Har du fått med deg disse blogginnleggene?

Det kan se ut til at jeg ikke blogger mer. Det er feil. Jeg blogger MYE, men dessverre blir det lite på denne bloggen. Jeg har hatt det litt for travelt i vår til å klare å blogge tre steder samtidig, men skal prøve å øke frekvensen her på denne bloggen noe. Her er noen av blogginnleggene som jeg har skrevet i vår som du kanskje kan ha interesse av, og som handler om undervisning, video, sosiale medier, studentaktivisering og liknende: Fra snarfilm-bloggen vil jeg trekke fram:

• Hvordan jeg tenker når jeg lager snarfilm

Flere innlegg om video-erfaringer i forbindelse med NUV-prosjektet "Snarfilm" kommer på den bloggen. Hovedskrivingen har i vår skjedd på itfag-bloggen. Fra itfag-bloggen vil jeg trekke fram:

• Nøtt innen webprogrammering - 1 minutt video som skal stimulere studentene til å jobbe
• Studentene lager animasjoner - øvingsoppgave
• Studentene lager video - øvingsoppgave der de lager video om samarbeidsverktøy
• Innblikk i et stort datasystem - videointervju
• Webinar om sosiale medier - veldig interessant undervisningserfaring
• Student lager test - humoristisk innslag
• System for medstudentvurdering - video og tekst som forklarer opplegget
• Studentene kan lage egne undersøkelser - tips i it´s learning
• Hvordan presentere med gammel iPad?
• Layout med CSS - webutvikling, del 3 (del 1 og 2 er lenket til fra del 3)
• iThoughts HD for iPad - hva er tankekart på iPad godt for?
• Passordsikkerhet - mange slurver med dette. Forklaring og utfordring til leseren
• System for å samle inn bloggadresser - prosjektoppgve i PHP-faget våren 2011
• 3D-animasjon - intervju med en ekspert
• Motivasjonsvideoer
• I vår moderne tidsalder - 28 sekunder video jeg ble veldig fornøyd med
• Velkommen til vårens fag - tips til hvordan studentene kan velge å bruke HiST i sosiale medier som støtte i sine studier
• Vi trenger en app-dugnad - for de som er interesserte i iPad, Android, nettbrett, mobiler, ...

Hadde jeg ikke vært bloggredaktør for http://blogg.itfag.hist.no ville de fleste av disse innleggene blitt postet på denne bloggen. Jeg kommer til å spisse litt mer målgrupper fremover, men vi skriver en god del om læring, teknologi og sosiale medier på itfag-bloggen, så har du ikke lagt den til i leselisten din, bør du gjøre det. Hvorfor blogge? Mange grunner. Deling, spredning, få innspill, tenke høyt i et offentlig rom, bygge relasjoner, læring, motivasjon, egenutvikling, ... Det tar litt tid, men du verden hvor verdifullt det er.

iPad - i stedet for papir

iPad er en genial dings. Jeg prøvde den første gang for noen uker siden. Før helga fikk jeg låne en fra AITeL (langtidslån over sommeren :-). Den er genial for å konsumere innhold. Det mange kanskje ikke tenker over, er hvor bra den er til å produsere. Jeg ser dette nå etter å ha prøvd. Jeg klarer å produsere ting jeg ellers ikke ville produsert så mye av, for eksempel flytdiagrammer, skisser for et nytt nettsted og så videre. Det er liten tvil om at iPad passer godt som erstatter for ark/notatblokk i møter, i undervisning, og i vanlig jobbsituasjon. Hvorvidt vi vil se mer effektive møter og bedre idéutveksling fremover som følge av gode apps, gjenstår å se, men jeg merker selv at på neste møte vil jeg ha med iPad. PC/Mac er fortsatt primærdingsen for produksjon og arbeid. iPad blir et utrolig nyttig supplement.

Så - hvilke "apps" (programmer) er bra for å fremme produktivitet? Hvilke liker du?

Mange har skrevet blogginnlegg om dette, og det fins nettsteder som tester og anbefaler. En kan bygge en wiki, en kan twitre tips til gode applikasjoner, en kan registrere bokmerker på delicious/diigo, og så videre. Jeg tenkte først å teste meg fram til noen godbiter, og så skrive et blogginnlegg med alle mine favoritter. I stedet har jeg startet et Etherpad-dokument og lagt inn noen av mine favoritter så langt. Fordelen med Etherpad er at alle kan bidra direkte i teksten. Etherpad har lav terskel siden det ikke kreves innlogging, og jeg liker fargekodingen og den uformelle stilen. Det setter fokus på skrivingen. Hvorvidt Etherpad er best egnet til en slik liste, vil vise seg, men det har allerede kommet mye mer enn jeg kunne klart å lage selv.

Se og bidra på http://etherpad.hist.no/iPadApps

Kommentarer mottas som alltid med takk, men har du tips til iPad-apps så egner det seg best i Etherpad-dokumentet.

Etter en konferanse

Har du noen gang arrangert en konferanse eller et seminar der du ønsker å dele ut presentasjonene i ettertid? Spørsmålet er hva som er beste praksis for å gjøre dette. Jeg har noen tanker og observasjoner om hvordan tjenesten Slideshare kan brukes til dette formålet, men kanskje du har andre erfaringer?

1: Egen konferansebruker

Alle presentasjonene til en vanlig slidesharebruker kan aksesseres via en lenke som har følgende oppbygning: http://www.slideshare.net/brukernavn. De besøkende kan legge igjen kommentarer og det vises en taggsky som bidrar til å kategorisere og indikere hva presentasjonene omhandler. En ulempe er at bare noen få presentasjoner vises på forsiden. Siden en må velge "Vis mer" kan de besøkende få inntrykk av at det ikke er så mye innhold. Det er også dumt i forbindelse med for eksempel en konferanse at noen presentasjoner ligger mer skjult enn andre.

Mange har prøvd å lage en egen slideshare-bruker som heter "konferansenavn". Da vil lenken bli http://www.slideshare.net/konferansenavn. En slik lenke er det lett å huske, og da samles alle presentasjonene under denne "brukeren". Kongsbergkonferansen har gjort dette: http://www.slideshare.net/kongsberg2007.

2: Egen tagg

En annen tilnærming er å lage én felles tagg, for eksempel "konferansenavn2010". Alle presentasjoner må da tagges med denne. Siden "konferansenavn2010" er en fiktiv tagg så se for eksempel hvordan taggen "web20": http://www.slideshare.net/tag/web20 ser ut. Poenget med tagging er at hvis alle tagger med "konferansenavn2010" så vil de brukerne som ønsker å legge ut presentasjonen på sin egen Slideshare-bruker, kunne gjøre det. De må i tillegg huske å tagge bidraget med konferansen sin tagg for å bli med når presentasjonene skal spres til deltakerne i ettertid. Denne måten å gjøre det på er også i mer Web 2.0-stil: en lar hver enkelt bruker gjøre jobben i kombinasjon med smart bruk av teknologien, i stedet for å ha en ansvarlig person som først samler inn alle bidrag og så legger disse ut. Lenken er nesten lik den i punkt 1, bortsett fra "tag" midt i url-en.

3: Event

Et tredje alternativ er å lage en såkalt "event" etter å ha valgt Community. Der finnes det et valg som heter "create an event" og så my du legge inn noen opplysninger. Dette ble gjort i etterkant av årets NVU-konferanse, og som du ser av lenken blir den hakket mer kompleks: http://www.slideshare.net/event/nvukonferansen-2009/slideshows.

Har du noen erfaringer med hvordan en på en fin og effektiv måte kan spre presentasjoner fra en konferanse/seminar?

Geotagging

Geotagging av bilder innebærer å legge til geografiske koordinater i metainformasjonen i bildene. Om det gjøres, kan en se på et kart hvor ulike bilder er tatt, men det er også andre bruksområder (nederst i dette innlegget). Geotagging kan gjøres tungvint ved å skrive inn koordinatene, enklere ved å klikke på et kart for hvert bilde, eller helautomatisk ved å la en GPS gjøre jobben. Det nye iPhoto 09 (programvare for bildeadministrasjon som følger med Mac) støtter geotagging. Antar at flere andre programmer på både Mac, Windows og Linux gjør det samme.

Overordnet om prosessen

Inspirert av blant annet Martin Bekkelund, Eirik Solheim og en kollega, gikk jeg i forrige uke en runde i Kristiansund med GPS og kamera for å gjøre mine egne erfaringer. Det er mulig å bruke hvilken som helst GPS så lenge denne kan lage en logg av hvor en har beveget seg. Jeg brukte iPhone sin innebygde GPS, hadde denne i bukselommen og tok bilder med speilreflekskameraet (Canon 450 EOS). Etterpå overførte jeg bildene til maskinen, brukte et 3.parts program til å legge inn GPS-informasjonen i hvert enkelt bilde, og lastet til slutt bildene opp på Flickr. Det morsomme er at bildene som har geotagget informasjon i seg kan vises på et kart hos Flickr - og hvis jeg vil kan jeg også laste opp til Google Maps og/eller Google Earth. Dermed ser en nøyaktig hvor hvert bilde er tatt. Se selv.

Geotaggede bilder vises på kart på Flickr

De to siste bildene viser også hvor nøyaktig GPS-en til iPhone er. Det ene bildet er tatt fra den andre siden av veien mot den kataloske kirken i byen, mens det neste er tatt etter å ha krysset veien (altså står jeg på selve kirketrappen). Dette reflekteres på kartet (zoom gjerne inn på kartet før du klikker rundt på bildestripen).

Meta-informasjonen for hvert bilde avslører for eksempel at den katolske kirken er på 71,39 meter over havet (nederst). Dette kan stemme, men om det er helt nøyaktig, tør jeg ikke si, fordi Klippfiskdamen er i følge iPhonen på hele 49.86 meter over havet. Jeg tror nok at 2 meter ville vært mer riktig for hennes vedkommende. Uansett - koordinatene som angir posisjon fungerer, selv om høyden er litt upålitelig. Vet ikke om GPS-er generelt eller bare iPhone-GPS-en er unøyaktig på høyde?

Detaljert fremgangsmåte

Her er fremgangsmåten jeg brukte:

• Jeg startet med å stille klokken på kameraet slik at den var på sekundet lik klokket på iPhonen. Absolutt nøyaktighet er viktig dersom en kjører bil, ikke når en står i ro/går til fots, men det skader ikke å være presis. Tidspunktet er nemlig nøkkelen til suksess.
• GPS-applikasjonen MotionXGPS kjørte (på min iPhone) for å spore hele ruten. Programmet kjører selv om jeg "slår av" telefonens skjerm, og virker bra selv om den er i bukselommen.
• Tok bilder underveis med Canon 450 EOS. Kameraet vet ingenting om at iPhonen sporer ruten, men siden jeg har begge med meg, er grunnlaget tilstede for å koble riktig sted opp mot riktig bilde i ettertid.
• MotionXGPS lager en GPX-fil med alle koordinater. GPX er en XML-fil, og du kan se bilde (klikk for stor versjon) til høyre. Denne filen sendte jeg via e-mail til meg selv fra iPhonen når jeg kom hjem, og åpnet filen på Mac-en.
• Overførte bilder til Mac-en. Disse kommer rett inn i iPhoto. Problemet er at bildene ikke har geo-data knyttet til seg enda. For å løse dette kan en gjøre om slik at ikke iPhoto startes automatisk, og heller overføre til en mappe først via programmet ImageCapture (følger med Mac, lagd av Apple). Eventuelt kan en, som jeg gjorde, importere som vanlig til iPhoto og så eksportere ut bildene, slette dem fra iPhoto, legge inn geo-dataene og så importere igjen. Det høres slitsomt ut, men er gjort i en håndvending. Jeg skulle likevel gjerne sett en løsning som kunne operere direkte på kildefilene i iPhoto for å automatisere prosessen ytterligere. Optimalt sett skulle det vært mulig å importere en GPX-fil inn i iPhoto. Mulig Apple kommer med slik funksjonalitet i en fremtidig oppdatering.
• For å få riktig geo-informasjon inn i meta-beskrivelsen til hvert bilde (den såkalte Exif-informasjonen) er det lurt å bruke et program som automatiserer jobben. Jeg brukte GPSPhotoLinker (gratis) for å flette inn GPS-informasjonen i Exif-informasjonen i hvert bilde i en batch-jobb (dvs at alt gjøres automatisk i en jafs).
• Når bildene var geotagget (4 sekunder) så dobbeltsjekket jeg at selve originalfilene faktisk var metatagget ved å åpne i Preview (samme program som viser PDF-filer, dobbeltklikke bildefilen) og så se på informasjon om bildet (Cmd+I). Under Exif-tabben ligger det GPS-informasjon dersom det ble vellykket.
• I visshet om at bildene nå var beriket med mer meatinformasjon, lastet jeg alle bildene inn i iPhoto og slettet de jeg ikke ville ha. La i tillegg til passende nøkkelord, beskrivelser og titler. For eksempel at "klippfiskdamen" er en "statue". Jeg synes slik manuell tagging har mye for seg og er vel anvendt tid.
• Bladde gjennom bildene i kartmodus i iPhoto og så hvordan prikken flyttet seg i takt med hvert bilde. Dette funket!
• Trykket på knappen i iPhoto: "Last opp til Flickr". Forutsetningen er at en har konto på Flickr og denne må settes opp første gang. I tillegg må du på Flickr eksplisitt akseptere geotagging. Dette gjøres i en av innstillingene hvor du tillater at geoinformasjon i Exif vises på Flickr. Utover det er slik deling superenkelt! Resultatet ser du over.

Oppsummert er denne prosessen veldig enkel. Den ser komplisert ut, men alt du trenger å gjøre er egentlig: Slå på GPS-enheten du bruker i sporingsmodus og ta bilder som normalt. Vel hjemme laster du over GPX-filen til datamaskinen. Last over bildene og bruk et program for å koble GPX-filen med bildene, da vil alle bildene geotagges. Last så bildene inn i bildeprogrammet du bruker.

iPhoto + Flickr

Når det gjelder Flickr, så observerer jeg med glede at alle nøkkelord, beskrivelser, titler jeg skriver inn i iPhoto, ikke bare lastes opp til Flickr, men også omvendt! Hvis jeg endrer noe på Flickr, så endres det tilsvarende i iPhoto på Mac-en. Internett og Mac-en er altså i synk. Kun jeg kan endre på mine bilder. Alle andre kan derimot se. Jeg bestemmer selv hvilke bilder jeg deler via Internett. Genialt, enkelt og ikke minst morsomt!

Hva er for øvrig min motivasjon for å få til å geotagge mest mulig? Med iPhoto 09 (Mac) som har innebygget støtte for geotaggede bilder, kan en søke på et stedsnavn og så få ut alle bilder som er tatt på dette stedet. Jeg har tidligere tagget noen bilder med steder som "hjemme", "Trondheim" og så videre, men du verden hvor tidkrevende dette er, og det går bare å gjøre dette på noen få utvalgte steder. Med geotagging gjøres det for alle steder, automatisk. Det samme gjelder for øvrig iPhoto sin nye ansiktsgjenkjenning som behjelper jobben med å tagge ansikter betraktelig. Før gjorde jeg også dette manuelt for noen utvalgte personer. Nå finner iPhoto alle ansikter automatisk. Det jeg fortsatt gjør manuelt, er å tagge gode (men bare gode) bilder med informasjon som "fjell", "sol", "natt", "severdighet" og så videre. I sum gjør taggingen min og den automatiske geotaggingen det mulig å lett filtrere ut gode bilder av "Ole" som er tatt i "England" i nærheten av en "severdighet", for eksempel - da er det bare å lage et smart album/søk som har som kriterium både "Ole" og "England" som geotagget informasjon og "severdighet" (som tagg jeg selv har lagt inn). Dette gir mening når en har 10.000 bilder, og det er også morsomt å se bilder på nye måter. En kan slik lage temaserier, for eksempel "engelske broer" eller "norske vinduer". Geotagging gir grunnlag for langt mer enn å bare se hvor på et kart et bilde ble tatt! Jeg har forresten skrevet om smart tagging før, og det kan være verdt å lese.

Har du noen tips til andre ting en kan bruke geotaggede bilder til? Hvilke muligheter åpner seg?

Fins det bedre løsninger?

Jeg slo av visning av kartdata i programmet MotionXGPS for det er ikke noen vits i å bruke Internett-tilkobling under sporingen. Derfor vises bare en hvit kartbakgrunn på bildene under. Kartvisning kan slås på om en trenger å se veier og liknende under selve sporingen. Har du erfaring med andre GPS-sporeprogrammer på iPhone enn MotionXGPS, som du heller vil anbefale?

Programmet MotionXGPS i sporingsmodus.

Min observasjon er at det ikke er helt gunstig å bruke iPhone som GPS på lengre turer, fordi det krever mye batteri. I tillegg blir iPhonen liksom opptatt med GPS-sporing i stedet for å kunne være iPhone fullt ut (kan ikke plutselig ta fram kalenderen, ringe noen etc). Har du tips til en mer egnet GPS-enhet for bruk sammen med kameraer? Lett vekt er viktig for meg, og det er ikke nødvendig med skjerm (fordi skjerm gjør den unødvendig tung og batterikrevende). Altså søker jeg etter en dings for å ha i sekken, og som kun skal logge hvor jeg er og etterpå overføre loggen som GPX-fil til Mac-en. Jeg vet at slike enheter fins, men skulle gjerne hatt konkrete erfaringer og tips til hva som fungerer bra i praksis.

Cheat Sheet: Spørsmålstyper

I min tipsserie om digitale tester, har jeg tidligere gått gjennom spørsmålstyper i det nye verktøyet i it´s learning (fordelt på 3 innlegg). Det kan være vanskelig å huske hvordan spørsmålstypene fungerer og ser ut. Når du starter med en blank test, kan det derfor være nyttig med et såkalt "Cheat Sheet", altså et jukseark. Jeg har laget et slikt Cheat Sheet over spørmsålstypene i testverktøyet i it´s learning, med tips og konkrete eksempler. Arket er utskriftsvennlig (2 A4-ark, skriv gjerne ut dobbeltsidig i farger for best resultat).

Enjoy! Håper det kommer til nytte.

Hvorfor fag om IKT i undervisningen?

Jeg tipper at du som leser denne bloggen er godt inne i mulighetene ved bruk av IKT i undervisningen. Du er kanskje selvlært, har snappet opp litt her og der, og har reflektert over hvordan ny teknologi kan brukes i undervisningen. Har du et ønske om at flere kollegaer kunne bli med? Er det gunstig at flere kollegaer får lære om for eksempel Web 2.0, lms-systemer, digitale tester og innholdsproduksjon/deling/gjenbruk? Ønsker en å "modernisere" undervisningen og bruke IKT for å skape nye interessante aktiviteter som gir grunnlag for bedre læring og kanskje også helt nye former for læring? Hva gjør din skole for å nå dette målet? Hva skal til for å få opp interessen?

Strukturerte opplegg

En kan selvsagt lære mye av seg selv og utvikle seg pedagogisk gjennom for eksempel edu-bloggosfæren. Et mer strukturert opplegg ala 23 things av Helene Blowers kan være til hjelp for de som vil lære mer om hvordan Web 2.0 fungerer. Jeg skulle ønske flere ville vurdert slike tiltak. Hvordan lære om det pedagogiske? Kurs - enten dagskurs eller kanskje et fjernundervist kurs, er aktuelt for mange. Det fins flere fjernunderviste tilbud, og mange aktører som kan holde gode kurs (tipper at mange som leser dette innlegget selv holder kurs fra tid til annen).

Jeg føler meg priviligert fordi jeg er faglærer på to fag ved HiST om bruk av IKT i undervisningen. Fagene er primært myntet på lærere over hele landet, og gir studiepoeng. Høsten 2008 var det 30 "studenter" som fikk lære mer om LMS, digitale tester, Web 2.0 og digitalt innhold. Det er nå klart for en ny runde med nye lærere spredt over hele Norge. Jeg tror at pedagogisk teori er viktig, men at det også er nødvendig å prøve ting i praksis. Gode eksempler, idéer og tips er også sentrale suksessfaktorer. Gjennom konkrete utfordringer får en prøve seg i praksis. I tillegg brukes både digitale tester og undersøkelser aktivt for å skape refleksjon og samtidig vise hvordan en kan gjøre overfor egne elever. Forum, blogging og andre aktiviteter fungerer som et digitale møtested mellom "studentene" (lærerne), og stimulerer til deling av erfaringer, idéer, spørsmål og svar. Dette virker både motiverende og nyttig, også for meg som faglærer.

Høres et slikt fag interessant ut for deg eller en kollega? Vil du dokumentere det du kan og kanskje snappe opp nye tips? Ser du nytten av at flere kollegaer får lære mer om teknologiens muligheter? Snart går påmeldingsfristen ut for to 100% fjernunderviste fag som er primært myntet på lærere i skoleverket og UH-sektoren over hele landet. Fagene har mottatt til dels veldig gode tilbakemeldinger fra tidligere "studenter", og presenteres kort her.

Fag om LMS, digitale tester, Web 2.0 og innhold

Faget "LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon" er på 6 studiepoeng og har som overordnet mål å vise hvordan IKT kan brukes pedagogisk. Faget er delt inn i 4 tematiske moduler:

• LMS: De fleste har et forhold til LMS-systemer, men hvordan utnytte slike på en god måte og stimulere til aktivitet og engasjement?
• Digitale tester: Det er en rekke fordeler med digitale tester. Hvordan lage gode tester i praksis? Hvordan bruke tester formativt for å støtte opp under og skape bedre læring?
• Web 2.0: Hva er Web 2.0 og hvordan kan det brukes i undervisningen? RSS, Wiki, blogg, delicious og en hel rekke andre teknologier gjennomgås og prøves i praksis. Den pedagogiske diskusjonen er vel så viktig. Her har kursdeltakernes mange egne erfaringer, og deling av slike står sentralt.
• Deling/gjenbruk/innhold: Godt innhold er viktig, men tidkrevende å lage. Hvordan kan vanlige lærere lage godt innhold? Hvordan dele det en er stolt av i praksis? Hvordan finne fram til relevant innhold og gjenbruke det andre har laget? Hvor fins innhold? Er det spesielle hensyn å ta? Hva med rettigheter?

Hensikten med denne rekkefølgen og strukturen har vært å utforske nye sider med det kjente og trygge, og så få lære mer om ny teknologi som trolig vil være essensiell for fremtidens skole. Faget bestås ved å få godkjent 4 større øvingsarbeider. Disse skal i hovedsak leveres via blogg, men mye av det som skal gjøres krever arbeid med ulike digitale verktøy og lesing av teori. Tilbakemeldinger fra høsten 2008 viser at de fleste er fornøyde og opplevde merverdi med å bruke blogg på denne måten. Refleksjon, engasjement og motivasjon som også kan overføres til egen undervisning er viktige sideeffekter. I tillegg får deltakerne en opplevelse av hva Web 2.0 går ut på. Blogg er en fin inngangsport til Web 2.0 og vil for mange være en øyeåpner i seg selv.

Fag om digitale tester

Faget "LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester" er på 6 studiepoeng og går i dybden på digitale tester (også kalt flervalg, multiple choice, automatiserte tester). Faget tar opp blant annet:

• Introduksjon til digitale tester: Historikk, fordeler og utfordringer, Blooms taksonomi, testverktøy, ...
• Hvordan lage gode tester: gode spørsmål, tips, fallgruver, pedaogisk kontekst, kvalitetssikring, god informasjon, ...
• Pedagogisk bruk av digitale tester i formativ vurdering: summativ og formativ vurdering, kreative testopplegg, tester som en del av et større undervisningsopplegg, pedagogisk bruk for å øke læring, ...
• Bruk av digitale tester i summativ vurdering: Kvalitetssikring, hva innebærer summativ bruk, formelle forhold knyttet til eksamen, ting å tenke på, hvordan måle det en vil måle, unngå juks, ...
• Analyse og forbedring: metoder, kvalitetssikringsarbeid, vanskelighetsgrad, diskrimineringsindeks, fallgruver, ...
• Avansert bruk av digitale tester: standarder for utveksling mellom systemer, spørsmålsbanker, mot individtilpasning, ...

Hvorfor?

Det føles litt merkelig å reklamere slik (så direkte) på sin egen blogg, men ja - jeg ønsker at flere skal melde seg på slike kurs. Det er givende å undervise for meg personlig. Det er trolig veldig nyttig for deltakerne. Dette er samtidig et av HiST sine bidrag for å om mulig skape bedre undervisning og evne til å utnytte nye teknologier. Påmeldingsfristen nærmer seg. Ikke nøl med å sende meg en e-post om du lurer på noget!

Hvilken CC-lisens?

Det fins mange Creative Commons-lisenser. Hvilke er mest populære? Jeg kom over en spennende sak fra Flickr, nemlig en side der de har listet opp hvor mange bilder som er utgitt under de ulike CC-lisensene! Det er spennende å se nærmere på, og viser også hvordan CC brukes i praksis.

Før vi starter, så er terminologien i CC verdt en forklaring:

• BY: Attribution (kreditering av forfatteren)
• NC: Non Commercial (ikke kommersiell)
• ND: No Derivative Works (ikke lov å videreutvikle verket)
• SA: Share Alike (del på samme vilkår)
• "Verk" betyr det som er laget og som spres (altså det lisensen omfatter)

Tilbake til Flickr: And the winner is...

Førsteplass: BY-NC-ND: 29,726,939 bilder!!!

• BY Betyr at forfatteren skal ha kredit og lenkes til.
• ND betyr at det ikke er lov å endre på verket.
• NC betyr at verket ikke kan brukes kommersielt.

I korte trekk er dette den mest restriktive lisensen. Den som sprer innhold under BY-NC-ND ønsker å spre innhold slik at andre kan se, men ikke noe mer. I praksis får en andre til å spre verket for seg og kreditere på veien, altså gratis reklame for sitt arbeid.

Andreplass: BY-NC-SA: 26,440,166 bilder!!

• BY Betyr at forfatteren skal ha kredit og lenkes til.
• SA betyr at det er lov å endre på verket.
• NC betyr at verket ikke kan brukes kommersielt.

Når BY-NC-SA brukes, kan andre se på innholdet men også utfolde seg kreativt. De kan for eksempel ta utgangspunkt i et bilde og tegne på dette og spre det videre. Lisensen må holdes intakt, så originalforfatteren får kredit. Denne er nyttig fordi den bidrar til aktivitet og økning i merverdi. Originalforfatteren sikrer seg at verket aldri blir kommersialisert (SA sikrer dette).

Tredjeplass: BY-NC: 12,762,112 bilder!

• BY betyr at forfatteren skal ha kredit og lenkes til...
• ... på en ikke-kommersiell bruk (NC)

Denne sier at andre kan jobbe videre på det du har gjort, men redistribuere det under en annen NC-lisens.

Fjerdeplass: BY: 11,038,825 bilder :-(

Denne har bare BY, og sier dermed at andre kan endre så mye de vil og til og med selge remiksede verk videre, bare de krediterer deg for originalen. Kari kan laste ned Ola sitt bilde, tegne videre på dette og bruke kommersielt (for eksempel i en bok som selges). Olas navn skal stå under bildet.

Jumboplass: BY-SA: 7,550,050 bilder :-( :-(

Denne likner på BY, men her sikrer forfatteren seg at alle kommende verk deles på samme vilkår. Dersom Ola laster opp et bilde (forfatteren) og Kari endrer dette, så kan hun bruke det kommersielt. Per kan ta utgangspunkt i Karis bilde og gjøre enda mer med det, men Per kan da ikke endre på lisensen slik at han sier "ikke-kommersiell". Ola har en gang for alle sagt at alle endringer basert på sin original (og modifikasjoner av originalen) kan brukes komersielt. Hmmm, den er litt dyp, hvem vil gjøre det i praksis? Jeg tror det blir slik at denne egentlig er ganske åpen, fordi da føler ikke folk seg begrenset i hva de kan gjøre, og Ola sikrer at ikke andre ødelegger denne åpenheten. Si fra om jeg tar feil!

Hahaha, sisteplass: BY-ND: 3,812,127 bilder :-( :-( :-(

Hvorfor er denne minst populær på Flickr? Den sier i praksis at endringer ikke er lov, men at verket kan brukes både kommersielt og ikke-kommersielt. Olas bilde kan altså brukes til alt, men det er ikke lov å endre, og Ola får kredit. Jeg ser for meg at skriver du en PDF og ønsker å spre denne til mange og kun er opptatt av å få spredd navnet ditt sammen med verket, så kan BY-ND brukes. Egentlig er det en fin lisens for mange som er vant til å lage et ferdig produkt. Fotografer som vil spre navnet sitt men ikke få klusset til mesterverkene sine, burde like denne. Likevel er den minst populær. Merkelige greier...

Kort oppsummert er hensikten med CC å sikre at opphavsretten ivaretas når noen sprer verket ditt digitalt i henhold til de betingelser du setter. Håper denne gjennomgangen av CC med Flickr som konkret case har hjulpet i så måte! Dersom du oppdager feil eller er uenige i mine resonnement, så si fra. Jeg har nokså nylig blitt oppmerksom på hva CC er og har kanskje noen "bugs" i forståelsen.

"han Twitter" er fantastisk

"Ke e egentle hain Twitter?" lurer slektninger og venner på.

Et forsøk på å svare forståelig, er å si at "Han Twitter" er en sosial tjeneste på Internett for såkalt "mikroblogging". En kan poste statusbeskjeder når en føler for det, og disse kan være maks 140 tegn. En kan se på og følge med på beskjedene til andre, og andre kan følge med på deg. Så enkelt er det. Det handler altså om utveksling av små beskjeder i et offentlig rom. Det blir som en slags SMS til alle som vil se.

Digresjon: "Han Barack"

"Han Twitter" er fantastisk. Jeg skal argumentere for dette snart, men først til en opplevelse: Jeg fikk nå nettopp en e-post der det viser seg at Barack Obama (eller "han Barack" som jeg heretter velger å si (på nordlending)) følger meg på Twitter. Jeg kan ikke annet enn å si at dette var en gledelig nyhet!

Det må legges til at jeg noen minutter før jeg fikk varslingen fra Twitter om at han Barack ville bli min venn, bestemte meg for å følge han Barack på Twitter. Jeg tok altså initiativet.

Jeg velger å tro at han Barack faktisk sitter og klikker "Follow" en hel del ganger om dagen når han får varsling om at noen har begynt å følge ham, liksom for å gjengjelde oppmerksomheten. Det var nettopp dette han nå gjorde på min twitterprofil. Ved nærmere ettertanke har han (i skrivende stund) 153,382 venner, så det er mulig han Barack har ansatt noen kinesere til å klikke, eller fått lagd seg en automatisert rutine for å automatisk følge alle som følger ham.

Det jeg uansett lurer på, er når han Barack får tid til å lese Twitter-feeden sin med postinger fra de 153,382 han har lagt til som venner. Jeg sliter selv med å komme gjennom min, og jeg har bare 46 twitrere som jeg følger med på til nå.

Hvorfor Twitter? Eksempel på nytteverdi

Mange tror kanskje at Twitter er meningsløst, hva er vel hensikten med å skrive korte statusbeskjeder på Twitter? Twitter er genialt for å følge med og utvikle seg. De 46 jeg følger med på, sier ikke at "jeg er på vei til jobben" eller "jeg kjøpte tre melk i stedet for to på butikken i dag" eller "dattera var den fineste Lucia i barnehagen i dag". De jeg følger med på, stiller faglige spørsmål, svarer, kommer med tanker, finurlige observasjoner, humorting, verdt å vite-ting, julegavetips, gode artikler, viktige nyheter, små refleksjoner rundt læring og IKT, datatriks og så videre... Her er et lite utdrag av de sitatene jeg har markert som mine favoritter, så kan dere som ikke bruker Twitter få et inntrykk av hvilket utbytte en kan ha av å delta. De fleste taler for seg, men jeg forklarer noen (i parentes).

• ghveem: Uninett ABC har starta blogg (effektiv måte å si fra uten å måtte skrive et blogginnlegg eller en e-post om det)
• jonhoem: At mange i skolen sliter med digital kompetanse visste vi jo, men nå får vi tall på det også (han tenker på Abelia-rapporten)
• astrotweet: 31. desember varer ett sekund lenger i år, fordi det legges til et skuddsekund (hvordan kunne jeg ellers finne ut dette? Nyttig og morsomt og interessant!)
• JohnCleese: Terry Gilliam invented Time Travel (hence his Time Bandits film). We went forward in time, watched YouTube, and stole our own ideas. Clever (for å forstå et ekstra poeng, bør en vite om at Monthy Pyton-filmene nylig er lagt ut på YouTube). Gitt denne bakgrunnskunnskapen blir kommentaren helt fantastisk bra!
• carstenhp: Ny twitterfavoritt for Iphone: NatsuLion. Noen ganske fine funkjsjoner (erfaringsdeling, veldig nyttig i praksis!)
• arneolav: Fellow Mac Users: You really need to purchase 1Password! Brilliant (aha, det vil jeg sjekke ut siden arneolav er fornøyd)
• MartinBekkelund: Spotify er rett og slett genialt (jeg har hørt begrepet, men når Martin anbefaler noe er det virkelig verdt å sjekke ut!)
• svendah (meg): The advantage of Internet Explorer is that most of the web is made to make IE work
• jeanberg: hørte årets julepresang var: http://www.kalosjer.no/
• arneolav: Nyord: Dysdekksi (m): Når du har vanskar med å sjå om bilen din har sommar- eller heilårsdekk på
• oyvind: ¡ʇsʞǝʇ pǝuddo åɟ åsƃo np uɐʞ ɐp (opp-ned-og-baklengs-tekst, kanskje for de som leser fra Kina/Australia :-)
• NRKBeta: Professor Lawrence Lessig om rettighetshåndtering: http://tinyurl.com/5l6szt (lenker på Twitter er ofte korte fordi det er få tegn, og en bruker da typisk tinyurl for å lenke til den aktuelle tjenesten)
• hanspfo: kronikk om Barack Obamas vellykkede satsing på sosiale medier: http://is.gd/7LEA Interessant tema vi kan lære noe av
• abrenna: Akkurat nå er USA's statsgjeld 10.589.663.829.319 dollar og 51 cents (detalj jeg aldri kunne kommet på å søke opp selv, men som kan siteres i foredrag eller andre sammenhenger)
• tomhol: høyere utdanning ligger langt etter grunnopplæringen... Mange elever kommer til å bli skuffet
• leifharboe: Mye kjekt og nyttig man kan ha på iphonen. Spanskleksjoner f eks
• oysteinj: Svein Erik Fjeld, opplæringsdirektør i Hordaland FK; holder veldig bra foredrag på Lillestrøm nå

Ikke overdriv!

Han Barack brukte nok mest Twitter som PR-stunt, og hans folk har etter min mening misforstått Twitter når de følger opp kontoen hans med en ny Twitterbruker som heter change_gov. Der poster de altfor langt og omfattende og ofte. Jeg gidder ikke å være venn med den nye Obama om det er slik det skal være. Jeg vil ha en tweet fra ham om dagen, eller kanskje heller en i uka. Jeg forstår at en "president elect" har det travelt, men alt skal vel ikke formidles på Twitter? De bør også tenke på formen de formidler i. Det samme gjelder digi.no som poster alle nyhetstitler på Twitter. Hva er vitsen med det? Vil en lese alt, så går en til nettavisen eller bruker RSS.

De gode digitale spor

Twitter er også en måte å legge igjen gode digitale spor om seg selv på. Du signaliserer mye om hvem du er gjennom hva du sier og hvem du følger med på. Jeg ser for eksempel at bedrifter som Opera er på Twitter. De bruker det til å formidle informasjon om nye produkter og tjenester. Meget smart, gitt at de ikke overdriver. Å få vite at Opera 10 lanseres i dag og har mange finesser, er en tweet med stor verdi.

Effektiv bruk

Jeg er etterhvert blitt veldig glad i iPhone-applikasjonen Tweetsville. Med den kan jeg raskt sjekke Twitter én gang per dag, for eksempel når jeg ligger noen minutter på sofaen eller sitter på bussen.

Finesser: Trends og søk

Programmet Tweetsville har også en fin funksjon som heter "Trends". Den viser hva det tvitres om nå for tiden på verdensbasis. Akkurat nå ser jeg at det handler om Xmas, iPhone, Miss World etc. Det er dermed tydelig at det nærmer seg både Miss World, jul og at stadig nye kjøper iPhone. Jeg vet ikke om Trends er tilgjengelig fra twitter.com, men antar det. Fant den ikke i farten der.

En kan også bruke Twitter til søk. Har du hørt at Fronter ble solgt til Pearson? Søk på Google, og du får blant informasjon fra Fronter og Pearson om at Fronter ble solgt. Nyttig, men hva betyr det i praksis? Det har folk mange tanker om. På Twitter. Søk etter Fronter på Twitter, og du får for eksempel:

• Reknar med at it´s learning får fleire kundar
• Will Blackboard start legal action against Pearson or will Pearson Open Source Fronter?
• Pearson buys Fronter - e-learning investments alive and kicking

Dette er bare et eksempel og da saken er ny og av begrenset interesse, er det klart at ikke mange har tvitret om det enda. Det viser likevel hvordan Twitter raskt kan gi nyttige argumenter og tanker om ulike tema.

Oppsummering og konklusjon

Jeg konkluderer med at Twitter, brukt riktig, er en flott sosial tjeneste for personlig utvikling og for å holde seg oppdatert på andre ting enn det avisene klarer å ta opp. Det er også en arena for å dele små (men viktige) erfaringer, tanker og refleksjoner, tips, triks og liknende. Jeg setter stor pris på mitt Twitter-nettverk, men legger ikke ukritisk til "kjendiser". Han Barack er foreløpig et hederlig unntak.

Bruker du Twitter - hva liker du best med Twitter? Hvis du ikke bruker det, fikk du mer lyst til å prøve ut nå? Hvorfor (ikke) ?

Creative Commons

Kanskje du vet noe om dette? For en tid tilbake skrev jeg min første Knol. Jeg brukte Creative Commons-lisensen Attribution-Noncommercial 3.0 Unported.

Jeg er litt usikker på hva som ligger i denne CC-lisensen med tanke på bruk i undervisning. Det spiller liten praktisk rolle, men det kunne være greit å få innspill på dette for å lære mer om CC. Vet du mer om hva lisensen betyr i praksis? Kan en faglærer under slike betingelser bruke Knol-en som pensum i sin undervisning? Kan en kursholder som får betalt for å snakke om Web 2.0, dele ut Knol-artikkelen og si at den skal leses, eller ta stoff derfra?

Få kompetanse om Web 2.0

Jeg får ofte spørsmålet: "Hva er Web 2.0, og hva er fordelene?" Jeg tror kjennskap til Web 2.0-tjenester kan gi (nesten hvem som helst) mye nyttig input på et personlig plan.

Min viktigste anbefaling til alle som spør (inklusive lærere), som vil lære mer om mulighetene med Web 2.0, er å prøve det i praksis. Gradvis. Stegvis. Jeg har tenkt litt på dette, og mener det kunne være spesielt nyttig å ha en slags oppskrift å dele ut til folk som vil bli kjent med Web 2.0. Jeg starter derfor på en slik liste, og håper du som leser har innspill. Er det noe som mangler eller noe som bør ut? Er prioriteringen riktig?

Dag 1. "Træd inn i Bloggosfæren": En blogg er et nettsted for refleksjon, tanker og skriblerier. Å skrive en blogg er en prosess. Bloggen blir etterhvert en del av deg som eksponeres utad og som fungerer som en viktig kommunikasjonskanal overfor andre i din sfære. Du kan lære enormt mye av å skrive din egen blogg. Derfor:

• Skriv noen startinnlegg, bli fortrolig med virkemåten.
• Skriv noen gode innlegg som du tror engasjerer det publikum du sikter mot.
• Let etter andre blogger om samme tema. Lærere bør lete etter lærerblogger.
• Se i leselisten til den første bloggen du finner, den har trolig mange lenker til andre blogger av samme tema. Nøsteprosessen er i gang, du finner nå fort 20-50 relevante blogger å følge med på.
• Kommenter på noen av disse bloggene (men pass for all del på at det gir merverdi). Når du kommenterer så signer med navnet ditt og legg inn lenken til din blogg. Den har godt innhold, og du sikrer da at minst eieren av bloggen du kommenterer på, sjekker ut din blogg. Vips får du en del nye lesere (forutsatt at innholdet ditt er bra).

Dag 2. "Del, så skal du få": Verktøy for sosiale bokmerker gjør at du kan lagre lenker til viktige og nyttige websider, og få tilgang uansett hvilken maskin du er på. Andre kan også se hva du har lagret. En tjeneste som for eksempel delicious er veldig nyttig på det personlige planet.

• Lag konto på delicious eller en tilsvarende tjeneste og registrer noen av dine eksisterende bokmerker.
• Se på hva andre som bruker delicious har lagt ut.
• Reflekter over hva som passer seg for utlegg på delicious. Du vil plutselig få et nytt syn på hva et bokmerke er, og kan være.
• Prøv en periode å bruke delicious som primær søkemotor i stedet for google.
• Tagg med måte. Reflekter over om taggskyer er nyttige, hva som er fordelen med slike og ikke minst: Legg inn taggskyen din fra delicious i bloggen din (i margen).

Dag 3. "Les og lær": Hvordan følge med på alt du er interessert i? Det beste er å abonnere på informasjon, og det kan du gjøre via RSS.

• Se denne veilederen for å komme i gang.
• Sett opp alle bloggene du har funnet som RSS.
• Dersom du bruker Google Reader, så prøv også delingsmuligheten der du ikke bare deler gode RSS-nyheter du har lest, men også kan skrive en kommentar og slik forklare hvorfor du har valgt å dele denne (eller kort oppsummere innholdet).

Dag 4. "Andre tjenester": Det fins en rekke morsomme tjenester. En morsom Web 2.0-tjeneste du bør sjekke ut, er Wordle.net. Den er enkel, intuitiv og morsom og viser bredden av hvilke tjenester en kan komme over. Den gir deg kanskje også et litt annet syn på nytten av taggskyer.

Dag 5. "Del mer, for deling er sunt": Du har sikkert lagd mye som er av høy kvalitet. Hvorfor må alle finne opp hjulet på nytt hver gang de skal lage en presentasjon? Hvis du setter pris på å se hva andre har gjort, så anta at andre setter pris på å se det du har gjort. I tillegg kan deling gi deg gevinster på flere plan, så det er ikke noe å frykte.

• Prøv å laste opp en presentasjon du har laget innen ditt fagfelt på Slideshare.net - et nettsted for å dele presentasjoner med andre.
• Deretter skriver du om presentasjonen på bloggen din.
• I stedet for å legge ut lenke til denne, så inkluderer du presentasjonen (embed) direkte i blogginnlegget som del av teksten.
• Sjekk gjerne ut hva Creative Commons er, og skriv evt. innlegg om delingskultur på bloggen din.

Dag 6. "Sosialiser deg, digitalt": Du har nå lært mye om Web 2.0, og er kanskje klar for å bygge sosiale nettverk og se den faglige nytten av slike. Twitter er et flott utgangspunkt. Twitter er mikroblogging og tankevirksomhet, spørsmål og svar. Egentlig er blogging en form for sosialt nettverk, men egner seg best for tyngre refleksjon og diskusjon.

• Start med å lage en konto på Twitter
• Søk etter noen personer som du vet eller antar er på Twitter. Bruk bloggene du leser som utgangspunkt (mange som har blogg er også på Twitter).
• Studer meldingene som folk skriver. Tenk nøye gjennom hva som kan gi verdi for deg og nettverket ditt.
• Bla gjerne gjennom nettverket til nettverket til nettverket til en av de i ditt nettverk, og legg til de som ser ut til å twitre om spennende og nyttige ting.

Dag 7. "Hvil deg": Søndag er hviledag. De fleste som er på nett, glemmer dette. Faren er at nettet blir altoppslukende og infiltrerer stadig mer av livet ditt. Det er ikke hensikten. Da dreper middelet målet. En trenger selvsagt ikke bruke søndager til fridager, men det er en fin regel å ikke røre datamaskinen en dag hver uke (eller i hvertfall en dag hver måned).

OPPSUMMERING: En slik liste (gitt at den er god) vil trolig kunne være til stor nytte for lærere i norsk skole og UH-sektor, men jeg tenker at den er (og bør være) generell. Har du input til en slik liste? Den blir endelig publisert på bloggen (dersom det blir endringer) og den blir også publisert på den ekte hjemmesiden min som del av innholdet jeg har der om Web 2.0 (under bearbeiding). De som bidrar med innspill får selvsagt kredit :-)