7. september 2010

P-lab > K-aud

Det er spennende tider. Vårt største undervisningslokale er et auditorium som heter K-aud. K-aud var størst og gjevest, men nå synger K-aud litt på siste verset. Nå er nemlig P-lab best. Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST i Trondheim har tenkt helt nytt og innredet en gammel datasal til å bli et flunkende nytt, moderne undervisningsrom. Er det populært? Gir det bedre læring? Bidrar det til å endre pedagogikken?

Det gjenstår å se, men når 94 % (av 50 studenter) etter noen ukers bruk sier de foretrekker dette nye undervisningsrommet, lover det godt. Det kan ikke sies mer klart enn denne tilbakemeldingen fra en student i en spørreundersøkelse:

Hva er P-lab? Geir Maribu har skrevet blogginnlegg om utstyret i rommet og pedagogiske muligheter i rommet, Per Borgesen har skrevet om mer aktiv bruk av PC i undervisningen, og Greta Hjertø har skrevet om rommets rolle i møte mellom studenter og lærer. Geir Maribu har laget en video av P-lab før og nå.

En rekke lærere prøver i disse dager ut helt nye undervisningsopplegg i dette rommet. Kort fortalt er P-lab et lokale som er innredet for læring, gruppearbeid og aktiviteter. Det er 8 runde bord med 8 sitteplasser rundt hvert bord, og to store skjermer på hvert bord med skjermkabel. Denne kabelen er en nøkkel til mange pedagogiske aktiviteter. Flere erfaringer kommer på avdelingens it-blogg http://blogg.itfag.hist.no i tiden fremover. Rommet har også flere prosjektorer i taket i alle himmelretninger, med mulighet for å vise skjermen til for eksempel flere studenter samtidig på ulike lerret om en vil det. Dette er gøy, skikkelig gøy. Det åpner for mange nye muligheter. En kan for eksempel vise 4 ulike studentarbeider på 4 ulike prosjektorer, og sammenlikne disse. Det kan gi helt nye former for diskusjoner og læringsaktiviteter.

Hva sier studentene? Hva er positivt med P-lab? Her er noen uttrekk.

  • Lett å få kontakt med foreleser.
  • God variasjon av forklaringer på lerret og "learning by doing".
  • Syns P-lab er det beste klasserommet vi kan få med tanke på at rommet er lagt opp til læring i grupper i klassen.
  • Jeg tror jeg kan nesten garantere at karakterne mine vil bli vesentlig dårlige visst vi ikke er på P-lab!
  • Kan lett bruke den store skjermen for å jobbe sammen gruppevis.
  • P-Lab > KAUD. På alle måter.

Til nå har jeg bare holdt to forelesninger, eh - læringsøkter, på P-lab, men jeg ser konturene av at her spiller faktisk rommet inn som en vesentlig faktor i å fremme læring. Rommet oppfordrer meg som lærer til å legge opp undervisningen helt anderledes enn normalt. På K-aud kan jeg holde en tradisjonell forelesning. På P-lab må jeg fylle tiden med varierte aktiviteter, ulike former for gruppearbeid, finne balansen mellom individuell jobbing, plenumsaktiviteter og gruppearbeid. Gjøre nytte av teknologien som rommet gir, for eksempel skjermene og skjermkablene. Rett og slett plassere studentene i sentrum i større grad enn før.

Det er også flott å bruke it´s learning og andre webbaserte verktøy i dette rommet. I første undervisningsøkt kjørte jeg litt teori, demonstrasjon, oppgaveløsning der oppgavene lå i it´s learning, formative spørreundersøkelser i it´s learning, plenumsdiskusjon og veiledning. I andre økt (i dag) fikk studentene programmere hver for seg (i Visual Basic), og deretter viste jeg fram arbeidet til en av dem. Dette gav grunnlag for en fin plenumsdiskusjon med konstruktive tilbakemeldinger og forbedringsforslag. Rommet bidrar i så måte til å konkretisere og aktualisere teorien. De motiveres til å jobbe godt. Andres synspunkter er i seg selv lærerikt, men vil også kunne motivere til å følge bedre med og jobbe godt.

Det at P-lab er større en K-aud, eller P-lab > K-aud, er for meg en kort måte å si at vi er i ferd med å trå inn i en ny undervisningshverdag som anerkjennes av studentene. P-lab > K-aud. Husk den.

Har du erfaringer med undervisning utover auditoriets rammer? Forslag til aktiviteter som kan prøves ut? Legg igjen en kommentar - jeg prøver mer enn gjerne ut gode idéer!

5. september 2010

Metatester

Her kommer del 18 av den pågående tipsserien om digitale tester.

En metatest er vel strengt tatt en test om en test, men hvis vi trekker begrepet litt videre, kan vi si at en metatest er en test om noe som i utgangspunktet ikke er assosiert med læring/utdanning. For eksempel bruk av it´s learning. Jeg har laget tre slike "metatester" som du kan prøve ut selv om du vil:

  1. Metatest om spørsmålstyper i testverktøyet til it´s learning
  2. Metatest om it´s learning (uten tilbakemelding)
  3. Metatest om it´s learning (med tilbakemelding)

Jeg har laget disse tre metatestene i it´s learning i et eget fagrom. Hvordan dele disse testene slik at du kan se på dem og prøve dem? Det er ikke mulig å eksportere en hel test (per dags dato) men det er mulig å eksportere ut spørsmål fra en test, nærmere bestemt som en zip-fil i henhold til standarden IMS/QTI. Vil du prøve, så må du ha it´s learning og du kan lese mer her: Svend Andreas sine metatester om it´s learning

Kan vi bli inspirert av metatester? Det er av og til ønskelig å spre informasjon og faktisk "nå fram" med budskapet. Tester kan lages med det mål for øye å motivere til lesing, det har vi sett på tidligere i denne tipsserien. La oss ta utgangspunkt i noe så kjedelig som "informasjon om brannvern" som er obligatorisk å lese for ansatte i en virksomhet. Gjør de det? Får de med seg poengene? Hva om en legger ut informasjonen på nett (eller lager som brosjyre) og så lager en digital test med spørsmål som bare kan bestås om en jobber med informasjonskilden? Da blir det ikke bare utfordrende, men også en aktivitet i stedet for passiv informasjon.

Hva med å lage en test om et spesielt dataverktøy, for eksempel "wiki" eller "bruk av it´s learning" eller bruk av "økonomisystemet"? Hensikten er ikke å sile ut de flinke brukerne, men å sikre seg at alle kommer opp på et ønsket nivå før verktøyene tas i bruk. Tester kan brukes til å øke bevisstheten på digital kompetanse. De gir umiddelbar tilbakemelding til deltakeren, er veldig konkrete og kan stimulere til nysgjerrighet om å utforske nyttige sider ved for eksempel et dataverktøy.

Har du brukt tester på denne måten? Erfaringer?

Vil du lære mer om digitale tester, så har høstens fag "LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester" akkurat startet opp (fortsatt mulig å bli med).
Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Her er alle innleggene til nå. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

29. august 2010

Hvordan bygge et PLN?

PLN står for "Personal Learning Network". For meg er PLN blitt veldig sentralt. Jeg ser på Web 2.0-tjenester og sosiale medier som gode verktøy i min verktøykasse. En verktøykasse for læring, erfaringsutveksling og problemløsning.

Her er en presentasjon om hvordan jeg tenker om, og bruker mitt PLN. Foredraget ble holdt torsdag 26.august på kveldsmøtet til IKT Grenland, og på dagskurs for ABM-sektoren i Telemark om sosiale medier (samme dag). Har du innspill så bruk kommentarfeltet.

PLN er for øvrig en viktig del av Enterprise 2.0 etter min mening. Vil du lære mer om Enterprise 2.0? Vi har laget et helt nytt fag på 6 studiepoeng som tilbys nettbasert, og det er fortsatt mulig å melde seg på. Faget handler om avansert samarbeid på nettet, produksjon, publisering og deling, samt tilstedeværelse og profilering i sosiale medier. Se http://itfag.hist.no.

27. august 2010

Tips: En god blogg å lese

Har du interesse for IKT, data og teknologi? Læring? Undervisningstips? FoU-arbeid? Da har jeg en blogg å anbefale: http://blogg.itfag.hist.no. Den skrives av alle mine kollegaer, og jeg er redaktør.

Vi har mange interesser og erfaringer, og tenker at bloggen er en fin arena for å dele og få erfaringer. Vi skriver om faglige temaer som sikkerhet, Web, programmering, økonomi og IT, Linux, drift, databaser, ITIL, Windows server og så videre. Vi skriver også om undervisningserfaringer og tips fra daglig arbeid, FoU-prosjekter og liknende. Vi har som ambisjon å komme med ca 2 innlegg hver uke fremover, og til nå er det skrevet en bred variasjon av innlegg.

Hvorfor en slik blogg?

  • AITeL har meget stor kompetanse totalt sett, og ønsker å bidra i samlingen av gode fagblogger i Norge. Vi vil synliggjøre vår faglige kompetanse, undervisningserfaringer og forskningsprosjekter.
  • Gjennom en blogg når vi ut til mange med tanker, ideer, erfaringer og interesser.
  • Det er lærerikt for hver enkelt å skrive blogginnlegg, men også for hele fagmiljøet internt (vi er 40 ansatte). Ofte oppstår det nye ideer gjennom skrivingen.
  • Bloggen er en fin arena for dialog og kommunikasjon. Engasjerte lesere vil ofte gi innspill i form av kommentarer som gir dybdeinnsikt, utvidet forståelse og merverdi til det opprinnelige innholdet.

Så legg til http://blogg.itfag.hist.no i leselisten din, her kommer det mange godbiter framover!

16. august 2010

Samskriving med Etherpad: gode eksempler


Dette innlegget er en del av tipsserien om Web 2.0 og tar opp hva Etherpad er. Innlegget har en video som viser hvordan Etherpad kan brukes til å samskrive spontant, både på møter, på konferanser og i undervisningssammenheng. Til slutt diskuteres noen kreative måter å bruke Etherpad på. Akkurat dette blogginnlegget inngår også som lærestoff i flere nettbaserte fag ved HiST, blant annet IKT og læring (LN504D), Sosiale medier (LN203D) og IT Introduksjon (LN307D) men er skrevet slik at det kan gi mening for alle.


Hva er Etherpad?
Etherpad er en tjeneste som virkelig kan endre hvordan en tenker om nettbasert samarbeid. Brukeren får se en enkel webside med et stort felt for å skrive tekst. I utgangspunktet kan 16 personer skrive samtidig, og det er tilnærmet ingen merkbar tidsforskjell fra noen skriver til det vises på skjermen til de andre. Etherpad er så synkront som du kan få det, men det er også mulig å bruke det til asynkront samarbeid.

Bruksterskelen er meget liten. Hvem som helst kan opprette et nytt dokument, og det kreves ingen innlogging. Det eneste en trenger for å kunne skrive, er lenken til det nye dokumentet. Den som oppretter dokumentet må spre lenken. Det er mulig å lage sin egen, beskrivende lenke på et nytt dokument, bare ved å skrive adressen til Etherpad og et ønsket postfiks bak skråstreken. Et eksempel på en slik selvvalgt lenke er http://etherpad.hist.no/iPadApps (der iPadApps er selvvalgt).
Du kan bruke ulike "padder" ved behov. Det er mulig å opprette temporære dokumenter eller mer varige dokumenter. Merk at paddene dine ikke beskyttes. Andre som kommer over lenken kan se innholdet og endre på innholdet.

Her følger noen bruksmønstre som har til hensikt å utvide forståelsen for slike verktøy, og inspirere til godt bruk.

1. Spontan samskriving på en konferanse
Etherpad kan brukes til å samskrive på konferanser eller i undervisningstimer. I stedet for å drøfte dette side opp og ned, har jeg laget en video som viser hvordan Etherpad kan brukes kreativt. Spill gjerne av i HD-kvalitet og fullskjerm:




2. Felles idémyldring
Etherpad passer godt til felles idémyldring rundt et tema. En kan bruke et slikt felles dokument under møter, men også i eller mellom undervisningsøkter. Idémyldring kan knyttes opp mot læring. For eksempel kan læreren si at nå har vi gjennomgått "tema X", og det fins en rekke argumenter for å "bla bla bla". Så må studentene skrive de argumentene de kommer på - i fellesskap.


3. Problemløsning i fellesskap
Våren 2010 underviste jeg i faget Operativsystemer med Linux. Jeg lagde noen teorioppgaver i et nytt Etherpad-dokument og bad studentene om å besvare oppgavene i løpet av en undervisningstime. Dette er vist i bildet under. Siden en i Etherpad kan skrive navnet sitt og velge en farge, blir det med en slik øvelse veldig transparent hvem som bidrar og ikke. Når studentene må gjøre oppgavene i fellesskap, blir det viktig å utvikle strategier for arbeid og læring. Min erfaring er at læreren må si tydelig fra om hva som er målet med oppgaven, og gi tips til hvordan en kan fordele arbeidet og lære av det andre skriver.

Klikk på bildet for å åpne i større versjon


4. Møteverktøy
I prosjektet ASSESS 2010 bruker vi Etherpad og Skype til å jobbe effektivt. Da samskriver vi møtereferatet, idéer og tanker underveis, samtidig som vi snakker sammen på Skype. Deltakerne i prosjektet sitter i Steinkjer, Trondheim, Oslo og Skien. Dette blir utrolig effektivt i praksis og anbefales for alle som har "fjernmøter". Det er selvsagt gunstig å kunne møtes fysisk, ansikt til ansikt, men kan en likevel driste seg til å tenke at noen møter hvor en i dag samles og møtes fysisk, kunne blitt vel så effektive og gode om en satt på hvert sitt kontor og snakket over Skype+Etherpad? Fysisk er bra, men ikke alltid optimalt effektive.


5. Bygge en erfaringsbase
En wiki egner seg til å bygge en erfaringsbase, men terskelen kan være stor. Jeg opprettet nylig en Etherpad-side for å samle erfaringer norske iPad-brukere har gjort seg om gode iPad-applikasjoner. Her har en rekke personer bidratt, og listen er blitt lang og strukturert. Siden Etherpad-dokumentet kan slettes/vandaliseres, har jeg passet på å laste ned innholdet som tekstfil (menyen øverst til høyre) med jevne mellomrom. Det morsomme er at mange av de som bidrar, kjenner jeg ikke. Ved å spre lenken på for eksempel Twitter, når en ut til helt nye personer.


Til slutt litt viktig historikk
Etherpad som tjeneste ble fort populær, og hadde en god teknologi for synkront samarbeid. Tjenesten ble kjøpt opp av Google i 2009. Google planla å bruke teknologien i sin tjeneste Google Wave (som nå er lagt ned), men heldigvis ble Etherpad gjort tilgjengelig til gratis nedlasting. Hvem som helst kan installere Etherpad på sin tjener. Mange har gjort det, også i Norge, blant annet Høgskolen i Sør-Trøndelag (min nåværende arbeidsgiver). HiST ønsker at hvem som helst kan bruke tjenesten på adressen http://etherpad.hist.no, og vi har også økt kapasiteten fra 16 til 32 samtidige brukere.
Hvilke erfaringer har du til bruk av Etherpad? Har du gode eksempler? Som vanlig er alle kommentarer verdifulle.
Denne tipsserien om Web 2.0 er utviklet av Svend Andreas Horgen og bygger på erfaringer fra eget bruk, kurs om Web 2.0, IKT og læring i regi av TISIP, og nettbasert undervisning (for de som vil studere fulltid eller ta etter-videreutdanning hjemmefra) ved HiST. Serien er skrevet både for de som ønsker å lære mer om ulike Web 2.0-tjenester i praksis, og de som allerede har erfaringer med den aktuelle tjenesten/verktøyet. I tillegg til konkrete tips, er det refleksjoner om god bruk og noen tanker om suksessfaktorer, beste praksis og nytteverdi. Det kan godt være at du har verdifulle refleksjoner, erfaringer eller andre kommentarer. Legg gjerne igjen en kommentar! Siden alle innlegg i serien er tagget med Tipsserie2, kan du bruke denne lenken http://gjemmesiden.blogspot.com/search/label/Tipsserie2. Spre gjerne til andre! Hele hensikten med å publisere en slik serie på en blogg, er å spre erfaringene og få innspill som gir merverdi til innholdet.

7. juni 2010

iPad - i stedet for papir

iPad er en genial dings. Jeg prøvde den første gang for noen uker siden. Før helga fikk jeg låne en fra AITeL (langtidslån over sommeren :-). Den er genial for å konsumere innhold. Det mange kanskje ikke tenker over, er hvor bra den er til å produsere. Jeg ser dette nå etter å ha prøvd. Jeg klarer å produsere ting jeg ellers ikke ville produsert så mye av, for eksempel flytdiagrammer, skisser for et nytt nettsted og så videre. Det er liten tvil om at iPad passer godt som erstatter for ark/notatblokk i møter, i undervisning, og i vanlig jobbsituasjon. Hvorvidt vi vil se mer effektive møter og bedre idéutveksling fremover som følge av gode apps, gjenstår å se, men jeg merker selv at på neste møte vil jeg ha med iPad. PC/Mac er fortsatt primærdingsen for produksjon og arbeid. iPad blir et utrolig nyttig supplement.

Så - hvilke "apps" (programmer) er bra for å fremme produktivitet? Hvilke liker du?

Mange har skrevet blogginnlegg om dette, og det fins nettsteder som tester og anbefaler. En kan bygge en wiki, en kan twitre tips til gode applikasjoner, en kan registrere bokmerker på delicious/diigo, og så videre. Jeg tenkte først å teste meg fram til noen godbiter, og så skrive et blogginnlegg med alle mine favoritter. I stedet har jeg startet et Etherpad-dokument og lagt inn noen av mine favoritter så langt. Fordelen med Etherpad er at alle kan bidra direkte i teksten. Etherpad har lav terskel siden det ikke kreves innlogging, og jeg liker fargekodingen og den uformelle stilen. Det setter fokus på skrivingen. Hvorvidt Etherpad er best egnet til en slik liste, vil vise seg, men det har allerede kommet mye mer enn jeg kunne klart å lage selv.

Se og bidra på http://etherpad.hist.no/iPadApps

Kommentarer mottas som alltid med takk, men har du tips til iPad-apps så egner det seg best i Etherpad-dokumentet.