Hva har jeg lært av snarfilm-prosjektet?

Dette innlegget ble også postet på snarfilm-bloggen den 20.sep. 2012.

Her er en liten video hvor jeg forteller om hva jeg har lært i snarfilm-prosjektet. Ca 2 minutter og 30 sekunder lang.



Håper den kan motivere deg til å lære mer om snarfilm-prosjektet, for eksempel ved å se på websidene våre http://snarfilm.no.

Tanker om iPad og nettbrett

Kryssposting fra itfag-bloggen
En video på 28 sekunder sier mer enn tusen ord... Hva tenker du om iPad og Android-baserte nettbrett?

P-lab > K-aud

Det er spennende tider. Vårt største undervisningslokale er et auditorium som heter K-aud. K-aud var størst og gjevest, men nå synger K-aud litt på siste verset. Nå er nemlig P-lab best. Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST i Trondheim har tenkt helt nytt og innredet en gammel datasal til å bli et flunkende nytt, moderne undervisningsrom. Er det populært? Gir det bedre læring? Bidrar det til å endre pedagogikken?

Det gjenstår å se, men når 94 % (av 50 studenter) etter noen ukers bruk sier de foretrekker dette nye undervisningsrommet, lover det godt. Det kan ikke sies mer klart enn denne tilbakemeldingen fra en student i en spørreundersøkelse:

Hva er P-lab? Geir Maribu har skrevet blogginnlegg om utstyret i rommet og pedagogiske muligheter i rommet, Per Borgesen har skrevet om mer aktiv bruk av PC i undervisningen, og Greta Hjertø har skrevet om rommets rolle i møte mellom studenter og lærer. Geir Maribu har laget en video av P-lab før og nå.

En rekke lærere prøver i disse dager ut helt nye undervisningsopplegg i dette rommet. Kort fortalt er P-lab et lokale som er innredet for læring, gruppearbeid og aktiviteter. Det er 8 runde bord med 8 sitteplasser rundt hvert bord, og to store skjermer på hvert bord med skjermkabel. Denne kabelen er en nøkkel til mange pedagogiske aktiviteter. Flere erfaringer kommer på avdelingens it-blogg http://blogg.itfag.hist.no i tiden fremover. Rommet har også flere prosjektorer i taket i alle himmelretninger, med mulighet for å vise skjermen til for eksempel flere studenter samtidig på ulike lerret om en vil det. Dette er gøy, skikkelig gøy. Det åpner for mange nye muligheter. En kan for eksempel vise 4 ulike studentarbeider på 4 ulike prosjektorer, og sammenlikne disse. Det kan gi helt nye former for diskusjoner og læringsaktiviteter.

Hva sier studentene? Hva er positivt med P-lab? Her er noen uttrekk.

• Lett å få kontakt med foreleser.
• God variasjon av forklaringer på lerret og "learning by doing".
• Syns P-lab er det beste klasserommet vi kan få med tanke på at rommet er lagt opp til læring i grupper i klassen.
• Jeg tror jeg kan nesten garantere at karakterne mine vil bli vesentlig dårlige visst vi ikke er på P-lab!
• Kan lett bruke den store skjermen for å jobbe sammen gruppevis.
• P-Lab > KAUD. På alle måter.

Til nå har jeg bare holdt to forelesninger, eh - læringsøkter, på P-lab, men jeg ser konturene av at her spiller faktisk rommet inn som en vesentlig faktor i å fremme læring. Rommet oppfordrer meg som lærer til å legge opp undervisningen helt anderledes enn normalt. På K-aud kan jeg holde en tradisjonell forelesning. På P-lab må jeg fylle tiden med varierte aktiviteter, ulike former for gruppearbeid, finne balansen mellom individuell jobbing, plenumsaktiviteter og gruppearbeid. Gjøre nytte av teknologien som rommet gir, for eksempel skjermene og skjermkablene. Rett og slett plassere studentene i sentrum i større grad enn før.

Det er også flott å bruke it´s learning og andre webbaserte verktøy i dette rommet. I første undervisningsøkt kjørte jeg litt teori, demonstrasjon, oppgaveløsning der oppgavene lå i it´s learning, formative spørreundersøkelser i it´s learning, plenumsdiskusjon og veiledning. I andre økt (i dag) fikk studentene programmere hver for seg (i Visual Basic), og deretter viste jeg fram arbeidet til en av dem. Dette gav grunnlag for en fin plenumsdiskusjon med konstruktive tilbakemeldinger og forbedringsforslag. Rommet bidrar i så måte til å konkretisere og aktualisere teorien. De motiveres til å jobbe godt. Andres synspunkter er i seg selv lærerikt, men vil også kunne motivere til å følge bedre med og jobbe godt.

Det at P-lab er større en K-aud, eller P-lab > K-aud, er for meg en kort måte å si at vi er i ferd med å trå inn i en ny undervisningshverdag som anerkjennes av studentene. P-lab > K-aud. Husk den.

Har du erfaringer med undervisning utover auditoriets rammer? Forslag til aktiviteter som kan prøves ut? Legg igjen en kommentar - jeg prøver mer enn gjerne ut gode idéer!

Tips: En god blogg å lese

Har du interesse for IKT, data og teknologi? Læring? Undervisningstips? FoU-arbeid? Da har jeg en blogg å anbefale: http://blogg.itfag.hist.no. Den skrives av alle mine kollegaer, og jeg er redaktør.

Vi har mange interesser og erfaringer, og tenker at bloggen er en fin arena for å dele og få erfaringer. Vi skriver om faglige temaer som sikkerhet, Web, programmering, økonomi og IT, Linux, drift, databaser, ITIL, Windows server og så videre. Vi skriver også om undervisningserfaringer og tips fra daglig arbeid, FoU-prosjekter og liknende. Vi har som ambisjon å komme med ca 2 innlegg hver uke fremover, og til nå er det skrevet en bred variasjon av innlegg.

Hvorfor en slik blogg?

• AITeL har meget stor kompetanse totalt sett, og ønsker å bidra i samlingen av gode fagblogger i Norge. Vi vil synliggjøre vår faglige kompetanse, undervisningserfaringer og forskningsprosjekter.
• Gjennom en blogg når vi ut til mange med tanker, ideer, erfaringer og interesser.
• Det er lærerikt for hver enkelt å skrive blogginnlegg, men også for hele fagmiljøet internt (vi er 40 ansatte). Ofte oppstår det nye ideer gjennom skrivingen.
• Bloggen er en fin arena for dialog og kommunikasjon. Engasjerte lesere vil ofte gi innspill i form av kommentarer som gir dybdeinnsikt, utvidet forståelse og merverdi til det opprinnelige innholdet.

Så legg til http://blogg.itfag.hist.no i leselisten din, her kommer det mange godbiter framover!

Fjernforedrag over Skype

I dag har jeg holdt mitt første "profesjonelle" fjernforedrag. Hva er et fjernforedrag? Det er et foredrag hvor deltakerne for eksempel sitter i Brummunddal og jeg sitter i Skien. Dette fjernforedraget hadde tittel "10ps til it´s learning" og tok ca 1,5 time. Det var omtrent 60-80 tilhørere (tror jeg :-). Det fungerte teknisk sett helt utmerket. Jeg vil nå dele erfaringene fra dette opplegget og ta opp det tekniske oppsettet, pedagogiske valg og gjøre noen refleksjoner om hvordan dette kan brukes i andre sammenhenger.

Teknisk oppsett

Marius som jobber i Brummunddal er flink med det tekniske. Han fant fort ut at skjermdeling over Skype ville gi for dårlig kvalitet. Han tenkte mer avansert, nemlig i to kanaler, og klargjorde slik at jeg kunne fjernstyre presentasjonen min fra en lokal maskin og snakke over Skype. Mer nøyaktig fungerte det hele slik:

• Jeg er avhengig av Macen for å presentere, da jeg liker mulighetene som programmet Keynote gir meg som foredragsholder. De hadde derimot ikke Mac. Hvordan løse det? Marius fant ut at jeg kunne eksportere presentasjonen som en film-fil (mov) med den egenskap at den stopper opp for hver overgang/effekt i presentasjonen og fortsetter først når en klikker i filmen. En slik mov-film kan altså fungere akkurat som en vanlig presentasjon gjør, med et par uvesentlige unntak.
• Jeg brukte SFTP til å laste opp filmen (stooooor fil) til en server som Marius hadde klargjort. Han flyttet presentasjonen over på deres lokale Windows-maskin som var koblet til prosjektoren i auditoriet.
• Jeg installerte en klient på min Mac som gjorde det mulig for meg å fjernstyre Windows-maskinen i Brummunddal.
• Klokka 17 startet vi en Skype-samtale med video, hvor jeg hilste på deltakerne og introduserte meg selv kort. Jeg så deltakerne i salen, og de så meg.
• Jeg satte i gang selve presentasjonen ved å åpne mov-filen i fullskjerm, og slo samtidig av video-overføringen av meg selv i Skype for å spare båndbredde og unngå viftestøy (video er krevende for maskinen over Skype). Brummunddal hadde derimot sin videostrøm på hele tiden, og dermed så jeg "publikum".

Med bare tale over Skype (veldig god lyd i følge de i Brummunddal) og med full kontroll på fremdriften i presentasjonen (jeg klikket når jeg selv ville), var det bare å snakke i vei. Det var nesten som å være der fysisk.

Løsningsforslag til utfordringer

Jeg så en dårlig oppløst utgave av skjermen fra Brummunddal på min maskin i Skien, mens de i Brummunddal så en høyoppløst utgave (1024x768). Siden alt ble spilt av lokalt sett fra dem, foregikk animasjoner uten nevneverdig hakking. Jeg opplevde av og til tidsslakk og at jeg så animasjonene først etter at de var avspilte i Brummunddal. Dermed hadde jeg et behov for å snakke fortere enn det jeg så selv. Hvordan løse dette i praksis?

For å hjelpe meg til å holde fokus på gjeldende og neste slides/animasjoner, hadde jeg en Mac nr 2 ved siden av meg med samme presentasjon som de hadde i Brummunddal (bare lokalt for meg). Slik kunne jeg se et par klikk foran det skjermbildet som ble sendt til meg fra Brummunddal, og med litt trening og timing og mental bearbeiding, fikk de opplevelsen av at alt gikk "smooth".

Det er en fordel å være veldig sikker på det en skal si, og en må stole på det tekniske. Backup er alltid bra å ha. Hva om nettet går ned der foredragsholderen sitter? Jeg hadde en Telenor 3G-USB-dongle som backup. Hva om lyden forsvinner over Skype, eller at Skype blir offline/ustabil? Da bør en ha alternative kanaler å sette inn på sparket.

Pedagogisk opplegg under selve foredraget

Interaksjon med tilhørerne kan gjøres på mange måter. Underveis prøvde jeg å aktivisere dem med små diskusjoner, refleksjonsoppgaver etc (slik jeg stort sett alltid gjør på foredrag). Det er jo ikke noe i veien for å kjøre små pedagogisk motiverte avbrudd selv om en sitter et annet sted og har et videoforedrag! Jan Egil i Brummunddal hadde på forhånd informert meg nøye om publikums forventninger og erfaring med IKT i undervisningen. Han hadde også mange nyttige innspill til hvordan vi kunne disponere foredraget i praksis.

Jeg så salen gjennom videostrømmen fra Brummunddal, og selv om de ikke så meg annet enn i starten og slutten, så tror jeg det ble et tilnærmet fullgodt utbytte rent faglig sett. Det å slå på video av meg i starten og slutten, var også bevisst valgt fordi da øker inntrykket av at det er et menneske som snakker, og ikke bare lyd over en maskin. Det tror jeg er veldig viktig.

I tillegg kunne salen stille spørsmål underveis via et Etherpad-dokument (vi brukte HiST sin Etherpad-installasjon på etherpad.hist.no). Det kom inn ett spørsmål, men om det hadde kommet flere ville det vært problemfritt. Også her viste Mac nummer 2 seg verdifull. Dermed kunne jeg følge med på eventuelle spørsmål samtidig som jeg styrte presentasjonen på primær-Mac-en. Å gjøre alt på en maskin blir bare tull for det blir fort mange vinduer å holde styr på om gangen, men det kan også gå om en har stor skjerm eller har tommeltottene på riktig sted.

Oppsummering og tankespinning

Min viktigste konklusjon er at dette er en type foredrag som en med fordel kan gjøre mer av. Det er selvsagt best å være fysisk tilstede rent formidlingsmessig sett. En sparer tid (og miljøet) på å unngå reising. Det blir samtidig en demonstrasjon av god bruk av teknologi som også er verdt å ta med seg og som kanskje gjør at tilhørerne tenker nytt om sin egen undervisning. Hvorfor ikke invitere med personer fra andre steder i landet, samfunnsengasjerte folk og liknende over Skype en halvtimes tid i forbindelse med gjennomgangen av et tema? Til og med lokalsamfunnets Stortingsrepresentanter kan sikkert avse en halvtime over Skype for å fortelle om demokratiets betydning i en historie-time, for eksempel, men det er nok mindre sannsynlig at samme Stortingsrepresentant har tid til å fysisk reise ut til aktuelle skole. Da blir det en dagsjobb i stedet for en Skype-økt. Vil et slikt innslag være motiverende? Engasjere elevene/studentene?

Takk til Brummunddal for at jeg fikk delta, og at de var villige til å prøve dette i praksis. Ingen av oss hadde gjort det før, men det fungerte etter min mening helt utmerket, først og fremst takket være godt forarbeid og et flott teknisk oppsett og ikke minst vilje til å hive seg utpå dypt vann. Me like very much :-)

Hva tror du om slike fjernforedrag? Har du erfaringer eller innspill til hva som er viktig å tenke på?

Om å flytte fra Trondheim til Skien

Jeg har flyttet til Skien i Telemark. Jeg jobber fortsatt ved Høgskolen i Sør-Trøndelag med "bortekontor" opp mot Trondheim.

I stedet for å sitte hjemme på stua i Skien, har jeg fått kontorplass i et kontorlandskap hos IKT-Grenland på Klosterøya i Skien. Det er digg. Miljøet er nemlig usedvanlig spennende.

Hvorfor jobbe for HiST som er i Trondheim, og bo i Skien? Blir ikke det utrolig bakvendt?

Jeg interesserer meg for Web 2.0, datafag og e-læring, og føler at interessene fortsatt dekkes godt med slik fjernjobbing.

• Kurs: Jeg kan fortsatt holde foredrag/kurs om bruk av Web 2.0 i undervisning, pedagogisk bruk av it´s learning og god bruk av digitale tester i undervisning. Kanskje kan kursingen etterhvert vinkles mot næringslivet?
• Fjernundervisning: Min avdeling på HiST tilbyr70 fag på Internett, og jeg underviser i "LV197D Webprogrammering i PHP", "LN116D Programmering i Visual Basic .NET", "LN393D Ajax", "LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester" og "LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon". Det passer godt med en nettbasert hverdag.
• Faglig utvikling: I tillegg skal jeg utover sommeren sammen med to kollegaer utvikle (og så undervise) et nytt fjernundervist fag om "Enterprise 2.0". Det blir spennende og er rett i hjertet av det jeg liker å gjøre.
• FoU: Deltakelse i forskningsprosjekter er alltid morsomt. For tiden jobber jeg med ASSESS 2010 (BI, HiNT og HiST) og vi håper det blir flere spennende prosjektsøknader fremover. Kanskje til og med i samarbeid med aktører i Grenland!
• Nærhet til næringslivet: I bygget på Klosterøya sitter det mange dyktige fagfolk. eZ-systems som lager eZ-Publish er lokalisert 30 meter unna. De har trolig Norges beste PHP-programmerere ansatt. Over gangen sitter Grenland Web, vegg i vegg sitter Gaiaware som utvikler et Ajax-basert rammeverk samt en selvstendig næringsdrivende som er kjempeflink på 3D-animasjon. 24sevenoffice vokser stadig og er råtasser på Ajax. De sitter 15 meter unna. Enda er det en rekke folk/bedrifter jeg ikke har nevnt, blant annet mange som er gode på ledelse, strategi, forretningsmetoder etc. Jeg underviser i flere datafag, er interessert i data generelt og ser fram til mange spennende samtaler fremover.
• Video: Jeg synes det er spennende å skape. Det å lage gode undervisningsressurser er en utfordring AITeL/HiST tar på alvor fremover og det er spennende å være en del av det arbeidet. Kanskje kommer vi på iTunes University i løpet av høsten?
• iPad: Som hobbyprosjekt fremover skal jeg prøve å lære meg iPad/iPhone-utvikling, også fordi det innebærer erfaring med MVC-paradigmet.

Når en jobber fra et annet sted i landet, er gode verktøy essensielle. Med Skype, Etherpad (HiST har installert en lokal versjon) og liknende verktøy flyter samarbeidet godt selv om kollegaene er i Trondheim og jeg i Skien. Enkelte ting gjøres faktisk mer effektivt enn om en møtes fysisk :-) men det er selvsagt et savn å ikke være blant kollegaene i Trondheim. Takket være et trivelig fellesskap i kontorlandsskapet hos IKT-Grenland, er det ikke så ensomt likevel. Det er mange muligheter for samarbeid og erfaringsutveksling, og jeg lærer stadig nye ting. Jeg har allerede fått mange nye idéer og inspirasjon til videreutvikling av undervisning og kursvirksomhet. Kommer til å skrive mer om det i den kommende tiden.

Hvordan lykkes med et foredrag?

I løpet av en liten uke holdt jeg foredrag og kurs på tre ulike konferanser. Her forklarer jeg hvordan jeg realiserte et helt nytt foredrag som faktisk havnet på forsiden av SlideShare. For ordens skyld før vi starter, så var de tre foredragene som følger:

1. Torsdag 8.april: "Pedagogisk bruk av digitale tester". 1,5 time i parallellsesjon på konferansen "Dei gode døma 2010" på Flesland (Bergen).
2. Tirsdag 13.april: "Web 2.0 i undervisningen". 3 timer foredrag og workshop på "Rogalandskonferansen 2010" i Haugesund.
3. Onsdag 14.april: "10ps om it´s learning". 60 minutter plenumsforedrag på it´s learning sin brukerkonferanse 2010 i Bergen.

Et helt nytt foredrag blir til

Det mest utfordrende bidraget i denne intensive uken, var nok "10ps om it´s learning" på den årlige it´s learning-konferansen (450 deltakere). Jeg skulle nemlig holde et helt nytt foredrag som jeg aldri hadde holdt før. (it´s learning er for øvrig et nettbasert system for bruk i undervisning. Elever og studenter over hele landet finner lærestoff og læringsaktiviteter der. Spørsmåler er hvordan lærere kan lage gode, gjennomtenkte undervisningsopplegg i it´s learning).

Foredraget har blitt til gradvis den siste måneden i hodet mitt, og et par dager før konferansen på datamaskinen min. Det å lage en god tittel, er enkelt, men å oppfylle tittelen er mer krevende. For å lykkes med presentasjoner er det viktig å ha et budskap som folk husker. Gjerne en historie eller en rød tråd. Foredraget skulle handle om 10 tips til god bruk av it´s learning. Jeg brukte derfor tallrekken 1-2-3-4-5-6-7-8-9-10 som rød tråd, der hvert tips var tydelig nummerert. Nokså enkelt, men velfungerende (tror jeg). I stedet for å skrive mye tekst i presentasjonene mine bruker jeg stadig oftere nøkkelbegreper og bilder. Så lite tekst som mulig, men nok til at det gir mening. Mye sies selvsagt muntlig, og ordene eller bildene på lerretet må utfylle det som sies. Når den røde tråden er klekket ut, legger den premissene for hvordan presentasjonen må organiseres.

God planlegging er viktig. Jeg har opp gjennom årene utviklet en hel del tips om bruk av it´s learning, men måtte i henhold til oppdraget snevre inn til bare ti. Det var utfordrende men krevde at jeg tenkte helt nytt. I tillegg skulle tipsene være anvendelige både for UH-sektoren, videregående skole, grunnskole og kanskje også andre brukergrupper. Jeg prøvde derfor å tenke konkret og håndfast og ta utgangspunkt i hva læreren må gjøre/vil oppnå med sin bruk av it´s learning. Det skulle apellere til alle, være generelt og samtidig spesifikt.

Mens jeg underviste i mine egne fag utover våren, tok jeg jevnlig skjermdumper og lagret dem i en midlertidig mappe. Ikke alt var brukbart, men denne prosessen hjalp meg også til å tenke ut nye bruksområder og eksempler som jeg prøvde ut og tok skjermdump av. Innholdet ble altså gradvis samlet sammen og skapt over lang tid, noe som på generell basis kan bidra til suksess. Et eksempel ser du til høyre, hvor jeg har laget en avstemning/poll, og hvor det ble klart for meg at dette var et genialt tips å ha med i foredraget. Det fine med skjermdumper er at de er visuelle og gjenkjennelige. Det er lett å snakke med utgangspunkt i et skjermbilde eller to, og med den knallbra funksjonaliteten i presentasjonsprogrammet Keynote for Mac (jeg bruker ikke lenger Powerpoint), er det mulig å sette fokus der jeg vil på en god måte.

Noen tips egner seg best i demonstrasjonsform. Programmet OmniDazzle kombinert med zoom-mekanismen som er innebygget i Mac-operativsystemet, hjelper meg til å sette fokus der jeg vil mens jeg demonstrerer ting "live".

Noen ganger er det ønskelig å demonstrere komplekse ting, men fare for at tiden skal renne ut eller at nettet skal være for ustabilt. Mitt triks er da å spille inn en videosnutt på forhånd og inkludere denne i selve presentasjonen. Det tar noe tid å lage en god skjermvideo, men har mange fordeler. Igjen må jeg bare si at Keynote også er suverent til slik videointegrasjon.

Rekkefølgen av tipsene jeg la frem, var ikke tilfeldig. Jeg begynte med noe håndfast, konkret og som samtidig kanskje ikke var helt åpenbart for mange. Tips som støtter opp under vanlige verktøy kom først. Mer avanserte og sammensatte kom mot slutten. Det er viktig å skape variasjon, så bruken av tekst, skjermbilder, live-demo og video var nøye gjennomtenkt. Jeg liker effekter, men bare når de forsterker de faglige poengene. Noen tilhørere oppdager dette, mens andre tror det bare handler om showoff i presentasjonen. Derfor er det viktig å ha få, men godt gjennomtenkte effekter.

Forberedelse

Jeg kan (i blinde) gjengi innholdet i enhver presentasjon jeg holder. Jeg har ikke noe manuskript, men skriver likevel noen stikkord eller setninger jeg skal si på et A4-ark e.l, kun for egen innøvelse. Min erfaring er at improvisasjon blir best, så jeg snakker så og si aldri etter manus, men reflekterer/tenker heller aktivt underveis og formulerer det jeg skal si der og da i lys av det jeg vet vises på skjermen (og kommer snart). Det eneste jeg øver inn, er vitser. Jeg er faktisk temmelig dårlig på vitser når jeg ikke holder presentasjoner ;-)

Jeg hadde selvsagt sett nøye gjennom konferanseprogrammet på forhånd og spurt om målgruppen. Det beste er selvsagt å ha deltatt på hele konferansen, men det er ikke alltid det lar seg gjøre. Jeg ankom Bergen på siste dag av it´s learning-konferansen 2010 (fordi jeg dagen før holdt foredrag om Web 2.0 på den parallelle Rogalandskonferansen 2010 i Haugesund). Hva var skjedd til nå? Hvem var deltakerne og hva hadde de lært? Hvilke forventninger hadde de til det jeg skulle si?

Under it´s learning-konferansen ble Twitter brukt aktivt både av deltakere, fordragsholdere og andre. De fleste personer som bruker Twitter som verktøy bruker en felles hashtagg ved slike hendelser. Hashtaggen #itsbk10 var flittig brukt under hele it´s learning-konferansen og var for meg en uvurderlig kilde til inspirasjon og forberedelse. Jeg gikk til twitter.com, søkte etter hashtaggen #itsbk10 og fikk dermed listet opp alt det folk hadde twitret. Dermed så jeg hvordan forelesere som Hären og Aksnes hadde blitt opplevd (og veldig godt mottatt) i sine foredrag. Twitter-meldinger brukt slik, sier meg mye om hvordan jeg skal snakke. I sum gir Twitter-meldingene meg et godt inntrykk av tilhørernes forventninger, forkunnskaper og nivå. Noen meldinger uttrykte at de gledet seg til mitt foredrag, og dermed ble jeg inspirert til å yte maks og gi av meg selv. Å lese det folk skriver om på Twitter kan altså bidra (sterkt) til å få mental kontroll i forkant, og kan også brukes som instrument for å aktivt jobbe med tilhørerne (noe jeg ikke gjorde denne gangen).

Også deltakernes egne notater må nevnes som en uvurderlig kilde. Leser jeg notatene til deltakerne? Ja, selvsagt! Under konferanser er det som regel mange som skriver referat "live" på sin egen blogg eller i et samskrivingsdokument i verktøy ala Etherpad. Ved å lese disse (som en typisk finner lenker til på Twitter) lærer en mye av innholdet som er tatt opp i foredrag og parallellsesjoner på konferansen til nå. Dermed kan en unngå sjenerende faglig overlapp. Det gir også store muligheter for å bygge sitt foredrag på det som tidligere er sagt.

Selve presentasjonen skal holdes

Jeg har tidspress. På nøyaktig 60 minutter i plenum skal jeg formidle mine 10 beste tips for å lykkes med it´s learning i undervisning. Slik at folk blir fornøyde. Det betyr ca 5-6 min per tips i snitt, noe som ikke er mye. Presentasjonen er komplett og inneholder alt jeg vil gjennomgå. Det hjelper lite om tiden løper fra meg. Ingenting er så dumt som det, for det å spise av nestemann sin tid er lite aktuelt (særlig når det er kjendisen Håvard Tjora).

For å hjelpe meg underveis, brukte jeg derfor et hjelpemiddel, og sa sågar fra om dette. Ved å nullstille iPhonens alarm til 5 minutter foran tilhørerne for hvert tips, klarte jeg å holde tiden. Samtidig ble det en litt morsom gimmick som også gav et lite avbrekk der forrige tips kunne synke inn noen sekunder hos tilhørerne, før neste tips startet.

Jeg har stor tro på å aktivisere "publikum". De er nemlig ikke publikum, men "deltakere" som gir av sin tid og har kommet for å få noe igjen. Ved å legge inn noen få, korte aktiviteter underveis, prøvde jeg å skape refleksjon og sette kontekst. I tillegg forsterkes effekten av det jeg sier og de tar del i foredraget på en god måte.

Humor er viktig. Det fins mange triks, for eksempel å fortelle en vits. Mitt triks denne gangen ble derimot å si fra om at det ikke var tid til å fortelle noen vits. Det i seg selv skaper nok latter til å kunne krysse av for "humor" i sjekklisten.

Oppfølging etter foredraget

Etter å ha presentert de ti it´s learning-tipsene la jeg ut foredraget mitt på SlideShare. Dette er en tjeneste som gjør det mulig for andre å bla gjennom presentasjonen, og sågar å inkludere den på for eksempel sin egen blogg. Foredraget ble raskt retweetet en del ganger, og plutselig fikk jeg e-post fra folkene bak SlideShare:

Congrats, "Its bergen-14-april-2010-svend-horgen" is hot on Twitter this hour. Your presentation is being tweeted more than any other document on SlideShare right now. So we've put it on the homepage of SlideShare.net (in the "Hot on Twitter" section).

Det var jo en svært hyggelig beskjed å få, men jeg synes også det var veldig lærerikt å oppleve dette. Jeg har brukt utrolig mye tid på å lage en god presentasjon. Jeg kunne tviholdt på den for meg selv, men i stedet valgte jeg å legge den åpent i god delingsånd. Det ble belønnet fra både Twitter-fellesskapet og SlideShare-teamet, og i løpet av kort tid kom det også flere forespørsler om nye foredrag. For meg viser dette også hvordan sosiale medier fungerer og hvordan tjenester utfyller hverandre og samspiller på tvers. Det er både mange veier til Rom og etterhvert mange tjenester som viser til SlideShare-foredraget jeg la ut: Twitter, en del blogger, RSS, delicious, diigo, Facebook med mer. Med Web 2.0-tjenester settes virkelig brukeren i sentrum som produsent av innhold og brukere som markedsførere av ressurser. Takk til alle som ville høre på foredraget, og som twitret/inkluderte/spredte presentasjonen!

Oppsummering

Jeg har jobbet mye med både Web 2.0, digitale tester og pedagogisk bruk av it´s learning de siste årene. Det er givende å holde presentasjoner, men krever en god del forberedelse og etterarbeid bak kulissene som kanskje ikke er så synlig. I all beskjedenhet har jeg inntrykk av det omtalte foredraget gikk relativt greit. Gjennom dette blogginnlegget har jeg prøvd å forklare noe av prosessen som jeg anser nødvendig for å lykkes med viktige presentasjoner/foredrag. Det handler om å forberede seg godt, gjerne over lang tid. Gode verktøy er veldig viktig, og Mac er min beste digitale venn. Innholdet i presentasjonen må være gjennomarbeidet og må i tillegg presenteres på en god måte. En kan øve opp en hel del ferdigheter og benytte en del triks. Det er mye administrasjon rundt som ikke er så synlig utad, men som kan bidra til å lykkes. Det å lage og følge en huskeliste for det som må gjøres både i forkant, underveis og i etterkant kan være lurt. Kanskje kan dette blogginnlegget fungere slik?

Hvis du vil ha et visst inntrykk av hvordan presentasjonen med de ti it´s learning-tipsene faktisk var, så se den statiske utgaven på SlideShare. Dog uten vits.

Its bergen-14-april-2010-svend-horgen

View more presentations from Sør-Trøndelag University College (HiST).

Har du innspill? Erfaringer? Generelle tips som passer inn? Legg gjerne igjen en kommentar!

Twitter + Melodi Grand Prix = morsomt

Twitter er først og fremst en arena for deling av gode ressurser, faglige diskusjoner og personlig læring. Men - av og til er det skikkelig gøy også, særlig når mange samles om, og kommenterer, en felles begivenhet. Det er for eksempel mange som ser Melodi Grand Prix (MGP). Det å følge med på Twitter samtidig som en ser på TV, gir MGP en helt ny dimensjon. Under sendingen av MGP ble det skrevet mange twittermeldinger av folk som så på TV (med mobil/PC i fanget). En twittermelding kan være inntil 140 tegn i lengde. Dette krever at den som skriver må formulere seg kort og konsist. Når en har tid til å formulere seg skriftlig, og leser hva andre skriver, blir resultatet ofte finurlige formuleringer.

Den 6.februar 2010 tagget mange meldingene sine med #mgp. Dermed var det enkelt å søke opp alt som ble skrevet om Melodi Grand Prix. Det har aldri vært så givende og morsomt før å se Melodi Grand Prix. Jeg synes denne bruken av sosiale medier er et interessant fenomen som det er verdt å skrive om. Jeg har derfor plukket ut noen av de jeg synes er mest morsomme, kategorisert disse etter tema og kreditert opphavsmannen med @brukernavn foran meldingen:

Ytringer om vinnermelodien:

• @MagnusNedregard: Noterer at fiolin-trikset virket i #mgp igjen.
• @Jarle_H: Didrik så nok at Rybak gjorde suksess med fele ifjor... så i år knallet han til med hele fem stykker... #mgp
• @hanspfo: #MGP Finalens nest dårligste låt vant og vi slipper dermed alle bekymringer rundt hva tv-lisensen skal brukes til i 2011.
• @kagh: Vil dette si at vi får råd til å arrangere ski-VM i 2011? #MGP
• @lmaroen: Regn med å se folk sovne sporadisk i tiden fremover, av at de nynner på verdens kjedeligste låt. #mgp
• @graver: Registrer en del klager på musikksmaken til de som stemmer på #mgp. Men de med musikksmak ser vel ikke på #mgp? :)
• @rkarolius: Julesangen vant. #mgp
• @dagta: #mgp Hurra. Gratulerer alle sammen. Didrik vant. Nå slipper vi neste år.

Om SMS-stemming:

• @mortenprom: Okay. Konklusjonen fra i kveld må være at vi fratar alle gamlinger mobilene deres...
• @bjornva: SISTE: Norske svigermødre har i kveld utviklet mad sms-skillz #mgp
• @teknobloggen: En million nordmenn vil betale 5 kroner for å stemme på en GP-sang, men betale for å laste den ned sitter langt inne?

Under utdelingen av stemmene:

• @hannesnielsen: Her stiller ordførere med kjedet sitt som om det var offisielle besøk av Kongen? Hvordan har #mgp fått en sånn posisjon?
• @gossoman: er Jørn Hoel ordfører? Jøss. #mgp

Karakterisering av deltakerne:

• @VGNettMads: Du vet at vi lever i en kommersiell verden når kjæresten til Barbie vinner Grand Prix #MGP
• @HalvorDahl: Enda godt ikke Satan-folket vant #MGP. Det skulle tatt seg ut.
• @chrisspaulsen: som bevis på at det kun er utseendet som teller: Didrik vant #MGP
• @opplyskontoret: 3. plass i MGP ikke helt det Keep of Kalessin så for seg da de inngikk deal med Djevelen
• @bjornva: Mulig det er påpekt tidligere, men hvordan kunne ma arredondo delta både solo og som vokalist i keep of kalessin?
• @halvordahl: Merkelig at alle i Keep of Kalessin har kopiert sveisen til Maria Arredondo. #MGP
• @teknobloggen: Shit! Noen har slaktet en stressless og sydd kjole til Maria Haukaas Storeng

Pauseunderholdning med Ingrid Bjørnov:

• @umulius: Ingrid Bjørnov < Se maling størkne
• @flatpedal: Herregud dette var lange tv-minutter. Stakkars olliver
• @SolElisabeth: Mgp. Eneste bra innslag i kveld,Ingrid Bjørnov.
• @palnordseth: "Litt" kulere enn Ingrid Bjørnovs historietime. Se Dolph Lundgrens pauseunderholdning i svenske MGP i går: http://bit.ly/aOK48I
• @jonaspetter: Ingrid Bjørnov - Dolph Lundgren 0-1. http://bit.ly/b5bAVo #MGP
• Fra en facebook-venn: Ser at AMO-kurset for musikere i kommersiell og kreativ krise kulminerer med en slags "eksamen" på NRK1...

Diverse:

• @auduny: La det swinge til du mister alt + ctrl #mgp
• @FrokenMakelos: Twitter gjør #mgp uendelig mye mer underholdende. Hurra!
• @NilsApeland: Sjelden i TV-historien har så mange laget så mye for så mange ut av så lite.
• @gorken: Vi må «sende» Didrik til den internasjonale finalen... Heldigvis trenger han bare klippekort på bussen for å komme dit

Dersom du vil skumme gjennom alle Twitter-meldinger som omhandler Melodi Grand Prix, så se på http://hashtags.no/mgp. Hvilke kommentarer synes du er mest morsomme?

Nye mål for 2010

Faglige nyttårsforsetter er bra. Det er tid for å lage nye, men først bør jeg evaluere om de gamle er holdt og om noen bør videreføres.

Evaluering av 2009-forsettene

I blogginnlegget for 1 år siden stod 2009-forsettene. Figuren under viser status nå ett år etter:

Jeg prøver å gjøre jobb først og lek etterpå. Jeg klarer ikke alltid å levere ting innen fristen (for eksempel eksamensoppgaver), men det er fordi jeg vet at den absolutt siste fristen er noe etter den først oppsatte fristen, og fordi eksamensoppgaver er eksepsjonelt tunge å lage. Jeg svarer på de fleste e-poster raskt, men øvinger kan jeg bli flinkere til å rette umiddelbart. Det fortjener studentene. Skjerpings i 2010!

Jeg har blitt flinkere til å gjøre det jeg må først, noe som kan tilskrives GTD-metodikken tilpasset mine preferanser. Min beste duppedingsvenn - iPhone - bruker jeg nå mer og mer som et nyttig verktøy og mindre til tidsfordriv. Den er en fantastisk kilde til informasjon og kunnskap, eller å prosessere unna småting når det er noen minutter ledig i ny og ne.

Jeg har klart å takke nei til et par forespørsler om foredrag (Det var riktignok fordi datoene var opptatt, men det føltes ganske godt også - å av og til si nei :-). I teorien vil jeg fortsette med det i 2010.

Den observante og dedikerte leser vil oppdage at jeg har skrevet bare 34 innlegg på bloggen i 2009. Sammenliknet med rekorden på 64 i 2008, kan det virke som en blogg i krise. Det er det ikke. Twitter har noe av skylden for få innlegg, men også at det er travelt på jobb. Jeg har for øvrig ikke byttet jobb selv om jeg trodde det kom til å skje i løpet av 2009.

2010-forsettene

Det er viktig med velformulerte forsetter som lar seg evaluere, på samme måte som at studentene trenger velformulerte læringsutbytter (læringsmål). Her er mine forsetter (mål) for 2010:

• Lage gode videoer i mine fjernunderviste fag, og legge ut de beste på iTunes University
• Utvide Mac-tipsserien min på Twitter med nye Snow Leopard-tips, og deretter oppsummere hele tipsserien visuelt gjennom en videoserie på bloggen
• Blogge minst hver 14.dag
• Fullføre bloggserien om digitale tester
• Lage en rekke digitale tester i fagene mine, der jeg bruker tid på å lage gode formative underveistester og gode spørsmål til bruk i summative eksamenstester
• Lære enda mer om god pedagogisk bruk av IKT og e-læring
• Holde noen videokonferanser for fjernstudentene som tar fag ved HiST (aktuelt både i datafag og i IKT-og-læring-fagene)
• Lage en iPhone-applikasjon og poste den på App Store
• Redusere mine 15.000 bilder (i iPhoto) til 3.000 bilder

Hvorfor glede seg til 2010?

2010 blir et spennende år som kan bringe helt nye muligheter. Jeg har lagt lista av nyttårsforsetter høyt, men det er lurt med noe å strekke seg etter. Jeg kommer sikkert på nye gjøremål også, og uansett er GTD-metodikken til god hjelp for å kunne nå målene, så GTD blir i år ikke et mål i seg selv. Jeg gleder meg til å bli bedre på videoproduksjon, lære mer om e-læring og lære meg å jobbe enda mer effektivt. Bør også dypdykke litt i programmering, for eksempel iPhone-utvikling eller mer PHP. Videreutvikling og bruk av mitt PLN vil fortsatt stå sentralt.

I 2010 gleder jeg meg aller mest til 26.januar. Da lanserer (forhåpentligvis) Apple en fantastisk dings (tablet) med et unikt brukergrensesnitt, som jeg bare må ha. Sommeren 2010 kjøper jeg ny iPhone (4.generasjon). Den har enda større fokus på The Internet of Things, og fortsetter fokuset på Augmented Reality, og kanskje har Apple noen andre ess i ermet?

Jeg skriver når jeg vil og har tid, men kommer til å fortsette med å skrive lange og grundige innlegg. De som vil får lese. Skriveprosessen er utrolig lærerik, og er i stor grad med på å drive egenutviklingen fremover. Godt nytt bloggeår til dere alle!

Takk for all læring i 2009

I denne siste bloggposten (i 2009 :-) oppsummerer jeg hovedtrekkene i det jeg har gjort i 2009, og reflekterer rundt mine observasjoner knyttet til:

1. Sosiale medier og PLN
2. IKT i skole og utdanning
3. Digital eksamen
4. Twitterserie for Mac-fans
5. Samhandlingsverktøy
6. Videoproduksjon
7. GTD som arbeidsmetodikk

1. Sosiale medier og PLN: I løpet av 2009 har bruken av sosiale medier modnet seg. Dette synes meg klart for både Facebook, Twitter og ikke minst nisjenettverk som delogbruk. Mediene brukes fordi de gir merverdi, ikke fordi det er "in". Formålene er mange. Ett ord kan oppsummere mye, og det er PLN - personal learning network. I mitt PLN er det mange verktøy, digitale ressurser og ikke minst mennesker. Moderatorene i delogbruk (Guttorm Hveem, Ingunn Kjøl Wiig, Rolf Anders Moldeklev og Margreta Tveisme) er samarbeidspartnere og digitalt bekjente som jeg ikke har fått møtt skikkelig før nå nylig. Gjennom bloggosfæren og Twitter har jeg også fått kontakt med utrolig mange interessante og dyktige mennesker. PLN handler om å lære. Det handler om å utvikle seg selv (og miljøet rundt seg). Vi voksne trenger kanskje mest av alle å lære. Vi trenger strategier for læring, siden vi er ferdige med den formelle læringen (skole/utdanning). PLN er en god løsning. Læring kan skje spontant og veldig effektivt i sosiale nettverk, og erfaringsdeling står for meg nokså sentralt for personlig utvikling. Det at digitale personlige læringsnettverk slår rot, gjør læringen og erfaringsutvekslingen mer effektiv og motiverende. Det stimulerer også til mer grundig og vidtrekkende refleksjon. Jeg har skrevet om betydningen av PLN tidligere i år.

2. Pedagogisk bruk av IKT: De over 3.000 medlemmene på delogbruk imponerer meg. Det produseres mye nyttig informasjon - både erfaringer, diskusjoner, spørsmål, idéer, tanker, og innhold. Lærere kan mye, de lurer på mye, og de vil gjerne dele. De vil gjerne møte andre, og utvikle sin undervisning. Delogbruk er en arena som gjør dette mulig.

IKT opptar meg meget, siden jeg har hovedfag (fra NTNU) i Informatikk. Jeg kan programmere, og ser derfor verktøy, systemer og sosiale medier/Web 2.0 fra et programmeringsteknisk perspektiv. I tillegg har jeg gjennom over 7 år som høgskolelektor ved HiST fått anvende IKT i egen undervisning. Det har vært en lærerik prosess, og jeg har fått mange aha-opplevelser knyttet til både læring, datasystemer og kreativt bruk av IKT. I tillegg til å møte lærere på delogbruk.no, så har jeg i 2009 holdt 18 kurs i regi av stiftelsen TISIP om temaene "Web 2.0 i undervisning", "Pedagogisk bruk av digitale tester" og "Pedagogisk bruk av it´s learning" (alt fra heldags/halvdags til 1 time). Jeg har også bidratt på noen konferanser. Det er også mange andre som bidrar i "opplæringen" og erfaringsutvekslingen i skole/UH-sektoren. Gjennom møtet med lærere ser jeg iveren over å ta i bruk IKT i undervisningen, og det slår meg også at mange skoleledere er godt på banen (ofte deltar disse på kursene, noe jeg synes er meget positivt). IKT trenger ikke gi bedre læring, men det kan definitivt gi helt nye former for læring - og brukt riktig - bedre læring (min påstand). IKT er kommet for å bli, og samfunnet endrer seg. Skole og utdanning må også endre seg. Slik jeg opplever det, var 2009 et år med sterkt fokus på IKT. Kanskje fordi Web 2.0 og sosiale medier har modnet, eller fordi LMS-systemene har slått rot og brukerne nå er modne for å virkelig utnytte potensialet som ligger i IKT?

3. Digital eksamen: I egen undervisning på HiST har jeg i 2009 gjort en "radikal" endring: Flere av fagene jeg har ansvar for (fjernstudenter), benytter nå nettbasert eksamen. Ved å kombinere en digital test med en åpen del, der alt tas hjemmefra, blir studiet mer fleksibelt for studentene. Det er derimot mange fallgruver. Erfaringene fra høsten 2009 har vært mange. Motivasjonen til endringer har jeg fått gjennom et prosjekt som heter ASSESS 2010 (i regi av Norgesuniversitetet). BI, HiNT og HiST utforsker forholdet mellom læringsutbytter, underveisaktiviteter og eksamen, i praksis. Jeg ser etterhvert at læringsutbyttebeskrivelser (læringsmål) står veldig sentralt. Jeg skal skrive mye mer om erfaringene jeg har gjort utover våren (2010).

4. Twitterserie for Mac-fans: Jeg gledet meg stort over at Apple slapp sitt nyeste operativsystem, Snow Leopard, tidligere i høst. Det systemet som allerede er kjempebra, har blitt perfeksjonert ytterligere. Snow Leopard har mange finesser. Jeg har aldri jobbet så effektivt med IKT før som med Mac-en, og får til stadig nye ting. Det er nyttig blant annet i undervisning, foredrag, prosjektarbeid, utvikling av lærestoff og rutineoppgaver. Også stabiliteten gjør at jeg trives foran skjermen. Jeg får fokus på oppgaven foran meg. Maskinen arbeider med meg, ikke mot meg. Administrative rutineoppgaver og vedlikehold er minimalt. Jeg er av den typen som liker å utforske muligheter med et system, og Mac-en er fullstappet av nyttig funksjonalitet.

Motivert i god delingsånd kjørte jeg derfor en såkalt Twitter-serie med 150 tips og triks myntet på andre Mac-brukere sommeren 2009. Det var en utfordring å skrive hvert triks på 140 tegn og en jobb i seg selv å skulle poste jevnlig. Jeg lagde derfor et automatisert opplegg som postet et nytt tips 2-3 ganger om dagen gjennom hele sommeren fra en dedikert Twitter-bruker (macsvendah). Jeg var selv stort sett på ferie mens alt gikk sin gang og hadde gjort klart alt på forhånd. Utviklingen av dette opplegget og analyse/refleksjon underveis og i etterkant, gav meg mange aha-opplevelser om Twitter, Web 2.0, sosiale medier og programmering. Uten å markedsføre serien med mer enn noen få "teasere", fikk serien likevel raskt over 200 følgere. Web 2.0 handler mye om innhold, og godt innhold markedsføres nesten av seg selv (uten at 200 følgere nødvendigvis betyr at innholdet er godt). Metodikken med en automatisert Twitter-serie har jeg tenkt å bruke i flere andre anledninger i tiden fremover.

5. Samhandlingsverktøy: Jeg ser en trend mot mindre reising i prosjeksammenheng. I prosjektet ASSESS 2010 bruker vi Etherpad og Skype, samt wiki og blogg. Det fungerer utmerket. Sammen med kollegaer bruker jeg ofte DropBox og Google Docs, mens Google Wave har vi ikke helt fått taket på enda. På konferanser brukes Etherpad, Twitter og blogging til refleksjon og høyttenking i fellesskap. Nye verktøy gjør oss ikke bare mer effektive, men skaper helt nye former for arbeid og samarbeid. Det å prøve i praksis er essensielt for å få innsikt og forståelse.

6. Videoproduksjon: I høst har vi ved Avdeling for Informatikk og e-Læring (ved HiST) dypdykket i hvordan vi kan lage gode videosnutter. Motivasjonen er å fornye lærestoffet i våre 70 nettbaserte fag og vi skal også prøve å få en del stoff ut på iTunes University. Selv har jeg brukt video i fagene mine en god stund. Noen av disse er delt på YouTube, for eksempel i fagene "LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester" og "LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon". Alle kan enkelt lage videofilmer som følge av skjemopptaksverktøy, men det er en ikke-triviell sak å lage god kvalitet. Vi trenger også en så god produksjonslinje at lærere ikke føler det som noen dørstokkmil å skulle produsere videobasert lærestoff.

7. GTD som arbeidsmetodikk: Uavhengig av om en har Mac eller PC (med Windows/Linux) så er det viktigste av alt å ha gode rutiner og orden i sakene sine. Selv har jeg hundrevis (tusenvis) av ting jeg "må" huske på, og kommer stadig på nye ting. Gjøremål. Idéer. Tanker. Spørsmål. Gule lapper på skrivepulten fungerer bare i småskala. Jeg har i 2009 virkelig fått dreis på GTD-metodikken (som jeg har skrevet om tidligere). Desktopen er endelig organisert og ryddig, med mapper/ikoner som oppfordrer meg til fremdrift og orden. Jeg har oversikt over e-poster og følger med på viktige websider vha RSS. GTD handler om å sette fokus på det en skal gjøre og jobbe effektivt. I 2009 fant jeg en veldig god gjøremålslisteapplikasjon. Mac-folk kan glede seg over god integrasjon med iPhone, og dermed får en gjort ting både her og der. Alt som hører sammen i et "prosjekt" lagrer jeg i en egen mappe (en mappe per prosjekt). Siden alt ligger i DropBox, har jeg det jeg trenger på alle maskiner. Med fargekoding i utforskeren i Mac-en (Finder) og topp støtte for filadministrasjon, er det lett å forvalte innholdet og skape progresjon i det jeg gjør. Når et prosjekt er ferdig, arkiverer jeg det for fremtidig referanse. Et prosjekt kan for eksempel være å "kjøpe TV", noe som innebærer å lese tester, skrive notater for seg selv med prissammenlikning, og så videre. Et annet prosjekt kan være å "lage videofilmer for alle kapitlene i PHP-boka", og det har flere underprosjekter.

Oppsummering: 2009 har vært et travelt år. Nye metoder tatt i bruk i egen undervisning, en god del kurs her og der, og større fokus på PLN. Jeg føler jeg har lært mye, og det er takket være veldig mange andre. 2009 var et aha-år på mange måter. Brikkene begynner å falle litt på plass både i forhold til helheten i egen undervisning og forståelsen for Web 2.0 og sosiale medier på ulike plan.

Takk til alle som har lest bloggen (og evt. kommentert) i 2009. Det er motiverende! Takk til alle som gjør den sosiale weben til det den er, og som deler av erfaringer, tanker idéer og innhold. Det gjør læringen rikere. Med de beste ønsker om et godt og lærerikt nytt år!

Fra gangen til PLN

Gangen er ganske viktig. Du kan sitte på kontoret og jobbe så godt du bare vil, men det er ikke så ofte du kommer i prat med andre folk der. Gangen er derimot et møtested. Gangen er det nødvendige bindeleddet mellom viktige fysiske rom, for eksempel ditt kontor og lunsjrommet, andre kontorer, møterom og ikke minst utenomverdenen. Det fine med gangen er at den må gås. Jo mer folk går, jo større er sjansen for å treffe på andre, og jo bedre muligheter har en for personlig læring og utvikling. Gangen er en uformell arena, og det åpner for mange muligheter. Mange gode prosjekter og innovative idéer har sitt utspring fra samtaler på gangen (eller lunsjrommet).

Jeg bodde i 2008/2009 ett år i Kristiansund, men fortsatte i jobben som høgskolelektor ved HiST. Derfor måtte jeg ha hjemmekontor i stuen hjemme. Ulempen med stuen er at det ikke fins en gang derfra til for eksempel lunsjrommet i Trondheim. Jeg var dermed isolert fra å møte kollegaer til en uformell prat. Gangen var unektelig et stort savn.

av tv42 på flickr

I den digitale verden fins det mange ganger, og det fins mange rom. Rommene kalles noder, og gangene relasjoner. De digitale rommene kan faktisk være folk, eller steder hvor folk oppholder seg. Det er mulig å ha ganske mange relasjoner fra meg til andre noder. Et nettverk av noder og relasjoner er ekstra kraftig når det er digitalt, fordi det er uavhengig av tid og sted, uformelt og en potensiell kilde til læring. Man kan faktisk si at et digitalt nettverk (eller sosialt nettverk) er vel så viktig som gangen på arbeidsstedet.

Et personlig læringsnettverk (PLN) kan være digitalt. Jeg vil si at det med fordel kan være digitalt. Jeg ble utfordret til å snakke litt om PLN i en parallellsesjon på delogbruk-konferansen (Sandvika vgs 2009). Det var for så vidt tatt helt på sparket fordi den som egentlig skulle hatt sesjonen var syk. Det å bygge et digitalt (sosialt) nettverk rundt seg selv, har mange fordeler og bruksområder:

• uformelt
• uforpliktende
• kort responstid
• arena for samarbeid og problemløsning
• arena for refleksjon
• arena for læring
• arena for deling
• ...

Arne Krokan sa på delogbruk-konferansen at vi trenger mer kunnskap om hvordan en kan bygge seg et personlig læringsnettverk. Jeg tror han treffer spikeren på hodet. Internett gir oss nemlig muligheter vi aldri før har hatt. For det første gir Internett oss virtuelle ganger å tråkke i, uten de fysiske begrensninger som vanlige ganger har. Redskapene som er tilgjengelige på Internett gjør en solid jobb for å støtte opp under nye arbeidsformer og organiseringsformer. Bloggfellesskapet, web 2.0-tjenester som Twitter, YouTube og Ning, og ikke minst en stadig økende brukermasse som ønsker å dele, skape og bidra, gjør den digitale arenaen enormt viktig for den som vil utvikle seg personlig. For meg er dette PLN, og det blir stadig mer klart for meg hvor viktig PLN vil være i livet mitt fremover. Et PLN trenger ikke bare bestå av relasjoner til digitale venner. Tjenester for å søke opp relevant informasjon er også viktig. RSS og sosiale bokmerkingstjenester er redskap som jeg mener de fleste vil kunne ha god nytte av å bruke i sitt daglige virke.

Året med alenejobbing gjorde det ekstra viktig for meg å utvikle mitt eget PLN. Gjennom blant annet bloggskriving, blogglesing/kommentering, deltakelse på Twitter og i nettsamfunnet delogbruk.no, samt daglig bruk av RSS og sosial bokmerking, har jeg lært mye. Jeg har utviklet meg og satt i gang en metarefleksjon om hva "dette nye" er. Dette innlegget er et eksempel på slik refleksjon.

Når vi blir kjent med, utvider, og aktivt benytter vårt PLN, står vi i fare for å slutte å gå i gangene på jobben. Digital tilstedeværelse tar tid. Det er en skummel trend. Gangen er fortsatt kjempeviktig. Det ser jeg klart og tydelig etter å ha jobbet ett år alene, og kommet tilbake til et sted hvor fysiske ganger fortsatt har stor betydning. Jeg vil derimot oppfordre alle som per i dag bare går i gangene, til å starte med å bygge sitt eget PLN. Det er utrolig nyttig.

Hva tenker du om viktigheten av et PLN? Hvordan bygger du ditt PLN?

Om lærere og sinker

Det har den siste tiden kommet frem et nytt syn på hvem som er pedagogiske sinker - nemlig de av oss som bruker (tiden på) IKT i læring/e-læring. Mitt bidrag i denne debatten får bli et referat fra NVU-konferansen som gikk av stabelen i mars 2009 i Trondheim. Jeg er herved beviselig en skikkelig sinke på blant annet referatskriving (men bedre sent enn aldri :-)

Jane Hart om "traditional learners" vs "new learners"

I stedet for å være drevet av innhold i klasserommet, hvor en entydig vei (undervisningen) står i sentrum, ser vi tendensen til visuelle lærende som eksperimenterer, "multitasker" og lærer "just-in-time". Elevene/studentene konstruerer sin egen læringssituasjon, gjerne sosialt sammen med andre. Apropos fra meg: En film om Susan og Robert basert på teoriene til John Biggs, understreker også at studentene (elevene) ikke er de samme nå som før, og jeg kan skrive under på at dette stemmer med mine observasjoner over 6 år ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Jane Hart om e-læring 1.0 og e-læring 2.0

Elever/studenter liker ikke nødvendigvis e-læring. De setter gjerne likhetstegn mellom e-læring, e-lesing, LMS og tradisjonell tilnærming til læring. Det er ulike måter å drive e-læring på. e-læring 1.0 tar utgangspunkt i transformasjonen, der en skal oversette vanlig undervisning til et digitalt miljø. Undervisningen blir ofte enveis, såkalt "read only" hvor innhold produseres av eksperter i et LMS, og konsumeres av elevene/studentene.

e-læring 2.0 tar derimot utgangspunkt i Web 2.0 og "read/write"-tankegangen. Gratis tjenester åpner for nye læringsformer hvor en lærer gjennom å skape innhold på nye måter, gjerne i fellesskap. Det er motiverende å jobbe i en slik verden. Sosial læring går ut på å dele erfaringer, kunnskap og nyttig informasjon, og å skape innhold. Det handler om å delta, arbeide og lære sammen med andre, men ikke nødvendigvis de andre i klassen. Med Internett som arena må vi tenke nytt på lærerens rolle, og endre hele vår tradisjonelle læringsmodell.

Jane Hart om hvordan et webbasert læringsmiljø kan se ut

Vi bør oppfordre elevene/studentene til å bygge sine egne personlige læringsmiljø (såkalte PLE). En kan la dem velge verktøyene selv (ref. Graham Attwell). PLE har nemlig med kontekst å gjøre, og én tilbyder kan ikke konstruere rammer for alt (noe som står i kontrast til LMS-tankegangen). Videre bør også læreren delta, og til og med danne sitt eget PLE. Hvorfor? For å støtte opp under sin rolle som lærer. Fordi det er essensielt at fremtidens lærere stadig utvikler seg og best utfører sin rolle i læringen. En må dele erfaringer, ressurser, opplegg, idéer, tips og triks med andre. En må reflektere med andre. Hvordan gjøre dette i praksis? Ved å operere i den digitale sosiale sfæren, for eksempel gjennom noen av følgende verktøy:

• Sosiale nettverk: Twitter, LinkedIn, Ning, Facebook, ...
• Kommunikasjon: gmail, Dimdim, Skype, Twitter, ...
• Innhold: Slideshare, flickr, YouTube, sosiale bokmerker, RSS...
• Refleksjon: Blogging, Twitter, ...
• Samarbeid: Google Docs, Udutu, Etherpad, ...

PLE er selvorganiserende og passer derfor godt som uformelle læringsarenaer. De møter behov på et individuelt plan, og passer samtidig godt for brukere av sosiale media. Det er et såkalt "bottom-up-approach" (som betyr at initiativene kommer nedenfra, altså med eleven/studenten i sentrum). Det er utfordringer med et PLE. De som lærer best på tradisjonelle måter og liker strukturerte planer og et klarlagt løp, kan få problemer. Det kreves også en viss kompetanse med dataverktøy, og tema knyttet til datasikkerhet og private data er fort å glemme. Rent konkret vil et system som Elgg kunne dekke mange aspekter nevnt over. Elgg er en sosial nettverksplattform som har wiki, blogg, RSS og sosial bokmerking. Brukerterskelen er lav, verktøyene er integrerte (samme database i bunn). Det er mulig å både kjøre "top down" og "bottom up" samtidig, altså kan en til en viss grad styre som lærer samtidig som PLE-tankegangen ivaretas. Elgg er gratis og open source.

Kjempeviktig epilog (etter min mening)

Så vidt jeg kan forstå Jane Hart, så handler det altså om at verden er i endring og at skolen må endres. Det gjelder ikke bare å få et nytt syn på undervisning der IKT erstatter tavlen, men også på selve læringsmetodene og rollene. Det er virkelig et paradigmeskifte vi står overfor. Fremtidens lærer må opptre anderledes enn den tradisjonelle læreren for å best mulig støtte opp under fremtidens læring. Det er trolig også dette momentet som gjør at mange er så skeptiske. Det er ukjent, og det å være lærer blir en læringsprosess og utviklingsprosess i stedet for noe strukturert og planlagt som en gjennomfører rutinemessig år etter år.

Jeg bruker en miks mellom "e-læring 1.0", "e-læring 2.0" og "tradisjonell undervisning" for å engasjere, aktivisere og motivere. Det som er et kjempeviktig poeng er at jeg ikke er utdannet pedagog, men likevel trer inn i fremtidens læringsarena med små og store skritt, og en vilje til å prøve ut, vinne erfaringer, prøve, feile, dele, reflektere og diskutere. Det gjør mange andre også, I VENTE PÅ PEDAGOGISKE MENTORER OG RÆSERE.
Så ja: Vi er pedagogiske sinker, og vi gleder oss virkelig til at de som kan klassifiseres som "pedagogiske ræsere" skal vise oss vei. Men ikke nøl med dette for fremtiden er allerede godt i gang.

PS

Jeg beklager at jeg ikke har delt dette referatet før nå, men som sinke-ute-av-skapet er jeg vel automatisk unnskyldt. D.S.

Sommerrefleksjoner

Det er travle tider og det har gått utover bloggingen dessverre. Da er det greit med noen sommerrefleksjoner. Dette er forresten skrevet på iPhonen på Gardermoen :-)

Jeg har holdt mange kurs i det siste om Web 2.0 og digitale tester, blant annet i Halden, Stavanger og Trondheim. Jeg lærer noe nytt hver gang fra dialogen med tilhørerne og refleksjonene i forkant og ettertid.

Twitter-tipsserien jeg startet med Mac-tips går sin gang. Hver dag til nå har det blitt postet 3 tips automatisk, men siden det er sommer har jeg redusert til to om dagen. Det er nå postet ca 60 tips og det er faktisk over 180 personer som følger den dedikerte twitterbrukeren macsvendah. Jeg har ikke gjort annen markedsføring enn å opplyse om twitterserien et par ganger i starten på Twitter - resten har twittermiljøet selv spredt. Det er veldig mye å lære fra arbeidet rundt denne serien, og jeg får ny innsikt i mekanismene rundt sosial web. Jeg kommer tilbake med et oppsummerende blogginnlegg utpå høsten når tipsserien er ferdig.

Det er også utrolig lærerikt å være moderator i delogbruk.no. Jeg kommer til å skrive et oppsummeringsinnlegg fra en moderators synsvinkel når jeg får tid litt utpå høsten.

Det har blitt en pause i tipsserien om digitale tester. Den starter jeg opp igjen i august og fullfører relativt raskt (har skrevet teksten ferdig). Jeg planlegger flere nye tipsserier om læring, og en som oppsummerer mac-tipsserien på Twitter. Følg med etter ferien!

Jeg skal også komme med oppsummering fra to e-læringskurs etter ferien. I vår har jeg nemlig rettet mange øvinger og samlet godbiter og fått flere tanker rundt bruk av IKT i undervisningen. Lærerne som har tatt kursene har jobbet godt og har mange gode tanker og ideer om fremtidens læringsarenaer

Jeg jobber sammen med BI og HiNT i et spennende prosjekt om læringsmål, vurdering og "Biggs constructive alignment". Til høsten skal vi prøve ut ulike former for underveisvurdering i en rekke fag. Det blir veldig spennende. Referat kommer.

God sommer til alle lesere!

Automatisert tipsserie på Twitter

I dette blogginnlegget skriver jeg om planene med å kjøre en automatisert tipsserie på Twitter og hvordan denne ble endret/forbedret etter råd fra følgere i Twitter-nettverket mitt. Jeg reflekterer mot slutten over mulige gevinster av et slikt opplegg . Selve tipsserien handler om Mac, men dette blogginnlegget handler mest om sosiale medier og forholdet mellom blogg, twitter og læring. Som vi skal se blir en klar målformulering viktig.

En plan om å dele Mac-tips

Operativsystemet Mac OS X er kjent for å være enkelt i bruk og vakkert å se på. Det er også et veldig kraftig operativsystem med en hel rekke finesser og nyttig funksjonalitet. Jeg vil ha det beste dataverktøyet, så derfor bruker jeg Mac. Jeg liker å beherske de systemer jeg bruker og har over tid snappet opp en del virkelig gode Mac-tips fra ulike kilder, eller bare tilfeldigvis oppdaget triks og nyttig funksjonalitet i min daglige databruk. Jeg har en liste med mange tips som går på selve kjernefunksjonaliteten i operativsystemet, og en tilsvarende liste for ofte brukte nytteprogrammer. Tastatursnarveier er effektive i bruk, men det er også bruksmønstre som er kjekke å kjenne til. Jeg bruker disse triksene jevnlig fordi de gir meg økt produktivitet eller hjelper meg til å løse oppgaver på en god måte. Andre triks gjør at jeg får idéer til nye produksjoner.

Jeg kan en del om digitale tester og skrev derfor teksten til 20 innlegg på forhånd som publiseres jevnlig (av og til) for å få fokus på digitale tester over tid. Jeg har skrevet mange Mac-relaterte tips på bloggen min (i hovedsak i 2006 og 2007) uten å strukturere i en tilsvarende tipsserie. Summen av tidligere bloggtips og nye tips jeg har samlet/liker (som ikke er publisert på bloggen) har jeg i et års tid planlagt å samle og systematisere i et enormt stort blogginnlegg med for eksempel mine topp 100 mac-tips. Eventuelt tenkte jeg å lage et databasedrevet system som hadde tipsene strukturert. Jeg har nå endret disse planene og kommet frem til noe lettere og forhåpentligvis bedre.

Inspirasjon

Morten Røvik skrev for en tid tilbake en genial tipsserie myntet på iPhone-brukere på Twitter. Alle tipsene startet med teksten "iPhonetips", et nummer og så et kort, konsist skrevet tips. Dette var en genial serie av flere grunner. For det første var det godt innhold. Tipsene var velskrevet ("to the point") og kunne gi ny kunnskap og bedre utnyttelse av iPhone. En del av tipsene virket banale (fordi jeg kunne dem fra før), men på den annen side vil det noen behersker være ukjent for andre, og motsatt. I tillegg er det godt å få repetisjon selv på det enkle. Kanskje oppdager en ting som har gått i glemmeboken. Repetisjon blir derfor det andre momentet som gjorde at jeg likte serien til Morten. En tredje fordel med en slik serie på Twitter har å gjøre med tidsaspektet. Ting tar tid. Det å få tips (evt. idéer eller kunnskap) over tid er gunstig med tanke på innlæring og nysgjerrighet. Et fjerde moment er følgere. De som vil kan følge med på det en skriver på Twitter. Det er et mye bedre forum å kringkaste i enn for eksempel ved å sende e-post direkte til kollegaer/venner i hytt og pine med sine tips.

Jeg ble inspirert av tipsserien til Morten og tenkte at jeg ikke ville kjøre min planlagte Mac-tipsserie her på bloggen min, men heller på Twitter. I likhet med Morten, tenkte jeg at det er lurt å oppsummere i ettertid på bloggen. Videre ønsket jeg å automatisere prosessen. Jeg programmerte derfor en webbasert løsning som automatisk kan poste meldinger på Twitter med jevne mellomrom. Løsningen er nå ferdig testet og velfungerende og må bare aktiveres. Jeg tenker nemlig at om jeg skal poste 100 mac-tips (og kanskje flere) på Twitter, over tid, så er det greit å automatisere det hele slik at jeg slipper å huske på å legge ut nye tips hele tiden. Da kan jeg fokusere på å skrive godt innhold fra tid til annen (i forkant), så skjer postingen og det tekniske av seg selv. Det er for øvrig ganske lærerikt å lage et PHP-script som kommuniserer med Twitter og som sparkes i gang (automatisk) med jevne mellomrom ved hjelp av en såkalt cron-jobb. Det er faktisk ikke-trivielt å få alle teknologier til å spille sammen. Jeg slet blant annet med æøå-problematikk, at alle + tegn forsvant og problemer med curl på tjeneren, for å nevne noe. Jeg skal skrive detaljert om hvordan denne automatiserte prosessen fungerer (kanskje med kode) i en kommende bloggpost.

Followers: What do you think?

Jeg har tenkt mye på om dette er lurt. Jeg har ca 200 followers. Ikke alle bruker Mac. Jeg har stor respekt for de som følger meg på Twitter. De er jo i praksis mitt nettverk og slik mitt "publikum" når jeg kringkaster noe. De mener forhåpentligvis at jeg har noe fornuftig å si og vil høre på mine bidrag. Det er egentlig en stor ære å ha følgere på Twitter og jeg vil nødig miste noen av disse etterfølgerne bare for å skulle gjøre unna en slik tipsserie om Mac. Magefølelsen sa meg rett og slett at selv om noen ville digge en slik serie, ville ikke alle mine følgere sette like stor pris på å få en jevn strøm av automatiserte twitringer fra meg om Mac-tips i hele juni/juli. Jeg tenkte selvsagt at jeg skulle twitre som normalt innimellom alt det automatiserte og slik oppveie for "støyen", men begynte å lure på om jeg burde avlyse det hele og heller poste på bloggen min. Jeg lurte også på hva som var passende mengde og tidsspenn for en slik serie.

Jeg tenkte mye selv, men trengte tilbakemelding og spurte derfor på Twitter om hva folk syntes! Jeg forventet ikke svar, men det kom faktisk mange gode svar på bare et par timer (lørdag :-) Det å få innspill på denne måten (så umiddelbart) vitner i seg selv om noe av styrken til Twitter! Her er noen eksempler på tilbakemeldinger:

• paljoakim: du kan jo evt ta fem og fem i et blogginnlegg og poste når det er oppdatert?
• erikgrande71: ang mac-tips. Ja takk! Men muligens samle i blogg? Og så varsle på twitter?
• PGelisa: Det tåler vi sikkert, også vi som ikke bruker Mac ;)
• leifole: Tenkte du å blogge eller twitre tipsene? :D
• astronewth: Ja. Bruker ikke Mac, så for meg blir det bare twitterstøy. Om du legger tipsene i bloggen, derimot... ;-)
• urke: Hvorfor ikke bare blogge alle tipsene og poste en link her? Twitter er da ingen papiravis.
• mortenrovik: Du vil nok risikere en og annen unfollower, men innhold er det som folk vil ha. Innhold og konversasjon :-) tror jeg.

Det var også noen som twitret at de så fram til en slik serie. Det er sikkert også noen som ikke følger meg per i dag som kan være interessert i Mac-biten av det jeg twitrer, men ikke alt om utdanning, e-læring, data og liknende. De vil altså ha Mac-Svend, ikke alt det andre.

Post tipsene på bloggen?

Noen av forslagene fra twitrere går på å poste tipsene (i én eller flere omganger) på bloggen og så twitre lenke til disse blogginnleggene. Jeg ser fordelen med en slik strategi overfor de som følger meg, og det var faktisk det jeg opprinnelig tenkte før jeg så Twitter-serien til Morten (om iPhone). Det jeg lurer på, er hvor stor den faktiske effekten av ett eller flere blogginnlegg med varsling på Twitter blir? Det fins tusenvis av Mac-tipssider og gode blogginnlegg som folk kan gå til.

Poster jeg ett blogginnlegg, og varsler om det på Twitter, vil mange skumme forbi og gå glipp av det, selv om de kunne hatt interesse av det. En twitter-tipsserie er derfor det jeg har mest lyst til. Jeg har allerede brukt X antall timer på å programmere et helautomatisert system for auto-posting mot Twitter. Det ønsker jeg å teste/bruke. Da er det bortkastet tid å droppe Twitter og gå tilbake til blogginnlegg med én varsling på Twitter :-)

Målet

Etter å ha laget en plan, spurt på Twitter og fått noen nye gode innspill, måtte jeg sette meg ned og tenke nøye gjennom målet med en slik tipsserie. Jeg kom fram til følgende: Jeg ønsker å spre tipsene på en slik måte at de som er interessert får dem med seg over tid. Jeg ønsker at tispene ikke bare skal ligge der som en informasjonskilde, men at folk skal ta dem i bruk og lære dem.

Løsning: Dedikert bruker

Hvis jeg lager en dedikert twitterbruker til twitterserien og sprer informasjon om denne via min primærbruker på Twitter (svendah), så løses de fleste problemer. Jeg kjører da først serien (automatisert) via Twitter med 1, 2 eller kanskje 3 tips hver dag. Da spres tipsene over tid og de som er på Twitter får en jevn og fin strøm uten å føle at de spammes: de har jo selv valgt å følge den dedikerte twitterbrukeren og dette er ikke min primære bruker!

Deretter lager jeg en eller flere oppsummeringer på bloggen. Blogginnleggene kan i tillegg være kategorisert og eventuelt ha noe ekstra "kjøtt på beinet".

Dette dekker målet mitt veldig bra og har ingen negative sideeffekter. Læring skjer over tid, og til slutt blir det repetisjon og mer grundige forklaringer på bloggen. Oppsummert:

• Jeg har laget en ny Twitter-bruker som heter macsvendah
• Denne brukeren poster ca 3 tips hver dag i hele juni – automatisk
• De som vil kan følge denne brukeren
• Alle tipsene har i tillegg taggen #sah_mactips og det er dermed lett å søke opp om en skulle ta litt Twitter-fri innimellom. En kan selvsagt også gå til twitterbrukeren macsvendah og der få listet opp alle twitringer.
• Etter at alt er lagt ut kommer en oppsummering på bloggen min med én enkel twitter-varsling (påkjenningen for ikke-Mac-ere blir da minimal ;-)

Noen refleksjoner om hvorfor dette er spennende

Målet med serien er som sagt å spre mine egne favorittips om Mac OS X på en god måte. Basert i erfaringer fra undervisning tenker jeg på hvordan informasjon kan omdannes til kunnskap og læring. Dette mener jeg å dekke godt gjennom det skisserte opplegget. Den som vil ha tipsene over tid får dette gjennom Twitter (den nye brukeren dedikert til denne serien). Den som vil ha alt på en gang får det gjennom bloggen. Den som følger på Twitter får også oppsummering på bloggen (lenke via avsluttende tweet). Jeg slipper å løfte en finger underveis (med unntak av eventuelle svar). Tips passer i utgangspunktet utmerket for 1-N kommunikasjon. En kan selvsagt diskutere tipsene og bidra med egne tips, men dialog er ikke noe stort poeng for meg med akkurat denne serien. Dialog kan jeg gjøre med den vanlige Twitter-brukeren min (svendah) og i etterfølgende tipsserier.

En viktig motivasjon for å prøve noe litt utenom det vanlige, er at jeg ønsker økt erfaring og innsikt i sosiale medier. Derfor trenger jeg å teste ut ulike måter å bruke Web 2.0 på. Kringkasting via sosiale medier er et spennende felt som jeg ønsker å lære mer om. Opplegget skissert her er én måte å gjøre det på. Om den er god, gjenstår å se, men jeg tror det blir lærerikt for meg og håper tipsene blir til glede for mange. Det blir også morsomt å se hvor mange som vil følge den nye twitter-brukeren min og ikke minst hvor fort rykter om en slik serie sprer seg. Dette avhenger delvis av opplevd nytteverdi basert på innholdet i serien. Det er altså mange grunner til at jeg anser dette for å være et spennende eksperiment!

Dersom dette fungerer bra, så har jeg også laget et rammeverk og fundament som kan overføres til for eksempel en undervisningssituasjon. Jeg kan for eksempel bruke samme automatiserte prosess til å twitre påminnelse om viktige tidsfrister, gjøremål e.l. uten å måtte huske på dette underveis i semesteret. Nye tipsserier som er kortere, og kanskje en innholdsmiks av ymse tema, kan sågar kjøres automatisert via primærbrukeren min svendah . Jeg mister ikke dialogen, men automatiserer og sprer innleggene mine over tid. Kommer jeg på 10 gode ting jeg vil ta opp på Twitter en søndags kveld, så kan jeg spre disse jevnt utover i neste uke uten å måtte lage påminnelser i kalenderen. Vi får se, men jeg ser potensialet.

Alt arbeidet i tipsserien er altså gjort på forhånd, både innhold og det tekniske knyttet til utleggingen. En kan argumentere mot noe slikt og si at poenget med sosiale medier er å bygge noe sammen og å kommunisere. Jeg kunne selvsagt startet på en tipsserie ved å poste noen av mine tips, lagt til en passende tagg og så håpe på at andre kunne bygge videre med sine tips slik at vi i sum bygde tipsserien. Nettopp det kan vi gjerne gjøre, men neste gang! I dette tilfellet bruker jeg det sosiale mediet Twitter til å spre noe jeg allerede har skrevet ferdig og som er mitt. Min egen tipsserie. Så får de som liker idéen og tipsene følge brukeren macsvendah. Vi får se hva som skjer.

Til slutt vil jeg si at dette ikke er unikt. Det å lage en tipsserie på Twitter med oppsummering på bloggen etterpå, har for eksempel Morten (og mange andre) gjort før meg. Dedikerte brukere til ulike formål er ikke noe nytt. Noen har sikkert også automatisert prosessen. Aviser og tidsskrifter har tilsvarende systemer som automatisk poster oppsummeringer av sine artikler på Twitter. For meg handler likevel dette om læring og egen utvikling, samt en mulighet for meg som sluttbruker å spre egne erfaringer på nye måter. Målet mitt er viktig, og gjennom prosessen med å finne ut hva som er beste måte å nå målet på, har jeg lært mye. Har du tanker? Som vanlig er alle innspill interessante!

For the record: Tipsserien starter mandag 1.juni selv om alt er klargjort nå. Trenger litt modningstid i fall noe skal endres.

Observasjoner fra en forfatter

Før og etter jul har jeg brukt mye tid på å lage ny 3. utgave av "Webprogrammering i PHP" (http://phpbok.no). Det var en lang, men lærerik prosess sammen med Gyldendal. Det er slitsomt å komme i gang, for det er et aldri så lite fjell å bestige. Hva innebærer prosessen med å skrive bok, og vedlikeholde den i ettertid? Hvordan kommunisere korrekturfeil på en effektiv måte? Fins det tips og triks for å skrive bedre norsk?

Disclaimer: Dette blogginnlegget kan inneholde grammatiske feil. I en eventuell 2. utgave av dette blogginnlegget vil trolig korrekturleseren ha oppdaget de fleste, og språket være ytterligere perfeksjonert.

STEG 0. Snart tomt for bøker:

Gyldendal følger med i timen og varsler fra når det nærmer seg tomme lagerhyller. Det er da, så vidt jeg har skjønt det, tre valg:

• Trykk opp på nytt, men nytt opplag (jeg må endre teksten på kolofonsidene først i boka om trykkeri, ISBN-nr etc)
• Trykk opp på nytt, men som ny utgave (jeg må gjøre litt større endringer som gjør at sidetall forskyves og tekst byttes ut)
• Levetiden er over, salget er for dårlig og boka fjernes fra sortementet

For min del var det alternativ to som slo til. Ny utgave, masse jobb og bare å bygge seg mentalt opp. Det er lurt å få en endelig sluttdato, og det er lurt å starte i god tid før denne sluttdatoen (men lett er det ikke).

STEG 1. Installasjon av programvare:

Før du får gjort noe som helst med skriveprosessen, må skriveprogramvaren installeres og fungere som det skal. Adobe FrameMaker brukes av forfattere hos Gyldendal/TISIP. Det er et enormt stabilt program som støtter 100 % godt opp om skriveprosessen, men et problem for mange er at bruksterskelen er noe høyere enn Word. Manglende fonter (skrifttyper) kan også være et problem, men jeg har alt i en mappe: Programvare, fonter, kildefilene til boka og også hjelpeinstruksjoner jeg selv lagde tilbake i 2004 da boka ble skrevet første gang. Det var noen år siden sist jeg lærte meg FrameMaker. Jeg ble overrumplet av mine egne fingre som automagisk gjorde noen hurtigtast-kommando-kombinasjoner, og vips, var stilen "2 punkts dummy" satt inn over en ny figur - akkurat slik den skulle i henhold til den profesjonelle Gyldendal-malen. Boka består av 14 kapitler, og hvert kapittel er lagret som én fil. Alle bilder og figurer er for øvrig lenket inn i hver kapittelfil. Figurer med piler, bokser og liknende er laget i Microsoft Powerpoint, og som følge av lenkingen er det bare å dobbeltklikke på en figur, så spretter Powerpoint opp og jeg kan endre figuren som ønsket, lagre, og alt er oppdatert i boka. Heldigvis slapp jeg unna feil i selve FrameMaker-oppsettet.

STEG 2. Planlegge endringer:

Jeg har samlet kommentarer både fra tilbakemeldinger (skjema på websidene mine), fra lærere rundt om i landet som bruker boka i undervisning, og som jeg har pønsket ut selv. Jeg lagde meg en gjøremålsliste som et eget dokument. Denne ble to A4-sider lang. Jeg har aldri helt skjønt vitsen med funksjonen "gjennomstreking" i vanlige tekstbehandlere, men nå fikk den mening: strek gjennom ting etterhvert som de gjøres, for da ser jeg hva som er gjort. Det er også motivasjon i dette. Endringene mine var i grove trekk:

• Oppdatere installasjonsrutinene for hvordan PHP, MySQL og Apache installeres.
• Endre all HTML-kode til XHTML-form. Det skulle vært gjort fra starten av, men er i hvertfall på plass nå.
• Fjerne stoffet om register_globals.
• Ta med litt mer om MySQLi.
• Rette feil.

Todo-listen er vist i figuren under og gir et visst inntrykk av hva en slik ny utgave kan innebære av arbeidsoppgaver.

STEG 3. Ta inn over seg ikke-planlagte endringer:

Deretter viste det seg at det var behov for en ny korrekturrunde, da "et par kommaleifer" i de forutgående versjonene var oppdaget på tross av en grundig vask i 2004. Begrepet "et par" kan bety "2" (dette visste jeg) men også "1500" (det vet jeg nå). Med mellom 3-5 kommafeil per side i snitt, og 400 sider totalt i boka, er det ikke overdrevent å si at det var minst 1500 kommafeil som måtte rettes ...

STEG 4: Just do it:

1500 kommafeil og ymse skrivefeil... For en jobb! Den beste metodikken når du er kommet så langt, er "just do it". Sett i gang, og det går gradvis fremover.

STEG 5: Lær deg å lese korrekturspråket:

Jeg vil påstå at jeg behersker følgende språk: Norsk, nynorsk, engelsk, tysk, fransk og korrektur. Korrekturspråket er trolig ukjent for de fleste. Det har en spennende syntaks og er et språk som kan læres relativt lett. Jeg lærte det av meg selv, mens jeg leste, ved å tenke meg til hva som var riktig og hva som var galt. Tegnene er snedige, men de er faktisk ganske smarte. La oss gå gjennom anmerkningene i figuren under for å forklare hvordan profesjonelle korrekturlesere formidler sine funn til forfatterne:

I rekkefølge ser vi følgende kommunikasjon fra korrekturleseren uti margen til høyre:

• fjern kommaet
• komma etter "r"
• komma etter "8"
• slå sammen e og s og sett bindestrek mellom
• fjern kommaet
• komma etter "n"
• punktum etter "g"
• fjern komma etter "dagen"
• komma etter "h"

Legg merke til hvordan korrekturleseren på en kompakt, presis og unison måte klarer å formidle hva som er feil og hvordan det kan rettes opp. Det er altså tegn for å slå sammen bokstaver, koder for å legge til og for å slette. En uerfaren skribent kan tro at det er forskjell på andre og tredje kommafeil (ref listen over og i figuren), men det at vinkeltegnet foran "r," og "8," går ulik vei, har faktisk bare å gjøre med at korrekturleseren har behov for å skille de to fra hverandre. Det er her snakk om samme type feil, men likevel to instrukser. Det blir viktig å knytte instruksene til riktig feil i tilfelle det er forskjellig type feil i nær avstand. Videre har jeg funnet ut at det krøllete tegnet visstnok står for "delur", eller var det "delatur", som uansett betyr å slette (nesten som delete på datamaskinen).

STEG 6: Skjerp deg til neste gang:

Det er gunstig for egenmotivasjonen å betrakte korrekturleserens tilbakemeldinger som noe positivt, for eksempel "mulighet for læring". Jeg har unektelig lært en hel del av korrekturen og håper nå å aldri se en kommafeil og andre flaue formularer igjen i mine kommende produksjoner. I god delingsånd avsløres noen av mine tips og triks som kan være til nytte for alle som skriver bøker eller andre mer seriøse tekster:

• Kommaet skal med stor sannsynlighet være stikk motsatt av det du selv tror. (Hvis du bytter om, så er det antakeligvis stikk motsatt da også, så det er kanskje like greit å gi opp først som sist :-)
• Husk at det ikke skal være komma foran ordet "og". Bare av og til. Plasser derfor et komma foran "og" med jevne mellomrom, men ikke overdriv.
• Jeg bruker trolig orddeling med binde-strek altfor mye i mine skriblerier. Et ord som "sekund-delen" skal ikke deles, har jeg erfart, men for å forsvare meg selv tror jeg at jeg tenderer mot å dele ord som jeg selv legger inn pause i når jeg uttaler det muntlig. Mulig det er fordi jeg er nordlending at det blir pause når jeg sier "sekund-delen" muntlig? Altså at palataliseringseffekten slår ut i slutten av "sekund" og dermed ødelegger noe? For å gjøre det hele mer komplisert, skal ord som hash-funksjon vitterlig deles med bindestrek. Det er mulig at dette skyldes at de uttaler slike ord nokså "tregt" nedpå Østlandet ;-)
• Ordet "automagisk" passerte heldigvis språkvasken også i denne korrekturrunden! Jeg antar det er fordi Gyldendal har innlemmet ordet i sitt vokabular etter at det med viten og vilje ble snik-innført i min 1.utgave (eller skal det være "snikinnført"?)
• "Webprogrammering i PHP" er ei bok om programmering, mer nøyaktig om å lage dynamiske og interaktive, solide websider/systemer. Boka har mange eksempler på programkode som forklares og drøftes i teksten. Språkvaskeren (som for øvrig var meget dyktig) - gikk grundig til verks og rettet språkleifer i selve programkoden! Det er ikke bare imponerende, men viser også at webprogrammering er i ferd med å ta av og når ut til stadig nye målgrupper (nå også korrekturlesere). Fra spøk til alvor: Problemet er bare at disse leifene også reflekteres i skjermbildene mine. Hvis en kodesnutt har kode for å oppsummere valgt flyreise etter en flybestilling, og jeg i output-teksten har skriveleifer - så hjelper det lite å rette feilene i programkoden fordi da må jeg også ta nytt bilde av skjermen/websiden. Det må være samsvar mellom figurene og programkoden. Grammatiske feil i koden er altså ikke-trivielle å rette. Skjermbilder må nemlig lagres som TIFF og behandles i Photoshop slik at de får riktig fargerom - noe jeg husket lite av fra 2004. Resultat: Programkoden i boka er visse steder preget av programmeringslærer-norsk, mens teksten i boka bærer form av norsklærer-norsk.
• Det å "gjentegne" er ikke noe ord. Når jeg nå ser at det står alene, og ikke i kontekst, er jeg faktisk ganske enig. Hva skulle vel "gjentegne" bety? Hmmmm.
• Vær konsekvent. Når korrekturleseren (eller du) oppdager et ord som er feil, så søk gjerne opp alle forekomster av dette ordet og erstatt først som sist. Ikke fall for fristelsen å kjøre så effektivt som mulig ved å velge "erstatt alle". Det kan få uforutsette konsekvenser hvor du mister tekst eller får nye rare ord som resultat. Jeg prøvde denne snarveien uten å tenke på endelser som ville bli feil, og resultatet ble at jeg fikk 3 timers ekstra ryddejobb. Småkjedelig, men en fin erfaring.
• Jeg lukter forresten at hele denne punktlisten trolig vil måtte omskrives med tanke på orddeling, kommaets plassering og tungt språk hvis en korrekturleser får snus i den :-)

STEG 7: Lag ordliste over dine terminologiske uvaner underveis:

Dine feil er deg allerede tilgitt, men du har samtidig en gyllen mulighet til å unngå å falle tilbake til gamle synder. Vil du skrive godt i alle sammenhenger, bør du vende gamle vaner først som sist. Her er mine vanligste feil som jeg heretter skal prøve å få riktig i all skriftlig kommunikasjon:

Punktlisten tar formen: Det heter ikke ... men ...

• anderledes ... annerledes
• etterhvert ... etter hvert
• adskilt ... atskilt
• syv ... sju
• inni ... inne i

En korrekturleser har allerede fått snusen i dette blogginnlegget før det er publisert, og skriveprosessen avbrytes derfor av en il-melding fra Gyldendal med følgende opplysning: Syv/sju og inne i /inni representerer valgfrie former. Har man først valgt den ene formen, bør den gjennomføres konsekvent. Ok, da forstår jeg og er faktisk litt lettet. La oss fortsette listen:

• forklaring til ... forklaring på
• mulighet til ... mulighet for
• tilslutt ... til slutt (ok, den kjøper jeg)
• i det ... idet (noe skjer)
• forståelse for ... forståelse av
• ettersom ... etter som
• tungvindt ... tungvinn

Hepp, hepp, hepp... Ikke så fort nå! Ny oppklaring fra Gyldendal: Forståelse for / forståelse av er begge gangbare uttrykk, men de betyr forskjellige ting. Forståelse for uttrykker gjerne en slags empati, mens forståelse av gjerne brukes i betydningen ”oppfatte/skjønne” Det samme gjelder ettersom (= da/siden) og etter som (= etter hvert som). Tungvinn brukes når det står til et hankjønnsord; tungvint når det står til intetkjønn. Observasjon til deg som leser fra meg: La du merke til den elegante bruken av semikolon fra Gyldendal her?!! La oss fullføre listen:

• potensiale ... potensial
• tvert i mot ... tvert imot
• priviligert ... privilegert (den er vrien og jeg tipper at de fleste skriver dette ordet feil. Tenk på "et privilegium")

Siden jeg har skrevet bok om webprogrammering, tenker jeg umiddelbart at jeg ikke bør skrive en slik ordliste på papir og heller ikke i et digitalt dokument. Jeg bør rett og slett lage en database og et tilhørende web-grensesnitt hvor brukeren kan legge inn ord som staves feil i ett tekstfelt, og ordets riktige form i neste tekstfelt. Dette var en god idé! Søk etter ord er en viktig funksjonalitet å lage. Systemet kan utvides med flere brukere, og da bør innlogging på plass og validering av inngangsdata for å unngå hacking er et must. Fordelen med å tillate flere brukere i et slikt system, er at da kan en dele ord med andre, se på andres ordlister, stjernemerke favorittord, bli venner med andre som har samme ord på sin liste, og så videre. Hmmmm, dette skal jeg gjøre - det blir jo en slags Facebook for språkinteresserte, og det er meget lett å realisere når en kan PHP!
Nei, forresten, dette blir vel for nerdete! Nå tar jeg helt av og bør heller prioritere det som må gjøres av forsømte oppgaver fremover. Men kanskje du som leser boka vil lage et slikt system? I så fall vil jeg gjerne registrere meg som bruker!

STEG 8: Puh, endelig ferdig ...

... eller bare nesten. Du er riktignok ferdig med bokskrivingen, men får skriveabstinenser og har et par timer senere skrevet et lengre blogginnlegg om prosessen.

STEG 9: Blogginnlegg publiseres:

Av gammel vane sendte du blogginnlegget til Gyldendal for korrekturlesing. Det kommer i retur med et par anmerkninger, og først nå kan du publisere det.

STEG 10: Etterarbeid:

Det meste begynner på 0 i programmering (indeksverdier i arrays/tabeller/matriser for eksempel). Den oppmerksomme leser ser at også denne listen starter på 0, så dette er faktisk det ellevte steget. Selv om en tilsynelatende er ferdig, vil forfatteren gå inn i en langtekkelig fase der neste utgave av boka planlegges mentalt, gradvis. Tanker modnes og en følger jevnlig med på utviklingen av fagfeltet på jakt etter nye ting som må oppdateres. Ambisjonen om å skrive noe bonusmateriell og lage noen filmklipp som legges ut på bokas ressursside (http://phpbok.no/) skal realiseres, men bare ikke akkurat nå. Kanskje i morgen.

Slik var altså min bokprosess. Jeg kan dessverre ikke garantere mot verken kommafeil eller orddelingsregelbrudd i dette innlegget, men håper det var litt nyttig å få vite hva som kreves av vedlikehold i forbindelse med en bokutgivelse. Vil du skrive bok, så er oppfordringen min: Gjør det! Du lærer enormt mye både faglig, av skriveprosessen og av kommunikasjonen med forlaget. Det tar tid, men du kan søke om stipend (jeg fikk ikke) eller kanskje få aksept av en oppegående arbeidsgiver om at det er nødvendig med sammenhengende tid til å skrive (det fikk jeg). Du vil aldri angre, så ikke nøl, og lykke til!

En IEpoke er over

Mange store nettsteder, store deler av Twitter, bloggosfæren, digg og en rekke andre fora kjører i disse dager en viktig kampanje der målet er å fjerne Internet Explorer 6 (forkortet: IE 6) for godt. De meget dyktige og oppegående webutviklerne hos FINN.no skal ha honnør for å ha satt i gang med et godt tiltak som selv Microsoft støtter!! Jeg støtter denne kampanjen fullt ut, og vil benytte anledningen til å reflektere litt rundt hva som gikk galt, hvorfor det ble slik, hvorvidt strategi har vært involvert og hvilke konsekvenser IE 6 har medført for Internett som sådan.

MERK: Dette innlegget ble publisert tirsdag kveld (24.feb) men oppgradert og finpusset i løpet av onsdag før lunsj, med blant annet illustrasjoner, lenker og mer utfyllende tekst.

IE 6 har ødelagt mye

Internet Explorer til og med versjon 6 er på mange måter noe av det verste som har skjedd for Internett sitt vedkommende. IE 6 var dårlig både teknisk, funksjonelt og sikkerhetsmessig og ble i tillegg raskt utdatert sammenliknet med konkurrentene - derom levnes ingen tvil. Mange har gjennom bruk av Internet Explorer fått ødelagt eller infisert maskinene sine av trojanere, ormer og andre ulumskheter.

En del skyldes brukernes egen uvitenhet, men en del skyldes et dårlig og usikkert produkt. Selv ikke etter de siste oppgraderingene, regnes IE 6 å være sikker. Microsoft vet selvsagt dette, og har de siste årene oppfordret brukere til å oppgradere til IE 7. Problemet er at det har gått for tregt.

Det er én ting at brukere av Internet Explorer generelt og IE 6 spesielt ikke har fått den mest effektive og sikreste opplevelsen av Internett. Det er mye mer alvorlig at IE faktisk har "ødelagt" en hel del av weben. IE har rett og slett skapt en ukultur på web, og er indirekte skyld i større kostnader for kunder som har kjøpt webløsninger enn hva har vært nødvendig. IE har også hindret innovasjon. Dette er alvorlige påstander som må utforskes nærmere, men la oss først se på hva en nettleser er og hvor viktig en rolle den spiller.

En smart strategi

Mange med interesse for data har lurt på hvorfor en så tung, seriøs aktør som Microsoft ikke klarte å lage en bedre nettleser enn IE 6 i årene mellom høsten 2001 og høsten 2006. Klarte de det ikke rent teknisk, prioriterte de det ikke eller var det ren strategi?

Det er vanlig at brukere setter likhetstegn mellom "Internet Explorer" og "Internett" - de skiller altså ikke på nettleseren som programvare og nettet som forum for innhold og aktiviteter. Skillet er selvsagt viktig. En nettleser er et program som brukes for å navigere på Internett, typisk for å vise og navigere mellom websider. Ulike nettlesere kan ha mer eller mindre avanserte funksjoner. De som ikke skremmes av ny teknologi og setter pris på effektivitet, stabilitet og sikkerhet, har trolig prøvd nettlesere som for eksempel FireFox, Opera, Safari eller Google Chrome, men har som regel alltid hatt den "alternative" nettleseren Internet Explorer i bakhånd i fall det ville være nødvendig.

Netscape var kongen på haugen først på 90-tallet, men ble etterhvert utkonkurrert av Microsoft. Internet Explorer ble nemlig spredd til Hvermannsen gjennom at den var forhåndsinstallert på nesten alle PC-er som ble solgt. Det å "bundle" Internet Explorer som nettleser i operativsystemet Windows var et taktisk lurt trekk av Microsoft, for når "alle" brukte Windows ville også de fleste bruke Internet Explorer. Faktisk brukte over 95 % Internet Explorer i glansdagene (2002/2003), inkludert undertegnede.

Andel brukere av Internet Explorer (hentet fra Wikipedia).

Med mange hundre millioner brukere av Internett er denne prosenten ikke uten betydning. Det er forståelig at Microsoft lagde IE. Det var en selvsagt ting å skulle spre den med Windows. Bare ved å for eksempel sette MSN som startside i Internet Explorer på alle nye PC-er hadde Microsoft et enormt potensial for å trekke kunder (og annonseinntekter) til denne og andre tjenester. Mange brukere vet for øvrig ikke at det er mulig å endre startsiden. Det var faktisk også strategisk smart å ikke legge flid i å lage den bedre med tanke på standarder! Kan dette ha en strategisk forklaring?

Microsoft innså tidlig at nettleseren deres var inngangsporten, eller nøkkelen om du vil, som gjorde at millioner av brukere kunne benytte nettet. Dermed var de med på å spre nytteverdien av Internett. Kontroll av nettleseren kunne til en viss grad styre utviklingen på nettet. Et eksempel på viktigheten av dette, er CSS, JavaScript og ikke minst Ajax - pragmatiske teknologier som bidro til å gi ny dynamikk, gradvis, til gamle websider med "relativt" små grep. Med Ajax er det mulig å hente data i bakgrunnen fra tjeneren, uten at websiden må oppdateres/refreshes. Ajax har gitt oss veldig responsive websider som er brukervennlige og funksjonsrike. Et eksempel er Google Docs som er på full høyde med vanlige skrivebordsapplikasjoner og muliggjør samskriving på web. Faktisk har Google (og også Yahoo, Apple med flere) en hel rekke tjenester som avhenger av Ajax. Til og med i næringslivet har for eksempel norske 24sevenoffice brutt med den tradisjonelle skrivebordsapplikasjonen, og bygget sitt produkt rundt Ajax. Ajax muliggjør nemlig kjøring i nettleseren, og det betyr at brukerne ikke trenger å installere noe ekstra siden Ajax bygger på standarder som nettlesere "skal" støtte. Det eneste som trengs er tilgang til Internett, og fordelen er at en har tilgang til sine data uavhengig av hvilken maskin en jobber fra (hjemme, arbeid, hytta, Internettkafé, ...). Flere stiller spørsmål om de egentlig trenger kostbare Word når de har gratistjenester som Google Docs.

Ajax er en samling av standarder og teknologier som JavaScript, CSS, DOM og det såkalte XMLHttpRequest-objektet. Microsoft har dårlig JavaScript-ytelse i sine nettlesere, men Ajax er likevel ikke noe fremmedord i Microsofts verden: Det var de som først lagde konseptet bak XMLHttpRequest, og Ajax brukes også aktivt i ASP.NET-drevne løsninger. Internet Explorer (særlig versjon 6) er derimot ikke god på Ajax/JavaScript. I stedet for å være pådriver for åpne standarder gjennom utvikling av Ajax-drevne systemer, slik for eksempel Apple gjør (til manges forundring :-), pusher Microsoft heller Silverlight (Flash-aktig teknologi). Det er mange i bransjen som mener dette er et uheldig valg (for Internett sitt ve og vel). Det er lett å lære seg Ajax, og det betyr at stadig flere kan lage slike tjenester og løsninger. Ajax er godt nok til å gjøre det en vil (noe 24sevenoffice og Google er levende beviser på), så hvorfor kan ikke alle bruke det? En annen tanke er at vi nettopp som følge av Ajax-utbredelsen, ser tjenester ala Google Docs spire, og disse er utvilsomt seriøse konkurrenter med Office, og kanskje også i siste instans med Windows. Slike applikasjoner og tjenester på web reduserer nemlig behovet for et operativsystem! Det eneste brukere trenger for å jobbe og løse oppgaver, er i prinsippet nettleseren.

Problemet med nettleseren IE 6 ligger i at altfor mange bruker den! Det var gunstig for Microsoft å ha en nettleser, men når alle brukte den var det ikke noe poeng å lage den veldig god. Ved å helt bevisst avvike litt - men bare litt - fra standardene til W3C, satte Microsoft kjepper i hjulene til konkurrentene og holdt på kundemassen! La oss se enda nærmere på dette.

All makt til nettleseren!

Tenk over det: Alt på web må lages av noen, typisk webutviklere. En webside består av innhold og kode. Det er opp til nettleseren å tolke og vise informasjonen på en forståelig måte. Det er en utfordring å lage en nettleser som fungerer på alt fra enkle til mer komplekse sider. Enighet om hvordan en skal lage websider blir derfor viktig. Tim Berners-Lee står bak markeringsspråket HTML, som er veldig utbredt for å lage websider. HTML (XHTML) er et veldefinert språk som har gjort det mulig for alle å lage websider. (X)HTML tolkes av nettleseren (nettleseren er laget for å forstå (X)HTML og en rekke andre standarder/teknologier). Når noe tekst på en webside er kodet med taggen <h1> vil typisk nettleseren velge å vise akkurat denne teksten som en svart overskrift. Hvem som helst kan i teorien lage sin egen nettleser (men lett er det ikke :-), og det er mulig å lage en nettleser der overskrifter ala <h1> vises i rød skrift med en fancy skrifttype, eller at teksten vises opp ned i vertikal retning oppå all annen tekst! Alle nettlesere viser heldigvis <h1> mer eller mindre likt, og det er fordi de følger retningslinjene til W3C (World Wide Web Consortium). Det er enighet om at en <h1> skal være en overskrift og ha luft før og etter, og være i svart standardskrift.

Når du besøker et nettsted, vil den aktuelle websiden vises for deg utelukkende fordi nettleseren er snill og viser innholdet slik som forfatteren av websiden opprinnelig har tenkt det. Forfatteren av websiden kan anta at ting vises slik som han/hun vil, men det beste er å teste at dette faktisk blir tilfelle. Det er tidkrevende for utviklere å lage gode websider og det er utrolig slitsomt og kjedelig når det oppstår feil (under utvikling). Nettsteder med avansert funksjonalitet må testes, og jobben med å få nettstedet til å fungere likt hos alle brukere uavhengig av nettleser, har tradisjonelt sett vært både tidkrevende, kostbar og teknisk veldig vanskelig.

I dagens Internettverden ser vi flotte nettsteder rent utseendemessig, med stadig mer dynamikk og interaksjon. For å tilby kompleksitet på en god måte, er det laget en rekke veldefinerte standarder som (X)HTML, CSS, JavaScript og så videre. Det er også kritisk at alle nettlesere implementerer standardene mer eller mindre likt, for da kan utviklere lage websidene i henhold til standardene, og være sikker på at alle får samme resultat presentert. Tenk over viktigheten av dette. Et konkret eksempel på hva som kan være vanskelig, er menyer på websiden som utvider seg når du holder musepekeren over og avslører undermenyer for videre navigasjon. Slik funksjonalitet er både nyttig og utbredt, men bygger gjerne på en kombinasjon av CSS og JavaScript. Dette er to teknologier hvor IE 6 avviker en del sammenliknet med andre nettlesere. Jo mer komplekse teknikker som brukes for å lage websider, jo strengere krav stilles til nettleserne for at de skal klare å vise sidene riktig. Hva er "riktig"? Det er selvsagt det som forfatteren av siden har ønsket. Det blir åpenbart irriterende dersom en meny viser en undermeny langt til høyre på siden i én nettleser, men ikke i en annen.

IE 6 er en stygg ulv som det ikke er lett å drepe

Spørsmålet blir dermed: "Er nettleserne så snille at de følger standardene?" IE 6 har bare delvis oppfylt standardene. I rettferdighetens navn må nevnes at andre nettlesere heller ikke har fulgt standardene fulgt ut. Det er likevel spesielt alvorlig når ikke Internet Explorer 6 har gjort det, gitt IE 6 sin dominerende posisjon gjennom en årrekke. Det kan virke som om at Microsoft helt bevisst har gjort sine egne, små endringer som viker fra standardene - med viten og vilje. Enten det, eller så er dataingeniørene i selskapet ikke særlig dyktige (noe som ikke er tilfelle). De har faktisk brukt enorme ressurser på å utvikle nettleseren i følge Wikipedia. En kan ikke ved en feiltakelse utvikle et produkt som så gjennomført bryter med etablerte standarder. Det er altså bevisst strategi. Det blir som at en har det norske språket - med alle dets grammatikalske regler - vel forankret i den norske skole, men så velger en lærer å lage sin egen variant (som også undervises til elevene) med unntaksregler her og der, o-endelser bak verb som normalt har -a eller -en, og så videre. De som blir opplært i dette språket, har det greit, men de andre får trøbbel. Problemet er altså at Microsoft i kraft av IE 6 har opptrådt som en slik lærer. Problemet er at denne læreren er blitt verdens viktigste og mest innflytelsesrike lærer.

Penger er en viktig faktor i de fleste sammenhenger. Webutviklere testet løsningene sine helt til de fungerte perfekt i IE 6, og sa seg så fornøyde. Det oppstod etterhvert en ukultur der stadig flere webløsninger ble laget til å fungere med Internet Explorer. Nå, når nyere utgaver av Internet Explorer har færre feil og følger standardene bedre, og folk i større grad har byttet/oppgradert nettleser, får de gamle websidene et alvorlig problem. Det som først var laget til å fungere med IE 6, fungerer ikke mer.

I tillegg er det viktig å understreke at IE 6 har vært med på å hindre innovasjon. Utviklere har budsjetter å forholde seg til, og i stedet for å bruke penger på å lage god funksjonalitet, måtte en viss sum avsettes til grundig testing og unødvendig frustrerende koding for å få websidene til å fungere uavhengig av nettleser. Kan en påstå at IE 6 implisitt har bidratt til å gjøre webutviklingen vanskelig og unødvendig dyr, med mindre innovasjon som resultat?

Det er også viktig å merke seg at utviklere verden over har nytt godt av nettopp dette! Oppegående virksomheter som lagde store webløsninger innså rundt 2004/2005 at det var et problem å kode løsninger som passet spilte på IE 6 sine premisser. Det beste på lang sikt, ville vært å ikke ta hensyn til IE 6, og prøve å få Microsoft til å lage en bedre nettleser. Dette ville derimot på kort sikt ha frustrert brukerne av IE 6 (95 %). Et ryddig alternativ ville vært å unngå funksjonalitet som en visste ville skape problemer. Men vent - ville det ikke være strategisk smart å kode nettopp basert på IE 6 sine premisser? Du får X antall kroner for å lage en webløsning. Du lager en slik, den fungerer perfekt med IE 6, og kunden er fornøyd. Noen få år senere går verden videre. Kundene bytter nettlesere (oppgraderer til IE 7 for eksempel) og hva skjer? Jo, løsningen fungerer ikke fordi IE 7 følger standardene i større grad enn IE 6! Dette er interessant, for hvem kan nå fikse løsningen? Det er uaktuelt å leie inn et nytt firma, så kunden må bevilge mer penger og leie inn samme firma på nytt til å løse et problem som ikke burde oppstått i utgangspunktet! Dobbel inntjening til det smarte firmaet! Hvorvidt noen har tenkt slik i praksis, vites ikke, men det er ikke vanskelig å tenke seg at dette ville vært gunstig. Det er etisk uholdbart overfor en kunde å bevisst gjøre slik (uten å informere kunden godt om problematikken), men det kan faktisk være en konsekvens av IE 6 sin dominans og dårlige standardstøtte!

Et eksempel hvor sluttbrukerne har slitt med oppgraderingen til IE 7, er systemene ePhorte og ESS. Disse brukes for eksempel på HiST og i en rekke offentlige virksomheter. At for eksempel ESS må være tidenes dårligste webløsning som en har betalt flesk for, skal ikke tas opp her, og har i utgangspunktet ikke noe med IE 6 å gjøre (men det måtte bare nevnes i ren frustrasjon :-). Faktum er at en rekke større systemer som brukes i arbeidslivet har blitt utviklet til å fungere med IE 6. Dersom brukerne krever av sin IT-avdeling å få IE 7, FireFox eller andre nettlesere installert i hele virksomheten, kan det rett og slett gjøre at arbeidstakerne selv ikke får til å bruke de programsystemene virksomheten har betalt dyrt for i sin tid. Dette har vært et problem for ESS og ePhorte sin del, men jeg er ikke oppdatert på hvorvidt problemene er fikset per i dag. Slike systemer har garantert bidratt til å redusere spredningen av Windows Vista, som kommer med IE 7, i både det offentlige og næringslivet verden over. Slik kan en faktisk hevde at brukere verden over holdes til gamle, svake, usikre operativsystemer (Windows XP) når nye og bedre operativsystemer er tilgjengelige (Vista og snart Windows 7, ser bort fra Mac og Linux i denne sammenhengen).

Til slutt er det verdt å nevne at brukere ikke liker endringer. De som har lært seg IE 6, og byttet til IE 7, har ofte lurt på hvor menyene ble av. Hvor er favorittene? Hvorfor ser ting anderledes ut? Hvordan kan jeg skrive ut kvitteringen på bestilt flyreise? Basert på erfaringene til slekt og venner observerer jeg at overgangen fra IE 6 til IE 7 ble opplevd som vanskeligere enn overgangen fra IE 6 til FireFox!

Om kampanjen

Det er i utgangspunktet gunstig at IE 6 forsvinner så fort som mulig. Spørsmålet er hvordan en kan få folk til å oppgradere? Mannen i gata ser ikke behovet, og har kanskje ikke kompetansen til å oppgradere. Microsoft selv har helt fra IE 7 kom prøvd å få folk til å oppgradere gjennom både ny service-pack og introduksjonen av Windows Vista. Miljøet rundt åpen kildekode fikk et løft for noen år siden som følge av det negative fokuset om dårlig sikkerhet i Internet Explorer. Dette gav folk initiativ og lyst til å bytte til FireFox, Opera og faktisk også til Mac. På tross av at andelen som bruker Internet Explorer har falt enormt de siste årene om en teller antall brukere, så går det fortsatt for tregt med å bli kvitt versjon 6. Tallene er klare: Mange nettsteder viser til at 20 % av deres besøkende har IE 6 (statistikk kan enkelt hentes ut basert på loggføringen som alle webtjenere gjør av sine besøkende). Det viser seg at flere besøkende på dagtid har IE 6. Dette kan tyde på at PC-er på arbeidsplassen er verstingene mens hjemme-maskinene er oppdaterte!

Gjennom en snedig kodesnutt og en moderne metodikk, har norske Finn.no brukt Twitter og andre Web 2.0-metoder for å akselerere kampanjen med å fjerne IE 6. Det er til og med laget en wiki som støtter opp under kampanjen, hvor hvem som helst kan legge inn status etterhvert som målet mot en IE 6-fri verden nærmer seg. Grunnen til at Finn.no har fått stor oppmerksomhet, er at de oppfordrer alle større nettsteder til å legge inn en liten kodebit på sitt nettsted. Denne vil kun vises til brukere av IE 6, som får opp en melding om at de har en gammel og utdatert nettleser og lenke til oppdateringssiden. Det er altså nettstedene som varsler brukerne det gjelder, og da er sjansen større for at det faktisk skjer noe. Ved å få med store aktører som VG og Dabladet, har Finn.no lykkes i å nå ut til veldig mange nordmenn. Alle som leser disse avisene på nettet - og har IE 6 - får meldingen. Har du en liten webside, trenger du sikkert ikke ta deg bryet med å legge ut beskjeden, men det skader heller ikke at folk varsles om og om igjen. Tanken er at irritasjonen over denne store boksen skal sparke folk bak slik at de oppdaterer eller bytter nettleser. Jo flere som maser, jo raskere går bytteprosessen (er tanken). Hyppig besøkte nettsteder bør derfor seriøst vurdere å følge Finn.no sin oppfordring.

Det er ikke noe nytt at nettsteder varsler brukeren (for eksempel gjennom popup-bokser) med oppfordring om å oppgradere nettleseren for å få maksimalt utbytte av nettstedet. Apple lanserte i 2008 den avanserte webtjenesten mobile.me, som ikke fungerer optimalt med Internet Explorer. Apple sparker hardt til Microsoft og sier rett ut: "Internet Explorer 7 has known compatibility issues with modern web standards that affect Web 2.0 applications such as MobileMe.". En kan nok for øvrig sparke en del tilbake mot Apple i andre sammenhenger, men det er ikke tema i dette innlegget.

Det er også kommet innvendinger fra et brukerhetsperspektiv overfor Finn.no sin metodikk. Bloggen IAllenkelhet foreslår at ansvaret ikke bør skyves over på brukerne fordi det ikke er brukervennlig, og mener at utviklere fortsatt bør lage kode tilpasset IE 6. Holdningen er noe passiv, for da vil problemet strekkes ut i tid, men de tenker nok egentlig på sitt eget nettsted og jeg tolker det ikke dithen at anbefalingen går ut til alle andre store aktører om å innta samme holdning. Dette er fair nok av Iallenkelhet, men det får atter en gang tankene til å gå til for eksempel Apple. De har ofte gjort seg upopulære ved å si at "nå tenker vi nytt", vel vitende om at dette går ut over de som har gamle systemer. De satser på at folk oppgraderer og betaler for nye systemer. Microsoft har ofte tenkt motsatt, og strebet etter bakoverkompatibilitet. Nytenkning gjør at dårlig teknologi kan kastes vekk, mens bakoverkompatibilitet ikke bare tar med seg dårlig kode videre, men også lærer brukere opp til dårlige vaner og åpner for aksept av gamle metoder. Av og til er det tungt å bryte bånd bakover. Dette er nok også en av grunnene til at IE 7 ble som den ble. IE 7 utgjør nemlig et steg i riktig retning, men løser på langt nær alle problemer. Microsoft tar en gradvis tilnærming til problemet og viser slik vilje til bot og bedring, samtidig som problemet strekkes ut i tid. Dette kan være bevisst valg, men det kan også ha tekniske årsaker. Det tar tid å lage en god nettleser. Uansett - IE 6 må ut først, dernest IE 7, og det er effektivt å irritere brukerne til å oppgradere! Det kan også være effektivt å stevne Microsoft for EU-kommisjonen slik Opera (og nå også Google) har gjort.

Oppsummering

Microsoft har med en finurlig strategi klart å erobre verden og spre IE 6. De har trolig tjent godt på dette over mange år, men samtidig skutt seg selv litt i foten. Ryktet som en seriøs aktør i dataverdenen er delvis svekket. IE 6 har medført mange smertefulle hyl fra webutviklere, og har på flere måter bidratt til å skape en ukultur i bransjen. Det er mange grunner til å ønske IE 6 en brå og brutal død. Det er derimot noe positivt også: IE 6 bidrar også til å sette enda større fokus på åpne standarder! Det er fort å glemme at norske Opera generelt og Håkon Wium Lie spesielt skal ha mye av æren for profileringen av åpne standarder på web. I tillegg har vi fått etablert det norske Friprog-senteret, og diskusjonen rundt åpne standarder generelt det siste året, har vært sunn. Jeg vil derfor runde av denne "korte" refleksjonen med å understreke at lille Norge er langt fremme og en viktig stemme på Internett, noe også kampanjen til Finn.no vitner om.

Bruk av Internett blir stadig viktigere. Det kommer stadig nye medier for å aksessere webbasert innhold, som både telefoner, TV-apparater og så videre. Det blir i så måte ekstra viktig at standarder følges av de som lager webbasert innhold. Målet må være en åpen og fullstendig interoperabel web. Acid3 er en avansert "syre-test" med 100 kriterier som alle kan utsette sin nettleser for (prøv gjerne selv :-). Foreløpig scorer Internet Explorer 7 og 8 svakt (under 20 av 100 mulige poeng), mens Apple sin Safari i versjon 4 og Opera i versjon 10 visstnok skal klare 100 poeng. Slike tiltak og måleredskap er med på å sette et seriøst fokus på standarder og innovasjon. Det er viktig å understreke at Acid3 ikke er den eneste testen av betydning, og at det er andre kriterier som kan brukes for å avgjøre hvor god en nettleser er. Det blir feil å si at IE 8 er dårligere enn Opera/Safari/FireFox basert på Acid3-resultater alene. Acid3 er likevel viktig for å vri fokuset over på hva nettlesere, og dermed utviklere, kan gjøre. Dette er et riktig steg på veien bort fra å programmere med tanke på å håndtere ulikheter mellom nettleserne. De som lager nettlesere har faktisk et enormt ansvar i og med at Internett er blitt et så viktig medium som det er! Det er gunstig om leverandørene av nettlesere fremover vil vise seg sitt ansvar verdig, for da følger utviklere av websider etter.

Offentlige og private virksomheter som har kjøpt/utviklet systemer som nå ikke er kompatible med nye nettlesere, sliter i disse dager. Leverandørene av disse gammelmodige websystemene har etter min mening et alvorlig forklaringsproblem. Sluttbrukerne kan ikke ta konsekvensene på evig tid, men har krav på å få en sikker, god, funksjonell og fremtidsrettet nettleser. Internett er blitt et førstehånds verktøy, og en dårlig nettleser som IE 6 er ingen forunt å bruke, ikke minst fra et sikkerhetsmessig perspektiv.

Hva tror du om alt dette?