Hvordan utvikle en god MOOC

Stadig flere ønsker å utvikle MOOC-tilbud. Det er bra, men det er også viktig å formidle at det er en krevende øvelse. 

Jeg har skrevet en artikkel i siste nummer av Synkron (utgitt av Fleksibel utdanning Norge, FUN) om våre erfaringer fra Norgesuniversitetet-prosjektet "MOOC for IKT i læring" som pågår nå i disse dager. Artikkelen handler om at  det er viktig ved MOOC-utvikling) å se på følgende kategorier i sammenheng: 
 - pedagogiske
 - faglige
 - teknologiske
 - vurderingsmessige
 - økonomiske
 - administrative
 - (organisatoriske)

Du kan lese hele artikkelen i Synkron nr 2, 2014 (side 16-19), tilgjengelig på: 
http://issuu.com/fleksibel_utdanning_norge/docs/synkron_master2_2014nett__/16  

Stor nyhet: Vi lager MOOC: IKT i læring

Vi jobber for tiden hardt med å gjøre om det eksisterende nettbaserte (betal)faget "IKT i læring" til en gratis MOOC på 15 studiepoeng. Målgruppen er lærere i Norge som ønsker å lære om hvordan IKT kan brukes i undervisning. Faget tas 100 % nettbasert. Det blir ingen fysiske samlinger. Det blir også lagt veldig fleksibelt opp hvor deltakerne kan studere/lære i sitt eget tempo.

MOOC-en starter høsten 2014. Vil du ha flere detaljer og påminnelse når det er mulig å melde seg på? Fyll ut e-postadressen din i dette skjemaet og du vil få varsling i forkant.

Har du hørt om MOOC? Det står for Massive Open Online Course og handler om å tilby nettbasert undervisning, helt gratis og åpent, i stor skala. Det lages for tiden mange MOOC-tilbud internasjonalt og også noen nasjonalt. Vi lager opplegget slik at potensielt tusenvis av lærere i Norge kan ta faget samtidig.

Mange tenker at "gratis" betyr at kvaliteten reduseres. Vi tenker motsatt. Vi er veldig godt fornøyd med kvaliteten i det eksisterende faget IKT i læring, men jobber likevel hardt for å gjøre kvaliteten enda bedre! Hvorfor? Det følger en del nye problemstillinger med storskala-undervisning som må løses, og de har vi godt på vei løst. Vi kjører nemlig en såkalt PRE-MOOC med 25 lærere nå i vår, og bruker da læringsplattformen Canvas siden det gir noen nye muligheter for storskala-undervisning. Rent konkret så tester vi ut ulike teknologiske, vurderingsmessige og innholdsmessige løsninger i PRE-MOOC-en, og får mange nyttige tilbakemeldinger og innsikt i hvordan vi må utforme høstens MOOC. I tillegg har vi hooket tak i flere eksterne norske profiler innen pedagogisk bruk av IKT som hjelper oss med å lage et designforslag til hvordan MOOC-en skal bli. Vi bruker en systematisk tilnærming til e-læringsdesign (kalt CCeD-metoden) for å lage det endelige MOOC-faget. Resultatet blir - tror vi - en veldig god MOOC både med tanke på innhold, faglig relevans, fleksibilitet og leveranse.

Vi har fått støtte fra Norgesuniversitetet til å utvikle denne MOOC-en, og det er derfor vi kan legge så mye ressurser i å lage en god MOOC. Jeg er prosjektleder og brenner for både temaet "IKT i læring" og å kunne spre/formidle dette til flest mulig. Det er derfor MOOC er så genialt - det gir oss helt nye muligheter for spredning av pedagogisk og fagdidaktisk IKT-bruk. Før hadde vi kanskje 10 eller 20 betalstudenter som tok faget. Nå kan vi nå ut til tusenvis siden det er gratis for deltakerne.

Utdrag fra hvordan modul 3 og 4 ser ut i Canvas-systemet som brukes i PRE-MOOC-en våren 2014.  Hver modul har lærestoff og læringsaktiviteter som bygger på mange års forskningsprosjekter innen e-læring ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (merk at skjermbildet kan avvike fra endelig versjon av MOOC-en, som forklart i teksten ovenfor). 

Det er veldig mye fokus på kompetanseheving av lærere både i grunnskole, vgs og høgere utdanning, og det er liten tvil om at bruk av IKT i læring og undervisning vil stå sentralt i årene fremover. Design-prosessen er ikke ferdig enda, så vi vet ikke hvordan det endelige faget ser ut og legges opp, men vi gjør vårt beste for å lage et best mulig fag. Det vi vet er at faget kommer til å ha lærestoff med en miks mellom video og tekst presentert tidsriktig og interaktivt. Canvas fungerer helt greit til å presentere innhold, men vi har det siste året utviklet vår egen innholdsplattform kalt PresentIT som vi kommer til å bruke til lærestoff siden det er en del hakk over Canvas. Det blir varierte læringsaktiviteter (Canvas er nemlig godt egnet til læringsaktiviteter), og en kan jobbe både individuelt og sammen med andre. Erfaringsdeling vil stå sentralt fordi det er mye å lære av andres undervisningsopplegg og faglige refleksjoner. Vi kommer trolig til å rette oss primært mot vgs, men også UH-ansatte og ansatte i grunnskolen vil kunne ha godt (meget godt) utbytte av faget. Vi prøver nemlig å gjøre det både spisset og generelt på en gang (fordi det går an bare en er bevisst på det :-). Vi prøver også å få til fleksibel oppstart og gjennomføring (uten fikserte datoer). Sentrale temaer blir med stor sannsynlighet:

• Pedagogisk bruk av læringsplattformer (LMS)
• Innhold, videoproduksjon, omvendt undervisning (flipped classroom) og liknende
• Formativ og summativ vurdering med fokus på digitale tester
• Nye muligheter med Web 2.0-basert tilnærming til læring

Eksempel på lærestoff (om formativ vurdering) i PresentIT. Lærestoffet og øvrig opplegg testes som nevnt ovenfor ut i en PRE-MOOC våren 2014 med 25 deltakere. 

Som sagt - dette kan kanskje også være relevant for dine kollegaer, så spre gjerne til andre og husk å melde deg på e-postvarslingen slik at du ikke går glipp av informasjon om start for påmelding og liknende. Det er bare snakk om 2-3 e-poster totalt sett for de som melder seg på varslingen, så dette er ikke en spam-liste.

Ha en flott vår videre, og håper vi ses til høsten! Lurer du på noe, eller har forslag/innspill, så legg gjerne igjen en kommentar. Det kommer også flere blogginnlegg om MOOC og prosjektet vårt fremover så følg med.

Pris-pris-pris

Hurra, hurra, hurra!

Avdeling for Informatikk og e-Læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag vant NOKUTs utdanningskvalitetspris for 2011. Vi har jobbet mye med e-læring og bruk av IKT i undervisningen, og dette er tredje pris på kort tid:

• I mars vant jeg en e-læringspris utdelt på NVU-konferansen
• 8.april vant fagmiljøet og studenter ved AITeL HiST sin interne kvalitetspris
• Avdelingen ble tildelt årets NOKUT-pris på hele 500.000,- for god bruk av IKT i undervisningen

Les mer om alle prisene på bloggen til itfag.

Dette er gøy, det er motiverende og det gir oss lyst til å jobbe videre med å spre erfaringer rundt god bruk av IKT i undervisning og nettbasert undervisning. Personlig må jeg si at jeg blir motivert av deg. Du som leser bloggen akkurat nå (og kanskje med jevne mellomrom) er en viktig drivkraft for meg, og mange her på den sosiale weben (blogg og Twitter) har gitt nyttige innspill, satt i gang tanker og refleksjoner, delt og samarbeidet. Fagmiljøet på AITeL er også veldig viktig. Vi har et kjempepositivt miljø som jobber målrettet og kreativt sammen. I tillegg må jeg si at studentene er en stor motivasjonsfaktor, både de jeg underviser i nettbaserte fag og på campus i Trondheim. De er "ofte" forsøkskaniner som leder til nye foredrag, blogginnlegg, undervisningsopplegg og en artikkel i ny og ne. De 3 prisene skyldes i stor grad at studentene våre snakker med fagmiljøet og er så positive.

Det er utrolig kjekt å jobbe i undervisningssektoren!

Pedagogisk bruk av IKT - erfaringer

Nå er det klart for tredje runde med fag for lærere som ønsker å lære mer om bruk av IKT i undervisningen: LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon og LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester. Våren 2009 rettet jeg mange øvingsoppgaver der studentene (eh, kremt kremt, lærerne) hadde levert oppgaver om blant annet ulike måter å bruke IKT på i undervisningen.

Jeg har samlet sammen en del godbiter fra kommentarene deres. Disse er lagt ut som 3 PDF-filer:

• digitale tester
• Web 2.0
• Deling, gjenbruk og innholdsproduksjon

Kanskje finner du noen gode idéer som kan brukes i din undervisning eller øke din forståelse for LMS, digitale tester og nye Web 2.0-tjenester brukt i undervisningen? En del av kommentarene er mine, mens en del er godbiter skrevet av "studentene".

Jeg håper det blir mange studenter (lærere) som tar fagene høsten 2009 også, fordi det er mye å lære av kommunikasjonen med deltakerne. I tillegg er det givende å måtte holde seg oppdatert og lære stadig mer av det som skjer innen det spennende feltet IKT og læring. Har du selv lyst, eller har en kollega som du tror fagene vil passe for, så send gjerne tipset videre. Påmeldingsfrist er 1.september, og opplegget er veldig fleksibelt.

Hvorfor fag om IKT i undervisningen?

Jeg tipper at du som leser denne bloggen er godt inne i mulighetene ved bruk av IKT i undervisningen. Du er kanskje selvlært, har snappet opp litt her og der, og har reflektert over hvordan ny teknologi kan brukes i undervisningen. Har du et ønske om at flere kollegaer kunne bli med? Er det gunstig at flere kollegaer får lære om for eksempel Web 2.0, lms-systemer, digitale tester og innholdsproduksjon/deling/gjenbruk? Ønsker en å "modernisere" undervisningen og bruke IKT for å skape nye interessante aktiviteter som gir grunnlag for bedre læring og kanskje også helt nye former for læring? Hva gjør din skole for å nå dette målet? Hva skal til for å få opp interessen?

Strukturerte opplegg

En kan selvsagt lære mye av seg selv og utvikle seg pedagogisk gjennom for eksempel edu-bloggosfæren. Et mer strukturert opplegg ala 23 things av Helene Blowers kan være til hjelp for de som vil lære mer om hvordan Web 2.0 fungerer. Jeg skulle ønske flere ville vurdert slike tiltak. Hvordan lære om det pedagogiske? Kurs - enten dagskurs eller kanskje et fjernundervist kurs, er aktuelt for mange. Det fins flere fjernunderviste tilbud, og mange aktører som kan holde gode kurs (tipper at mange som leser dette innlegget selv holder kurs fra tid til annen).

Jeg føler meg priviligert fordi jeg er faglærer på to fag ved HiST om bruk av IKT i undervisningen. Fagene er primært myntet på lærere over hele landet, og gir studiepoeng. Høsten 2008 var det 30 "studenter" som fikk lære mer om LMS, digitale tester, Web 2.0 og digitalt innhold. Det er nå klart for en ny runde med nye lærere spredt over hele Norge. Jeg tror at pedagogisk teori er viktig, men at det også er nødvendig å prøve ting i praksis. Gode eksempler, idéer og tips er også sentrale suksessfaktorer. Gjennom konkrete utfordringer får en prøve seg i praksis. I tillegg brukes både digitale tester og undersøkelser aktivt for å skape refleksjon og samtidig vise hvordan en kan gjøre overfor egne elever. Forum, blogging og andre aktiviteter fungerer som et digitale møtested mellom "studentene" (lærerne), og stimulerer til deling av erfaringer, idéer, spørsmål og svar. Dette virker både motiverende og nyttig, også for meg som faglærer.

Høres et slikt fag interessant ut for deg eller en kollega? Vil du dokumentere det du kan og kanskje snappe opp nye tips? Ser du nytten av at flere kollegaer får lære mer om teknologiens muligheter? Snart går påmeldingsfristen ut for to 100% fjernunderviste fag som er primært myntet på lærere i skoleverket og UH-sektoren over hele landet. Fagene har mottatt til dels veldig gode tilbakemeldinger fra tidligere "studenter", og presenteres kort her.

Fag om LMS, digitale tester, Web 2.0 og innhold

Faget "LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon" er på 6 studiepoeng og har som overordnet mål å vise hvordan IKT kan brukes pedagogisk. Faget er delt inn i 4 tematiske moduler:

• LMS: De fleste har et forhold til LMS-systemer, men hvordan utnytte slike på en god måte og stimulere til aktivitet og engasjement?
• Digitale tester: Det er en rekke fordeler med digitale tester. Hvordan lage gode tester i praksis? Hvordan bruke tester formativt for å støtte opp under og skape bedre læring?
• Web 2.0: Hva er Web 2.0 og hvordan kan det brukes i undervisningen? RSS, Wiki, blogg, delicious og en hel rekke andre teknologier gjennomgås og prøves i praksis. Den pedagogiske diskusjonen er vel så viktig. Her har kursdeltakernes mange egne erfaringer, og deling av slike står sentralt.
• Deling/gjenbruk/innhold: Godt innhold er viktig, men tidkrevende å lage. Hvordan kan vanlige lærere lage godt innhold? Hvordan dele det en er stolt av i praksis? Hvordan finne fram til relevant innhold og gjenbruke det andre har laget? Hvor fins innhold? Er det spesielle hensyn å ta? Hva med rettigheter?

Hensikten med denne rekkefølgen og strukturen har vært å utforske nye sider med det kjente og trygge, og så få lære mer om ny teknologi som trolig vil være essensiell for fremtidens skole. Faget bestås ved å få godkjent 4 større øvingsarbeider. Disse skal i hovedsak leveres via blogg, men mye av det som skal gjøres krever arbeid med ulike digitale verktøy og lesing av teori. Tilbakemeldinger fra høsten 2008 viser at de fleste er fornøyde og opplevde merverdi med å bruke blogg på denne måten. Refleksjon, engasjement og motivasjon som også kan overføres til egen undervisning er viktige sideeffekter. I tillegg får deltakerne en opplevelse av hva Web 2.0 går ut på. Blogg er en fin inngangsport til Web 2.0 og vil for mange være en øyeåpner i seg selv.

Fag om digitale tester

Faget "LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester" er på 6 studiepoeng og går i dybden på digitale tester (også kalt flervalg, multiple choice, automatiserte tester). Faget tar opp blant annet:

• Introduksjon til digitale tester: Historikk, fordeler og utfordringer, Blooms taksonomi, testverktøy, ...
• Hvordan lage gode tester: gode spørsmål, tips, fallgruver, pedaogisk kontekst, kvalitetssikring, god informasjon, ...
• Pedagogisk bruk av digitale tester i formativ vurdering: summativ og formativ vurdering, kreative testopplegg, tester som en del av et større undervisningsopplegg, pedagogisk bruk for å øke læring, ...
• Bruk av digitale tester i summativ vurdering: Kvalitetssikring, hva innebærer summativ bruk, formelle forhold knyttet til eksamen, ting å tenke på, hvordan måle det en vil måle, unngå juks, ...
• Analyse og forbedring: metoder, kvalitetssikringsarbeid, vanskelighetsgrad, diskrimineringsindeks, fallgruver, ...
• Avansert bruk av digitale tester: standarder for utveksling mellom systemer, spørsmålsbanker, mot individtilpasning, ...

Hvorfor?

Det føles litt merkelig å reklamere slik (så direkte) på sin egen blogg, men ja - jeg ønsker at flere skal melde seg på slike kurs. Det er givende å undervise for meg personlig. Det er trolig veldig nyttig for deltakerne. Dette er samtidig et av HiST sine bidrag for å om mulig skape bedre undervisning og evne til å utnytte nye teknologier. Påmeldingsfristen nærmer seg. Ikke nøl med å sende meg en e-post om du lurer på noget!

Dagsseminar om digitale tester

Digitale tester er i vinden som aldri før, derom levnes ingen tvil. Jeg har jobbet mye med digitale tester de siste årene, og viet min FoU-tid ved HiST til særlig formativ/pedagogisk bruk. Vi har blant annet hatt lokale prosjekter ved HiST, vært med på å lage et kurs om pedagogisk bruk av tester i regi av Norgesuniversitetet og også arrangert en konferanse om bruk av tester i undervisning (i 2006). Jeg reiser en del rundt og i møtet med lærere ser jeg at tester er i vinden, både i UH-sektoren og i videregående skole.

Jeg holdt nylig et dagsseminar om digitale tester for 20 personer (stort sett lærere) på Gardermoen, med fokus på både teori og praksis. Jeg synes selv at pedagogisk bruk av tester er mest interessant, og fikk bekreftet fra deltakerne at det er stor interesse for nettopp det å lære mer om den formative, pedagogiske bruken av digitale tester.

Her er noen av mine tanker og erfaringer så langt med digitale tester:

• Det fins en rekke pedagogiske fordeler med å bruke tester formativt, for eksempel motivasjon, refleksjon, selvtesting, effektiv og automatisert vurdering og veiledning, umiddelbar tilbakemelding, variasjon, ... Kort sagt: Digitale tester er et viktig verktøy som støtte i læringsprosessen.
• Det er generelt sett krevende å lage gode spørsmål som inngår i en digital test, og mange fallgruver. Det blir viktigere å formulere seg godt om testen brukes summativt (inngår i vurdering med karakter).
• Det er mulig, men utfordrende å formulere spørsmål som tester utover ren faktakunnskap.
• Det å lage gode tester, er ikke ensbetydende med det å lage gode spørsmål. Det er mange ting å ta med i betraktning.
• Mange har et forhold til tester av typen "flervalg". En digital test kan bestå av mye mer enn bare rene flervalgsoppgaver.
• 20 lærere klarer i løpet av 10 minutter å komme opp med veldig mange kreative måter å bruke tester på. Erfaringsutveksling er viktig.
• Det er en utfordring å lage gode summative tester, men mye lettere enn før grunnet bedre testverktøy i for eksempel it´s learning.

Hvilket forhold har du til digitale tester? Ser du fordeler eller utfordringer? Hvordan bør tester brukes? Har du tanker rundt dette spennende feltet?

Stor interesse for tester

Det er åpenbart stor interesse for pedagogisk bruk av automatiserte tester i Norge. 1.november starter et 6 studiepoengs kurs opp i regi av Norgesuniversitetet (HiST og HiT), og etter bare ca 10 dager med markedsføring i veldig liten skala (utvalgte kontaktpersoner) er kurset fullt: 25 deltakere fra høgere utdanning, videregående skole og barne/ungdomsskole. Det er spesielt interessant å se at mange fra grunnskolen deltar på kurset.

Det kan være mange årsaker til at lærere ønsker å ta i bruk automatiserte tester (flervalg, multiple choice). For det første benyttes læringsplattformene (LMS) it´s learning, Fronter, Moodle og liknende av mange. Disse har innebygde verktøy for å lage tester med automatisert tilbakemelding og retting. Når alt skjer digitalt, kan deler av undervisningen effektiviseres. For det andre oppdager stadig flere de store fordelene som følger med en god, pedagogisk bruk av slike tester. Den som skal lære, kan bli motivert, få umiddelbar respons, indikasjon på hva som bør jobbes mer med, og så videre. Fordelene med slike tester ved både formativt og summativt bruk, er mange. Utfordringene er derimot også mange, og nettopp dette oppdager fort de som har prøvd å bruke tester i undervisningen. Behovet for undervisning i riktig og god bruk av både flervalgstester spesielt og IKT i undervisningen generelt, er ikke bare tidsriktig, men også helt nødvendig.

Kurset tar opp ulike aspekter ved det å lage gode tester. I tillegg ønsker vi å bygge en kunnskapssamling på vårt levende nettsted om automatiserte tester hvor alle kan bidra med eksempler og erfaringer, stille spørsmål eller gi svar.

Det er gledelig å se at stadig flere oppdager at automatiserte tester ikke er en papegøye fra Amerika, men snarere et viktig pedagogisk verktøy i enhver moderne lærers portefølje. Med flervalgstester er det mulig å oppnå mange positive effekter som supplerer og forsterker andre pedagogiske aktiviteter.

Er du interessert med tanke på fremtidige kurs, så meld din interesse her.

Kurs om pedagogisk bruk av automatiserte tester

Har du ønske om å bruke automatiserte tester (flervalgstester) for å øke motivasjonen til studentene, bedre læringen, teste bredere i pensum og effektivisere formativ og summativ vurdering?

Det arrangeres et nettbasert kurs (6 sp) for lærere om "pedagogisk bruk av automatiserte tester" med oppstart 1. november 2007 (avsluttes 1.februar 2008). Kurset er resultat av et prosjekt i regi av Norgesuniversitetet.

Kurset er gratis, og åpent for påmelding. Du kan også lese mer informasjon om kurset og dets innhold.

Kurset tar opp blant annet:

• Historikk og introduksjon til tester
• Hvordan lage gode spørsmål
• Pedagogisk bruk av tester, formativt
• Tester i summativ vurdering (eksamen etc)
• Analyse og forbedring av tester og spørsmål
• Avanserte tema: gjenbruk, verktøy, spørsmålsbanker etc.

I tillegg til kurs utvikles også et nasjonalt, levende nettsted som skal fungere som en ressursbank og et forum for lærere som trenger konkrete tips og råd til bruk av automatiserte tester. Nettstedet er "levende" i den forstand at det legges opp til brukerstyrt innhold der alle kan bidra med erfaringer og ressurser. Du kan registrere deg i forumet på vårt "levende nettsted", og du vil da få tilgang til ressurser, kunne spørre og svare i diskusjonsforum og bidra med innhold. Vi håper du vil være med i nettverket av mange interesserte personer som bruker tester i praksis i egen undervisning!

Hva er wiki?

Hva er en wiki? En mer visuell (og morsom) forklaring finner en neppe... (Fant denne blant annet i Tore Hoel sin blogg)

Ved HiST har vi brukt wiki-teknologi i både undervisning og prosjektarbeid. Erfaringene er stort sett gode. Her er noen presentasjoner om bruk av wiki i undervisningen

Hva tror du om å bruke wiki i undervisning og prosjektarbeid? Kommenter gjerne under innlegget!

Hvordan sammenlikne LMS-systemer?

John Arthur i it´s learning har gjort noen interessante refleksjoner rundt påstanden om at det bare tar 10 minutter å installere Moodle, og så er en oppe og kjører. Han har flere gode poenger med tanke på stabilitet og kostnader.

Det er relevant å sammenlikne ressurser og indirekte kostnader som går med til lokal drifting, ansvar og opplæring av en Moodle-installasjon ved en institusjon, med de direkte og indirekte kostnadene som følger med kjøp av et kommersielt LMS. En må likevel huske at betingelser og krav til en ASP-leverandør ikke direkte kan sammenliknes med mange uavhengige, små Moodle-installasjoner rundt om på institusjonene. Det er to ulike modeller (ASP vs lokal drift).

Uansett er det trolig enda mer relevant å sammenlikne funksjonaliteten i LMS-systemene. Det er mange systemer som brukes i dag: Moodle, it´s learning, Fronter, WebCT/Blackboard, ... Noen er gratis, andre koster penger. Hvis en først skal bruke et LMS, så bør det være andre motivasjoner enn å spare mest mulig penger på systemet. Pedagogiske hensyn må få førsteprioritet.

En sammenlikning av systemer er gjort i forbindelse med prosjektet "LMS-Test" ledet av HiST (støttet av Norgesuniversitetet 2006). Moodle, it´s learning og Fronter ble testet i ulike kurs over et helt semester. Også Høgskolen i Østfold har gjort en studie om pedagogiske muligheter i 3 systemer (Fronter, Blackboard og Moodle). Tom Erik har lest begge rapportene og inviterer til diskusjon.

I LMS-test-prosjektet har undertegnede kjørt kurs i både Moodle og it´s learning og som bilærer i Fronter. Vi lot for eksempel en klasse bruke Moodle og en annen klasse bruke it´s learning i et større fagopplegg (30 studiepoeng) høsten 2006. Alt av aktiviteter og lærestoff ble "duplisert" (takket være velvillige kollegaer) slik at systemene i praksis kunne sammenliknes nokså nøye. Erfaringene fra lærernes ståsted er at begge systemer har klare sterke og svake sider. Det er likvel mulig å gjennomføre mange - om ikke alle - pedagogiske aktiviteter uavhengig av system. Det er klart det er lettere å gjennomføre visse typer samarbeidsøvinger i Moodle, siden Moodle har innebygde verktøy som wiki og ordbok. En interessant observasjon er at mangelen på slike verktøy i it´s learning, inspirerte til bruk av forum på en kreativ måte for å simulere en samarbeidsøving med ordbok.

Mange aspekter ved Fronter, Moodle og it´s learning, som varsling, meldingsutveksling, forum, kalender, undervisningsplanlegging, skreddersøm og liknende, er beskrevet og forsøkt sammenliknet i Vedlegg A i rapporten fra prosjektet LMS-Test. En slik sammenlikning er vanskelig, men selve prosessen med å sammenlikne har gitt ny innsikt i hva som er viktig i systemer.

Selv ser jeg at LMS-ene stort sett har en relativt stor portefølje av verktøy. Kvaliteten på disse varierer kraftig. Moodle har det beste testverktøyet, med mulighet for gjenbruk av spørsmål. Undersøkelsesverktøyet er derimot bedre i it´s learning. Diskusjonen bør likevel heves over hvilket LMS som har de beste verktøy. Det er flere ting som er viktige å ta med i betraktning, blant annet:

• Hvor gode er verktøyene med tanke på funksjonalitet - hva er mulig å oppnå?
• Hvor brukervennlige er verktøyene? Hvor mange klikk må til?
• Hvor sikre er verktøyene?
• Hvor fleksible er verktøyene? Kan en kjøre ulike pedagogiske aktiviteter eller blir kanskje verktøyene for generelle, slik at det er vanskelig å se mulighetene?
• Er det i praksis muligheter for gjenbruk? Hva er vitsen med gjenbruk av forum når dato ikke kan nullstilles i et forum?
• Hvor godt integrert er verktøyene - er dataflyten logisk slik at en kan sende resultater fra et verktøy til et annet?
• Kan data flyte mellom systemer? Et eksempel her er import fra studieadministrative systemer (brukere-fag), og eksport til slike (godkjente øvinger).

Føl fri til å legge igjen kommentarer på dette blogginnlegget - det kan du gjøre helt anonymt ved å klikke på teksten "X kommentarer" eller "Legg inn en kommentar" rett nedenfor.

Moodle-seminar i Trondheim

9.mai arrangeres et dags-seminar om LMS-systemet Moodle (prekonferanse til NKUL). Sted: HiST, Kalvskinnet i Trondheim. Mer informasjon, påmelding og program ligger på http://moodleforum.no/. Spre gjerne til kjente dersom du vet om folk i Norge som er interessert i Moodle.

Interessant om MLG

En av sjefene i it´s learning, John Arthur Berg, har skrevet noen interessante tanker om konseptet MLG (Microsoft Learning Gateway)

Jeg har selv vært med i et prosjekt i 2006 som skulle sammenlikne 4 LMS-systemer: Fronter, it´s learning, Moodle og MLG. Vi oppdaget fort at MLG var noe mer enn bare et LMS, og det viste seg å være nesten umulig å få satt opp systemet. Derfor ble det ikke noe av testingen. Det viste seg også at det var vanskelig å få hjelp fra Microsoft. I realiteten mener jeg derfor at MLG ikke er noe alternativ til andre LMS-systemer. Det er likevel verdt å merke seg at flere norske skoler (blant annet i Nord-Trøndelag og Troms) har tatt MLG i bruk. Det skal bli interessant å høre om suksesshistorier med MLG fremover - for det er helt klart at dersom Microsoft klarer å levere en pakke hvor en kan bruke høy-kvalitetsprodukter som Word som editor, MSN som chat-verktøy og de nye live-tjenestene, så byr dette på muligheter som de kommersielle LMS-leverandørene vil slite med å konkurrere mot.