Spørsmålstyper del 1

Med spørsmålstypene i digitale testverktøy har en som lærer litt større rom for å lage varierte tester. Det er spennende og engasjerende å prøve ut nye spørsmålstyper, og det vil skape nye spørsmålsformuleringer og kanskje nye måter å vri lærestoffet på. Dette er nr 1 av 3 deler om spørsmålstyper. Når jeg holder kurs om digitale tester, bruker jeg å gjennomgå spørsmålstyper (i it´s learning) i lys av teori om gode spørsmål (fra forrige time). Disse tre blogginnleggene om spørsmålstyper forsøker å ha et tilsvarende praktisk og pedagogisk utgangspunkt, men det er litt vanskelig å forklare skriftlig det en ellers demonstrerer og kan gjøre dialog ut av :-). Jeg må nesten bruke det nye verktøyet til it´s learning, ”Test 2.0”, som case siden det er dette jeg bruker i min daglige undervisning. Diskusjonen bør likevel være overførbar til andre verktøy.

De kommende figurene taler mye for seg selv, og bør studeres. (For at du skal slippe å spekulere på hva som er riktig svar, er svaret angitt for hvert eksempel :-) Det skal også vise seg å være noen spørsmålstyper som ikke er så forutsigbare i bruk som en kanskje først skulle tro... Spennende!

Type: Ja-Nei

Det er enkelt å lage Ja-Nei-spørsmål ved å formulere en påstand. Det er også nokså kurant å gjøre om et vanlig flervalgsspørsmål til flere Ja-Nei-spørsmål og motsatt. Dette kan gjøres for å skape variasjon i oppgavene og testene dine, uten at det krever veldig mye tid.

En kan si at spørsmålet over ikke er rent faktapreget. Det står neppe noe sted at Kristian 7. ikke elsket sin kone, men den oppvakte testtaker kan slutte seg til dette ved å huske at Kristian helst lekte med sine tinnsoldater. Det er viktig å være varsom med bruken av negasjoner i slike spørsmål. Det kan fort bli forvirrende om spørsmålsteksten har en eller flere forekomster av ordet ”ikke”.

Type: Flervalg (en av mange)

Mange er vant til å bruke vanlige flervalgsspørsmål hvor kun ett alternativ er riktig (merk bruk av radioknapper). Slike er relativt enkle å lage, og det passer godt å bruke tilbakemelding på alternativnivå. Det kan likevel være vanskelig å lage gode, troverdige alternativer som er gale. Les mer om denne problematikken i innlegget om Distraktørtipset".

Type: Flervalg (mange av mange)

Ved flervalg der kun ett alternativ kan velges, må studenten velge det alternativet som virker mest fornuftig.

Dersom en åpner for å velge at flere alternativer kan være riktige samtidig (avkrysningsbokser i stedet for radioknapper), må plutselig eleven/studenten ta stilling til sannheten for hvert alternativ, altså blir hvert alternativ som en påstand å regne som kan være sann eller usann. Legg merke til hvordan spørsmålsteksten kan avsløre at minst ett kryss forventes. Det er for så vidt greit, fordi det i it´s learning må angis minst ett riktig alternativ.

Observasjon 1: Løsningen er Lincoln og Nixon. Hvis bare Nixon velges, oppnås delvis score, men ikke halv score som en kanskje skulle tro i farten. En får da 83% riktig, som vist i neste figur. Hvorfor det?

Svaret finner vi ved å klikke på poengsummen 0,83 i grønt, da vil vi se poengberegningen som ligger bak. Det gis 1 poeng totalt på oppgaven, men det er også kunnskap å vite hva som ikke skal krysses ut. Denne oppavetypen krever jo at studenten tar stilling til hvert enkelt alternativ, og derfor blir ikke utfordringen å plassere riktige kryss, men heller å plassere riktig status (kryss/ikke kryss) for hvert utsagn. Det å ikke krysse ut et alternativ, er altså et aktivt valg. Derav 0,17 poeng for alle korrekt plasserte kryss og alle korrekt plasserte ikke-kryss! Dette gir mening da eleven/studenten ikke kan vite hvor mange alternativer som er korrekte på forhånd, i motsetning til ren flervalg.

Observasjon 2 (meget viktig): Takk til kollega Mildrid Ljosland for denne observasjonen. Dersom eleven/studenten prøver å helgardere seg ved å sette kryss i alle, vil en ende opp med 0 poeng. Hvis en ikke setter noen kryss, fås også 0 poeng (selv om dette jo egentlig strider mot utregningsreglene i henhold til tidligere figurer). I alle andre tilfeller vil antall poeng bli summen av korrekt plasserte kryss og korrekt plasserte ikke-kryss, delt på totalt antall alternativer.

Dette får en skummel konsekvens. Jo flere uriktige alternativer en oppgave har, dess høyere poengsum vil elever/studenter som kun setter ett kryss få, uansett om dette krysset er plassert riktig eller ikke! Dette vises egentlig ganske tydelig i oppgaven med Nixon. Hvis eleven/studenten krysser av for Kennedy (galt) og bare ham, så vil en få 0,51 poeng, fordi 0,17+0,17+0,17 er 0,51. Disse oppnås fordi Washington, Roosevelt og Johnson var korrekt "ikke avkrysset".

Hvis læreren legger til 4 ekstra alternativer som er gale (for å lure elevene/studentene ytterligere), så vil oppgaven ha totalt 10 alternativer og fortsatt er bare to riktige. Dersom eleven/studenten fortsatt krysser av for bare Kennedy, vil en nå få hele 0,7 poeng. Nå er det 10 alternativer, så hvert alternativ gir 0,1 poeng. Det var hele 7 korrekt plasserte ikke-kryss, så eleven/studenten får galt på Nixon, galt på Lincoln og galt på Kennedy, men ikke mer!!! Du som lærer bør altså ikke legge til gale lurealternativer i den tro å skulle gjøre oppgaven vanskeligere, da dette kan utnyttes.

Dette var innlegg nr 1 av 3 om spørsmålstyper, og vi nærmer oss halvveis i hele tipsserien.

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!