Tester kan brukes formativt for å støtte opp under læring. De kan også brukes summativt for å konstantere kunnskapsnivå. Når et visst antall elever/studenter har tatt en test, så kan det være verdifullt å analysere resultatene for å se etter trender. Er det noen spørsmål som ingen fikk til? Er det noen tema som synes å være vanskelige? Er det et klart skille i forståelse på et gitt tema? I bunn og grunn vil resultatet si noe om sterke og svake faglige sider. En analyse av resultater åpner for en del spennende muligheter.
Kompetansekartlegging
En test i forkant av et semester eller en læringsøkt med det til hensikt å kartlegge kompetanse. Slik kan du skape forventninger og skape motivasjon for å lære. Noen spørsmål kan være lette og for eksempel ta opp ting som er forutsett kjent. Andre spørsmål kan være vanskelige rett og slett ved å basere dem på det lærestoffet som skal gjennomgås i løpet av kommende semester (eller måned/uke/læringsøkt). Da bør læreren understreke at ”etter ferdig kurs vil du klare å svare på disse”. Dette kan virke motiverende.
Det er også mulig å bruke testresultatene fra en slik kompetansekartlegging som grunnlag for gruppeinndeling. Vil du plassere bare flinke elever/studenter i samme gruppe, så kan du lett plukke ut slike uten å kjenne personene. Ønsker du å blande slik at ikke alle de flinke ved en tilfeldighet kommer på samme gruppe, så kan du lettere gjøre det ved å analysere resultatene.
Summen av testresultatene kan også gi læreren en bedre forståelse av hele kullet som sådan, med mulighet for å se nærmere på resultatet til enkeltpersoner og eventuelt sette inn preventive tiltak for de som henger etter i starten. Det kan være fornuftig å lage en test som repeterer ting som forventes å være kjent før første forelesning, for eksempel teori fra et kurs tidligere i studiet. Hva bør en god lærer gjøre dersom så og si alle mangler forutsetninger i forkant av et fysikkfag? Er det da lurt å ture på med lærestoff som ingen har forutsetninger for å forstå? Med en test kan du avsløre tilstanden, i hvertfall delvis, og så bestemme om du vil iverksette tiltak eller ikke.
Statistikk- og rapportfunksjonaliteten gir i de fleste testverktøy en ganske god og detaljert oversikt over status. Det er mulig å raskt finne ut hvor mange som har klart en test, men det er også mulig å gå inn på hvert enkelt spørsmål og se diagrammer over hvor mange som har svar på de ulike alternativene. Dersom mange har misforstått spørsmålet om makroøkonomi, så bør læreren kanskje ikke rase videre uten først å oppsummere hva makroøkonomi egentlig går ut på.
Skreddersøm
Det er også mulig å gå nærmere inn på hver enkelt kandidat og analysere resultatene, eventuelt over tid. Dermed vil grunnlaget for å tilby skreddersydde opplegg være større, men en slik oppfølging kan være tidkrevende. I forbindelse med veiledning av for eksempel hovedprosjektstudenter i høgere utdanning, eller elever med spesielle behov i grunnskolen, kan dette derimot være veldig fornuftig. Hvordan veilede best mulig? I stedet for bare å ha et vanlig veiledningsmøte, kan du først tilby en test om ting dere skal ta opp (gjerne med noen åpne spørsmål slik at det blir mer som en kombinert test/undersøkelse)). Dermed får du et bedre grunnlag for å veilede på en god måte. Testen kan brukes for å kartlegge interesser og faglige forutsetninger, og dere vil få en felles referanse for veiledningsmøtet. Det er for eksempel ikke alle som forstår prosessene rundt et prosjektarbeid, og faglige spørsmål knyttet til frister, hva formålet med ulike rapporter og prosesser er, og roller, kan være til hjelp. En kan også ta med noen åpne spørsmål som ikke har noe fasitsvar, men kanskje spør om interesseområde eller er mer reflektive av natur. Fordeler med en test (eller evt. en undersøkelse) i forkant, er at dere får en felles referanse for selve veiledningsmøtet.
Hva menes egentlig med skreddersøm? Er det nødvendig at læreren skreddersyr opplegg til den enkelte, eller er det nok å tilby en hel rekke ulike varianter av lærestoff og la elevene/studentene selv velge hva de skal ta, basert på for eksempel et testresultat? Følgende tenkte eksempel er enkelt å gjennomføre for læreren, og kan skape læring og gi økt refleksjon i etterkant. Læreren må rett og slett ha en rekke ulike læringsressurser klart, og så informere i etterkant av at testen er tatt til alle elevene/studentene:
”Testen er nå ferdig. Alle har tatt testen. Nå er det på tide å reflektere og lære basert på resultatene. Du skal nå selv se over resultatene og analyserer din egen besvarelse. Dersom du fikk riktig på spørsmålene om makroøkonomi, men fikk galt på kjernespørsmålene om økonomiske modeller, bør du se på videofilm X. Hvis du hadde mange riktige men ikke klarte det vanskelige spørsmålet om inflasjon, kan du se diskusjonen i fjorårets forum, for der var den diskusjonen oppe til debatt. Først når du klarte alle spørsmål, bør du gå videre til neste test, som ligger i mappen ”Vanskelige tester”.Differensiering:
Til slutt nevnes at differensiering kan oppnås relativt enkelt. En kan lage tester av ulik vanskelighetsgrad, og så enten dele inn i grupper basert på nivå, eller la elevene/studentene velge nivå på testene selv. I stedet for å bare lage en stor, vanskelig test til en læringsøkt, kan læreren lage en lett, en middels og en vanskelig test med bare noen få spørsmål i hver test. Tenk over motivasjonen det kan gi ved å ta flere mindre tester av stigende vanskelighetsgrad, i stedet for én stor test.
En variant som gjør det lett å utvikle tester på formen lett-middels-vanskelig, er å starte med å lage den vanskelige testen, og så rett og slett kopiere denne testen og kalle den nye kopien middels. Denne kan ha noen hint i oppgaveformuleringene som gjør testen lettere, eller oppgavene kan endres litt (og de vanskeligste spørsmålene kan fjernes). Den enkleste testen kan ha basisspørsmål som i lys av den vanskelige testen, oppfattes som banale. Fordelen med en slik inndeling, er at elevene/studentene får noe å strekke seg etter og lettere ser graderingen av kunnskapsnivå i faget.
En kan også sette opp som arbeidskrav at en må oppnå for eksempel 20 poeng i løpet av et semester. De kan samle poeng ved å ta ulike tester. Hver vanskelige test gir 5 poeng, mens lette tester kun gir 2 poeng. Slik kan elevene/studentene samle poeng og ta lette/middels/vanskelige tester slik de føler for. Med ett er testene mer morsomme. En kan for eksempel gi en ekstra oppmerksomhet (en bonustest? :-) til de som klarer å oppnå 20 poeng ved hjelp av bare vanskelige tester. Dessverre er det nok ikke noen eksisterende testprogramvare som støtter slike opplegg, men ved å kontrollere besvarelsene eller ha klare regler på hvordan elevene/studentene skal velge tester, kan en oppnå mange morsomme varianter av differensiering.
Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar