Spørsmålstyper del 3

Dette er del 11 av tipsserien om digitale tester. Alle testverktøy har ulike spørsmålstyper. Det er totalt 10 spørsmålstyper i it´s learning (som tilfeldigvis brukes som eksempel i denne tipsserien) men andre testverktøy har også ulike spørsmålstyper som er mer eller mindre like. Derfor vil du som ikke bruker it´s learning trolig få nytte av gjennomgangen.

Til nå har vi sett på typer som ja/nei, flervalg, fritekst og korte fritekstsvar og vi skal nå se på de 5 siste typene. Flere av disse er såkalte "interaktive" spørsmålstyper som krever at brukeren klikker i bilder eller drar i bokser. De 5 typene som gjennomgås her, er "velg fra liste", "fyll inn blank", "finn par", "rekkefølge" og "klikkpunkt".

Hvorfor er det greit å kjenne til slike spørsmålstyper? Variasjon er et nøkkelord. En test kan virke mindre kjedelig dersom en varierer med ulike spørsmålstyper. I tillegg er det mulig å stille en annen type spørsmål med mer avanserte spørsmålstyper. Du vil også få overordnede tips mot slutten av dette innlegget

Type: Velg fra liste

Figuren under viser en spørsmålstype som egner seg for prosatekster der eleven/studenten skal fylle inn det som mangler. Denne typen skaper variasjon, og kan være nyttig også for å øve opp evnen til å forstå skriftlige formuleringer.

For å lage et slikt spørsmål må først spørsmålsteksten skrives inn. Deretter opprettes såkalte blanke ord. Hver gang du lager en ny ”blank”, vil it´s learning erstatte dette området i teksten med en nedtrekksliste.

Legg merke til hvordan det er mulig å legge til ”lure-alternativer” som ikke forekommer i teksten, i tillegg til de områdene som markeres som blanke (grønn pluss-knapp nederst).

Oppgaven blir nå for eleven/studenten å velge blant mulige kandidater fra nedtrekkslisten (innholdet er stokket om på). Når spørsmål av typen ”Velg fra liste” tas, vises blanke områder og lure-alternativene i tilfeldig rekkefølge i nedtrekkslister der de blankede områdene er i teksten. Dette er vist i neste figur.

Oppgaven kan selvsagt ha verdi selv om kun ett blankt område defineres, så lenge det er flere alternativer å velge mellom i nedtrekkslisten.

Type: Fyll inn blank

Denne oppgavetypen passer til mange fagfelt: norsk, programmering, fysikk, matematikk, økonomi, kjemi, samfunnsfag, historie, språkfag, helsefag og så videre. Spørsmål av typen ”Fyll inn blank” likner veldig på typen ”Velg fra liste”, men til den forskjell at eleven/studenten her bare får se et tomt tekstfelt i stedet for en liste av alternativer. Utfordringen for eleven/studenten blir å skrive riktig ord inn i tekstfeltet.

Slike spørsmål kan rettes automatisk, basert på de nøkkelord du som lærer måtte oppgi på forhånd, men de samme hensyn som diskutert i blogginnlegget om kortsvartypen (forrige gang), bør tas. Sitat fra it´s learning sin hjelpetekst: ”Denne spørsmålstypen er nyttig i språkoppgaver, for eksempel vokabulartester, men kan brukes i stort sett all tekstbasert læring”.

Denne spørsmålstypen kan brukes kreativt ...

Legg merke til hvordan formuleringen er gjort i figuren over. I stedet for å skrive prosatekst i spørsmålet (som kanskje er mest nærliggende å gjøre), kan en lage linjeskift, og slik etterlikne en vanlig gloseprøve eller liknende. Her skal altså eleven/studenten fylle ut forkortelsen (tekstfeltet til venstre) basert på teksten til høyre. Det er læreren selv som har satt inn likhetstegnet - ikke testverktøyet! Figuren under viser hvordan oppgaven kan lages. Legg merke til plasseringen av linjeskiftene i stedet for å skrive alt på én linje.

Med denne oppgavetypen er det bare å være kreativ. Denne oppgavetypen kan brukes til gloseprøver, små matematikk-utsagn og liknende. Det er for eksempel mulig å trene barn på gangetabellen ved å skrive 4x1=(tekstfelt) på en linje, 4x2=(tekstfelt) på en ny linje, og så videre. Tilsvarende kan en kanskje tenke mer avanserte regnestykker i matematikk/fysikk/kjemi også i høgere utdanning, rett og slett for å øve inn regneferdigheter? En lærer i programmeringsfag, kan for eksempel ta et kode-eksempel fra lærestoffet sitt, og markere enkelte kodeord eller kodesetninger som blanke. Dette gir mening siden programmering er en øvelse som krever nøyaktig korrekt formulering. Slik må studenten fylle ut det som mangler av programmeringskode. Det vil kreve at hensikten med koden forstås, at studenten klarer å forstå nåværende kode, og også klarer å fylle inn det som mangler slik at den blir komplett og oppfyller hensikten!

Type: Finn par

it´s learning tilbyr 3 interaktive spørsmålstyper. Den første er ”Finn par”. Med denne oppgavetypen skal en sammenlikne det som står på høyre side med det som står på venstre side. Boksene helt til høyre skal dras til områdene med spørsmålstegn i, slik at høyre og venstre side passer sammen. Det er liten tvil om at oppgavetypen likner på de to foregående typene (”Velg fra liste” og ”Fyll inn blank”).

En kan også bruke bilder i denne oppgavetypen, for eksempel av et produkt og navn på produktet, bilder fra et kjemisk eksperiment og navn på ingrediensene, bilde av viktige personer innen et fagfelt og navn på disse, bilder av planeter og bilder av måner (som tilhører planetene) og så videre. Din fantasi setter grenser.

Type: Rekkefølge

Den andre interaktive spørsmålstypen i it´s learning, er ”Rekkefølge”. Eleven/studenten skal i denne oppgavetypen sortere en liste i riktig rekkefølge. Det gjøres ved å dra boksene i den øverste raden til riktig posisjon på den nederste raden. Neste figur viser et typisk spørsmål som kan stilles i for eksempel medievitenskap. Riktig svar er King Kong (som kom ut i 1933), Modern Times (1936), Citizen Kane (1941), Bambi (1942) og Casablanca (1943).

Denne typen gir rom for spørsmål langt utover vanlig kunnskapsnivå, det vil si spørsmål som krever refleksjon, å trekke linjer, se sammenhenger, organisere og gjøre rede for sin kunnskap, og så videre. En kan for eksempel se for seg spørsmålsstillinger ala:

"Organiser krigene i riktig rekkefølge basert på årstall"

"Du har nå fått presentert starten av en prosess. Forstå det som er gjort så langt, og organiser boksene slik at prosessens videre fremdrift gir mening"

Type: Klikkpunkt - klikk på bildet

Den siste interaktive spørsmålstypen i it´s learning, er ”Klikkpunkt”. Oppgavetypen krever at du bruker et bilde og definerer såkalte klikkpunkter, det vil si områder på bildet som kan klikkes på. Det er enklere å skulle forklare plassering ved å klikke på en posisjon, enn å måtte forklare med ord. Dersom oppgaven brukes i helsefag, for eksempel anatomi, kan en for eksempel vise et bilde av hjernen og be eleven/studenten klikke på hypofysen. Det er bare mulig å stille ett spørsmål, men det kan være mange svar til dette spørsmålet. Dermed kan en be studenten om å klikke på alle land på Europakartet som har monarki, og dermed åpner denne oppgaven for delvis uttelling.

Dersom du skulle ønske å lage flere uavhengige spørsmål til samme bilde, må du lage helt nye oppgaver og bruke samme bilde flere ganger. Dette er aktuelt for komplekse figurer, og det gir dermed mening å legge flid i å finne gode bilder/figurer til denne oppgavetypen. Et bilde sier mer enn tusen ord, så det bør være rom for flere enn ett spørsmål for ethvert bilde!

I matematikkfag kan oppgaven være å klikke på de av de grønne geometriske figurene som har større areal enn den blå firkanten (og oppgi mål på alle figurene). I siste tilfelle må elevene/studentene regne ut arealet til hver enkelt figur og sammenlikne med arealet til den blå firkanten, for å kunne svare riktig. Her kan en tenke seg enkle figurer for bruk i barneskolen, eller mer avanserte figurer for bruk i et avansert matematikkfag på en høgskole/universitet. Det er ikke umulig å lage en oppgave av denne typen som tar en halvtime å løse! I så fall bør en vurdere å gi mer enn bare 1 poeng for riktig svar.

Oppgavetypen passer også godt til spørsmål hvor du har lyst til å bruke et eksisterende bilde eller figur. Den kreative lærer, har kanskje tatt bilde med digitalkamera/mobilkamera av en fin figur som ble utledet under forelesning (på tavle), og ønsker så å stille et oppfølgingsspørsmål til dette bildet på en rask måte. Da kan bildet lastes inn på datamaskinen og hentes inn i it´s learning i et spørsmål av type ”Klikkpunkt”.

I neste figur er det forsøkt å lage et mer avansert spørsmål som krever grundige kunnskaper om meteorologi (mye bedre enn undertegnede innehar...). Les oppgaveteksten, så ser du konturene av vanskelighetsgraden slike spørsmål kan ha. Merk at spørsmålet er fiktivt. Eleven/studenten har her lest oppgaveteksten øverst, og satt sitt klikkpunkt mellom Røros og Ulsberg (noe som til fortreffelighet stemmer med den fiktive fasiten :-)

En kan selvsagt formulere denne type spørsmål som andre spørsmålstyper, for eksempel rent flervalg, men klikkpunkt er med på å variere og gjøre testen morsommere, noe som kan skape engasjement. En utfordring med denne spørsmålstypen, er nøyaktighet. Som vist i neste figur ble svaret feil på grunn av klikk noen millimeter utenfor fasitområdet. En elev/student vil da trolig protestere på å ikke få uttelling for sitt svar.

Tips til slutt:

Tipsserien har brukt totalt 3 blogginnlegg på å gjennomgå spørsmålstyper i it´s learning sitt testverktøy. Andre testverktøy har kanskje andre spørsmålstyper. Som nevnt er det viktig å kunne variere med ulike spørsmålstyper i en test. Her er noen tips på tampen:

• Unngå bruk av alle 10 spørsmålstypene i én og samme test
• Varier derimot på tvers av tester
• God bruk av bilder kan bidra til variasjon
• Interaktive spørsmålstyper kan hjelpe eller teste elever/studenter til å se større linjer i fagstoffet / røde tråder.

Håper dette var nyttig! Videre utover i denne tipsserien går vi videre med en del eksempler på formativt bruk av tester, og avanserte tema.

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!