Hvem lærer?

Enhver som har prøvd å lage en digital test vet at det er vanskelig. Det er krevende å lage gode spørsmål. Det fordrer en viss oversikt over fagfeltet, og en må vri hjernen litt for å klare å formulere gode spørsmål og ikke minst klare å lage gode distraktører (gale alternativer).

Når du lager tester, jobber du aktivt med lærestoffet innenfor det aktuelle fagfeltet. Du kan trolig ditt fagfelt ut og inn, og det er derfor ikke sikkert du har tenkt over følgende: Det er et stort potensial for læring i prosessen med å lage tester/spørsmål. Denne observasjonen leder til en spennende læringsaktivitet. La elevene/studentene lage sine egne tester! Nettopp dette er utprøvd i flere fag over flere semestre av undertegnede, med suksess. Her følger en kort forklaring til opplegget. Dersom du er interessert i detaljer kan du lese Horgen (2007).

I den nye Web 2.0-verdenen er det vanlig å se på hver enkelt som potensiell produsent av informasjon. I LMS-ene er det nok mer vanlig å se på læreren som den som produserer noe, mens elever/studenter skal gjøre det læreren har lagt ut. Heldigvis er det mulig å åpne opp for at elever/studenter får skrivetilgang til et område, og slik kan lage for eksempel en digital test. Det er også mulig å dele inn i grupper og gi hver gruppe eksklusiv tilgang. For de som bruker it´s learning betyr det at elevene/studentene får se den grønne plussknappen i sin mappe.

Erfaring viser at det er lurt å dele ut en oppgavetekst som forklarer læringsopplegget nokså detaljert. Det er viktig at de forstår hensikten bak øvelsen, hvordan de skal jobbe, hva de skal produsere og hva de skal levere.

Etter at elevene/studentene har levert testene sine, er det rimelig at du som lærer gir tilbakemelding på kvaliteten. Det beste er en individuell tilbakemelding basert på innholdet i testene, men en felles, generell tilbakemelding kan også ha verdi. Ta testene og noter deg kommentarer til spørsmålene mens du tar testen.

Selve testene som produseres, har selvsagt stor verdi. Du som lærer kan bruke testene i fremtidige eksamener/prøver/sammenhenger. Det er også lurt å la elevene/studentene ta alle de andre sine tester. Det er motiverende å lage en test dersom en vet at de andre skal få ta testen i ettertid. Elevene/studentene vil i så fall trolig legge mer flid i arbeidet ved å utforme testene. Her ser en kimen til læring i underveis og repetisjon i etterkant!

Det er viktig å være tydelig på oppgaven. Hva skal gjøres? Hva skal leveres? Hvordan skal de jobbe? Her er oppskriften på et vellykket opplegg, som du gjerne må bruke i din sammenheng. I praksis utgjør punktene under kjernen i oppgaveteksten som studentene får utdelt, men teksten må selvsagt omformuleres til å passe inn i din egen kontekst.

• Først skal alle individuelt lage sin egen test med 10 spørsmål fra lærestoffet. Det er valgfritt hvilke spørsmålstyper de velger å bruke.
• Nå har gruppen totalt sett produsert 4 tester á 10 spørsmål. De skal så ta hverandres tester internt på gruppen.
• Basert på erfaringene med å besvare hverandres spørsmål, skal de møtes og diskutere positive og negative ting med testene. Resultatet av diskusjonen skal være at gruppen produserer én test som består av de 25 gode spørsmål, og det er lov å forbedre eksisterende spørsmål.
• Gruppen må også skrive et refleksjonsnotat om hvordan de jobbet, hva de kunne gjort anderledes og hvorvidt de tror at deres test vil bli nyttig for andre studenter. Det er refleksjonsnotatet og gruppens test som utgjør det endelige produktet.
• Etter at alle har levert og fått godkjent, kan læreren velge hva som skal skje med testene. Det mest fornuftige er å tilby testene til alle elevene/studentene. For it´s learning sitt vedkommende, gjøres det enkelt ved å først lage en helt ny mappe som heter ”Alle tester” og så gå gjennom de 10 gruppemappene og kopiere hver gruppetest dit. Siden nye mapper som standard er lesbare for elevene/studentene (uten noen grønn plussknapp) kan de nå ta testene til hverandre uten at du trenger å gjøre mer! Det kan være lurt å sjekke at tidsfrist ikke er satt, og at alle testene for eksempel har 5 forsøk.

Du vil bli imponert og kanskje også inspirert av noen av spørsmålene. Det er utrolig hvor kreative elever/studenter kan være om de bare får sjansen!

Det er krevende å lage spørsmål. Når elevene/studentene først får i oppdrag å lage noen spørsmål individuelt, må de virkelig sette seg ned og tenke seg om. De må ha forstått lærestoffet, og eventuelt lese parallelt med at de lager spørsmålene. Det er ikke særlig høy terskel å ta hverandres tester internt på gruppen, og erfaringene fra denne fasen legger premissene for å en god gruppevis diskusjon. For at gruppen skal komme fram til sin endelige test, må de jobbe godt sammen. De må bryne seg på hverandre. De må kritisere andres og egne spørsmål på en konstruktiv måte. Denne prosessen involverer både kvalitetssikring og videreutvikling av spørsmål.

Etter å ha laget testen, skal alt klargjøres for innlevering. De må bli enige om innholdet i et refleksjonsnotat, og finpusse testen sin slik at hele gruppen kan stå inne for produktet. Det å ta hverandres tester, er en fin måte å oppsummere og avslutte øvelsen på. Det blir også en fin mulighet til å oppsummere en større teoriblokk på! Det er ingenting i veien for å vente noen uker med å dele ut testene til alle, slik at siste fase skjer når det nærmer seg eksamen.

De aller fleste refleksjonsnotater og muntlige samtaler, viser at studentene ved datautdanningen på HiST er veldig godt fornøyde med denne oppgavetypen, fordi det skaper variasjon, det er morsomt og faglig utfordrende, og det er spennende å ta andres tester. Det samme sier lærere i skoleverket som har prøvd tilsvarende aktivitet.

Alt du produserer er verdifullt, særlig ditt digitale lærestoff. Spørsmål og digitale tester er spesielt verdifulle, fordi slike er nyttige samtidig som det tar tid (og tid er penger). Tid er også en viktig kvalitetsfaktor. En utfordring blir dermed å skape nok og godt lærestoff på liten tid, uten at kvaliteten forringes.

Ved å la elevene/studentene lage sine egne tester, lærer de mye underveis, og det er jo det beste av alt. Bonusen er stor. Du som lærer fanger opp en rekke spørsmål gratis. Mange er av god kvalitet, noen spørsmål er tilnærmet like, og noen bør forkastes. Det er uansett mye enklere for deg som lærer å gå gjennom noe og plukke ut det som duger, enn å lage noe helt nytt fra grunnen av. Det er altså mulig å samle sammen 2.500 spørsmål i en spørsmålsbank ved å gå gjennom elevenes/studentenes tester, om du vil det, uten å gjøre mer enn å arrangere en litt alternativ øvingsoppgave i ny og ne! Det er lurt å skrive eksplisitt i oppgaveteksten at du som lærer vil komme til å bruke spørsmålene som produseres i fremtidige tester, både for dette og kommende studenter, så får de som eventuelt ikke sier seg enige, levere på alternativ form eller filtreres bort fra dine gjenbruksplaner.

Over tid kan du som lærer tilby studentene fine muligheter til å repetere lærestoffet, uten at du selv må bruke tid på å produsere. Du kan for eksempel starte et semester med å tilby tester som ble laget i fjor. Du må gjerne opplyse om dette, til motivasjon for kommende øvelse for nåværende kull. Kanskje starter idémyldringen allerede ved semesterstart, når de vet hva som kommer senere?

Helt til slutt sitter forhåpentligvis du igjen med følgende observasjoner:

• Elevene/studentene har lært mye ved å gjøre en grundig jobb og bearbeide lærestoffet på nye måter.
• Aktiviteten har vært spennende, og er med på å skape variasjon totalt sett i fagopplegget.
• Elevene/studentene har fått muligheten til å repetere lærestoffet ved å ta hverandres tester.
• Du som lærer sitter igjen med en stor samling av til dels veldig gode spørsmål som kan inngå i dine egne digitale tester.

Det er også viktig å understreke at en ikke skal overdrive et slikt opplegg. Hvis du tradisjonelt har 12 øvinger i et fag, bør du ikke kjøre en slik aktivitet for mer enn noen få av disse øvingene. Variasjon, spenning og motivasjon krever et visst overraskelsesmoment.

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!