Hvilken CC-lisens?

Det fins mange Creative Commons-lisenser. Hvilke er mest populære? Jeg kom over en spennende sak fra Flickr, nemlig en side der de har listet opp hvor mange bilder som er utgitt under de ulike CC-lisensene! Det er spennende å se nærmere på, og viser også hvordan CC brukes i praksis.

Før vi starter, så er terminologien i CC verdt en forklaring:

• BY: Attribution (kreditering av forfatteren)
• NC: Non Commercial (ikke kommersiell)
• ND: No Derivative Works (ikke lov å videreutvikle verket)
• SA: Share Alike (del på samme vilkår)
• "Verk" betyr det som er laget og som spres (altså det lisensen omfatter)

Tilbake til Flickr: And the winner is...

Førsteplass: BY-NC-ND: 29,726,939 bilder!!!

• BY Betyr at forfatteren skal ha kredit og lenkes til.
• ND betyr at det ikke er lov å endre på verket.
• NC betyr at verket ikke kan brukes kommersielt.

I korte trekk er dette den mest restriktive lisensen. Den som sprer innhold under BY-NC-ND ønsker å spre innhold slik at andre kan se, men ikke noe mer. I praksis får en andre til å spre verket for seg og kreditere på veien, altså gratis reklame for sitt arbeid.

Andreplass: BY-NC-SA: 26,440,166 bilder!!

• BY Betyr at forfatteren skal ha kredit og lenkes til.
• SA betyr at det er lov å endre på verket.
• NC betyr at verket ikke kan brukes kommersielt.

Når BY-NC-SA brukes, kan andre se på innholdet men også utfolde seg kreativt. De kan for eksempel ta utgangspunkt i et bilde og tegne på dette og spre det videre. Lisensen må holdes intakt, så originalforfatteren får kredit. Denne er nyttig fordi den bidrar til aktivitet og økning i merverdi. Originalforfatteren sikrer seg at verket aldri blir kommersialisert (SA sikrer dette).

Tredjeplass: BY-NC: 12,762,112 bilder!

• BY betyr at forfatteren skal ha kredit og lenkes til...
• ... på en ikke-kommersiell bruk (NC)

Denne sier at andre kan jobbe videre på det du har gjort, men redistribuere det under en annen NC-lisens.

Fjerdeplass: BY: 11,038,825 bilder :-(

Denne har bare BY, og sier dermed at andre kan endre så mye de vil og til og med selge remiksede verk videre, bare de krediterer deg for originalen. Kari kan laste ned Ola sitt bilde, tegne videre på dette og bruke kommersielt (for eksempel i en bok som selges). Olas navn skal stå under bildet.

Jumboplass: BY-SA: 7,550,050 bilder :-( :-(

Denne likner på BY, men her sikrer forfatteren seg at alle kommende verk deles på samme vilkår. Dersom Ola laster opp et bilde (forfatteren) og Kari endrer dette, så kan hun bruke det kommersielt. Per kan ta utgangspunkt i Karis bilde og gjøre enda mer med det, men Per kan da ikke endre på lisensen slik at han sier "ikke-kommersiell". Ola har en gang for alle sagt at alle endringer basert på sin original (og modifikasjoner av originalen) kan brukes komersielt. Hmmm, den er litt dyp, hvem vil gjøre det i praksis? Jeg tror det blir slik at denne egentlig er ganske åpen, fordi da føler ikke folk seg begrenset i hva de kan gjøre, og Ola sikrer at ikke andre ødelegger denne åpenheten. Si fra om jeg tar feil!

Hahaha, sisteplass: BY-ND: 3,812,127 bilder :-( :-( :-(

Hvorfor er denne minst populær på Flickr? Den sier i praksis at endringer ikke er lov, men at verket kan brukes både kommersielt og ikke-kommersielt. Olas bilde kan altså brukes til alt, men det er ikke lov å endre, og Ola får kredit. Jeg ser for meg at skriver du en PDF og ønsker å spre denne til mange og kun er opptatt av å få spredd navnet ditt sammen med verket, så kan BY-ND brukes. Egentlig er det en fin lisens for mange som er vant til å lage et ferdig produkt. Fotografer som vil spre navnet sitt men ikke få klusset til mesterverkene sine, burde like denne. Likevel er den minst populær. Merkelige greier...

Kort oppsummert er hensikten med CC å sikre at opphavsretten ivaretas når noen sprer verket ditt digitalt i henhold til de betingelser du setter. Håper denne gjennomgangen av CC med Flickr som konkret case har hjulpet i så måte! Dersom du oppdager feil eller er uenige i mine resonnement, så si fra. Jeg har nokså nylig blitt oppmerksom på hva CC er og har kanskje noen "bugs" i forståelsen.

God jul, it´s learning!

Jeg ser fra nyhetsbrevet til it´s learning at de har hatt tidenes største bugfiks i høst.

Jeg synes det er positivt at de har ansatt folk for å kvalitetssikre funksjonaliteten. Det er tydelig at it´s learning stadig vokser i sin forståelse for sitt eget produkt. Jeg tenker da på at it´s learning som organisasjon med alle sine ansatte, stadig blir flinkere og mer profesjonelle. De fremstår mer og mer som et modent selskap som lager et modent produkt. Jeg ser (som sluttbruker med interesse for datasystemer) tydelige fremskritt år for år.

Jeg føler også at support-gjengen tar innspillene fra oss brukere på alvor. Det er fort å bli sint og frustrert som sluttbruker når en skal gjøre noe, og dette ikke fungerer som forventet. Jeg tipper at support får en god del sure e-poster, men de klarer likevel å svare positivt tilbake.

Jeg håper og antar at it´s learning lærer av sine feil rent programmeringsteknisk og driftsmessig. Det er i så måte lurt å oppdage bugs og sikkerhetsbrudd, fordi når en finner disse, vil en også lære noe og forhåpentligvis unngå slike feil i fremtidig funksjonalitet. Dette introduserer samtidig en vanskelig utfordring (for alle som jobber med å utvikle dataprodukter). Hvordan kan en lære av sine feil, kollektivt? Det blir viktig å holde interne seminarer der en jevnlig lærer opp hverandre basert på erfaringer. En utvikler som finner og retter en bug, må dele sine kunnskaper med de andre, og kommende utviklere. En bør også lage en kunnskapsbase som fremstår som god praksis for utviklere og driftere. Det kan virke som "administrativ overhead", men jeg tror det vil være en fin investering på sikt.

Har it´s learning dette, mon tro? Slike prosesser er ikke synlige for oss kunder/brukere. Jeg tror også at dette kan bli en forklaring til hvorfor vi kan oppleve at utviklingen går sakte fremover av og til. Jo mer funksjonalitet og kompleksitet, jo vanskeligere blir det å utvide raskt. Testverktøyet i it´s learning er et godt eksempel. Det har stadig blitt utsatt, og er fortsatt i beta. Jeg fikk inntrykk av at det skulle være helt ferdig våren 2008. Komplekse løsninger tar tid å lage gode nok.

På den annen side tror jeg at en organisasjon som lærer av feil, vil bli stadig bedre og mer effektiv i sin koding. Det kommer til et punkt da en har rutiner og praksis som gjør at ny utvikling blir effektiv og nokså feilfri, og i tillegg blir feil oppdaget raskere. På lik linje med at lærere kan gjenbruke lærestoff, kan utviklere gjenbruke kode og ikke minst "beste praksis-metoder". Utvikling av bedrifts-interne "patterns" for hvordan en bør løse vanlige problemer, blir viktig. På tross av at vi ikke vet detaljer om hvordan selskaper som it´s learning jobber, tror jeg de har lært mye av egne feil gjennom årene. Siste nyhetsbrev vitner om det og forteller meg som sluttbruker at de gjør det beste de kan for å gi oss et godt produkt.

Derfor vil jeg avslutte med å si: God jul til alle i it´s learning. Stå på og jobb bra. Bidra til å utvikle en enda bedre praksis hvert år, for det er kjempemange lærere og enda flere studenter/elever som trenger et godt produkt. Dessverre blir dere ikke ferdige til jul. Dere blir faktisk aldri ferdige med jobben med å lage et godt it´s learning! Nettopp det er kanskje også deres største jule-ønske :-)

---

Jeg understreker at jeg ikke har noe formelt med it´s learning å gjøre (noen tror jeg er ansatt :-) Jeg bruker systemet som en vanlig lærer, har prøvd de fleste funksjoner i praksis og forsøkt å tenke pedagogisk rundt bruken. Jeg holder derfor en del kurs/foredrag basert på mine erfaringer. Jeg melder også fra om de bugs jeg kommer over.

Spørsmålstyper del 1

Med spørsmålstypene i digitale testverktøy har en som lærer litt større rom for å lage varierte tester. Det er spennende og engasjerende å prøve ut nye spørsmålstyper, og det vil skape nye spørsmålsformuleringer og kanskje nye måter å vri lærestoffet på. Dette er nr 1 av 3 deler om spørsmålstyper. Når jeg holder kurs om digitale tester, bruker jeg å gjennomgå spørsmålstyper (i it´s learning) i lys av teori om gode spørsmål (fra forrige time). Disse tre blogginnleggene om spørsmålstyper forsøker å ha et tilsvarende praktisk og pedagogisk utgangspunkt, men det er litt vanskelig å forklare skriftlig det en ellers demonstrerer og kan gjøre dialog ut av :-). Jeg må nesten bruke det nye verktøyet til it´s learning, ”Test 2.0”, som case siden det er dette jeg bruker i min daglige undervisning. Diskusjonen bør likevel være overførbar til andre verktøy.

De kommende figurene taler mye for seg selv, og bør studeres. (For at du skal slippe å spekulere på hva som er riktig svar, er svaret angitt for hvert eksempel :-) Det skal også vise seg å være noen spørsmålstyper som ikke er så forutsigbare i bruk som en kanskje først skulle tro... Spennende!

Type: Ja-Nei

Det er enkelt å lage Ja-Nei-spørsmål ved å formulere en påstand. Det er også nokså kurant å gjøre om et vanlig flervalgsspørsmål til flere Ja-Nei-spørsmål og motsatt. Dette kan gjøres for å skape variasjon i oppgavene og testene dine, uten at det krever veldig mye tid.

En kan si at spørsmålet over ikke er rent faktapreget. Det står neppe noe sted at Kristian 7. ikke elsket sin kone, men den oppvakte testtaker kan slutte seg til dette ved å huske at Kristian helst lekte med sine tinnsoldater. Det er viktig å være varsom med bruken av negasjoner i slike spørsmål. Det kan fort bli forvirrende om spørsmålsteksten har en eller flere forekomster av ordet ”ikke”.

Type: Flervalg (en av mange)

Mange er vant til å bruke vanlige flervalgsspørsmål hvor kun ett alternativ er riktig (merk bruk av radioknapper). Slike er relativt enkle å lage, og det passer godt å bruke tilbakemelding på alternativnivå. Det kan likevel være vanskelig å lage gode, troverdige alternativer som er gale. Les mer om denne problematikken i innlegget om Distraktørtipset".

Type: Flervalg (mange av mange)

Ved flervalg der kun ett alternativ kan velges, må studenten velge det alternativet som virker mest fornuftig.

Dersom en åpner for å velge at flere alternativer kan være riktige samtidig (avkrysningsbokser i stedet for radioknapper), må plutselig eleven/studenten ta stilling til sannheten for hvert alternativ, altså blir hvert alternativ som en påstand å regne som kan være sann eller usann. Legg merke til hvordan spørsmålsteksten kan avsløre at minst ett kryss forventes. Det er for så vidt greit, fordi det i it´s learning må angis minst ett riktig alternativ.

Observasjon 1: Løsningen er Lincoln og Nixon. Hvis bare Nixon velges, oppnås delvis score, men ikke halv score som en kanskje skulle tro i farten. En får da 83% riktig, som vist i neste figur. Hvorfor det?

Svaret finner vi ved å klikke på poengsummen 0,83 i grønt, da vil vi se poengberegningen som ligger bak. Det gis 1 poeng totalt på oppgaven, men det er også kunnskap å vite hva som ikke skal krysses ut. Denne oppavetypen krever jo at studenten tar stilling til hvert enkelt alternativ, og derfor blir ikke utfordringen å plassere riktige kryss, men heller å plassere riktig status (kryss/ikke kryss) for hvert utsagn. Det å ikke krysse ut et alternativ, er altså et aktivt valg. Derav 0,17 poeng for alle korrekt plasserte kryss og alle korrekt plasserte ikke-kryss! Dette gir mening da eleven/studenten ikke kan vite hvor mange alternativer som er korrekte på forhånd, i motsetning til ren flervalg.

Observasjon 2 (meget viktig): Takk til kollega Mildrid Ljosland for denne observasjonen. Dersom eleven/studenten prøver å helgardere seg ved å sette kryss i alle, vil en ende opp med 0 poeng. Hvis en ikke setter noen kryss, fås også 0 poeng (selv om dette jo egentlig strider mot utregningsreglene i henhold til tidligere figurer). I alle andre tilfeller vil antall poeng bli summen av korrekt plasserte kryss og korrekt plasserte ikke-kryss, delt på totalt antall alternativer.

Dette får en skummel konsekvens. Jo flere uriktige alternativer en oppgave har, dess høyere poengsum vil elever/studenter som kun setter ett kryss få, uansett om dette krysset er plassert riktig eller ikke! Dette vises egentlig ganske tydelig i oppgaven med Nixon. Hvis eleven/studenten krysser av for Kennedy (galt) og bare ham, så vil en få 0,51 poeng, fordi 0,17+0,17+0,17 er 0,51. Disse oppnås fordi Washington, Roosevelt og Johnson var korrekt "ikke avkrysset".

Hvis læreren legger til 4 ekstra alternativer som er gale (for å lure elevene/studentene ytterligere), så vil oppgaven ha totalt 10 alternativer og fortsatt er bare to riktige. Dersom eleven/studenten fortsatt krysser av for bare Kennedy, vil en nå få hele 0,7 poeng. Nå er det 10 alternativer, så hvert alternativ gir 0,1 poeng. Det var hele 7 korrekt plasserte ikke-kryss, så eleven/studenten får galt på Nixon, galt på Lincoln og galt på Kennedy, men ikke mer!!! Du som lærer bør altså ikke legge til gale lurealternativer i den tro å skulle gjøre oppgaven vanskeligere, da dette kan utnyttes.

Dette var innlegg nr 1 av 3 om spørsmålstyper, og vi nærmer oss halvveis i hele tipsserien.

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

"han Twitter" er fantastisk

"Ke e egentle hain Twitter?" lurer slektninger og venner på.

Et forsøk på å svare forståelig, er å si at "Han Twitter" er en sosial tjeneste på Internett for såkalt "mikroblogging". En kan poste statusbeskjeder når en føler for det, og disse kan være maks 140 tegn. En kan se på og følge med på beskjedene til andre, og andre kan følge med på deg. Så enkelt er det. Det handler altså om utveksling av små beskjeder i et offentlig rom. Det blir som en slags SMS til alle som vil se.

Digresjon: "Han Barack"

"Han Twitter" er fantastisk. Jeg skal argumentere for dette snart, men først til en opplevelse: Jeg fikk nå nettopp en e-post der det viser seg at Barack Obama (eller "han Barack" som jeg heretter velger å si (på nordlending)) følger meg på Twitter. Jeg kan ikke annet enn å si at dette var en gledelig nyhet!

Det må legges til at jeg noen minutter før jeg fikk varslingen fra Twitter om at han Barack ville bli min venn, bestemte meg for å følge han Barack på Twitter. Jeg tok altså initiativet.

Jeg velger å tro at han Barack faktisk sitter og klikker "Follow" en hel del ganger om dagen når han får varsling om at noen har begynt å følge ham, liksom for å gjengjelde oppmerksomheten. Det var nettopp dette han nå gjorde på min twitterprofil. Ved nærmere ettertanke har han (i skrivende stund) 153,382 venner, så det er mulig han Barack har ansatt noen kinesere til å klikke, eller fått lagd seg en automatisert rutine for å automatisk følge alle som følger ham.

Det jeg uansett lurer på, er når han Barack får tid til å lese Twitter-feeden sin med postinger fra de 153,382 han har lagt til som venner. Jeg sliter selv med å komme gjennom min, og jeg har bare 46 twitrere som jeg følger med på til nå.

Hvorfor Twitter? Eksempel på nytteverdi

Mange tror kanskje at Twitter er meningsløst, hva er vel hensikten med å skrive korte statusbeskjeder på Twitter? Twitter er genialt for å følge med og utvikle seg. De 46 jeg følger med på, sier ikke at "jeg er på vei til jobben" eller "jeg kjøpte tre melk i stedet for to på butikken i dag" eller "dattera var den fineste Lucia i barnehagen i dag". De jeg følger med på, stiller faglige spørsmål, svarer, kommer med tanker, finurlige observasjoner, humorting, verdt å vite-ting, julegavetips, gode artikler, viktige nyheter, små refleksjoner rundt læring og IKT, datatriks og så videre... Her er et lite utdrag av de sitatene jeg har markert som mine favoritter, så kan dere som ikke bruker Twitter få et inntrykk av hvilket utbytte en kan ha av å delta. De fleste taler for seg, men jeg forklarer noen (i parentes).

• ghveem: Uninett ABC har starta blogg (effektiv måte å si fra uten å måtte skrive et blogginnlegg eller en e-post om det)
• jonhoem: At mange i skolen sliter med digital kompetanse visste vi jo, men nå får vi tall på det også (han tenker på Abelia-rapporten)
• astrotweet: 31. desember varer ett sekund lenger i år, fordi det legges til et skuddsekund (hvordan kunne jeg ellers finne ut dette? Nyttig og morsomt og interessant!)
• JohnCleese: Terry Gilliam invented Time Travel (hence his Time Bandits film). We went forward in time, watched YouTube, and stole our own ideas. Clever (for å forstå et ekstra poeng, bør en vite om at Monthy Pyton-filmene nylig er lagt ut på YouTube). Gitt denne bakgrunnskunnskapen blir kommentaren helt fantastisk bra!
• carstenhp: Ny twitterfavoritt for Iphone: NatsuLion. Noen ganske fine funkjsjoner (erfaringsdeling, veldig nyttig i praksis!)
• arneolav: Fellow Mac Users: You really need to purchase 1Password! Brilliant (aha, det vil jeg sjekke ut siden arneolav er fornøyd)
• MartinBekkelund: Spotify er rett og slett genialt (jeg har hørt begrepet, men når Martin anbefaler noe er det virkelig verdt å sjekke ut!)
• svendah (meg): The advantage of Internet Explorer is that most of the web is made to make IE work
• jeanberg: hørte årets julepresang var: http://www.kalosjer.no/
• arneolav: Nyord: Dysdekksi (m): Når du har vanskar med å sjå om bilen din har sommar- eller heilårsdekk på
• oyvind: ¡ʇsʞǝʇ pǝuddo åɟ åsƃo np uɐʞ ɐp (opp-ned-og-baklengs-tekst, kanskje for de som leser fra Kina/Australia :-)
• NRKBeta: Professor Lawrence Lessig om rettighetshåndtering: http://tinyurl.com/5l6szt (lenker på Twitter er ofte korte fordi det er få tegn, og en bruker da typisk tinyurl for å lenke til den aktuelle tjenesten)
• hanspfo: kronikk om Barack Obamas vellykkede satsing på sosiale medier: http://is.gd/7LEA Interessant tema vi kan lære noe av
• abrenna: Akkurat nå er USA's statsgjeld 10.589.663.829.319 dollar og 51 cents (detalj jeg aldri kunne kommet på å søke opp selv, men som kan siteres i foredrag eller andre sammenhenger)
• tomhol: høyere utdanning ligger langt etter grunnopplæringen... Mange elever kommer til å bli skuffet
• leifharboe: Mye kjekt og nyttig man kan ha på iphonen. Spanskleksjoner f eks
• oysteinj: Svein Erik Fjeld, opplæringsdirektør i Hordaland FK; holder veldig bra foredrag på Lillestrøm nå

Ikke overdriv!

Han Barack brukte nok mest Twitter som PR-stunt, og hans folk har etter min mening misforstått Twitter når de følger opp kontoen hans med en ny Twitterbruker som heter change_gov. Der poster de altfor langt og omfattende og ofte. Jeg gidder ikke å være venn med den nye Obama om det er slik det skal være. Jeg vil ha en tweet fra ham om dagen, eller kanskje heller en i uka. Jeg forstår at en "president elect" har det travelt, men alt skal vel ikke formidles på Twitter? De bør også tenke på formen de formidler i. Det samme gjelder digi.no som poster alle nyhetstitler på Twitter. Hva er vitsen med det? Vil en lese alt, så går en til nettavisen eller bruker RSS.

De gode digitale spor

Twitter er også en måte å legge igjen gode digitale spor om seg selv på. Du signaliserer mye om hvem du er gjennom hva du sier og hvem du følger med på. Jeg ser for eksempel at bedrifter som Opera er på Twitter. De bruker det til å formidle informasjon om nye produkter og tjenester. Meget smart, gitt at de ikke overdriver. Å få vite at Opera 10 lanseres i dag og har mange finesser, er en tweet med stor verdi.

Effektiv bruk

Jeg er etterhvert blitt veldig glad i iPhone-applikasjonen Tweetsville. Med den kan jeg raskt sjekke Twitter én gang per dag, for eksempel når jeg ligger noen minutter på sofaen eller sitter på bussen.

Finesser: Trends og søk

Programmet Tweetsville har også en fin funksjon som heter "Trends". Den viser hva det tvitres om nå for tiden på verdensbasis. Akkurat nå ser jeg at det handler om Xmas, iPhone, Miss World etc. Det er dermed tydelig at det nærmer seg både Miss World, jul og at stadig nye kjøper iPhone. Jeg vet ikke om Trends er tilgjengelig fra twitter.com, men antar det. Fant den ikke i farten der.

En kan også bruke Twitter til søk. Har du hørt at Fronter ble solgt til Pearson? Søk på Google, og du får blant informasjon fra Fronter og Pearson om at Fronter ble solgt. Nyttig, men hva betyr det i praksis? Det har folk mange tanker om. På Twitter. Søk etter Fronter på Twitter, og du får for eksempel:

• Reknar med at it´s learning får fleire kundar
• Will Blackboard start legal action against Pearson or will Pearson Open Source Fronter?
• Pearson buys Fronter - e-learning investments alive and kicking

Dette er bare et eksempel og da saken er ny og av begrenset interesse, er det klart at ikke mange har tvitret om det enda. Det viser likevel hvordan Twitter raskt kan gi nyttige argumenter og tanker om ulike tema.

Oppsummering og konklusjon

Jeg konkluderer med at Twitter, brukt riktig, er en flott sosial tjeneste for personlig utvikling og for å holde seg oppdatert på andre ting enn det avisene klarer å ta opp. Det er også en arena for å dele små (men viktige) erfaringer, tanker og refleksjoner, tips, triks og liknende. Jeg setter stor pris på mitt Twitter-nettverk, men legger ikke ukritisk til "kjendiser". Han Barack er foreløpig et hederlig unntak.

Bruker du Twitter - hva liker du best med Twitter? Hvis du ikke bruker det, fikk du mer lyst til å prøve ut nå? Hvorfor (ikke) ?

Creative Commons

Kanskje du vet noe om dette? For en tid tilbake skrev jeg min første Knol. Jeg brukte Creative Commons-lisensen Attribution-Noncommercial 3.0 Unported.

Jeg er litt usikker på hva som ligger i denne CC-lisensen med tanke på bruk i undervisning. Det spiller liten praktisk rolle, men det kunne være greit å få innspill på dette for å lære mer om CC. Vet du mer om hva lisensen betyr i praksis? Kan en faglærer under slike betingelser bruke Knol-en som pensum i sin undervisning? Kan en kursholder som får betalt for å snakke om Web 2.0, dele ut Knol-artikkelen og si at den skal leses, eller ta stoff derfra?

Hvem lærer?

Enhver som har prøvd å lage en digital test vet at det er vanskelig. Det er krevende å lage gode spørsmål. Det fordrer en viss oversikt over fagfeltet, og en må vri hjernen litt for å klare å formulere gode spørsmål og ikke minst klare å lage gode distraktører (gale alternativer).

Når du lager tester, jobber du aktivt med lærestoffet innenfor det aktuelle fagfeltet. Du kan trolig ditt fagfelt ut og inn, og det er derfor ikke sikkert du har tenkt over følgende: Det er et stort potensial for læring i prosessen med å lage tester/spørsmål. Denne observasjonen leder til en spennende læringsaktivitet. La elevene/studentene lage sine egne tester! Nettopp dette er utprøvd i flere fag over flere semestre av undertegnede, med suksess. Her følger en kort forklaring til opplegget. Dersom du er interessert i detaljer kan du lese Horgen (2007).

I den nye Web 2.0-verdenen er det vanlig å se på hver enkelt som potensiell produsent av informasjon. I LMS-ene er det nok mer vanlig å se på læreren som den som produserer noe, mens elever/studenter skal gjøre det læreren har lagt ut. Heldigvis er det mulig å åpne opp for at elever/studenter får skrivetilgang til et område, og slik kan lage for eksempel en digital test. Det er også mulig å dele inn i grupper og gi hver gruppe eksklusiv tilgang. For de som bruker it´s learning betyr det at elevene/studentene får se den grønne plussknappen i sin mappe.

Erfaring viser at det er lurt å dele ut en oppgavetekst som forklarer læringsopplegget nokså detaljert. Det er viktig at de forstår hensikten bak øvelsen, hvordan de skal jobbe, hva de skal produsere og hva de skal levere.

Etter at elevene/studentene har levert testene sine, er det rimelig at du som lærer gir tilbakemelding på kvaliteten. Det beste er en individuell tilbakemelding basert på innholdet i testene, men en felles, generell tilbakemelding kan også ha verdi. Ta testene og noter deg kommentarer til spørsmålene mens du tar testen.

Selve testene som produseres, har selvsagt stor verdi. Du som lærer kan bruke testene i fremtidige eksamener/prøver/sammenhenger. Det er også lurt å la elevene/studentene ta alle de andre sine tester. Det er motiverende å lage en test dersom en vet at de andre skal få ta testen i ettertid. Elevene/studentene vil i så fall trolig legge mer flid i arbeidet ved å utforme testene. Her ser en kimen til læring i underveis og repetisjon i etterkant!

Det er viktig å være tydelig på oppgaven. Hva skal gjøres? Hva skal leveres? Hvordan skal de jobbe? Her er oppskriften på et vellykket opplegg, som du gjerne må bruke i din sammenheng. I praksis utgjør punktene under kjernen i oppgaveteksten som studentene får utdelt, men teksten må selvsagt omformuleres til å passe inn i din egen kontekst.

• Først skal alle individuelt lage sin egen test med 10 spørsmål fra lærestoffet. Det er valgfritt hvilke spørsmålstyper de velger å bruke.
• Nå har gruppen totalt sett produsert 4 tester á 10 spørsmål. De skal så ta hverandres tester internt på gruppen.
• Basert på erfaringene med å besvare hverandres spørsmål, skal de møtes og diskutere positive og negative ting med testene. Resultatet av diskusjonen skal være at gruppen produserer én test som består av de 25 gode spørsmål, og det er lov å forbedre eksisterende spørsmål.
• Gruppen må også skrive et refleksjonsnotat om hvordan de jobbet, hva de kunne gjort anderledes og hvorvidt de tror at deres test vil bli nyttig for andre studenter. Det er refleksjonsnotatet og gruppens test som utgjør det endelige produktet.
• Etter at alle har levert og fått godkjent, kan læreren velge hva som skal skje med testene. Det mest fornuftige er å tilby testene til alle elevene/studentene. For it´s learning sitt vedkommende, gjøres det enkelt ved å først lage en helt ny mappe som heter ”Alle tester” og så gå gjennom de 10 gruppemappene og kopiere hver gruppetest dit. Siden nye mapper som standard er lesbare for elevene/studentene (uten noen grønn plussknapp) kan de nå ta testene til hverandre uten at du trenger å gjøre mer! Det kan være lurt å sjekke at tidsfrist ikke er satt, og at alle testene for eksempel har 5 forsøk.

Du vil bli imponert og kanskje også inspirert av noen av spørsmålene. Det er utrolig hvor kreative elever/studenter kan være om de bare får sjansen!

Det er krevende å lage spørsmål. Når elevene/studentene først får i oppdrag å lage noen spørsmål individuelt, må de virkelig sette seg ned og tenke seg om. De må ha forstått lærestoffet, og eventuelt lese parallelt med at de lager spørsmålene. Det er ikke særlig høy terskel å ta hverandres tester internt på gruppen, og erfaringene fra denne fasen legger premissene for å en god gruppevis diskusjon. For at gruppen skal komme fram til sin endelige test, må de jobbe godt sammen. De må bryne seg på hverandre. De må kritisere andres og egne spørsmål på en konstruktiv måte. Denne prosessen involverer både kvalitetssikring og videreutvikling av spørsmål.

Etter å ha laget testen, skal alt klargjøres for innlevering. De må bli enige om innholdet i et refleksjonsnotat, og finpusse testen sin slik at hele gruppen kan stå inne for produktet. Det å ta hverandres tester, er en fin måte å oppsummere og avslutte øvelsen på. Det blir også en fin mulighet til å oppsummere en større teoriblokk på! Det er ingenting i veien for å vente noen uker med å dele ut testene til alle, slik at siste fase skjer når det nærmer seg eksamen.

De aller fleste refleksjonsnotater og muntlige samtaler, viser at studentene ved datautdanningen på HiST er veldig godt fornøyde med denne oppgavetypen, fordi det skaper variasjon, det er morsomt og faglig utfordrende, og det er spennende å ta andres tester. Det samme sier lærere i skoleverket som har prøvd tilsvarende aktivitet.

Alt du produserer er verdifullt, særlig ditt digitale lærestoff. Spørsmål og digitale tester er spesielt verdifulle, fordi slike er nyttige samtidig som det tar tid (og tid er penger). Tid er også en viktig kvalitetsfaktor. En utfordring blir dermed å skape nok og godt lærestoff på liten tid, uten at kvaliteten forringes.

Ved å la elevene/studentene lage sine egne tester, lærer de mye underveis, og det er jo det beste av alt. Bonusen er stor. Du som lærer fanger opp en rekke spørsmål gratis. Mange er av god kvalitet, noen spørsmål er tilnærmet like, og noen bør forkastes. Det er uansett mye enklere for deg som lærer å gå gjennom noe og plukke ut det som duger, enn å lage noe helt nytt fra grunnen av. Det er altså mulig å samle sammen 2.500 spørsmål i en spørsmålsbank ved å gå gjennom elevenes/studentenes tester, om du vil det, uten å gjøre mer enn å arrangere en litt alternativ øvingsoppgave i ny og ne! Det er lurt å skrive eksplisitt i oppgaveteksten at du som lærer vil komme til å bruke spørsmålene som produseres i fremtidige tester, både for dette og kommende studenter, så får de som eventuelt ikke sier seg enige, levere på alternativ form eller filtreres bort fra dine gjenbruksplaner.

Over tid kan du som lærer tilby studentene fine muligheter til å repetere lærestoffet, uten at du selv må bruke tid på å produsere. Du kan for eksempel starte et semester med å tilby tester som ble laget i fjor. Du må gjerne opplyse om dette, til motivasjon for kommende øvelse for nåværende kull. Kanskje starter idémyldringen allerede ved semesterstart, når de vet hva som kommer senere?

Helt til slutt sitter forhåpentligvis du igjen med følgende observasjoner:

• Elevene/studentene har lært mye ved å gjøre en grundig jobb og bearbeide lærestoffet på nye måter.
• Aktiviteten har vært spennende, og er med på å skape variasjon totalt sett i fagopplegget.
• Elevene/studentene har fått muligheten til å repetere lærestoffet ved å ta hverandres tester.
• Du som lærer sitter igjen med en stor samling av til dels veldig gode spørsmål som kan inngå i dine egne digitale tester.

Det er også viktig å understreke at en ikke skal overdrive et slikt opplegg. Hvis du tradisjonelt har 12 øvinger i et fag, bør du ikke kjøre en slik aktivitet for mer enn noen få av disse øvingene. Variasjon, spenning og motivasjon krever et visst overraskelsesmoment.

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Få kompetanse om Web 2.0

Jeg får ofte spørsmålet: "Hva er Web 2.0, og hva er fordelene?" Jeg tror kjennskap til Web 2.0-tjenester kan gi (nesten hvem som helst) mye nyttig input på et personlig plan.

Min viktigste anbefaling til alle som spør (inklusive lærere), som vil lære mer om mulighetene med Web 2.0, er å prøve det i praksis. Gradvis. Stegvis. Jeg har tenkt litt på dette, og mener det kunne være spesielt nyttig å ha en slags oppskrift å dele ut til folk som vil bli kjent med Web 2.0. Jeg starter derfor på en slik liste, og håper du som leser har innspill. Er det noe som mangler eller noe som bør ut? Er prioriteringen riktig?

Dag 1. "Træd inn i Bloggosfæren": En blogg er et nettsted for refleksjon, tanker og skriblerier. Å skrive en blogg er en prosess. Bloggen blir etterhvert en del av deg som eksponeres utad og som fungerer som en viktig kommunikasjonskanal overfor andre i din sfære. Du kan lære enormt mye av å skrive din egen blogg. Derfor:

• Skriv noen startinnlegg, bli fortrolig med virkemåten.
• Skriv noen gode innlegg som du tror engasjerer det publikum du sikter mot.
• Let etter andre blogger om samme tema. Lærere bør lete etter lærerblogger.
• Se i leselisten til den første bloggen du finner, den har trolig mange lenker til andre blogger av samme tema. Nøsteprosessen er i gang, du finner nå fort 20-50 relevante blogger å følge med på.
• Kommenter på noen av disse bloggene (men pass for all del på at det gir merverdi). Når du kommenterer så signer med navnet ditt og legg inn lenken til din blogg. Den har godt innhold, og du sikrer da at minst eieren av bloggen du kommenterer på, sjekker ut din blogg. Vips får du en del nye lesere (forutsatt at innholdet ditt er bra).

Dag 2. "Del, så skal du få": Verktøy for sosiale bokmerker gjør at du kan lagre lenker til viktige og nyttige websider, og få tilgang uansett hvilken maskin du er på. Andre kan også se hva du har lagret. En tjeneste som for eksempel delicious er veldig nyttig på det personlige planet.

• Lag konto på delicious eller en tilsvarende tjeneste og registrer noen av dine eksisterende bokmerker.
• Se på hva andre som bruker delicious har lagt ut.
• Reflekter over hva som passer seg for utlegg på delicious. Du vil plutselig få et nytt syn på hva et bokmerke er, og kan være.
• Prøv en periode å bruke delicious som primær søkemotor i stedet for google.
• Tagg med måte. Reflekter over om taggskyer er nyttige, hva som er fordelen med slike og ikke minst: Legg inn taggskyen din fra delicious i bloggen din (i margen).

Dag 3. "Les og lær": Hvordan følge med på alt du er interessert i? Det beste er å abonnere på informasjon, og det kan du gjøre via RSS.

• Se denne veilederen for å komme i gang.
• Sett opp alle bloggene du har funnet som RSS.
• Dersom du bruker Google Reader, så prøv også delingsmuligheten der du ikke bare deler gode RSS-nyheter du har lest, men også kan skrive en kommentar og slik forklare hvorfor du har valgt å dele denne (eller kort oppsummere innholdet).

Dag 4. "Andre tjenester": Det fins en rekke morsomme tjenester. En morsom Web 2.0-tjeneste du bør sjekke ut, er Wordle.net. Den er enkel, intuitiv og morsom og viser bredden av hvilke tjenester en kan komme over. Den gir deg kanskje også et litt annet syn på nytten av taggskyer.

Dag 5. "Del mer, for deling er sunt": Du har sikkert lagd mye som er av høy kvalitet. Hvorfor må alle finne opp hjulet på nytt hver gang de skal lage en presentasjon? Hvis du setter pris på å se hva andre har gjort, så anta at andre setter pris på å se det du har gjort. I tillegg kan deling gi deg gevinster på flere plan, så det er ikke noe å frykte.

• Prøv å laste opp en presentasjon du har laget innen ditt fagfelt på Slideshare.net - et nettsted for å dele presentasjoner med andre.
• Deretter skriver du om presentasjonen på bloggen din.
• I stedet for å legge ut lenke til denne, så inkluderer du presentasjonen (embed) direkte i blogginnlegget som del av teksten.
• Sjekk gjerne ut hva Creative Commons er, og skriv evt. innlegg om delingskultur på bloggen din.

Dag 6. "Sosialiser deg, digitalt": Du har nå lært mye om Web 2.0, og er kanskje klar for å bygge sosiale nettverk og se den faglige nytten av slike. Twitter er et flott utgangspunkt. Twitter er mikroblogging og tankevirksomhet, spørsmål og svar. Egentlig er blogging en form for sosialt nettverk, men egner seg best for tyngre refleksjon og diskusjon.

• Start med å lage en konto på Twitter
• Søk etter noen personer som du vet eller antar er på Twitter. Bruk bloggene du leser som utgangspunkt (mange som har blogg er også på Twitter).
• Studer meldingene som folk skriver. Tenk nøye gjennom hva som kan gi verdi for deg og nettverket ditt.
• Bla gjerne gjennom nettverket til nettverket til nettverket til en av de i ditt nettverk, og legg til de som ser ut til å twitre om spennende og nyttige ting.

Dag 7. "Hvil deg": Søndag er hviledag. De fleste som er på nett, glemmer dette. Faren er at nettet blir altoppslukende og infiltrerer stadig mer av livet ditt. Det er ikke hensikten. Da dreper middelet målet. En trenger selvsagt ikke bruke søndager til fridager, men det er en fin regel å ikke røre datamaskinen en dag hver uke (eller i hvertfall en dag hver måned).

OPPSUMMERING: En slik liste (gitt at den er god) vil trolig kunne være til stor nytte for lærere i norsk skole og UH-sektor, men jeg tenker at den er (og bør være) generell. Har du input til en slik liste? Den blir endelig publisert på bloggen (dersom det blir endringer) og den blir også publisert på den ekte hjemmesiden min som del av innholdet jeg har der om Web 2.0 (under bearbeiding). De som bidrar med innspill får selvsagt kredit :-)