En IEpoke er over

Mange store nettsteder, store deler av Twitter, bloggosfæren, digg og en rekke andre fora kjører i disse dager en viktig kampanje der målet er å fjerne Internet Explorer 6 (forkortet: IE 6) for godt. De meget dyktige og oppegående webutviklerne hos FINN.no skal ha honnør for å ha satt i gang med et godt tiltak som selv Microsoft støtter!! Jeg støtter denne kampanjen fullt ut, og vil benytte anledningen til å reflektere litt rundt hva som gikk galt, hvorfor det ble slik, hvorvidt strategi har vært involvert og hvilke konsekvenser IE 6 har medført for Internett som sådan.

MERK: Dette innlegget ble publisert tirsdag kveld (24.feb) men oppgradert og finpusset i løpet av onsdag før lunsj, med blant annet illustrasjoner, lenker og mer utfyllende tekst.

IE 6 har ødelagt mye

Internet Explorer til og med versjon 6 er på mange måter noe av det verste som har skjedd for Internett sitt vedkommende. IE 6 var dårlig både teknisk, funksjonelt og sikkerhetsmessig og ble i tillegg raskt utdatert sammenliknet med konkurrentene - derom levnes ingen tvil. Mange har gjennom bruk av Internet Explorer fått ødelagt eller infisert maskinene sine av trojanere, ormer og andre ulumskheter.

En del skyldes brukernes egen uvitenhet, men en del skyldes et dårlig og usikkert produkt. Selv ikke etter de siste oppgraderingene, regnes IE 6 å være sikker. Microsoft vet selvsagt dette, og har de siste årene oppfordret brukere til å oppgradere til IE 7. Problemet er at det har gått for tregt.

Det er én ting at brukere av Internet Explorer generelt og IE 6 spesielt ikke har fått den mest effektive og sikreste opplevelsen av Internett. Det er mye mer alvorlig at IE faktisk har "ødelagt" en hel del av weben. IE har rett og slett skapt en ukultur på web, og er indirekte skyld i større kostnader for kunder som har kjøpt webløsninger enn hva har vært nødvendig. IE har også hindret innovasjon. Dette er alvorlige påstander som må utforskes nærmere, men la oss først se på hva en nettleser er og hvor viktig en rolle den spiller.

En smart strategi

Mange med interesse for data har lurt på hvorfor en så tung, seriøs aktør som Microsoft ikke klarte å lage en bedre nettleser enn IE 6 i årene mellom høsten 2001 og høsten 2006. Klarte de det ikke rent teknisk, prioriterte de det ikke eller var det ren strategi?

Det er vanlig at brukere setter likhetstegn mellom "Internet Explorer" og "Internett" - de skiller altså ikke på nettleseren som programvare og nettet som forum for innhold og aktiviteter. Skillet er selvsagt viktig. En nettleser er et program som brukes for å navigere på Internett, typisk for å vise og navigere mellom websider. Ulike nettlesere kan ha mer eller mindre avanserte funksjoner. De som ikke skremmes av ny teknologi og setter pris på effektivitet, stabilitet og sikkerhet, har trolig prøvd nettlesere som for eksempel FireFox, Opera, Safari eller Google Chrome, men har som regel alltid hatt den "alternative" nettleseren Internet Explorer i bakhånd i fall det ville være nødvendig.

Netscape var kongen på haugen først på 90-tallet, men ble etterhvert utkonkurrert av Microsoft. Internet Explorer ble nemlig spredd til Hvermannsen gjennom at den var forhåndsinstallert på nesten alle PC-er som ble solgt. Det å "bundle" Internet Explorer som nettleser i operativsystemet Windows var et taktisk lurt trekk av Microsoft, for når "alle" brukte Windows ville også de fleste bruke Internet Explorer. Faktisk brukte over 95 % Internet Explorer i glansdagene (2002/2003), inkludert undertegnede.

Andel brukere av Internet Explorer (hentet fra Wikipedia).

Med mange hundre millioner brukere av Internett er denne prosenten ikke uten betydning. Det er forståelig at Microsoft lagde IE. Det var en selvsagt ting å skulle spre den med Windows. Bare ved å for eksempel sette MSN som startside i Internet Explorer på alle nye PC-er hadde Microsoft et enormt potensial for å trekke kunder (og annonseinntekter) til denne og andre tjenester. Mange brukere vet for øvrig ikke at det er mulig å endre startsiden. Det var faktisk også strategisk smart å ikke legge flid i å lage den bedre med tanke på standarder! Kan dette ha en strategisk forklaring?

Microsoft innså tidlig at nettleseren deres var inngangsporten, eller nøkkelen om du vil, som gjorde at millioner av brukere kunne benytte nettet. Dermed var de med på å spre nytteverdien av Internett. Kontroll av nettleseren kunne til en viss grad styre utviklingen på nettet. Et eksempel på viktigheten av dette, er CSS, JavaScript og ikke minst Ajax - pragmatiske teknologier som bidro til å gi ny dynamikk, gradvis, til gamle websider med "relativt" små grep. Med Ajax er det mulig å hente data i bakgrunnen fra tjeneren, uten at websiden må oppdateres/refreshes. Ajax har gitt oss veldig responsive websider som er brukervennlige og funksjonsrike. Et eksempel er Google Docs som er på full høyde med vanlige skrivebordsapplikasjoner og muliggjør samskriving på web. Faktisk har Google (og også Yahoo, Apple med flere) en hel rekke tjenester som avhenger av Ajax. Til og med i næringslivet har for eksempel norske 24sevenoffice brutt med den tradisjonelle skrivebordsapplikasjonen, og bygget sitt produkt rundt Ajax. Ajax muliggjør nemlig kjøring i nettleseren, og det betyr at brukerne ikke trenger å installere noe ekstra siden Ajax bygger på standarder som nettlesere "skal" støtte. Det eneste som trengs er tilgang til Internett, og fordelen er at en har tilgang til sine data uavhengig av hvilken maskin en jobber fra (hjemme, arbeid, hytta, Internettkafé, ...). Flere stiller spørsmål om de egentlig trenger kostbare Word når de har gratistjenester som Google Docs.

Ajax er en samling av standarder og teknologier som JavaScript, CSS, DOM og det såkalte XMLHttpRequest-objektet. Microsoft har dårlig JavaScript-ytelse i sine nettlesere, men Ajax er likevel ikke noe fremmedord i Microsofts verden: Det var de som først lagde konseptet bak XMLHttpRequest, og Ajax brukes også aktivt i ASP.NET-drevne løsninger. Internet Explorer (særlig versjon 6) er derimot ikke god på Ajax/JavaScript. I stedet for å være pådriver for åpne standarder gjennom utvikling av Ajax-drevne systemer, slik for eksempel Apple gjør (til manges forundring :-), pusher Microsoft heller Silverlight (Flash-aktig teknologi). Det er mange i bransjen som mener dette er et uheldig valg (for Internett sitt ve og vel). Det er lett å lære seg Ajax, og det betyr at stadig flere kan lage slike tjenester og løsninger. Ajax er godt nok til å gjøre det en vil (noe 24sevenoffice og Google er levende beviser på), så hvorfor kan ikke alle bruke det? En annen tanke er at vi nettopp som følge av Ajax-utbredelsen, ser tjenester ala Google Docs spire, og disse er utvilsomt seriøse konkurrenter med Office, og kanskje også i siste instans med Windows. Slike applikasjoner og tjenester på web reduserer nemlig behovet for et operativsystem! Det eneste brukere trenger for å jobbe og løse oppgaver, er i prinsippet nettleseren.

Problemet med nettleseren IE 6 ligger i at altfor mange bruker den! Det var gunstig for Microsoft å ha en nettleser, men når alle brukte den var det ikke noe poeng å lage den veldig god. Ved å helt bevisst avvike litt - men bare litt - fra standardene til W3C, satte Microsoft kjepper i hjulene til konkurrentene og holdt på kundemassen! La oss se enda nærmere på dette.

All makt til nettleseren!

Tenk over det: Alt på web må lages av noen, typisk webutviklere. En webside består av innhold og kode. Det er opp til nettleseren å tolke og vise informasjonen på en forståelig måte. Det er en utfordring å lage en nettleser som fungerer på alt fra enkle til mer komplekse sider. Enighet om hvordan en skal lage websider blir derfor viktig. Tim Berners-Lee står bak markeringsspråket HTML, som er veldig utbredt for å lage websider. HTML (XHTML) er et veldefinert språk som har gjort det mulig for alle å lage websider. (X)HTML tolkes av nettleseren (nettleseren er laget for å forstå (X)HTML og en rekke andre standarder/teknologier). Når noe tekst på en webside er kodet med taggen <h1> vil typisk nettleseren velge å vise akkurat denne teksten som en svart overskrift. Hvem som helst kan i teorien lage sin egen nettleser (men lett er det ikke :-), og det er mulig å lage en nettleser der overskrifter ala <h1> vises i rød skrift med en fancy skrifttype, eller at teksten vises opp ned i vertikal retning oppå all annen tekst! Alle nettlesere viser heldigvis <h1> mer eller mindre likt, og det er fordi de følger retningslinjene til W3C (World Wide Web Consortium). Det er enighet om at en <h1> skal være en overskrift og ha luft før og etter, og være i svart standardskrift.

Når du besøker et nettsted, vil den aktuelle websiden vises for deg utelukkende fordi nettleseren er snill og viser innholdet slik som forfatteren av websiden opprinnelig har tenkt det. Forfatteren av websiden kan anta at ting vises slik som han/hun vil, men det beste er å teste at dette faktisk blir tilfelle. Det er tidkrevende for utviklere å lage gode websider og det er utrolig slitsomt og kjedelig når det oppstår feil (under utvikling). Nettsteder med avansert funksjonalitet må testes, og jobben med å få nettstedet til å fungere likt hos alle brukere uavhengig av nettleser, har tradisjonelt sett vært både tidkrevende, kostbar og teknisk veldig vanskelig.

I dagens Internettverden ser vi flotte nettsteder rent utseendemessig, med stadig mer dynamikk og interaksjon. For å tilby kompleksitet på en god måte, er det laget en rekke veldefinerte standarder som (X)HTML, CSS, JavaScript og så videre. Det er også kritisk at alle nettlesere implementerer standardene mer eller mindre likt, for da kan utviklere lage websidene i henhold til standardene, og være sikker på at alle får samme resultat presentert. Tenk over viktigheten av dette. Et konkret eksempel på hva som kan være vanskelig, er menyer på websiden som utvider seg når du holder musepekeren over og avslører undermenyer for videre navigasjon. Slik funksjonalitet er både nyttig og utbredt, men bygger gjerne på en kombinasjon av CSS og JavaScript. Dette er to teknologier hvor IE 6 avviker en del sammenliknet med andre nettlesere. Jo mer komplekse teknikker som brukes for å lage websider, jo strengere krav stilles til nettleserne for at de skal klare å vise sidene riktig. Hva er "riktig"? Det er selvsagt det som forfatteren av siden har ønsket. Det blir åpenbart irriterende dersom en meny viser en undermeny langt til høyre på siden i én nettleser, men ikke i en annen.

IE 6 er en stygg ulv som det ikke er lett å drepe

Spørsmålet blir dermed: "Er nettleserne så snille at de følger standardene?" IE 6 har bare delvis oppfylt standardene. I rettferdighetens navn må nevnes at andre nettlesere heller ikke har fulgt standardene fulgt ut. Det er likevel spesielt alvorlig når ikke Internet Explorer 6 har gjort det, gitt IE 6 sin dominerende posisjon gjennom en årrekke. Det kan virke som om at Microsoft helt bevisst har gjort sine egne, små endringer som viker fra standardene - med viten og vilje. Enten det, eller så er dataingeniørene i selskapet ikke særlig dyktige (noe som ikke er tilfelle). De har faktisk brukt enorme ressurser på å utvikle nettleseren i følge Wikipedia. En kan ikke ved en feiltakelse utvikle et produkt som så gjennomført bryter med etablerte standarder. Det er altså bevisst strategi. Det blir som at en har det norske språket - med alle dets grammatikalske regler - vel forankret i den norske skole, men så velger en lærer å lage sin egen variant (som også undervises til elevene) med unntaksregler her og der, o-endelser bak verb som normalt har -a eller -en, og så videre. De som blir opplært i dette språket, har det greit, men de andre får trøbbel. Problemet er altså at Microsoft i kraft av IE 6 har opptrådt som en slik lærer. Problemet er at denne læreren er blitt verdens viktigste og mest innflytelsesrike lærer.

Penger er en viktig faktor i de fleste sammenhenger. Webutviklere testet løsningene sine helt til de fungerte perfekt i IE 6, og sa seg så fornøyde. Det oppstod etterhvert en ukultur der stadig flere webløsninger ble laget til å fungere med Internet Explorer. Nå, når nyere utgaver av Internet Explorer har færre feil og følger standardene bedre, og folk i større grad har byttet/oppgradert nettleser, får de gamle websidene et alvorlig problem. Det som først var laget til å fungere med IE 6, fungerer ikke mer.

I tillegg er det viktig å understreke at IE 6 har vært med på å hindre innovasjon. Utviklere har budsjetter å forholde seg til, og i stedet for å bruke penger på å lage god funksjonalitet, måtte en viss sum avsettes til grundig testing og unødvendig frustrerende koding for å få websidene til å fungere uavhengig av nettleser. Kan en påstå at IE 6 implisitt har bidratt til å gjøre webutviklingen vanskelig og unødvendig dyr, med mindre innovasjon som resultat?

Det er også viktig å merke seg at utviklere verden over har nytt godt av nettopp dette! Oppegående virksomheter som lagde store webløsninger innså rundt 2004/2005 at det var et problem å kode løsninger som passet spilte på IE 6 sine premisser. Det beste på lang sikt, ville vært å ikke ta hensyn til IE 6, og prøve å få Microsoft til å lage en bedre nettleser. Dette ville derimot på kort sikt ha frustrert brukerne av IE 6 (95 %). Et ryddig alternativ ville vært å unngå funksjonalitet som en visste ville skape problemer. Men vent - ville det ikke være strategisk smart å kode nettopp basert på IE 6 sine premisser? Du får X antall kroner for å lage en webløsning. Du lager en slik, den fungerer perfekt med IE 6, og kunden er fornøyd. Noen få år senere går verden videre. Kundene bytter nettlesere (oppgraderer til IE 7 for eksempel) og hva skjer? Jo, løsningen fungerer ikke fordi IE 7 følger standardene i større grad enn IE 6! Dette er interessant, for hvem kan nå fikse løsningen? Det er uaktuelt å leie inn et nytt firma, så kunden må bevilge mer penger og leie inn samme firma på nytt til å løse et problem som ikke burde oppstått i utgangspunktet! Dobbel inntjening til det smarte firmaet! Hvorvidt noen har tenkt slik i praksis, vites ikke, men det er ikke vanskelig å tenke seg at dette ville vært gunstig. Det er etisk uholdbart overfor en kunde å bevisst gjøre slik (uten å informere kunden godt om problematikken), men det kan faktisk være en konsekvens av IE 6 sin dominans og dårlige standardstøtte!

Et eksempel hvor sluttbrukerne har slitt med oppgraderingen til IE 7, er systemene ePhorte og ESS. Disse brukes for eksempel på HiST og i en rekke offentlige virksomheter. At for eksempel ESS må være tidenes dårligste webløsning som en har betalt flesk for, skal ikke tas opp her, og har i utgangspunktet ikke noe med IE 6 å gjøre (men det måtte bare nevnes i ren frustrasjon :-). Faktum er at en rekke større systemer som brukes i arbeidslivet har blitt utviklet til å fungere med IE 6. Dersom brukerne krever av sin IT-avdeling å få IE 7, FireFox eller andre nettlesere installert i hele virksomheten, kan det rett og slett gjøre at arbeidstakerne selv ikke får til å bruke de programsystemene virksomheten har betalt dyrt for i sin tid. Dette har vært et problem for ESS og ePhorte sin del, men jeg er ikke oppdatert på hvorvidt problemene er fikset per i dag. Slike systemer har garantert bidratt til å redusere spredningen av Windows Vista, som kommer med IE 7, i både det offentlige og næringslivet verden over. Slik kan en faktisk hevde at brukere verden over holdes til gamle, svake, usikre operativsystemer (Windows XP) når nye og bedre operativsystemer er tilgjengelige (Vista og snart Windows 7, ser bort fra Mac og Linux i denne sammenhengen).

Til slutt er det verdt å nevne at brukere ikke liker endringer. De som har lært seg IE 6, og byttet til IE 7, har ofte lurt på hvor menyene ble av. Hvor er favorittene? Hvorfor ser ting anderledes ut? Hvordan kan jeg skrive ut kvitteringen på bestilt flyreise? Basert på erfaringene til slekt og venner observerer jeg at overgangen fra IE 6 til IE 7 ble opplevd som vanskeligere enn overgangen fra IE 6 til FireFox!

Om kampanjen

Det er i utgangspunktet gunstig at IE 6 forsvinner så fort som mulig. Spørsmålet er hvordan en kan få folk til å oppgradere? Mannen i gata ser ikke behovet, og har kanskje ikke kompetansen til å oppgradere. Microsoft selv har helt fra IE 7 kom prøvd å få folk til å oppgradere gjennom både ny service-pack og introduksjonen av Windows Vista. Miljøet rundt åpen kildekode fikk et løft for noen år siden som følge av det negative fokuset om dårlig sikkerhet i Internet Explorer. Dette gav folk initiativ og lyst til å bytte til FireFox, Opera og faktisk også til Mac. På tross av at andelen som bruker Internet Explorer har falt enormt de siste årene om en teller antall brukere, så går det fortsatt for tregt med å bli kvitt versjon 6. Tallene er klare: Mange nettsteder viser til at 20 % av deres besøkende har IE 6 (statistikk kan enkelt hentes ut basert på loggføringen som alle webtjenere gjør av sine besøkende). Det viser seg at flere besøkende på dagtid har IE 6. Dette kan tyde på at PC-er på arbeidsplassen er verstingene mens hjemme-maskinene er oppdaterte!

Gjennom en snedig kodesnutt og en moderne metodikk, har norske Finn.no brukt Twitter og andre Web 2.0-metoder for å akselerere kampanjen med å fjerne IE 6. Det er til og med laget en wiki som støtter opp under kampanjen, hvor hvem som helst kan legge inn status etterhvert som målet mot en IE 6-fri verden nærmer seg. Grunnen til at Finn.no har fått stor oppmerksomhet, er at de oppfordrer alle større nettsteder til å legge inn en liten kodebit på sitt nettsted. Denne vil kun vises til brukere av IE 6, som får opp en melding om at de har en gammel og utdatert nettleser og lenke til oppdateringssiden. Det er altså nettstedene som varsler brukerne det gjelder, og da er sjansen større for at det faktisk skjer noe. Ved å få med store aktører som VG og Dabladet, har Finn.no lykkes i å nå ut til veldig mange nordmenn. Alle som leser disse avisene på nettet - og har IE 6 - får meldingen. Har du en liten webside, trenger du sikkert ikke ta deg bryet med å legge ut beskjeden, men det skader heller ikke at folk varsles om og om igjen. Tanken er at irritasjonen over denne store boksen skal sparke folk bak slik at de oppdaterer eller bytter nettleser. Jo flere som maser, jo raskere går bytteprosessen (er tanken). Hyppig besøkte nettsteder bør derfor seriøst vurdere å følge Finn.no sin oppfordring.

Det er ikke noe nytt at nettsteder varsler brukeren (for eksempel gjennom popup-bokser) med oppfordring om å oppgradere nettleseren for å få maksimalt utbytte av nettstedet. Apple lanserte i 2008 den avanserte webtjenesten mobile.me, som ikke fungerer optimalt med Internet Explorer. Apple sparker hardt til Microsoft og sier rett ut: "Internet Explorer 7 has known compatibility issues with modern web standards that affect Web 2.0 applications such as MobileMe.". En kan nok for øvrig sparke en del tilbake mot Apple i andre sammenhenger, men det er ikke tema i dette innlegget.

Det er også kommet innvendinger fra et brukerhetsperspektiv overfor Finn.no sin metodikk. Bloggen IAllenkelhet foreslår at ansvaret ikke bør skyves over på brukerne fordi det ikke er brukervennlig, og mener at utviklere fortsatt bør lage kode tilpasset IE 6. Holdningen er noe passiv, for da vil problemet strekkes ut i tid, men de tenker nok egentlig på sitt eget nettsted og jeg tolker det ikke dithen at anbefalingen går ut til alle andre store aktører om å innta samme holdning. Dette er fair nok av Iallenkelhet, men det får atter en gang tankene til å gå til for eksempel Apple. De har ofte gjort seg upopulære ved å si at "nå tenker vi nytt", vel vitende om at dette går ut over de som har gamle systemer. De satser på at folk oppgraderer og betaler for nye systemer. Microsoft har ofte tenkt motsatt, og strebet etter bakoverkompatibilitet. Nytenkning gjør at dårlig teknologi kan kastes vekk, mens bakoverkompatibilitet ikke bare tar med seg dårlig kode videre, men også lærer brukere opp til dårlige vaner og åpner for aksept av gamle metoder. Av og til er det tungt å bryte bånd bakover. Dette er nok også en av grunnene til at IE 7 ble som den ble. IE 7 utgjør nemlig et steg i riktig retning, men løser på langt nær alle problemer. Microsoft tar en gradvis tilnærming til problemet og viser slik vilje til bot og bedring, samtidig som problemet strekkes ut i tid. Dette kan være bevisst valg, men det kan også ha tekniske årsaker. Det tar tid å lage en god nettleser. Uansett - IE 6 må ut først, dernest IE 7, og det er effektivt å irritere brukerne til å oppgradere! Det kan også være effektivt å stevne Microsoft for EU-kommisjonen slik Opera (og nå også Google) har gjort.

Oppsummering

Microsoft har med en finurlig strategi klart å erobre verden og spre IE 6. De har trolig tjent godt på dette over mange år, men samtidig skutt seg selv litt i foten. Ryktet som en seriøs aktør i dataverdenen er delvis svekket. IE 6 har medført mange smertefulle hyl fra webutviklere, og har på flere måter bidratt til å skape en ukultur i bransjen. Det er mange grunner til å ønske IE 6 en brå og brutal død. Det er derimot noe positivt også: IE 6 bidrar også til å sette enda større fokus på åpne standarder! Det er fort å glemme at norske Opera generelt og Håkon Wium Lie spesielt skal ha mye av æren for profileringen av åpne standarder på web. I tillegg har vi fått etablert det norske Friprog-senteret, og diskusjonen rundt åpne standarder generelt det siste året, har vært sunn. Jeg vil derfor runde av denne "korte" refleksjonen med å understreke at lille Norge er langt fremme og en viktig stemme på Internett, noe også kampanjen til Finn.no vitner om.

Bruk av Internett blir stadig viktigere. Det kommer stadig nye medier for å aksessere webbasert innhold, som både telefoner, TV-apparater og så videre. Det blir i så måte ekstra viktig at standarder følges av de som lager webbasert innhold. Målet må være en åpen og fullstendig interoperabel web. Acid3 er en avansert "syre-test" med 100 kriterier som alle kan utsette sin nettleser for (prøv gjerne selv :-). Foreløpig scorer Internet Explorer 7 og 8 svakt (under 20 av 100 mulige poeng), mens Apple sin Safari i versjon 4 og Opera i versjon 10 visstnok skal klare 100 poeng. Slike tiltak og måleredskap er med på å sette et seriøst fokus på standarder og innovasjon. Det er viktig å understreke at Acid3 ikke er den eneste testen av betydning, og at det er andre kriterier som kan brukes for å avgjøre hvor god en nettleser er. Det blir feil å si at IE 8 er dårligere enn Opera/Safari/FireFox basert på Acid3-resultater alene. Acid3 er likevel viktig for å vri fokuset over på hva nettlesere, og dermed utviklere, kan gjøre. Dette er et riktig steg på veien bort fra å programmere med tanke på å håndtere ulikheter mellom nettleserne. De som lager nettlesere har faktisk et enormt ansvar i og med at Internett er blitt et så viktig medium som det er! Det er gunstig om leverandørene av nettlesere fremover vil vise seg sitt ansvar verdig, for da følger utviklere av websider etter.

Offentlige og private virksomheter som har kjøpt/utviklet systemer som nå ikke er kompatible med nye nettlesere, sliter i disse dager. Leverandørene av disse gammelmodige websystemene har etter min mening et alvorlig forklaringsproblem. Sluttbrukerne kan ikke ta konsekvensene på evig tid, men har krav på å få en sikker, god, funksjonell og fremtidsrettet nettleser. Internett er blitt et førstehånds verktøy, og en dårlig nettleser som IE 6 er ingen forunt å bruke, ikke minst fra et sikkerhetsmessig perspektiv.

Hva tror du om alt dette?

Cheat Sheet: Spørsmålstyper

I min tipsserie om digitale tester, har jeg tidligere gått gjennom spørsmålstyper i det nye verktøyet i it´s learning (fordelt på 3 innlegg). Det kan være vanskelig å huske hvordan spørsmålstypene fungerer og ser ut. Når du starter med en blank test, kan det derfor være nyttig med et såkalt "Cheat Sheet", altså et jukseark. Jeg har laget et slikt Cheat Sheet over spørmsålstypene i testverktøyet i it´s learning, med tips og konkrete eksempler. Arket er utskriftsvennlig (2 A4-ark, skriv gjerne ut dobbeltsidig i farger for best resultat).

Enjoy! Håper det kommer til nytte.

Agenda om Web 2.0

For en stund siden deltok jeg på Utdanningskonferansen 2009 i Bergen med innlegg om Web 2.0. Det var et kjempespennende konferanseprogram og mange deltakere, men jeg måtte rase videre til Oslo rett etter å ha snakket meg ferdig. Jeg skulle gjerne hørt på Sugata Mitra, men når jeg ikke rakk det, er det greit at for eksempel June skrev et kjempegodt referat på bloggen sin!

Jeg skulle snakke 40 minutter om Web 2.0 og synes det var en vanskelig øvelse. Her er forresten foredraget mitt. Det jeg lurer på er hva du synes om følgende agenda, er det riktig fokus, er det noe som mangler?

• hva er Web 2.0, med fokus på nøkkelordene "brukerstyrt", "deling" og "nettverk"
• vits, humorinnslag
• overordnede tanker om Web 2.0 i undervisningen, stille noen spørsmål
• eksempel på bruk av blogg
• eksempel på bruk av wiki
• eksempel på bruk av Facebook, Hamlet og Bjørnson sine Facebook-sider (lektor Aksnes sin idé)
• andre ting: podcast, wordle, Ning
• hva kan læring under Web 2.0 være
• hvordan komme i gang
• hva kreves for å tenke pedaogigsk om Web 2.0

Dette var mye, tenker du kanskje, og mye er riktig ord. Jeg rakk ikke alt, men får jeg 2 timer neste gang, så skal det bli bra, tenker jeg! Det er vanskelig når det sitter 150 stk med ulik forståelse av Web 2.0 i salen. Skal en forvente at alle vet hvordan blogg og wiki og facebook virker, eller er det lurt å bruke noen minutter på å forklare det overordnet? Jeg valgte et kompromiss, og hadde skjermbilder som raskt gikk gjennom de ulike tjenestene på en rask, visuell måte. Vet ikke om det fungerte, men sparte en del tid sammenliknet med å måtte logge inn og vise.

Har du innspill til agendaen, er det feil fokus når en snakker om pedagogiske muligheter med Web 2.0, og er det noe som mangler?

Spørsmålstyper del 3

Dette er del 11 av tipsserien om digitale tester. Alle testverktøy har ulike spørsmålstyper. Det er totalt 10 spørsmålstyper i it´s learning (som tilfeldigvis brukes som eksempel i denne tipsserien) men andre testverktøy har også ulike spørsmålstyper som er mer eller mindre like. Derfor vil du som ikke bruker it´s learning trolig få nytte av gjennomgangen.

Til nå har vi sett på typer som ja/nei, flervalg, fritekst og korte fritekstsvar og vi skal nå se på de 5 siste typene. Flere av disse er såkalte "interaktive" spørsmålstyper som krever at brukeren klikker i bilder eller drar i bokser. De 5 typene som gjennomgås her, er "velg fra liste", "fyll inn blank", "finn par", "rekkefølge" og "klikkpunkt".

Hvorfor er det greit å kjenne til slike spørsmålstyper? Variasjon er et nøkkelord. En test kan virke mindre kjedelig dersom en varierer med ulike spørsmålstyper. I tillegg er det mulig å stille en annen type spørsmål med mer avanserte spørsmålstyper. Du vil også få overordnede tips mot slutten av dette innlegget

Type: Velg fra liste

Figuren under viser en spørsmålstype som egner seg for prosatekster der eleven/studenten skal fylle inn det som mangler. Denne typen skaper variasjon, og kan være nyttig også for å øve opp evnen til å forstå skriftlige formuleringer.

For å lage et slikt spørsmål må først spørsmålsteksten skrives inn. Deretter opprettes såkalte blanke ord. Hver gang du lager en ny ”blank”, vil it´s learning erstatte dette området i teksten med en nedtrekksliste.

Legg merke til hvordan det er mulig å legge til ”lure-alternativer” som ikke forekommer i teksten, i tillegg til de områdene som markeres som blanke (grønn pluss-knapp nederst).

Oppgaven blir nå for eleven/studenten å velge blant mulige kandidater fra nedtrekkslisten (innholdet er stokket om på). Når spørsmål av typen ”Velg fra liste” tas, vises blanke områder og lure-alternativene i tilfeldig rekkefølge i nedtrekkslister der de blankede områdene er i teksten. Dette er vist i neste figur.

Oppgaven kan selvsagt ha verdi selv om kun ett blankt område defineres, så lenge det er flere alternativer å velge mellom i nedtrekkslisten.

Type: Fyll inn blank

Denne oppgavetypen passer til mange fagfelt: norsk, programmering, fysikk, matematikk, økonomi, kjemi, samfunnsfag, historie, språkfag, helsefag og så videre. Spørsmål av typen ”Fyll inn blank” likner veldig på typen ”Velg fra liste”, men til den forskjell at eleven/studenten her bare får se et tomt tekstfelt i stedet for en liste av alternativer. Utfordringen for eleven/studenten blir å skrive riktig ord inn i tekstfeltet.

Slike spørsmål kan rettes automatisk, basert på de nøkkelord du som lærer måtte oppgi på forhånd, men de samme hensyn som diskutert i blogginnlegget om kortsvartypen (forrige gang), bør tas. Sitat fra it´s learning sin hjelpetekst: ”Denne spørsmålstypen er nyttig i språkoppgaver, for eksempel vokabulartester, men kan brukes i stort sett all tekstbasert læring”.

Denne spørsmålstypen kan brukes kreativt ...

Legg merke til hvordan formuleringen er gjort i figuren over. I stedet for å skrive prosatekst i spørsmålet (som kanskje er mest nærliggende å gjøre), kan en lage linjeskift, og slik etterlikne en vanlig gloseprøve eller liknende. Her skal altså eleven/studenten fylle ut forkortelsen (tekstfeltet til venstre) basert på teksten til høyre. Det er læreren selv som har satt inn likhetstegnet - ikke testverktøyet! Figuren under viser hvordan oppgaven kan lages. Legg merke til plasseringen av linjeskiftene i stedet for å skrive alt på én linje.

Med denne oppgavetypen er det bare å være kreativ. Denne oppgavetypen kan brukes til gloseprøver, små matematikk-utsagn og liknende. Det er for eksempel mulig å trene barn på gangetabellen ved å skrive 4x1=(tekstfelt) på en linje, 4x2=(tekstfelt) på en ny linje, og så videre. Tilsvarende kan en kanskje tenke mer avanserte regnestykker i matematikk/fysikk/kjemi også i høgere utdanning, rett og slett for å øve inn regneferdigheter? En lærer i programmeringsfag, kan for eksempel ta et kode-eksempel fra lærestoffet sitt, og markere enkelte kodeord eller kodesetninger som blanke. Dette gir mening siden programmering er en øvelse som krever nøyaktig korrekt formulering. Slik må studenten fylle ut det som mangler av programmeringskode. Det vil kreve at hensikten med koden forstås, at studenten klarer å forstå nåværende kode, og også klarer å fylle inn det som mangler slik at den blir komplett og oppfyller hensikten!

Type: Finn par

it´s learning tilbyr 3 interaktive spørsmålstyper. Den første er ”Finn par”. Med denne oppgavetypen skal en sammenlikne det som står på høyre side med det som står på venstre side. Boksene helt til høyre skal dras til områdene med spørsmålstegn i, slik at høyre og venstre side passer sammen. Det er liten tvil om at oppgavetypen likner på de to foregående typene (”Velg fra liste” og ”Fyll inn blank”).

En kan også bruke bilder i denne oppgavetypen, for eksempel av et produkt og navn på produktet, bilder fra et kjemisk eksperiment og navn på ingrediensene, bilde av viktige personer innen et fagfelt og navn på disse, bilder av planeter og bilder av måner (som tilhører planetene) og så videre. Din fantasi setter grenser.

Type: Rekkefølge

Den andre interaktive spørsmålstypen i it´s learning, er ”Rekkefølge”. Eleven/studenten skal i denne oppgavetypen sortere en liste i riktig rekkefølge. Det gjøres ved å dra boksene i den øverste raden til riktig posisjon på den nederste raden. Neste figur viser et typisk spørsmål som kan stilles i for eksempel medievitenskap. Riktig svar er King Kong (som kom ut i 1933), Modern Times (1936), Citizen Kane (1941), Bambi (1942) og Casablanca (1943).

Denne typen gir rom for spørsmål langt utover vanlig kunnskapsnivå, det vil si spørsmål som krever refleksjon, å trekke linjer, se sammenhenger, organisere og gjøre rede for sin kunnskap, og så videre. En kan for eksempel se for seg spørsmålsstillinger ala:

"Organiser krigene i riktig rekkefølge basert på årstall"

"Du har nå fått presentert starten av en prosess. Forstå det som er gjort så langt, og organiser boksene slik at prosessens videre fremdrift gir mening"

Type: Klikkpunkt - klikk på bildet

Den siste interaktive spørsmålstypen i it´s learning, er ”Klikkpunkt”. Oppgavetypen krever at du bruker et bilde og definerer såkalte klikkpunkter, det vil si områder på bildet som kan klikkes på. Det er enklere å skulle forklare plassering ved å klikke på en posisjon, enn å måtte forklare med ord. Dersom oppgaven brukes i helsefag, for eksempel anatomi, kan en for eksempel vise et bilde av hjernen og be eleven/studenten klikke på hypofysen. Det er bare mulig å stille ett spørsmål, men det kan være mange svar til dette spørsmålet. Dermed kan en be studenten om å klikke på alle land på Europakartet som har monarki, og dermed åpner denne oppgaven for delvis uttelling.

Dersom du skulle ønske å lage flere uavhengige spørsmål til samme bilde, må du lage helt nye oppgaver og bruke samme bilde flere ganger. Dette er aktuelt for komplekse figurer, og det gir dermed mening å legge flid i å finne gode bilder/figurer til denne oppgavetypen. Et bilde sier mer enn tusen ord, så det bør være rom for flere enn ett spørsmål for ethvert bilde!

I matematikkfag kan oppgaven være å klikke på de av de grønne geometriske figurene som har større areal enn den blå firkanten (og oppgi mål på alle figurene). I siste tilfelle må elevene/studentene regne ut arealet til hver enkelt figur og sammenlikne med arealet til den blå firkanten, for å kunne svare riktig. Her kan en tenke seg enkle figurer for bruk i barneskolen, eller mer avanserte figurer for bruk i et avansert matematikkfag på en høgskole/universitet. Det er ikke umulig å lage en oppgave av denne typen som tar en halvtime å løse! I så fall bør en vurdere å gi mer enn bare 1 poeng for riktig svar.

Oppgavetypen passer også godt til spørsmål hvor du har lyst til å bruke et eksisterende bilde eller figur. Den kreative lærer, har kanskje tatt bilde med digitalkamera/mobilkamera av en fin figur som ble utledet under forelesning (på tavle), og ønsker så å stille et oppfølgingsspørsmål til dette bildet på en rask måte. Da kan bildet lastes inn på datamaskinen og hentes inn i it´s learning i et spørsmål av type ”Klikkpunkt”.

I neste figur er det forsøkt å lage et mer avansert spørsmål som krever grundige kunnskaper om meteorologi (mye bedre enn undertegnede innehar...). Les oppgaveteksten, så ser du konturene av vanskelighetsgraden slike spørsmål kan ha. Merk at spørsmålet er fiktivt. Eleven/studenten har her lest oppgaveteksten øverst, og satt sitt klikkpunkt mellom Røros og Ulsberg (noe som til fortreffelighet stemmer med den fiktive fasiten :-)

En kan selvsagt formulere denne type spørsmål som andre spørsmålstyper, for eksempel rent flervalg, men klikkpunkt er med på å variere og gjøre testen morsommere, noe som kan skape engasjement. En utfordring med denne spørsmålstypen, er nøyaktighet. Som vist i neste figur ble svaret feil på grunn av klikk noen millimeter utenfor fasitområdet. En elev/student vil da trolig protestere på å ikke få uttelling for sitt svar.

Tips til slutt:

Tipsserien har brukt totalt 3 blogginnlegg på å gjennomgå spørsmålstyper i it´s learning sitt testverktøy. Andre testverktøy har kanskje andre spørsmålstyper. Som nevnt er det viktig å kunne variere med ulike spørsmålstyper i en test. Her er noen tips på tampen:

• Unngå bruk av alle 10 spørsmålstypene i én og samme test
• Varier derimot på tvers av tester
• God bruk av bilder kan bidra til variasjon
• Interaktive spørsmålstyper kan hjelpe eller teste elever/studenter til å se større linjer i fagstoffet / røde tråder.

Håper dette var nyttig! Videre utover i denne tipsserien går vi videre med en del eksempler på formativt bruk av tester, og avanserte tema.

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

1234567890

"Akkurat nå" er et historisk sekund. Nå er nemlig klokka nøyaktig 1234567890!

I dataverden er det viktig å telle sekunder, men det ville blitt litt vel mange om en skulle begynt å telle ved Kristi fødsel. 2000 år med sekunder, blir et uhensiktsmessig stort tall. En bestemte seg derfor rett og slett for å lage en helt ny tidsregning til bruk i dataverdenen. Denne heter Unix time, Posix time, eller Unix epoch om du vil, og i dataverdenen snakker en ofte om et (Unix) tidsstempel.

Det er mulig du leser dette for sent til å overvære hendelsen, men med "akkurat nå" menes i det sekundet dette innlegget ble publisert. Dette er en sannhet med modifikasjoner, fordi innlegget ble publisert den 14.februar 2009 kl 00:31, uvisst nøyaktig på hvilket av de 60 sekundene i minutt 31. På dette tidspunktet sov jeg forresten, men jeg fikk til å publisere sånn omtrentlig på Unix-tidspunktet 1234567890 rett og slett takket være Unix time! [1]

Unix time fungerer på følgende måte:

• "Klokka" startet på tallet 0 den 1.januar 1970 (UTC-tid)
• Hvert sekund øker tallet med 1, så den 2.januar 1970 var Unix time blitt 60 sekunder x 60 minutter x 24 timer = 86.400. Unix time øker altså med 86.400 hvert døgn.
• Det tas ikke hensyn til såkalte Leap Seconds [2]. Leap seconds er juksesekunder som legges til våre vanlige klokker (dvs atomklokkene) for å justere tiden slik at den er helt i synk med jordrotasjonen. Unix time har altså ikke slike juksesekunder, og sakker dermed etterut sammenliknet med vår tid...

Akkurat nå (når dette innlegget ble publisert) er altså klokka 1234567890, eller 1.234.567.890 for å tydeliggjøre hvor stort dette tallet er. Altså litt over 1 millliarder. Eller 14.februar 2009 kl 00:31:30 sagt på forståelig norsk!

Hvis Unix time øker hvert sekund, når passerte da Unix time 1.000.000.000? Det skjedde den 9.september 2001 og ble feiret av datafolk verden over, blant annet en kollega. Hendelsen medførte også problemer. Noen datasystemer taklet nemlig ikke at tiden passerte 999.999.999. Vi støter nok på et nytt problem i januar 2038, for da er grensen nådd for hvor stor Unix-tallet kan bli for de systemer som har avsatt "bare" 32 bits til klokkeinformasjonen. Et 32-bits tall representert binært, kan bare bli en viss størrelse stort, og denne størrelsen er antall sekunder som forekommer på ca 136 år. Fra 1970 til 2038 er det 136 år? Nei, det er det ikke, men hvis du går like langt bakover i tid (noe mange datasystemer gjør) så blir det totalt 136 år. Fra 1970 til 2038 er det nemlig 136/2 = 68 år, og fra 1970 til 1901 er det også ca 68 år. Spennet går nøyaktig fra 13.desember 1901 til 19.januar 2038, og er på ca 136 år. Hva som typisk vil skje når den binære representasjonen av 2038 nås, er vist i figuren under (hentet fra Wikipedia)

Det er lett å regne med sekunder. I programmeringsspråk fins det en rekke funksjoner for å omgjøre fra et Unix tidsstempel til det tilsvarende tidspunktet i vanlig datoformat, og omvendt. Selv liker jeg best PHP som språk, og da kan du for eksempel finne ut hvilken dato det er nøyaktig 8 uker fra nå av. I PHP brukes da funksjonene time() og date(), slik:

  $datoenOm8Uker = time() + (7 * 8 * 24 * 60 * 60);
  echo 'Nå er det den:       '. date('d-m-Y') ."\n";
  echo 'Om 8 uker er det den: '. date('d-m-Y', $datoenOm8Uker) ."\n";

Poenget er at funksjonen time() returnerer tidsstempelet som er akkurat nå (hos tjeneren der PHP-programmet utføres). Dette er altså et tall som er antall sekunder siden 1.januar 1970. For å få datoen 8 uker fram i tid, er det bare å plusse på det antall sekunder som 8 uker er, med andre ord 60 sekunder i 60 minutter i 24 timer i 7 dager i 8 uker. Enkelt og greit! Variabelen $datoenOm8Uker har nå et tall som er over 1 milliard stort og som representerer 8 uker fram i tid. Dette tallet (som nå er i sekunder) kan gjøres om til en menneskelig lesbar dato på ønsket form ved å sende det inn som andre argument til funksjonen date(). Dette er gjort i siste setning.

Et tankeeksperiment: Per og Kari har kanskje 39 års bryllupsdag den 11.mai 2009. Dette er interessant nok, men det er mer interessant for den hengivende Per å fortelle sin Kari når de har 1234567890 sekunders-bryllupstid! Siden de giftet seg den 11.mai 1970, så betyr det at de på 14+31=45 dager etter sin opprinnelige bryllupsdag, kan feire 1234567890 sekunder sammen! 1234567890 Unix time tok utgangspunkt i 1.januar (1970) og det er 45 dager mellom 1.januar og 14.februar (uavhengig av årstall). Derfor må bryllupstiden "1234567890" til Per og Kari være 45 dager etter deres egentlige bryllupsdag, altså 45 dager etter 11.mai 2009. Dette betyr videre at dersom du er født en gang etter 14.februar 1970, så kan du bare regne ut og begynne nedtellingen til når du blir 1234567890 sekunder gammel!

Vil du lage deg en PHP-snutt som viser når Per og Kari skal feire begivenheten? Den blir for eksempel slik:

  $datoSomSekunder = mktime(0,0,0,5,11,2009);
  //har nå fått 11.mai 2009 som antall sekunder etter 1.1.1970
  $dagerFramITid = 60 * 60 * 24 * 45;
  $begivenhetenIUnixTid = $datoSomSekunder + $dagerFramITid;
  echo "45 dager etter den 11.mai 2009 er det den: ";
  echo date("d.m.Y", $begivenhetenIUnixTid);

Altså har Per og Kari vært gift i 1234567890 sekunder den 25.juni 2009 gitt at de giftet seg den 11.mai 1970. Her brukes mktime() for å regne om fra en dato til den tilsvarende Unix-tiden. Det fins sikkert enda mer elegante måter å regne om dette på med færre kodelinjer.

Oppdatering noen timer senere: Nedtellingen skjedde for øvrig en rekke steder i verden, også på Twitter (bildet leses nedenfra og opp)

Unix time er ikke nerdete, men gøy, eller hva?

[1]: Datasystemer, for eksempel bloggen min hos Google, kan nemlig publisere ting automatisk frem i tid. Dette er basert på når den tilsvarende Unix-tiden for publisering (publiseringstidspunktet jeg har satt) "blir tatt igjen" av den virkelige Unix-tiden som tikker og går. Snedig. Det er muligens bare en teller som øker og øker for hvert sekund og to tall som hele tiden sammenliknes, men det er trolig implementert på en litt mer effektiv måte i operativsystemet på tjeneren hos Google. Unix time er i bunn og grunn en teller, og de fleste datasystemer gjør bruk av slike tellere på en eller annen måte.

[2]: Siste gang et leap second ble lagt til, var på nyttårsaften 2008. Unix time legger altså ikke plutselig til et ekstra sekund, og det er rett og slett fordi at om en la til et ekstra sekund når resten av verden gjør det, så vil det nærliggende sekundet "forsvinne". Dette betyr i praksis at noen tall ikke eksisterer, og det passer dårlig i dataverdenen å hoppe over noe ved telling eller å si at et tall ikke eksiterer. Det kan for eksempel medføre at en if-test aldri blir utført, noe som er uholdbart fra et programmeringsteknisk synspunkt.

Et alternativt referat fra Kongsberg

Det er trolig skrevet mange blogginnlegg fra Kongsbergkonferansen 2009. Her er en oppsummering som nok er litt utradisjonell av natur. De som leser RSS bør vurdere å gå til bloggen og lese innlegget der, for full effekt :-)

Jeg hørte på foredrag før lunsj, og snakket selv etter lunsj - om digitale tester (ikke akkurat en bombe, kanskje :-) Dette blogginnlegget skrives herved som en formativ digital test! Hensikten er å stimulere til mer aktiv lesing. La oss ta en oppsummering av konferansen slik jeg opplevde den...

Først: Hvor ble konferansen arrangert?

Bergen
Kongsberg
Kautosjokk

Jeg er imponert over arrangementet. Utrolig god rød tråd, fra det visjonære til det konkrete, med relevante og tidsriktige tema.

Åpningsforedrag med Ada Eirik Linus Newth: "Utdanning i et fremtidsperspektiv"

@astronewth er alltid like fascinerende å høre på. Denne gangen bestemte jeg meg for å ikke ta notater (siden jeg hadde glemt penn og var fri for strøm). Jeg noterte heller litt etterpå, foruten en godbit jeg fikk sitert på Twitter via iPhonen midt i foredraget. Hva var poenget med katten Lee?

Går rundt med kamera som tar bilde hvert minutt, og dermed er Lee en passiv prosument.
Dette er katten til Newth, og den er med i hvert foredrag.
Eksempel på en helt ny form for reklame der sosiale medier brukes for å reklamere for kattemat.

For øvrig sa Newth:

• Internett øker i verdi, stadig flere bruker nettet daglig.
• Hvordan bygge opp gode nettverk digitale spor undervisningsopplegg ? Arbeidsgivere søker stadig oftere på Internett før ansettelse. Hva om de får 0 treff og ikke finner noen spor? Da vil de kanskje tenke: "hvor har vedkommende vært?"
• Digital skrivekompetanse blir viktig
• 700.000 nordmenn ser Dagsrevyen hver dag. Du får presentert saker, men hvilken agenda har NRK (eller andre kanaler for den saks skyld)? Hvorfor ikke bruke tjenester som Google Alert Google Reader Google News i stedet for (eller som supplement til) NRK som informasjonskilde? Da vil du unektelig få et litt mer nyansert syn på for eksempel "Israel election". (Her påstås ikke at NRK presenterer akkurat denne saken feil. Det er prinsippet med hvordan vi mottar informasjon og hvilke kilder vi oppsøker, som er poenget. Tygg litt på den.)
• Google Locate, ny og spennende tjeneste som er verdt å sjekke ut, og som predikerer litt av veien vi går med et nett som blir mer og mer sosialt og tilpasset den enkeltes behov til enhver tid.
• Geotagging Integrasjon med Google Maps Referanser blir mer og mer vanlig i Wikipedia-artikler. Du kan nå finne fram til stedet artikkelen omhandler, og kan finne artikler om stedet du er på akkurat nå siden koordinatene er lagret. (Dette passer sikkert utmerket for iPhone som har GPS og stadig mer avanserte Wikipedia-applikasjoner).

Lars Carlsson ( dansk svensk finsk ) holdt foredraget : Hvordan kan vi jobbe multimedialt i fagene?

Våre naboer er flinke, og har bygget opp en veldig god ressurssamling med veiledninger, hjelp og liknende, på adressen http://www.multimedia.skolverket.se. Denne krever ikke innlogging og kan være en fin ressurs for skoleverket også i Norge. Målet deres har vært å realisere såkalt PIM som står for:

Perfekt informations- "mission"
Promotera Internätet som moderne
Praktisk IT- och mediekompetens

Jeg kommer nok til å sjekke ut veilederen Publicera med iLife som har en del tips om hvordan iLife kan brukes kreativt. Et annet, godt tips var portableapps.com som gjør det mulig å ta med programmer på minnepinne for tilgang over alt. Gratis.

Kan IKT motivere

Jeg ble positivt overrasket over presentasjonene fra Kongsberg vgs. Først ble et opplegg forklart der elevene skulle lage en naturfagfilm om "varmepumpe". En av gruppene hadde vært kreative og virkelig satt seg inn i varmepumpens virkemåte og bruksområder. Det som slo meg, var hvor mye arbeid (og læring) som ligger bak en slik produksjon. Jeg tror også den kompetansen de implisitt tilegnet seg gjennom en slik prosess, er nyttig. Jeg stemmer derfor ja nei til mer video-produksjon i undervisningen.

Neste eksempel var også motiverende å høre på. Oppgaven elevene fikk var å velge seg ut et dikt eller en novelle og lage en film-presentasjon av denne. Det som gjorde opplegget så godt, er utvilsomt den gjennomtenkte planen som læreren la fram:

• Veldefinerte deloppgaver og mål.
• Klare krav til refleksjon, og det jeg merket meg var at refleksjonen støttet opp under deloppgavene (smart gjort). De skulle begrunn sine tekniske valg, poengtere verdier og tema i teksten og filmen, og begrunne hvordan filmen gav teksten aktualitet. Det er refleksjonen som gir læring, fordi det er da de aktivt tenker gjennom det de har gjort. I tillegg skulle de både presentere filmen og refleksjonen for de andre.
• Veiledning underveis. Tidlig i prosessen måtte de skrive en plan over hva de skulle gjøre, og dermed kunne læreren veilede og få de som var på feil jorde, inn på sporet igjen.

Vi fikk så se et eksempel på en film laget rundt diktet "Til Ungdommen" av Bjørnstjerne Ibsen Edvard Hoem Edvard Grieg Nordahl Grieg Arne Paasche Aasen . Utrolig kreativt laget, de synger teksten i diktet med moderne discomusikk og har bilder av krig og urett i verden som knyttes opp til diktets innhold. Har du lest diktet, så kan det fort glemmes (da det var enighet når jeg selv gikk på skolen, om at dette måtte være verdens kjedeligste dikt). Har du sett filmen, så husker du for alltid hva diktet handler om. Dette sier meg at kjedelige ting ikke bare blir lett å huske, men også gir mening når en jobber og ser det presentert på nye måter. Sannheten er jo at "Til Ungdommen" (som jeg inntil i går ikke verken kjente innholdet av eller noensinne kunne drømme om å skulle rangere som særlig bra) er aktuelt for oss alle, og faktisk ikke er kjedelig i det hele tatt.

Hvis jeg hadde vært sensor, vile de fått toppkarakter blant annet på grunn av detaljen og dobbeltbetydningen av rulleteksten. Det siste som stod, var nemlig: "Til Ungdommen av Tiril og Marius" (i stedet for "av Nordahl Grieg). Utrolig bra detalj. Hvis noen har lenke til filmen, så post en kommentar!

Avslutningsvis:

Alt dette foregikk før lunsj. Etter lunsj holdt jeg to parallelløkter om "hvordan lage gode spørsmål og digitale tester". Først 1 time teori og så 1 time praksis. Tror de fikk valuta og ble inspirerte til å utvide bruken av digitale tester i undervisningen. Det jeg likevel er mest fornøyd med denne dagen er at jeg tok meg tid til å delta før lunsj og høre på Newth, svensken og Kongsberg-lærerne. Det var også trivelig å treffe noen nye lærere fra edusfæren!

Er du interessert i å se om du fikk med deg det du skulle, og har svart riktig? Klikk gjerne på knappen under. Da tas du til en annen side (min hjemmeside med h), så ikke glem å komme tilbake dersom du vil legge inn en kommentar :-)

 

 

Bank, bank, hvem er du?

Har det noen betydning om du vet noe mer om den som skriver en blogg enn det som står i bloggen? Hvor mange av de som står bak bloggene du leser jevnlig har du møtt personlig? Har du skrevet din egen "7 ting du ikke visste..." og bør du gjøre det? Har du lest andres 7 ting?

Jeg var i Bergen her om dagen og hadde den glede av å møte to mennesker jeg aldri har møtt før, men som jeg kjenner gjennom bloggosfæren: June og Frøydis. Veldig trivelige begge to, og vi fikk snakket litt sammen. Det ble mest faglig prat, og vi kom også inn på at det var morsomt å se mennesket bak bloggen. Det slo meg videre når jeg kom hjem, og leste et par blogginnlegg fra hver av dem, at jeg leste med et litt annet øye enn tidligere.

Jeg tenkte over hvor mange jeg faktisk har truffet av de bloggerne jeg følger. Det er en del, men det er også enda flere jeg ikke har møtt. Det er nyttig å vite litt om hvem som skriver en blogg - å kjenne andre egenskaper hos vedkommende enn bare det som uttrykkes skriftlig. Jeg tror det har med knagger å gjøre.

Så går tankene til 7 things-serien. Jeg var først utrolig skeptisk til 7 things. Jeg kom fram til at det sikkert bare var et tidsspørsmål før noen tagget meg (og det har visstnok også omsider skjedd :-) Hva "nårhvis" jeg selv ble tagget, hvem skal jeg tagge videre da? Jeg kunne i så fall tagge noen som ikke forventet å bli tagget, rett og slett for å inkludere dem, på samme måte som jeg hadde blitt inkludert. Men så døde den tanken: Jeg har jo bare 7 muligheter, og da blir noen å føle seg utenfor (i hvertfall en liten stund inntil noen andre eventuelt husker på å tagge dem). Risikoen for at noen aldri blir med, er til stede, og så vidt jeg vet fins det ikke noen sentral statistikk som viser popularitetstaggede blogger og lister opp de som enda ikke har blitt tagget. Jobben med å tagge helt nye som ikke har blitt tagget før, blir tilsvarende også stor.

Denne kjedebrevøvelsen har likevel en morsom side, for det har vært spennende å lese alle 7-er-innleggene den siste tiden. "Teit", tenkte jeg riktignok i starten, men etter å ha lest et par innlegg, innså jeg fort at det faktisk var supernyttig. Det er jo mennesker bak hver fagblogg, og det er interessant å vite litt mer om mennesket bak bloggen.

Jeg er derfor kommet fram til at jeg skal skrive et 7-er-innlegg uavhengig av at jeg faktisk ble tagget. Jeg kjører derimot min egen vri: 7 ting om meg selv der alle som leser innlegget oppfordres til å skrive tilsvarende hvis de ikke allerede har gjort det. Altså: Til alle som ikke er tagget: Du er herved utfordret - skriv 7 ting om deg selv som jeg og andre ikke vet fra før!

Min liste over 7 ting om meg som du trolig ikke visste:

1. Jeg gikk en gang 4 dager opp og ned , ned og opp, fra topp til topp, for å nå Machu Picchu i Peru.
2. Serien "24" med Kiefer Sutherland aka Jack Bauer, får terning 6. Det samme får Gudfaren-trilogien, "The Usual Suspects", "Bourne-filmene" og faktisk også "Cranford", "Sense and Sensibility", "Pride and Prejudice (BBC, Colin Firth)" og en del andre såkalte "jentefilmer". Tidenes beste film er likevel "Wall-E" uten tvil (derav ikonvalg på Twitterprofilen:svendah).
3. I vinduskarmene står det to Dorfer av keramikk som er nøye dandert, og ser slik ut og slik ut.
4. Jeg har kjørt bil på venstre side av veien, flere ganger, både i Storbritannia og i Norge!
5. Jeg har vært på Blomberg og Skageflå, begge ganger i topp vær på sommerstid. Anbefales på det sterkeste!
6. Jeg var ikke i militæret. Den offisielle årsaken var synet (-3,5 på hvert øye var grunn nok i 1997)
7. Siste bok jeg leste var Alkymisten. Den var (veldig) bra. Det dumme er at dette var 2 år siden. Det er egentlig uholdbart, men det er stadig bedre tilgang til trådløse nettverk som har skylden.

Dette innlegget er tagget med kun én tagg: "alle-som-ikke-har-gjort-det-enda-og-eller-ikke-blitt-tagget-må-huske-å-skrive-7-om-seg-selv-for-jeg-og-alle-andre-har-nytte-av-å-lese-noe-om-deg" (!)