Mine foredrag fra itslearning-konferansen 2012

Jeg bidro med to innlegg på brukerkonferansen til itslearning i Bergen 24. og 25.april 2012. Her er begge bidragene:

Plenumsforedraget "Aktiv bruk av itslearning" på onsdag:

Aktiv bruk av itslearning from Svend Andreas Horgen

Parallellsesjon "Nettbasert læring og itslearning" på tirsdag:

Nettbasert læring og it´s learning from Svend Andreas Horgen

Det er en god del pedagogiske tips til god bruk av itslearning i begge presentasjonene, og selv om parallellforedraget er noe mer spisset mot nettbasert undervisning så mener jeg en del av tipsene der kan anvendes også i en klasseromssituasjon.

Hvordan lage en undersøkelse i it´s learning?

Hvordan lage en spørreundersøkelse i læringsplattformen it´s learning? Jeg får ofte dette spørsmålet, og har derfor like greit laget en liten videosnutt som viser hvordan det gjøres. Undersøkelser er anvendelige fordi de kan deles ut "eksternt" til hvem som helst. Det er også relativt god oppsummering av resultater i undersøkelser i it´s learning.

Håper videoen blir til nytte. Den kan ses i fullskjerm (er spilt inn i HD 720p). Hva bruker du undersøkelser til, forresten?

Hvordan lykkes med et foredrag?

I løpet av en liten uke holdt jeg foredrag og kurs på tre ulike konferanser. Her forklarer jeg hvordan jeg realiserte et helt nytt foredrag som faktisk havnet på forsiden av SlideShare. For ordens skyld før vi starter, så var de tre foredragene som følger:

1. Torsdag 8.april: "Pedagogisk bruk av digitale tester". 1,5 time i parallellsesjon på konferansen "Dei gode døma 2010" på Flesland (Bergen).
2. Tirsdag 13.april: "Web 2.0 i undervisningen". 3 timer foredrag og workshop på "Rogalandskonferansen 2010" i Haugesund.
3. Onsdag 14.april: "10ps om it´s learning". 60 minutter plenumsforedrag på it´s learning sin brukerkonferanse 2010 i Bergen.

Et helt nytt foredrag blir til

Det mest utfordrende bidraget i denne intensive uken, var nok "10ps om it´s learning" på den årlige it´s learning-konferansen (450 deltakere). Jeg skulle nemlig holde et helt nytt foredrag som jeg aldri hadde holdt før. (it´s learning er for øvrig et nettbasert system for bruk i undervisning. Elever og studenter over hele landet finner lærestoff og læringsaktiviteter der. Spørsmåler er hvordan lærere kan lage gode, gjennomtenkte undervisningsopplegg i it´s learning).

Foredraget har blitt til gradvis den siste måneden i hodet mitt, og et par dager før konferansen på datamaskinen min. Det å lage en god tittel, er enkelt, men å oppfylle tittelen er mer krevende. For å lykkes med presentasjoner er det viktig å ha et budskap som folk husker. Gjerne en historie eller en rød tråd. Foredraget skulle handle om 10 tips til god bruk av it´s learning. Jeg brukte derfor tallrekken 1-2-3-4-5-6-7-8-9-10 som rød tråd, der hvert tips var tydelig nummerert. Nokså enkelt, men velfungerende (tror jeg). I stedet for å skrive mye tekst i presentasjonene mine bruker jeg stadig oftere nøkkelbegreper og bilder. Så lite tekst som mulig, men nok til at det gir mening. Mye sies selvsagt muntlig, og ordene eller bildene på lerretet må utfylle det som sies. Når den røde tråden er klekket ut, legger den premissene for hvordan presentasjonen må organiseres.

God planlegging er viktig. Jeg har opp gjennom årene utviklet en hel del tips om bruk av it´s learning, men måtte i henhold til oppdraget snevre inn til bare ti. Det var utfordrende men krevde at jeg tenkte helt nytt. I tillegg skulle tipsene være anvendelige både for UH-sektoren, videregående skole, grunnskole og kanskje også andre brukergrupper. Jeg prøvde derfor å tenke konkret og håndfast og ta utgangspunkt i hva læreren må gjøre/vil oppnå med sin bruk av it´s learning. Det skulle apellere til alle, være generelt og samtidig spesifikt.

Mens jeg underviste i mine egne fag utover våren, tok jeg jevnlig skjermdumper og lagret dem i en midlertidig mappe. Ikke alt var brukbart, men denne prosessen hjalp meg også til å tenke ut nye bruksområder og eksempler som jeg prøvde ut og tok skjermdump av. Innholdet ble altså gradvis samlet sammen og skapt over lang tid, noe som på generell basis kan bidra til suksess. Et eksempel ser du til høyre, hvor jeg har laget en avstemning/poll, og hvor det ble klart for meg at dette var et genialt tips å ha med i foredraget. Det fine med skjermdumper er at de er visuelle og gjenkjennelige. Det er lett å snakke med utgangspunkt i et skjermbilde eller to, og med den knallbra funksjonaliteten i presentasjonsprogrammet Keynote for Mac (jeg bruker ikke lenger Powerpoint), er det mulig å sette fokus der jeg vil på en god måte.

Noen tips egner seg best i demonstrasjonsform. Programmet OmniDazzle kombinert med zoom-mekanismen som er innebygget i Mac-operativsystemet, hjelper meg til å sette fokus der jeg vil mens jeg demonstrerer ting "live".

Noen ganger er det ønskelig å demonstrere komplekse ting, men fare for at tiden skal renne ut eller at nettet skal være for ustabilt. Mitt triks er da å spille inn en videosnutt på forhånd og inkludere denne i selve presentasjonen. Det tar noe tid å lage en god skjermvideo, men har mange fordeler. Igjen må jeg bare si at Keynote også er suverent til slik videointegrasjon.

Rekkefølgen av tipsene jeg la frem, var ikke tilfeldig. Jeg begynte med noe håndfast, konkret og som samtidig kanskje ikke var helt åpenbart for mange. Tips som støtter opp under vanlige verktøy kom først. Mer avanserte og sammensatte kom mot slutten. Det er viktig å skape variasjon, så bruken av tekst, skjermbilder, live-demo og video var nøye gjennomtenkt. Jeg liker effekter, men bare når de forsterker de faglige poengene. Noen tilhørere oppdager dette, mens andre tror det bare handler om showoff i presentasjonen. Derfor er det viktig å ha få, men godt gjennomtenkte effekter.

Forberedelse

Jeg kan (i blinde) gjengi innholdet i enhver presentasjon jeg holder. Jeg har ikke noe manuskript, men skriver likevel noen stikkord eller setninger jeg skal si på et A4-ark e.l, kun for egen innøvelse. Min erfaring er at improvisasjon blir best, så jeg snakker så og si aldri etter manus, men reflekterer/tenker heller aktivt underveis og formulerer det jeg skal si der og da i lys av det jeg vet vises på skjermen (og kommer snart). Det eneste jeg øver inn, er vitser. Jeg er faktisk temmelig dårlig på vitser når jeg ikke holder presentasjoner ;-)

Jeg hadde selvsagt sett nøye gjennom konferanseprogrammet på forhånd og spurt om målgruppen. Det beste er selvsagt å ha deltatt på hele konferansen, men det er ikke alltid det lar seg gjøre. Jeg ankom Bergen på siste dag av it´s learning-konferansen 2010 (fordi jeg dagen før holdt foredrag om Web 2.0 på den parallelle Rogalandskonferansen 2010 i Haugesund). Hva var skjedd til nå? Hvem var deltakerne og hva hadde de lært? Hvilke forventninger hadde de til det jeg skulle si?

Under it´s learning-konferansen ble Twitter brukt aktivt både av deltakere, fordragsholdere og andre. De fleste personer som bruker Twitter som verktøy bruker en felles hashtagg ved slike hendelser. Hashtaggen #itsbk10 var flittig brukt under hele it´s learning-konferansen og var for meg en uvurderlig kilde til inspirasjon og forberedelse. Jeg gikk til twitter.com, søkte etter hashtaggen #itsbk10 og fikk dermed listet opp alt det folk hadde twitret. Dermed så jeg hvordan forelesere som Hären og Aksnes hadde blitt opplevd (og veldig godt mottatt) i sine foredrag. Twitter-meldinger brukt slik, sier meg mye om hvordan jeg skal snakke. I sum gir Twitter-meldingene meg et godt inntrykk av tilhørernes forventninger, forkunnskaper og nivå. Noen meldinger uttrykte at de gledet seg til mitt foredrag, og dermed ble jeg inspirert til å yte maks og gi av meg selv. Å lese det folk skriver om på Twitter kan altså bidra (sterkt) til å få mental kontroll i forkant, og kan også brukes som instrument for å aktivt jobbe med tilhørerne (noe jeg ikke gjorde denne gangen).

Også deltakernes egne notater må nevnes som en uvurderlig kilde. Leser jeg notatene til deltakerne? Ja, selvsagt! Under konferanser er det som regel mange som skriver referat "live" på sin egen blogg eller i et samskrivingsdokument i verktøy ala Etherpad. Ved å lese disse (som en typisk finner lenker til på Twitter) lærer en mye av innholdet som er tatt opp i foredrag og parallellsesjoner på konferansen til nå. Dermed kan en unngå sjenerende faglig overlapp. Det gir også store muligheter for å bygge sitt foredrag på det som tidligere er sagt.

Selve presentasjonen skal holdes

Jeg har tidspress. På nøyaktig 60 minutter i plenum skal jeg formidle mine 10 beste tips for å lykkes med it´s learning i undervisning. Slik at folk blir fornøyde. Det betyr ca 5-6 min per tips i snitt, noe som ikke er mye. Presentasjonen er komplett og inneholder alt jeg vil gjennomgå. Det hjelper lite om tiden løper fra meg. Ingenting er så dumt som det, for det å spise av nestemann sin tid er lite aktuelt (særlig når det er kjendisen Håvard Tjora).

For å hjelpe meg underveis, brukte jeg derfor et hjelpemiddel, og sa sågar fra om dette. Ved å nullstille iPhonens alarm til 5 minutter foran tilhørerne for hvert tips, klarte jeg å holde tiden. Samtidig ble det en litt morsom gimmick som også gav et lite avbrekk der forrige tips kunne synke inn noen sekunder hos tilhørerne, før neste tips startet.

Jeg har stor tro på å aktivisere "publikum". De er nemlig ikke publikum, men "deltakere" som gir av sin tid og har kommet for å få noe igjen. Ved å legge inn noen få, korte aktiviteter underveis, prøvde jeg å skape refleksjon og sette kontekst. I tillegg forsterkes effekten av det jeg sier og de tar del i foredraget på en god måte.

Humor er viktig. Det fins mange triks, for eksempel å fortelle en vits. Mitt triks denne gangen ble derimot å si fra om at det ikke var tid til å fortelle noen vits. Det i seg selv skaper nok latter til å kunne krysse av for "humor" i sjekklisten.

Oppfølging etter foredraget

Etter å ha presentert de ti it´s learning-tipsene la jeg ut foredraget mitt på SlideShare. Dette er en tjeneste som gjør det mulig for andre å bla gjennom presentasjonen, og sågar å inkludere den på for eksempel sin egen blogg. Foredraget ble raskt retweetet en del ganger, og plutselig fikk jeg e-post fra folkene bak SlideShare:

Congrats, "Its bergen-14-april-2010-svend-horgen" is hot on Twitter this hour. Your presentation is being tweeted more than any other document on SlideShare right now. So we've put it on the homepage of SlideShare.net (in the "Hot on Twitter" section).

Det var jo en svært hyggelig beskjed å få, men jeg synes også det var veldig lærerikt å oppleve dette. Jeg har brukt utrolig mye tid på å lage en god presentasjon. Jeg kunne tviholdt på den for meg selv, men i stedet valgte jeg å legge den åpent i god delingsånd. Det ble belønnet fra både Twitter-fellesskapet og SlideShare-teamet, og i løpet av kort tid kom det også flere forespørsler om nye foredrag. For meg viser dette også hvordan sosiale medier fungerer og hvordan tjenester utfyller hverandre og samspiller på tvers. Det er både mange veier til Rom og etterhvert mange tjenester som viser til SlideShare-foredraget jeg la ut: Twitter, en del blogger, RSS, delicious, diigo, Facebook med mer. Med Web 2.0-tjenester settes virkelig brukeren i sentrum som produsent av innhold og brukere som markedsførere av ressurser. Takk til alle som ville høre på foredraget, og som twitret/inkluderte/spredte presentasjonen!

Oppsummering

Jeg har jobbet mye med både Web 2.0, digitale tester og pedagogisk bruk av it´s learning de siste årene. Det er givende å holde presentasjoner, men krever en god del forberedelse og etterarbeid bak kulissene som kanskje ikke er så synlig. I all beskjedenhet har jeg inntrykk av det omtalte foredraget gikk relativt greit. Gjennom dette blogginnlegget har jeg prøvd å forklare noe av prosessen som jeg anser nødvendig for å lykkes med viktige presentasjoner/foredrag. Det handler om å forberede seg godt, gjerne over lang tid. Gode verktøy er veldig viktig, og Mac er min beste digitale venn. Innholdet i presentasjonen må være gjennomarbeidet og må i tillegg presenteres på en god måte. En kan øve opp en hel del ferdigheter og benytte en del triks. Det er mye administrasjon rundt som ikke er så synlig utad, men som kan bidra til å lykkes. Det å lage og følge en huskeliste for det som må gjøres både i forkant, underveis og i etterkant kan være lurt. Kanskje kan dette blogginnlegget fungere slik?

Hvis du vil ha et visst inntrykk av hvordan presentasjonen med de ti it´s learning-tipsene faktisk var, så se den statiske utgaven på SlideShare. Dog uten vits.

Its bergen-14-april-2010-svend-horgen

View more presentations from Sør-Trøndelag University College (HiST).

Har du innspill? Erfaringer? Generelle tips som passer inn? Legg gjerne igjen en kommentar!

Tips til bruk av avstemning (poll)

Her er et tips på hvordan det nye verktøyet "Avstemning" (poll på engelsk) i it´s learning kan brukes i oppstarten av et fag for å engasjere og motivere deltakerne. En slik avstemning legges til på forsiden av faget (der du finner oppslagstavlen) og tar bare 20 sekunder å lage.

Gjør slik:

• Gå til forsiden i faget ditt
• Øverst til høyre står det "Legg til innholdsblokk"
• Velg "Avstemning" (poll på engelsk)
• Fyll ut. Merk at det er noen avkrysningsbokser å ta stilling til helt nederst.

Merk at du kan "dra" boksen hvor avstemningen vises til for eksempel høyre side av skjermen. it´s learning har fra 2010 fått bedre Ajax-støtte med drag and drop på blant annet forsiden i fagrommet.

Eksempler på spørsmålsformuleringer:

Her er noen eksempler på "poll-spørsmål" jeg har brukt i mine fag, men her er det bare å være kreative:

• Webprogrammering i PHP: "Hvilket språk foretrekker du å programmere i?" (PHP/ASP.NET/Java/Andre)
• Ajax: "Mener du Ajax-løsninger vil spille en viktig rolle på Internett i 2010-2015?" (Ja/Nei/Vet ikke)
• Programmering i Visual Basic .NET: "Hvilket operativsystem bruker du?" (XP, Vista, 7, OSX, Linux, andre)
• Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon: "Er det en kultur på ditt arbeidssted for å tenke pedagogisk bruk av IKT?" (Ja/Nei/Delvis)
• Pedagogisk bruk av digitale tester: "Bruker du digitale tester i din undervisning?" (ja, nei, delvis)
• Informatikk 2: "Gleder du deg til faget Informatikk 2 i vår?" (ja, nei, vet ikke enda).

Avstemningen i faget Informatikk 2 ble lagt ut for ca 2 uker siden. 34 studenter har til nå svart. Dette er svært bra fordi det er 37 studenter i klassen og det ikke har blitt gitt noen informasjon om avstemningen. Avstemningen ble bare lagt ut, og så har studentene oppdaget den av seg selv, blitt nysgjerrige, svart og trolig også sjekket svarene. Under til høyre ser du hvordan studentene ser avstemningen i it´s learning.

I mine undersøkelser bruker jeg å krysse av for valgene "Vis svar etter at brukeren har stemt" og "Vis antall stemmer". Da får studentene umiddelbart se hva de andre har stemt, men ikke før de selv har stemt. Det gjør at den nysgjerrige må bidra selv for å få se resultatene. Dette skaper engasjement og deltakelse.

Som vist i skjermbildet under har 82 % svart ja (på at de gleder seg til faget Informatikk 2 våren 2010), mens 18 sier "vet ikke enda". Ingen svarer "nei".

Hvordan skal jeg som faglærer, og ikke minst medstudenter tolke et slikt resultat? Jeg tror slike små uformelle avstemninger kan bidra positivt på holdninger, oppmøte og deltakelse. Jeg tror det er en viktig kanal for å raskt fange opp status og meninger. En avstemning kan sette i gang tanker, skape motivasjon og engasjere litt i starten. Det at avstemninger er uformelle har stor verdi. De kan også brukes som nyttig tilbakemeldingsredskap underveis for å finne ut om klassen/studentene ønsker opplegg a eller b, hva de fleste mener om noe og liknende. Det skaper i det hele tatt litt mer liv på forsiden i et ellers så statisk og kjedelig it´s learning-rom.

Jeg bruker for øvrig en god del spørreundersøkelser, men opplever dette nye avstemningsverktøyet som utfyllende til undersøkelsesverktøyet. Ofte har en bare bruk for en liten uformell tilbakemelding, eller vil sette i gang refleksjon om noe. Da er en vanlig spørreundersøkelse overkill. Derfor sier jeg et utelukkende "Tusen takk til it´s learning for avstemningsverktøyet, det var en flott nyttårsgave".

Har du forslag til hvordan slike små avstemninger kan brukes? Har du konkrete spørsmålsformuleringer? Det er mange faglærere som underviser ulike fag som leser denne bloggen. Gode eksempler setter i gang tanker, så hvis du sier litt om hvordan du ville formulert deg i ditt fag, vil det trolig ha verdi for andre lesere. Alle innspill mottas som vanlig med stor takk!

Pedagogisk bruk av IKT - erfaringer

Nå er det klart for tredje runde med fag for lærere som ønsker å lære mer om bruk av IKT i undervisningen: LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon og LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester. Våren 2009 rettet jeg mange øvingsoppgaver der studentene (eh, kremt kremt, lærerne) hadde levert oppgaver om blant annet ulike måter å bruke IKT på i undervisningen.

Jeg har samlet sammen en del godbiter fra kommentarene deres. Disse er lagt ut som 3 PDF-filer:

• digitale tester
• Web 2.0
• Deling, gjenbruk og innholdsproduksjon

Kanskje finner du noen gode idéer som kan brukes i din undervisning eller øke din forståelse for LMS, digitale tester og nye Web 2.0-tjenester brukt i undervisningen? En del av kommentarene er mine, mens en del er godbiter skrevet av "studentene".

Jeg håper det blir mange studenter (lærere) som tar fagene høsten 2009 også, fordi det er mye å lære av kommunikasjonen med deltakerne. I tillegg er det givende å måtte holde seg oppdatert og lære stadig mer av det som skjer innen det spennende feltet IKT og læring. Har du selv lyst, eller har en kollega som du tror fagene vil passe for, så send gjerne tipset videre. Påmeldingsfrist er 1.september, og opplegget er veldig fleksibelt.

todo-tipset i it´s learning

Her er et tips som fungerer utrolig bra for min egen del, i min undervisningssituasjon. Kort fortalt mangler læreren et viktig redskap i it´s learning, nemlig en todo-liste. Jeg presenterer her en metodikk/opplegg som kan brukes for å spare tid og sette fokus på faglig utviklingsarbeid og veiledning, i stedet for administrativt rutinearbeid. Først får du lese om bakgrunnen, så kan du se en video som demonstrerer todo-listesystemet. Enjoy!

Et problem med LMS er at administrative og pedagogiske oppgaver tar tid for læreren. Det er slitsomt å holde orden og vite hva en skal gjøre til enhver tid, hvor det en skal gjenbruke er, og så videre. Her om dagen fikk jeg bekreftet at det ikke bare er jeg som sliter med at digitale undervisningsaktiviteter tar tid. Som en kursdeltaker sa: "når skal vi få tid til å gjøre alt dette? Gjenbruk er jo ikke så enkelt i praksis" (kurs om bruk av it´s learning i undervisningen, på Steinkjer).

Alle snakker om gjenbruk, men hvordan gjenbruke i praksis? Jeg har funnet løsningen for min egen del, og tror flere kan ha nytte av dette. Jeg tar utgangspunkt i egne fag - hvor jeg bruker it´s learning som utgangspunkt for aktiviteter (det være seg via innebygde verktøy i it´s learning og Web 2.0-tjenester). Hvert semester får jeg (automatisk) et nytt, tomt fagrom. Jeg starter med å kopiere alt fra forrige semester faget ble kjørt, og setter alle elementer inaktive. Tanken er å gjenbruke ved å aktivere elementene gradvis. Dette fungerer greit for innhold (mapper med lærestoff og øvinger og tester), men det fungerer dårlig med tanke på diskusjonsforum og informasjon og en del andre ting. Det blir så mye klikking, og enormt mye tid går med til å lete etter hva jeg skal gjøre når, hvor den informasjonen jeg skal gjenbruke ligger, og så videre. For å lage en god løsning, startet jeg med å identifisere noen egenskaper for fagene mine:

• Forumene fra forrige semester kan ha nyttig informasjon, gode svar som jeg kan ha bruk for, men ikke nødvendigvis.
• Jeg starter alltid mine fag med å skrive en velkomsthilsen på oppslagstavlen. Fort gjort, men det går litt tid på å formulere en god melding som har med alt jeg bør informere om. Dersom jeg slettet oppslaget i forrige semester, må jeg skrive på nytt. Hvis jeg deaktiverte, kan jeg lete i det gamle faget og klippe ut teksten. Det tar tid.
• Mitt nye fag skal ha et forum for presentasjoner (evt. en tråd i det generelle forumet). For å få aktivitet må jeg skrive et startinnlegg hvor jeg presenterer meg selv og instruerer dem om hva de skal gjøre.
• En del foruminnlegg egner seg godt i tilknytning til bestemte faglige tema/blokker. Når jeg er kommet til tema 7, må jeg lete gjennom det gamle forumet etter innlegg som egner seg. Jeg finner som regel disse etter litt leting og kan da klippe/lime.
• Mange aktiviteter ligger i mapper der de naturlig skjer. Disse er det ikke noe stress med, de ligger der, inaktive, og er bare å aktivere. Likevel kan det være nødvendig å minne studentene på om viktige aktiviteter (tester, undersøkelser, frister, obligatoriske aktiviteter) i det generelle forumet eller som melding/oppslag. Jeg må tenke aktivt gjennom hver uke om det er noe som må varsles fra om eller ikke.

Dette er da ikke noe problem, kan en tenke. All informasjonen ligger jo der, digitalt, klar til å bli gjenbrukt. En lærer må jo ha oversikt - selv om en har 4-7 fag hvert semester å holde styr på. Joda, men det er sikkert ikke bare jeg som spør meg hver uke: Hva skal gjøres når, og nøyaktig hvor ligger det? Det er en del leting og unødvendig administrasjon knyttet til alle punktene over. Jeg trenger et redskap. Jeg trenger en liste. Jeg trenger en todo-liste (gjøremålsliste). Hvor er denne? Hvorfor er det ikke et todo-verktøy i it´s learning? Hjeeeelp, jeg må ha en slik, men det fins ikke!

Jeg har prøvd ymse strategier, men først nå i januar oppdaget jeg den løsningen som for meg er optimal. Jeg må rett og slett selv lage meg en gjennomtenkt og funksjonell todo-liste - i it´s learning! Etter litt prøving, feiling og justeringer, har jeg kommet fram til et opplegg som fungerer helt utmerket for min bruk, og jeg tipper at det vil fungere tilsvarende bra for veldig mange lærere. For å forklare, lagde jeg rett og slett en film av todo-listen. Her er løsningen min (se gjerne i fullskjerm for maks kvalitet)

Trikset har virkelig gjort meg mer effektiv og sikrer at jeg gjør det jeg skal til riktig tid, ikke glemmer viktige ting, kan gjenbruke ting effektivt, og frigjør tid til faglig utvikling i stedet for administrative rutineoppgaver. Jeg merker at jeg har endret praksis på alt jeg gjør av faglig aktivitet som følge av innføringen av todo-listesystemet i mine fag. Dersom jeg tror at nye ting jeg lager kan gjenbrukes, legger jeg umiddelbart en generell versjon inn i todo-listen. Dermed ligger det klart til neste semester, og jeg har fått det ut av tankene - som en bør vekk fra skuldrene! Siden alle undersøkelser og forum fra tidligere semestre er kopiert inn i "Gamle..."-mappene, er informasjonen lett tilgjengelig ved behov. Akkumulering av stadig flere aktiviteter i todo-listen kan være et mål, men en må selvsagt også vurdere hvorvidt det en gjør virkelig egner seg. Spørreundersøkelser kan gi nyttige svar på dette.

Nå spørs det om du er enig i at dette med en slik todo-metodikk var et bra tips? Det har jo bare med administrasjon å gjøre, hva er det innovative i det? En skal ikke kimse av slike administrative triks og beste praksiser. Ved å frigjøre tid som ellers måtte gå til administrativt dummy-arbeid, får en tid til å utvikle nye faglige ting, opplegg etc. Line Kolås har skrevet et paper om nettopp dette: Gjenbruk - for da frigjør du tid til å lage nye aktiviteter og mer lærestoff. Jo mer du lager, jo flere ulike læringsstiler kan du imøtekomme. Når administrative rutineoppgaver ikke lenger blir noe tema, frigjøres også krefter og lyst til å lage nye ting. Hva tror du?

Hvorfor fag om IKT i undervisningen?

Jeg tipper at du som leser denne bloggen er godt inne i mulighetene ved bruk av IKT i undervisningen. Du er kanskje selvlært, har snappet opp litt her og der, og har reflektert over hvordan ny teknologi kan brukes i undervisningen. Har du et ønske om at flere kollegaer kunne bli med? Er det gunstig at flere kollegaer får lære om for eksempel Web 2.0, lms-systemer, digitale tester og innholdsproduksjon/deling/gjenbruk? Ønsker en å "modernisere" undervisningen og bruke IKT for å skape nye interessante aktiviteter som gir grunnlag for bedre læring og kanskje også helt nye former for læring? Hva gjør din skole for å nå dette målet? Hva skal til for å få opp interessen?

Strukturerte opplegg

En kan selvsagt lære mye av seg selv og utvikle seg pedagogisk gjennom for eksempel edu-bloggosfæren. Et mer strukturert opplegg ala 23 things av Helene Blowers kan være til hjelp for de som vil lære mer om hvordan Web 2.0 fungerer. Jeg skulle ønske flere ville vurdert slike tiltak. Hvordan lære om det pedagogiske? Kurs - enten dagskurs eller kanskje et fjernundervist kurs, er aktuelt for mange. Det fins flere fjernunderviste tilbud, og mange aktører som kan holde gode kurs (tipper at mange som leser dette innlegget selv holder kurs fra tid til annen).

Jeg føler meg priviligert fordi jeg er faglærer på to fag ved HiST om bruk av IKT i undervisningen. Fagene er primært myntet på lærere over hele landet, og gir studiepoeng. Høsten 2008 var det 30 "studenter" som fikk lære mer om LMS, digitale tester, Web 2.0 og digitalt innhold. Det er nå klart for en ny runde med nye lærere spredt over hele Norge. Jeg tror at pedagogisk teori er viktig, men at det også er nødvendig å prøve ting i praksis. Gode eksempler, idéer og tips er også sentrale suksessfaktorer. Gjennom konkrete utfordringer får en prøve seg i praksis. I tillegg brukes både digitale tester og undersøkelser aktivt for å skape refleksjon og samtidig vise hvordan en kan gjøre overfor egne elever. Forum, blogging og andre aktiviteter fungerer som et digitale møtested mellom "studentene" (lærerne), og stimulerer til deling av erfaringer, idéer, spørsmål og svar. Dette virker både motiverende og nyttig, også for meg som faglærer.

Høres et slikt fag interessant ut for deg eller en kollega? Vil du dokumentere det du kan og kanskje snappe opp nye tips? Ser du nytten av at flere kollegaer får lære mer om teknologiens muligheter? Snart går påmeldingsfristen ut for to 100% fjernunderviste fag som er primært myntet på lærere i skoleverket og UH-sektoren over hele landet. Fagene har mottatt til dels veldig gode tilbakemeldinger fra tidligere "studenter", og presenteres kort her.

Fag om LMS, digitale tester, Web 2.0 og innhold

Faget "LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon" er på 6 studiepoeng og har som overordnet mål å vise hvordan IKT kan brukes pedagogisk. Faget er delt inn i 4 tematiske moduler:

• LMS: De fleste har et forhold til LMS-systemer, men hvordan utnytte slike på en god måte og stimulere til aktivitet og engasjement?
• Digitale tester: Det er en rekke fordeler med digitale tester. Hvordan lage gode tester i praksis? Hvordan bruke tester formativt for å støtte opp under og skape bedre læring?
• Web 2.0: Hva er Web 2.0 og hvordan kan det brukes i undervisningen? RSS, Wiki, blogg, delicious og en hel rekke andre teknologier gjennomgås og prøves i praksis. Den pedagogiske diskusjonen er vel så viktig. Her har kursdeltakernes mange egne erfaringer, og deling av slike står sentralt.
• Deling/gjenbruk/innhold: Godt innhold er viktig, men tidkrevende å lage. Hvordan kan vanlige lærere lage godt innhold? Hvordan dele det en er stolt av i praksis? Hvordan finne fram til relevant innhold og gjenbruke det andre har laget? Hvor fins innhold? Er det spesielle hensyn å ta? Hva med rettigheter?

Hensikten med denne rekkefølgen og strukturen har vært å utforske nye sider med det kjente og trygge, og så få lære mer om ny teknologi som trolig vil være essensiell for fremtidens skole. Faget bestås ved å få godkjent 4 større øvingsarbeider. Disse skal i hovedsak leveres via blogg, men mye av det som skal gjøres krever arbeid med ulike digitale verktøy og lesing av teori. Tilbakemeldinger fra høsten 2008 viser at de fleste er fornøyde og opplevde merverdi med å bruke blogg på denne måten. Refleksjon, engasjement og motivasjon som også kan overføres til egen undervisning er viktige sideeffekter. I tillegg får deltakerne en opplevelse av hva Web 2.0 går ut på. Blogg er en fin inngangsport til Web 2.0 og vil for mange være en øyeåpner i seg selv.

Fag om digitale tester

Faget "LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester" er på 6 studiepoeng og går i dybden på digitale tester (også kalt flervalg, multiple choice, automatiserte tester). Faget tar opp blant annet:

• Introduksjon til digitale tester: Historikk, fordeler og utfordringer, Blooms taksonomi, testverktøy, ...
• Hvordan lage gode tester: gode spørsmål, tips, fallgruver, pedaogisk kontekst, kvalitetssikring, god informasjon, ...
• Pedagogisk bruk av digitale tester i formativ vurdering: summativ og formativ vurdering, kreative testopplegg, tester som en del av et større undervisningsopplegg, pedagogisk bruk for å øke læring, ...
• Bruk av digitale tester i summativ vurdering: Kvalitetssikring, hva innebærer summativ bruk, formelle forhold knyttet til eksamen, ting å tenke på, hvordan måle det en vil måle, unngå juks, ...
• Analyse og forbedring: metoder, kvalitetssikringsarbeid, vanskelighetsgrad, diskrimineringsindeks, fallgruver, ...
• Avansert bruk av digitale tester: standarder for utveksling mellom systemer, spørsmålsbanker, mot individtilpasning, ...

Hvorfor?

Det føles litt merkelig å reklamere slik (så direkte) på sin egen blogg, men ja - jeg ønsker at flere skal melde seg på slike kurs. Det er givende å undervise for meg personlig. Det er trolig veldig nyttig for deltakerne. Dette er samtidig et av HiST sine bidrag for å om mulig skape bedre undervisning og evne til å utnytte nye teknologier. Påmeldingsfristen nærmer seg. Ikke nøl med å sende meg en e-post om du lurer på noget!

God jul, it´s learning!

Jeg ser fra nyhetsbrevet til it´s learning at de har hatt tidenes største bugfiks i høst.

Jeg synes det er positivt at de har ansatt folk for å kvalitetssikre funksjonaliteten. Det er tydelig at it´s learning stadig vokser i sin forståelse for sitt eget produkt. Jeg tenker da på at it´s learning som organisasjon med alle sine ansatte, stadig blir flinkere og mer profesjonelle. De fremstår mer og mer som et modent selskap som lager et modent produkt. Jeg ser (som sluttbruker med interesse for datasystemer) tydelige fremskritt år for år.

Jeg føler også at support-gjengen tar innspillene fra oss brukere på alvor. Det er fort å bli sint og frustrert som sluttbruker når en skal gjøre noe, og dette ikke fungerer som forventet. Jeg tipper at support får en god del sure e-poster, men de klarer likevel å svare positivt tilbake.

Jeg håper og antar at it´s learning lærer av sine feil rent programmeringsteknisk og driftsmessig. Det er i så måte lurt å oppdage bugs og sikkerhetsbrudd, fordi når en finner disse, vil en også lære noe og forhåpentligvis unngå slike feil i fremtidig funksjonalitet. Dette introduserer samtidig en vanskelig utfordring (for alle som jobber med å utvikle dataprodukter). Hvordan kan en lære av sine feil, kollektivt? Det blir viktig å holde interne seminarer der en jevnlig lærer opp hverandre basert på erfaringer. En utvikler som finner og retter en bug, må dele sine kunnskaper med de andre, og kommende utviklere. En bør også lage en kunnskapsbase som fremstår som god praksis for utviklere og driftere. Det kan virke som "administrativ overhead", men jeg tror det vil være en fin investering på sikt.

Har it´s learning dette, mon tro? Slike prosesser er ikke synlige for oss kunder/brukere. Jeg tror også at dette kan bli en forklaring til hvorfor vi kan oppleve at utviklingen går sakte fremover av og til. Jo mer funksjonalitet og kompleksitet, jo vanskeligere blir det å utvide raskt. Testverktøyet i it´s learning er et godt eksempel. Det har stadig blitt utsatt, og er fortsatt i beta. Jeg fikk inntrykk av at det skulle være helt ferdig våren 2008. Komplekse løsninger tar tid å lage gode nok.

På den annen side tror jeg at en organisasjon som lærer av feil, vil bli stadig bedre og mer effektiv i sin koding. Det kommer til et punkt da en har rutiner og praksis som gjør at ny utvikling blir effektiv og nokså feilfri, og i tillegg blir feil oppdaget raskere. På lik linje med at lærere kan gjenbruke lærestoff, kan utviklere gjenbruke kode og ikke minst "beste praksis-metoder". Utvikling av bedrifts-interne "patterns" for hvordan en bør løse vanlige problemer, blir viktig. På tross av at vi ikke vet detaljer om hvordan selskaper som it´s learning jobber, tror jeg de har lært mye av egne feil gjennom årene. Siste nyhetsbrev vitner om det og forteller meg som sluttbruker at de gjør det beste de kan for å gi oss et godt produkt.

Derfor vil jeg avslutte med å si: God jul til alle i it´s learning. Stå på og jobb bra. Bidra til å utvikle en enda bedre praksis hvert år, for det er kjempemange lærere og enda flere studenter/elever som trenger et godt produkt. Dessverre blir dere ikke ferdige til jul. Dere blir faktisk aldri ferdige med jobben med å lage et godt it´s learning! Nettopp det er kanskje også deres største jule-ønske :-)

---

Jeg understreker at jeg ikke har noe formelt med it´s learning å gjøre (noen tror jeg er ansatt :-) Jeg bruker systemet som en vanlig lærer, har prøvd de fleste funksjoner i praksis og forsøkt å tenke pedagogisk rundt bruken. Jeg holder derfor en del kurs/foredrag basert på mine erfaringer. Jeg melder også fra om de bugs jeg kommer over.

En symmetrisk dag

Her er dagen i dag, fortalt baklengs. Det har vært en utrolig innholdsrik dag, hvor jeg blant annet har holdt mitt første foredrag om Web 2.0 basert på muntlig fremstilling - helt ufrivillig. Jeg forteller den baklengs, fordi akkurat nå føles det mest riktig.

Hendelse 15: Jeg legger meg kl 23:01, meget velvillig, og Zzzzovner umiddelbart.

Hendelse 14: Jeg skriver blogginnlegg om dagen i dag.

Hendelse 13: Jeg lærte at drosjer bytter vinterhjul 3-4 ganger i løpet av en vinter.

Hendelse 12: Jeg landet i Kristiansund etter en hoppeti-hopp-humpe-tur med et nokså lite SAS-fly og mye trublulelulens.

Hendelse 11: Jeg ventet 2 timer på et fly på Gardermoen, nokså tom i hodet, men relativt glad og fornøyd over å kunne høre på rolig musikk på en iPhone og taste på en Mac.

Hendelse 10: Jeg fikk smuglet Mac-en gjennom sikkerhetskontrollen uten nevneverdige problemer nok en gang.

Hendelse 9: Jeg holdt innlegg om bruk av Web 2.0 i undervisningen. Dette var dagens vanskeligste oppgave, men samtidig spennende. Det var vanskelig fordi:

• Det er så utrolig mange innfallsvinkler til denne Web 2.0-sfæren.
• Det er vanskelig å lage en god struktur og formidle et tydelig budskap i løpet av en skarve time.
• Deltakerne viste seg å ha veldig forskjellige forutsetninger, alt fra "Web 2-hva da?" til "Jeg kjenner til verktøy og tjenester" til "Jeg bruker daglig Web 2.0" til "Jeg har prøvd Web 2.0 i undervisningen og ønsker påfyll utover dette".
• Nettet falt ut rett før foredraget startet. Filmer som skulle vises, nettsider som skulle forklares raskt - dette ble plutselig en stor utfordring. Basert på et lite antall skjermdumper, måtte alt tas muntlig.

Deltakerne får avgjøre om det ble vellykket, men jeg har mer å gå på - merket jeg. Gir meg selv derfor en grei terning 4 av 6. Dobbel applaus fra publiken (muligens fordi jeg holdt tidsskjema :-).

Hendelse 8: I den praktiske økten var det mange spørsmål om bruk av det nye testverktøyet i it´s learning. De som brukte Fronter fikk hjelp av en Fronter-kyndig. Motivert i en rekke pedagogiske eksempler fra de to foregående øktene, var engasjementet på topp, men noe hjelp til å få ting til i praksis er likevel essensielt. Mange aha-opplevelser å spore.

Hendelse 7: Spiste lunsj på bare 45 minutter, noe som i seg selv er en bragd. Problemet med koldtbord på norske konferansehoteller er todelt: Maten er altfor god, og utvalget er altfor stort. Jeg vet aldri hva jeg skal velge, og så blir det litt av alt. En pytt-i-panne om du vil. Jeg fikk tid til bare to porsjoner dessert.

Hendelse 6: Forelesningsøkt på 75 minutter om digitale tester. Ble i praksis 90, fordi jeg ivret etter å vise et par ekstra eksempler på pedagogisk bruk av digitale tester. Fortalte følgende (tørre) vits som tilsynelatende slo utrolig godt an:

"Det var to sandhauger som lå på siden av hverandre... Plutselig en dag ble den ene skuffet over den andre."

Hendelse 5: Dagen startet med et 75 minutters foredrag om pedagogiske muligheter med LMS. Jeg mener oppriktig at LMS-et fortsatt kan spille en viktig rolle i undervisning, selv om vi nå ser spennende muligheter med Web 2.0 og noen mener at LMS er som steinalder å regne. Faktum er at for mange lærere byr LMS på en trygg ramme, og om en tenker kreativt er det mange gode aktiviteter en kan få til med et LMS. Jeg er mest for kombi: Bruk det som passer til enhver tid: gjerne LMS, Web 2.0, tavle, ... Jeg tok opp følgende temaer, og selv om det er lite revolusjonerende i seg selv, så håper jeg det ble matnyttig for tilhørerne:

• Pedagogisk bruk av spørreskjema: Refleksjon, Faglig kompetansekartlegging, Formativ bruk
• Hva vil vi oppnå med IKT i undervisningen?
• Pedagogisk bruk av forum: Fordeler med forum, Presentasjoner, Skilpadde/kanin, Ordliste, Organisering, Hvordan skape aktivitet
• Humoristisk innslag.

Hendelse 4: Bussen til Rica kostet 60 kroner.

Hendelse 3: Jeg landet på Gardermoen etter en hoppeti-hopp-humpe-tur med et nokså stort SAS-fly og mye trublulelulens.

Hendelse 2: Jeg fikk smuglet Mac-en gjennom sikkerhetskontrollen uten nevneverdige problemer. De skulle bare visst - disse sikkerhetsvaktene - at inni den ligger til dels eksplosive foredrag om "Pedagogisk bruk av IKT".

Hendelse 1: Jeg var halvvåken i drosjen og lærte at drosjer bytter vinterhjul 34 ganger i løpet av en vinter!

Hendelse 0: Klokka ringte kl 05:01 og jeg stod opp - meget motvillig - men med forventninger om en fin dag.

Bedre bruk av LMS

I faget med det "korte" navnet Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon var øving 1 å beskrive et eksisterende undervisningsopplegg i et LMS-system, og deretter komme med forslag til forbedringer. Dette skulle skrives i en blogg og leveres inn. Jeg må si at det er mye kreativitet og gode tanker der ute. Hvorfor ikke dele disse utenfor kursets "vegger"? Her er derfor en kort oppsummering:

• Både Heidi og Geir har skrevet grundig og interessant om mappevurdering i norskfaget med tre ulike læringsfaser: Arbeidsmappe, Responsmappe og Presentasjonsmappe.
• Gunnar er blant de som har påpekt hvor viktig det er med grunnleggende opplæring for å lykkes. Jevnlige internseminarer og deling er lurt.
• Geir viser til at mange skoler som har fått det til (i henhold til Fronters Brukerkonferanse) var såkalte "skal bruke Fronter"-skoler! Det handler altså om å gå hardt inn for å bruke systemet for å lykkes.
• Kirsti underviser i mediefag sammen med flere andre, og har observert at flere fagrom for fag som naturlig hører sammen, faktisk gjør det vanskeligere for elevene å se sammenhenger på tvers av fagene. Min egen erfaring fra liknende tverrfaglige opplegg er at god kommunikasjon mellom faglærere er veldig viktig for å lykkes.
• Kristian ser ting fra student-perspektivet (ikke lærer, men student ved HiST). Han har reflektert litt over hvor viktig basisinformasjon faktisk er. Det er fort å glemme bort at ren informasjonsformidling har stor verdi, og tro at alt handler om pedagogisk bruk. Også Anders hadde et interessant poeng: Lærerne må innse at gammel pedagogikk faktisk kan overføres til nye digitale læringssituasjoner, og da blir det kanskje ikke så krevende å komme opp med bedre bruk av IKT enn det mange studenter opplever i dag.
• Dette innlegget ville blitt veldig langt om jeg skulle beskrive alle godbitene, men her er noen ekstra som er verdt å nenve:
  • Teasere kan brukes for å stimulere nysgjerrigheten. Det er jo egentlig lite som skal til, men det er viktig å tenke gjennom formen på innholdet en legger ut som teaser, slik at det nettopp stimulerer til nysgjerrighet og lyst til å lære mer
  • En fordel med å samle alt på én arena (LMS) er at en får god og lett tilgjengelig dokumentasjon over alt arbeidet som utføres
  • Gjenbruk er en viktig motivator for mange lærere og en viktig suksessfaktor for bruk av IKT på en god måte.
  • Innføring av såkalte "fokusperioder", for eksempel fokus på forumet der alle i en periode skal bruke forum og utveksle erfaringer, er et meget spennende tiltak som en skole kan bruke for å øke pedagogisk bruk av et LMS-system.

Automatisering i LMS-ene

it´s learning er fleksibelt og med en grei funksjonalitet. Likevel støter jeg ofte på oppgaver som tar lang tid. Jeg tror mange andre lærere gjør det samme, og jeg tror at dette dessverre er med på å hemme den pedagogiske bruken av systemet. Administrative hindre gjør at pedagogiske øvelser blir slitsomme. Jeg antar det samme er tilfelle i Fronter, men vet ikke dette med sikkerhet.

Kort eksempel: Jeg ønsker at hver deltaker i et fag (for eksempel 29 studenter/elever) skal få sin egen mappe hvor de får skrivetilgang, og ingen andre får tilgang. Dermed kan de lage sin egen test i denne mappen. For å få til dette, må jeg lage 29 mapper og gi dem fornuftige navn. Dette i seg selv blir ganske mange klikk. Deretter kreves det temmelig mange klikk for å få satt rettigheter slik at kun aktuell student får se innholdet (og legge til nye elementer). Jeg har funnet en optimal metode for it´s learning sitt vedkommende, og kan understreke at dette faktisk tar bortimot en hel arbeidstime å få til. Andre vil bruke lengre tid, og noen kanskje litt mindre.

Jeg er redd "vanlige lærere" enten ikke forstår hvordan noe slikt kan realiseres, eller rett og slett mener det er for tungvindt og tidkrevende til å gjøre det i praksis. Resultatet blir derfor, så vidt jeg kan se, at LMS-ene i tilstrekkelig grad ikke legger opp til pedagogiske øvelser som involverer innholdsproduksjon (for eksempel at studenter/elever skal lage sin egen test, undersøkelse eller liknende).

Jeg ser et problem sett med utviklerne sine øyne: Gitt at de implementerer noe slikt, så dukker fort andre behov opp. Vi kunder blir rett og slett aldri fornøyde. Noen lærere trenger å få gjort noe, og andre trenger å få gjort noe annet.

Idé til løsning: Jeg har derfor tenkt litt og foreslår her en mulig superløsning, som jeg håper LMS-leverandørene generelt og it´s learning spesielt, vil vurdere å implementere. De som har brukt programmet Automator for Mac, kjenner kanskje igjen tankesettet i det kommende forslaget mitt.

Gjør det rett og slett mulig for brukeren å beskrive, eller ta opp, en sekvens som skal gjentas, og automatiser dette. Altså en slags makro-scripting-mulighet for it´s learning om du vil. Automatisering kan være veldig fordelaktig, ikke bare for det å lage mapper, men også for det å møblere fagrom, varsle og liknende.

Jeg ser for meg to strategier, hvorav jeg går for den siste:

1. Leverandørene kan identifisere ofte brukte arbeidsflyter og lage støtte for disse. Det består rett og slett i å kombinere grunnfunksjonalitet for vanlige oppgaver og lage ny funksjonalitet som løser problemer ala "lag 29 mapper og sett rettigheter". Problemet med denne løsningen, er at de (utviklerne i it´s learning) vil tenke ut noe riktig, mens de ikke fanger opp alle mulige behov. Folk vil fortsatt føle at noe mangler.
2. Leverandørene kan lage et slags enkelt scriptspråk, eller "opplegg" som gjør det mulig for faglæreren/brukerne å selv kunne automatisere oppgaver som gjentar seg. Altså en generisk løsning.

Utdypet løsningsforslag: Her følger mitt forslag til hvordan jeg kunne beskrive overfor it´s learning-systemet at 29 mapper med riktig tilgang skal bli opprettet på 1-2-3:

• Gjenta [for alle deltakere i faget]
• Lag ny mappe i stående katalog.
• Gi mappen et navn: Samme navn som deltakerens fornavn + " sin mappe".
• Fjern kryss: Bruk samme rettigheter som mappen over.
• Fjern rettigheter: "Studenter" mister alle rettigheter.
• Legg til rettighet: Deltakerens navn får tilgangsrettighetene: redigere, skrive, evaluere, delta, lese.
• Send melding til deltakeren med "Hei" + [deltakerens fornavn] + " du har nå fått en mappe hvor du skal lage din egen test".
• Sorter resultatet alfabetisk basert på mappenavn

Arbeidsflyt: Jeg velger å kalle dette for en vellykket "arbeidsflyt". Når den utføres, blir resultatet at 29 nye mapper opprettes med riktige tilganger. Mappene heter "Ole sin mappe", "Kari sin mappe" og så videre, og disse er også sortert (rekkefølgen mappene forekommer i). Ole har en grønn plussknapp i sin mappe, Kari har en grønn plussknapp i sin, og alle ser bare sin egen mappe.

Jeg som lærer må kunne lage arbeidsflyten på en enkel måte. Jeg må kunne tenke hvordan jeg løser problemet på en tungvindt måte, og så kombinere aksjoner på en beskrivende måte i henhold til arbeidsflytsystemet. Deretter kan jeg utføre arbeidsflyten så ofte jeg vil, i alle de fag jeg vil. Kanskje kan jeg til og med dele flyten med andre?

Hva må til for å lage et slikt system? Det er et godt spørsmål.

• De (leverandørene av LMS-systemer) må identifisere aksjoner som sikkert/trygt kan inngå i en slik automatiseringsløsning. De nevnt over er trygge men det er kanskje andre aksjoner som en ikke ønsker å ta med i en slik løsning.
• En liste over mulige aksjoner må være logisk gruppert sammen.
• Et GUI må tilby brukeren å beskrive sin rutine på en enkel måte.
• Det må være mulig å simulere hva resultatet blir før en setter i gang, i et trygt miljø. Altså en slags forhåndsvisning av resultatet.
• En vellykket arbeidsflyt må kunne lagres for senere bruk, og også deles med andre.

Jeg tror et LMS som støtter noe slikt, vil ha et stort konkurransefortrinn. Hva tror du, er dette tenkte systemet nyttig? Har du andre idéer til hva som bør tas med i et slikt system? Tanker om hvordan det kan realiseres?

its a quest

I serien "mine pedagogiske tips", kommer nå et tenkt opplegg som snart skal prøves i praksis i ymse situasjoner. Dette forslaget er forøvrig en videreutvikling av en idé fra Rune Vindenes, tidligere ansatt i firmaet "it´s learning". Dette virker kanskje ikke som et pedagogisk tips, men les gjennom før du dømmer, så ser du trolig at dette kan være veldig interessant/spennende for læringssituasjoner.

Før selve tipset presenteres, er det viktig å forklare situasjonen i skoleverk/UH slik jeg opplever den. Selv om læringsplattformer (LMS) har vært i bruk en god stund, er mye av helt basis-funksjonalitet nokså ukjent for mange lærere. Dette er et inntrykk jeg sitter igjen med etter å ha holdt en hel del kurs om pedagogisk bruk av it´s learning, tester og Web 2.0-teknologier. De pedagogiske eksemplene nikkes det over, men under praktiske øvelser, ser jeg at mange sliter med å realisere ting og vite hvordan de skal klikke. Min påstand er derfor at en viss kjennskap til mulighetene som ligger i verktøyene i læringsplattformene (LMS) blir en viktig forutsetning for å kunne gjennomføre/realisere gode digitale aktiviteter. Verktøyene skal selvsagt ikke diktere pedagogikken, men det jeg hevder er at en grunnleggende kjennskap til verktøyene, er en stor fordel. Folk må likevel selv lære seg verktøyene, men kanskje det oppleves kjedelig og "tungt"? Dermed bærer det til beskrivelsen av tipset jeg har kalt "it´s a quest"...

Utfordring og observasjon: Det er vanskelig å skape motivasjon blant lærere til å klikke rundt på egenhånd for å lære verktøyene å kjenne i datasystemer som skal brukes i forbindelse med læring. Dette gjelder i stor grad LMS-systemer som for eksempel it´s learning.

Mål: Tilby en morsom og engasjerende gjennomgang av verktøy, funksjonalitet og pedagogiske muligheter i LMS-et.

Form: Quest, konkurranse, som brukt i dataspill.

Myntet på: Lærere og undervisningspersonell i UH-sektoren, videregående skole, skoleverket, og liknende.

Selve tipset: Bruk tester, undersøkelser, forum, notater, pekere og så videre, og knytt disse finurlig sammen som en rebus som skal løses gradvis. Hver enkelt lærer skal prøve å komme seg gjennom rebusen, og sende inn løsningsordet (og gjerne være med i trekningen av en iPhone, en sydentur, eller en pose twist :-). For eksempel vil læreren, etter å ha fått en viss score på en test, få en tilbakemelding som gir ledetråd til hvor en skal gå videre, og en liten bit av rebusen som skal løses. Læreren blir kanskje ledet til en undersøkelse, og i slutten av denne fins en ny ledetråd. Så bærer det til et forum hvor en skal skrive et innlegg, deretter skal en laste opp en fil, se en instruksjonsvideo som presenterer bloggverktøyet, klikke en lenke til noe relevant stoff på Internett, og så videre. Fantasien setter grenser. Hele tiden samles nye biter av rebusen opp.

Deltakeren av it´s a quest ser for så vidt alle elementene i menyen, men må gjøre disse i rekkefølge for at løsningsordet skal gi mening. Man skal bare innom noen elementer i menyen, og det kan være lagt inn avledningselementer for å lure/straffe de som forsøker å ta snarveier eller jukse seg unna opplegget. En må altså følge "quest-en" slik den er lagt den opp. Underveis får en selvsagt ikke bare samlet sine ledetråder, men en får også lære mye om virkemåten til verktøyene. Det er nettopp læringen og aktiviteten/prosessen som er hele hensikten!

Noe tilsvarende kan trolig brukes i undervisning, med faglig innhold i stedet for fokus på meta-læring om verktøyene i LMS-et... Jeg ser for meg bruk av it´s a quest i for eksempel programmeringsfag, der studentene ledes gjennom lærestoff, tester og undersøkelser, på jakt etter sine ledetråder. De motiveres, engasjeres og jobber aktivt, på en ny og spennende måte. Forandring fryder.

Ser du for deg at et slikt opplegg kunne passe for ditt fag? Hvordan?

Hvis dette viser seg å være nyttig, så kommer flere tips jevnlig som blogginnlegg...

Mot individtilpasning?

LMS-systemene har mange funksjoner. En kan blant annet legge ut lærestoff og tester.

En nær kobling mellom resultatet fra en test og andre elementer, hadde etter mitt skjønn vært særdeles nyttig. Typisk: Man har oppnådd en viss poenggrense på testen, og får først da tilgang til mappe/ressurs XYZ. Altså er det resultatet av en test som avgjør hva som vises/åpnes etterpå. Læreren burde også kunne sette opp mer granulert enn bare vis/ikke vis når testen er bestått, for eksempel "mellom 50 og 80 prosent riktig åpner tilgang til element X, over 80% gir tilgang til element Y, mens mindre enn 50% leder tilbake til element Z, som er en pedagogisk forutsetning for å kunne ta testen (består for eksempel av aktuell teori som bør gjenoppfriskes for å kunne lære nok til å klare testen).

Slike muligheter ville åpne for mer skreddersydd, automatisert veiledning, og kanskje også motivere til læring på et annet plan enn det vi ser i dag.

En slik måte å bruke resultatene av en test på, er (så vidt jeg vet) ikke mulig i it´s learning. Er det mulig i andre LMS-systemer? Hvis ikke, så lurer jeg på hvilket LMS-system som kommer først med funksjonalitet for å lage statiske og kanskje til og med dynamiske, adaptive læringsstier...? Jeg snakker ikke om dedikerte verktøy, de blir for lette. Dette er snakk om systemoverpennende funksjonalitet. Rent teknisk er dette kurant å løse. Ville det ikke være ønskelig fra et pedagogisk ståsted med større muligheter for individtilpasning i LMS-systemene enn det vi ser i dag? Hvem tar utfordringen?

Om pedagogikk og IKT

Jeg tror det er viktig at pedagogisk tenkning forankres i skoleledelsen. Vi har for tiden et internt prosjekt ved HiST som prøver å løfte bruken av LMS utover rene administrative rutiner. Det arbeidet er lærerikt og interessant, i flere dimensjoner. Jeg opplever at mange er dyktige til å spre gode eksempler på pedagogisk bruk av LMS (både i egen institusjon og ellers rundt om i landet). Spørsmålet er: Når det fram til nok? Jeg tror det blir utfordrende å spre gode eksempler i bredden slik at det gir effekt og at det vil ta tid før en kommer opp på et høyere nivå. Jeg tror samtidig at ledelsen må utfordres til å delta og se gevinsten. Ellers blir det for tilfeldig og kun noen få spirer vil blomstre på eget initiativ. Et fåtall spirer er ikke nok.

IKT gir ikke læring av seg selv. IKT må, som for eksempel Tom Erik sier, settes i en pedagogisk sammenheng.

Jeg tror at LMS-systemet er en viktig nøkkel for å lykkes. Facebook, World of Warcraft og andre konsumerende, men morsomme aktiviteter, kan trolig brukes i undervisningen, men da skal læreren ha kontroll og være dyktig teknologisk (og pedagogisk). 95% av lærere har (så vidt jeg har oppfattet det) ikke kunnskap nok til å gå særlig utenfor LMS-systemets rammer. Et LMS gir trygghet og rammer. Rett og slett pedagogiske rammer. Jeg tror det er rammer det handler om i første omgang.

Så for meg blir LMS-et en naturlig inngangsport for å skape god læring med digitale hjelpemidler. Det å bruke LMS til bare filadministrasjon og meldingsutveksling, er etter min mening misbruk av LMS-et og også misbruk av IKT i undervisningen.

Jeg var på it´s learning sin brukerkonferanse i Bergen. Et innlegg om bruken av systemet ved NTNU avslørte negative holdninger blant undervisningspersonellet. Et stort flertall av professorene og undervisningspersonellet, bruker LMS-et på laveste nivå: som filforvalter. Jeg tror mange i salen tenkte: "Er det mulig?". Dybdeintervjuer avslørte også skepsis til bruk av forum. Jeg blir litt oppgitt når jeg hører slikt, fordi jeg vet at forum fungerer glimrende og LMS-et kan fungere utmerket og virkelig gi økt læring. Holdningene er kanskje beskrivende for flere institusjoner? Jeg synes det er direkte trist at studenter/elever ikke får brukt systemet slik det er tiltenkt. Er det systemet sin feil, var det feil (av for eksempel NTNU) å kjøpe systemet, eller er det rett og slett manglende innsikt hos majoriteten av lærere? Jeg vet ikke. Nå skal det også nevnes at NTNU har mange gode eksempler på IKT i undervisningen, for eksempel fra Arne Krokan. Én studie som har analysert situasjonen nøytralt skal ikke bli til spott og spe for NTNU, men det får meg unektelig til å lure og tenke og undre. Står det dårlig til ved HiST og andre institusjoner med tanke på LMS-skepsis? Trolig. Er teknologisk kursing nok? Er pedagogisk kursing nok? Er det kanskje slik at LMS spesielt og IKT generelt ikke passer i undervisning i det store og det hele?

Hva tror du?

it´s testing

it´s learning-konferansen 2008 (400 deltakere) hadde et interessant program, med stort fokus på tester. Halve tirsdag (av totalt 3 konferansedager) dreide seg utelukkende om testing:

• Foredrag om ulike pedagogiske muligheter for bruk av tester i it´s learning (det var tilfeldigvis undertegnede som holdt plenumsforedraget)
• 3 Parallellsesjoner om tester: en for UH (ledet av undertegnede), en for videregående og en for barnetrinnet. I UH-sesjonen ble det først brainstormet over gode måter å bruke tester på. Etter litt basis-teori om gode spørsmål lagde deltakerne tester gruppevis og tok hverandres tester.
• Lansering av det nye testverktøyet i it´s learning, et verktøy de har brukt veldig mye tid på og som ved første øyekast virker relativt gjennomtenkt. Det skal testes i nærmeste fremtid.

Hva tror du om det nye testverktøyet? Hvordan bruker du tester i din egen undervisning (i dag/fremover) ??

Teknologivansker?

I følge digi.no har en ny masteroppgave undersøkt hvordan IKT i undervisningen fungerer (på en skole). Elevene har kompetanse langt utover læreren.

Flere har gjort seg tanker basert på oppslaget, for eksempel Guttorm: Det viktigaste ein finn i denne artikkelen er at sporadisk eller episodevis bruk av IKT utan mål og meining har lite føre seg. Tom Erik mener det er et problem at kun spesielt interesserte bryr seg om å produsere (og dele) de gode eksempler, og at mangel på utstyr fortsatt er en stopper.

Selv får oppslaget meg til å tenke på hvilket forhold lærere i Norge egentlig har til ny teknologi, særlig nå som LMS-systemene innføres for fullt. Går vi mot et skifte der LMS-systemene kan fungere som katalysatorer og gi lærerne en motivasjon for å lære teknologi bedre innenfor rammene av et trygt miljø? Jeg brenner for å spre gode eksempler på pedagogisk og kreativt bruk av LMS og erfarer at tilhørerne blir inspirerte. De aner trolig et potensial for bedre bruk enn bare ren informasjonsspredning og enkel kommunikasjon, og gjennom gode eksempler kan de forstå at dette er noe de kan klare, selv uten grundig teknologisk innsikt og erfaring. Jeg tror gode eksempler i rammene av LMS-systemene er en viktig suksessfaktor, i tillegg til tilgang på utstyr og forankring i ledelsen. Hvorfor LMS? Fordi det gir merverdi til undervisningen og læringen.

Om PISA, IKT og erfaringsdeling

Vi må ikke glemme IKT i diskusjonen i kjølvannet av statsministerens tale og PISA-debatten, sier Einar Berg i et meget interessant blogginnlegg. Jeg vil nå bygge litt videre på hans tanker.

Så og si alle skoler og utdanningsinstitusjoner i dag har en læringsplattform (LMS). En læringsplattform er ikke noe ultimat svar og gylden vei for å få god undervisning, men den er et meget godt utgangspunkt for å kunne gjøre undervisningen mer interessant og støtte opp under de gode læringsprosessene. Dette tror jeg gjelder på alle nivåer, fra høgere utdanning til grunnskole.

For meg handler undervisning mer og mer om å få aktivisert den som skal lære, og skape refleksjon, motivasjon, lyst og læring. LMS-systemet tilbyr meg mange verktøy som kan brukes. Undersøkelser, diskusjoner og flervalgstester er eksempler på verktøy som gir fine muligheter til å realisere pedagogiske og spennende aktiviteter.

Jeg tror mye av utfordingen er å se potensialet i læringsplattformen (LMS-et), uavhengig av om en bruker Fronter, it´s learning, Moodle, Web CT, Blackboard eller kanskje et egentuviklet system. En kan til og med klare seg uten et LMS, og bare gjøre bruk av et vell av gratis-verktøy på Internett (typisk Web 2.0-baserte tjenester og nettsteder), eller en kan selvsagt kombinere et LMS med andre webbaserte verktøy.

Hvordan tenke pedagogisk med digitale verktøy? Hvordan skape motivasjon, refleksjon og øke læring? Hvordan gjøre undervisningen gøy og spennende? Hvordan utfylle ikke-digital undervisning med digitale aktiviteter, og få til et samspill som gir en bedre helhet enn i utgangspunktet? Det ER mulig, og mange har klart å lykkes. Jeg håper den videre debatten og de tiltak som etterhvert iverksettes, vil se på hvordan en kan dele erfaringer. Noen lykkes, og de bør oppfordres til å dele med andre. Dessuten - når en får gulrøtter for å dele, så stimulerer det også til vilje og vellyst til å være kreative og utfordre seg selv som pedagog!

Svaret ligger for meg ikke i å bruke IKT, men, som Einar Berg påpekte, i å ta IKT med i betraktningen som en viktig, ja kanskje den viktigste, muligheten for å skape bedre undervisning. Studenter og elever er flinke, de har alle et stort potensiale. Vi må aldri tro at vi kan lære dem det de skal lære. Vi kan derimot tilrettelegge for læring. Det er i hver enkelt sitt hode at læring må skje. God læring skjer neppe uten lyst og motivasjon. Jeg tror IKT, digitale ressurser og læringsplattformer er en veldig viktig motivator hvis brukt riktig. Derfor må de gode insentiver dyrkes. En blogg kan være et virkemiddel, og her er en liste over mine blogginnlegg som dreier seg om erfaringsdeling som jeg mener kan være til nytte for lærere:

• Automatiserte tester i Oslo
• IT-konferanse i Hellas
• Bruk av tankekart for idémyldring
• Rasjonell pedagogisk bruk av teknologi (NFF 2007)
• Stor interesse for automatiserte tester
• Nye teknologier og læring
• Bruk av wiki i undervisningen
• Mulighetene for å bruke Google som LMS?
• De gode digitale spor
• Gode powerpoints?
• Lag ditt eget kart!
• Kreativ bruk av diskusjonsforum
• Lag en ordbok i klassen
• Pedagogisk bruk av podcast

Selv har jeg reist en del rundt og delt mine erfaringer, og ser da at tilhørerne har veldig mange nyttige erfaringer de også. Reising er tidkrevende og når få. Hvordan samle erfaringer og spre disse på en effektiv måte, som er tidsgunstig for alle? Nasjonalt sett burde en kunne samle sammen alle gode erfaringer på ett sted.

Stem på LMS

Hvilket LMS-system bruker du? Dersom du ikke har stemt enda (eller leser RSS), så se i margen øverst til høyre i bloggen min. Der kan du angi hvilket system du bruker. Akkurat nå leder Fronter knapt over it´s learning, mens Moodle og andre systemer er relativt underrepresentert. Hvordan liker du systemet ditt? Kommenter gjerne kort (eller langt).

Status i avstemningen per 18.desember kl 15:49. Det er fortsatt noen dager igjen å stemme på

Tankekart til idémyldring

Det slår meg gang på gang - det er utrolig mange kreative lærere rundt om i landet! Tirsdag holdt jeg foredrag for "Lærende Nettverk" i Brønnøysund om pedagogisk bruk av it´s learning (ca 20 lærere, skoleledere og it´s learning-ressurspersoner fra Sør-Helgeland).

Jeg holdt først en presentasjon over generell pedagogisk bruk, med fokus på hvordan en kan tenke for å realisere ulike pedagogiske opplegg. Jeg viste et par eksempler på alternativ bruk av forum (blant annet Forum som ordbok).

Deretter kjørte vi en spennende aktivitet: Bruk av tankekart til å idémyldre i plenum. Deltakerne fikk først "brainstorme" i små grupper noen minutter, og idéene ble oppsummert av undertegnede på direkten vha et tankekart (verktøyet MindManager). Sammen bygget vi på kort tid opp mange nyttige idéer og fikk også illustrert nytten av å jobbe sammen og tenke sammen for å lette utviklingen av pedagogiske opplegg.

Et lite utdrag av tankekart som ble utviklet i fellesskap i Brønnøysund

Dersom du har interesse av det, så kan du se den generelle presentasjonen om pedagogisk bruk av it´s learning (som PDF eller video)

Google, et LMS?

Trenger vi LMS i utdanning? Det er stadig flere som snakker om mulighetene som ligger i såkalte Web 2.0-tjenester. Norgesuniversitetet ved Dag Rune Ramstad melder at studiet "IKT for lærere" ved Høgskolen i Østfold bruker en "ny" digital læringsplattform satt sammen kun av Web 2.0-tjenester. Videre melder Dag Rune om at Linköpings Universitet går for Google sin e-posttjeneste overfor studentene.

I LMS-ene har vi funksjonalitet for samarbeid, informasjonsutveksling og produksjon. Google tilbyr mye av det samme - gratis. Jeg har brukt Google privat til e-post, kalender, RSS-leser, bildedeling og blogg. Jeg har brukt LMS-er til å undervise. Undervisning i et LMS kan innebære å formidle informasjon og lærestoff, informere om tidspunkter for aktiviteter, evaluering, vurdering, igangsette aktiviteter som blogging, deling av studentressurser og så videre. En sammenlikning mellom LMS-funksjonaliteten og Google-applikasjonene er nærliggende.

Google tilbyr per dags dato en rekke, gratis funksjonalitet direkte i nettleseren, og har også laget en Education-pakke.

• Asynkron og synkron kommunikasjon ==> Gmail (e-post), Google groups (forum), Google Talk (chat)
• Samskriving ==> Google Docs (erstatning til Word, støtter mange samtidige forfattere)
• Informasjon ==> Google Docs, Google Notes, Google Reader (RSS),
• Bilder ==> Google Picasa webbasert klient
• Kalender ==> Google Calendar
• Blogg ==> Blogger/Blogspot (støtter også gruppeblogger)
• Annet ==> Google Maps/Earth (2D og 3D kartsøk) og Google SketchUp for 3D-tegninger
• Enda, enda mer ==> Google kommer stadig opp med nye tjenester, og gamle forbedres kontinuerlig
• Marratech ==> En MEGET interessant nyvinning fra Googles side, er at de har brukt 100 millioner (svenske?) til å kjøpe konferanseløsningen Marratech. Hva skal Google med Marratech? Det er i hvertfall liten tvil om at konferanseløsninger ala Marratech er mye mer avanserte enn LMS-enes konferanseverktøy...

Felles for mange av disse tjenestene fra Google, er at du i tillegg til å bruke den aktuelle tjenesten for deg selv, kan velge hvem som skal få tilgang til dine ressurser. Deling står sentralt i Googles verden (trolig fordi deling også gir Google et større datagrunnlag for datainnsamling, indeksering, personifisering, ...). Google kan derfor i stor grad erstatte et LMS, i hvertfall slik den jevne lærer bruker et LMS. En lærer kan velge å dele bilder, kalenderoppføringer og dokumenter med studentene, og kan med letthet simulere mye av funksjonaliteten kjent fra LMS-ene.

Det er også vesentlige forskjeller mellom Google og et vanlig LMS slik vi kjenner dem i dag. LMS-ene er laget for ett formål - undervisning - mens Google-produktene er blitt så fleksible at de kan brukes i undervisning. Den totale brukeropplevelsen mellom LMS-systemene og Google går foreløpig (etter min mening) i favør av LMS-ene. Google vinner derimot på hurtighet, søkemuligheter og ikke minst brukervennlighet på applikasjonsnivå. For eksempel gir Google Docs samskriving en ny dimensjon. Google lar deg opprette nye diskusjonsgrupper eller følge med på gamle, og du kan dele ressurser med andre på en lett måte. Google Calendar kan synkroniseres med mobile enheter og Outlook/iCal. Hendelser vises på en intuitiv måte og opprettes lynkjapt vha klikk-dra-og-skriv-inn-avtalen-direkte. Google satser tungt på Ajax, og det er liten tvil om at Google gjør det best på applikasjonskvalitet. Spørsmålene blir likevel mange:

Kan Google eller liknende Web 2.0-teknologier brukes som en fullverdig erstatning til LMS? Hva skal eventuelt til? Er det ønskelig?

Kommenter gjerne på dette innlegget :-)