Dette innlegget er en del av tipsserien om Web 2.0 og tar opp hva delicious er, hvordan det fungerer, hvordan delicious kan brukes avansert og noen muligheter som åpner seg med denne typen tjenester. Dette blogginnlegget inngår også som lærestoff i flere nettbaserte fag ved HiST, blant annet IKT og læring (LN504D) og Sosiale medier (LN203D) men er skrevet slik at det kan gi mening for alle.
Hvorfor sosial bokmerking?
Sosial bokmerking handler om å dele lenker til gode websider med andre. Tjenesten delicious (
http://www.delicious.com ) er en populær bokmerkingstjeneste som lar mennesker registrere og dele bokmerker med andre.
Det er mange fordeler med å bruke en nettbasert bokmerkingstjeneste fremfor bare å lagre bokmerker direkte i nettleseren sin. For det første blir bokmerkene tilgjengelige for deg uavhengig av maskin/nettleser. For det andre gjør det sosiale aspektet at andre kan "oppdage" og se på dine bokmerker. Det kan i seg selv være motiverende og et insentiv for å dele. Dermed er delicious, diigo og andre tjenester en arena for deling av kunnskap (ressurser). Videre kan slike tjenester brukes som utgangspunkt for informasjonssøk, læring og til og med nettverksbygging.
Sist, men ikke minst: Med sosial bokmerking vil du raskt komme til å tenke nytt om hva bokmerking er. Har du brukt bokmerker, eller såkalte Favoritter, i Internet Explorer eller andre nettlesere, så har du trolig mellom 10 og 100 bokmerker som du legger inn en gang for alle. De som bruker delicious har som regel tusenvis, og samlingen er dynamisk voksende. En vil nemlig se verdien i å bokmerke mye mer enn bare favorittnettsteder. I stedet for å bokmerke for eksempel bloggen
Eva 2.0, så vil du se verdien å bokmerke direktelenken til det geniale blogginnlegget Eva har skrevet:
Hvilke IKT-ferdigheter bør man lære seg?. I stedet for å bare registrere
http://arstechnica.com for å huske å av og til besøke dette i-dybden-nettstedet, så vil du kanskje registrere de av ars technica sine artikler du leser, for eksempel
iPhone 3g review,
vurderinge av brukergrensesnittet i Windows 7 og den grundige testen av
Mac OS X 10.6 Snow Leopard. Hvorfor? Fordi du mener ressursene holder høy kvalitet. Fordi du vil dele dem med andre. Fordi hvis du senere har bruk for å gå tilbake til disse, så vet du at du har registrert dem på for eksempel delicious og finner da lett tilbake til akkurat den artikkelen du trenger.
Jeg bruker delicious. Derfor handler resten av dette innlegget om delicious. Forklaring til virkemåte, refleksjoner om bruk og nytteverdi, og en del konkrete tips og triks. Bruker du andre bokmerkingstjenester, for eksempel diigo, så vil du likevel trolig få noen tips til bruk av sosial bokmerking generelt ved å lese videre.
Om delicious-plugin
For å komme i gang med delicious må du lage en brukerkonto. Før du starter bør du være klar over følgende: Etter å ha laget en bruker, får du spørsmål om du vil installere en plugin (tillegg) i nettleseren din som gjør det lettere å jobbe med delicious. Skal du gjøre det? Du kan med fordel gjøre dette, men må ikke.
Det er nemlig flere måter å registrere et bokmerke på. Det er tungvindt å logge seg inn på delicious.com, gå til vinduet som har adressen du vil bokmerke, klippe ut adressen (lenken), gå tilbake til vinduet med delicious.com og til slutt lime inn lenken du skal registrere. Dette kalles manuell registrering, og tar en god del sekunder. Resultatet blir trolig at bokmerkingen blir så tungvindt at du ikke gidder i det lange løp! Det er mye enklere å stå på den websiden du vil registrere, og så bare trykke på en delicious-knapp i nettleseren din. En slik delicious-knapp, og mye mer til, får du ved å installere en såkalt delicious-plugin i nettleseren. Du kan også legge til et såkalt "bookmarklet" for delicious i din nettleser dersom du ikke vil installere plugins, eller dersom du bruker en nettleser som ikke støtter plugins. Gå til denne siden for mer informasjon om du støter på problemer:
http://delicious.com/help/tools
Dine første bokmerker
Gå til
www.delicious.com og lag din egen brukerkonto eller logg inn. Ved første gangs innlogging blir du spurt om du vil importere eksisterende bokmerker. Jeg vil nesten si at "nei - dette er ikke lurt". Begynn med blanke ark og ta heller de bokmerkene du vil ved en senere anledning.
Registrer noen websider som bokmerker bare for å teste hvordan delicious virker, for eksempel adressen til din hjemmeside og noen favorittsider du har . Fyll også ut passende beskrivelser. Bruk en eller flere tagger (merkelapper) som du mener beskriver innholdet. Typiske tagger kan være "skole", "jobb", "web20", "IKT", "nyttig", "tips", "ulest", "reise", "windows" og så videre. Du bestemmer, og du kan endre alt senere om noe blir feil.
Viktig observasjon om beskrivelsesfeltet
Mange brukere registrere websider uten å endre på titlene, og uten å skrive en kort beskrivelse. Alle tagger derimot. Dette forundrer meg ikke, fordi det er lettest slik, men det er småirriterende. Når du registrerer noe med delicious-plugin eller bookmarklet, så brukes nemlig innholdet i TITLE-taggen på den aktuelle websiden som tittel. Denne tittelen er ikke nødvendigvis veldig god, noe et søk etter for eksempel "TISIP" illustrerer:
Det mest verdifulle er etter min mening den beskrivelsen som du skriver inn. Altså hvor du
begrunner hvorfor denne ressursen er god, eller oppsummerer hva den handler om. Det tar tid å måtte klikke på ressursen for å se på innholdet. En liten begrunnelse gjør det lettere å vurdere om den er viktig for meg og andre. Det er heller ikke sikkert at jeg med et klikk og litt scanning, klarer å oppdage helt på egenhånd hva som er genialt med ressursen. Du må derfor fortelle meg det - gjennom beskrivelsesfeltet! Mitt ønske er at alle ALLTID HUSKER å skrive en (god) beskrivelse når de registrerer noe på delicious. Da øker verdien betraktelig, og du vil spare tid når du senere en gang skal søke opp ressursen selv. Sjekk bare nytteverdien av følgende beskrivelse (av brukeren
maritaa) der en vanlig avisartikkel anbefales overfor norsk-lærere:
Dette poenget gjelder også spesielt i forbindelse med video-baserte ressurser. Når du registrerer for eksempel en YouTube-video, kan taggene og særlig beskrivelsen bidra til å avgjøre hva filmen handler om før en starter å se den. Det handler om å tilrettelegge for at andre sluttbrukere kan filtrere ut informasjonen som relevant, eller lære noe om den før den konsumeres.
Bruk av delicious som søkemotor?
Når du har kommet i gang med delicious, så bruk litt tid på å søke etter gode websider som andre har registrert. Søk etter et tema du er interessert i og observer detaljrikdommen i resultatlisten. Legg merke til tallene som står bak noen av bokmerkene. Disse angir antall personer som har lagret samme ressurs. Hva betyr det at for eksempel 209 personer har bokmerket samme ressurs? Jo, det betyr at dette er en god ressurs, siden hele 209 personer har satt sitt kvalitetsstempel på ressursen.
Det er liten tvil om at delicious kan brukes som kilde til informasjon parallelt med for eksempel Google. Det fine med delicious er at jo flere som bidrar med godt innhold, jo større verdi vil samlingen få.
Det er visse likhetstrekk mellom delicious og Google. Begge tjenestene inneholder en oversikt over ressurser. Det er altså en "indeks", nesten som telefonkatalogen. Du finner ikke ressursen på delicious, heller ikke på Google, men du finner en
lenke til ressursen. Det er derimot en vesentlig forskjell i kvaliteten på dette innnholdet. Når søkemotorer som Google eller Bing organiserer innholdet på web (slik at vi kan søke i det), så er det roboter som gjør jobben. Roboter og algoritmer. Med delicious er det du og jeg som gjør jobben. Vi mennesker har andre kriterier for å avgjøre kvalitet enn roboter. Når jeg som fagperson leser en god artikkel på web, og ønsker å dele den på delicious, så setter jeg mitt kvalitetsstempel på ressursen i det øyeblikk jeg registrer den. Tenk litt over hva som skjer når hundretusenvis av mennesker gjør det samme… Samtidig beskriver jeg ressursen med metainformasjon (beskrivelse og tagger). Taggene er samtidig med på å knytte ressurser på tvers av temaer sammen. Denne måten å organisere på, er helt unik og utrolig kraftig. Derfor er delicious som utgangspunkt for informasjonssøk en meget god idé. Men - det er verdt å merke seg at Google og søkemotorene har som ambinsjon å kartlegge alt av innhold på web. På delicious finner du bare innhold som noen brukere mener det er verdt å dele.
Har du produsert innhold på Internett? Kanskje har noen andre bokmerket dette på delicious! Det kan være motiverende å finne at ting du har laget er "anbefalt" av andre.
Hva forteller tagger?
Tagger har stor verdi. De beskriver meningen av en enkelt ressurs. Under ser du eksempel på hvordan taggene "wiki", "ressurssamling" og "CCressurser" er med på å beskrive lenken til "Wikimedia Commons". Det er vanlig å bruke tagger på alt en registrerer, men en må ikke. Siden ressursene er tagget av mennesker, vil en og samme ressurs kunne få ulike tagger av Per, Pål og Lise. På overordnet plan kan vi si at summen av taggene som en person totalt sett har brukt på delicious, kommuniserer personsens interesseområde nokså godt. Dette forutsetter riktignok at det er en del delicious-ressurser lagret.
Selv har jeg registrert ganske mange websider på delicious over lang tid. Under kan du se mine tagger på delicious fremstilt som en såkalt taggsky (du ser bare de 34 første taggene fordi alle mine tagger ville blitt en unødvendig lang sky for dette eksempelets skyld). Størrelsen på hvert ord indikerer hvor mange bokmerker som er lagret med denne taggen, relativt til de andre taggene. Du ser at jeg er ganske interessert i for eksempel geotagging, læring og OSX. Taggene er sågar klikkbare, men dra gjerne musen over lenkene i taggskyen, og observer hvordan URL-en endrer seg fra tagg til tagg. En genial syntaks etter min mening.
Hvis du for eksempel ser på mine humor-innslag:
http://delicious.com/svendah/humor så ser du at delicious lister opp såkalte Related Tags i margen. Taggen "video" er en av disse. Det betyr at av alle mine humortaggede bokmerker, er det X antall bokmerker som også har "video" som tagg. Altså "humor" og "video". Klikk på "video" og da snevres søket inn til å vise bare mine ressurser som er humoristiske og videobaserte. Samme virkemåte med innsnevring kan brukes også ved generelle søk. Når tagger brukes for å beskrive noe, kan en også oppdage nye sammenhenger.
Hvordan lager du forresten en slik taggsky? Delicious har et verktøy for å lage det, bare gå til Settings og Tagrolls, og fyll ut tekstfeltene slik du ønsker. Samtidig blir koden i det store tekstfeltet automatisk oppdatert. Når du er ferdig, så klipp ut denne teksten og lim den inn på din webside, i LMS-systemet, på bloggen din, i en wiki eller der du vil.
Det er vanlig å bruke flere tagger per ressurs når en registrerer et nytt bokmerke. Det gir, som tidligere nevnt, merverdi til innholdet. For å sammenlikne med mappemetaforen i for eksempel Windows, så må du ved organisering av filer plassere en fil i en og bare en mappe. Hva om den egentlig hører hjemme i to eller flere mapper? Med tagger løses dette organiseringsproblemet. Du kan bruke så mange tagger du vil, der hver tagg kan sammenliknes med en mappe. En tagg bidrar dermed til å organisere og strukturere innholdet.
Når du skal registrere et nytt bokmerke, så er det lurt å se om noen av de eksisterende taggene dine er brukbare. Når du starter med å skrive inn en tagg, så får du opp forslag på de taggene du allerede har brukt. Du kan også få mer orden på dine tagger ved å lage såkalte "tag bundles" (kategorier). Det er rett og slett grupperinger, og de gjør det lettere for deg å kategorisere, og for andre å finne fram i ting som interesserer dem.
Det er ikke uvanlig å ha 50-100 tagger i delicious-sammenheng, men hvilken taksonomisk inndeling du vil bruke, bestemmer du selvsagt selv. Du kan bli lurt av å bruke unødvendig mye tid på å organisere og kategorisere. Da tenker du kanskje for tradisjonelt. Tenk heller "hva er det som beskriver innholdet best mulig?". Over tid vil antall tagger du har brukt, øke. Kanskje er noen tagger overflødige, fordi de er brukt bare én gang? Eller kanskje ikke… Du må nemlig huske på at det du legger ut på delicious står i en større sammenheng. Se lengre enn til bare din egen taggsamling. Andre brukere kan ha brukt samme tagg, og en rikholdig taggbase gjør de globale søkene på delicious mer presise, noe som igjen øker verdien til delicious som informasjonssamling. Summen av tagger på for eksempel delicious, utgjør en såkalt folksonomi. I motsetning til en vanlig taksonomi (inndeling/kategorisering) så er en folksonomi en inndeling som folk i fellesskap står for. Taggene i delicious er som maurtuen der hver maur ikke anses som særlig verdifull/intelligent, men hvor hele tuen totalt sett har stor verdi/intelligens. Helheten blir mer enn summen av delene.
Om nettverk og bedre effektivitet
Sosiale bokmerkingstjenester er sosiale fordi det går an å skape et nettverk av folk som har interesse av det samme som du. Nettverk på delicious er uforpliktende. Når du søker på et tema, og holder musen over en bestemt lenke, så får du opp brukernavnet til en av dem som som har lagret lenken. Klikker du på antallet ute til høyre, så får du opp alle som har lagret ressursen, i tillegg til deres beskrivelser og tagger. Dette er også en fin måte for å raskt få oversikt over hva en ressurs inneholder, siden ulike folk beskriver på ulik måte.
Klikk på et brukernavn for å se hvilke andre bokmerker denne personen har lagret. Hvis du finner en bruker som har mange bokmerker du finner nyttige, så er det sannsynlig at du også vil være interessert i å følge med på hva vedkommende lagrer av bokmerker i fremtiden. Legg i så fall vedkommende til i ditt nettverk (Add to network). Legg merke til at du må bekrefte (midt på siden) at du vil legge vedkommende til (fort å overse dette steget). Du kan legge til så mange brukere du vil, og du trenger ikke kjenne dem fra før. Du kan også se hvem som har lagt til deg i sitt nettverk - noe som ofte er en indikasjon på at du kan ha nytte av å legge til dem tilbake.
Du kan se en felles strøm av alle bokmerker som alle i ditt nettverk har lagt til ved å gå til People…My Network. Dette er en nyttig kilde til ny kunnskap. Husk at dette er ressurser fra personer du spesielt "overvåker", og at det de legger ut er kvalitetssikret av dem.
Når du vurderer hvorvidt en person er verdt å legge til i nettverket ditt, så bør du legge følgende fire kriterier til grunn (min strategi)
- Hvorvidt vedkommende beskriver ressursene sine eller ikke
- Taggene, det vil si temaene som denne personen interesserer seg for
- Noen eksempler på hvilke ressurser vedkommende registrerer
- Oppdateringsraten, altså hvor aktiv brukeren er
Dersom du behersker/bruker RSS, så er et knalltips å lime inn følgende adresse i din RSS-leser:
http://delicious.com/network/svendah . Da får du ett RSS-element for hvert bokmerke som hver person i nettverket ditt legger til på delicious. (Du må selvsagt bytte ut svendah fra lenken med ditt eget brukernavn). Dermed er det superenkelt å følge med på hva de andre legger ut på delicious. Du får altså kjempemye nyttig informasjon, uten å løfte en finger (forutsatt at du har noen personer i delicious-nettverket ditt). Tilsvarende kan du abonnere på tagger, altså vil da alle ressurser som tagges med en bestemt tagg dukke opp i RSS-leseren din. Vet du ikke hva RSS er, men ble nysgjerrig på dette, så sjekk ut denne veilederen om RSS:
http://www.aitel.hist.no/~svendah/veiledere/rss.php
Et annet triks er å besøke nettstedet
delicious network explorer. Dette er en morsom tjeneste hvor du skriver inn et brukernavn og får se en flott visualisering av nettverket til denne personen. Det er ikke bare gøy, men et flott redskap for å utvide sitt eget nettverk.
Bruk av delicious i undervisning
Det er liten tvil om at sosiale bokmerkingstjenester (for eksempel delicious) er nyttige for personlig læring og utvikling. Elever og studenter kan bruke delicious som supplement til interesser og læring på samme måte som du og jeg. Kan delicious brukes mer organisert i undervisningssammenheng? Kan lærere lage undervisningsopplegg som bruker delicious som verktøy for å gi bedre læring?
Her er en oppgaveformulering som vi bruker ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST i flere fag:
Søk på Internett etter gode og grundige artikler om tema XYZ. Registrer minst 10 gode ressurser på nettstedet delicious. Du skal også skrive en begrunnelse for hvorfor ressursen er god i form av et lite resymé på minst 200 tegn i beskrivelsesfeltet. Du skal bruke beskrivende tagger, hvorav en tagg må være "it2-opsys-hist-vaar-2010".
Taggen "it2-hist-vaar-2010" må være unik for det aktuelle faget og vil derfor variere fra fag til fag, muligens fra opplegg til opplegg. Hvorfor bruke en egen tagg til alt som elevene/studentene produserer? Husk at tagger ikke bare brukes for å beskrive innhold for den som måtte komme over det, men også i søk. Hvis taggen "it2-opsys-hist-vaar-2010" brukes, er det bare å skrive inn følgende adresse i nettleseren:
http://delicious.com/tag/it2-opsys-hist-vaar-2010
Du får da en liste over alle ressurser som elevene/studentene har samlet inn. Du kan sågar abonnere på denne lenken i din RSS-leser, og det samme kan elevene/studentene! Du kan også lime inn lenken i LMS-systemet eller på Netvibes, i wikien eller på bloggen din, og få en liste over de 5 eller 10 siste bidragene. Slik bruk kan gjøre det mer motiverende å bidra med gode ressurser overfor elevene/studentene.
Hvorfor er oppgaven med å samle inn bokmerker en god øvelse? Det er flere årsaker. For det første kan en samle inn mange ressurser på en enkel måte. Når alle bidrar blir det noe overlapp, men også en hel del unike bidrag. For det andre må en ta stilling til kvaliteten på det en skal registrere. En må forstå innholdet og skrive en oppsummering/anbefaling, og en må trekke ut essensen når en skal kategorisere. En jobber ikke alene, men i fellesskap, uten at oppgaven krever synkronisering på annet enn at alle bruker en felles tagg. Det er rett og slett vakkert. En genial og vakker øvelse for bedre læring, motivert i Web 2.0-tankegang om delingskultur og nye former for samarbeid.
En kan også utvide med en oppgave hvor elevene/studentene får i oppgave å lese for eksempel 3 sentrale/vanskelige artikler som læreren har plukket ut på forhånd. Disse skal så registreres på delicious. Huh? Alle leser det samme, men hvorfor skal alle registrere de samme artiklene? Da blir det jo bare tre artikler registrert, har det noe verdi? Det interessante i denne varianten, er at alle elevene/studentene skriver ulike begrunnelser og anvender ulike tagger. Dermed kan en senere, for eksempel i plenum i en time/forelesning, gå inn og se på de ulike beskrivelsene. Det vil trolig gi noen aha-opplevelser. "Oi, går det an å forstå innholdet slik?…" "Oi, den oppsummeringen var dyp, der lærte jeg noe nytt…". "Å jøje min hatt, den der var veldig konsist og velartikluert formulert…"
Har du forslag og idéer til hvordan delicious kan brukes i undervisningsopplegg, eller gi verdi på andre måter? Har du kommentarer til dette innlegget, ris eller ros?
Denne tipsserien om Web 2.0 er utviklet av Svend Andreas Horgen og bygger på erfaringer fra eget bruk, kurs om Web 2.0, IKT og læring i regi av TISIP, og nettbasert undervisning (for de som vil studere fulltid eller ta etter-videreutdanning hjemmefra) ved HiST. Serien er skrevet både for de som ønsker å lære mer om ulike Web 2.0-tjenester i praksis, og de som allerede har erfaringer med den aktuelle tjenesten/verktøyet. I tillegg til konkrete tips, er det refleksjoner om god bruk og noen tanker om suksessfaktorer, beste praksis og nytteverdi. Det kan godt være at du har verdifulle refleksjoner, erfaringer eller andre kommentarer. Legg gjerne igjen en kommentar! Siden alle innlegg i serien er tagget med Tipsserie2, kan du bruke denne lenken http://gjemmesiden.blogspot.com/search/label/Tipsserie2. Spre gjerne til andre! Hele hensikten med å publisere en slik serie på en blogg, er å spre erfaringene og få innspill som gir merverdi til innholdet.
Innlegg
