Blogg - et nav i 2.0-verdenen

Dette innlegget er en del av tipsserien om Web 2.0 og tar opp hva blogg er og hvordan en blogg kan brukes. En blogg er etter min mening en av de mest sentrale tjenestene innen Web 2.0 og verdt å bruke for både privatpersoner, lærere, studenter/elever, næringsliv, organisasjoner og andre samfunnsaktører. Innlegget er en del lengre enn et vanlig blogginnlegg, noe som skyldes at det er lærestoff i flere nettbaserte fag ved HiST, blant annet IKT og læring (LN504D), Sosiale medier (LN203D) og IT Introduksjon (LN307D). Det er forsøkt skrevet slik at det kan gi mening for alle.


Hva er en blogg?
En blogg er i utgangspunktet en slags dagbok på nett, hvor en kan skrive ned tanker, erfaringer, ting en interesserer seg for eller synspunkter. Blogg kan brukes til mye, for eksempel refleksjon, dialog og liknende. Det fins mange blogger om faglige tema. Mange fagpersoner i Norge har sin egen blogg hvor de reflekterer over eget interesseområde. Lærere skriver typisk om undervisning. Bibliotekarer skriver om bøker og deler triks og erfaringer. IT-folk skriver om datating. Rosabloggere skriver om mote. Noen skriver om hummer og kanari uten å ha noe bestemt tema. Et viktig poeng er at en blogg ofte har veldig godt innhold innenfor sitt tema. Den som skriver bloggen har eieforhold til det som skrives, og ønsker som regel å legge igjen godt innhold siden andre kan lese det og fremtidige arbeidsgivere eller kontakter kan finne frem til det en skriver.

Innhold i en blogg
Nytt innhold i en blogg legges til ved å publisere et blogginnlegg. Innleggene på bloggen fremstår som en lang, kronologisk liste der det nyeste vises øverst. Det er mulig å  kategoriseres innleggene sine slik at man får et sortert utvalg og orden. En slik kategorisering kan være viktig om det blir mange innlegg etterhvert, men i starten trenger en ikke tenke på det. Blogginnleggene kan inneholde tekst, videoer som er inkludert fra YouTube, Vimeo eller andre steder, bilder og ikke minst lenker til andre blogger, andre blogginnlegg eller andre steder på Internett. Bloggen blir i så måte et sted å bygge videre på innhold som andre har startet på. Det å inkludere innhold fra andre personer i sin egen blogg (enten som lenker eller inkludert mikroinnhold) er veldig gunstig – både for å bidra i delingskulturen hvor godt innhold fra andre spres til dine lesere, og for å få oppmerksomheten til de du inkluderer fra tilbake til din blogg. Hvis du deler noe som Ola har lagt ut, vil Ola kanskje føle en forpliktelse til å om ikke annet se på det du har lagt ut og se om han kanskje kan dele noe tilbake på sin blogg.

Eksempel på personlig blogg - gjemmesiden
Undertegnede har en personlig blogg som heter gjemmesiden (den bloggen du ser på akkurat nå), med adresse http://gjemmesiden.blogspot.com. Bloggen tilbys av Google sin bloggtjeneste, også kalt Blogger. Bloggforfatteren selv velger hva som skal stå på bloggen, og ofte vil en finne personlige refleksjoner, tanker, idéer, erfaringer, kunnskap og liknende i slike blogger. Gjemmesiden handler om alt som Svend Andreas Horgen har lyst til å skrive om, typisk erfaringer fra høgskolelektor-tilværelsen, læring, data, teknologi og Web 2.0, men også humoristiske ting som er verdt å ta vare på og dele med andre. En tanke med akkurat denne bloggen er at en fremtidig arbeidsgiver kan skumme igjennom og få et godt inntrykk av hvem forfatteren er, står for og arbeidsmetodikk. Tenk gjerne gjennom hva du kunne tenke deg at din personlige blogg bør gjenspeile.

Som vist i Figur 1 er det en del typiske elementer på en blogg: Bilde i toppen, tittel på bloggen, en rekke datofestede blogginnlegg sentralt på siden som en lang remse nedover, og en eller flere marger på høyre/venstre side med metainformasjon. Det er bloggforfatteren selv som bestemmer hvordan bloggen skal se ut, hvilke innholdsblokker margene skal bestå av og selvsagt også innholdet i blogginnleggene. Det er også mulig å vise korte sammendrag av bloggposter på bloggens forside, omtrent slik mange nettaviser gjør, men mange velger likevel å ha fullstendige innlegg listet ut etter hverandre i kronologisk synkende rekkefølge (nyeste øverst).

I figuren kan du også se en litt mer komplisert adresse, nemlig http://gjemmesiden.blogspot.com/search/label/Web%202.0 fordi brukeren har klikket på etiketten som heter ”Web 2.0”. Da vises alle blogginnlegg som er tagget med ”Web 2.0”. En tagg (etikett) er noe som bloggforfatteren selv kan velge å legge inn på hvert innlegg, og den signaliserer hva innlegget handler om og bidrar til å kategorisere innleggene. En kan bruke flere tagger for hvert innlegg, og noen bloggløsninger har flere nivåer. Egen erfaring tilsier at det fort kan gå en del tid i å kategorisere, og for å søke opp ting i ettertid er det mest verdifullt om du gjør det enkelt heller enn komplisert.

Figur 1: Bloggen gjemmesiden viser hvordan en typisk Google-blogg kan se ut (klikk for stor versjon)

Inkludering av annet innhold på en blogg
Legg også merke til hvordan selve blogginnlegget som heter ”PLN for lærere” er strukturert. Det har en tittel, en dato når det ble publisert, og noe tekst. I tillegg er det inkludert en presentasjon fra tjenesten SlideShare bestående av 44 lysark/slides, og den kan brukeren klikke seg igjennom ved å trykke på den store pilen (i firkantruten) - uten å måtte forlate bloggen. Dette er en veldig nyttig funksjonalitet, og kalles ”inkludering” av mikroinnhold, eller ”embedding” på engelsk. For å inkludere for eksempel en videosnutt eller noe annet inkluderbart fra en tjeneste, er det bare å gå til ønsket ressurs og lete etter enten en delingsknapp eller en embed-knapp som vist i Figur 2 og Figur 3. HTML-koden må kopieres og limes inn på ønsket sted i blogginnlegget. Viktig: Koden må limes inn i såkalt HTML-modus (eller kodemodus).

Figur 2: Embed-knappen på SlideShare (klikk for stor versjon)

Figur 3: Hvor finner du inkluderingskoden på YouTube (klikk for stor versjon)

Her er en liten videosnutt jeg har laget som viser hvordan du kan inkludere en presentasjon fra for eksempel SlideShare på bloggen din. Her er Google-bloggen brukt som eksempel, men de fleste bloggplattformer gjør det på noe ala tilsvarende måte. Poenget er at det skilles mellom skrivemodus og kodemodus, og dersom du limer inn i feil modus, vil det ikke virke.




Eksempel på virksomhetsblogg - itfag
Bloggen i Figur 4 er basert på plattformen Wordpress og er et eksempel på en blogg som er skrevet av en virksomhet. Hensikten er å synliggjøre aktivitet ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST og få en plattform for dialog med studenter, næringsliv og andre interesserte. Det fins mange virksomheter som har sin egen blogg, både flyselskaper, butikkjeder, telefonselskaper og så videre, men også organisasjoner, utdanningsinstitusjoner, kommuner og andre samfunnsaktører. Slike blogger utfyller gjerne virksomhetens øvrige websider, og åpner i større grad for kommunikasjon med leserne gjennom bloggkommentarer. Kunnskapsdeling og godt innhold er en suksessfaktor, for lesere har litt for mye å velge mellom på web i dag.

Figur 4: Bloggen til itfag er basert på Wordpress og installert lokalt på HiST (klikk for stor versjon)

Legg merke til at bloggen i Figur 4 har omtrent samme struktur som bloggen i Figur 1 (toppseksjon, hovedkolonne til venstre og metainformasjon til høyre), men med annet innhold, design og innholdsblokker. Merk også at bloggadressen http://blogg.itfag.hist.no er et underdomene av hist.no, altså er bloggen installert lokalt på HiST sin webtjener. Dersom Wordpress skulle gå dukken, vil denne bloggen leve videre. Det samme er ikke garantert med gjemmesiden/Google. Det fins også ulemper med lokal installasjon, for eksempel at det kreves noe kompetanse å installere og sette opp bloggne, samt at en selv må sørge for å holde den underliggende bloggprogramvaren på tjeneren oppdatert.

Hvordan lage blogg og skrive et blogginnlegg? 
Hvordan blogge i praksis? Her er en kort oppskrift for de som vil prøve dette selv:

• Bestem deg for plattform. Wordpress sin wordpress.com og Google sin blogger.com er de mest populære og anbefales siden de er meget funksjonsrike på alle måter. Wordpress kan lastes ned og installeres på egen tjenermaskin (da har du full kontroll på alt), men en kan også få bloggadresse på wordpress.com og jobber da opp mot skyen. Google-blogging skjer via skyen, og kan være gunstig om du allerede har Google-konto og bruker andre Google-tjenester. 
• Opprett bloggen. Den må ha en tittel og du må bestemme deg for hvilken adresse bloggen skal ha. Undertegnede har som nevnt en Google-blogg med adresse http://gjemmesiden.blogspot.com  som har tittelen “gjemmesiden: mine digitale spor”. Se også Figur 1. AITeL har en Wordpress-blogg som er installert lokalt på HiST sin tjener, og som heter itfag. Den er vist i Figur 4. 
• Velg utseende på bloggen og eventuelt plassering av informasjonsbokser i margen(e), men ikke bruk for mye tid på dette i starten siden det kan endres i ettertid. Kom heller i gang med skrivingen og få tak i hvordan bloggen fungerer overordnet. 
• Skriv ditt første blogginnlegg. På noen bloggplattformer vil det en skriver lagres automatisk. Du må derimot være på nett, og det er surt å miste innhold, så legg merke til hvorvidt innhold faktisk blir lagret, og trykk eventuelt Lagre-knappen for å være sikker. Lagring og publisering er to forskjellige ting. Publisering er noe du gjør når innlegget er helt ferdig og du føler det kan legges ut for hele verden å se. 
• Besøk nå bloggen din ved å skrive inn adressen (lenken) til bloggen din i nettleseren, gjerne i et nytt vindu. Se på det du har skrevet. 
• Oppdager du feil kan du endre det du har skrevet i ettertid. Trykk da knappen for å “Publisere igjen” for å sikre at endringene du har gjort blir oppdaterte på bloggen. Prøv gjerne dette for å se effekten og virkemåten. 
• Hvis tidspunktet i blogginnlegget blir feil, så kan det være fordi innstillingene for tidssone er feil, for eksempel Grønland. Endres i Innstillinger (engangs-operasjon) og du kan også se på hvilke andre innstillinger det er mulig å foreta.

En vanlig nybegynnerfeil er å glemme brukernavn/passord eller lenken til bloggen. Lagre den gjerne som favoritt. Merk deg at bloggen har en adresse mens hvert enkelt blogginnlegg har unike adresser. Bloggen kan for eksempel ha adressen http://gjemmesiden.blogspot.com mens et konkret blogginnlegg kan ha adressen http://gjemmesiden.blogspot.com/2010/08/samskriving-med-etherpad-gode-eksempler.html. Merk deg strukturen i lenken: http://etEllerAnnetUniktNavnHer.tjeneste.com.

Du kan gjenta prosessen med å skrive blogginnlegg når som helst. Det vanligste er å skrive et innlegg i ny og ne, men noen er mer strukturerte og skriver på faste tidspunkt, for eksempel daglig. Et eksempel på en meget god teknologiblogg er NRK Beta sin blogg: http://nrkbeta.no/. Du bør gå inn der og lese noen innlegg. Merk deg hvordan de skriver, frekvens, bildebruk og ikke minst innholdet i de mange kommentarene som kommer.

Om bloggkommentarer
Det er motiverende å skrive blogginnlegg som andre leser, men enda mer motiverende å skrive blogginnlegg som andre kommenterer på. Når for eksempel Lise Nordmann leser blogginnlegget ditt, kan hun velge å legge igjen en kommentar under innlegget. Denne kommentaren blir offentlig og ”henger på” blogginnlegget. De som besøker bloggen ser både blogginnlegg og tilhørende kommentarer. NRK Beta har en engasjert leserskare som ofte legger igjen kommentarer, og de NRK Beta får opptil flere hundre kommentarer per blogginnlegg! Noen av kommentarene blir svar på andre kommentarer, og slik fungerer bloggen som en plattform for dialog, diskusjon, erfaringsutveksling og så videre.

Du må gjerne være litt aktiv for å få kommentarer, i hvertfall i starten. En vanlig strategi er å tipse andre om å lese blogginnlegg du har skrevet, og gjerne i selve innlegget oppfordre folk til å kommentere. Et godt blogginnlegg bør ha spørsmål, fordi spørsmål oppfordrer leseren til å legge igjen en kommentar med sin mening eller liknende.

Hvordan fungerer kommentering i praksis?

• Klikk på tittelen til blogginnlegget ditt. Merk at du da kommer til en lenke (se i adressefeltet) som for eksempel heter http://bloggendinsittnavn.tjeneste.com/ og så noe mer bak skråstreken. Dette er (som tidligere forklart) en unik lenke til akkurat dette blogginnlegget. 
• Send denne unike lenken til noen andre, og be dem om å lese innlegget. Du kan også spørre høflig om de vil legge igjen en kommentar eksplisitt når du sprer lenken, og gjerne implisitt i teksten i blogginnlegget (helst på slutten). 

Hvis du blir oppfordret av andre å kommentere deres blogg, eller finner et godt blogginnlegg som du kunne tenke deg å kommentere, så gjør det! Når du kommenterer så skriver du selve kommentaren din, men blir også bedt om å oppgi for eksempel e-postadressen din og lenke til din blogg. Dette er en viktig suksessfaktor for blogging som fenomen. Ved kommentering er det nemlig (som regel) mulig å krysse av for å abonnere på e-postvarsling av fremtidige kommentarer. Det er (veldig) lurt, fordi om noen andre kommenterer etterpå (for eksempel bloggens forfatter som svar på din kommentar) så varsles du og kan lese kommentaren og eventuelt delta i videre diskusjon med nye kommentarer. Et godt blogginnlegg kan få 10, 20 eller 100 kommentarer. Jo flere som kommenterer, jo mer verdifullt er det (som regel). E-postvarslingen gjør det effektivt å følge med på kommentarer uten å måtte besøke bloggen og sjekke for nye ting hele tiden, og sikrer også raskere responstid.

Mange som starter med en ny, tom blogg, opplever å ha ingen eller bare en liten leserskare i starten, og antall kommentarer kan være ingen eller bare noen få. Hvis en er dyktig i å lese andres blogger og kommentere på andres blogger, vil antallet kommentarer på sin egen blogg øke gradvis. Godt innhold fanger stadig nye lesere, og kan gjøre bloggen aktiv.

Hvis noen kommenterer et blogginnlegg som du har skrevet, så bør du svare. Er det ikke noe å svare på, så gjør det likevel: om ikke annet så takk for kommentaren. Da stimulerer du til fremtidige kommentarer og viser at du setter pris på å få kommentarer på det du skriver. Vanlig høflighet gjelder. Får du kritikk, så svar heller saklig enn usaklig, og tenk deg om før du sensurerer innhold.

Sjekk også om du (som eier av din egen blogg) får varsling av nye kommentarer per e-post. I Blogger (Google) går du til “Innstillinger” og velger så “Mobil og e-post”. Her kan du styre hvordan du varsles i tilfelle du får kommentarer på blogginnlegg, med mer. Benytt gjerne anledningen i samme sleng til å sjekke ut de øvrige innstillingene.


Spam i kommentarfeltet

Spam kan være et problem. En blogg har lesere, men den gir også høy verdi på søkemotorer, for eksempel Google eller Bing. Inngående lenker til en blogg og utgående lenker fra en blogg er verdifulle når søkemotorene skal rangere websider i søkene sine. De som har urent mel i posen prøver gjerne å promotere sin webside om tvilsomme produkter, og trenger da mange andre websider som peker inn på sin webside. En måte å få det til på, er å legge inn kommentarer på mange (millionvis) av blogger rundt om i verden. Dette gjøres automatisk ved hjelp av webroboter (programvare). Det er som regel lett å se at en kommentar har et slikt formål.

Som vist i Figur 5 kan spam-kommentarer ha tilsynelatende uskyldig tekst, mens andre kommentarer har en rekke lenker til obskure websider. Spammeren oppgir uansett sin webside i URL-feltet når kommentaren legges inn, og nettopp det gir høyere rangering hos søkemotorene. Du kan slette spam-kommentarer som blir lagt inn på bloggen din manuelt, men det kan fort bli slitsomt om du utsettes for mer strukturerte og automatiserte angrep.

Figur 5: Kommentarer som er useriøse/spam (klikk for stor versjon)

Itfag-bloggen hadde høsten 2011 et stort problem med spam, hvor nye kommentarer ble lagt inn hver time på tilfeldige blogginnlegg. Løsningen ble å installere et såkalt Wordpress-innstikk for spam-blokkering, som vist i Figur 6. 

Figur 6: Spam-blokkering i Wordpress med Akismet-innstikket

Det fins mange strategier for å unngå spam, og Google kjører en variant som tvinger brukeren til å lese noen bokstaver og skrive disse inn som vist i Figur 7. Bokstavene er formulert som bilder, og ser ut til å stå hulter til bulter. Poenget er at et menneske klarer å lese dette, mens en robot (programvare) ikke klarer å tolke bokstavene. Dette kalles Captcha og kan være irriterende for brukere som skal legge igjen kommentarer (noen brukere forstår ikke at de må skrive inn noe, eller skriver inn feil og gir opp) men samtidig er slike mekanismer helt nødvendig for å unngå automatiserte spam-angrep. 

Figur 7: Google bruker Captcha til å unngå automatiserte spam-angrep (klikk for stor versjon)

Hvordan finne andres blogger? 

Det er nyttig å lese hva andre skriver for å bli inspirert til ting du kan skrive om som likner i form eller innhold, og det er også lærerikt å lese andres faglige refleksjoner. Du er i ferd med å ta del i bloggosfæren dersom du begynner å følge med på andres blogger. Hvordan skal du så finne frem til andre blogger som skriver om det samme som du er interessert i? Her er noen tips:

• Spør forfatteren direkte! Har du en venn, kollega eller bekjent som blogger, så spør om å få adressen, gå inn og les og gjerne legg igjen en kommentar. Det er lærerikt i seg selv (prosessmessig). 
• Mange blogger har en liste av andre blogger de liker/følger med på i margen. Finner du en blogg du liker som har en slik liste til andre blogger, så er det sannsynlig at du også vil like disse, og disse bloggene kan i neste omgang ha tilsvarende lister i sin marg. Å nøste seg fram til andre blogger på denne måten kan være en effektiv måte for å finne fram til bloggadresser å følge. Dette blir altså en slags nøstestrategi, og du kan fort finne mange interessante blogger ved å bare se på hva andre anbefaler og lenker til/refererer til i sine innlegg. 
• Mange som skriver blogginnlegg sprer disse på Twitter, Facebook eller andre sosiale medier. Særlig på Twitter kan du finne fram til mange nyttige blogginnlegg. 
• Bruk en søkemotor, for eksempel http://blogsearch.google.no/ og søk etter for eksempel norske blogger om "IT" eller "duppedingser". 
• Merk at det tar tid (ikke timer, men dager) før den bloggen du selv har laget opptrer i søkemotorer på Internett. 

Noen refleksjoner om blogging og beste praksis

For å lykkes med blogging kreves det noe basisteknikk (her bør en øve seg i praksis), men i hovedsak er innholdet det viktigste. Dersom du skal blogge må du trene deg på å lage godt innhold.

En god tittel er viktig. Skriv gjerne et sammendrag av det du skal skrive om øverst, og skriv forståelig. Da vil lesere lettere sette pris på bloggen din. Har du tid, så skriv et nytt innlegg der du reflekterer over hva en blogg kan brukes til for din del. Dette er en nyttig prosess. Blogging er i seg selv en læreprosess, og bloggen er et flott verktøy for refleksjon og personlig utvikling.

En blogg er en viktig ressurs for faglig dybdekunnskap, fordi når noen skriver en blogg legger de ofte sin sjel i teksten. Dette vet søkemotorene, og derfor er ofte blogginnlegg rangert høyt oppe i søketreff.

Har du opplevd å ha søkt etter noe i en søkemotor, og så kommet til et blogginnlegg? De som ikke vet hva en blogg er, leser likevel innholdet. De som ser at det søketreffet de kommer til faktisk er en blogg, vurderer gjerne å legge bloggen til i sin RSS-leser. Se denne veilederen http://www.aitel.hist.no/~svendah/veiledere/rss.php dersom du vil vite mer om hva RSS er.

Det er et viktig poeng å kunne dele blogginnlegg du skriver med andre som er interesserte. Twitter og Facebook er fine kanaler for å spre lenker til blogginnlegg. Det er da også lurt å skrive et veldig kort sammendrag av hva blogginnlegget handler om. Siden Twitter har en begrensning på 140 tegn er det lurt å lage om lange lenker til korte lenker, for eksempel med tjenesten bit.ly. I det siste har for øvrig Twitter selv begynt å forkorte lenker.

Funksjonaliteten "Følg denne bloggen" (Google-funksjonalitet) er fornuftig å ta med i margen på bloggen din dersom du har en Google-blogg. Da oppfordres nemlig leserne til å offentlig tilkjennegi at de følger bloggen. Fremtidig besøkende fatter lettere interesse når de ser at mange andre følger bloggen.

En blogg kan fungere som en arena for å integrere ulike sammensatte, digitale ressurser (video, tekst, lyd, bilde, presentasjoner, …). Det å lenke sammen ulike tekstblokker fra ulike kilder, og ha evne til god sitering og kildekritikk er etterhvert en viktig kompetanse på dagens web.

Bloggen kan fungere som (personlig) portefølje eller arkiv. Jeg (Svend Andreas) søker ofte opp tidligere skriblerier på egen blogg, noe som er veldig nyttig. Hvis noen vil vite for eksempel hvordan de kan gå frem for å skrive en blogg, så kan de rett og slett få lenken til dette innlegget. Er det behov for noe humoristisk på sparket under et foredrag jeg holder? I så fall kan jeg gå til bloggen, klikke på taggen Humor og velge blant mange godbiter jeg vet jeg har kvalitetssikret godt noen år i forveien. Det å dele ting om og om igjen som jeg produserer, er superlett når jeg bare kan sende ut en lenke til et blogginnlegg. I tillegg er det mulig for mottakeren å kommentere, og kanskje fatte interesse for andre skriblerier. En blogg kan også lett aksesseres fra mobiltelefonen din.

Mange av prinsippene for personlig blogging gjelder også for virksomheters blogging, men for "profesjonell bruk" er det enda viktigere å tenke gjennom hvorfor en skriver, målgruppe og liknende. Faget Sosiale medier tar opp mye mer om dette aspektet og utfordrer studentene i øvingsopplegget til å øve seg gode i praksis.

Til slutt får du noen ting å tenke på:

• Kan blogging bidra til refleksjon, aktivitet, engasjement, eierforhold og lyst til å lære/dele?
• Er det viktig at en bloggforfatter har en veldefinert målgruppe? 
• Kan det å skrive en blogg bidra i prosessen med å bygge forståelse for webteknologier? 
• Er det viktig å danne "nettverk" av andre som blogger om samme temaer? Hvordan kan en drive nettverksbygging i praksis? 
• Hvilken rolle kan kommentarer spille på en blogg? For den som eier bloggen og andre lesere?
• Må en blogger skrive innlegg ofte? Er det noen som krever hyppige oppdateringer eller kan en blogge når en har overskudd og lyst?
• Kreves det mye energi å poste et blogginnlegg? Trenger det å ta mer enn 5 eller 10 minutter? 
• På hvilken måte kan bloggen bli et personlig prosessverktøy for egen utvikling?
• Kan en virksomhet tjene noe på å skrive en blogg? I hvilken "valuta"? 

Hvilke erfaringer har du med bruk av blogg? Har du gode eksempler? Som vanlig er alle kommentarer verdifulle.

Denne tipsserien om Web 2.0 er utviklet av Svend Andreas Horgen og bygger på erfaringer fra eget bruk, kurs om Web 2.0, IKT og læring i regi av TISIP, og nettbasert undervisning (for de som vil studere fulltid eller ta etter-videreutdanning hjemmefra) ved HiST. Serien er skrevet både for de som ønsker å lære mer om ulike Web 2.0-tjenester i praksis, og de som allerede har erfaringer med den aktuelle tjenesten/verktøyet. I tillegg til konkrete tips, er det refleksjoner om god bruk og noen tanker om suksessfaktorer, beste praksis og nytteverdi. Det kan godt være at du har verdifulle refleksjoner, erfaringer eller andre kommentarer. Legg gjerne igjen en kommentar! Siden alle innlegg i serien er tagget med Tipsserie2, kan du bruke denne lenken http://gjemmesiden.blogspot.com/search/label/Tipsserie2. Spre gjerne til andre! Hele hensikten med å publisere en slik serie på en blogg, er å spre erfaringene og få innspill som gir merverdi til innholdet.