Læring i skyene

Hva er læring i skyene? Hva kan det være? Hvilke muligheter har en lærer som ønsker å lage motiverende, aktiviserende og engasjerende undervisningsopplegg med Web 2.0-baserte tjenester?

Jeg holdt åpningsforedraget på årets NVU-konferanse i Grimstad 17.april 2012. Se presentasjonen på SlideShare eller nedenfor:

Læring i skyene

View more presentations from Svend Andreas Horgen

Har du innspill? Hvilke erfaringer har du om læring i skyene?

Snart halvårsenhet klar for lærere

Det er snart tid for en ny runde av våre nettbaserte fag for lærere. Vi øker nå porteføljen med et nytt fag, og har nå 4 direkte relevante fag for lærere på totalt 24 studiepoeng.

Vi har også lagt ut mye mer informasjon om fagene våre enn tidligere, på en nokså ryddig og konsistent måte. Her kan du lese eksempel på beskrivelse av faget IKT og læring (LN504D): http://aitel.hist.no/fag/lms/.

Har du en kollega som vil lære mer om god bruk av læringsplattformer, vurdering med digitale tester, hvordan Web 2.0 kan brukes i undervisningen og innholdsproduksjon (video m.m) så er det nettbaserte faget IKT og læring (LN504D) en mulighet til å lære mye som er direkte anvendbart i en pedagogisk sammenheng, og omtrent så fleksibelt som en kan få det: Alt skjer på nett, fristene er veiledende og du kan til en viss grad tilpasse øvingsoppgavene til din undervisningssituasjon slik at det blir matnyttig for deg. Faget er ikke fullsatt, så det er fritt fram å melde seg på (frist er 1.februar, men trenger du noen dager ekstra, så ta kontakt). Jeg er for øvrig faglærer i IKT og læring (LN504D) og Pedagogisk bruk av digitale tester (LN392D). Tilbakemeldinger viser at tidligere studenter har fått godt utbytte. 

En ulempe for noen, er at for eksempel faget IKT og læring (LN504D) "bare" er på 6 studiepoeng. Vi hører stadig om lærere som ønsker tilbud på 15 studiepoeng eller mer. Tanken fra vår side er at de som ønsker å ta noe med overkommelig arbeidsmengde kan gjøre det, mens de som ønsker mange studiepoeng innenfor feltet, skal kunne kombinere med andre fag på 6 studiepoeng: 

• IKT og læring (LN504D) - 6 studiepoeng
• Pedagogisk bruk av digitale tester (LN392D) - 6 studiepoeng
• Samarbeidsverktøy og deling (LN204D) - 6 studiepoeng
• Web 2.0 og coaching for lærere etter Vitae-metoden (LN206D) - 6 studiepoeng

Altså 24 studiepoeng totalt. Har vi planlagt enda flere fag? Ja. Vi fikk tildelt et prosjekt om PLN (Personlig læringsnettverk) i regi av Norgesuniversitetet som starter nå i 2012. Et viktig resultat av prosjektet er et nytt fag på 10 studiepoeng om hvordan en kan bruke personlige læringsnettverk. Det kommer trolig på plass fra og med januar 2013 (med forbehold). Etter det har vi 34 studiepoeng (30 tilsvarer en halvårsenhet for lærere, men det er samtidig sannsynlig at vi kutter ned hvert fag fra 6 til 5 så da blir det faktisk 30 totalt).

Høres en slik pakke på 30 studiepoeng med disse ingrediensene interessant ut? Tips gjerne en kollega. Vi trenger mange studenter for å kunne opprettholde og videreutvikle tilbudet, og synes det er oppriktig gøy å undervise i dette fagfeltet. 

Gratulerer med iTunes U, Telemark!

I Telemark har de videregående skolene kommet seg på iTunes U. Lærere i for eksempel matematikk, fysikk og kjemi fra Telemark er på de øverste plassene på iTunes U-nedlastinger for tiden. De har danket ut store amerikanske universiteter, og ikke minst den fantastiske "A romp through the history of philosophy" med Marianne Talbot (ja, jeg har hørt hele). Dette gjelder riktignok norsk iTunes Store, men det er likevel imponerende (en kan bytte land nederst i iTunes Store og ser da helt andre 10-på-topp-lister).

Telemark danker ut University of Oxford, januar 2012

Gratulerer så mye til de som jobber med teknologi, læring og video i Telemark. Spennende å følge med på det dere gjør!

Anbefaler deg som er lærer å laste ned en episode eller to og vurdere hvorvidt denne formen for lærestoff kan være nyttig å lage - og dele med andre. Det er faktisk helt overkommelig å produsere videoer selv. Trenger du tips til hvordan, så sjekk ut Snarfilmbloggen http://snarfilm.blogspot.com. Snarfilm er et Norgesuniversitetsprosjekt hvor jeg og flere andre deler erfaringer knyttet til videoproduksjon. Vi kaller det "Snarfilm" fordi målet er å kunne produsere gode, pedagogisk gjennomtenkte videosnutter raskt og effektivt.

Jeg tror Telemark gjør det helt riktig i det de har demonstrert på iTunes U. Ikke lange "forelesninger", men korte, modulære videosnutter. Det at de deler sitt arbeid så aktivt på iTunes U, er motiverende for andre lærerkollegaer landet over, og det må også (så vidt jeg kan skjønne) være både lettvint og motiverende for elevene. Ekstra fint er det at iTunes U-tilstedeværelse ikke er begrenset til kun i-produkter fra Apple. Apple godtar nemlig at en har innholdet sitt der en vil. iTunes U er kun en av mange parallelle kanaler. Slik ekskluderes ingen, men mange nås.

Om omvendt undervisning

Jeg har skrevet et blogginnlegg om "omvendt undervisning" på bloggen til Snarfilm-prosjektet. Er du interessert i temaet, så anbefaler jeg å lese det innlegget og gjerne bidra med innspill. Jeg synes dette er et veldig spennende konsept, og ser potensial for bruk i en rekke fag. Men for å lykkes ser det ut til at det er en fordel om læreren har en viss kompetanse på å lage videosnutter. Derfor valgte jeg å blogge om dette i kontekst av video-prosjektet Snarfilm.

Kreative varianter

Her kommer omsider del 20 - siste innlegg - i tipsserien om digitale tester. 

En digital test er en samling av spørsmål som kan tas digitalt og rettes automatisk. Gjennom denne tipsserien har vi sett hvordan digitale tester kan både brukes som et viktig ledd i læringsprosessen (formativt bruk) og inngå i vurderingsgrunnlaget (summativt bruk). Vi har også sett på noen tekniske aspekter ved slike tester. I dette siste innlegget skal vi tenke ut noen kreative varianter. Disse har kommet som ideer gjennom samtaler med folk opp gjennom årene og egne tanker.

Grei ut om gale svar: Lag en test, og la elevene/studentene ta testen. Sett opp testen slik at de ikke får se hva korrekt svar er, men bare hvilke spørsmål de har fått feil på. De skal deretter skrive en forklaring på hva som er riktig og hvorfor de svarte galt. Tanken bak denne øvelsen er at de skal jobbe aktivt med det de ikke fikk til i den digitale testen, og reflektere over hvorfor de svarte feil. Altså vil testen fungere som et redskap for å sile ut hva de trenger å fokusere på og jobbe mer med. Målet er ikke testen, målet er læring. Testen er til for å bevisstgjøre eleven/studenten.

Forberede lab-undervisning: I dag finner vi avansert, moderne og kostbart utstyr på mange laboratorie-rom (lab-er). Dette gjelder alt fra IT-fag til mat-teknologi, fysikk, kjemi, helsefag og liknende. I stedet for å kastes rett ut på en lab, kan en forberede seg og ”kvalifiseres” for bruk av lab ved å bestå en test. Hvorfor er det lurt? Fordi utstyret er dyrt og slike rom er en begrenset ressurs. Ved å møte forberedt vil utbyttet økes. 

Oppsummere lab-undervisning: Oppsummering av lab-forsøk i form av en digital test, kan være nyttig. Læreren kan lage en slik test, eller noen av elevene/studentene kan utfordres til å lage testen. Kanskje på rundgang (gruppe 1 lager test i uke 29, gruppe 2 i uke 31 og så videre).

Oppsummere lab-undervisning med video: Siden lab-undervisningen ofte er praktisk rettet, kan en lærer være kreativ og konkret. Hva med å gå rundt og filme det elevene/studentene gjør med et lite videokamera (gjerne mobiltelefonen din) og så la de små snuttene du tar opp brukes som stimuli i spørsmål i en digital test? Du kan jo inkludere video i spørsmålene dine. Tenk deg at det er lab hvor Lise, Ole og Per jobber med noe praktisk. Du filmer det de gjør, og lager i ettertid et spørsmål som sier: "Se på denne videoen hvor noen elever/studenter prøver å gjøre dette. Du ser at det ikke går helt bra, og det skyldes dårlig forarbeid. Hva er det de har glemt å gjøre før de startet? [alternativ a, b, c og d]". Dette spørsmålet viser flere ting: 

• Det er motiverende og veldig konkret å få en test med spørsmål basert på eget arbeid.
• Det er lett å lage spørsmål som tester på forståelse (dette eksempelet krever jo at en setter seg inn i problemet, forstår hva som går galt og svarer).
• Gjenbruksfaktoren er til stede, men det kan være lurt å ikke ta opp ansikter for å lage videoene mer generelle. 

Gruppevis oppgaveløsing: Det er lærerikt å jobbe sammen med andre. Hvorfor ikke løse tester gruppevis? Det er ikke bare morsomt, men også noe å bryne seg på når en må diskutere og bli enige om hvilket svar som er riktig. En kan også arrangere konkurranse for å se hvilken gruppe som gjør det best. Dette kan bidra til å gjøre studentene ekstra engasjerte. Tenk bare hvordan en quiz i et bryllup eller juleselskap kan engasjere...

Spørsmål først, så testen: Tidligere kollega Truls Fretland prøvde ut følgende i matematikk-fag ved AITeL: Først deles en rekke spørsmål ut (for eksempel per e-post). Studentene får jobbe med disse spørsmålene i en uke, og deretter skal de ta en digital test som har 4 alternativer til hvert spørsmål. Det er veldig mange spørsmål som skal besvares på kort tid, av den art der det tar lang tid å regne ut oppgaven for å finne ut hvilket alternativ som stemmer. Det er dermed bare de som har jobbet med spørsmålene og regnet ut det meste på forhånd, som klarer å bli ferdige i tide. Hensikten er altså ikke å sile ut de som er flinkest, men å sørge for at alle jobber godt gjennom uken med å løse regnestykker. De som gjennom ukens arbeid har regnet feil på en oppgave, vil se at sitt svar ikke fins blant alternativene, og dermed ønske å prøve på nytt igjen under testen (hvis tid, vel og merke :-).

Og snipp snapp snute, med det var tipsserie nr 1 ferdig. Den har altså handlet om digitale tester. Puh! Da er det bare å fortsette på tipsserie 2, om Web 2.0. Følg gjerne med videre på ferden. Ambisjonen er å fullføre tipsserie 2 relativt raskt, og også starte en tipsserie 3... Takk for følget, håper dette var nyttig og lykke til med pedagogisk bruk av digitale tester!

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Synkron nettbasert undervisning

Jeg hadde nylig en oppsummeringsforelesning for 1.klasse. I stedet for å dra til Trondheim brukte vi Adobe Connect. Versjon 8 fungerer knall. Ingen tekniske problemer. Skjermbildet under viser hvordan jeg som lærer har delt en PDF. Jeg har i tillegg tegnet en forklaring på PDF-en. Jeg stilte muntlige spørsmål til klassen, og noen av studentene har svart med tekst i chatten. Dette skaper mer deltakelse enn en vanlig forelesning.

Klikk på bildet for å åpne i større versjon

I tillegg brukte jeg verktøyet "poll" flere ganger underveis for å stille faglige spørsmål og fange opp meninger. Dermed ble det mange små avbrudd med tid til å reflektere, tenke og løse litt oppgaver. Jeg kunne delt ut oppgavene på forhånd og krevd forberedelse for å maksimere effekten, men det får bli neste gang. Jeg opplever det som veldig morsomt å undervise i et slikt miljø. Adobe Connect tilbyr også å lage sub-grupper, noe som øker muligheter for skikkelig spennende undervisningsopplegg.

Min anbefaling: Adobe Connect kan definitivt erstatte klasseromsundervisning en gang i blant (eller ofte om en vil det). Nettbasert synkron undervisning skaper variasjon, bidrar til å øke motivasjonen og deltakelsen blant studentene og åpner for noen spennende pedagogiske muligheter. Har du erfaringer eller tanker/idéer til andre ting å prøve ut? Alle innspill er nyttige, for dette skal definitivt jeg prøve flere ganger...

Eksamenstips

Utdrag fra blogginnlegg på itfag-bloggen om eksamenstips fra meg til studentene:

Eksamensvaktene er koselige mennesker. Noen studenter blir veldig nervøse før eksamen, og kanskje underveis. Da sier jeg følgende som råd: Ta med en eksamensvakt ut på tur. De liker å gå litt rundt, og du har lov til å ta en pause eller to om du trenger “luft” og litt fri fra variabler, datatyper og løkker. De gangene jeg var nervøs når jeg studerte, hjalp det å snakke litt med eksamensvaktene om hvordan det var å leve under krigen, hva de synes om noe dagsaktuelt, og andre ting. Noen spør hva du har eksamen i, og det kan jo være både mental rekreasjon og forløsende å prøve å forklare en pensjonist hva en "if-setning" er. Men: Ikke bestikk eksamensvaktene med sjokolade.

Hele innlegget finner du på itfag-bloggen, hvor det for øvrig står en god del om læring og pedagogikk innimellom datatekniske blogginnlegg.

Grupper...

Her kommer del 19 av den pågående tipsserien om digitale tester, om gruppearbeid.
Samarbeid er bra. Går det an å tenke samarbeid i forbindelse med digitale tester? Tenk over det. Her er noen idéer:

• La elevene/studentene samarbeide om å ta tester, der de skal diskutere seg fram til riktig svar og argumenere for hva som er riktig og kanskje like viktig; begrunne hvorfor en velger bort gale argumenter.
• Gruppevis konkurranse der det er om å gjøre å få høyest poengsum. Nesten som i bryllup og selskaper der ulike "bord" konkurrerer mot hverandre...
• La elevene/studentene samarbeide om å lage tester.

Ofte vil et vanlig gruppearbeid bety at en fordyper seg i et tema. Det kan være samme tema for alle gruppene eller ulike temaer. Uansett så vil gruppen lære mye underveis, og produsere et resultat, kanskje i form av en skriftlig rapport. En utfordring er å få gruppene til å sette seg inn i hverandres arbeider. Her følger en mer sammensatt variant som jeg først hørte av kollega Geir Maribu:

• Steg 1 er at alle gjør gruppearbeidet og produserer det som skal produseres (kanskje en rapport).
• Steg 2 er å sette seg inn i det som en annen gruppe har gjort. La oss si at for eksempel gruppe B setter seg inn i det som gruppe A har gjort, C inn i det B har gjort og så videre.
• Steg 3 er at hver gruppe skal lage en test om det arbeidet de setter seg inn i. Altså vil B lage en test på A sitt arbeid, C på B sitt og så videre.
• Steg 4 er at hver gruppe skal ta testen som omhandler sitt eget arbeid. Altså skal A ta testen som B har laget om A-arbeidet. A testes dermed i sitt eget "lærestoff"!

Spennende, ikke sant? Hva betyr et slikt opplegg for læring? For engasjement? For motivasjon og arbeid underveis? For repetisjon? Interesse for andres arbeid?
Her kan en også tenke seg mange varianter. En kan for eksempel samle sammen alle testene og vente noen uker før alle tar alle testene (som repetisjon). Eller en kan la testene være utgangspunkt for en diskusjon der en i uke 1 ser på arbeidet som gruppe A har gjort, og diskuterer (lærer) rundt det. Som prebetingelse må alle ha bestått testen som B har laget. Hvorfor? Fordi da blir diskusjonen (og engasjementet) bedre. Testen bidrar til å hjelpe alle opp på et nivå som gjør det mulig å komme med gode innspill.
Det er spennende å tenke gruppearbeid og samarbeid i forbindelse med tester. Samarbeid kan være alt fra å fordele spørsmål mellom hverandre, til å bli enige om noe en i fellesskap kan stå inne for, eller som vi har sett, at testaktiviteten inngår som motivator og del av et større gruppebasert opplegg.
Har du noen erfaringer med gruppearbeid der tester inngår?

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

P-lab > K-aud

Det er spennende tider. Vårt største undervisningslokale er et auditorium som heter K-aud. K-aud var størst og gjevest, men nå synger K-aud litt på siste verset. Nå er nemlig P-lab best. Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST i Trondheim har tenkt helt nytt og innredet en gammel datasal til å bli et flunkende nytt, moderne undervisningsrom. Er det populært? Gir det bedre læring? Bidrar det til å endre pedagogikken?

Det gjenstår å se, men når 94 % (av 50 studenter) etter noen ukers bruk sier de foretrekker dette nye undervisningsrommet, lover det godt. Det kan ikke sies mer klart enn denne tilbakemeldingen fra en student i en spørreundersøkelse:

Hva er P-lab? Geir Maribu har skrevet blogginnlegg om utstyret i rommet og pedagogiske muligheter i rommet, Per Borgesen har skrevet om mer aktiv bruk av PC i undervisningen, og Greta Hjertø har skrevet om rommets rolle i møte mellom studenter og lærer. Geir Maribu har laget en video av P-lab før og nå.

En rekke lærere prøver i disse dager ut helt nye undervisningsopplegg i dette rommet. Kort fortalt er P-lab et lokale som er innredet for læring, gruppearbeid og aktiviteter. Det er 8 runde bord med 8 sitteplasser rundt hvert bord, og to store skjermer på hvert bord med skjermkabel. Denne kabelen er en nøkkel til mange pedagogiske aktiviteter. Flere erfaringer kommer på avdelingens it-blogg http://blogg.itfag.hist.no i tiden fremover. Rommet har også flere prosjektorer i taket i alle himmelretninger, med mulighet for å vise skjermen til for eksempel flere studenter samtidig på ulike lerret om en vil det. Dette er gøy, skikkelig gøy. Det åpner for mange nye muligheter. En kan for eksempel vise 4 ulike studentarbeider på 4 ulike prosjektorer, og sammenlikne disse. Det kan gi helt nye former for diskusjoner og læringsaktiviteter.

Hva sier studentene? Hva er positivt med P-lab? Her er noen uttrekk.

• Lett å få kontakt med foreleser.
• God variasjon av forklaringer på lerret og "learning by doing".
• Syns P-lab er det beste klasserommet vi kan få med tanke på at rommet er lagt opp til læring i grupper i klassen.
• Jeg tror jeg kan nesten garantere at karakterne mine vil bli vesentlig dårlige visst vi ikke er på P-lab!
• Kan lett bruke den store skjermen for å jobbe sammen gruppevis.
• P-Lab > KAUD. På alle måter.

Til nå har jeg bare holdt to forelesninger, eh - læringsøkter, på P-lab, men jeg ser konturene av at her spiller faktisk rommet inn som en vesentlig faktor i å fremme læring. Rommet oppfordrer meg som lærer til å legge opp undervisningen helt anderledes enn normalt. På K-aud kan jeg holde en tradisjonell forelesning. På P-lab må jeg fylle tiden med varierte aktiviteter, ulike former for gruppearbeid, finne balansen mellom individuell jobbing, plenumsaktiviteter og gruppearbeid. Gjøre nytte av teknologien som rommet gir, for eksempel skjermene og skjermkablene. Rett og slett plassere studentene i sentrum i større grad enn før.

Det er også flott å bruke it´s learning og andre webbaserte verktøy i dette rommet. I første undervisningsøkt kjørte jeg litt teori, demonstrasjon, oppgaveløsning der oppgavene lå i it´s learning, formative spørreundersøkelser i it´s learning, plenumsdiskusjon og veiledning. I andre økt (i dag) fikk studentene programmere hver for seg (i Visual Basic), og deretter viste jeg fram arbeidet til en av dem. Dette gav grunnlag for en fin plenumsdiskusjon med konstruktive tilbakemeldinger og forbedringsforslag. Rommet bidrar i så måte til å konkretisere og aktualisere teorien. De motiveres til å jobbe godt. Andres synspunkter er i seg selv lærerikt, men vil også kunne motivere til å følge bedre med og jobbe godt.

Det at P-lab er større en K-aud, eller P-lab > K-aud, er for meg en kort måte å si at vi er i ferd med å trå inn i en ny undervisningshverdag som anerkjennes av studentene. P-lab > K-aud. Husk den.

Har du erfaringer med undervisning utover auditoriets rammer? Forslag til aktiviteter som kan prøves ut? Legg igjen en kommentar - jeg prøver mer enn gjerne ut gode idéer!

Metatester

Her kommer del 18 av den pågående tipsserien om digitale tester.

En metatest er vel strengt tatt en test om en test, men hvis vi trekker begrepet litt videre, kan vi si at en metatest er en test om noe som i utgangspunktet ikke er assosiert med læring/utdanning. For eksempel bruk av it´s learning. Jeg har laget tre slike "metatester" som du kan prøve ut selv om du vil:

1. Metatest om spørsmålstyper i testverktøyet til it´s learning
2. Metatest om it´s learning (uten tilbakemelding)
3. Metatest om it´s learning (med tilbakemelding)

Jeg har laget disse tre metatestene i it´s learning i et eget fagrom. Hvordan dele disse testene slik at du kan se på dem og prøve dem? Det er ikke mulig å eksportere en hel test (per dags dato) men det er mulig å eksportere ut spørsmål fra en test, nærmere bestemt som en zip-fil i henhold til standarden IMS/QTI. Vil du prøve, så må du ha it´s learning og du kan lese mer her: Svend Andreas sine metatester om it´s learning

Kan vi bli inspirert av metatester? Det er av og til ønskelig å spre informasjon og faktisk "nå fram" med budskapet. Tester kan lages med det mål for øye å motivere til lesing, det har vi sett på tidligere i denne tipsserien. La oss ta utgangspunkt i noe så kjedelig som "informasjon om brannvern" som er obligatorisk å lese for ansatte i en virksomhet. Gjør de det? Får de med seg poengene? Hva om en legger ut informasjonen på nett (eller lager som brosjyre) og så lager en digital test med spørsmål som bare kan bestås om en jobber med informasjonskilden? Da blir det ikke bare utfordrende, men også en aktivitet i stedet for passiv informasjon.

Hva med å lage en test om et spesielt dataverktøy, for eksempel "wiki" eller "bruk av it´s learning" eller bruk av "økonomisystemet"? Hensikten er ikke å sile ut de flinke brukerne, men å sikre seg at alle kommer opp på et ønsket nivå før verktøyene tas i bruk. Tester kan brukes til å øke bevisstheten på digital kompetanse. De gir umiddelbar tilbakemelding til deltakeren, er veldig konkrete og kan stimulere til nysgjerrighet om å utforske nyttige sider ved for eksempel et dataverktøy.

Har du brukt tester på denne måten? Erfaringer?

Vil du lære mer om digitale tester, så har høstens fag "LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester" akkurat startet opp (fortsatt mulig å bli med).
Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Her er alle innleggene til nå. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Studentpresentasjoner: Dipity og Prezi

I faget Informatikk 2 utfordret jeg studentene til å gruppevis lage presentasjoner av temaene "sikkerhet" og "vranglås". De fikk velge selv, men ble oppfordret til å bruke verktøyene Dipity og Prezi.

Det var særlig en gruppe som jeg synes hadde lagt ned flid i å presentere på en god måte. Anders Weum Helgesplass, Fredrik Standahl, Håvard Aasen og Tor-Ove Reistad har laget en presentasjon om "sikkerhet i Linux" med Dipity, og en om "vranglås" med Prezi.

Det jeg merket meg som spesielt bra for Dipitys vedkommende, er: god tekstlig beskrivelse i de fleste hendelsene, tekst, video, setter ting i sammenheng, har med sentrale elementer som SSH, iptables og GPG. For å lage dette har de måttet lese utdelt lærestoff, søke etter sikkerhetsrelaterte tema på web, forstå innholdet, lage en oppsummering med egne ord og sette alt i sammenheng (tidsmessig). Bra!

Sikkerhet i Linux on Dipity.

Når det gjelder vranglås-prezien, så har gruppen ikke bare lest og skjønt teorien, men også kvernet på den og presenterer det med egne ord og i en fornuftig rekkefølge på en fengende måte. I hvertfall mer fengende enn en standard forelesning :-)

Vranglås on Prezi

Det er mange grupper som har laget gode prezier og dipity-tidslinjer. Noen studenter misliker slike opplegg fordi de må lære seg nye verktøy, lage kontoer her og der på web og ikke helt ser poenget. Jeg forstår at denne måten å lage noe på, ikke passer for alle. Det er derimot mange positive kommentarer også. Denne typen aktiviteter tror jeg har stort potensial. Jeg droppet rett og slett min forelesning, og gav dem heller øvingen med å lage egne presentasjoner. Jeg tipper læringsutbyttet bør bli minst like bra som å høre på en foreleser. Tanken fra meg som lærer, er at det å lage en presentasjon er lærerikt fordi de må kverne på stoffet på en ny måte, strukturere, se etter sammenhenger og formidle på en forståelig måte. Det er mye læring underveis for å lage en god presentasjon.

Har du erfaringer med bruk av Dipity og Prezi, eller kanskje andre studentdrevne/elevdrevne aktiviteter som erstatter tradisjonell lærerstyrt formidling? Legg gjerne igjen en kommentar.

it´s a test

Her kommer del 17 av den pågående tipsserien om digitale tester. Denne gang må du i kreativmodus og gjerne bidra til å tenke høyt :-)

Utgangspunkt: "it´s a quest"

Rune Vindenes, tidligere ansatt i firmaet "it´s learning", kom med et knalltips på et seminar i Bergen om pedagogisk bruk av digitale tester for et par år siden. Han tenkte seg et opplegg med en rekke tester, der de som klarte en test, fikk en ledetråd som skulle tas med videre. Målet slik han så det for seg, var å samle sammen et større nøkkelord, og levere inn dette i en endelig test (med bare ett spørsmål). Hver test ville altså gi dem en del av ”rebusen”. En utfordring med å lage et slikt opplegg, er at læreren i så fall manuelt må dele ut nøkkelordet etterhvert som studentene består testene siden det dessverre ikke er mulig i dagens testverktøy å gi en betinget tilbakemelding basert på oppnådd poengsum.

Idéen til Rune Vindenes om å knytte sammen flere tester, inspirerte meg til å spinne videre. Jeg skrev et blogginnlegg som jeg kalte "it´s a quest" . Tanken bak "it´s a quest" er at læreren lager undersøkelser, forum, tester, notater, pekere og så videre, og knytter disse finurlig sammen som en rebus som skal løses gradvis. Hver deltaker skal prøve å komme seg gjennom rebusen, og sende inn løsningsordet til læreren. For eksempel vil stien være slik:

• Et notat som viser til en lenke/webside som må leses og forstås for å finne ut første ord av rebusen. Websiden er selvsagt faglig relevant, for eksempel historie, samfunnsfag, matematikkhistorie, anvendelse av noe e.l.
• Deretter tar eleven/studenten en test hvor svaret på et av spørsmålene også gir en ledetråd til hvor en skal gå videre.
• En blir ledet til mer lærestoff og nye ledetråder.
• Deretter bærer det til et forum hvor en skal skrive et innlegg, og kanskje er ledetråden gjemt direkte i et eksisterende innlegg, eller kanskje heller: indirekte. For eksempel at en skal finne et ord på 7 bokstaver som oppsummerer og beskriver det diskusjonen egentlig handler om. Da må en lese og forstå diskusjonen, og så klare å abstrahere innholdet og finne et egnet ord. Dette krever refleksjon, prosessering etc. Diskusjonen kan være "gammel", for eksempel fra et tidligere semester.
• Deretter skal en lese et notat som blant annet har inkludert en video om noe fra YouTube.

Fantasien setter grenser. Hele tiden samles nye biter og ledetråder av rebusen opp. Ledetrådene og ord som inngår i rebusen finnes bare ved å gjøre det som skal gjøres og følge alle instruksjoner. Hensikten er selvsagt ikke å løse rebusen, men å aktivisere elevene/studentene slik at de lærer mye underveis. Alt som skal gjennomgås er faglig relevant. it´s a quest blir altså bare en metode for læring.

Dette er altså bakteppet og inspirasjonskilde for dette innlegget.

Tanker om et opplegg med tester: it´s a test

Det som fasinerer meg med "it´s a quest", er at elevene/studentene er på jakt etter noe, og aktiviseres underveis. De lærer mye, og det er motiverende og morsomt å jobbe seg videre. Kan digitale tester brukes på en liknende måte for å fremme læring og drive aktivitet? La oss prøve å konstruere en eller flere tester med hensikt å motivere for å lære noe eller øve en ferdighet. Altså slik at testen blir et redskap som driver læringen fremover.

Jeg vet ikke hva som er det beste navnet på noe slikt, men siden det er motivert i "it´s a quest" så kaller jeg det "it´s a test". Jeg prøver meg på to eksempler (ett i programmering og ett i kjemi/realfag) for å forklare konseptet, og så utfordres du i kommentarfeltet til å eksemplifisere for ditt fagfelt.

Eksempel 1: Programmeringsfag

Selv om du ikke kan eller har interesse for programmering, er det viktig å skumme gjennom dette eksempelet og få med hovedpoenget i "it´s a test". Et viktig mål i programmeringsfag er å øve praktiske ferdigheter og lære seg å slå opp i ressurser på Internett som kan hjelpe til i problemløsning. I stedet for å bare instruere elevene/studentene om å utforske ressursen, eller lage lærestoff som forklarer bruken, så kan jeg bruke "it´s a test"-metodikken. Kollega Geir Maribu inspirerte meg til å tenke anderledes, siden han har gjort noe liknende i sine fag.

• Studentene skal lære å programmere. Ingen kan lære alle hemmeligheter og kriker og kroker i et programmeringsspråk. De trenger hjelp fra språkets dokumentasjon, og må lære seg å slå opp i den. I vår tilfelle er dette den såkalte "PHP-manualen" med adresse http://www.php.net/manual/en/.
• Jeg lager en test som fordrer aktiv bruk av PHP-manualen.
• Jeg vet hva som er viktig å kjenne til i praksis, nemlig strukturen og organiseringen av manualen. Det å kunne tolke informasjonen de finner og sette den inn i en sammenheng, står sentralt. Jeg lager derfor spørsmål som krever at de må slå opp i PHP-manualen for å finne svaret.

La meg konkretisere. Et spørsmål kan kanskje være

Hvor mange argumenter krever funksjonen strstr() i programmeringsspråket PHP?

Dette er noe ingen programmerere går rundt og husker. Svaret står i klartekst i PHP-manualen, og ved å slå opp i denne ressursen, finner de svaret. Studentene mine må altså lære seg å bruke PHP-manualen og forstå informasjonen som står der. Et annet spørsmål kan være:

Hva brukes funksjonen mktime() til?

Ingen programmerere går rundt og husker dette, men i PHP-manualen står det en beskrivelse som forklarer både hva funksjonen mktime() gjør, samt relaterte funksjoner og eksempler på bruk.

En student slår opp i PHP-manualen på Internett på jakt etter hva hensikten med funksjonen mktime() er.

Eksempel 2: Kjemi og liknende fag

Kjemi er et fagfelt som krever kunnskaper og øvelse/eksperimentering. Det egner seg derfor perfekt for "it´s a test". Vi kan tenke oss at en lærer lager en test med noen spørsmål. For å kunne svare må elevene/studentene gjøre en rekke ting. Spørsmålene kan kreve at de gjennomfører konkrete eksperimenter, forbereder kjemiske forsøk og liknende. Noe som er sentralt (så vidt jeg husker) er å forstå og klare å bruke den periodiske tabellen, samt å sette sammen molekyler. Dette må egne seg kjempegodt for "it´s a quest". Det er spørsmålene og jakten på svaret som driver dem framover, men hensikten er at de skal lære og øve seg i noe helt annet.

Når de har løst problemene, så kan de svare. Poenget er at da har de lært mye underveis. Letingen kan ta laaaang tid. Det å ta testen kan være fort gjort.

Oppsummering: Hvorfor "it´s a test"?

Du forstår sikkert poenget nå. Poenget med et slikt opplegg er at elevene/studentene kan svare bare ved å slå opp eller gjøre noe. Gjennom det så lærer de å bli kjent med noe og anvende noe i praksis. Læreren kan lage en video som demonstrerer eller forklare (undervisning), men det blir mer passivt og trolig ikke så lærerikt. Med "it´s a test" blir den lærende aktivisert. De må selv utforske for å finne svaret. I stedet for at læreren detaljert forklarer hvordan ting fungerer, så må de lete og tenke selv, og svare på spørsmål. Det er spørsmålene (i testen) som driver elevene/studentene fremover.

Hvorfor bruke tester på denne måten? Fordi det bidrar til å automatisere alle sider av læringen. Testen retter seg selv og driver kjerneaktiviteten fremover. Elevene/studentene motiveres av målet, nemlig å bestå testen (eller evt. finne svar). De lærer det de skal underveis, og det skjer i tillegg på en god måte.

Kanskje kan læreren også flette inn andre aktiviteter, for eksempel krav om refleksjonsinnlegg underveis, bidrag i forum e.l. mens en tar testen og gjennomfører de aktivitetene som kreves for å klare testen? Kan en kanskje tenke seg å kjøre et slikt opplegg gruppevis, kanskje som en gruppevis konkurranse? Da får de et ekstra insentiv for å løse problemene fort og effektivt, og må lære sammen og samarbeide på nye måter. Tankene går til orienteringsløp og gruppekonkurranser på ute-dager i barneskolen, der vi gruppevis gikk sammen og skulle løse oppgaver underveis og fylle ut ord i en rebus. Jeg innser nå (20 år etterpå) at målet fra skolens side med slike ute-dager ikke var at vi skulle finne alle postene og vinne, men at vi skulle lære ting underveis. Løypen var bare virkemiddelet. Det samme handler "it´s a test" om. Testen er bare virkemiddelet.

Har du tanker om "it´s a test"? Kommenter i vei, dette kan bli fruktbart om mange konkretiserer. Gjerne tenk høyt om ditt eget fag og prøv å tenke anvendelse og praktiske cases hvor en test kan drive arbeidet, og hvor målet ikke er testen som sådan, men å lære underveis i jakten på svaret.

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Ressurs: Mange spørsmål

Dette innlegget er del 16 av den pågående tipsserien om digitale tester. En oversikt over alle innlegg ser du i bildet til høyre. Dette innlegget handler om hvordan du kan lage mer varierte tester, forvalte mange spørsmål innenfor en test og på tvers av mange tester, og gjenbruke på avanserte måter. Etter å ha lest innlegget vil du trolig være enig i at det å legge flid i å lage gode spørsmål og jobbe strukturert, kan være en god og langsiktig investering.

Problemstilling 1: Hvorfor gruppere spørsmål?

Vil du unngå juks? Vil du skape variasjon eller rett og slett bare lage mer spennende og bedre tester? En test kan ha spørsmål fra mange ulike temaer eller av ulik vanskelighetsgrad. Vet du hva testen din inneholder? Hvordan vil du at testen skal fungere? Kanskje har du 20 spørsmål fra tema X, 5 fra tema Y og 12 fra tema Z? Ønsker du å sette opp et mer avansert tilfeldig uttrekk, slik at de som tar testen får 5 spørsmål fra tema X, 5 fra tema Y og 5 fra tema Z? Da vil Ole, Lise og Kari få noen like spørsmål, og noen forskjellige. Kombinert med tidspress kan du redusere muligheten for juks i en summativ test, eller rett og slett bare skape variasjon i en formativ test. For å gjøre dette i praksis trenger du funksjonalitet for å gruppere spørsmålene.

De fleste testverktøy støtter en eller annen form for gruppering. I it´s learning sitt testverktøy heter det "Kategorisering". Alle spørsmål innenfor en kategori er verdt så mange poeng du måtte ønske, og du kan angi hvor mange spørsmål som skal trekkes tilfeldig fra hver kategori. Dermed kan en med it´s learning løse problemstillingen over på en god måte. Det samme kan en gjøre i Moodle og i AITeL sitt egetuvtiklede testverktøy DigiTEST. Vet noen om en kan gjøre det samme i Fronter?

Visning av hvordan avansert kategorisering settes opp i testverktøyet i it´s learning.

Bildet over viser en test hvor kategoriseringen tilsier at alle deltakerne får 10 (av 10) grunnleggende teorispørsmål, mens hver deltaker får tilfeldig trukket 4 av totalt 7 programmeringsspørsmål samt 2 av totalt 8 skikkelig utfordrende case-baserte spørsmål. Merk at de kan få totalt 40 poeng i denne testen. Neste bilde viser hvordan hvert av de 25 spørsmålene i testen er tilordnet en kategori. Deltakerne får altså ikke 25 spørsmål selv om testen har 25 spørsmål. De får 16 spørsmål. I teorien kan to deltakere få samme spørsmål, men de kan også være forskjellige.

Testen har 25 spørsmål totalt. Hvert spørsmål er kategorisert. Dermed holder du som lærer oversikt og elevene/studentene får ta varierte tester.

Det er mange måter å kategorisere på. Din fantasi setter grenser. Tenk over hva du kan oppnå.

• I summative tester kan du bruke kategorisering til å unngå juks. Det er selvsagt viktig at spørsmålene innenfor en kategori er likeverdige, ellers oppleves det som urettferdig for Ole å få trukket andre spørsmål enn Lise.
• Kategorisering skaper variasjon og passer utmerket i formative tester (der formålet er å støtte opp under læring). Hvis Lise tar testen mange ganger på rad, får hun en ny opplevelse hver gang, siden nye spørsmål siden det er delvis tilfeldig uttrekk.
• Kategoriserte tester åpner for smart repetisjon utover i undervisningsforløpet og kan også motivere til læring og aktivisere elevene/studentene på nye måter.
• Kombiner kategorisering med karantenetid. La det være vanskelig å bestå testen (krev høy poengsum) og sett opp testen med mange forsøk, men med karantenetid mellom hvert forsøk (for eksempel 3 dager). Sett også opp en endelig frist hvor testen må være bestått. Da er du langt på vei mot et automatisert opplegg. Kandidatene må jobbe godt i karantenetiden, samtidig som de får en ny (men likeverdig) test for hvert forsøk. Genialt, rett og slett! Testverktøyet i Fronter har mulighet for karantenetid.
• Selv om tester kan gi umiddelbar og automatisert tilbakemelding, bør du sette testen inn i en sammenheng og vurdere tiltak som øker utbyttet, for eksempel tilbakemeldingsnotater, henvisninger til relevant litteratur og liknende. Dette gjelder for øvrig generelt for all testbruk.

Problemstilling 2: Hvordan gjenbruke hele tester?

Du kan etterhvert lage mange tester og disse er selvsagt verdifulle siden det tar tid å lage dem. Du kan bruke dedikerte testverktøy eller du kan bruke LMS-systemet sitt testverktøy. Du har trolig mange fag og mange elever/studenter i ulike semestre. Hvor plasserer du testene dine? Hvordan kan du gjenbruke dem i praksis? Det kan fort bli rotete hvis du sprer testene dine rundt omkring i ulike systemer eller i ulike virtuelle fagrom.

Effektivititeten og fleksibiliteten kan økes dersom du kan gjenbruke spørsmål og tester uten å måtte bruke tid på å lete. Det å gjenbruke en test er relativt enkelt, og består i de fleste systemer av å lage et duplikat av testen. Selv bruker jeg et LMS-system (tilfeldigvis er dette it´s learning). Jeg starter ethvert nytt semester med å kopiere forrige semesters elementer inn i det nye, tomme faget, og setter alle elementer inaktive. På null komma vips har jeg lærestoff, forum, notater, tester, undersøkelser og så videre klart og kan bare "slå på" elementene etterhvert som det passer seg. Dermed følger jeg en akkumuleringsstrategi hvor siste utgave av et fagrom alltid har de elementene som er verdt å ta med seg videre i "fagets liv". Tester kan slik gjenbrukes og står i sin riktige kontekst. Jeg kan supplere med nye tester der det måtte passe, og disse blir med i neste runde/semester når fagets elementer kopieres. Alle relevante spørsmål og tester ligger dermed i gjeldende fagrom. Studentene mine ser kun aktive elementer, men jeg som lærer ser også de inaktive. Kanskje jeg ikke bruker alt i hvert semester - det vurderer jeg fortløpende.

Et viktig tema er kvalitetssikring. Når du gjenbruker en test, så bør du være sikker på at den fungerte godt forrige gang. Se på resultatene (statistikken) og luk ut spørsmål som er tvetydige eller åpenbart dårlige. Se innlegg 15, 13 og 6 i denne serien for mer om statistikk.

Problemstilling 3: Hvordan gjenbruke på spørsmålsnivå? Spørsmålsbank...

Anta at du har et akutt behov for en test. Kanskje du oppdager det i en pause eller midt i en time. Er det teknisk mulig å lage en god test av høy kvalitet på 2 minutter, basert på vellykkede spørsmål fra tidligere? Kan du "shoppe" spørsmål herfra og derfra på 1-2-3? Svaret er et betinget "ja". Hvis du har riktig funksjonalitet tilgjengelig i systemet du bruker, og gode arbeidsmetoder, så kan du lage en god test på sparket. Er det nyttig? "Ja". Et definitivt "ja". Er det lov? Selvsagt. Ad hoc kan bli veldig bra og det er en viktig (digital) ferdighet å kunne improvisere og sette i gang aktiviteter der og da når behovet plutselig melder seg.

Den enkleste formen for gjenbruk er å kopiere en hel test (som diskutert over). La oss heller se på en test som en samling av spørsmål og rette fokuset mot hvert enkelt spørsmål. Fronter, Moodle og dedikerte testsystemer har en såkalt spørsmålsbank som læreren kan operere mot (det har ikke it´s learning (per våren 2010)). I systemer som bygger på spørsmålsbankfilosofien, ligger alle spørsmål i en sentral spørsmålsbank. Her står gjenbruk på spørsmålsnivå i fokus. Det geniale er at du kan gå inn i spørsmålsbanken og få en oversikt over alle spørsmål, uavhengig av hvilke tester og fag spørsmålet inngår i. Dette gir helt nye muligheter for å gjenbruke, forvalte og kvalitetssikre spørsmål. Her er noen fordeler med spørsmålsbank. Det er varierende i hvilken grad ulike testverktøy har implementert støtte for det som listes opp her:

• Lag en ny test ved å søke, forhåndsvise og plukke ut blant eksisterende spørsmål i banken.
• Gjenbruk spørsmål (og tester) på tvers av fag, kollegaer og kanskje også institusjoner (nasjonal bank eller delt ressursbank).
• Ett og samme spørsmål kan inngå i mange tester.
• Mulighet for å lage tidsbestemt statistikk over hvor populært (hyppig brukt) et spørsmål er, hvor stor andel som har svart riktig som samtidig har gjort det dårlig totalt sett over tid (mange semestre) og liknende.
• Effektive søk og filtreringsmekanismer der en kan se på alle spørsmål, alle spørsmål en selv har laget, alle spørsmål fra et bestemt fag, alle spørsmål som ingen har kvalitetssikret enda, spørsmål en kollega har laget, spørsmål som ikke er brukt i dette semesteret men som tilhører fagområdet, spørsmål som er tagget med "sikkerhet", og så videre. Hvis en i tillegg kombinerer, blir det virkelig interessant.
• Enkelt identifisere dårlige eller overflødige spørsmål basert på statistikk.
• ... (mye mer kan sies her)

Det er både tekniske utfordringer og utfordringer i brukergrensesnittet knyttet til å lage en god spørsmålsbankløsning. Noen systemer, som Moodle, baserer seg på en bank for hvert fagrom. Andre, som DigiTEST-systemet som er under utvikling ved AITeL, ser på muligheten for å dele spørsmål på tvers av fag og muligens institusjoner. Det å velge et verktøy med en god spørsmålsbankløsning kan være en suksessfaktor hvis antall tester og spørsmål blir stort. Ved summativ bruk (typisk eksamen) er det også nyttig å ha gode forvaltningsrutiner for spørsmålene.

Problemstilling 4: Hvordan bygge en spørsmålsbank i it´s learning?

Dette avsnittet er mest relevant for de som liker idéen fra problemstilling 3 (om å forvalte sine spørsmål ved hjelp av en spørsmålsbank), men som samtidig bruker it´s learning eller andre verktøy som ikke har en god spørsmålsbankløsning.

I it´s learning er det ingen eksplisitt spørsmålsbank og tilsynelatende vanskelig å operere på spørsmålsnivå. Med litt kreativitet kan en derimot simulere en spørsmålsbank (til en viss grad i hvertfall), og det er egentlig nokså enkelt å få til i praksis. Her ser du mitt forslag.

Opprett ditt eget fag (ikke prosjekt, for tester virker ikke i prosjekter) hvor du samler alle testene dine. Gjerne få andre kollegaer med i samme fag, og etabler felles rutiner og regler for bruk. For å skape struktur, er det bare å lage mapper som ønsket og tester med logiske navn. Dette er vist i neste figur. Du kan for eksempel gå gjennom alle dine eksisterende fagrom, og kopiere over de testene du mener har verdi til den nye spørsmålsbanken din.

Her er et konkret eksempel på bruk:

• Du har din egen spørsmålsbank (det vil si et fagrom) med 2500 spørsmål, samlet i ulike tester i logiske mapper, som igjen kanskje er gruppert i kategorier internt i testene. (Høhhh? Hvordan lage 2500 spørsmål i dine fag? Se blogginnlegget med forklaring til hvordan elever/studenter kan lage spørsmål).
• Du ønsker å lage en helt ny test på 1-2-3 i et av dine fag.
• Du går til ønsket fagrom i it´s learning, og lager en ny test. Velg innstillinger med omhu.
• Testen har nå 0 spørsmål.
• Velg å importere spørsmål, som eksemplifisert i figuren under. Du kan gjenta prosessen og hente spørsmål fra mange ulike tester. Dette kan også kalles "question shopping", altså å plukke litt her og litt der. Per dags dato følger ikke kategorisering med ved slik "shopping", men det kan du manuelt rekonstruere om du vil det.

I en ny test kan du hente spørsmål fra andre eksisterende tester. Altså kopiere spørsmål mellom tester. Dette åpner for å simulere en middelmådig spørsmålsbankløsning i it´s learning.

Vi ser her at banken fungerer som et arkiv, eller en kilde som du lett kan bruke for å lage nye tester i de faktiske fagene dine. Dette er altså ikke noen fullverdig bank. Statistikk genereres ikke, fordi det lages kun statistikk basert på testene du har opprettet i de ulike fagrommene og ikke i banken. Banken er altså "dum" og vil kun fungere som et arkiv hvor du kan samle alle spørsmål og tester i originalform. Elevene/studentene opererer ikke mot banken - den er hemmelig og kun for deg. Du får dermed flere versjoner av spørsmålene dine, og må klare å skille mellom hva som er originalen og hva som er kopien (eller den kjørbare testen om du vil). Er noe feil i et spørsmål? Dersom du oppdaterer/endrer et spørsmål i en test i et fagrom, så må du ta stilling til om du også skal oppdatere spørsmålet i spørsmålsbanken din. Spørsmål i en bank vil typisk kunne brukes til eksamen, og da er det viktig at de ikke kommer på avveie. Det er derfor lurt å etablere gode rutiner og retningslinjer for bruk av banken. Dette gjelder særlig hvis du deler banken med andre faglærere. Kanskje kan en til og med etablere et eget område i it´s learning Community for å kunne samarbeide på tvers av institusjoner/skoler?

Problemstilling 5: Hvordan gjenbruke spørsmål fra andre?

Ønsker du å dele tester du har laget med andre, eller bruke andres tester? Mange testverktøy følger en standard som heter IMS/QTI og som gjør det mulig å eksportere tester på tvers av testverktøy. Jeg har laget en filmsnutt som viser hvordan en test kan tas ut fra en site i it´s learning og inn i en annen site, slik at flere lærere kan samarbeide og dele på tvers av institusjoner. Filmen er for øvrig publisert på YouTube og tidligere på denne bloggen, og er også en del av lærestoffet i det fjernunderviste faget "LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester". Den har med en del detaljer om hvordan QTI fungerer. Tips: Se den i HD-kvalitet (velg 720p fra nedtrekkslisten når filmen er startet).

Oppsummering

Dette ble et lengre innlegg enn først planlagt, men jeg håper du nå har fått noen nye tanker om spørsmålsbanker, gjenbruk, kategorisering og mer avansert bruk av tester generelt. Har du kommentarer, innspill, spørsmål eller idéer? Del gjerne!

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Tips til bruk av avstemning (poll)

Her er et tips på hvordan det nye verktøyet "Avstemning" (poll på engelsk) i it´s learning kan brukes i oppstarten av et fag for å engasjere og motivere deltakerne. En slik avstemning legges til på forsiden av faget (der du finner oppslagstavlen) og tar bare 20 sekunder å lage.

Gjør slik:

• Gå til forsiden i faget ditt
• Øverst til høyre står det "Legg til innholdsblokk"
• Velg "Avstemning" (poll på engelsk)
• Fyll ut. Merk at det er noen avkrysningsbokser å ta stilling til helt nederst.

Merk at du kan "dra" boksen hvor avstemningen vises til for eksempel høyre side av skjermen. it´s learning har fra 2010 fått bedre Ajax-støtte med drag and drop på blant annet forsiden i fagrommet.

Eksempler på spørsmålsformuleringer:

Her er noen eksempler på "poll-spørsmål" jeg har brukt i mine fag, men her er det bare å være kreative:

• Webprogrammering i PHP: "Hvilket språk foretrekker du å programmere i?" (PHP/ASP.NET/Java/Andre)
• Ajax: "Mener du Ajax-løsninger vil spille en viktig rolle på Internett i 2010-2015?" (Ja/Nei/Vet ikke)
• Programmering i Visual Basic .NET: "Hvilket operativsystem bruker du?" (XP, Vista, 7, OSX, Linux, andre)
• Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon: "Er det en kultur på ditt arbeidssted for å tenke pedagogisk bruk av IKT?" (Ja/Nei/Delvis)
• Pedagogisk bruk av digitale tester: "Bruker du digitale tester i din undervisning?" (ja, nei, delvis)
• Informatikk 2: "Gleder du deg til faget Informatikk 2 i vår?" (ja, nei, vet ikke enda).

Avstemningen i faget Informatikk 2 ble lagt ut for ca 2 uker siden. 34 studenter har til nå svart. Dette er svært bra fordi det er 37 studenter i klassen og det ikke har blitt gitt noen informasjon om avstemningen. Avstemningen ble bare lagt ut, og så har studentene oppdaget den av seg selv, blitt nysgjerrige, svart og trolig også sjekket svarene. Under til høyre ser du hvordan studentene ser avstemningen i it´s learning.

I mine undersøkelser bruker jeg å krysse av for valgene "Vis svar etter at brukeren har stemt" og "Vis antall stemmer". Da får studentene umiddelbart se hva de andre har stemt, men ikke før de selv har stemt. Det gjør at den nysgjerrige må bidra selv for å få se resultatene. Dette skaper engasjement og deltakelse.

Som vist i skjermbildet under har 82 % svart ja (på at de gleder seg til faget Informatikk 2 våren 2010), mens 18 sier "vet ikke enda". Ingen svarer "nei".

Hvordan skal jeg som faglærer, og ikke minst medstudenter tolke et slikt resultat? Jeg tror slike små uformelle avstemninger kan bidra positivt på holdninger, oppmøte og deltakelse. Jeg tror det er en viktig kanal for å raskt fange opp status og meninger. En avstemning kan sette i gang tanker, skape motivasjon og engasjere litt i starten. Det at avstemninger er uformelle har stor verdi. De kan også brukes som nyttig tilbakemeldingsredskap underveis for å finne ut om klassen/studentene ønsker opplegg a eller b, hva de fleste mener om noe og liknende. Det skaper i det hele tatt litt mer liv på forsiden i et ellers så statisk og kjedelig it´s learning-rom.

Jeg bruker for øvrig en god del spørreundersøkelser, men opplever dette nye avstemningsverktøyet som utfyllende til undersøkelsesverktøyet. Ofte har en bare bruk for en liten uformell tilbakemelding, eller vil sette i gang refleksjon om noe. Da er en vanlig spørreundersøkelse overkill. Derfor sier jeg et utelukkende "Tusen takk til it´s learning for avstemningsverktøyet, det var en flott nyttårsgave".

Har du forslag til hvordan slike små avstemninger kan brukes? Har du konkrete spørsmålsformuleringer? Det er mange faglærere som underviser ulike fag som leser denne bloggen. Gode eksempler setter i gang tanker, så hvis du sier litt om hvordan du ville formulert deg i ditt fag, vil det trolig ha verdi for andre lesere. Alle innspill mottas som vanlig med stor takk!

Videreutdanning: Fag om IKT og læring

Jeg er høgskolelektor og har både campusundervisning og fjernunderviste fag. Jeg vil nå fortelle kort om to fag om "IKT og læring". De kan nemlig tas som rent fjernstudium fra hvor du vil i Norge. Ingen eksamen, men godkjent/ikke godkjent basert på innleveringsarbeider underveis. Ingen samlinger, men aktivt bruk av Internett. 6 studiepoeng fra Høgskolen i Sør-Trøndelag som formell belønning.

• LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon: Om Web 2.0, digitale tester, LMS og digitalt innhold. Praktisk rettet og mange pedagogiske tips. En del teori, og mye erfaringsutveksling og kompetansebygging underveis.
• LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester: I dybden om hvordan en kan lage og forvalte gode digitale tester. Mye teori, men en del praktisk.

Nå den 26.januar starter fagene opp for fjerde gang. Avslutning er i starten av mai (altså ca 3 måneder varighet). Har du en kollega som du tror vil lære mer om hvordan Web 2.0 generelt, blogg, wiki, LMS generelt, digitale tester, forum og så videre kan brukes på en god måte i undervisningen, så er påmeldingsfristen nå snart. Passer for faglærere i grunnskole, videregående skole og høgere utdanning. De aller fleste tar fagene parallelt med vanlig arbeid. Nettbaserte studier skal være fleksible!

Du har kanskje sett at jeg på denne bloggen kjører flere tipsserier. Tipsserien som er satt i gang nå om Web 2.0 er delvis motivert i LN504D-faget. Tipsserien som snart er ferdig om digitale tester har rot i modul 2 og 3 (av 6) i LN392D-faget.

Rent objektivt: Fagene har fått veldig gode tillbakemeldinger av de som tidligere har tatt dem. Rent subjektivt: Det fins mange EVU-tilbud om IKT og læring. Jeg er faglærer i ett (ehhh, to) av dem. Jeg har reist mye rundt på kurs, konferanser og seminarer i både UH-sektoren og vgs/grunnskole, og ser at det er behov for å øke kompetansen om "IKT og læring". Det nytter ikke å snakke om pedagogikk uten å samtidig få det praktiske i fingrene, og gjerne over litt tid. Jeg ønsker også oppriktig at mange flere lærere skal få et bedre forhold til IKT, fordi IKT vil spille en sentral rolle i fremtiden. Det gjelder å utruste seg for morgendagens skole.

Det er forresten veldig lærerikt å være faglærer på slike fag, og jeg gleder meg til ny oppstart. Tips gjerne en kollega om du tror at akkurat HiST-tilbudet er interessant :-)

Viktig testoppsett

Dette innlegget er del 15 av den pågående tipsserien om digitale tester og tar opp noe særdeles viktig som ofte gis for liten omtanke: Testoppsettet i testverktøyet. Det er en direkte sammenheng mellom opplevd kvalitet og testens egenskaper, så det er veldig viktig å ta stilling til avanserte innstillinger.

Det er selvsagt lurt å ha en plan med en test. Hvem er mottakeren? Skal alle (elevene/studentene) ta testen, eller bare en utvalgt gruppe? Når skal testen settes i gang? Hvor mange forsøk skal de få? Hvordan skal tilbakemelding gis og når skal svarene vises? Skal det være tilfeldig uttrekk av spørsmål? Er det noe lærestoff som forutsettes gjort før testen tas? En må stille seg slike spørsmål fordi det vil påvirke hvilke innstillinger en må gjøre i testen.

Se alltid på avanserte innstillinger

Når du skal lage en test kan du i de fleste testverktøy angi en rekke egenskaper for testen. Mange av de mer avanserte valgene er valgfrie, men absolutt verdt å se på og prøve ut. Under ser du eksempel på en test hvor avanserte opsjoner er angitt (I it´s learning må en gå til arkfanen som heter "Alternativer" bak "rediger"-lenken. Elevene/studentene får her 3 forsøk hver på testen, og det er det beste forsøket som blir stående som tellende i evt. statistikker. I it´s learning er for øvrig standarden at en får 1 forsøk. Om du vil bruke testen formativt (støtte opp under læring) vil du trolig tillate flere (gjerne ubegrenset antall) forsøk.

Tunga rett i munnen

Konsekvensene kan bli dramatiske hvis du ikke tenker nøye gjennom dine valg i testoppsettet. Hvis elevene/studentene skal kunne ta testen flere ganger, så er det som regel ønskelig at svarene IKKE skal avsløres etter første forsøk. Som standard (i it´s learning) vises svarene, så her må du være ekstra varsom. Undertegnede lagde høsten 2009 en test i it´s learning som del av en nettbasert eksamen. Studentene satt rundt omkring i Norge og gjorde eksamen. Faglærer hadde ikke vært varsom nok med innstillingene. De første studentene som leverte inn fikk se svarene når de leverte testen sin (faglærer oppdaget det etter at 4 hadde levert og fikk slått av visning av løsningen), men skaden var i teorien skjedd. Studentene kunne nemlig meget gjerne ha formidlet riktige svar til de andre studentene (via e-post, SMS, chat og liknende). Slikt er selvsagt uheldig, men det viser hvor vanskelig det er (også for lærere som er drevne i testverktøy) å forutsi innstillingene. Det er viktig at læreren tester selv hvordan ting fungerer før en deler ut til elevene/studentene. Dette gjelder også ved formative tester. Et godt tips er å be en elev/student om å ta testen mens du ser på. Merk deg da spesielt hvilken informasjon som vises, når svarene vises og så videre. Det er også helt sentralt å ha en egen elevbruker/studentbruker til slik testing.

Eksplisitt informasjon

Selv om testverktøyet informerer implisitt om testen gjennom sitt brukergrensesnitt, er det fornuftig å informere eksplisitt om testen, gjerne i en separat melding i tillegg til i beskrivelsesfeltet som vises rett før testen tas. Her er eksempel på nyttig informasjon om testen:

• Det er totalt 40 spørsmål i denne testen.
• Noen av spørsmålene har bilder eller videofilmer knyttet til seg. Du må ha på lyd. Det står tydelig i spørsmålsformuleringen at spørsmålet har bilde/lyd/video. Hvis du ikke skulle se noe bilde/lyd/video, så si fra for da er noe galt.
• Du får 1 poeng for riktig svar på de fleste spørsmål, men noen spørsmål er vanskeligere og gir 2 eller 3 poeng. Dette står opplyst for de aktuelle spørsmålene underveis i testen.
• Du kan gå tilbake til tidligere besvarte spørsmål og endre svaret ditt hvis du vil det.
• Du har totalt 60 minutter på å fullføre testen.
• Dersom du ikke oppnår godkjent (mer enn 80 % riktig) så kan du prøve på nytt, men du må da vente minst 2 dager.
• Testen teller ikke på karakteren.
• Du får ikke se svarene før læreren har åpnet for dette. Læreren vil også gå gjennom løsningen i plenum.

Du kan selvsagt lage dine egne regler selv om det ikke fins funksjonalitet i testverktøyet for å styre oppførselen. Du kan oppnå mye gjennom informasjon om testen og spørsmålsformuleringene. Samtidig er det viktig å prøve ut hvordan testen oppleves i praksis. Hvis elevene/studentene ser mulighet for smutthull/snarveier, så er det sannsynlig at mange vil benytte seg av nettopp det uansett hva du har instruert om.

Karantenetid

I noen testverktøy er det mulig å sette opp karantenetid. Da vil testverktøyet sørge for at de som ikke oppnår nok poeng til å få godkjent, må vente før de kan ta testen på nytt igjen. Dette er spesielt gunstig i formativ bruk av tester, for det bidrar til å eliminere prøv-og-feil-metodikken. Du kan for eksempel sette opp testen til å være aktiv mellom 4. og 15. oktober. Testen må bestås, og det er 2 dager karantenetid. Dermed oppfordres elevene/studentene til å jobbe med stoffet før de prøver på nytt, og du kan med fordel sette en streng grense for å bestå.

I testoppsettet i de fleste verktøy kan en også angi form for tilbakemelding. Dette temaet ble tatt opp i det første innlegget i denne tipsserien, i dette innlegget.

Det er mulig å randomisere spørsmålene slik at Ole, Kari og Per får spørsmålene i forskjellig rekkefølge. Det er til og med mulig å la dem få ulike spørsmål, ved hjelp av såkalte kategorier. I neste innlegg i denne tipsserien skal vi blant annet se på hvordan kategorisering kan brukes.

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Donald i Mathemagic-land

Kan Disney formidle matematikk? Her er noen filmer som er høyst severdige. Innimellom er det litt kjedelig (for eksempel 1 minutt med bare spilling på piano) men bare se videre. Mange skoleelever forstår ikke hvorfor teoretisk matematikk er nyttig å kjenne til. Donald og Disney formidler etter min mening budskapet på en utmerket måte. Særlig film 2 og 3 er veldig konkrete.

• Donald i Mathemagic-land del 1
• Donald i Mathemagic-land del 2
• Donald i Mathemagic-land del 3

Som det sies på slutten av film 3: The doors of the future is not open yet. The key is mathematics. La mathematica e l'alfabeto nel quale DIO ha scritto l'universo. Gali.

Fra gangen til PLN

Gangen er ganske viktig. Du kan sitte på kontoret og jobbe så godt du bare vil, men det er ikke så ofte du kommer i prat med andre folk der. Gangen er derimot et møtested. Gangen er det nødvendige bindeleddet mellom viktige fysiske rom, for eksempel ditt kontor og lunsjrommet, andre kontorer, møterom og ikke minst utenomverdenen. Det fine med gangen er at den må gås. Jo mer folk går, jo større er sjansen for å treffe på andre, og jo bedre muligheter har en for personlig læring og utvikling. Gangen er en uformell arena, og det åpner for mange muligheter. Mange gode prosjekter og innovative idéer har sitt utspring fra samtaler på gangen (eller lunsjrommet).

Jeg bodde i 2008/2009 ett år i Kristiansund, men fortsatte i jobben som høgskolelektor ved HiST. Derfor måtte jeg ha hjemmekontor i stuen hjemme. Ulempen med stuen er at det ikke fins en gang derfra til for eksempel lunsjrommet i Trondheim. Jeg var dermed isolert fra å møte kollegaer til en uformell prat. Gangen var unektelig et stort savn.

av tv42 på flickr

I den digitale verden fins det mange ganger, og det fins mange rom. Rommene kalles noder, og gangene relasjoner. De digitale rommene kan faktisk være folk, eller steder hvor folk oppholder seg. Det er mulig å ha ganske mange relasjoner fra meg til andre noder. Et nettverk av noder og relasjoner er ekstra kraftig når det er digitalt, fordi det er uavhengig av tid og sted, uformelt og en potensiell kilde til læring. Man kan faktisk si at et digitalt nettverk (eller sosialt nettverk) er vel så viktig som gangen på arbeidsstedet.

Et personlig læringsnettverk (PLN) kan være digitalt. Jeg vil si at det med fordel kan være digitalt. Jeg ble utfordret til å snakke litt om PLN i en parallellsesjon på delogbruk-konferansen (Sandvika vgs 2009). Det var for så vidt tatt helt på sparket fordi den som egentlig skulle hatt sesjonen var syk. Det å bygge et digitalt (sosialt) nettverk rundt seg selv, har mange fordeler og bruksområder:

• uformelt
• uforpliktende
• kort responstid
• arena for samarbeid og problemløsning
• arena for refleksjon
• arena for læring
• arena for deling
• ...

Arne Krokan sa på delogbruk-konferansen at vi trenger mer kunnskap om hvordan en kan bygge seg et personlig læringsnettverk. Jeg tror han treffer spikeren på hodet. Internett gir oss nemlig muligheter vi aldri før har hatt. For det første gir Internett oss virtuelle ganger å tråkke i, uten de fysiske begrensninger som vanlige ganger har. Redskapene som er tilgjengelige på Internett gjør en solid jobb for å støtte opp under nye arbeidsformer og organiseringsformer. Bloggfellesskapet, web 2.0-tjenester som Twitter, YouTube og Ning, og ikke minst en stadig økende brukermasse som ønsker å dele, skape og bidra, gjør den digitale arenaen enormt viktig for den som vil utvikle seg personlig. For meg er dette PLN, og det blir stadig mer klart for meg hvor viktig PLN vil være i livet mitt fremover. Et PLN trenger ikke bare bestå av relasjoner til digitale venner. Tjenester for å søke opp relevant informasjon er også viktig. RSS og sosiale bokmerkingstjenester er redskap som jeg mener de fleste vil kunne ha god nytte av å bruke i sitt daglige virke.

Året med alenejobbing gjorde det ekstra viktig for meg å utvikle mitt eget PLN. Gjennom blant annet bloggskriving, blogglesing/kommentering, deltakelse på Twitter og i nettsamfunnet delogbruk.no, samt daglig bruk av RSS og sosial bokmerking, har jeg lært mye. Jeg har utviklet meg og satt i gang en metarefleksjon om hva "dette nye" er. Dette innlegget er et eksempel på slik refleksjon.

Når vi blir kjent med, utvider, og aktivt benytter vårt PLN, står vi i fare for å slutte å gå i gangene på jobben. Digital tilstedeværelse tar tid. Det er en skummel trend. Gangen er fortsatt kjempeviktig. Det ser jeg klart og tydelig etter å ha jobbet ett år alene, og kommet tilbake til et sted hvor fysiske ganger fortsatt har stor betydning. Jeg vil derimot oppfordre alle som per i dag bare går i gangene, til å starte med å bygge sitt eget PLN. Det er utrolig nyttig.

Hva tenker du om viktigheten av et PLN? Hvordan bygger du ditt PLN?

Elevmedvirkning: Impulskonferansen 2009

Jeg deltar på Impulskonferansen med foredrag i plenum om "Web 2.0 i undervisningen" (1 time) og deretter ca 2,5 timer praktisk økt i parallellsesjon. Akkurat nå hører jeg på andres foredrag. Det er veldig interessant, og jeg tok noen notater for meg selv som viste seg å være et passende blogginnlegg - også fordi jeg skal vise blogg senere i dag og da er det greit med et oppdatert innlegg på egen blogg. Eva var for øvrig raskest ute (ser jeg på Twitter) med referat som live-blogger.

Det var et interessant og bra foredrag om elevmedvirkning fra Elevorganisasjonen (elev.no). Særlig interessant er det at elevene kan bidra aktivt i planleggingen av hvilke aktiviteter de skal gjøre for å nå et gitt læringsmål. En kan sette opp en matrise kolonnene:

1. Læringsmål
2. Aktivitet/arbeidsmetode
3. Vurdering

Som eksempel ble det blant annet pekt på at hvis læringsmålet er å "lære noe om en historisk person", så kan aktiviteten være å lage et rollespill. Vurderingen blir da kanskje fremføring av rollespillet. Et annet eksempel er læringsmål som går på "Religion". Da kan fordypning i litteratur og liknende være aktivitet, mens elevundervisning kan være vurdering.

Poenget med en slik matrise der en setter opp læringsmålene og planlegger aktivitetene, slik jeg ser det, er at den tydeliggjør hvordan alt henger sammen utover i semesteret. Elevorganisasjonen påpeker at læreren ikke trenger å planlegge og bestemme alt selv - det er viktig at elevene bidrar. Mitt tips her er at en som lærer kan kjøre en spørreundersøkelse der en ber om forslag til mulige aktiviteter+vurdering fra elevene, for ulike læringsmål. Deretter kan en sette opp alle forslagene og kjøre en "poll" i klasserommet der elevene endelig bestemmer hva de skal gjøre. Dette blir både demokratisk og en kreativ prosess. Da skapes engasjement og eierforhold til læringsmålene.

Om lærere og sinker

Det har den siste tiden kommet frem et nytt syn på hvem som er pedagogiske sinker - nemlig de av oss som bruker (tiden på) IKT i læring/e-læring. Mitt bidrag i denne debatten får bli et referat fra NVU-konferansen som gikk av stabelen i mars 2009 i Trondheim. Jeg er herved beviselig en skikkelig sinke på blant annet referatskriving (men bedre sent enn aldri :-)

Jane Hart om "traditional learners" vs "new learners"

I stedet for å være drevet av innhold i klasserommet, hvor en entydig vei (undervisningen) står i sentrum, ser vi tendensen til visuelle lærende som eksperimenterer, "multitasker" og lærer "just-in-time". Elevene/studentene konstruerer sin egen læringssituasjon, gjerne sosialt sammen med andre. Apropos fra meg: En film om Susan og Robert basert på teoriene til John Biggs, understreker også at studentene (elevene) ikke er de samme nå som før, og jeg kan skrive under på at dette stemmer med mine observasjoner over 6 år ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Jane Hart om e-læring 1.0 og e-læring 2.0

Elever/studenter liker ikke nødvendigvis e-læring. De setter gjerne likhetstegn mellom e-læring, e-lesing, LMS og tradisjonell tilnærming til læring. Det er ulike måter å drive e-læring på. e-læring 1.0 tar utgangspunkt i transformasjonen, der en skal oversette vanlig undervisning til et digitalt miljø. Undervisningen blir ofte enveis, såkalt "read only" hvor innhold produseres av eksperter i et LMS, og konsumeres av elevene/studentene.

e-læring 2.0 tar derimot utgangspunkt i Web 2.0 og "read/write"-tankegangen. Gratis tjenester åpner for nye læringsformer hvor en lærer gjennom å skape innhold på nye måter, gjerne i fellesskap. Det er motiverende å jobbe i en slik verden. Sosial læring går ut på å dele erfaringer, kunnskap og nyttig informasjon, og å skape innhold. Det handler om å delta, arbeide og lære sammen med andre, men ikke nødvendigvis de andre i klassen. Med Internett som arena må vi tenke nytt på lærerens rolle, og endre hele vår tradisjonelle læringsmodell.

Jane Hart om hvordan et webbasert læringsmiljø kan se ut

Vi bør oppfordre elevene/studentene til å bygge sine egne personlige læringsmiljø (såkalte PLE). En kan la dem velge verktøyene selv (ref. Graham Attwell). PLE har nemlig med kontekst å gjøre, og én tilbyder kan ikke konstruere rammer for alt (noe som står i kontrast til LMS-tankegangen). Videre bør også læreren delta, og til og med danne sitt eget PLE. Hvorfor? For å støtte opp under sin rolle som lærer. Fordi det er essensielt at fremtidens lærere stadig utvikler seg og best utfører sin rolle i læringen. En må dele erfaringer, ressurser, opplegg, idéer, tips og triks med andre. En må reflektere med andre. Hvordan gjøre dette i praksis? Ved å operere i den digitale sosiale sfæren, for eksempel gjennom noen av følgende verktøy:

• Sosiale nettverk: Twitter, LinkedIn, Ning, Facebook, ...
• Kommunikasjon: gmail, Dimdim, Skype, Twitter, ...
• Innhold: Slideshare, flickr, YouTube, sosiale bokmerker, RSS...
• Refleksjon: Blogging, Twitter, ...
• Samarbeid: Google Docs, Udutu, Etherpad, ...

PLE er selvorganiserende og passer derfor godt som uformelle læringsarenaer. De møter behov på et individuelt plan, og passer samtidig godt for brukere av sosiale media. Det er et såkalt "bottom-up-approach" (som betyr at initiativene kommer nedenfra, altså med eleven/studenten i sentrum). Det er utfordringer med et PLE. De som lærer best på tradisjonelle måter og liker strukturerte planer og et klarlagt løp, kan få problemer. Det kreves også en viss kompetanse med dataverktøy, og tema knyttet til datasikkerhet og private data er fort å glemme. Rent konkret vil et system som Elgg kunne dekke mange aspekter nevnt over. Elgg er en sosial nettverksplattform som har wiki, blogg, RSS og sosial bokmerking. Brukerterskelen er lav, verktøyene er integrerte (samme database i bunn). Det er mulig å både kjøre "top down" og "bottom up" samtidig, altså kan en til en viss grad styre som lærer samtidig som PLE-tankegangen ivaretas. Elgg er gratis og open source.

Kjempeviktig epilog (etter min mening)

Så vidt jeg kan forstå Jane Hart, så handler det altså om at verden er i endring og at skolen må endres. Det gjelder ikke bare å få et nytt syn på undervisning der IKT erstatter tavlen, men også på selve læringsmetodene og rollene. Det er virkelig et paradigmeskifte vi står overfor. Fremtidens lærer må opptre anderledes enn den tradisjonelle læreren for å best mulig støtte opp under fremtidens læring. Det er trolig også dette momentet som gjør at mange er så skeptiske. Det er ukjent, og det å være lærer blir en læringsprosess og utviklingsprosess i stedet for noe strukturert og planlagt som en gjennomfører rutinemessig år etter år.

Jeg bruker en miks mellom "e-læring 1.0", "e-læring 2.0" og "tradisjonell undervisning" for å engasjere, aktivisere og motivere. Det som er et kjempeviktig poeng er at jeg ikke er utdannet pedagog, men likevel trer inn i fremtidens læringsarena med små og store skritt, og en vilje til å prøve ut, vinne erfaringer, prøve, feile, dele, reflektere og diskutere. Det gjør mange andre også, I VENTE PÅ PEDAGOGISKE MENTORER OG RÆSERE.
Så ja: Vi er pedagogiske sinker, og vi gleder oss virkelig til at de som kan klassifiseres som "pedagogiske ræsere" skal vise oss vei. Men ikke nøl med dette for fremtiden er allerede godt i gang.

PS

Jeg beklager at jeg ikke har delt dette referatet før nå, men som sinke-ute-av-skapet er jeg vel automatisk unnskyldt. D.S.