NVU-konferansen 2008

NVU-konferansen 2008 ble arrangert i Trondheim og handlet mye om Web 2.0 og deling. Tittelen var "Samarbeid, deling og tilbakemelding - Ny praksis for lærere og studenter" og det var mange interessante foredrag. Her er en oppsummering fra det jeg fikk med meg:

• Per Borgesen (HiST) åpnet med å trekke de store linjer fra web slik vi ser det i dag. Wikiversity er en interessant ressurs som viser noen av mulighetene: her kan alle bidra med sin kunnskap i et åpent læringsfellesskap. Lærere møter en verden med store muligheter for læring, og samtidig mange nye teknologier som må mestres.
• Kirsti Kierulf (Accenture) snakket om bruk av nye teknologier i næringslivet. Søk blir stadig viktigere, også personsøk. Second Life-måten å samhandle på blir viktig fremover. Accenture rekrutterer for eksempel fra Second Life og er henrykte: Der treffer de teknologibevisste mennesker. Kierulf stilte også spørsmål om hvorvidt akademia generelt og lærerutdanningen spesielt, er "på track".
• Rune Krumsvik (UiBergen) snakket om situert læring i nettverkssamfunnet. Tilgangen til IKT-verktøy er der, men utfordringen er å skape godt innhold. Det er viktig å starte med fortrolige settinger og supplere tavle med IKT gradvis. Mye av det vi gjør i det fysiske rom kan overføres til det digitale rom. Det viktigste blir digitalt kompetente lærere som har et bredt repertoar i sin pedagogiske verktøykasse.
• Calle Dons (lærerutdanningen, HiST) understreket viktigheten av refleksjon og kontekstualisering, med konkrete eksempler på hvordan lærerutdanningens studenter jobber med og møter ny teknologi.
• Bjørn Jæger (HiMolde) hadde en "live" demonstrasjon av Second Life. I samtalen deltok noen av hans samarbeidspartnere fra utenlandske universiteter, og viste litt av potensialet for formidling, samtale og læring innenfor denne virtuelle verdenen.
• Arne Krokan (NTNU) fortalte om læring i dagens digitale nettsamfunn. Hvordan kan noe gratis gi økonomisk gevinst? Den nye weben innebærer en ny måte å tenke på, både foretningsmessig og med tanke på læring. De fleste anser iPod som en musikkavspiller, mens færre innser at den har stort potensial for læring (podcast etc). Krokan siterte Wim Veen sine teorier om Homo Zappiens, noe som er vel verdt å få med seg. Lærerrollen må endres i de kommende årene, der læreren blir mer som en veileder/coach/mentor å regne.
• Geir Maribu (HiST) gikk gjennom utfordringer ved bruk av et CMS-system for lagring av digitale læringsressurser. Det blir sentralt for lærere å kunne beherske å bruke et CMS-system, lage læringspakker og forstå skillet mellom CMS og LMS. Innhold bør forvaltes i CMS-et, mens læringsaktivitetene må foregå i LMS-et. HiST har både forsøkt å lage sitt eget CMS-system, og prøvd ut systemet Equella, og en integrasjon av LMS-systemet Moodle og Equella ble vist i praksis.
• Kristin Dale (UiAgder) delte erfaringer med summativ bruk av flervalgstester. Det er unektelig vanskelig lage gode spørsmål og tester som blir effektive i praksis.
• Undertegnede (HiST) flettet Web 2.0-tankegangen inn i flervalgstesting. Erfaring fra egen undervisning viser hvordan studentene kan lære mye ved å lage sine egne tester. En slik aktivitet kan kjøres i mange varianter og kan gi læreren mange gratis-spørsmål :-)
• Yngve Nordkvelle (HiLillehammer) snakket om forholdet mellom forskning og undervisning. Akademisk tilsatte har gjerne flere roller/hatter. Hva gir mest uttelling? Hvordan bør det være? Det er liten tvil om at undervisningsrollen blir nokså usynlig sammenliknet med forskningsmeritter og krav. IKT gir oss trolig et stort potensiale, og vi plikter å undersøke fordelene og evt. innlemme i vår undervisning. Nordkvelle påpekte også noe interessant: at IKT bør regnes som en grunnleggende pedagogisk dimensjon. Utveksling av erfaringer og digitale ferdigheter mellom kollegaer, blir ekstra viktig. Er vi som lærere flinke nok til å eksponere oss? Hva med å lage vår egen pedagogiske portfolio?
• Det var også stands: flervalgstestverktøyet Evatest (utvikles ved HiST), Fronter, it´s learning, NVU, NFF, NUV og The Learning Edge.

Har du andre betraktninger eller refleksjoner over foredragene/konferansen? Kommenter gjerne!

furl er genialt

furl.net er en interessant tjeneste. Den lar deg lagre "snapshots" eller "bilder" av websider og søke i disse senere. Deling med andre står også sentralt, i god Web 2.0-stil. Jeg har nå brukt furl.net en stund. Det fins mange Web 2.0-tjenester, men jeg synes furl er av den mer nyttige sorten. Det tok meg 1 minutt å lage en konto og komme i gang (gratis).

Furl betyr "File URL", der "file" er det engelske verbet "to file". Altså handler det om å lagre/arkivere den websiden som er bak en lenke. Det å lage et vanlig bokmerke (slik mange er vant til), innebærer å lagre selve lenken i nettleseren, eller i en webbasert bokmerketjeneste. Det kan være nyttig, og du kan klikke på lenken for å besøke siden. Furl innebærer derimot noe mye mer, og tilbyr å lagre hele siden med alt innholdet. Tjenesten er nettbasert og har derfor mye nyttig funksjonalitet. La oss starte med en kort forklaring på hva basis-funksjonene til furl tilbyr deg å gjøre:

• Lagre et snapshot av interessante websider du kommer over. Dersom websiden senere en gang skulle forsvinner fra Internett, så kan du likevel se innholdet slik det var den gang du lagret siden. Furl lager altså en kopi og blir i så måte mye mer enn bare et vanlig bokmerke).
• Søke gjennom alle arkiverte sider, filtrere og sortere. Søk på google og andre søkemotorer kan finne mye. Ved å søke i furl-arkivet ditt, søker du bare gjennom materiale som du selv har kvalitetssikret.
• Få tilgang til arkivet ditt overalt i verden, siden det er nettbasert
• Registrere metadata om hver side dersom en ønsker det: tittel, beskrivelse, tema (tagger), stjernekast og liknende. Dette letter fremtidig søking og gjenfinning for deg og andre.
• Utforske andre sine arkiver, og se hva andre er interessert i.
• Dele arkivet (eller deler av det) med andre via e-post, RSS og/eller fra din offentlige furl-profil.

Her er min oppsummering av hvordan furl fungerer i praksis og hvilken nytteverdi den kan ha for deg som bruker:

• Metadata-informasjonen "Comment" (beskrivelse) er spesielt nyttig for å raskere kunne se hva siden omhandler når du blar i arkivet. Skriv rett og slett et kort sammendrag av hva siden handler om. Beskrivelsen er også nyttig for å forklare andre hvilken verdi du ser i en side. Det lønner seg etter min mening å bruke 30 sekunder ved hver lagring til å skrive en kort beskrivelse. Du vil jo ikke "furle" alle websider du leser, men bør vurdere å beskrive alle sider du "furler".
• Du kan markere artikler som lest eller ulest. Dersom du stiller inn "ulest" som standard for alle nye lagringer, så kan du bruke furl.net til å raskt surfe gjennom websider som du vil se nærmere på senere!
• Artikler er i utgangspunktet offentlige, men både artikler og tema (topics) kan gjøres private slik at bare du ser dem.
• RSS er tilgjengelig for hele det offentlige arkivet ditt. Det er spesielt lurt å lagre beskrivelser til dine artikler, noe som vises av figuren under. Hvis ikke er det vanskeligere å avgjøre verdien av et innslag for de som abonnerer per RSS.
• Du kan også begrense RSS til et tema (topic). Det betyr at du kan dele med kollegaer på en effektiv og smidig måte, se neste punkt... Genialt!
• Tagging heter på furl.net "topics". Det geniale med slike topics/tema, er at andre kan abonnere på disse. Dette kan du bruke til å spre artikler og websider til andre. Hvis du vil dele en ny artikkel med dine kollegaer Olav og Grethe, så er det bare å sette på olav og grethe som topics til websiden du furl-er. Dersom nå Olav abonnerer enten per e-post eller per RSS på alle nye bidrag til ditt arkiv med topic "olav", vil han effektivt få informasjonen, og du har det i tillegg i arkivet ditt. Dermed slipper du å "spamme" folk ved å hele tiden sende e-post om ting du tror de har interesse av. Deling er viktig, men kan fort oppleves som slitsomt om e-post brukes som medium. Fordelen med Furl+RSS, er at de (abonnentene) kan lese bidragene dine når de selv ønsker det.
• Konvensjonen for brukernes offentlige arkiv er enkel: Mitt offentlige arkiv er tilgjengelig på http://furl.net/members/svendah mens RSS over mine lagrede artikler nås vha http://furl.net/members/svendah/rss.xml. Det samme gjelder alle andre (men da bytter en ut "svendah" med aktuelt brukernavn).
• De fleste arkiv er offentlige. Dermed kan du se hvilke websider andre har lagret. Dersom du selv lagrer en artikkel om noe på furl, og andre har lagret samme artikkel, kan du se at denne artikkelen har "27 members". Hvorfor er det nyttig å vite at 27 andre har lagret samme artikkel? Fordi det er sannsynlig at de har delvis samme interesser som deg, og det vil da være interessant å se gjennom disse personene sitt furl-arkiv. Trolig vil du finne ting de har lagret som du ikke kjenner til og som er til nytte.
• For en pangstart med furl kan du importere bokmerker til furl-systemet. Fungerer visstnok med import fra nettlesere og tjenester som del.icio.us.
• Det er bred støtte for eksport.
• Forskere vil trolig sette pris på muligheten for å generere en såkalt "citation list in any number of academic formats". Dette kan hjelpe i skrivearbeidet i forbindelse med vitenskapelige artikler/papers.
• En kan finne frem til nye relevante ressurser basert på furl sine automatiske, personifiserte anbefalinger.

Abonnement på brukeren svendah sitt furl-arkiv. Dersom du skriver inn tittel på en side når du lagrer, vil tittelen vises som RSS-tittel. RSS-artikkelen får tekstlig beskrivelse bare dersom du har skrevet inn noe i Comment-feltet til tilhørende furl-artikkel. Klikk på bildet for å åpne i større versjon

Det beste med furl fra et daglig brukerståsted, er at en kan legge til bookmarklets i nettleseren. Dette er små spesielle bokmerker/ikoner med JavaScript-kode som har nødvendig JavaScript-kode for å initiere en lagringsoperasjon. Slike kan for eksempel legges øverst i nettleseren sin hurtig-bokmerkelinje. Skjermbildet under viser hvordan mine furl-bookmarklets ser ut i Safari, FireFox og Opera. Bookmarkelets for "furl it" og "furl fast" gjør det veldig raskt å arkivere en webside i furl. Dersom du surfer rundt, kommer til en side du tror du kan ha bruk for, er det bare å trykke "furl fast" og surfe videre. Da legges siden til i furl-arkivet ditt og du kan alltids legge til metadata i ettertid. Tar du deg litt mer tid, kan du beskrive siden med metadata med en gang ved å trykke "furl it". Alternativt kan du installere en furl-toolbar, altså en verktøylinje med en rekke ikoner og knapper for rask tilgang til furl-funksjonalitet. Fordelen med dette og/eller bookmarklets, er at en kan spare tid ved å slippe å gå til www.furl.net for hver webside en har lyst til å lagre. Mer informasjon om dette.

Eksempel på bookmarklets for å lagre sider til ditt furl-arkiv lynkjapt! Bakerst/øverst: Opera. I midten: FireFox. Nederst: Safari. For å lagre den siden en står på i furl-arkivet sitt, er det bare å klikke på bookmarklet-en.

Det jeg liker mindre bra, er at furl.net for tiden virker tregt når en logger seg inn på websiden. Grensesnittet er ok+, men kunne vært bedre. Dersom en skriver flere topics med komma (,) i stedet for semikolon (;) så registrerer ikke furl at dette er ulike topics, men tror at alt er ett eneste langt topic. Litt slitsomt å måtte bruke semikolon, men det er egentlig en vanesak.

Har du erfaringer med furl? Var dette noe du fikk lyst til å prøve? Har du et arkiv som jeg kan abonnere på? Legg inn kommentar, for jeg vil gjerne høre fra deg som leser! Husk at du kan abonnere på mitt furl-arkiv som RSS dersom du vil det :-)

Animator vs Animation

Denne anmiasjonen er fantastisk bra laget! Takk til Geir Ove for tipset.

Hvordan oppnå pedagogisk bruk av LMS?

I går holdt jeg seminar/kurs i regi av TISIP om pedagogisk bruk av LMS (it's learning) i Bodø. Deltakerne var superbrukere under Nordland Fylkeskommune. De siste gangene har jeg kjørt kompetansekartlegging på forhånd, noe som fungerer utmerket og legger flotte rammer for en god dialog. På ca 4 timer tok vi opp følgende tema:

• Hva er god læring?
• Oppsummering av kompetansekartleggingen de har tatt på forhånd
• Pedagogisk bruk av undersøkelser
• Pedagogisk bruk av forum
• Pedagogisk bruk av tester
• Blogging

Ingen læringsplattformer (LMS-systemer) er perfekte. Mange lærere er grunnleggende skeptiske til LMS og digitale aktiviteter. Et vanlig utsagn (som jeg også bruker) er at de fleste lærere bruker systemene til ren informasjonsspredning og som effektiviseringsverktøy. Undersøkelser vi har gjort ved HiST og i NVU sin faggruppe for Studiestøttesystemer, støtter opp under dette.

Jeg observerer likevel at det blir et stadig større fokus i skoleverket og UH-sektoren på mer avansert, gjennomtenkt og planlagt bruk av LMS-systemene. Det er også morsomt å se at lærere (som deltar på seminarene jeg har holdt) raskt er med på de gode eksemplene og spinner videre på disse for å sette de inn i sin kontekst. Målet med slike seminarer er å inspirere, motivere og kanskje vise til ny metodikk for å jobbe mer kreativt med læringsplattformen. Jeg er optimistisk og tror det er mulig å snu trenden slik at systemene, om få år, jevnt over kan brukes godt gjennomtenkt og pedagogisk. Det vil være til beste for læringen. Hva tror du - er det mulig å få brorparten til å bruke digitale verktøy og systemer pedagogisk?

Vanlige nybegynnerfeil

Denne listen over vanlige feil som nye Mac-brukere gjør er meget interessant. Apple kunne med fordel fikset noen av disse tingene. Greit å vite i fall dere skal gi support til noen en gang på Mac. Takk til Dag Tore Antonsen for tipset (på niomd)

Lag lydfiler automagisk

Er det mulig å gjøre om tekst til en lydfil, uten å måtte selv lese inn teksten - på 2 sekunder? Dette trikset er morsomt for alle, og kan være spesielt nyttig for lærere!

Med Automator for Mac kan du nemlig enkelt lage din egen "arbeidsflyt" som, basert på tekst fra enten en tekstfil eller fra utklippstavlen, lager en lydfil der teksten blir lest opp! Det eneste aberet er at "stemmen" i den ferdige filen ikke blir 100% naturlig, men den er mer enn god nok til å forstå hva som sies. Den fungerer best med engelsk tekst (per dags dato). Gitt for eksempel teksten:

He who loves practice without theory is like the sailor who boards ship without a rudder and compass and never knows where he may cast.

Leonardo da Vinci (1452–1519)

Resultat: En lydfil på 7 sekunder som du nå oppfordres til å laste ned og høre på i aiff-format Hva skal en så med dette? Du kan nå enkelt høre på filen ved hjelp av QuickLook (trykk space for rask forhåndsvisning av innholdet i en lydfil, altså for å spille av innholdet). Du kan eventuelt legge den til i iTunes, sende den til andre, spille på mp3-spilleren på bussen, bruke som kilde for podcastproduksjoner, og så videre.

Driver du med undervisning? Hvorfor ikke distribuere ut teksten til elevene sammen med lydfilen, så kan de både høre og lese samtidig? En lærer trolig mer av å både høre og lese, enn bare å lese... Er du engelsklærer? Hva med å lage om tekster du har (for eksempel fra Internett) til lydfiler, og la elevene høre på lydfilene og skrive et referat av det de hører? Du kan til og med lage flervalgstester på dette viset der du bruker lydfilene som stimuli! Et typisk spørsmål kan da være: What is John talking about in this sound clip? a) his hobby, b) his wife, c) his education. Det er nemlig kjempeenkelt å finne gode tekster, men det er mye vanskeligere å finne gode lydfiler. Ved å gjøre om teksten til lydfil, kan en utfolde seg på mange nye spennende måter i undervisningen!

Gjør slik for å oppnå dette rent praktisk:

1. Handling: "Hent angitte Finder-objekter". Forutsetning: Du har en .txt-fil med engelsk innhold fra før av, og du må velge denne enten på forhånd eller når arbeidsflyten kjøres
2. Handling: "Åpne Finder-objekter", og velg "med TextEdit.app"
3. Handling: "Hent innhold i TextEdit-dokument"
4. Handling: "Tekst til lyd-fil" (arkiver som et fast filnavn eller velg å gjøre dette ved runtime)

Automator-flyten for å gjøre om innholdet i en tekstfil til en spillbar lydfil.

Dette er altså fire handlinger som er satt sammen i rekkefølge. Du finner de to første i kategorien "Finder" til venstre i Automator, og du finner de siste i kategorien "TextEdit". Hvis du ikke vil lage selv, kan du laste ned arbeidsflyten som et program. Kjør denne, og du får opp mulighet til å velge filplassering, og på null-komma-vips er lydfilen laget for deg! (NB: Krever at du har Mac og Leopard)

Har du en nyttig arbeidsflyt å dele?