25. september 2008

Automatisering i LMS-ene

it´s learning er fleksibelt og med en grei funksjonalitet. Likevel støter jeg ofte på oppgaver som tar lang tid. Jeg tror mange andre lærere gjør det samme, og jeg tror at dette dessverre er med på å hemme den pedagogiske bruken av systemet. Administrative hindre gjør at pedagogiske øvelser blir slitsomme. Jeg antar det samme er tilfelle i Fronter, men vet ikke dette med sikkerhet.

Kort eksempel: Jeg ønsker at hver deltaker i et fag (for eksempel 29 studenter/elever) skal få sin egen mappe hvor de får skrivetilgang, og ingen andre får tilgang. Dermed kan de lage sin egen test i denne mappen. For å få til dette, må jeg lage 29 mapper og gi dem fornuftige navn. Dette i seg selv blir ganske mange klikk. Deretter kreves det temmelig mange klikk for å få satt rettigheter slik at kun aktuell student får se innholdet (og legge til nye elementer). Jeg har funnet en optimal metode for it´s learning sitt vedkommende, og kan understreke at dette faktisk tar bortimot en hel arbeidstime å få til. Andre vil bruke lengre tid, og noen kanskje litt mindre.

Jeg er redd "vanlige lærere" enten ikke forstår hvordan noe slikt kan realiseres, eller rett og slett mener det er for tungvindt og tidkrevende til å gjøre det i praksis. Resultatet blir derfor, så vidt jeg kan se, at LMS-ene i tilstrekkelig grad ikke legger opp til pedagogiske øvelser som involverer innholdsproduksjon (for eksempel at studenter/elever skal lage sin egen test, undersøkelse eller liknende).

Jeg ser et problem sett med utviklerne sine øyne: Gitt at de implementerer noe slikt, så dukker fort andre behov opp. Vi kunder blir rett og slett aldri fornøyde. Noen lærere trenger å få gjort noe, og andre trenger å få gjort noe annet.

Idé til løsning: Jeg har derfor tenkt litt og foreslår her en mulig superløsning, som jeg håper LMS-leverandørene generelt og it´s learning spesielt, vil vurdere å implementere. De som har brukt programmet Automator for Mac, kjenner kanskje igjen tankesettet i det kommende forslaget mitt.

Gjør det rett og slett mulig for brukeren å beskrive, eller ta opp, en sekvens som skal gjentas, og automatiser dette. Altså en slags makro-scripting-mulighet for it´s learning om du vil. Automatisering kan være veldig fordelaktig, ikke bare for det å lage mapper, men også for det å møblere fagrom, varsle og liknende.

Jeg ser for meg to strategier, hvorav jeg går for den siste:

  1. Leverandørene kan identifisere ofte brukte arbeidsflyter og lage støtte for disse. Det består rett og slett i å kombinere grunnfunksjonalitet for vanlige oppgaver og lage ny funksjonalitet som løser problemer ala "lag 29 mapper og sett rettigheter". Problemet med denne løsningen, er at de (utviklerne i it´s learning) vil tenke ut noe riktig, mens de ikke fanger opp alle mulige behov. Folk vil fortsatt føle at noe mangler.
  2. Leverandørene kan lage et slags enkelt scriptspråk, eller "opplegg" som gjør det mulig for faglæreren/brukerne å selv kunne automatisere oppgaver som gjentar seg. Altså en generisk løsning.

Utdypet løsningsforslag: Her følger mitt forslag til hvordan jeg kunne beskrive overfor it´s learning-systemet at 29 mapper med riktig tilgang skal bli opprettet på 1-2-3:

  • Gjenta [for alle deltakere i faget]
    • Lag ny mappe i stående katalog.
    • Gi mappen et navn: Samme navn som deltakerens fornavn + " sin mappe".
    • Fjern kryss: Bruk samme rettigheter som mappen over.
    • Fjern rettigheter: "Studenter" mister alle rettigheter.
    • Legg til rettighet: Deltakerens navn får tilgangsrettighetene: redigere, skrive, evaluere, delta, lese.
    • Send melding til deltakeren med "Hei" + [deltakerens fornavn] + " du har nå fått en mappe hvor du skal lage din egen test".
  • Sorter resultatet alfabetisk basert på mappenavn

Arbeidsflyt: Jeg velger å kalle dette for en vellykket "arbeidsflyt". Når den utføres, blir resultatet at 29 nye mapper opprettes med riktige tilganger. Mappene heter "Ole sin mappe", "Kari sin mappe" og så videre, og disse er også sortert (rekkefølgen mappene forekommer i). Ole har en grønn plussknapp i sin mappe, Kari har en grønn plussknapp i sin, og alle ser bare sin egen mappe.

Jeg som lærer må kunne lage arbeidsflyten på en enkel måte. Jeg må kunne tenke hvordan jeg løser problemet på en tungvindt måte, og så kombinere aksjoner på en beskrivende måte i henhold til arbeidsflytsystemet. Deretter kan jeg utføre arbeidsflyten så ofte jeg vil, i alle de fag jeg vil. Kanskje kan jeg til og med dele flyten med andre?

Hva må til for å lage et slikt system? Det er et godt spørsmål.

  • De (leverandørene av LMS-systemer) må identifisere aksjoner som sikkert/trygt kan inngå i en slik automatiseringsløsning. De nevnt over er trygge men det er kanskje andre aksjoner som en ikke ønsker å ta med i en slik løsning.
  • En liste over mulige aksjoner må være logisk gruppert sammen.
  • Et GUI må tilby brukeren å beskrive sin rutine på en enkel måte.
  • Det må være mulig å simulere hva resultatet blir før en setter i gang, i et trygt miljø. Altså en slags forhåndsvisning av resultatet.
  • En vellykket arbeidsflyt må kunne lagres for senere bruk, og også deles med andre.

Jeg tror et LMS som støtter noe slikt, vil ha et stort konkurransefortrinn. Hva tror du, er dette tenkte systemet nyttig? Har du andre idéer til hva som bør tas med i et slikt system? Tanker om hvordan det kan realiseres?

8. september 2008

Del så skal du få

Deling er et sentralt ledd i en rekke Web 2.0-tjenester. Du leser trolig mye hver dag, og hvorfor ikke dele det mest interessante med andre?

Personlig har jeg to primærkilder hvor jeg deler det jeg leser (som er av høy kvalitet) med andre. Merk at begge kildene er tilgjengelige som RSS:

Jeg liker tilsvarende å lese hva andre har delt. Jeg følger med på noen få delte delicious fra andre, men skulle gjerne hatt tips om flere, særlig delte elementer fra Google Reader. Deler du noe over delicious, google reader eller andre systemer? Tips mottas med stor takk!

3. september 2008

Intervju om post nr 100

Her er et intervju (med meg selv) i anledning post nr 100 på denne bloggen.

Når startet du egentlig med å blogge, og hvorfor?

Jeg lagde en blogg mest for å prøve, den 28.oktober 2006. Som ny og ivrig Mac-bruker fant jeg stadig nye finesser i verdens beste operativsystem, og følte for å lagre disse et sted. I stedet for å legge tipsene i et tekstdokument på min maskin, fant jeg ut at jeg kunne legge tipsene mine ut på web for å lettere finne fram senere. I tillegg hadde jeg hørt om blogg, og ønsket å finne ut mer om hva som var så flott med blogging. Tom Erik inspirerte meg også.

Bloggen heter gjemmesiden, hvorfor det?

En kollega fortalte en rimelig tørr vits om "gjemmeside, ikke hjemmeside", og jeg koblet med en gang at dette var et morsomt navn på en blogg hvor jeg kunne ta vare på (=gjemme bort) ting som jeg følte det ville være verdt å huske. Det begynte altså som en tanke om å lagre viktige ting. Det var morsommere å blogge enn jeg først hadde trodd, og etter mine 6 første Mac-relaterte innlegg, la jeg i desember 2006 ut det første innlegget om pedagogisk bruk av IKT (om podcast). Da var det gjort. Bloggen var med ett blitt til et publiseringssted for mine tanker om læring, FoU-interesser og småmorsomme ting (i tillegg til gjemme-funksjonen). Det var ikke mulig å slutte, innholdet hadde allerede fått stor verdi, og jeg ville heller ike bytte til en annen blogg. Derfor lever det litt merkelige navnet "gjemmesiden" den dag i dag.

Bør lærere ta i bruk blogg i undervisningen?

Jeg er selv i ferd med å prøve ut bruk av blogg egen undervisning. Jeg ser et enormt potensial for refleksjon, motivasjon, engasjement og dermed også læring. Jeg tror det er lurt av enhver lærer som ønsker å bruke blogging i undervisningssammenheng å også prøve det selv. Det går vitterlig an å lese seg til hvordan blogging fungerer, men uten å ha erfart hvordan bloggosfæren fungerer, mister man nyttig innsikt som kan være viktig for å lykkes. Husk at skriving og refleksjon er viktig for alle fagfelt, ikke bare norskfaget :-)

Hvorfor en egen tipsserie?

Jeg har en del tips når det gjelder bruk av IKT og læring, og synes det er fruktbart å dele med andre. Jeg holder en del kurs/foredrag om disse temaene, men ønsker også å nå ut til alle de som jeg ikke rekker å møte på kurs/foredrag. Det kan gjøres ved å spre tanker, idéer og erfaringer på bloggen. Markedsføringseffekten for nye kurs er selvsagt til stede, men mulighetene for å få innspill fra andre, er en vel så viktig motivasjonskilde. Hvorfor sitte inne med alle erfaringer for seg selv? Målet må vel være å bidra å gjøre undervisningen bedre for flere enn sine egne elever/studenter... Oppfordringen til andre lærere er derfor klar: Del.

Deler du det du leser med andre?

Det er klart at bloggen ikke egner seg til å dele for eksempel gode artikler og gode websider. Jeg bruker delicious (tidligere kalt del.icio.us). I tillegg deler jeg de elementene jeg synes er best av alle RSS-kanaler jeg leser. Google Reader har nemlig en "share"-funksjon, og den får stadig nytt innhold. Abonner gjerne her: mine delte elementer.

Følger du med på andre blogger via RSS?

Ja, først og fremst en hel rekke blogger av pedagogisk karakter. I tillegg leser jeg flere blogger med stoff om IT, Mac, programmering, sikkerhet, FoU (e-læring), kollegaers blogger, og ymse gode blogger jeg har kommet over. Jeg synes spesielt at Ars Technica har gode analyser. Det er behagelig å motta alt over RSS og lese når jeg vil (også på iPhonen på buss e.l). Av mer kreative RSS-strømmer som jeg abonnerer på, kan jeg nevne RSS over statusinformasjon på mine facebook-kontakter, RSS med hva som skjer med kontakter på linkedin, RSS over min egen delicious-side og RSS over delicious-taggen "læring".

Hva tenker du om tagging?

I starten tagget jeg helt vilt. Det ble etterhvert rotete syntes jeg, og derfor ryddet jeg opp. Hensikten med tagging er vel å ikke tenke struktur. Savner egentlig kategorier + tagger i google sin bloggløsning.

Hva tenker du om backup?

Backup er viktig. "Hvorfor går det ikke an å laste ned blogginnlegg lokalt, eller eksportere til en annen bloggløsning?" tenkte jeg ofte. Den 2. januar 2008 var jeg lei av å vente på en backup-løsning fra Google-bloggen, og jeg tror fortsatt ikke en slik fins eller vil komme med det første. Min løsning er derfor å med jevne mellomrom:

  • Gå til innstillinger
  • Velge å vise alle innlegg på en side mot normalt 4
  • Lagre som PDF (kjempelett på Mac-en ved å velge "Skriv ut...Lagre som PDF" :-)
  • Stille tilbake til visning av 4 innlegg på forsiden av bloggen

Hvordan får du tid til å skrive i bloggen?

Jeg har ikke tid til å skrive daglig, så derfor skriver jeg når jeg har tid - og lyst! Det er både givende og morsomt å skrive en blogg. En utvikler seg, øver opp evne til å formulere seg for et større publikum og knytter nye kontakter. Alle som lurer på om blogging kan være noe å satse på, bør rett og slett prøve. Det gir en ekstra motivasjon å få kommentarer på blogginnleggene, men det kan ta litt tid før folk med samme interesse oppdager bloggen. Et triks som mange benytter seg av, er å selv aktivt lete opp andre blogger, og engasjere seg i disse vha kommentarer. Da er sannsynligheten større for at de igjen vil engasjere seg i din blogg, og så oppdager andre at de er interesserte, og så baller det på seg. Bloggeren "bza" har skrevet en mengde meget interessante innlegg om metablogging (altså om det å blogge) og er verdt et besøk.

Okidoki! Takk for praten - nå er det lunsj!

27. august 2008

Distraktørtipset

Det er vanskelig å lage spørsmål av høy nok kvalitet, særlig i forbindelse med summativ bruk. Svein Magne Sirnes har skrevet boka "Flervalgsoppgaver – konstruksjon og analyse" (Fagbokforlaget 2005), og tar opp blant annet tematikken rundt hvordan en kan lage gode spørsmål. Et veldig nyttig tips som er fullt mulig å gjennomføre i praksis i for eksempel it´s learning, Moodle eller Fronter, er det såkalte "distraktørtipset". Det gjennomgås og eksemplifiseres her.

En distraktør er et alternativ som er feil. For å lage et godt flervalgsspørsmål er første bud at kandidatene ikke kan eliminere bort alternativer basert på at de høres usannsynlige ut. Gitt at du skal lage et spørsmål med 4 alternativer, så blir ufordringen å lage 3 gode distraktører som ikke kan avfeies uten å ha kunnskap om fagfeltet. Eksempel:

Hva er hovedstaden i Norge?

  1. Oslo (riktig)
  2. Stockholm
  3. Alta
  4. Kautosjokk

Dersom dette spørsmålet stilles til en som ikke bor i Norge, kan kanskje Stockholm være en god distraktør, mens Alta og Kautosjokk er lett å eliminere bort basert på at disse (for mange) er totalt ukjente stedsnavn. Forsøket på en humoristisk vri i alternativet "Kautosjokk" avslører også at dette er galt alternativ. Det er for øvrig ikke uvanlig å se humoristiske alternativer i flervalgsspørsmål!

Den som lager spørsmålet, har det riktige svaret klart for seg, men har i eksempelet over hatt problemer med å lage gode distraktører. Dette er en vanlig problemstilling for mange lærere.

Distraktørtipset til Sirnes går ut på å bruke studentenes forståelse til å lage gode distraktører. Ved å formulere spørsmålet som et vanlig fritekstspørsmål, vil mange svar gå igjen med tanke på meningsinnholdet. Noen svarer riktig, men en del svarer feil. Poenget er at hyppige forekomster av samme feilaktige svar, vil være en god distraktør i et tilsvarende flervalgsspørsmål!

Prosessen med å lage et flervalgsspørsmål med gode distraktører, blir da som følger:

  • Formuler spørsmålet på fritekstform i første omgang.
  • Fang opp resultatene. Identifiser meningsinnholdet i gale svar som ofte går igjen og tell opp frekvensen.
  • Gjør om spørsmålet til flervalgsform, og bruk hyppige forekomster av gale svar som utgangspunkt for å lage distraktører. Disse distraktørene utgjør nå sannsynlige misforståelser.

Som eksemplifisert i figuren under, stiller først læreren et fritekstspørsmål som besvares av alle (steg 1). Spørsmålet er "Hva vil du si er årsaken til at bladibladibla..." Deretter kan læreren identifisere svar som går igjen (steg 2). Merk at det er de konseptuelle svarene, ikke nøyaktig ordlyd, som er viktig her. Som vist i figuren, er ett svar at "Det er nok aaa tror jeg", og læreren trekker ut at det konseptuelle blir aaa, noe som samsvarer med det en annen har svart konseptuelt sett. Nå er det lett for læreren å kunne omformulere det opprinnelige spørsmålet til flervalgsform, med gode distraktører (steg 3).

Merk at selv om bare én kandidat har svart ccc, kan det likevel gi læreren en idé om en god distraktør. Det er selvsagt en fordel at mange tar testen for å få et best mulig grunnlag for å fange opp gode distraktører! De fleste testverktøy i dagens LMS-systemer tillater bruk av såkalte åpne spørsmål (fritekst), men steg 1 og 2 kan også gjennomføres ved å hente inn svar fra vanlige skriftlige oppgaver, muntlige samtaler, spørreundersøkelser, diskusjonsforum og så videre.


Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

15. august 2008

Tips: Digitale tester og LMS

Det er mange måter å bruke digitale tester på pedagogisk. I dag starter jeg opp en serie av pedagogiske tips knyttet til LMS-systemet it´s learning og digitale tester. Jeg skal prøve å skrive slik at tipsene vil kunne ha verdi for brukere av andre LMS-systemer også, selv om skjermbilder typisk vil komme fra it´s learning. Det er ganske enkelt fordi jeg daglig bruker it´s learning som faglærer ved HiST.

Torsdag holdt jeg et dagsseminar for 40 lærere ved Nadderud vgs. i Bærum om hvordan en kan lage gode tester og bruke digitale tester på en god pedagogiske måte (med konkrete eksempler fra it´s learning). Etter noe teori og eksempler, hadde vi en praktisk sesjon etter lunsj (på 2 timer), hvor deltakerne fikk prøve verktøyet selv. Det nye testverktøyet i it´s learning er ennå ikke feilfritt. Likevel er det spennende og verdt å bruke, og bugsene forsvinner trolig snart. Det er spesielt flott å kunne bruke tilbakemeldinger i alternativer. Når du lager et spørsmål, vil du kunne skrive inn en tilbakemeldingstekst på hvert eneste alternativ i hele testen (kan også være blanke).

Bruk av tilbakemeldinger gir gode muligheter for formativ bruk, særlig når det gjelder veiledning. Når du skal formulere en tilbakemelding til et spørsmål (om du vil for hvert av de gale alternativene), så er det lett å falle for å oppgi svaret med andre ord enn det som står i alternativene. Prøv heller å gi et hint som gjør det lettere å finne svaret (og som kan hjelpe studenten/eleven til å lære noe i prosessen). Tenk at hintet skal brukes for å finne svaret, og gi læring underveis. Her er noen eksempler på formuleringer som kan brukes som tilbakemelding:

  • Dette er ikke helt riktig, se boka kapittel 8, eksempelet om XYZ og prøv igjen.
  • Feil, du må tenke gjennom hva som er kjernen i teori X og teori Y for å se hva som er riktig svar.
  • Tenk praktisk, prøv å lage et konkret eksempel basert på teorien, så ser du kanskje hva svaret er.
  • Tenk generelt, prøv å generalisere eksemplene fra lærestoffet og se om du finner ut hva som er riktig svar.
  • Det stod en interessant artikkel i Aftenposten her om dagen som kanskje kan sette deg på riktig spor. Se (lenke til webside her) og prøv deretter på nytt.
  • Wikipedia har en veldig god artikkel om dette. Søk etter X og prøv igjen.
  • Her er et bilde, kanskje det setter deg på riktig spor. Prøv igjen!
  • Riktig svar, men har du tenkt over hvorfor? Det er spennende, se ressurs X for nærmere forklaring.

Eksempel på galt svar (øverst), og riktig svar (nederst) med tilhørende tilbakemeldinger. Poenget her er måten tilbakemeldingene er formulert på.

Neste tips kommer om noen dager :-)


Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

10. august 2008

Hvorfor iPhone?

Etter å ha brukt dippedungsen i en uke ca, mener jeg at iPhone er et helt unikt produkt. Den er veldig bra. Jeg har ikke brukt Windows Mobile mer enn gjennom sporadisk, tungvindt vedlikeholdsarbeid på konas Dell-PDA, så entusiasmen min over at iPhone nok er den mest avanserte løsningen per dags dato, kan være noe feilslått. Overgangen fra min gamle Nokia 1100 (med svart-hvittskjerm og lommelykt som hovedtrekkplaster) er selvsagt stor, og kan også forsterke inntrykket i feil retning. Likevel mener jeg å være relativt nøytral når jeg setter godsiden til. Konklusjonen min bør dermed være troverdig nok: iPhone er et knallbra produkt og verdt hver krone. Hvorfor det? Her ser du noe av hvordan jeg tenker og hva jeg legger vekt på.

Alt jeg ikke gidder å ta opp

Media har skrevet side opp og ned om telefonen. Den har kamera, verdens beste film- og musikkavspiller, et topp brukergrensesnitt som er touchbasert, akselerasjonsmåler, GPS, 3G, stor skjerm, en kjempebra mobil nettleser, og alt det der. Det sier jeg altså ikke mer om her, men det teller unektelig positivt!

Svakheter, men likevel veldig bra

iPhone har svakheter. Ars Technica har kjørt en grundig analyse, og selv kan jeg helt ærlig peke på opptil flere ting jeg misliker. Blant annet synes jeg det er tullete at en ikke kan redigere en tidligere sendt SMS-melding for å sende en ny utgave av denne til noen andre. Noe slikt trenger jeg ofte, for eksempel ifbm julehilsener, og det blir nå noe slitsomt å få til. En ser heller ikke hvor mange tegn som er brukt på en melding. Tullball fra Apple, for slike småting kunne de fikset. Været fungerer foreløpig bare for Oslo. Det positive er at slikt er lett å fikse i en software update, og evt. 3.partsprogramvare. Tross små irritasjonsmomenter og en noe kort batteritid, så er iPhone likevel det beste kjøpet jeg har gjort, og kunne gjøre på mobilfronten, i hele år. Jeg tror ikke at jeg har valgt feil plattform heller når jeg satser på Mac og iPhone med et ønske om å være mest mulig produktiv og kreativ, og samtidig trives best, men det er en annen diskusjon og egentlig personlig preferanse.

Analyse av underliggende teknologier er viktig

Jeg har lest en god del om iPhone. Noen kritiske og noen positive, men mest analytiske artikler som peker på negative og positive ting. AppleInsider er ikke redde for å kritisere Mac og Apple, og det renommerte Ars Technica er meget grundige i sine analyser. Disse kildene anbefales derfor på det sterkeste for å gi økt innsikt i underliggende teknologier, og et nokså nøytralt bilde av tingenes tilstand.

Det er ikke vanskelig å se at "alle" skriver om iPhone. De seriøse skriver mer inngående og analyserer i dybden, enn media for øvrig. Det er i grunnen ganske lærerikt å se ulike drøftinger av iPhone, og det er liten tvil om at Apple har brukt veldig avanserte teknologiske løsninger for å få til en så sømløs opplevelse som mulig. Etter å ha lest mye om teknologi sitter jeg igjen med ett hovedinntrykk: Det er enormt gjennomtenkte teknologiske løsninger, som samtidig byr på kjempestore utfordringer, som ligger bak. Målet er lett: En så god brukeropplevelse som mulig. Det er for eksempel interessant å lese hvordan Apple og Microsoft har gjort synking på deres plattformer forskjellig, og hvorfor en sentralisert synk-service på datamaskinen er smartere enn ActiveSync (Cloud sync and mobile push).

iPhone er sannsynligvis billigere i brukskostnader. AppleInsider har tenkt "nytte" og kjøpte programmer for $32 for å fylle ut den funksjonaliteten som allerede kom med iPhone, til å bli ekstra nyttig. For å oppnå tilsvarende funksjonalitet, måtte de faktisk ut med $444 på Windows Mobile! Som de selv skriver:

$110 of popular titles that are completely unnecessary on the iPhone, including a memory manager for optimizing the tiny bit of RAM installed on those phones, a system cleanup and maintenance tool, a file backup utility, and interface patches for correcting problems in Windows Mobile itself.

Altså: iPhone er mer funksjonsrik, det en trenger følger med som standard, og Windows Mobile-løsninger er svakere teknisk sett, og (nødvendig/anbefalt) programvare er dyrt.

Mobile Me

Jeg er spesielt imponert over hvor bra MobileMe fungerer, det som også omtales "Exchange for the rest of us". Hensikten er å holde kontakter, adresser, e-post og liknende i synk umiddelbart mellom enhetene. Det koster noen hundrelapper i året. Med MobileMe viser Apple hva Cloud Computing går ut på, noe som er i startgropen og snart tar av. Tjenesten hadde en dårlig start med oppstartsproblemer første uke, men nå funker det knall og det viser seg å være den mest avanserte og billigste pakken av sin art på markedet. Microsoft er trolig hungrige etter å klare å tilby noe liknende.

Det er også modig at Apple viser følgende melding til brukere av Internet Explorer 7:

IE7 har kjente kompatibilitetsproblemer med MobileMe og andre moderne webstandarder, hvilket affekterer Web 2.0-applikasjoner som MobileMe...

Tradisjonelt har man laget webløsninger/websider til å passe med IE, og så varslet fra om at og en bør bruke IE for de som har andre nettlesere/plattformer. Det er jo nettopp derfor Microsoft enda ikke har giddet å støtte alle webstandarder. Microsoft er kompetente nok (tror jeg) til å klare å lage en nettleser som støtter standarder, men de vil ikke. Det er mildt sagt kritikkverdig, og jeg synes det er modig og riktig av Apple å gi Microsoft et knallhardt spark på dette området. Opera har for øvrig sparket mye før, og det er bra. Ja til en Internet Explorer 8 som støtter alle webstandarder, for det er en kjentsak at ca 85% av verden bruker IE, og for at standarder skal slå gjennom (noe alle brukere burde mene er bra) så må IE bruke standarder.

Hva med andre konkurrerende plattformer?

Det er fort å henge seg opp i hardware, og da finner en raskt ut at andre har bedre kamera og batteritid. Det er spesielt interessant og viktig å se sammenlikninger mellom iPhone OS og Windows Mobile som plattform/system, for eksempel denne som viser ulike aspekter i både favør og disfavør av iPhone. Analysen rundt den geniale Apple Store bør leses (spesielt avsnittet "iPhone SDK vs. other smartphone platforms" er opplysende).

Min konklusjon

Bortsett fra det faktum at den er multi-touchsensitiv, er det helt klart flere ting å sette fingeren på med iPhone. Svakt kamera, batteritid, noen irritasjonsmomenter her og der. Dette gjelder vel også med de fleste andre produkter, ingen har hittil et 100% perfekt produkt.

iPhone fremstår likevel som enormt brukervennlig, funksjonell, morsom og lekker, og veldig responsiv tatt i betraktning at en forstår kompleksiteten i å lage en slik dings. Forstår en det ikke, er den fortsatt veldig responsiv! Virkelig en dings du vil ha i lomma. Det viktigste argumentet mitt, er at nesten hver dybde-artikkel jeg har lest, påpeker at Apple på mange områder har laget et produkt og et økosystem som er langt foran konkurrentene. Det er imponerende etter min mening, da de andre (Palm, Blackberry, Symbian, Microsoft, ...) har konkurrert i mange år (10+) mens Apple har hatt iPhone i 1 år og 2 måneder! Det er trygt å satse på iPhone, den forsvinner ikke om et år. Tvert imot.