Spørsmålstyper del 2

Dette er del 10 av tipsserien om digitale tester. Før jul ble vanlige spørsmålstyper som ja/nei og flervalg tatt opp. Det er på tide å se på mer avanserte spørsmålstyper og hvordan disse gir grunnlag for bedre og mer varierte tester. Vi starter med å se på to former for åpne spørsmål.

I følge Svein Magne Sirnes sin bok Flervalgsoppgaver - konstruksjon og analyse har et lukket spørsmål et begrenset sett av alternativer som en kan velge mellom. Åpne spørsmål er spørsmål hvor kandidaten må skrive inn noe selv, og vi kjenner denne formen fra både drøftingsoppgaver, essay og vanlige spørsmål der en skal svare med egne ord. Når et testverktøy helt eller delvis tillater åpne spørsmål (i tillegg til lukkede), gir dette en del interessante muligheter for en lærer som vil teste på ulike nivåer og skape variasjon i testen.

En av de nye spørsmålstypene i testverktøyet til it´s learning (Test 2.0), heter ”Kortsvar”. Med denne typen vil eleven/studenten måtte formulere et svar i et tekstfelt. Svaret skal være relativt kort, typisk ett eller noen få ord, men den faktiske begrensning på slike spørsmål er ca 90 tegn. Det som gjør denne typen ekstra attraktiv, er at den kan rettes automatisk hvis nøkkelord oppgis, og slik kan en stille en helt ny form for spørsmål.

Klikk på bildet for å åpne i større versjon

Dersom læreren krysser av for automatisk vurdering vil it´s learning rette svaret. Figuren viser hvordan alternative svar kan angis.

Dersom du ønsker at to (eller flere) ord må forekomme i kandidatens svar, skal to (eller flere) linjer brukes. Det riktige svaret på gåten i vårt tilfelle, er ett ord, nemlig ”vindu”. Ordene ”glassrute”, ”vindusrute”, ”rute” og ”vinduet” godtas også som riktige svar. En ulempe med denne oppgaven er at hvis noen skriver: ”Jeg tror det er vindu, men det kan også være dør eller sofa eller speil. Vet ikke egentlig” så blir svaret riktig fordi ordet ”vindu” forekommer i teksten. Det er altså mulig for kreative elever/studenter å helgardere seg.

En vanlig innvending mot tradisjonelle flervalgstester, er at spørsmålene er lukkede, det vil si med forhåndsdefinerte alternativer. Med moderne digitale testverktøy kan du lage åpne spørsmål, altså spørsmål hvor eleven/studenten skal skrive inn svaret sitt i et større tekstområde. Dette blir altså helt likt den vanlige skriftlige vurderingsformen, og passer til essay-oppgaver, drøftinger, utledninger, artikler, forklaringer og så videre. Det fine er at du selvsagt kan kombinere åpne spørsmål med de andre lukkede spørsmålstypene. Det kan absolutt gi mening å lage en test med for eksempel 20 lukkede spørsmål (som tester i dybden/bredden) og så ha noen få spørsmål som er åpne og som tester mer forståelse og evne til skriftlig redegjørelse ala ”Drøft/grei ut om bla di bla di bla” . De lukkede oppgavene kan du gi for eksempel 1 poeng, mens du kan velge å gi drøftingsoppgaven for eksempel inntil 20 poeng. Slike kombi-tester vil altså kunne teste elevene/studentene på ulike nivå og samtidig være tidseffektive.

I neste figur ser du spørsmålsteksten øverst, og hvordan en person har begynt å svare med tekst, overskrifter, formatterte ord og et bilde. Det er liten tvil om at denne typen er fleksibel, og med fordel kan brukes for å øve evne til å formulere seg skriftlig. Hvis testen er formativ av natur, så trenger en heller ikke å bruke mye tid på å rette/vurdere slike åpne spørsmål som lærer!

Klikk på bildet for å åpne i større versjon

Hvis du retter en vanlig eksamen, retter du gjerne alle oppgavene samtidig. Da er det lett å vurdere likt. Dersom du skal rette de manuelle spørsmålene sporadisk, etterhvert som elevene/studentene tar testene, blir det vanskeligere å vurdere ulike besvarelser likt. Det er lurt med en nøkkel/fasit med stikkord for din egen del. Du kan faktisk angi en slik fasit for deg selv som lærer i det du lager en ny oppgave av type Åpent svar. Denne fasiten vises ikke til elevene/studentene.

I likhet med spørsmål av typen Kortsvar, kan du velge å la it´s learning rette åpne svar automatisk basert på forekomster av oppgitte nøkkelord, men primærbruken vil nok for de fleste være manuell retting. Du kan også begrense antall ord i svaret, slik at elevene/studentene ikke får lov å skrive mer enn for eksempel 1000 ord.

Gitt at du har en test med mange flervalgsspørsmål og vil bruke den formativt for å oppsummere i etterkant. Da gir det mening å ha et åpent spørsmål som har til hensikt å skape refleksjon og oppsummering hos eleven/studenten. Hvis du lar dette spørsmålet rettes automatisk, og gir bare 1 poeng uttelling (og som i tillegg kanskje søker etter forekomsten av vanlige ord ala "og" for å være sikker på at svaret gir match mot fasiten, har du en 100% automatisert test som også kan skape refleksjon:

”I timen gjennomgikk vi et konkret eksempel der en person møtte ulike problemer i praksisperioden sin. Lag et kort sammendrag med egne ord og kom med forslag til løsning på hvordan denne situasjonen kunne vært unngått.”

Tidligere i denne tipsserien har vi sett på det såkalte distraktørtipset. En distraktør er et alternativ som er galt. Distraktørtipset går ut på at læreren samler sammen alle svar fra et åpent spørsmål. De svarene som ofte går igjen, og samtidig er gale, gir grunnlag for å lage gode distraktører i et tilsvarende lukket spørsmål (typisk flervalgsspørsmål). Årsaken er åpenbar: Når mange formulerer samme gale svar, reflekterer dette faglige misforståelser. Dersom en får presentert et lukket spørsmål med disse gale svarene som alternativer, vil en trolig tilsvarende velge galt. Dette handler ikke om å lure elevene/studentene, men rett og slett om å klare å lage gode nok distraktører i lukkede spørsmål. Poenget er: Når testverktøyet støtter åpne spørsmål, blir det tidseffektivt å la noen av spørsmålene i en test være åpne. Deretter kan en foreta en analyse av svarene og tilslutt oversette spørsmålet tilbake til lukket form.

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!