Distraktørtipset

Det er vanskelig å lage spørsmål av høy nok kvalitet, særlig i forbindelse med summativ bruk. Svein Magne Sirnes har skrevet boka "Flervalgsoppgaver – konstruksjon og analyse" (Fagbokforlaget 2005), og tar opp blant annet tematikken rundt hvordan en kan lage gode spørsmål. Et veldig nyttig tips som er fullt mulig å gjennomføre i praksis i for eksempel it´s learning, Moodle eller Fronter, er det såkalte "distraktørtipset". Det gjennomgås og eksemplifiseres her.

En distraktør er et alternativ som er feil. For å lage et godt flervalgsspørsmål er første bud at kandidatene ikke kan eliminere bort alternativer basert på at de høres usannsynlige ut. Gitt at du skal lage et spørsmål med 4 alternativer, så blir ufordringen å lage 3 gode distraktører som ikke kan avfeies uten å ha kunnskap om fagfeltet. Eksempel:

Hva er hovedstaden i Norge?

1. Oslo (riktig)
2. Stockholm
3. Alta
4. Kautosjokk

Dersom dette spørsmålet stilles til en som ikke bor i Norge, kan kanskje Stockholm være en god distraktør, mens Alta og Kautosjokk er lett å eliminere bort basert på at disse (for mange) er totalt ukjente stedsnavn. Forsøket på en humoristisk vri i alternativet "Kautosjokk" avslører også at dette er galt alternativ. Det er for øvrig ikke uvanlig å se humoristiske alternativer i flervalgsspørsmål!

Den som lager spørsmålet, har det riktige svaret klart for seg, men har i eksempelet over hatt problemer med å lage gode distraktører. Dette er en vanlig problemstilling for mange lærere.

Distraktørtipset til Sirnes går ut på å bruke studentenes forståelse til å lage gode distraktører. Ved å formulere spørsmålet som et vanlig fritekstspørsmål, vil mange svar gå igjen med tanke på meningsinnholdet. Noen svarer riktig, men en del svarer feil. Poenget er at hyppige forekomster av samme feilaktige svar, vil være en god distraktør i et tilsvarende flervalgsspørsmål!

Prosessen med å lage et flervalgsspørsmål med gode distraktører, blir da som følger:

• Formuler spørsmålet på fritekstform i første omgang.
• Fang opp resultatene. Identifiser meningsinnholdet i gale svar som ofte går igjen og tell opp frekvensen.
• Gjør om spørsmålet til flervalgsform, og bruk hyppige forekomster av gale svar som utgangspunkt for å lage distraktører. Disse distraktørene utgjør nå sannsynlige misforståelser.

Som eksemplifisert i figuren under, stiller først læreren et fritekstspørsmål som besvares av alle (steg 1). Spørsmålet er "Hva vil du si er årsaken til at bladibladibla..." Deretter kan læreren identifisere svar som går igjen (steg 2). Merk at det er de konseptuelle svarene, ikke nøyaktig ordlyd, som er viktig her. Som vist i figuren, er ett svar at "Det er nok aaa tror jeg", og læreren trekker ut at det konseptuelle blir aaa, noe som samsvarer med det en annen har svart konseptuelt sett. Nå er det lett for læreren å kunne omformulere det opprinnelige spørsmålet til flervalgsform, med gode distraktører (steg 3).

Merk at selv om bare én kandidat har svart ccc, kan det likevel gi læreren en idé om en god distraktør. Det er selvsagt en fordel at mange tar testen for å få et best mulig grunnlag for å fange opp gode distraktører! De fleste testverktøy i dagens LMS-systemer tillater bruk av såkalte åpne spørsmål (fritekst), men steg 1 og 2 kan også gjennomføres ved å hente inn svar fra vanlige skriftlige oppgaver, muntlige samtaler, spørreundersøkelser, diskusjonsforum og så videre.

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!