Elevmedvirkning: Impulskonferansen 2009

Jeg deltar på Impulskonferansen med foredrag i plenum om "Web 2.0 i undervisningen" (1 time) og deretter ca 2,5 timer praktisk økt i parallellsesjon. Akkurat nå hører jeg på andres foredrag. Det er veldig interessant, og jeg tok noen notater for meg selv som viste seg å være et passende blogginnlegg - også fordi jeg skal vise blogg senere i dag og da er det greit med et oppdatert innlegg på egen blogg. Eva var for øvrig raskest ute (ser jeg på Twitter) med referat som live-blogger.

Det var et interessant og bra foredrag om elevmedvirkning fra Elevorganisasjonen (elev.no). Særlig interessant er det at elevene kan bidra aktivt i planleggingen av hvilke aktiviteter de skal gjøre for å nå et gitt læringsmål. En kan sette opp en matrise kolonnene:

1. Læringsmål
2. Aktivitet/arbeidsmetode
3. Vurdering

Som eksempel ble det blant annet pekt på at hvis læringsmålet er å "lære noe om en historisk person", så kan aktiviteten være å lage et rollespill. Vurderingen blir da kanskje fremføring av rollespillet. Et annet eksempel er læringsmål som går på "Religion". Da kan fordypning i litteratur og liknende være aktivitet, mens elevundervisning kan være vurdering.

Poenget med en slik matrise der en setter opp læringsmålene og planlegger aktivitetene, slik jeg ser det, er at den tydeliggjør hvordan alt henger sammen utover i semesteret. Elevorganisasjonen påpeker at læreren ikke trenger å planlegge og bestemme alt selv - det er viktig at elevene bidrar. Mitt tips her er at en som lærer kan kjøre en spørreundersøkelse der en ber om forslag til mulige aktiviteter+vurdering fra elevene, for ulike læringsmål. Deretter kan en sette opp alle forslagene og kjøre en "poll" i klasserommet der elevene endelig bestemmer hva de skal gjøre. Dette blir både demokratisk og en kreativ prosess. Da skapes engasjement og eierforhold til læringsmålene.

Om lærere og sinker

Det har den siste tiden kommet frem et nytt syn på hvem som er pedagogiske sinker - nemlig de av oss som bruker (tiden på) IKT i læring/e-læring. Mitt bidrag i denne debatten får bli et referat fra NVU-konferansen som gikk av stabelen i mars 2009 i Trondheim. Jeg er herved beviselig en skikkelig sinke på blant annet referatskriving (men bedre sent enn aldri :-)

Jane Hart om "traditional learners" vs "new learners"

I stedet for å være drevet av innhold i klasserommet, hvor en entydig vei (undervisningen) står i sentrum, ser vi tendensen til visuelle lærende som eksperimenterer, "multitasker" og lærer "just-in-time". Elevene/studentene konstruerer sin egen læringssituasjon, gjerne sosialt sammen med andre. Apropos fra meg: En film om Susan og Robert basert på teoriene til John Biggs, understreker også at studentene (elevene) ikke er de samme nå som før, og jeg kan skrive under på at dette stemmer med mine observasjoner over 6 år ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Jane Hart om e-læring 1.0 og e-læring 2.0

Elever/studenter liker ikke nødvendigvis e-læring. De setter gjerne likhetstegn mellom e-læring, e-lesing, LMS og tradisjonell tilnærming til læring. Det er ulike måter å drive e-læring på. e-læring 1.0 tar utgangspunkt i transformasjonen, der en skal oversette vanlig undervisning til et digitalt miljø. Undervisningen blir ofte enveis, såkalt "read only" hvor innhold produseres av eksperter i et LMS, og konsumeres av elevene/studentene.

e-læring 2.0 tar derimot utgangspunkt i Web 2.0 og "read/write"-tankegangen. Gratis tjenester åpner for nye læringsformer hvor en lærer gjennom å skape innhold på nye måter, gjerne i fellesskap. Det er motiverende å jobbe i en slik verden. Sosial læring går ut på å dele erfaringer, kunnskap og nyttig informasjon, og å skape innhold. Det handler om å delta, arbeide og lære sammen med andre, men ikke nødvendigvis de andre i klassen. Med Internett som arena må vi tenke nytt på lærerens rolle, og endre hele vår tradisjonelle læringsmodell.

Jane Hart om hvordan et webbasert læringsmiljø kan se ut

Vi bør oppfordre elevene/studentene til å bygge sine egne personlige læringsmiljø (såkalte PLE). En kan la dem velge verktøyene selv (ref. Graham Attwell). PLE har nemlig med kontekst å gjøre, og én tilbyder kan ikke konstruere rammer for alt (noe som står i kontrast til LMS-tankegangen). Videre bør også læreren delta, og til og med danne sitt eget PLE. Hvorfor? For å støtte opp under sin rolle som lærer. Fordi det er essensielt at fremtidens lærere stadig utvikler seg og best utfører sin rolle i læringen. En må dele erfaringer, ressurser, opplegg, idéer, tips og triks med andre. En må reflektere med andre. Hvordan gjøre dette i praksis? Ved å operere i den digitale sosiale sfæren, for eksempel gjennom noen av følgende verktøy:

• Sosiale nettverk: Twitter, LinkedIn, Ning, Facebook, ...
• Kommunikasjon: gmail, Dimdim, Skype, Twitter, ...
• Innhold: Slideshare, flickr, YouTube, sosiale bokmerker, RSS...
• Refleksjon: Blogging, Twitter, ...
• Samarbeid: Google Docs, Udutu, Etherpad, ...

PLE er selvorganiserende og passer derfor godt som uformelle læringsarenaer. De møter behov på et individuelt plan, og passer samtidig godt for brukere av sosiale media. Det er et såkalt "bottom-up-approach" (som betyr at initiativene kommer nedenfra, altså med eleven/studenten i sentrum). Det er utfordringer med et PLE. De som lærer best på tradisjonelle måter og liker strukturerte planer og et klarlagt løp, kan få problemer. Det kreves også en viss kompetanse med dataverktøy, og tema knyttet til datasikkerhet og private data er fort å glemme. Rent konkret vil et system som Elgg kunne dekke mange aspekter nevnt over. Elgg er en sosial nettverksplattform som har wiki, blogg, RSS og sosial bokmerking. Brukerterskelen er lav, verktøyene er integrerte (samme database i bunn). Det er mulig å både kjøre "top down" og "bottom up" samtidig, altså kan en til en viss grad styre som lærer samtidig som PLE-tankegangen ivaretas. Elgg er gratis og open source.

Kjempeviktig epilog (etter min mening)

Så vidt jeg kan forstå Jane Hart, så handler det altså om at verden er i endring og at skolen må endres. Det gjelder ikke bare å få et nytt syn på undervisning der IKT erstatter tavlen, men også på selve læringsmetodene og rollene. Det er virkelig et paradigmeskifte vi står overfor. Fremtidens lærer må opptre anderledes enn den tradisjonelle læreren for å best mulig støtte opp under fremtidens læring. Det er trolig også dette momentet som gjør at mange er så skeptiske. Det er ukjent, og det å være lærer blir en læringsprosess og utviklingsprosess i stedet for noe strukturert og planlagt som en gjennomfører rutinemessig år etter år.

Jeg bruker en miks mellom "e-læring 1.0", "e-læring 2.0" og "tradisjonell undervisning" for å engasjere, aktivisere og motivere. Det som er et kjempeviktig poeng er at jeg ikke er utdannet pedagog, men likevel trer inn i fremtidens læringsarena med små og store skritt, og en vilje til å prøve ut, vinne erfaringer, prøve, feile, dele, reflektere og diskutere. Det gjør mange andre også, I VENTE PÅ PEDAGOGISKE MENTORER OG RÆSERE.
Så ja: Vi er pedagogiske sinker, og vi gleder oss virkelig til at de som kan klassifiseres som "pedagogiske ræsere" skal vise oss vei. Men ikke nøl med dette for fremtiden er allerede godt i gang.

PS

Jeg beklager at jeg ikke har delt dette referatet før nå, men som sinke-ute-av-skapet er jeg vel automatisk unnskyldt. D.S.

Gode presentasjoner og Powerpoint 2010

Jeg har lagd ganske mange presentasjoner i mitt liv, og merker at jeg stadig utvikler meg, men fortsatt har veldig mye igjen å lære. Det er derfor spennende å se en demo av hva Powerpoint 2010 kan by på (video under). Det konkurrerende programmet Keynote (fra Apple) har i et par år hatt mange av de samme mulighetene, og neste Keynote-versjon kommer sikkert med mye nytt for å "matche" Powerpoint. Likevel - det viktigste spørsmålet er ikke knyttet til om en velger Apple eller Microsoft. Det som trengs er å gå bort fra den tradisjonelle måten å tenke presentasjoner på, og etter min mening er dette delvis et ansvar som programvaren må ta på seg.

Det mest interessante med Powerpoint 2010 er å se hvordan brukergrensesnittet for å lage gode presentasjoner er lagt opp. 95% av verdens presentasjoner består av (alt for mange) kulepunkter. Det er her utfordringen ligger - å få folk til å tenke anderledes når de skal bygge opp sine presentasjoner. Det er derimot ikke slik at fancy overganger og speileffekter er mest riktig å bruke, og at det er viktig at programvaren har mest mulig slik funksjonalitet. Det å lage gode presentasjoner er en kunst, både med tanke på utseende, hva en vil presentere og hvordan en strukturerer innholdet. I tillegg er det viktig å forstå samspillet mellom det deltakerne ser, og det du sier som foredragsholder. Edward Tufte har kritisert måten Powerpoint brukes på, særlig bruken av kulepunkter som ofte resulterer i "cognitive overload". Det å gå bort fra kulepunktene, eller kanskje heller, gå bort fra den tradisjonelle måten å bygge opp/holde en presentasjon på, krever en ny tenkemåte. Kulepunkter kan ha mye for seg, men bare om de brukes gjennomtenkt og riktig. En bok som har god teoridiskusjon og med mange fine eksempler på hvordan en kan tenke nytt om sine presentasjoner og gå over i mer visuelle tankebaner, er Slideology av Nancy Duarte. Anbefales!

Jeg har lært mye om gode presentasjoner bare ved å bruke programmet Keynote. Apple har tatt et veldig riktig steg ved å oppfordre brukere av Keynote til å benytte såkalte "smart builds" og "magic moves" som setter det visuelle (bilder) i fokus. Dette (og mer til) har gitt meg som foredragsholder ny lyst til å lage anderledes, mer visuelle presentasjoner. Tilbakemeldingene vitner om at publikum også liker noe som ikke er så preget av kulepunkter. Jeg brukte først Powerpoint for Windows, så Powerpoint for Mac, men byttet for 2 år siden til Keynote etter å ha oppdaget hvordan Keynote implisitt hjelper meg til å tenke mer visuelt. Kreative mennesker klarer alltids å lage flotte presentasjoner uansett hvilken programvare de bruker, men ikke folk flest. Det er derfor etter min mening viktigst av alt at programvaren oppfordrer oss til å lage gode presentasjoner.

Jeg håper derfor at PowerPoint 2010 kan oppfordre sine millioner av brukere til å tenke nytt slik at vi slipper å se de samme rekkene med kulepunkter på konferanser og foredrag heretter. Vi bør snart være modne til å ta steget mot bedre presentasjoner, etter snart 15 års kulepunkt-trening med PowerPoint/Keynote og tilsvarende verktøy. Det er da også spennende å se hvordan Web 2.0-verktøy som for eksempel Prezi oppfordrer oss til å tenke helt nytt og tilbyr noe radikalt anderledes enn Powerpoint/Keynote.

Pedagogisk bruk av IKT - erfaringer

Nå er det klart for tredje runde med fag for lærere som ønsker å lære mer om bruk av IKT i undervisningen: LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon og LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester. Våren 2009 rettet jeg mange øvingsoppgaver der studentene (eh, kremt kremt, lærerne) hadde levert oppgaver om blant annet ulike måter å bruke IKT på i undervisningen.

Jeg har samlet sammen en del godbiter fra kommentarene deres. Disse er lagt ut som 3 PDF-filer:

• digitale tester
• Web 2.0
• Deling, gjenbruk og innholdsproduksjon

Kanskje finner du noen gode idéer som kan brukes i din undervisning eller øke din forståelse for LMS, digitale tester og nye Web 2.0-tjenester brukt i undervisningen? En del av kommentarene er mine, mens en del er godbiter skrevet av "studentene".

Jeg håper det blir mange studenter (lærere) som tar fagene høsten 2009 også, fordi det er mye å lære av kommunikasjonen med deltakerne. I tillegg er det givende å måtte holde seg oppdatert og lære stadig mer av det som skjer innen det spennende feltet IKT og læring. Har du selv lyst, eller har en kollega som du tror fagene vil passe for, så send gjerne tipset videre. Påmeldingsfrist er 1.september, og opplegget er veldig fleksibelt.

Test før og etter

Dette er del 14 av tipsserien om digitale tester. Denne gangen kommer et veldig håndfast tips som du garantert kan prøve ut i egen undervisning, og det er ikke tidkrevende å lage. Eksempelet stammer fra programmeringsfaget ”Webprogrammering i PHP” for nettstudenter ved HiST, men kan også brukes i klasserom (noe som forklares i siste avsnitt).

Tester kan brukes på mange måter. Et eksempel fra programmeringsfaget ”Webprogrammering i PHP” for fjernstudenter ved HiST, kan for så vidt også brukes i klasserom (ved å skrive ut på ark). I stedet for å dele ut lærestoffet som en PDF-leksjon på 15 A4-sider, har læreren her i leksjon 11 laget mer omfattende opplegg. PDF-leksjonen distribueres fortsatt, men først skal testen i elementet ”2. Flervalgstest om sikkerhet” tas (se Figur 2). Denne testen har noen spørsmål fra forrige gang, som studentene bør klare å svare på, og noen spørsmål fra den kommende leksjonen, som enda ikke er lest.


Hver student vil nå trolig komme i læringsmodus på grunn av de repeterene spørsmålene. Ønsket fra lærers side er at de vanskelige spørsmålene skal surre i hodet til studenten mens lærestoffet leses (elementet ”3. Leksjon 11: Sikkerhet II”), og kanskje gjøre studenten mer engasjert og aktiv under lesingen.

Etter at leksjonen er lest, skal elementet ”4. Flervalgstest om sikkerhet” tas. Det spesielle er at denne testen er nøyaktig lik den forrige testen, altså vil studenten trolig klare de første spørsmålene fra forrige gang, og også de fleste av spørsmålene som omfatter teorien fra leksjonen som nettopp er lest.

Siste fase av opplegget går ut på å sammenlikne resultatet fra de to testene. Nesten alle vil naturlig nok gjøre det bedre på test nummer 2 enn test nummer 1. Dette kan i seg selv være en morsom observasjon. Tilbakemeldinger på opplegget, viser at dette oppfattes som spennende og lærerikt, men det skaper også frustrasjon blant de som mener spørsmålene er dårlige eller vanskelige å forstå. Studenter ønsker gjerne å yte godt på digitale tester, og da kan det være ekstra vanskelig å få dem til å gjøre ting i riktig rekkefølge. I bildet over er nummereringen av elementer ett tiltak for å styre rekkefølgen, men det er lurt å informere muntlig i tillegg. Det er også viktig å formidle at dette opplegget er formativt slik at de skjønner at resulatet på testene ikke spiller inn på karakter eller liknende.

Dette opplegget har vært prøvd i klasserom med ulike størrelser, alt fra 30 til 80 studenter til stede. Lærer kan i så fall dele ut ark før timen starter, og la dem få 5-10 minutter på å svare. Tanken er at de nå er i læringsmodus og vil følge bedre med og reflektere mer rundt det som foreleses, siden de har fått en pre-test før forelesningen. Etter at forelesningen/undervisningen er ferdig, brukes de siste 10 minuttene til å ta en ny test, som i opplegget ovenfor faktisk er samme test på nytt. Læreren informerer i så fall om at dette er samme test, og at de ikke må se på forrige svar når de fyller ut, men prøve så godt som mulig basert på deres nåværende forståelse og kunnskap. Til slutt går læreren gjennom "fasiten" og de gir seg selv poeng på begge testene og teller opp sine totale poeng. En enkel håndsopprekning viser hvor mange som fikk bedre resultat på den siste testen, hvor mange som fikk samme resultat og evt. dårligere resultat. Dette er et godt eksempel på hvordan en lærer med en digital test som utgangspunkt kan lage et bedre læringsopplegg "offline" i et klasserom, som kan bidra til å øke motivasjonen og engasjementet.

Som alltid interessant å høre: Hva synes du om et slikt opplegg? Vil du prøve det ut selv?

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Hvordan få ukenummer på iPhone?

Kalenderen på iPhone har ikke ukenummer. Dette innlegget forklarer hvordan en kan legge til ukenummer og mer til på iPhone.

Etter oppdateringen til OS 3.0 er det mulig å abonnere på kalendere som andre har delt på web. En genial kalender å abonnere på, er Morten Dreier sin "Ukenummer"-kalender. Selv har jeg denne i både iCal og nå også på iPhone. Hvordan får en til det?

Det er ikke noen funksjonalitet i Kalender-programmet hvor en kan skrive inn adressen til en delt kalender. Det en må gjøre er å sende seg selv en e-post som har lenken til den delte kalenderen, og lese/trykke på denne på din iPhone. La oss ta som eksempel hvordan vi får lagt til norske ukenummer blant andre kalenderhendelser på iPhone:

• Send deg selv en ny e-post som har lenken http://www.dreier.no/ical/ukenummer.ics
• Åpne e-posten i Mail-programmet på din iPhone, og klikk/trykk på lenken
• Siden dette er en ics-fil så får du spørsmål om du vil abonnere på kalenderen. Velg ja

Nå legges kalenderen til i programmet Kalender på din iPhone. Gå inn i Kalender, og du ser at den bruker litt tid på å laste inn innholdet første gang. Det skyldes at dette er en delt kalender hvis innhold ligger på Internett. I praksis har du abonnert på en ekstern kalenderkilde. Siden Morten Dreier har lagt ut 52 heldagshendelser - for hver mandag - med teksten "Uke 34", "Uke 35" og så videre, kan du veldig enkelt se i kalenderen din hvilken uke det er ved å se på hver mandag i listevisning eller månedsvisning.

Dersom du har lyst til å fjerne eller administrere slike kalenderabonnementer, så gå til Innstillinger. Under "Epost, kontakter og kalendere" finner du de kalendere du abonnerer på som egne kontoer.

Det er også mange andre som legger ut delte kalendere i ics-format på web, og du kan legge til slike du kommer over. Alt du trenger er riktig adresse. Dersom du allerede har abonnert på en kalender i programmet iCal (Mac) så finner du riktig adresse ved å høyreklikke på aktuell kalender, og velge "kopier URL"

Har du tips til gode kalendere å abonnere på?