Video om MOOC-en vår

Her er en video (6 minutter lang) som viser hvordan det faglige og pedagogiske er lagt opp i MOOC-en vår "IKT i læring". Vi har ambisjon om å få ca 1.000 påmeldte i første omgang og har jobbet hardt for å få til et skalerbart opplegg som samtidig ivaretar kvalitet og gir deltakerne best mulig utbytte.

Hva synes du om dette opplegget?



Oppstart er for øvrig 1. oktober 2014. Meld deg på varsling her og du får informasjon om hvordan du kan melde deg på noe i forkant av 1. oktober.

Webinar om video/snarfilm

I snarfilm-prosjektet skal vi dele erfaringer om "pedagogisk bruk av video". Hvordan bruke video på ulike måter i undervisningen? Hvordan lage video? Aktivisere og motivere?

Vi inviterer de som har lyst til å delta på et nettbasert "webinar" via Adobe Connect:

• torsdag 27.september kl 13
• gå til https://connect.uninett.no/itfag for å delta
• last ned plugin til Adobe Connect dersom du ikke har brukt Adobe Connect før: http://na3cps.adobeconnect.com/common/help/en/support/meeting_test.htm
• les mer om programmet på prosjektets blogg: http://snarfilm.blogspot.no/2012/09/webinar-om-snarfilm-vil-du-delta.html

Hva har jeg lært av snarfilm-prosjektet?

Dette innlegget ble også postet på snarfilm-bloggen den 20.sep. 2012.

Her er en liten video hvor jeg forteller om hva jeg har lært i snarfilm-prosjektet. Ca 2 minutter og 30 sekunder lang.



Håper den kan motivere deg til å lære mer om snarfilm-prosjektet, for eksempel ved å se på websidene våre http://snarfilm.no.

Hvorfor video i flervalgsspørsmål?

Jeg blir fra tid til annen spurt om hvordan en kan lage flervalgsspørsmål på høyere taksonomisk nivå. Det er vanskelig å formulere gode spørsmål, og folk trenger konkrete teknikker for å lykkes.

Jeg synes problematikken er vanskelig selv. Et konkret tips jeg ofte gir, er å bruke video i digitale tester. De fleste digitale testverktøy gjør det mulig å inkludere video som en firkantet videoboks med tekst over/under videoen. Da kan eleven/studenten se videosnutten som del av spørsmålet, uten å måtte forlate testverktøyet.

Her er eksempel på noen (tenkte) spørsmål hvor video inngår:

• Se på denne videoen (videoboks rett nedenfor). Analyser situasjonen som gjennomgås i videoen og ta stilling til det som skjer i filmen. Velg deretter riktig alternativ (a, b, c). 
• Se alle disse tre videoene. Nedenfor har du fem påstander. Hvilke av påstandene er gyldige for alle tre videoene? For å svare riktig må du forstå innholdet, klare å trekke slutninger basert på videoenes innhold hvor du relaterer påstandene til meningsinnholdet i videoene (eventuelt sammenlikne de tre videoene med hverandre eller liknende). 
• Se på disse tre videoene. Hvilke generelle begrep vil du si karakteriserer alle videoene? (velg mellom ulike alternativer)
• Nedenfor til venstre ser du fire korte videosnutter (á 10 sekunder) som beskriver ulike situasjoner. Til høyre ser du noen begreper. Finn par slik at videoene hører sammen med riktig begrep. 
• De neste fem spørsmålene forutsetter at du har sett og forstått innholdet i dette videoklippet... 

Bruk av video i flervalgsspørsmål har flere fordeler:

• Testen blir mer omfangsrik rent tidsmessig. Det tar minst så lang tid å svare på et spørsmål som det tar å se videosnutten(e).
• Det er lettere å formulere spørsmål på høyere kognitivt nivå.
• Video skaper variasjon og gjør således testen mer "levende".
• Video åpner for nye muligheter for formativt bruk av tester. 
• Du kan gjenbruke video fra YouTube eller andre kilder, men du kan også med letthet lage dine egne videoer. Det er veldig effektivt å lage gode pedagogisk brukbare videosnutter i følge snarfilm-bloggen :-)

Har du erfaringer med bruk av video i digitale tester? Er dette noe du ser nytten av? 

Snarfilm er utrolig gøy

Prosjektet Snarfilm (i regi av Norgesuniversitetet) er utrolig gøy å jobbe med. Vi fokuserer på god bruk av video. I pilotene tester vi ut ymse pedagogisk bruk av video, og ulike teknikker for å lage video raskt og effektivt og likevel av nogenlunde ok kvalitet. Vi har altså fokus på det pedagogiske, men også det tekniske/praktiske. Jeg har to ting på hjertet nå:

1. Følg med på snarfilm-bloggen og kom med innspill
Jeg har postet en del blogginnlegg om hva vi gjør på snarfilm-bloggen, og det har de andre prosjektdeltakerne også gjort. Du som allerede leser denne bloggen (gjemmesiden) har trolig også interesse av snarfilm-bloggen, så har du ikke sett innom enda anbefaler jeg å legge den til i RSS-leseren din: http://snarfilm.blogspot.com. Legg gjerne igjen en kommentar eller to i innlegg på snarfilm-bloggen. Det vil motivere oss til å gjøre godt arbeid fremover og ikke minst å stadig dele nye ting av det vi gjør :-)

2. I wikien vår dokumenterer vi det vi gjør i pilotene. Er det nyttig?
Her er et eksempel på en pedagogisk video som jeg har laget som følge av prosjektet og som er dokumentert slik som vist nedenfor i wikien vår. Spørsmålet mitt er: Gir en slik metabeskrivelse mening for deg som er utenfor prosjektet? Kan denne beskrivelsen være nyttig for utenforstående, eller er den mangelfull? Hva savner du i så fall? Vi skal nemlig dokumentere mange ting fremover, og da er det greit å få innspill tidligst mulig i prosessen:

Pedagogisk funksjon: Formulerer en oppgave (utfordring) i form av en veldig kort videosnutt, og legger denne ut i forumet. Hensikten er å få studentene til å poste ulike forslag til løsning i forumet, og lære av hverandre. Spørsmålet kunne også vært gitt i form av bare en tekst-oppgave, men når det gis som video blir det trolig mer morsomt å gjøre oppgaven, og det skaper variasjon.
Lengde: 20 sekunder.
Teknisk: Filmen er tatt opp med iPhone i et kontorlokale. Tok to bilder på ulikt tidspunkt på dagen (se filmen så skjønner du hvorfor). Satte sammen bildene i iMovie for iPhone i ettertid, og fikk da til Ken Burns-effekt (lett når en vet hvordan det skal gjøres). Dette er jo heller ikke strengt tatt nødvendig, men bidrar til å skape litt bevegelse i stillbildene. La på stemme i ettertid.
Vanskelighetsgrad: Lett.
Tid å lage totalt: Brukte 5 minutter totalt sett, inklusive redigering.
Krav til forberedelser: Ingen. Du må selvsagt ha idé om hva du skal filme. For min del kom idéen helt plutselig, og jeg tok bildene jeg trengte.
Ting å tenke på for å lykkes: Hold det kort. Gjør det generelt, men tenk over hva du vil oppgaven skal spørre om. Det er viktig at oppgaven ikke kan misforstås.
Eksempelvideo: Her er en video som viser to klokkeslett og gir studentene en oppgave knyttet til det de ser i videoen.

Jeg gjentar spørsmålet: Er denne formen for beskrivelse nyttig eller er det noe som mangler? Legg gjerne igjen en kommentar.

Hvordan lage en undersøkelse i it´s learning?

Hvordan lage en spørreundersøkelse i læringsplattformen it´s learning? Jeg får ofte dette spørsmålet, og har derfor like greit laget en liten videosnutt som viser hvordan det gjøres. Undersøkelser er anvendelige fordi de kan deles ut "eksternt" til hvem som helst. Det er også relativt god oppsummering av resultater i undersøkelser i it´s learning.

Håper videoen blir til nytte. Den kan ses i fullskjerm (er spilt inn i HD 720p). Hva bruker du undersøkelser til, forresten?

Hvorfor lage video med mobilen?

Mobiltelefonen er sinnsykt kraftig, og i sannhet et viktig redskap for både lærer og elev/student. Nå vil jeg rette fokus på videoproduksjon med mobilen.

Se på videosnutten under. Den er laget helt og holdent med iPhone 4 og utgangspunktet for dette blogginnlegget. Jeg tok noen filmsnutter på 3-10 sekunder hver samt noen stillbilder, og sydde sammen i iMovie for iPhone. Innimellom oppvasken og øvrige bidrag på kjøkkenet, tenk det :-) Velbekomme

Det tar kort tid å sy sammen en ferdig film fra kildeklippene sine, om en vet hvordan en vil ha rekkefølgen på klippene. En kan også klippe litt og eventuelt sette inn titler, lydspor og liknende om en vil det. iMovie trenger et minutt eller to på å eksportere et minuttlangt prosjekt til en ferdig film (i 720p "HD"), og deretter tar det et par minutter å laste opp direkte til YouTube. Kanskje du er enig i at denne er relativt grei kvalitetsmessig. God nok til de fleste formål. Budskapet er tydelig, og produksjonskostnadene kan ikke bli lavere.

Så til essensen i dette blogginnlegget: Du bør prøve å lage en slik selv. Du vil da trolig få en aha-opplevelse eller to. Ta opp noen små klipp med mobilen din, sy dem sammen, last opp til YouTube og ikke minst del resultatet med andre. Dette setter i gang en del kreative tankeprosesser, både i forkant, underveis og i etterkant. For meg involverte dette læring, refleksjon og fokus, selv om temaet var "muffins" denne gangen. Jeg ser at jeg begynner å tenke nytt om innhold, kommunikasjon og læring. Muligheten til å lage alt på telefonen er veldig kraftig. Her er noen oppsummerende tanker du kan spinne videre på:

• Det er ikke lenger noe tiltak å lage videobasert innhold
• Kun kreativiteten setter grenser
• Short and to the point is king
• Visuelle fremstillinger er tidsriktig, med god grunn, og det er vanvittig mye ute i verden som kan visualisere også faglig innhold... Mobilens kamera hjelper deg til å tenke visuelt og konkret, fordi den (mobilen) er med deg overalt hvor du ferdes. Plutselig kan en kjedelig klokke eller fontene bli viktige elementer i en faglig snutt.
• Lærere kan lett lage snutter som kan motivere, aktivisere, konkretisere, variere, engasjere, repetere, ...
• Delingsaspektet er en sterk pådriver for kvalitet
• Kan studenter og elever utfordres til å lage små snutter selv? Hvilke muligheter åpner det for læring og refleksjon?

Hva tenker du? Har du erfaringer? Fikk du lyst til å lage slike videoer selv?

Tanker om iPad og nettbrett

Kryssposting fra itfag-bloggen
En video på 28 sekunder sier mer enn tusen ord... Hva tenker du om iPad og Android-baserte nettbrett?

Kaldt i dag

Vinterstemning formidlet på 10 sekunder: 

Klosterøya, Skien 1.desember 2010. Brrrrrrrr....

Fjernforedrag over Skype

I dag har jeg holdt mitt første "profesjonelle" fjernforedrag. Hva er et fjernforedrag? Det er et foredrag hvor deltakerne for eksempel sitter i Brummunddal og jeg sitter i Skien. Dette fjernforedraget hadde tittel "10ps til it´s learning" og tok ca 1,5 time. Det var omtrent 60-80 tilhørere (tror jeg :-). Det fungerte teknisk sett helt utmerket. Jeg vil nå dele erfaringene fra dette opplegget og ta opp det tekniske oppsettet, pedagogiske valg og gjøre noen refleksjoner om hvordan dette kan brukes i andre sammenhenger.

Teknisk oppsett

Marius som jobber i Brummunddal er flink med det tekniske. Han fant fort ut at skjermdeling over Skype ville gi for dårlig kvalitet. Han tenkte mer avansert, nemlig i to kanaler, og klargjorde slik at jeg kunne fjernstyre presentasjonen min fra en lokal maskin og snakke over Skype. Mer nøyaktig fungerte det hele slik:

• Jeg er avhengig av Macen for å presentere, da jeg liker mulighetene som programmet Keynote gir meg som foredragsholder. De hadde derimot ikke Mac. Hvordan løse det? Marius fant ut at jeg kunne eksportere presentasjonen som en film-fil (mov) med den egenskap at den stopper opp for hver overgang/effekt i presentasjonen og fortsetter først når en klikker i filmen. En slik mov-film kan altså fungere akkurat som en vanlig presentasjon gjør, med et par uvesentlige unntak.
• Jeg brukte SFTP til å laste opp filmen (stooooor fil) til en server som Marius hadde klargjort. Han flyttet presentasjonen over på deres lokale Windows-maskin som var koblet til prosjektoren i auditoriet.
• Jeg installerte en klient på min Mac som gjorde det mulig for meg å fjernstyre Windows-maskinen i Brummunddal.
• Klokka 17 startet vi en Skype-samtale med video, hvor jeg hilste på deltakerne og introduserte meg selv kort. Jeg så deltakerne i salen, og de så meg.
• Jeg satte i gang selve presentasjonen ved å åpne mov-filen i fullskjerm, og slo samtidig av video-overføringen av meg selv i Skype for å spare båndbredde og unngå viftestøy (video er krevende for maskinen over Skype). Brummunddal hadde derimot sin videostrøm på hele tiden, og dermed så jeg "publikum".

Med bare tale over Skype (veldig god lyd i følge de i Brummunddal) og med full kontroll på fremdriften i presentasjonen (jeg klikket når jeg selv ville), var det bare å snakke i vei. Det var nesten som å være der fysisk.

Løsningsforslag til utfordringer

Jeg så en dårlig oppløst utgave av skjermen fra Brummunddal på min maskin i Skien, mens de i Brummunddal så en høyoppløst utgave (1024x768). Siden alt ble spilt av lokalt sett fra dem, foregikk animasjoner uten nevneverdig hakking. Jeg opplevde av og til tidsslakk og at jeg så animasjonene først etter at de var avspilte i Brummunddal. Dermed hadde jeg et behov for å snakke fortere enn det jeg så selv. Hvordan løse dette i praksis?

For å hjelpe meg til å holde fokus på gjeldende og neste slides/animasjoner, hadde jeg en Mac nr 2 ved siden av meg med samme presentasjon som de hadde i Brummunddal (bare lokalt for meg). Slik kunne jeg se et par klikk foran det skjermbildet som ble sendt til meg fra Brummunddal, og med litt trening og timing og mental bearbeiding, fikk de opplevelsen av at alt gikk "smooth".

Det er en fordel å være veldig sikker på det en skal si, og en må stole på det tekniske. Backup er alltid bra å ha. Hva om nettet går ned der foredragsholderen sitter? Jeg hadde en Telenor 3G-USB-dongle som backup. Hva om lyden forsvinner over Skype, eller at Skype blir offline/ustabil? Da bør en ha alternative kanaler å sette inn på sparket.

Pedagogisk opplegg under selve foredraget

Interaksjon med tilhørerne kan gjøres på mange måter. Underveis prøvde jeg å aktivisere dem med små diskusjoner, refleksjonsoppgaver etc (slik jeg stort sett alltid gjør på foredrag). Det er jo ikke noe i veien for å kjøre små pedagogisk motiverte avbrudd selv om en sitter et annet sted og har et videoforedrag! Jan Egil i Brummunddal hadde på forhånd informert meg nøye om publikums forventninger og erfaring med IKT i undervisningen. Han hadde også mange nyttige innspill til hvordan vi kunne disponere foredraget i praksis.

Jeg så salen gjennom videostrømmen fra Brummunddal, og selv om de ikke så meg annet enn i starten og slutten, så tror jeg det ble et tilnærmet fullgodt utbytte rent faglig sett. Det å slå på video av meg i starten og slutten, var også bevisst valgt fordi da øker inntrykket av at det er et menneske som snakker, og ikke bare lyd over en maskin. Det tror jeg er veldig viktig.

I tillegg kunne salen stille spørsmål underveis via et Etherpad-dokument (vi brukte HiST sin Etherpad-installasjon på etherpad.hist.no). Det kom inn ett spørsmål, men om det hadde kommet flere ville det vært problemfritt. Også her viste Mac nummer 2 seg verdifull. Dermed kunne jeg følge med på eventuelle spørsmål samtidig som jeg styrte presentasjonen på primær-Mac-en. Å gjøre alt på en maskin blir bare tull for det blir fort mange vinduer å holde styr på om gangen, men det kan også gå om en har stor skjerm eller har tommeltottene på riktig sted.

Oppsummering og tankespinning

Min viktigste konklusjon er at dette er en type foredrag som en med fordel kan gjøre mer av. Det er selvsagt best å være fysisk tilstede rent formidlingsmessig sett. En sparer tid (og miljøet) på å unngå reising. Det blir samtidig en demonstrasjon av god bruk av teknologi som også er verdt å ta med seg og som kanskje gjør at tilhørerne tenker nytt om sin egen undervisning. Hvorfor ikke invitere med personer fra andre steder i landet, samfunnsengasjerte folk og liknende over Skype en halvtimes tid i forbindelse med gjennomgangen av et tema? Til og med lokalsamfunnets Stortingsrepresentanter kan sikkert avse en halvtime over Skype for å fortelle om demokratiets betydning i en historie-time, for eksempel, men det er nok mindre sannsynlig at samme Stortingsrepresentant har tid til å fysisk reise ut til aktuelle skole. Da blir det en dagsjobb i stedet for en Skype-økt. Vil et slikt innslag være motiverende? Engasjere elevene/studentene?

Takk til Brummunddal for at jeg fikk delta, og at de var villige til å prøve dette i praksis. Ingen av oss hadde gjort det før, men det fungerte etter min mening helt utmerket, først og fremst takket være godt forarbeid og et flott teknisk oppsett og ikke minst vilje til å hive seg utpå dypt vann. Me like very much :-)

Hva tror du om slike fjernforedrag? Har du erfaringer eller innspill til hva som er viktig å tenke på?

Tips: Skjermopptak

Jeg har gjort mange skjermopptak i mitt liv for bruk i undervisning, for å dele erfaringer om pedagogiske muligheter med IKT, spre tips og triks eller bare instruere slekt og venner om hvordan PC/Mac virker. Det kan være utrolig tidkrevende å lage slike skjermfilmer, men jeg har lært meg noen tips og triks som jeg nå deler. Kanskje har du andre tips? Bruk kommentarfeltet og del du også!

Struktur og planlegging:

• Lag en plan og et manus først. Det er flere fordeler: Du sparer tid i selve innspillingen av filmen. Det er lettere å endre eller videreutvikle filmen i ettertid. Du vil få en bedre struktur og pedagogisk fremstilling. Du får fokus på budskapet i hver scene.
• Hold deg til korte filmer, gjerne maksimalt 5 minutter. Tenk modulært. Det er lettere å gjenbruke og dele hvis du har mange små filmer i stedet for én stor med mye.
• Bruk gjerne en standard mal for filmene dine i starten og i slutten. For eksempel ved å vise 15 sekunder fra en powerpoint der du oppsummerer hovedpoengene, har med ditt navn som forfatter, CC-lisens og liknende.
• Variasjon er bra. Tenk gjennom hvordan du kan variere på en god måte uten å forvirre.
• Sett opp miljøet med det du trenger. Vær for eksempel innlogget i systemer du skal bruke, med mindre selve innloggingen er sentralt i det du skal demonstrere. Start programmer på forhånd.

Selve innspillingen:

• Start med bevegelse og lyd med en gang slik at det blir tydelig at dette er en film og ikke bare lyd med et bilde på. Det fins eksempler på opplæringsfilmer som viser et statisk skjermbilde i ett minutt før det kommer noen bevegelse (mens læreren snakker).
• Selv om filmen din er kort (3 minutter) så spill likevel inn i mange mindre deler. Det er nemlig raskere å gjøre et nytt opptak ved feil når du lager mange små delopptak, enn om du tar opp hele filmen din i én operasjon. Pass derimot på å bruke samme filmteknikk (og lydnivå) slik at den som ser sluttresultatet opplever alt som en helhet.
• "Kladd" gjerne første gang. Dette er noen vel anvendte minutter. Se kritisk gjennom det du har laget og noter deg hva som bør endres før du gjør det endelige opptaket. Da oppdager du trolig ting du har glemt, for eksempel unødvendige vinduer som er med på å forkludre budskapet, informasjon som bør anonymiseres og liknende. Erfaring gjør mester, men det er slett ikke noe nederlag å måtte "kladde" før en tar det endelige opptaket.
• Spill inn filmen uten lyd. Mange har for vane å flytte rundt på musepekeren unødvendig, klikke og gjøre andre ting som bare distraherer - mens en snakker. Hvis du bare fokuserer på å ta opp på raskest mulig måte, så unngås unødvendige distraksjoner og du får fokus på oppgaven som skal vises. I tillegg blir filmen kortere. Det er som regel mulig å sette inn vente-bilder i ettertid (i redigeringsfasen) dersom det viser seg at en trenger lengre tid til å snakke enn det en har tatt opp. I tillegg blir det ikke med noen tasteklikk/museklikk når du spiller inn uten lyd.
• Legg på lyd etterpå. Da ser du gjennom det du har filmet og snakker samtidig i henhold til manuset.
• Alternativt kan du snakke samtidig med at du tar opp filmen, men så slette lyden og snakke inn på nytt igjen. Da sikrer du at filmen blir nogenlunde rett første gang (tidsbruk i hver scene) og hensikten med andre gangs lydinnspilling blir da rett og slett å forbedre lydkvaliteten/eliminere tasteklikk.
• Ikke gå for fort. Bruk tid på sentrale ting og vis dialogbokser av betydning lenge nok til at en kan lese gjennom det som er viktig å lese. Kombiner gjerne med zoom-effekt. Unngå også bruk av diffuse snarveier. Ved for eksempel kopiering av tekst, så bruk gjerne menyene eller høyreklikk i stedet for hurtigtaster. Da sikrer du at den som ser på får med seg det som skjer.

Redigering:

• Bruk zoom-funksjonalitet dersom slik fins for å zoome inn på detaljer, men det er selvsagt viktig å ikke overdrive zoomingen. Det er lurt å vise hele skjermen i starten for å sette kontekst, men så zoome inn på det som er viktig. Du kan også panorere over skjermen (dvs beholde zoom-nivået, men flytte bildet slik at du får se nye områder). Dermed kan du sette fokus på det som er viktig til enhver tid. Det kan også være gunstig for seeren dersom du zoomer ut slik at hele skjermen vises. Eksempel: Skal du lage en film der en Web 2.0-tjeneste gjennomgås (i nettleseren), så trenger du ikke å vise hele nettleservinduet hele tiden. Det er vanlig å tenke at et helt vindu må være med i stedet for å kutte tilsynelatende ulogisk opp. Prøv likevel å kutte "ulogisk" for da får du fokus på innholdet! Adresselinjen og navigasjonsknappene trenger ikke alltid å vises. Seeren skjønner fra starten av filmen at dette skjer i nettleseren uansett.
• Legg på forklarende tekstbokser bare der det virkelig er behov for mer informasjon. Kanskje glemte du å si noe viktig eller vil understreke et poeng? Har du en relevant lenke til relatert informasjon? Er det plutselig et nytt tema som tas opp? Prøv også å bruke bare noen få ord (gjerne stikkord) i stedet for lange utgreiinger i tekstboksene dine. Pass også på at slike vises så lenge at en kan klare å lese alt, og at de ikke tar fokus fra andre viktige poenger i filmen din.

Ferdigstilling og deling:

• Ferdigstill filmen i en kvalitet som blir god nok å se på, også i fullskjerm. Vurder å bruke HD-oppløsning.
• Filmen skal gjerne deles med andre. Hvis du laster opp på tjenester som YouTube, Vimeo eller liknende, får du den fordel at andre kan kommentere filmen din, gi karakter og ikke minst inkludere den som en boks i for eksempel blogger, LMS-systemer og andre steder på Internett. Slike tjenester tilbyr gjerne filmen tilpasset ulik båndbredde. Har du for eksempel ferdigstilt filmen i HD-oppløsning, kan seeren likevel velge å få filmen i lavere kvalitet hvis det er treg tilgang til Internett.
• Trygg lagring er viktig. Du har originalen og kan alltids lage nye versjoner eller redigere (endre, oppdatere, videreutvikle) filmen i fremtiden. Originalfilmen er trolig stor fordi skjermopptakene er i full kvalitet. Pass på å lagre originalen på et trygt sted dersom du ikke har plass på din maskin, for eksempel en ekstern disk, USB-minnepinne eller CD/DVD-plate.
• Slike filmer er i høyeste grad åndsverk. Det er mange fordeler å dele med andre men det er ikke frekt å si fra om hvem som har laget filmen. Snarere tvert om - det er med på å øke troverdigheten og seriøsiteten om det tydelig fremgår hvem som er produsent. I stedet for å bare snakke inn navnet sitt (si hvem en er) kan det være lurt å starte og/eller avslutte filmen med å skrive navnet sitt, gjerne med en Creative Commons-lisens. Mange finner motivasjon til å bruke tid (og krefter) på å lage og dele filmer, ved å implisitt profilere sitt arbeidssted eller seg selv. En kan for eksempel skrive litt om i hvilken kontekst filmen er produsert og tenkt brukt: "Denne filmen er utviklet i forbindelse med faget X ved institusjon Y".

Etterarbeid og evaluering:

• Få gjerne tilbakemeldinger fra andre og ta disse konstruktivt. Se også selv kritisk gjennom det du har laget (en stund etter at du har laget det) og noter deg hva du kan gjøre bedre til neste gang.
• Aksepter feil. Feil er ok (til en viss grad). Det kan faktisk øke troverdigheten og live litt opp. Det er utrolig tidkrevende å få til en perfekt film og det er fort å gå i fellen med flisespikking. Om du først skulle gjøre noe anderledes burde du kanskje heller lage en helt annen type film i stedet for å flisespikke?
• Invester i bedre utstyr. Dersom du ofte lager filmer så invester noen kroner i et bedre skjermopptaksprogram og evt. en bedre mikrofon som kan eliminere bakgrunnsstøy (for eksempel viftestøy eller tasteklikk). Det gjør at du får nye muligheter og kan øke kvaliteten på filmene dine.

Punktene over er pensum for de som tar faget "LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon". En av øvingsoppgavene går på å øve seg opp til å lage gode skjermopptak og dele med andre på en effektiv måte.

Til slutt: Her er et eksempel på en film jeg er veldig fornøyd med:

Har du noen tips? Legg gjerne inn i kommentar-feltet.

Donald i Mathemagic-land

Kan Disney formidle matematikk? Her er noen filmer som er høyst severdige. Innimellom er det litt kjedelig (for eksempel 1 minutt med bare spilling på piano) men bare se videre. Mange skoleelever forstår ikke hvorfor teoretisk matematikk er nyttig å kjenne til. Donald og Disney formidler etter min mening budskapet på en utmerket måte. Særlig film 2 og 3 er veldig konkrete.

• Donald i Mathemagic-land del 1
• Donald i Mathemagic-land del 2
• Donald i Mathemagic-land del 3

Som det sies på slutten av film 3: The doors of the future is not open yet. The key is mathematics. La mathematica e l'alfabeto nel quale DIO ha scritto l'universo. Gali.

Gode presentasjoner og Powerpoint 2010

Jeg har lagd ganske mange presentasjoner i mitt liv, og merker at jeg stadig utvikler meg, men fortsatt har veldig mye igjen å lære. Det er derfor spennende å se en demo av hva Powerpoint 2010 kan by på (video under). Det konkurrerende programmet Keynote (fra Apple) har i et par år hatt mange av de samme mulighetene, og neste Keynote-versjon kommer sikkert med mye nytt for å "matche" Powerpoint. Likevel - det viktigste spørsmålet er ikke knyttet til om en velger Apple eller Microsoft. Det som trengs er å gå bort fra den tradisjonelle måten å tenke presentasjoner på, og etter min mening er dette delvis et ansvar som programvaren må ta på seg.

Det mest interessante med Powerpoint 2010 er å se hvordan brukergrensesnittet for å lage gode presentasjoner er lagt opp. 95% av verdens presentasjoner består av (alt for mange) kulepunkter. Det er her utfordringen ligger - å få folk til å tenke anderledes når de skal bygge opp sine presentasjoner. Det er derimot ikke slik at fancy overganger og speileffekter er mest riktig å bruke, og at det er viktig at programvaren har mest mulig slik funksjonalitet. Det å lage gode presentasjoner er en kunst, både med tanke på utseende, hva en vil presentere og hvordan en strukturerer innholdet. I tillegg er det viktig å forstå samspillet mellom det deltakerne ser, og det du sier som foredragsholder. Edward Tufte har kritisert måten Powerpoint brukes på, særlig bruken av kulepunkter som ofte resulterer i "cognitive overload". Det å gå bort fra kulepunktene, eller kanskje heller, gå bort fra den tradisjonelle måten å bygge opp/holde en presentasjon på, krever en ny tenkemåte. Kulepunkter kan ha mye for seg, men bare om de brukes gjennomtenkt og riktig. En bok som har god teoridiskusjon og med mange fine eksempler på hvordan en kan tenke nytt om sine presentasjoner og gå over i mer visuelle tankebaner, er Slideology av Nancy Duarte. Anbefales!

Jeg har lært mye om gode presentasjoner bare ved å bruke programmet Keynote. Apple har tatt et veldig riktig steg ved å oppfordre brukere av Keynote til å benytte såkalte "smart builds" og "magic moves" som setter det visuelle (bilder) i fokus. Dette (og mer til) har gitt meg som foredragsholder ny lyst til å lage anderledes, mer visuelle presentasjoner. Tilbakemeldingene vitner om at publikum også liker noe som ikke er så preget av kulepunkter. Jeg brukte først Powerpoint for Windows, så Powerpoint for Mac, men byttet for 2 år siden til Keynote etter å ha oppdaget hvordan Keynote implisitt hjelper meg til å tenke mer visuelt. Kreative mennesker klarer alltids å lage flotte presentasjoner uansett hvilken programvare de bruker, men ikke folk flest. Det er derfor etter min mening viktigst av alt at programvaren oppfordrer oss til å lage gode presentasjoner.

Jeg håper derfor at PowerPoint 2010 kan oppfordre sine millioner av brukere til å tenke nytt slik at vi slipper å se de samme rekkene med kulepunkter på konferanser og foredrag heretter. Vi bør snart være modne til å ta steget mot bedre presentasjoner, etter snart 15 års kulepunkt-trening med PowerPoint/Keynote og tilsvarende verktøy. Det er da også spennende å se hvordan Web 2.0-verktøy som for eksempel Prezi oppfordrer oss til å tenke helt nytt og tilbyr noe radikalt anderledes enn Powerpoint/Keynote.

Film: Eksport av spørsmål med QTI

Det tar tid å lage digitale tester (flervalgstester). Det gir mening å dele det en har laget med andre. Mange testverktøy følger en standard som heter IMS/QTI og som gjør det mulig å eksportere tester ut av et verktøy og inn i et annet. Filmen viser hvordan en test kan tas ut fra en site i it´s learning og inn i en annen site, slik at lærere kan samarbeide og dele på tvers av institusjoner. I tillegg forklares hva zip-filen som brukes under eksporten inneholder, det vil si hvordan QTI standarden fungerer overordnet.Her er lenken. Filmen er spilt inn i 1280x720 som for tiden er maks av det YouTube støtter - derfor kan du se den i HD (for bedre kvalitet, HD-ikonet er nederst til høyre).

Det tar forresten laaaang tid å lage slike filmer har jeg funnet ut, men øvelse gjør mester og en lærer seg etterhvert noen teknikker for å bli mer effektiv. Det er lett å henge seg opp i detaljer som egentlig er ubetydelige overfor sluttbrukeren. Har du noen innspill til hva som kan gjøres bedre? Hvordan opplever du å se filmen, er det for mye tekstlig informasjon, for eksempel? Setter pris på alle typer innspill!

todo-tipset i it´s learning

Her er et tips som fungerer utrolig bra for min egen del, i min undervisningssituasjon. Kort fortalt mangler læreren et viktig redskap i it´s learning, nemlig en todo-liste. Jeg presenterer her en metodikk/opplegg som kan brukes for å spare tid og sette fokus på faglig utviklingsarbeid og veiledning, i stedet for administrativt rutinearbeid. Først får du lese om bakgrunnen, så kan du se en video som demonstrerer todo-listesystemet. Enjoy!

Et problem med LMS er at administrative og pedagogiske oppgaver tar tid for læreren. Det er slitsomt å holde orden og vite hva en skal gjøre til enhver tid, hvor det en skal gjenbruke er, og så videre. Her om dagen fikk jeg bekreftet at det ikke bare er jeg som sliter med at digitale undervisningsaktiviteter tar tid. Som en kursdeltaker sa: "når skal vi få tid til å gjøre alt dette? Gjenbruk er jo ikke så enkelt i praksis" (kurs om bruk av it´s learning i undervisningen, på Steinkjer).

Alle snakker om gjenbruk, men hvordan gjenbruke i praksis? Jeg har funnet løsningen for min egen del, og tror flere kan ha nytte av dette. Jeg tar utgangspunkt i egne fag - hvor jeg bruker it´s learning som utgangspunkt for aktiviteter (det være seg via innebygde verktøy i it´s learning og Web 2.0-tjenester). Hvert semester får jeg (automatisk) et nytt, tomt fagrom. Jeg starter med å kopiere alt fra forrige semester faget ble kjørt, og setter alle elementer inaktive. Tanken er å gjenbruke ved å aktivere elementene gradvis. Dette fungerer greit for innhold (mapper med lærestoff og øvinger og tester), men det fungerer dårlig med tanke på diskusjonsforum og informasjon og en del andre ting. Det blir så mye klikking, og enormt mye tid går med til å lete etter hva jeg skal gjøre når, hvor den informasjonen jeg skal gjenbruke ligger, og så videre. For å lage en god løsning, startet jeg med å identifisere noen egenskaper for fagene mine:

• Forumene fra forrige semester kan ha nyttig informasjon, gode svar som jeg kan ha bruk for, men ikke nødvendigvis.
• Jeg starter alltid mine fag med å skrive en velkomsthilsen på oppslagstavlen. Fort gjort, men det går litt tid på å formulere en god melding som har med alt jeg bør informere om. Dersom jeg slettet oppslaget i forrige semester, må jeg skrive på nytt. Hvis jeg deaktiverte, kan jeg lete i det gamle faget og klippe ut teksten. Det tar tid.
• Mitt nye fag skal ha et forum for presentasjoner (evt. en tråd i det generelle forumet). For å få aktivitet må jeg skrive et startinnlegg hvor jeg presenterer meg selv og instruerer dem om hva de skal gjøre.
• En del foruminnlegg egner seg godt i tilknytning til bestemte faglige tema/blokker. Når jeg er kommet til tema 7, må jeg lete gjennom det gamle forumet etter innlegg som egner seg. Jeg finner som regel disse etter litt leting og kan da klippe/lime.
• Mange aktiviteter ligger i mapper der de naturlig skjer. Disse er det ikke noe stress med, de ligger der, inaktive, og er bare å aktivere. Likevel kan det være nødvendig å minne studentene på om viktige aktiviteter (tester, undersøkelser, frister, obligatoriske aktiviteter) i det generelle forumet eller som melding/oppslag. Jeg må tenke aktivt gjennom hver uke om det er noe som må varsles fra om eller ikke.

Dette er da ikke noe problem, kan en tenke. All informasjonen ligger jo der, digitalt, klar til å bli gjenbrukt. En lærer må jo ha oversikt - selv om en har 4-7 fag hvert semester å holde styr på. Joda, men det er sikkert ikke bare jeg som spør meg hver uke: Hva skal gjøres når, og nøyaktig hvor ligger det? Det er en del leting og unødvendig administrasjon knyttet til alle punktene over. Jeg trenger et redskap. Jeg trenger en liste. Jeg trenger en todo-liste (gjøremålsliste). Hvor er denne? Hvorfor er det ikke et todo-verktøy i it´s learning? Hjeeeelp, jeg må ha en slik, men det fins ikke!

Jeg har prøvd ymse strategier, men først nå i januar oppdaget jeg den løsningen som for meg er optimal. Jeg må rett og slett selv lage meg en gjennomtenkt og funksjonell todo-liste - i it´s learning! Etter litt prøving, feiling og justeringer, har jeg kommet fram til et opplegg som fungerer helt utmerket for min bruk, og jeg tipper at det vil fungere tilsvarende bra for veldig mange lærere. For å forklare, lagde jeg rett og slett en film av todo-listen. Her er løsningen min (se gjerne i fullskjerm for maks kvalitet)

Trikset har virkelig gjort meg mer effektiv og sikrer at jeg gjør det jeg skal til riktig tid, ikke glemmer viktige ting, kan gjenbruke ting effektivt, og frigjør tid til faglig utvikling i stedet for administrative rutineoppgaver. Jeg merker at jeg har endret praksis på alt jeg gjør av faglig aktivitet som følge av innføringen av todo-listesystemet i mine fag. Dersom jeg tror at nye ting jeg lager kan gjenbrukes, legger jeg umiddelbart en generell versjon inn i todo-listen. Dermed ligger det klart til neste semester, og jeg har fått det ut av tankene - som en bør vekk fra skuldrene! Siden alle undersøkelser og forum fra tidligere semestre er kopiert inn i "Gamle..."-mappene, er informasjonen lett tilgjengelig ved behov. Akkumulering av stadig flere aktiviteter i todo-listen kan være et mål, men en må selvsagt også vurdere hvorvidt det en gjør virkelig egner seg. Spørreundersøkelser kan gi nyttige svar på dette.

Nå spørs det om du er enig i at dette med en slik todo-metodikk var et bra tips? Det har jo bare med administrasjon å gjøre, hva er det innovative i det? En skal ikke kimse av slike administrative triks og beste praksiser. Ved å frigjøre tid som ellers måtte gå til administrativt dummy-arbeid, får en tid til å utvikle nye faglige ting, opplegg etc. Line Kolås har skrevet et paper om nettopp dette: Gjenbruk - for da frigjør du tid til å lage nye aktiviteter og mer lærestoff. Jo mer du lager, jo flere ulike læringsstiler kan du imøtekomme. Når administrative rutineoppgaver ikke lenger blir noe tema, frigjøres også krefter og lyst til å lage nye ting. Hva tror du?

Start 1 min 50 sek

Mange lærere bruker mer og mer YouTube som kilde i faglig sammenheng. Noen filmer er lange, og du vil typisk bare at elevene/studentene skal se fra og med for eksempel 2 minutter og 11 sekunder og utover.

Det er nå mulig å lage lenker til direkte sted. Trikset er:

• Legg til #t=02m11s bakerst i en YouTube-lenke (URL)
• Resultat: Filmen starter på dette tidspunktet
• Eksempel: http://www.youtube.com/watch?v=ok_VQ8I7g6I#t=02m11s

Oppdatert: Jan-Arve spør på sin blogg om det er mulig å starte på et bestemt tidspunkt også når en velger å "embedde" en youtube-film. Ja, det går ved å gjøre slik:

<object width="425" height="344"><param value="http://www.youtube.com/v/ok_VQ8I7g6I&hl=en&fs=1&start=48" name="movie" /><param value="true" name="allowFullScreen" /><param value="always" name="allowscriptaccess" /><embed width="425" height="344" allowfullscreen="true" allowscriptaccess="always" type="application/x-shockwave-flash" src="http://www.youtube.com/v/ok_VQ8I7g6I&hl=en&fs=1&start=48"></embed></object>

Forklaring: Trikset er altså å legge til &start=48 i to av lenkene i koden du henter fra YouTube. Grunnen til at du bør gjøre det på begge stedene, er forskjeller mellom ulike nettlesere. Noen bruker koden som står i embed (FireFox), mens noen bruker koden som står i object (Internet Explorer). Koden blir altså så lang fordi en tar hensyn til flere nettlesere!

Demo: Her er eksempel på en inkludert filmsnutt som skal starte 48 sekunder uti filmen.

Mer enn 1 minutt? Hva så med filmer der du ønsker å sende brukeren mer enn 1 minutt ut? Du kan oppgi så mange antall sekunder du vil. Vil du starte 2 minutter og 7 sekunder, så skriv 60*2 + 7 = 127 i stedet for 48, altså &start=127.

Har du andre YouTube-tips?

An Average Asian

He is just an Average Asian... Disse filmene er utrolig morsomme!

• Asiatere er dyktige til å spille ping-pong
• Asiatere er flinke på skolebenken, og musikalske til tusen
• Asiatere kan ha problemer med dating
• Asiatere kan sushi, karate og er noen racere på jobbing

Til slutt en mulig forklaring på hvorfor mange har et stereotypt bilde på asiatere

Teaching Teaching & Understanding Understanding

Her er en film om læring fra Århus Universitet kalt "Teaching Teaching & Understanding Understanding". Litt langtekkelig i starten, men vel verdt å se (19 minutter lang). Denne og relaterte filmer her eller se flash-utgaven under. Takk til Mildrid for tipset!

Hva er Web 2.0-teknologier?

Hva er Web 2.0-teknologier? Hva innebærer disse av muligheter for vanlige folk? Undervisning? Læring? Her er noen eksempler på vanskelige termer for de uinnvidde:

• RSS
• Sosial bokmerking
• Wiki
• Sosial nettverking
• Twitter
• Blogg
• Google Docs
• Flickr og webbasert deling av bilder

Common Craft er et lite firma som er blitt veldig kjente på kort tid. De har laget en rekke kreative småfilmer som forklarer vanskelige Web 2.0-teknologier "in plain english". Her er noen snutter som er verdt å se, og ikke minst: spre. Du finner også alle filmene på blant annet TeacherTube:

RSS in plain english:

Du kan også lese min introduksjon til RSS (norsk)

Social Bookmarking in plain english:

Les også mitt blogginnlegg om furl

Wikis in plain english:

Du kan også lese mine wiki-sider med presentasjoner og bruk i undervisning

Social Networking in plain english:

Twitter in plain english:

Jeg har ikke prøvd Twitter, men har fundert en del over Facebook og personvern og de gode digitale spor.

Blogs in plain english:

Du kan også lese mine refleksjoner om hva en blogg er og noen eksempler på ulike typer av blogging

Google docs in plain english:

Er det mulig å bruke Google som LMS?

Online photosharing in plain english:

Jeg tror de kan være forklarende nok og dermed en viktig nøkkel for å motivere folk til å ta i bruk nye teknologier. Hva synes du om disse filmene?

Animator vs Animation

Denne anmiasjonen er fantastisk bra laget! Takk til Geir Ove for tipset.