Om å flytte fra Trondheim til Skien

Jeg har flyttet til Skien i Telemark. Jeg jobber fortsatt ved Høgskolen i Sør-Trøndelag med "bortekontor" opp mot Trondheim.

I stedet for å sitte hjemme på stua i Skien, har jeg fått kontorplass i et kontorlandskap hos IKT-Grenland på Klosterøya i Skien. Det er digg. Miljøet er nemlig usedvanlig spennende.

Hvorfor jobbe for HiST som er i Trondheim, og bo i Skien? Blir ikke det utrolig bakvendt?

Jeg interesserer meg for Web 2.0, datafag og e-læring, og føler at interessene fortsatt dekkes godt med slik fjernjobbing.

• Kurs: Jeg kan fortsatt holde foredrag/kurs om bruk av Web 2.0 i undervisning, pedagogisk bruk av it´s learning og god bruk av digitale tester i undervisning. Kanskje kan kursingen etterhvert vinkles mot næringslivet?
• Fjernundervisning: Min avdeling på HiST tilbyr70 fag på Internett, og jeg underviser i "LV197D Webprogrammering i PHP", "LN116D Programmering i Visual Basic .NET", "LN393D Ajax", "LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester" og "LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon". Det passer godt med en nettbasert hverdag.
• Faglig utvikling: I tillegg skal jeg utover sommeren sammen med to kollegaer utvikle (og så undervise) et nytt fjernundervist fag om "Enterprise 2.0". Det blir spennende og er rett i hjertet av det jeg liker å gjøre.
• FoU: Deltakelse i forskningsprosjekter er alltid morsomt. For tiden jobber jeg med ASSESS 2010 (BI, HiNT og HiST) og vi håper det blir flere spennende prosjektsøknader fremover. Kanskje til og med i samarbeid med aktører i Grenland!
• Nærhet til næringslivet: I bygget på Klosterøya sitter det mange dyktige fagfolk. eZ-systems som lager eZ-Publish er lokalisert 30 meter unna. De har trolig Norges beste PHP-programmerere ansatt. Over gangen sitter Grenland Web, vegg i vegg sitter Gaiaware som utvikler et Ajax-basert rammeverk samt en selvstendig næringsdrivende som er kjempeflink på 3D-animasjon. 24sevenoffice vokser stadig og er råtasser på Ajax. De sitter 15 meter unna. Enda er det en rekke folk/bedrifter jeg ikke har nevnt, blant annet mange som er gode på ledelse, strategi, forretningsmetoder etc. Jeg underviser i flere datafag, er interessert i data generelt og ser fram til mange spennende samtaler fremover.
• Video: Jeg synes det er spennende å skape. Det å lage gode undervisningsressurser er en utfordring AITeL/HiST tar på alvor fremover og det er spennende å være en del av det arbeidet. Kanskje kommer vi på iTunes University i løpet av høsten?
• iPad: Som hobbyprosjekt fremover skal jeg prøve å lære meg iPad/iPhone-utvikling, også fordi det innebærer erfaring med MVC-paradigmet.

Når en jobber fra et annet sted i landet, er gode verktøy essensielle. Med Skype, Etherpad (HiST har installert en lokal versjon) og liknende verktøy flyter samarbeidet godt selv om kollegaene er i Trondheim og jeg i Skien. Enkelte ting gjøres faktisk mer effektivt enn om en møtes fysisk :-) men det er selvsagt et savn å ikke være blant kollegaene i Trondheim. Takket være et trivelig fellesskap i kontorlandsskapet hos IKT-Grenland, er det ikke så ensomt likevel. Det er mange muligheter for samarbeid og erfaringsutveksling, og jeg lærer stadig nye ting. Jeg har allerede fått mange nye idéer og inspirasjon til videreutvikling av undervisning og kursvirksomhet. Kommer til å skrive mer om det i den kommende tiden.

Hvordan lykkes med et foredrag?

I løpet av en liten uke holdt jeg foredrag og kurs på tre ulike konferanser. Her forklarer jeg hvordan jeg realiserte et helt nytt foredrag som faktisk havnet på forsiden av SlideShare. For ordens skyld før vi starter, så var de tre foredragene som følger:

1. Torsdag 8.april: "Pedagogisk bruk av digitale tester". 1,5 time i parallellsesjon på konferansen "Dei gode døma 2010" på Flesland (Bergen).
2. Tirsdag 13.april: "Web 2.0 i undervisningen". 3 timer foredrag og workshop på "Rogalandskonferansen 2010" i Haugesund.
3. Onsdag 14.april: "10ps om it´s learning". 60 minutter plenumsforedrag på it´s learning sin brukerkonferanse 2010 i Bergen.

Et helt nytt foredrag blir til

Det mest utfordrende bidraget i denne intensive uken, var nok "10ps om it´s learning" på den årlige it´s learning-konferansen (450 deltakere). Jeg skulle nemlig holde et helt nytt foredrag som jeg aldri hadde holdt før. (it´s learning er for øvrig et nettbasert system for bruk i undervisning. Elever og studenter over hele landet finner lærestoff og læringsaktiviteter der. Spørsmåler er hvordan lærere kan lage gode, gjennomtenkte undervisningsopplegg i it´s learning).

Foredraget har blitt til gradvis den siste måneden i hodet mitt, og et par dager før konferansen på datamaskinen min. Det å lage en god tittel, er enkelt, men å oppfylle tittelen er mer krevende. For å lykkes med presentasjoner er det viktig å ha et budskap som folk husker. Gjerne en historie eller en rød tråd. Foredraget skulle handle om 10 tips til god bruk av it´s learning. Jeg brukte derfor tallrekken 1-2-3-4-5-6-7-8-9-10 som rød tråd, der hvert tips var tydelig nummerert. Nokså enkelt, men velfungerende (tror jeg). I stedet for å skrive mye tekst i presentasjonene mine bruker jeg stadig oftere nøkkelbegreper og bilder. Så lite tekst som mulig, men nok til at det gir mening. Mye sies selvsagt muntlig, og ordene eller bildene på lerretet må utfylle det som sies. Når den røde tråden er klekket ut, legger den premissene for hvordan presentasjonen må organiseres.

God planlegging er viktig. Jeg har opp gjennom årene utviklet en hel del tips om bruk av it´s learning, men måtte i henhold til oppdraget snevre inn til bare ti. Det var utfordrende men krevde at jeg tenkte helt nytt. I tillegg skulle tipsene være anvendelige både for UH-sektoren, videregående skole, grunnskole og kanskje også andre brukergrupper. Jeg prøvde derfor å tenke konkret og håndfast og ta utgangspunkt i hva læreren må gjøre/vil oppnå med sin bruk av it´s learning. Det skulle apellere til alle, være generelt og samtidig spesifikt.

Mens jeg underviste i mine egne fag utover våren, tok jeg jevnlig skjermdumper og lagret dem i en midlertidig mappe. Ikke alt var brukbart, men denne prosessen hjalp meg også til å tenke ut nye bruksområder og eksempler som jeg prøvde ut og tok skjermdump av. Innholdet ble altså gradvis samlet sammen og skapt over lang tid, noe som på generell basis kan bidra til suksess. Et eksempel ser du til høyre, hvor jeg har laget en avstemning/poll, og hvor det ble klart for meg at dette var et genialt tips å ha med i foredraget. Det fine med skjermdumper er at de er visuelle og gjenkjennelige. Det er lett å snakke med utgangspunkt i et skjermbilde eller to, og med den knallbra funksjonaliteten i presentasjonsprogrammet Keynote for Mac (jeg bruker ikke lenger Powerpoint), er det mulig å sette fokus der jeg vil på en god måte.

Noen tips egner seg best i demonstrasjonsform. Programmet OmniDazzle kombinert med zoom-mekanismen som er innebygget i Mac-operativsystemet, hjelper meg til å sette fokus der jeg vil mens jeg demonstrerer ting "live".

Noen ganger er det ønskelig å demonstrere komplekse ting, men fare for at tiden skal renne ut eller at nettet skal være for ustabilt. Mitt triks er da å spille inn en videosnutt på forhånd og inkludere denne i selve presentasjonen. Det tar noe tid å lage en god skjermvideo, men har mange fordeler. Igjen må jeg bare si at Keynote også er suverent til slik videointegrasjon.

Rekkefølgen av tipsene jeg la frem, var ikke tilfeldig. Jeg begynte med noe håndfast, konkret og som samtidig kanskje ikke var helt åpenbart for mange. Tips som støtter opp under vanlige verktøy kom først. Mer avanserte og sammensatte kom mot slutten. Det er viktig å skape variasjon, så bruken av tekst, skjermbilder, live-demo og video var nøye gjennomtenkt. Jeg liker effekter, men bare når de forsterker de faglige poengene. Noen tilhørere oppdager dette, mens andre tror det bare handler om showoff i presentasjonen. Derfor er det viktig å ha få, men godt gjennomtenkte effekter.

Forberedelse

Jeg kan (i blinde) gjengi innholdet i enhver presentasjon jeg holder. Jeg har ikke noe manuskript, men skriver likevel noen stikkord eller setninger jeg skal si på et A4-ark e.l, kun for egen innøvelse. Min erfaring er at improvisasjon blir best, så jeg snakker så og si aldri etter manus, men reflekterer/tenker heller aktivt underveis og formulerer det jeg skal si der og da i lys av det jeg vet vises på skjermen (og kommer snart). Det eneste jeg øver inn, er vitser. Jeg er faktisk temmelig dårlig på vitser når jeg ikke holder presentasjoner ;-)

Jeg hadde selvsagt sett nøye gjennom konferanseprogrammet på forhånd og spurt om målgruppen. Det beste er selvsagt å ha deltatt på hele konferansen, men det er ikke alltid det lar seg gjøre. Jeg ankom Bergen på siste dag av it´s learning-konferansen 2010 (fordi jeg dagen før holdt foredrag om Web 2.0 på den parallelle Rogalandskonferansen 2010 i Haugesund). Hva var skjedd til nå? Hvem var deltakerne og hva hadde de lært? Hvilke forventninger hadde de til det jeg skulle si?

Under it´s learning-konferansen ble Twitter brukt aktivt både av deltakere, fordragsholdere og andre. De fleste personer som bruker Twitter som verktøy bruker en felles hashtagg ved slike hendelser. Hashtaggen #itsbk10 var flittig brukt under hele it´s learning-konferansen og var for meg en uvurderlig kilde til inspirasjon og forberedelse. Jeg gikk til twitter.com, søkte etter hashtaggen #itsbk10 og fikk dermed listet opp alt det folk hadde twitret. Dermed så jeg hvordan forelesere som Hären og Aksnes hadde blitt opplevd (og veldig godt mottatt) i sine foredrag. Twitter-meldinger brukt slik, sier meg mye om hvordan jeg skal snakke. I sum gir Twitter-meldingene meg et godt inntrykk av tilhørernes forventninger, forkunnskaper og nivå. Noen meldinger uttrykte at de gledet seg til mitt foredrag, og dermed ble jeg inspirert til å yte maks og gi av meg selv. Å lese det folk skriver om på Twitter kan altså bidra (sterkt) til å få mental kontroll i forkant, og kan også brukes som instrument for å aktivt jobbe med tilhørerne (noe jeg ikke gjorde denne gangen).

Også deltakernes egne notater må nevnes som en uvurderlig kilde. Leser jeg notatene til deltakerne? Ja, selvsagt! Under konferanser er det som regel mange som skriver referat "live" på sin egen blogg eller i et samskrivingsdokument i verktøy ala Etherpad. Ved å lese disse (som en typisk finner lenker til på Twitter) lærer en mye av innholdet som er tatt opp i foredrag og parallellsesjoner på konferansen til nå. Dermed kan en unngå sjenerende faglig overlapp. Det gir også store muligheter for å bygge sitt foredrag på det som tidligere er sagt.

Selve presentasjonen skal holdes

Jeg har tidspress. På nøyaktig 60 minutter i plenum skal jeg formidle mine 10 beste tips for å lykkes med it´s learning i undervisning. Slik at folk blir fornøyde. Det betyr ca 5-6 min per tips i snitt, noe som ikke er mye. Presentasjonen er komplett og inneholder alt jeg vil gjennomgå. Det hjelper lite om tiden løper fra meg. Ingenting er så dumt som det, for det å spise av nestemann sin tid er lite aktuelt (særlig når det er kjendisen Håvard Tjora).

For å hjelpe meg underveis, brukte jeg derfor et hjelpemiddel, og sa sågar fra om dette. Ved å nullstille iPhonens alarm til 5 minutter foran tilhørerne for hvert tips, klarte jeg å holde tiden. Samtidig ble det en litt morsom gimmick som også gav et lite avbrekk der forrige tips kunne synke inn noen sekunder hos tilhørerne, før neste tips startet.

Jeg har stor tro på å aktivisere "publikum". De er nemlig ikke publikum, men "deltakere" som gir av sin tid og har kommet for å få noe igjen. Ved å legge inn noen få, korte aktiviteter underveis, prøvde jeg å skape refleksjon og sette kontekst. I tillegg forsterkes effekten av det jeg sier og de tar del i foredraget på en god måte.

Humor er viktig. Det fins mange triks, for eksempel å fortelle en vits. Mitt triks denne gangen ble derimot å si fra om at det ikke var tid til å fortelle noen vits. Det i seg selv skaper nok latter til å kunne krysse av for "humor" i sjekklisten.

Oppfølging etter foredraget

Etter å ha presentert de ti it´s learning-tipsene la jeg ut foredraget mitt på SlideShare. Dette er en tjeneste som gjør det mulig for andre å bla gjennom presentasjonen, og sågar å inkludere den på for eksempel sin egen blogg. Foredraget ble raskt retweetet en del ganger, og plutselig fikk jeg e-post fra folkene bak SlideShare:

Congrats, "Its bergen-14-april-2010-svend-horgen" is hot on Twitter this hour. Your presentation is being tweeted more than any other document on SlideShare right now. So we've put it on the homepage of SlideShare.net (in the "Hot on Twitter" section).

Det var jo en svært hyggelig beskjed å få, men jeg synes også det var veldig lærerikt å oppleve dette. Jeg har brukt utrolig mye tid på å lage en god presentasjon. Jeg kunne tviholdt på den for meg selv, men i stedet valgte jeg å legge den åpent i god delingsånd. Det ble belønnet fra både Twitter-fellesskapet og SlideShare-teamet, og i løpet av kort tid kom det også flere forespørsler om nye foredrag. For meg viser dette også hvordan sosiale medier fungerer og hvordan tjenester utfyller hverandre og samspiller på tvers. Det er både mange veier til Rom og etterhvert mange tjenester som viser til SlideShare-foredraget jeg la ut: Twitter, en del blogger, RSS, delicious, diigo, Facebook med mer. Med Web 2.0-tjenester settes virkelig brukeren i sentrum som produsent av innhold og brukere som markedsførere av ressurser. Takk til alle som ville høre på foredraget, og som twitret/inkluderte/spredte presentasjonen!

Oppsummering

Jeg har jobbet mye med både Web 2.0, digitale tester og pedagogisk bruk av it´s learning de siste årene. Det er givende å holde presentasjoner, men krever en god del forberedelse og etterarbeid bak kulissene som kanskje ikke er så synlig. I all beskjedenhet har jeg inntrykk av det omtalte foredraget gikk relativt greit. Gjennom dette blogginnlegget har jeg prøvd å forklare noe av prosessen som jeg anser nødvendig for å lykkes med viktige presentasjoner/foredrag. Det handler om å forberede seg godt, gjerne over lang tid. Gode verktøy er veldig viktig, og Mac er min beste digitale venn. Innholdet i presentasjonen må være gjennomarbeidet og må i tillegg presenteres på en god måte. En kan øve opp en hel del ferdigheter og benytte en del triks. Det er mye administrasjon rundt som ikke er så synlig utad, men som kan bidra til å lykkes. Det å lage og følge en huskeliste for det som må gjøres både i forkant, underveis og i etterkant kan være lurt. Kanskje kan dette blogginnlegget fungere slik?

Hvis du vil ha et visst inntrykk av hvordan presentasjonen med de ti it´s learning-tipsene faktisk var, så se den statiske utgaven på SlideShare. Dog uten vits.

Its bergen-14-april-2010-svend-horgen

View more presentations from Sør-Trøndelag University College (HiST).

Har du innspill? Erfaringer? Generelle tips som passer inn? Legg gjerne igjen en kommentar!

Studentpresentasjoner: Dipity og Prezi

I faget Informatikk 2 utfordret jeg studentene til å gruppevis lage presentasjoner av temaene "sikkerhet" og "vranglås". De fikk velge selv, men ble oppfordret til å bruke verktøyene Dipity og Prezi.

Det var særlig en gruppe som jeg synes hadde lagt ned flid i å presentere på en god måte. Anders Weum Helgesplass, Fredrik Standahl, Håvard Aasen og Tor-Ove Reistad har laget en presentasjon om "sikkerhet i Linux" med Dipity, og en om "vranglås" med Prezi.

Det jeg merket meg som spesielt bra for Dipitys vedkommende, er: god tekstlig beskrivelse i de fleste hendelsene, tekst, video, setter ting i sammenheng, har med sentrale elementer som SSH, iptables og GPG. For å lage dette har de måttet lese utdelt lærestoff, søke etter sikkerhetsrelaterte tema på web, forstå innholdet, lage en oppsummering med egne ord og sette alt i sammenheng (tidsmessig). Bra!

Sikkerhet i Linux on Dipity.

Når det gjelder vranglås-prezien, så har gruppen ikke bare lest og skjønt teorien, men også kvernet på den og presenterer det med egne ord og i en fornuftig rekkefølge på en fengende måte. I hvertfall mer fengende enn en standard forelesning :-)

Vranglås on Prezi

Det er mange grupper som har laget gode prezier og dipity-tidslinjer. Noen studenter misliker slike opplegg fordi de må lære seg nye verktøy, lage kontoer her og der på web og ikke helt ser poenget. Jeg forstår at denne måten å lage noe på, ikke passer for alle. Det er derimot mange positive kommentarer også. Denne typen aktiviteter tror jeg har stort potensial. Jeg droppet rett og slett min forelesning, og gav dem heller øvingen med å lage egne presentasjoner. Jeg tipper læringsutbyttet bør bli minst like bra som å høre på en foreleser. Tanken fra meg som lærer, er at det å lage en presentasjon er lærerikt fordi de må kverne på stoffet på en ny måte, strukturere, se etter sammenhenger og formidle på en forståelig måte. Det er mye læring underveis for å lage en god presentasjon.

Har du erfaringer med bruk av Dipity og Prezi, eller kanskje andre studentdrevne/elevdrevne aktiviteter som erstatter tradisjonell lærerstyrt formidling? Legg gjerne igjen en kommentar.

it´s a test

Her kommer del 17 av den pågående tipsserien om digitale tester. Denne gang må du i kreativmodus og gjerne bidra til å tenke høyt :-)

Utgangspunkt: "it´s a quest"

Rune Vindenes, tidligere ansatt i firmaet "it´s learning", kom med et knalltips på et seminar i Bergen om pedagogisk bruk av digitale tester for et par år siden. Han tenkte seg et opplegg med en rekke tester, der de som klarte en test, fikk en ledetråd som skulle tas med videre. Målet slik han så det for seg, var å samle sammen et større nøkkelord, og levere inn dette i en endelig test (med bare ett spørsmål). Hver test ville altså gi dem en del av ”rebusen”. En utfordring med å lage et slikt opplegg, er at læreren i så fall manuelt må dele ut nøkkelordet etterhvert som studentene består testene siden det dessverre ikke er mulig i dagens testverktøy å gi en betinget tilbakemelding basert på oppnådd poengsum.

Idéen til Rune Vindenes om å knytte sammen flere tester, inspirerte meg til å spinne videre. Jeg skrev et blogginnlegg som jeg kalte "it´s a quest" . Tanken bak "it´s a quest" er at læreren lager undersøkelser, forum, tester, notater, pekere og så videre, og knytter disse finurlig sammen som en rebus som skal løses gradvis. Hver deltaker skal prøve å komme seg gjennom rebusen, og sende inn løsningsordet til læreren. For eksempel vil stien være slik:

• Et notat som viser til en lenke/webside som må leses og forstås for å finne ut første ord av rebusen. Websiden er selvsagt faglig relevant, for eksempel historie, samfunnsfag, matematikkhistorie, anvendelse av noe e.l.
• Deretter tar eleven/studenten en test hvor svaret på et av spørsmålene også gir en ledetråd til hvor en skal gå videre.
• En blir ledet til mer lærestoff og nye ledetråder.
• Deretter bærer det til et forum hvor en skal skrive et innlegg, og kanskje er ledetråden gjemt direkte i et eksisterende innlegg, eller kanskje heller: indirekte. For eksempel at en skal finne et ord på 7 bokstaver som oppsummerer og beskriver det diskusjonen egentlig handler om. Da må en lese og forstå diskusjonen, og så klare å abstrahere innholdet og finne et egnet ord. Dette krever refleksjon, prosessering etc. Diskusjonen kan være "gammel", for eksempel fra et tidligere semester.
• Deretter skal en lese et notat som blant annet har inkludert en video om noe fra YouTube.

Fantasien setter grenser. Hele tiden samles nye biter og ledetråder av rebusen opp. Ledetrådene og ord som inngår i rebusen finnes bare ved å gjøre det som skal gjøres og følge alle instruksjoner. Hensikten er selvsagt ikke å løse rebusen, men å aktivisere elevene/studentene slik at de lærer mye underveis. Alt som skal gjennomgås er faglig relevant. it´s a quest blir altså bare en metode for læring.

Dette er altså bakteppet og inspirasjonskilde for dette innlegget.

Tanker om et opplegg med tester: it´s a test

Det som fasinerer meg med "it´s a quest", er at elevene/studentene er på jakt etter noe, og aktiviseres underveis. De lærer mye, og det er motiverende og morsomt å jobbe seg videre. Kan digitale tester brukes på en liknende måte for å fremme læring og drive aktivitet? La oss prøve å konstruere en eller flere tester med hensikt å motivere for å lære noe eller øve en ferdighet. Altså slik at testen blir et redskap som driver læringen fremover.

Jeg vet ikke hva som er det beste navnet på noe slikt, men siden det er motivert i "it´s a quest" så kaller jeg det "it´s a test". Jeg prøver meg på to eksempler (ett i programmering og ett i kjemi/realfag) for å forklare konseptet, og så utfordres du i kommentarfeltet til å eksemplifisere for ditt fagfelt.

Eksempel 1: Programmeringsfag

Selv om du ikke kan eller har interesse for programmering, er det viktig å skumme gjennom dette eksempelet og få med hovedpoenget i "it´s a test". Et viktig mål i programmeringsfag er å øve praktiske ferdigheter og lære seg å slå opp i ressurser på Internett som kan hjelpe til i problemløsning. I stedet for å bare instruere elevene/studentene om å utforske ressursen, eller lage lærestoff som forklarer bruken, så kan jeg bruke "it´s a test"-metodikken. Kollega Geir Maribu inspirerte meg til å tenke anderledes, siden han har gjort noe liknende i sine fag.

• Studentene skal lære å programmere. Ingen kan lære alle hemmeligheter og kriker og kroker i et programmeringsspråk. De trenger hjelp fra språkets dokumentasjon, og må lære seg å slå opp i den. I vår tilfelle er dette den såkalte "PHP-manualen" med adresse http://www.php.net/manual/en/.
• Jeg lager en test som fordrer aktiv bruk av PHP-manualen.
• Jeg vet hva som er viktig å kjenne til i praksis, nemlig strukturen og organiseringen av manualen. Det å kunne tolke informasjonen de finner og sette den inn i en sammenheng, står sentralt. Jeg lager derfor spørsmål som krever at de må slå opp i PHP-manualen for å finne svaret.

La meg konkretisere. Et spørsmål kan kanskje være

Hvor mange argumenter krever funksjonen strstr() i programmeringsspråket PHP?

Dette er noe ingen programmerere går rundt og husker. Svaret står i klartekst i PHP-manualen, og ved å slå opp i denne ressursen, finner de svaret. Studentene mine må altså lære seg å bruke PHP-manualen og forstå informasjonen som står der. Et annet spørsmål kan være:

Hva brukes funksjonen mktime() til?

Ingen programmerere går rundt og husker dette, men i PHP-manualen står det en beskrivelse som forklarer både hva funksjonen mktime() gjør, samt relaterte funksjoner og eksempler på bruk.

En student slår opp i PHP-manualen på Internett på jakt etter hva hensikten med funksjonen mktime() er.

Eksempel 2: Kjemi og liknende fag

Kjemi er et fagfelt som krever kunnskaper og øvelse/eksperimentering. Det egner seg derfor perfekt for "it´s a test". Vi kan tenke oss at en lærer lager en test med noen spørsmål. For å kunne svare må elevene/studentene gjøre en rekke ting. Spørsmålene kan kreve at de gjennomfører konkrete eksperimenter, forbereder kjemiske forsøk og liknende. Noe som er sentralt (så vidt jeg husker) er å forstå og klare å bruke den periodiske tabellen, samt å sette sammen molekyler. Dette må egne seg kjempegodt for "it´s a quest". Det er spørsmålene og jakten på svaret som driver dem framover, men hensikten er at de skal lære og øve seg i noe helt annet.

Når de har løst problemene, så kan de svare. Poenget er at da har de lært mye underveis. Letingen kan ta laaaang tid. Det å ta testen kan være fort gjort.

Oppsummering: Hvorfor "it´s a test"?

Du forstår sikkert poenget nå. Poenget med et slikt opplegg er at elevene/studentene kan svare bare ved å slå opp eller gjøre noe. Gjennom det så lærer de å bli kjent med noe og anvende noe i praksis. Læreren kan lage en video som demonstrerer eller forklare (undervisning), men det blir mer passivt og trolig ikke så lærerikt. Med "it´s a test" blir den lærende aktivisert. De må selv utforske for å finne svaret. I stedet for at læreren detaljert forklarer hvordan ting fungerer, så må de lete og tenke selv, og svare på spørsmål. Det er spørsmålene (i testen) som driver elevene/studentene fremover.

Hvorfor bruke tester på denne måten? Fordi det bidrar til å automatisere alle sider av læringen. Testen retter seg selv og driver kjerneaktiviteten fremover. Elevene/studentene motiveres av målet, nemlig å bestå testen (eller evt. finne svar). De lærer det de skal underveis, og det skjer i tillegg på en god måte.

Kanskje kan læreren også flette inn andre aktiviteter, for eksempel krav om refleksjonsinnlegg underveis, bidrag i forum e.l. mens en tar testen og gjennomfører de aktivitetene som kreves for å klare testen? Kan en kanskje tenke seg å kjøre et slikt opplegg gruppevis, kanskje som en gruppevis konkurranse? Da får de et ekstra insentiv for å løse problemene fort og effektivt, og må lære sammen og samarbeide på nye måter. Tankene går til orienteringsløp og gruppekonkurranser på ute-dager i barneskolen, der vi gruppevis gikk sammen og skulle løse oppgaver underveis og fylle ut ord i en rebus. Jeg innser nå (20 år etterpå) at målet fra skolens side med slike ute-dager ikke var at vi skulle finne alle postene og vinne, men at vi skulle lære ting underveis. Løypen var bare virkemiddelet. Det samme handler "it´s a test" om. Testen er bare virkemiddelet.

Har du tanker om "it´s a test"? Kommenter i vei, dette kan bli fruktbart om mange konkretiserer. Gjerne tenk høyt om ditt eget fag og prøv å tenke anvendelse og praktiske cases hvor en test kan drive arbeidet, og hvor målet ikke er testen som sådan, men å lære underveis i jakten på svaret.

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Ressurs: Mange spørsmål

Dette innlegget er del 16 av den pågående tipsserien om digitale tester. En oversikt over alle innlegg ser du i bildet til høyre. Dette innlegget handler om hvordan du kan lage mer varierte tester, forvalte mange spørsmål innenfor en test og på tvers av mange tester, og gjenbruke på avanserte måter. Etter å ha lest innlegget vil du trolig være enig i at det å legge flid i å lage gode spørsmål og jobbe strukturert, kan være en god og langsiktig investering.

Problemstilling 1: Hvorfor gruppere spørsmål?

Vil du unngå juks? Vil du skape variasjon eller rett og slett bare lage mer spennende og bedre tester? En test kan ha spørsmål fra mange ulike temaer eller av ulik vanskelighetsgrad. Vet du hva testen din inneholder? Hvordan vil du at testen skal fungere? Kanskje har du 20 spørsmål fra tema X, 5 fra tema Y og 12 fra tema Z? Ønsker du å sette opp et mer avansert tilfeldig uttrekk, slik at de som tar testen får 5 spørsmål fra tema X, 5 fra tema Y og 5 fra tema Z? Da vil Ole, Lise og Kari få noen like spørsmål, og noen forskjellige. Kombinert med tidspress kan du redusere muligheten for juks i en summativ test, eller rett og slett bare skape variasjon i en formativ test. For å gjøre dette i praksis trenger du funksjonalitet for å gruppere spørsmålene.

De fleste testverktøy støtter en eller annen form for gruppering. I it´s learning sitt testverktøy heter det "Kategorisering". Alle spørsmål innenfor en kategori er verdt så mange poeng du måtte ønske, og du kan angi hvor mange spørsmål som skal trekkes tilfeldig fra hver kategori. Dermed kan en med it´s learning løse problemstillingen over på en god måte. Det samme kan en gjøre i Moodle og i AITeL sitt egetuvtiklede testverktøy DigiTEST. Vet noen om en kan gjøre det samme i Fronter?

Visning av hvordan avansert kategorisering settes opp i testverktøyet i it´s learning.

Bildet over viser en test hvor kategoriseringen tilsier at alle deltakerne får 10 (av 10) grunnleggende teorispørsmål, mens hver deltaker får tilfeldig trukket 4 av totalt 7 programmeringsspørsmål samt 2 av totalt 8 skikkelig utfordrende case-baserte spørsmål. Merk at de kan få totalt 40 poeng i denne testen. Neste bilde viser hvordan hvert av de 25 spørsmålene i testen er tilordnet en kategori. Deltakerne får altså ikke 25 spørsmål selv om testen har 25 spørsmål. De får 16 spørsmål. I teorien kan to deltakere få samme spørsmål, men de kan også være forskjellige.

Testen har 25 spørsmål totalt. Hvert spørsmål er kategorisert. Dermed holder du som lærer oversikt og elevene/studentene får ta varierte tester.

Det er mange måter å kategorisere på. Din fantasi setter grenser. Tenk over hva du kan oppnå.

• I summative tester kan du bruke kategorisering til å unngå juks. Det er selvsagt viktig at spørsmålene innenfor en kategori er likeverdige, ellers oppleves det som urettferdig for Ole å få trukket andre spørsmål enn Lise.
• Kategorisering skaper variasjon og passer utmerket i formative tester (der formålet er å støtte opp under læring). Hvis Lise tar testen mange ganger på rad, får hun en ny opplevelse hver gang, siden nye spørsmål siden det er delvis tilfeldig uttrekk.
• Kategoriserte tester åpner for smart repetisjon utover i undervisningsforløpet og kan også motivere til læring og aktivisere elevene/studentene på nye måter.
• Kombiner kategorisering med karantenetid. La det være vanskelig å bestå testen (krev høy poengsum) og sett opp testen med mange forsøk, men med karantenetid mellom hvert forsøk (for eksempel 3 dager). Sett også opp en endelig frist hvor testen må være bestått. Da er du langt på vei mot et automatisert opplegg. Kandidatene må jobbe godt i karantenetiden, samtidig som de får en ny (men likeverdig) test for hvert forsøk. Genialt, rett og slett! Testverktøyet i Fronter har mulighet for karantenetid.
• Selv om tester kan gi umiddelbar og automatisert tilbakemelding, bør du sette testen inn i en sammenheng og vurdere tiltak som øker utbyttet, for eksempel tilbakemeldingsnotater, henvisninger til relevant litteratur og liknende. Dette gjelder for øvrig generelt for all testbruk.

Problemstilling 2: Hvordan gjenbruke hele tester?

Du kan etterhvert lage mange tester og disse er selvsagt verdifulle siden det tar tid å lage dem. Du kan bruke dedikerte testverktøy eller du kan bruke LMS-systemet sitt testverktøy. Du har trolig mange fag og mange elever/studenter i ulike semestre. Hvor plasserer du testene dine? Hvordan kan du gjenbruke dem i praksis? Det kan fort bli rotete hvis du sprer testene dine rundt omkring i ulike systemer eller i ulike virtuelle fagrom.

Effektivititeten og fleksibiliteten kan økes dersom du kan gjenbruke spørsmål og tester uten å måtte bruke tid på å lete. Det å gjenbruke en test er relativt enkelt, og består i de fleste systemer av å lage et duplikat av testen. Selv bruker jeg et LMS-system (tilfeldigvis er dette it´s learning). Jeg starter ethvert nytt semester med å kopiere forrige semesters elementer inn i det nye, tomme faget, og setter alle elementer inaktive. På null komma vips har jeg lærestoff, forum, notater, tester, undersøkelser og så videre klart og kan bare "slå på" elementene etterhvert som det passer seg. Dermed følger jeg en akkumuleringsstrategi hvor siste utgave av et fagrom alltid har de elementene som er verdt å ta med seg videre i "fagets liv". Tester kan slik gjenbrukes og står i sin riktige kontekst. Jeg kan supplere med nye tester der det måtte passe, og disse blir med i neste runde/semester når fagets elementer kopieres. Alle relevante spørsmål og tester ligger dermed i gjeldende fagrom. Studentene mine ser kun aktive elementer, men jeg som lærer ser også de inaktive. Kanskje jeg ikke bruker alt i hvert semester - det vurderer jeg fortløpende.

Et viktig tema er kvalitetssikring. Når du gjenbruker en test, så bør du være sikker på at den fungerte godt forrige gang. Se på resultatene (statistikken) og luk ut spørsmål som er tvetydige eller åpenbart dårlige. Se innlegg 15, 13 og 6 i denne serien for mer om statistikk.

Problemstilling 3: Hvordan gjenbruke på spørsmålsnivå? Spørsmålsbank...

Anta at du har et akutt behov for en test. Kanskje du oppdager det i en pause eller midt i en time. Er det teknisk mulig å lage en god test av høy kvalitet på 2 minutter, basert på vellykkede spørsmål fra tidligere? Kan du "shoppe" spørsmål herfra og derfra på 1-2-3? Svaret er et betinget "ja". Hvis du har riktig funksjonalitet tilgjengelig i systemet du bruker, og gode arbeidsmetoder, så kan du lage en god test på sparket. Er det nyttig? "Ja". Et definitivt "ja". Er det lov? Selvsagt. Ad hoc kan bli veldig bra og det er en viktig (digital) ferdighet å kunne improvisere og sette i gang aktiviteter der og da når behovet plutselig melder seg.

Den enkleste formen for gjenbruk er å kopiere en hel test (som diskutert over). La oss heller se på en test som en samling av spørsmål og rette fokuset mot hvert enkelt spørsmål. Fronter, Moodle og dedikerte testsystemer har en såkalt spørsmålsbank som læreren kan operere mot (det har ikke it´s learning (per våren 2010)). I systemer som bygger på spørsmålsbankfilosofien, ligger alle spørsmål i en sentral spørsmålsbank. Her står gjenbruk på spørsmålsnivå i fokus. Det geniale er at du kan gå inn i spørsmålsbanken og få en oversikt over alle spørsmål, uavhengig av hvilke tester og fag spørsmålet inngår i. Dette gir helt nye muligheter for å gjenbruke, forvalte og kvalitetssikre spørsmål. Her er noen fordeler med spørsmålsbank. Det er varierende i hvilken grad ulike testverktøy har implementert støtte for det som listes opp her:

• Lag en ny test ved å søke, forhåndsvise og plukke ut blant eksisterende spørsmål i banken.
• Gjenbruk spørsmål (og tester) på tvers av fag, kollegaer og kanskje også institusjoner (nasjonal bank eller delt ressursbank).
• Ett og samme spørsmål kan inngå i mange tester.
• Mulighet for å lage tidsbestemt statistikk over hvor populært (hyppig brukt) et spørsmål er, hvor stor andel som har svart riktig som samtidig har gjort det dårlig totalt sett over tid (mange semestre) og liknende.
• Effektive søk og filtreringsmekanismer der en kan se på alle spørsmål, alle spørsmål en selv har laget, alle spørsmål fra et bestemt fag, alle spørsmål som ingen har kvalitetssikret enda, spørsmål en kollega har laget, spørsmål som ikke er brukt i dette semesteret men som tilhører fagområdet, spørsmål som er tagget med "sikkerhet", og så videre. Hvis en i tillegg kombinerer, blir det virkelig interessant.
• Enkelt identifisere dårlige eller overflødige spørsmål basert på statistikk.
• ... (mye mer kan sies her)

Det er både tekniske utfordringer og utfordringer i brukergrensesnittet knyttet til å lage en god spørsmålsbankløsning. Noen systemer, som Moodle, baserer seg på en bank for hvert fagrom. Andre, som DigiTEST-systemet som er under utvikling ved AITeL, ser på muligheten for å dele spørsmål på tvers av fag og muligens institusjoner. Det å velge et verktøy med en god spørsmålsbankløsning kan være en suksessfaktor hvis antall tester og spørsmål blir stort. Ved summativ bruk (typisk eksamen) er det også nyttig å ha gode forvaltningsrutiner for spørsmålene.

Problemstilling 4: Hvordan bygge en spørsmålsbank i it´s learning?

Dette avsnittet er mest relevant for de som liker idéen fra problemstilling 3 (om å forvalte sine spørsmål ved hjelp av en spørsmålsbank), men som samtidig bruker it´s learning eller andre verktøy som ikke har en god spørsmålsbankløsning.

I it´s learning er det ingen eksplisitt spørsmålsbank og tilsynelatende vanskelig å operere på spørsmålsnivå. Med litt kreativitet kan en derimot simulere en spørsmålsbank (til en viss grad i hvertfall), og det er egentlig nokså enkelt å få til i praksis. Her ser du mitt forslag.

Opprett ditt eget fag (ikke prosjekt, for tester virker ikke i prosjekter) hvor du samler alle testene dine. Gjerne få andre kollegaer med i samme fag, og etabler felles rutiner og regler for bruk. For å skape struktur, er det bare å lage mapper som ønsket og tester med logiske navn. Dette er vist i neste figur. Du kan for eksempel gå gjennom alle dine eksisterende fagrom, og kopiere over de testene du mener har verdi til den nye spørsmålsbanken din.

Her er et konkret eksempel på bruk:

• Du har din egen spørsmålsbank (det vil si et fagrom) med 2500 spørsmål, samlet i ulike tester i logiske mapper, som igjen kanskje er gruppert i kategorier internt i testene. (Høhhh? Hvordan lage 2500 spørsmål i dine fag? Se blogginnlegget med forklaring til hvordan elever/studenter kan lage spørsmål).
• Du ønsker å lage en helt ny test på 1-2-3 i et av dine fag.
• Du går til ønsket fagrom i it´s learning, og lager en ny test. Velg innstillinger med omhu.
• Testen har nå 0 spørsmål.
• Velg å importere spørsmål, som eksemplifisert i figuren under. Du kan gjenta prosessen og hente spørsmål fra mange ulike tester. Dette kan også kalles "question shopping", altså å plukke litt her og litt der. Per dags dato følger ikke kategorisering med ved slik "shopping", men det kan du manuelt rekonstruere om du vil det.

I en ny test kan du hente spørsmål fra andre eksisterende tester. Altså kopiere spørsmål mellom tester. Dette åpner for å simulere en middelmådig spørsmålsbankløsning i it´s learning.

Vi ser her at banken fungerer som et arkiv, eller en kilde som du lett kan bruke for å lage nye tester i de faktiske fagene dine. Dette er altså ikke noen fullverdig bank. Statistikk genereres ikke, fordi det lages kun statistikk basert på testene du har opprettet i de ulike fagrommene og ikke i banken. Banken er altså "dum" og vil kun fungere som et arkiv hvor du kan samle alle spørsmål og tester i originalform. Elevene/studentene opererer ikke mot banken - den er hemmelig og kun for deg. Du får dermed flere versjoner av spørsmålene dine, og må klare å skille mellom hva som er originalen og hva som er kopien (eller den kjørbare testen om du vil). Er noe feil i et spørsmål? Dersom du oppdaterer/endrer et spørsmål i en test i et fagrom, så må du ta stilling til om du også skal oppdatere spørsmålet i spørsmålsbanken din. Spørsmål i en bank vil typisk kunne brukes til eksamen, og da er det viktig at de ikke kommer på avveie. Det er derfor lurt å etablere gode rutiner og retningslinjer for bruk av banken. Dette gjelder særlig hvis du deler banken med andre faglærere. Kanskje kan en til og med etablere et eget område i it´s learning Community for å kunne samarbeide på tvers av institusjoner/skoler?

Problemstilling 5: Hvordan gjenbruke spørsmål fra andre?

Ønsker du å dele tester du har laget med andre, eller bruke andres tester? Mange testverktøy følger en standard som heter IMS/QTI og som gjør det mulig å eksportere tester på tvers av testverktøy. Jeg har laget en filmsnutt som viser hvordan en test kan tas ut fra en site i it´s learning og inn i en annen site, slik at flere lærere kan samarbeide og dele på tvers av institusjoner. Filmen er for øvrig publisert på YouTube og tidligere på denne bloggen, og er også en del av lærestoffet i det fjernunderviste faget "LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester". Den har med en del detaljer om hvordan QTI fungerer. Tips: Se den i HD-kvalitet (velg 720p fra nedtrekkslisten når filmen er startet).

Oppsummering

Dette ble et lengre innlegg enn først planlagt, men jeg håper du nå har fått noen nye tanker om spørsmålsbanker, gjenbruk, kategorisering og mer avansert bruk av tester generelt. Har du kommentarer, innspill, spørsmål eller idéer? Del gjerne!

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!