21. mars 2009

Observasjoner fra en forfatter

Før og etter jul har jeg brukt mye tid på å lage ny 3. utgave av "Webprogrammering i PHP" (http://phpbok.no). Det var en lang, men lærerik prosess sammen med Gyldendal. Det er slitsomt å komme i gang, for det er et aldri så lite fjell å bestige. Hva innebærer prosessen med å skrive bok, og vedlikeholde den i ettertid? Hvordan kommunisere korrekturfeil på en effektiv måte? Fins det tips og triks for å skrive bedre norsk?

Disclaimer: Dette blogginnlegget kan inneholde grammatiske feil. I en eventuell 2. utgave av dette blogginnlegget vil trolig korrekturleseren ha oppdaget de fleste, og språket være ytterligere perfeksjonert.

STEG 0. Snart tomt for bøker:

Gyldendal følger med i timen og varsler fra når det nærmer seg tomme lagerhyller. Det er da, så vidt jeg har skjønt det, tre valg:

  • Trykk opp på nytt, men nytt opplag (jeg må endre teksten på kolofonsidene først i boka om trykkeri, ISBN-nr etc)
  • Trykk opp på nytt, men som ny utgave (jeg må gjøre litt større endringer som gjør at sidetall forskyves og tekst byttes ut)
  • Levetiden er over, salget er for dårlig og boka fjernes fra sortementet

For min del var det alternativ to som slo til. Ny utgave, masse jobb og bare å bygge seg mentalt opp. Det er lurt å få en endelig sluttdato, og det er lurt å starte i god tid før denne sluttdatoen (men lett er det ikke).

STEG 1. Installasjon av programvare:

Før du får gjort noe som helst med skriveprosessen, må skriveprogramvaren installeres og fungere som det skal. Adobe FrameMaker brukes av forfattere hos Gyldendal/TISIP. Det er et enormt stabilt program som støtter 100 % godt opp om skriveprosessen, men et problem for mange er at bruksterskelen er noe høyere enn Word. Manglende fonter (skrifttyper) kan også være et problem, men jeg har alt i en mappe: Programvare, fonter, kildefilene til boka og også hjelpeinstruksjoner jeg selv lagde tilbake i 2004 da boka ble skrevet første gang. Det var noen år siden sist jeg lærte meg FrameMaker. Jeg ble overrumplet av mine egne fingre som automagisk gjorde noen hurtigtast-kommando-kombinasjoner, og vips, var stilen "2 punkts dummy" satt inn over en ny figur - akkurat slik den skulle i henhold til den profesjonelle Gyldendal-malen. Boka består av 14 kapitler, og hvert kapittel er lagret som én fil. Alle bilder og figurer er for øvrig lenket inn i hver kapittelfil. Figurer med piler, bokser og liknende er laget i Microsoft Powerpoint, og som følge av lenkingen er det bare å dobbeltklikke på en figur, så spretter Powerpoint opp og jeg kan endre figuren som ønsket, lagre, og alt er oppdatert i boka. Heldigvis slapp jeg unna feil i selve FrameMaker-oppsettet.

STEG 2. Planlegge endringer:

Jeg har samlet kommentarer både fra tilbakemeldinger (skjema på websidene mine), fra lærere rundt om i landet som bruker boka i undervisning, og som jeg har pønsket ut selv. Jeg lagde meg en gjøremålsliste som et eget dokument. Denne ble to A4-sider lang. Jeg har aldri helt skjønt vitsen med funksjonen "gjennomstreking" i vanlige tekstbehandlere, men nå fikk den mening: strek gjennom ting etterhvert som de gjøres, for da ser jeg hva som er gjort. Det er også motivasjon i dette. Endringene mine var i grove trekk:

  • Oppdatere installasjonsrutinene for hvordan PHP, MySQL og Apache installeres.
  • Endre all HTML-kode til XHTML-form. Det skulle vært gjort fra starten av, men er i hvertfall på plass nå.
  • Fjerne stoffet om register_globals.
  • Ta med litt mer om MySQLi.
  • Rette feil.

Todo-listen er vist i figuren under og gir et visst inntrykk av hva en slik ny utgave kan innebære av arbeidsoppgaver.

STEG 3. Ta inn over seg ikke-planlagte endringer:

Deretter viste det seg at det var behov for en ny korrekturrunde, da "et par kommaleifer" i de forutgående versjonene var oppdaget på tross av en grundig vask i 2004. Begrepet "et par" kan bety "2" (dette visste jeg) men også "1500" (det vet jeg nå). Med mellom 3-5 kommafeil per side i snitt, og 400 sider totalt i boka, er det ikke overdrevent å si at det var minst 1500 kommafeil som måtte rettes ...

STEG 4: Just do it:

1500 kommafeil og ymse skrivefeil... For en jobb! Den beste metodikken når du er kommet så langt, er "just do it". Sett i gang, og det går gradvis fremover.

STEG 5: Lær deg å lese korrekturspråket:

Jeg vil påstå at jeg behersker følgende språk: Norsk, nynorsk, engelsk, tysk, fransk og korrektur. Korrekturspråket er trolig ukjent for de fleste. Det har en spennende syntaks og er et språk som kan læres relativt lett. Jeg lærte det av meg selv, mens jeg leste, ved å tenke meg til hva som var riktig og hva som var galt. Tegnene er snedige, men de er faktisk ganske smarte. La oss gå gjennom anmerkningene i figuren under for å forklare hvordan profesjonelle korrekturlesere formidler sine funn til forfatterne:

I rekkefølge ser vi følgende kommunikasjon fra korrekturleseren uti margen til høyre:

  • fjern kommaet
  • komma etter "r"
  • komma etter "8"
  • slå sammen e og s og sett bindestrek mellom
  • fjern kommaet
  • komma etter "n"
  • punktum etter "g"
  • fjern komma etter "dagen"
  • komma etter "h"

Legg merke til hvordan korrekturleseren på en kompakt, presis og unison måte klarer å formidle hva som er feil og hvordan det kan rettes opp. Det er altså tegn for å slå sammen bokstaver, koder for å legge til og for å slette. En uerfaren skribent kan tro at det er forskjell på andre og tredje kommafeil (ref listen over og i figuren), men det at vinkeltegnet foran "r," og "8," går ulik vei, har faktisk bare å gjøre med at korrekturleseren har behov for å skille de to fra hverandre. Det er her snakk om samme type feil, men likevel to instrukser. Det blir viktig å knytte instruksene til riktig feil i tilfelle det er forskjellig type feil i nær avstand. Videre har jeg funnet ut at det krøllete tegnet visstnok står for "delur", eller var det "delatur", som uansett betyr å slette (nesten som delete på datamaskinen).

STEG 6: Skjerp deg til neste gang:

Det er gunstig for egenmotivasjonen å betrakte korrekturleserens tilbakemeldinger som noe positivt, for eksempel "mulighet for læring". Jeg har unektelig lært en hel del av korrekturen og håper nå å aldri se en kommafeil og andre flaue formularer igjen i mine kommende produksjoner. I god delingsånd avsløres noen av mine tips og triks som kan være til nytte for alle som skriver bøker eller andre mer seriøse tekster:

  • Kommaet skal med stor sannsynlighet være stikk motsatt av det du selv tror. (Hvis du bytter om, så er det antakeligvis stikk motsatt da også, så det er kanskje like greit å gi opp først som sist :-)
  • Husk at det ikke skal være komma foran ordet "og". Bare av og til. Plasser derfor et komma foran "og" med jevne mellomrom, men ikke overdriv.
  • Jeg bruker trolig orddeling med binde-strek altfor mye i mine skriblerier. Et ord som "sekund-delen" skal ikke deles, har jeg erfart, men for å forsvare meg selv tror jeg at jeg tenderer mot å dele ord som jeg selv legger inn pause i når jeg uttaler det muntlig. Mulig det er fordi jeg er nordlending at det blir pause når jeg sier "sekund-delen" muntlig? Altså at palataliseringseffekten slår ut i slutten av "sekund" og dermed ødelegger noe? For å gjøre det hele mer komplisert, skal ord som hash-funksjon vitterlig deles med bindestrek. Det er mulig at dette skyldes at de uttaler slike ord nokså "tregt" nedpå Østlandet ;-)
  • Ordet "automagisk" passerte heldigvis språkvasken også i denne korrekturrunden! Jeg antar det er fordi Gyldendal har innlemmet ordet i sitt vokabular etter at det med viten og vilje ble snik-innført i min 1.utgave (eller skal det være "snikinnført"?)
  • "Webprogrammering i PHP" er ei bok om programmering, mer nøyaktig om å lage dynamiske og interaktive, solide websider/systemer. Boka har mange eksempler på programkode som forklares og drøftes i teksten. Språkvaskeren (som for øvrig var meget dyktig) - gikk grundig til verks og rettet språkleifer i selve programkoden! Det er ikke bare imponerende, men viser også at webprogrammering er i ferd med å ta av og når ut til stadig nye målgrupper (nå også korrekturlesere). Fra spøk til alvor: Problemet er bare at disse leifene også reflekteres i skjermbildene mine. Hvis en kodesnutt har kode for å oppsummere valgt flyreise etter en flybestilling, og jeg i output-teksten har skriveleifer - så hjelper det lite å rette feilene i programkoden fordi da må jeg også ta nytt bilde av skjermen/websiden. Det må være samsvar mellom figurene og programkoden. Grammatiske feil i koden er altså ikke-trivielle å rette. Skjermbilder må nemlig lagres som TIFF og behandles i Photoshop slik at de får riktig fargerom - noe jeg husket lite av fra 2004. Resultat: Programkoden i boka er visse steder preget av programmeringslærer-norsk, mens teksten i boka bærer form av norsklærer-norsk.
  • Det å "gjentegne" er ikke noe ord. Når jeg nå ser at det står alene, og ikke i kontekst, er jeg faktisk ganske enig. Hva skulle vel "gjentegne" bety? Hmmmm.
  • Vær konsekvent. Når korrekturleseren (eller du) oppdager et ord som er feil, så søk gjerne opp alle forekomster av dette ordet og erstatt først som sist. Ikke fall for fristelsen å kjøre så effektivt som mulig ved å velge "erstatt alle". Det kan få uforutsette konsekvenser hvor du mister tekst eller får nye rare ord som resultat. Jeg prøvde denne snarveien uten å tenke på endelser som ville bli feil, og resultatet ble at jeg fikk 3 timers ekstra ryddejobb. Småkjedelig, men en fin erfaring.
  • Jeg lukter forresten at hele denne punktlisten trolig vil måtte omskrives med tanke på orddeling, kommaets plassering og tungt språk hvis en korrekturleser får snus i den :-)

STEG 7: Lag ordliste over dine terminologiske uvaner underveis:

Dine feil er deg allerede tilgitt, men du har samtidig en gyllen mulighet til å unngå å falle tilbake til gamle synder. Vil du skrive godt i alle sammenhenger, bør du vende gamle vaner først som sist. Her er mine vanligste feil som jeg heretter skal prøve å få riktig i all skriftlig kommunikasjon:

Punktlisten tar formen: Det heter ikke ... men ...

  • anderledes ... annerledes
  • etterhvert ... etter hvert
  • adskilt ... atskilt
  • syv ... sju
  • inni ... inne i
En korrekturleser har allerede fått snusen i dette blogginnlegget før det er publisert, og skriveprosessen avbrytes derfor av en il-melding fra Gyldendal med følgende opplysning: Syv/sju og inne i /inni representerer valgfrie former. Har man først valgt den ene formen, bør den gjennomføres konsekvent. Ok, da forstår jeg og er faktisk litt lettet. La oss fortsette listen:
  • forklaring til ... forklaring på
  • mulighet til ... mulighet for
  • tilslutt ... til slutt (ok, den kjøper jeg)
  • i det ... idet (noe skjer)
  • forståelse for ... forståelse av
  • ettersom ... etter som
  • tungvindt ... tungvinn
Hepp, hepp, hepp... Ikke så fort nå! Ny oppklaring fra Gyldendal: Forståelse for / forståelse av er begge gangbare uttrykk, men de betyr forskjellige ting. Forståelse for uttrykker gjerne en slags empati, mens forståelse av gjerne brukes i betydningen ”oppfatte/skjønne” Det samme gjelder ettersom (= da/siden) og etter som (= etter hvert som). Tungvinn brukes når det står til et hankjønnsord; tungvint når det står til intetkjønn. Observasjon til deg som leser fra meg: La du merke til den elegante bruken av semikolon fra Gyldendal her?!! La oss fullføre listen:
  • potensiale ... potensial
  • tvert i mot ... tvert imot
  • priviligert ... privilegert (den er vrien og jeg tipper at de fleste skriver dette ordet feil. Tenk på "et privilegium")

Siden jeg har skrevet bok om webprogrammering, tenker jeg umiddelbart at jeg ikke bør skrive en slik ordliste på papir og heller ikke i et digitalt dokument. Jeg bør rett og slett lage en database og et tilhørende web-grensesnitt hvor brukeren kan legge inn ord som staves feil i ett tekstfelt, og ordets riktige form i neste tekstfelt. Dette var en god idé! Søk etter ord er en viktig funksjonalitet å lage. Systemet kan utvides med flere brukere, og da bør innlogging på plass og validering av inngangsdata for å unngå hacking er et must. Fordelen med å tillate flere brukere i et slikt system, er at da kan en dele ord med andre, se på andres ordlister, stjernemerke favorittord, bli venner med andre som har samme ord på sin liste, og så videre. Hmmmm, dette skal jeg gjøre - det blir jo en slags Facebook for språkinteresserte, og det er meget lett å realisere når en kan PHP!
Nei, forresten, dette blir vel for nerdete! Nå tar jeg helt av og bør heller prioritere det som må gjøres av forsømte oppgaver fremover. Men kanskje du som leser boka vil lage et slikt system? I så fall vil jeg gjerne registrere meg som bruker!

STEG 8: Puh, endelig ferdig ...

... eller bare nesten. Du er riktignok ferdig med bokskrivingen, men får skriveabstinenser og har et par timer senere skrevet et lengre blogginnlegg om prosessen.

STEG 9: Blogginnlegg publiseres:

Av gammel vane sendte du blogginnlegget til Gyldendal for korrekturlesing. Det kommer i retur med et par anmerkninger, og først nå kan du publisere det.

STEG 10: Etterarbeid:

Det meste begynner på 0 i programmering (indeksverdier i arrays/tabeller/matriser for eksempel). Den oppmerksomme leser ser at også denne listen starter på 0, så dette er faktisk det ellevte steget. Selv om en tilsynelatende er ferdig, vil forfatteren gå inn i en langtekkelig fase der neste utgave av boka planlegges mentalt, gradvis. Tanker modnes og en følger jevnlig med på utviklingen av fagfeltet på jakt etter nye ting som må oppdateres. Ambisjonen om å skrive noe bonusmateriell og lage noen filmklipp som legges ut på bokas ressursside (http://phpbok.no/) skal realiseres, men bare ikke akkurat nå. Kanskje i morgen.

Slik var altså min bokprosess. Jeg kan dessverre ikke garantere mot verken kommafeil eller orddelingsregelbrudd i dette innlegget, men håper det var litt nyttig å få vite hva som kreves av vedlikehold i forbindelse med en bokutgivelse. Vil du skrive bok, så er oppfordringen min: Gjør det! Du lærer enormt mye både faglig, av skriveprosessen og av kommunikasjonen med forlaget. Det tar tid, men du kan søke om stipend (jeg fikk ikke) eller kanskje få aksept av en oppegående arbeidsgiver om at det er nødvendig med sammenhengende tid til å skrive (det fikk jeg). Du vil aldri angre, så ikke nøl, og lykke til!

6 kommentarer:

  1. Ikkje komma foran "og," berre av og til? Det var no ein rar regel du har lært -- regelen er at det skal vere komma mellom setningar som er delt opp av og, men, for, eller :-)

    SvarSlett
  2. Artig å lese om prosessen. Jeg har ikke brukt boka di i undervisning, men jeg har selvfølgelig lest den selv. Min lille innvending er at den burde hett "Nettprogrammering ..." eller noen tilsvarende - jeg synes (inter)nett er et mye bedre norsk ord (enn web). Jeg er vel for seint ut til å påvirke tittelvalget ;-)

    Hans Nordhaug

    SvarSlett
  3. Hans Nordhaug:

    Jeg er veldig enig med deg om at internett og nett er bedre ord enn web. Problemet er bare at de tre ordene betyr forskjellige ting:

    http://en.wikipedia.org/wiki/Internett#Terminology

    Anders Handberg

    SvarSlett
  4. Nå er jeg veldig klar over forskjellen på det fysiske Internettet og applikasjonene/protokollene som lever på det. Poenget mitt er at vi på norsk burde si/sier "nettleser", ikke "webleser" og så videre. Nok om det.

    SvarSlett
  5. Ha, ha, det var veldig morsomt å lese!

    "Kommaet skal med stor sannsynlighet være stikk motsatt av det du selv tror. (Hvis du bytter om, så er det antakeligvis stikk motsatt da også, så det er kanskje like greit å gi opp først som sist :-)"

    Kjenner meg godt igjen, 16 kommafeil per side kan skje. Og hva med "tenkt til å" versus "tenkt å"?

    Det aner meg at det er flere som kan bidra til den fellesdatabasen. Et godt utgangspunkt er å google det man vet (tror) er feil og den riktige varianten, og se om de får like mange treff!

    SvarSlett
  6. Artig å lese en forfatters betraktninger. :-)

    SvarSlett