jobbe mer med. Målet er ikke testen, målet er læring. Testen er til for å bevisstgjøre eleven/studenten.

Forberede lab-undervisning: I dag finner vi avansert, moderne og kostbart utstyr på mange laboratorie-rom (lab-er). Dette gjelder alt fra IT-fag til mat-teknologi, fysikk, kjemi, helsefag og liknende. I stedet for å kastes rett ut på en lab, kan en forberede seg og ”kvalifiseres” for bruk av lab ved å bestå en test. Hvorfor er det lurt? Fordi utstyret er dyrt og slike rom er en begrenset ressurs. Ved å møte forberedt vil utbyttet økes. 

Oppsummere lab-undervisning: Oppsummering av lab-forsøk i form av en digital test, kan være nyttig. Læreren kan lage en slik test, eller noen av elevene/studentene kan utfordres til å lage testen. Kanskje på rundgang (gruppe 1 lager test i uke 29, gruppe 2 i uke 31 og så videre).

Oppsummere lab-undervisning med video: Siden lab-undervisningen ofte er praktisk rettet, kan en lærer være kreativ og konkret. Hva med å gå rundt og filme det elevene/studentene gjør med et lite videokamera (gjerne mobiltelefonen din) og så la de små snuttene du tar opp brukes som stimuli i spørsmål i en digital test? Du kan jo inkludere video i spørsmålene dine. Tenk deg at det er lab hvor Lise, Ole og Per jobber med noe praktisk. Du filmer det de gjør, og lager i ettertid et spørsmål som sier: "Se på denne videoen hvor noen elever/studenter prøver å gjøre dette. Du ser at det ikke går helt bra, og det skyldes dårlig forarbeid. Hva er det de har glemt å gjøre før de startet? [alternativ a, b, c og d]". Dette spørsmålet viser flere ting: 

• Det er motiverende og veldig konkret å få en test med spørsmål basert på eget arbeid.
• Det er lett å lage spørsmål som tester på forståelse (dette eksempelet krever jo at en setter seg inn i problemet, forstår hva som går galt og svarer).
• Gjenbruksfaktoren er til stede, men det kan være lurt å ikke ta opp ansikter for å lage videoene mer generelle. 

Gruppevis oppgaveløsing: Det er lærerikt å jobbe sammen med andre. Hvorfor ikke løse tester gruppevis? Det er ikke bare morsomt, men også noe å bryne seg på når en må diskutere og bli enige om hvilket svar som er riktig. En kan også arrangere konkurranse for å se hvilken gruppe som gjør det best. Dette kan bidra til å gjøre studentene ekstra engasjerte. Tenk bare hvordan en quiz i et bryllup eller juleselskap kan engasjere...

Spørsmål først, så testen: Tidligere kollega Truls Fretland prøvde ut følgende i matematikk-fag ved AITeL: Først deles en rekke spørsmål ut (for eksempel per e-post). Studentene får jobbe med disse spørsmålene i en uke, og deretter skal de ta en digital test som har 4 alternativer til hvert spørsmål. Det er veldig mange spørsmål som skal besvares på kort tid, av den art der det tar lang tid å regne ut oppgaven for å finne ut hvilket alternativ som stemmer. Det er dermed bare de som har jobbet med spørsmålene og regnet ut det meste på forhånd, som klarer å bli ferdige i tide. Hensikten er altså ikke å sile ut de som er flinkest, men å sørge for at alle jobber godt gjennom uken med å løse regnestykker. De som gjennom ukens arbeid har regnet feil på en oppgave, vil se at sitt svar ikke fins blant alternativene, og dermed ønske å prøve på nytt igjen under testen (hvis tid, vel og merke :-).

Og snipp snapp snute, med det var tipsserie nr 1 ferdig. Den har altså handlet om digitale tester. Puh! Da er det bare å fortsette på tipsserie 2, om Web 2.0. Følg gjerne med videre på ferden. Ambisjonen er å fullføre tipsserie 2 relativt raskt, og også starte en tipsserie 3... Takk for følget, håper dette var nyttig og lykke til med pedagogisk bruk av digitale tester!

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!