Snarfilm er utrolig gøy

Prosjektet Snarfilm (i regi av Norgesuniversitetet) er utrolig gøy å jobbe med. Vi fokuserer på god bruk av video. I pilotene tester vi ut ymse pedagogisk bruk av video, og ulike teknikker for å lage video raskt og effektivt og likevel av nogenlunde ok kvalitet. Vi har altså fokus på det pedagogiske, men også det tekniske/praktiske. Jeg har to ting på hjertet nå:

1. Følg med på snarfilm-bloggen og kom med innspill
Jeg har postet en del blogginnlegg om hva vi gjør på snarfilm-bloggen, og det har de andre prosjektdeltakerne også gjort. Du som allerede leser denne bloggen (gjemmesiden) har trolig også interesse av snarfilm-bloggen, så har du ikke sett innom enda anbefaler jeg å legge den til i RSS-leseren din: http://snarfilm.blogspot.com. Legg gjerne igjen en kommentar eller to i innlegg på snarfilm-bloggen. Det vil motivere oss til å gjøre godt arbeid fremover og ikke minst å stadig dele nye ting av det vi gjør :-)

2. I wikien vår dokumenterer vi det vi gjør i pilotene. Er det nyttig?
Her er et eksempel på en pedagogisk video som jeg har laget som følge av prosjektet og som er dokumentert slik som vist nedenfor i wikien vår. Spørsmålet mitt er: Gir en slik metabeskrivelse mening for deg som er utenfor prosjektet? Kan denne beskrivelsen være nyttig for utenforstående, eller er den mangelfull? Hva savner du i så fall? Vi skal nemlig dokumentere mange ting fremover, og da er det greit å få innspill tidligst mulig i prosessen:

Pedagogisk funksjon: Formulerer en oppgave (utfordring) i form av en veldig kort videosnutt, og legger denne ut i forumet. Hensikten er å få studentene til å poste ulike forslag til løsning i forumet, og lære av hverandre. Spørsmålet kunne også vært gitt i form av bare en tekst-oppgave, men når det gis som video blir det trolig mer morsomt å gjøre oppgaven, og det skaper variasjon.
Lengde: 20 sekunder.
Teknisk: Filmen er tatt opp med iPhone i et kontorlokale. Tok to bilder på ulikt tidspunkt på dagen (se filmen så skjønner du hvorfor). Satte sammen bildene i iMovie for iPhone i ettertid, og fikk da til Ken Burns-effekt (lett når en vet hvordan det skal gjøres). Dette er jo heller ikke strengt tatt nødvendig, men bidrar til å skape litt bevegelse i stillbildene. La på stemme i ettertid.
Vanskelighetsgrad: Lett.
Tid å lage totalt: Brukte 5 minutter totalt sett, inklusive redigering.
Krav til forberedelser: Ingen. Du må selvsagt ha idé om hva du skal filme. For min del kom idéen helt plutselig, og jeg tok bildene jeg trengte.
Ting å tenke på for å lykkes: Hold det kort. Gjør det generelt, men tenk over hva du vil oppgaven skal spørre om. Det er viktig at oppgaven ikke kan misforstås.
Eksempelvideo: Her er en video som viser to klokkeslett og gir studentene en oppgave knyttet til det de ser i videoen.

Jeg gjentar spørsmålet: Er denne formen for beskrivelse nyttig eller er det noe som mangler? Legg gjerne igjen en kommentar.

Kreative varianter

Her kommer omsider del 20 - siste innlegg - i tipsserien om digitale tester. 

En digital test er en samling av spørsmål som kan tas digitalt og rettes automatisk. Gjennom denne tipsserien har vi sett hvordan digitale tester kan både brukes som et viktig ledd i læringsprosessen (formativt bruk) og inngå i vurderingsgrunnlaget (summativt bruk). Vi har også sett på noen tekniske aspekter ved slike tester. I dette siste innlegget skal vi tenke ut noen kreative varianter. Disse har kommet som ideer gjennom samtaler med folk opp gjennom årene og egne tanker.

Grei ut om gale svar: Lag en test, og la elevene/studentene ta testen. Sett opp testen slik at de ikke får se hva korrekt svar er, men bare hvilke spørsmål de har fått feil på. De skal deretter skrive en forklaring på hva som er riktig og hvorfor de svarte galt. Tanken bak denne øvelsen er at de skal jobbe aktivt med det de ikke fikk til i den digitale testen, og reflektere over hvorfor de svarte feil. Altså vil testen fungere som et redskap for å sile ut hva de trenger å fokusere på og jobbe mer med. Målet er ikke testen, målet er læring. Testen er til for å bevisstgjøre eleven/studenten.

Forberede lab-undervisning: I dag finner vi avansert, moderne og kostbart utstyr på mange laboratorie-rom (lab-er). Dette gjelder alt fra IT-fag til mat-teknologi, fysikk, kjemi, helsefag og liknende. I stedet for å kastes rett ut på en lab, kan en forberede seg og ”kvalifiseres” for bruk av lab ved å bestå en test. Hvorfor er det lurt? Fordi utstyret er dyrt og slike rom er en begrenset ressurs. Ved å møte forberedt vil utbyttet økes. 

Oppsummere lab-undervisning: Oppsummering av lab-forsøk i form av en digital test, kan være nyttig. Læreren kan lage en slik test, eller noen av elevene/studentene kan utfordres til å lage testen. Kanskje på rundgang (gruppe 1 lager test i uke 29, gruppe 2 i uke 31 og så videre).

Oppsummere lab-undervisning med video: Siden lab-undervisningen ofte er praktisk rettet, kan en lærer være kreativ og konkret. Hva med å gå rundt og filme det elevene/studentene gjør med et lite videokamera (gjerne mobiltelefonen din) og så la de små snuttene du tar opp brukes som stimuli i spørsmål i en digital test? Du kan jo inkludere video i spørsmålene dine. Tenk deg at det er lab hvor Lise, Ole og Per jobber med noe praktisk. Du filmer det de gjør, og lager i ettertid et spørsmål som sier: "Se på denne videoen hvor noen elever/studenter prøver å gjøre dette. Du ser at det ikke går helt bra, og det skyldes dårlig forarbeid. Hva er det de har glemt å gjøre før de startet? [alternativ a, b, c og d]". Dette spørsmålet viser flere ting: 

• Det er motiverende og veldig konkret å få en test med spørsmål basert på eget arbeid.
• Det er lett å lage spørsmål som tester på forståelse (dette eksempelet krever jo at en setter seg inn i problemet, forstår hva som går galt og svarer).
• Gjenbruksfaktoren er til stede, men det kan være lurt å ikke ta opp ansikter for å lage videoene mer generelle. 

Gruppevis oppgaveløsing: Det er lærerikt å jobbe sammen med andre. Hvorfor ikke løse tester gruppevis? Det er ikke bare morsomt, men også noe å bryne seg på når en må diskutere og bli enige om hvilket svar som er riktig. En kan også arrangere konkurranse for å se hvilken gruppe som gjør det best. Dette kan bidra til å gjøre studentene ekstra engasjerte. Tenk bare hvordan en quiz i et bryllup eller juleselskap kan engasjere...

Spørsmål først, så testen: Tidligere kollega Truls Fretland prøvde ut følgende i matematikk-fag ved AITeL: Først deles en rekke spørsmål ut (for eksempel per e-post). Studentene får jobbe med disse spørsmålene i en uke, og deretter skal de ta en digital test som har 4 alternativer til hvert spørsmål. Det er veldig mange spørsmål som skal besvares på kort tid, av den art der det tar lang tid å regne ut oppgaven for å finne ut hvilket alternativ som stemmer. Det er dermed bare de som har jobbet med spørsmålene og regnet ut det meste på forhånd, som klarer å bli ferdige i tide. Hensikten er altså ikke å sile ut de som er flinkest, men å sørge for at alle jobber godt gjennom uken med å løse regnestykker. De som gjennom ukens arbeid har regnet feil på en oppgave, vil se at sitt svar ikke fins blant alternativene, og dermed ønske å prøve på nytt igjen under testen (hvis tid, vel og merke :-).

Og snipp snapp snute, med det var tipsserie nr 1 ferdig. Den har altså handlet om digitale tester. Puh! Da er det bare å fortsette på tipsserie 2, om Web 2.0. Følg gjerne med videre på ferden. Ambisjonen er å fullføre tipsserie 2 relativt raskt, og også starte en tipsserie 3... Takk for følget, håper dette var nyttig og lykke til med pedagogisk bruk av digitale tester!

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!