Post-test

Det er en velkjent teknikk fra mange lærebøker å ha kontrollspørsmål etter hvert kapittel. Hvorfor det? Først og fremst fordi oppsummerende spørsmål er med på å sette fokus på hva som er viktig i stoffet, og samtidig stimulere til aktiv lesing. I tillegg må en kanskje slå opp bakover i stoffet, og en ser da nye sammenhenger og får delvis repetert stoffet i søken etter svar. Spørsmålene er altså et verktøy for leseprosessen, og brukt riktig, kan arbeid med å besvare spørsmålene, forsterke innlæringen.

Tilsvarende bør det gi mening å lage en digital test som oppsummerer enten en læringsøkt (time, forelesning, selvstudium, praksisperiode), eller teori fra skriftlig eller digitalt lærestoff. En kan utvide et slikt opplegg ved å lage en enkel test og en mer vanskelig test som krever refleksjon for å kunne svare, for eksempel som krever at en leser litt mellom linjene. Dette er ikke vanskelig å få til for en lærer som kan sitt fagfelt, men det vil kunne ha stor verdi for elevene/studentene som hjelp til å øve inn og forstå teorien. En trenger ikke tenke så veldig nøye over å lage veldig gode alternativer. Hensikten er ikke å teste kunnskap, men å øve inn kunnskap og forståelse, på en motiverende og engasjerende måte.

En skal ikke undervurdere motivasjonsløftet knyttet til det å vite at etter læringsøkten kommer det en formativ test! Det bør derimot ikke bli slik at elevene/studentene starter med testen, slår sporadisk opp i lærestoffet, og etter å ha bestått testen, unngår å jobbe med stoffet. Da misbrukes testen og blir en unnskyldning for å ikke jobbe grundig. Det er også en fare for at elevene/studentene etter å ha tatt noen tester tilhørende noen læringsøkter, ser et mønster. I så fall er det fort at de leser og jobber med stoffet med tanke på de testene de vet de skal få. En jobber da for å klare å bestå en test, og det er ikke gunstig. Testene er jo ikke målet, men et hjelpemiddel for å støtte opp under arbeid og læring. Det blir viktig at læreren deler ut testen til riktig tid og er bevisst på å skape variasjon i spørsmålsformuleringer. Kanskje vil intervju og spørreundersøkelser kunne avsløre uønskede tendenser.

Det er også viktig for elever/studenter å få bekreftelse på at de har jobbet tilstrekkelig med lærestoffet. Dette målet kan digitale tester i stor grad behjelpe. Resultatet av en test indikerer godt for den enkelte hvor landet ligger. Har en fått feil på spørsmålene om et bestemt tema, så bør en jobbe mer med dette temaet. Læreren bør vurdere å legge inn tilbakemeldinger for vanskelige spørsmål som det er sannsynlig at folk svarer feil på. En god tilbakemelding er veiledende i formen, og henviser gjerne til hvordan eleven/studenten kan jobbe videre for å lære det som skal læres for å klare å svare riktig.

La oss utarbeide et konkret tips for en lærer som ønsker å bruke post-tester for å både tilby sjekk av om læringsmålene er nådd, og samtidig stimulere til at de som ikke har nådd målene, jobber mer med stoffet slik at de når målene:

• Lag en test med spørsmål fra lærestoffet, som tester på sentrale begreper, teori og forståelse.
• Bruk tilbakemeldinger som er veiledende i formen, typisk: ”Du bør se mer i kapittel 8 og tenke gjennom hva essensen i stoffet er. Her er et hint som kan hjelpe deg til å forstå stoffet...”
• Sett opp testen med strenge krav for å bestå, for eksempel 80% riktig.
• Tilby elevene/studentene bare et begrenset antall forsøk på å ta testen.
• Bruk karantenetid på for eksempel 1 dag. Mange verktøy tilbyr karantenetid, og slik kan du sikre at de ikke bruker prøv/feil-metoden, men faktisk tar kommentarene på sine feilaktige spørsmål til etterretning og jobber med stoffet hele dagen før de neste dag får en ny mulighet.
• Bruk eventuelt tilfeldig uttrekk av spørsmål, slik at en ikke kan satse på å få samme spørsmål hver gang testen tas. Vær litt forsiktig med dette, da det kan være frustrerende å først finne ut det en fikk feil på første gang, for så å bli møtt av helt nye spørsmål neste gang.

Oppsummert er det liten tvil om at tester kan brukes formativt etter en læringsøkt for å skape refleksjon, repetisjon og motivasjon, og også gi visshet om at en er klar for å gå videre.

Er dette nyttig i undervisning? Tror du det er gunstig for læringen å bruke post-tester? Har du noen gode idéer til bruk av post-tester?

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Pre-test

En pre-test er en test som skjer i forkant av en læringsøkt. Spørsmålene kan oppsummere noe fra forrige gang eller være vanskelige slik at elevene/studentene sitter igjen med noen ubesvarte spørsmål før en læringsøkt. Slik kan en pre-test brukes for å skape læringsmodus og forsterke læringen under hovedaktiviteten. En pre-test er i seg selv veldig nyttig. Tenkt litt over begrepet "pre-test" og gjør deg foreløpig opp en mening om hvorvidt en pre-test kan skape læringskontekst i et av dine fag. Svaret er trolig ”ja, dette er lurt”. Det å tilby en test som enten er repeterende av natur, eller som tar opp det som kommer snart, vil trolig være motiverende i forkant av en økt.

La oss nå ta pre-testen litt lenger og tenke oss noen kreative varianter av denne formen. Neste eksempel viser hvordan vi kan gjøre lesingen mer effektiv ved hjelp av en test over sentrale begreper. Testen skal nå brukes som forsterker for en annen aktivitet, nemlig lesingen.

Det er lett å tenke slik som lærer: ”nå skal de lese lærestoffet i boka eller andre ressurser”. La oss tenke oss et litt vanskelig fagfelt, som enten samfunnslære eller organisasjonsteori. Da vil typisk ulike teorier og modeller presenteres i lærestoffet. Sett deg inn i elevenes/studentens situasjon. Det er mange nye ord, det står formulert på en flott måte som likevel krever grundig gjennomlesing og refleksjon. Det er vanskelig å forstå modeller, å lese noe abstrakt og konkretisere. Ikke alle er modne og motiverte til å lese på denne måten. Bare et ord som ”modell” kan være vanskelig nok å forstå. Dette leder til en mulig pedagogisk måte å utforme og bruke digitale tester på. Dersom en elev/student klarer å skille navnet på de ulike modellene, og begrepene, går kanskje lesingen enklere.

Videre er det viktig med en viss oversikt over sammenhengene i feltet. En test utdelt i forkant eller underveis i arbeidet med lærestoffet, som rett og slett har det formål å øve inn begreper, kan øke effekten av videre arbeid og gjennomlesing. Spørsmålene kan gjerne være enkle. Hensikten er ikke å teste studentene, men å hjelpe til å øve inn begreper og å få oversikt over modellene. Dersom alle får 100% riktig, vil testen likevel kunne ha stor verdi for å nå målet. Målet er å lære noe gjennom det å ta testen. Reflekter gjerne litt over dette poenget.

For fagområder og utdanninger der praksisperioder er sentrale, vil pre-tester være interessante. En kan da forberede studentene/elevene på hva som kommer i praksis og bevisstgjøre på hva som kreves og forventes av forarbeid og forkunnskaper. Kanskje kan en test i forkant av praksis gjøre at en får mer utbytte av perioden?

Enda et eksempel på bruk av pre-test, er å kartlegge kunnskapsnivå. Dette tas opp nærmere i et annet innlegg (nummer 13) så du får smøre deg med tålmodighet... :-)

Har du gode eksempler på bruk av pre-tester?

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Bruk av stimuli

Digitale testverktøy åpner for ulike spørsmålstyper, men det er fortsatt opp til deg som lærer å stille spørsmålene slik at de blir gode. En teknikk for å stille vanskelige spørsmål som tester utover pugg/faktakunnskap, baserer seg på bruk av eksterne stimuli. Stimuli kan være tekst, et bilde, en lydsnutt, en videosnutt eller kanskje en webside. Her er et eksempel på en generell formulering:

”Se vedlagte videosnutt som er et intervju med en kjent person X. Ha teorien fra temaet Y i bakhodet. Personen argumenterer for Z. Hvorfor det?”

Dette spørsmålet kan med letthet lages som fritekst. Det må i så fall rettes manuelt. Vil det være mulig å lage det godt nok, om det formuleres som rent flervalg med forhåndsdefinerte alternativer A, B, C, D og E? Det avgjør du som lærer/lager testen, men det er verdt å prøve.

Her er enda et tenkt eksempel som viser hvordan du kan tenke når du stiller spørsmål og lager tester. Legg merke til omfanget og forståelsen som kreves for å svare på dette spørsmålet:

”I forelesningen/timen gikk vi detaljert gjennom et eksempel på en klagesak mot en sykepleier som hadde behandlet pasienten feil. I boksene under står det noen beskrivende faser. Oppsummer hendelsesforløpet ved å dra boksene slik at de står i riktig rekkefølge og gjenspeiler eksempelet fra forelesningen/timen”.

Her vil læreren kunne bruke spørsmålstyper ala ”Rekkefølge-spørsmål” og liste opp riktige alternativer. Når testen tas, sørger testverktøyet for å vise alternativene i tilfeldig rekkefølge, og oppgaven blir da å forstå utsagnene i boksene og organisere disse i riktig rekkefølge i henhold til studentens/elevens forståelse og kunnskap. Dersom verktøyet tillater det, kan spørsmålet gjøres vanskeligere ved å legge inn lure-alternativer som ikke er en del av fasiten.

Hva kreves for å svare på denne type spørsmål? En ting er at deltakeren helst bør ha fulgt med i timen/forelesningen. I stedet for å stille spørsmål rundt noe fra forelesning, kunne kanskje informasjonen like gjerne stått i en bok, blitt presentert på en gjesteforelesning, stamme fra en lengre praksisperiode eller et museumsbesøk på studietur i Paris...

For eleven/studenten er det nødvendig å forstå innholdet og klare å se hvordan den lange forklaringen fra forelesningen kommer til uttrykk i oppsummerte korte alternativer. Det er vanskelig å si nøyaktig, men en kan tenke seg at for å klare å svare riktig, må eleven/studenten:

• Forstå oppgaven
• Ta utgangspunkt i bakgrunnskunnskap og informasjonen fra eksempelet som henvist til fra oppgaveteksten og mentalt strukturere denne
• Lese alternativene i lys av oppgaveteksten, og se hvilke alternativer som gir mening sammenliknet med egen forståelse av stoffet (en slags analyse og evaluering)
• Etter å ha funnet ut hvilke enkeltalternativer som passer med egen oppfatning av stoffet, må det slås sammen til en hel og riktig kontekst som totalt sett gir mening (en slags syntese)

Det er liten tvil om at et spørsmål av slik art, tester utover ren faktakunnskap, men på hvilket kognitivt nivå, kan sikkert diskuteres! Hva tror du? Har du erfaring med å bruke stimuli i spørsmålene dine? Har du kanskje prøvd bruk av video? Hva er et godt stimuli?

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Automatisering i LMS-ene

it´s learning er fleksibelt og med en grei funksjonalitet. Likevel støter jeg ofte på oppgaver som tar lang tid. Jeg tror mange andre lærere gjør det samme, og jeg tror at dette dessverre er med på å hemme den pedagogiske bruken av systemet. Administrative hindre gjør at pedagogiske øvelser blir slitsomme. Jeg antar det samme er tilfelle i Fronter, men vet ikke dette med sikkerhet.

Kort eksempel: Jeg ønsker at hver deltaker i et fag (for eksempel 29 studenter/elever) skal få sin egen mappe hvor de får skrivetilgang, og ingen andre får tilgang. Dermed kan de lage sin egen test i denne mappen. For å få til dette, må jeg lage 29 mapper og gi dem fornuftige navn. Dette i seg selv blir ganske mange klikk. Deretter kreves det temmelig mange klikk for å få satt rettigheter slik at kun aktuell student får se innholdet (og legge til nye elementer). Jeg har funnet en optimal metode for it´s learning sitt vedkommende, og kan understreke at dette faktisk tar bortimot en hel arbeidstime å få til. Andre vil bruke lengre tid, og noen kanskje litt mindre.

Jeg er redd "vanlige lærere" enten ikke forstår hvordan noe slikt kan realiseres, eller rett og slett mener det er for tungvindt og tidkrevende til å gjøre det i praksis. Resultatet blir derfor, så vidt jeg kan se, at LMS-ene i tilstrekkelig grad ikke legger opp til pedagogiske øvelser som involverer innholdsproduksjon (for eksempel at studenter/elever skal lage sin egen test, undersøkelse eller liknende).

Jeg ser et problem sett med utviklerne sine øyne: Gitt at de implementerer noe slikt, så dukker fort andre behov opp. Vi kunder blir rett og slett aldri fornøyde. Noen lærere trenger å få gjort noe, og andre trenger å få gjort noe annet.

Idé til løsning: Jeg har derfor tenkt litt og foreslår her en mulig superløsning, som jeg håper LMS-leverandørene generelt og it´s learning spesielt, vil vurdere å implementere. De som har brukt programmet Automator for Mac, kjenner kanskje igjen tankesettet i det kommende forslaget mitt.

Gjør det rett og slett mulig for brukeren å beskrive, eller ta opp, en sekvens som skal gjentas, og automatiser dette. Altså en slags makro-scripting-mulighet for it´s learning om du vil. Automatisering kan være veldig fordelaktig, ikke bare for det å lage mapper, men også for det å møblere fagrom, varsle og liknende.

Jeg ser for meg to strategier, hvorav jeg går for den siste:

1. Leverandørene kan identifisere ofte brukte arbeidsflyter og lage støtte for disse. Det består rett og slett i å kombinere grunnfunksjonalitet for vanlige oppgaver og lage ny funksjonalitet som løser problemer ala "lag 29 mapper og sett rettigheter". Problemet med denne løsningen, er at de (utviklerne i it´s learning) vil tenke ut noe riktig, mens de ikke fanger opp alle mulige behov. Folk vil fortsatt føle at noe mangler.
2. Leverandørene kan lage et slags enkelt scriptspråk, eller "opplegg" som gjør det mulig for faglæreren/brukerne å selv kunne automatisere oppgaver som gjentar seg. Altså en generisk løsning.

Utdypet løsningsforslag: Her følger mitt forslag til hvordan jeg kunne beskrive overfor it´s learning-systemet at 29 mapper med riktig tilgang skal bli opprettet på 1-2-3:

• Gjenta [for alle deltakere i faget]
• Lag ny mappe i stående katalog.
• Gi mappen et navn: Samme navn som deltakerens fornavn + " sin mappe".
• Fjern kryss: Bruk samme rettigheter som mappen over.
• Fjern rettigheter: "Studenter" mister alle rettigheter.
• Legg til rettighet: Deltakerens navn får tilgangsrettighetene: redigere, skrive, evaluere, delta, lese.
• Send melding til deltakeren med "Hei" + [deltakerens fornavn] + " du har nå fått en mappe hvor du skal lage din egen test".
• Sorter resultatet alfabetisk basert på mappenavn

Arbeidsflyt: Jeg velger å kalle dette for en vellykket "arbeidsflyt". Når den utføres, blir resultatet at 29 nye mapper opprettes med riktige tilganger. Mappene heter "Ole sin mappe", "Kari sin mappe" og så videre, og disse er også sortert (rekkefølgen mappene forekommer i). Ole har en grønn plussknapp i sin mappe, Kari har en grønn plussknapp i sin, og alle ser bare sin egen mappe.

Jeg som lærer må kunne lage arbeidsflyten på en enkel måte. Jeg må kunne tenke hvordan jeg løser problemet på en tungvindt måte, og så kombinere aksjoner på en beskrivende måte i henhold til arbeidsflytsystemet. Deretter kan jeg utføre arbeidsflyten så ofte jeg vil, i alle de fag jeg vil. Kanskje kan jeg til og med dele flyten med andre?

Hva må til for å lage et slikt system? Det er et godt spørsmål.

• De (leverandørene av LMS-systemer) må identifisere aksjoner som sikkert/trygt kan inngå i en slik automatiseringsløsning. De nevnt over er trygge men det er kanskje andre aksjoner som en ikke ønsker å ta med i en slik løsning.
• En liste over mulige aksjoner må være logisk gruppert sammen.
• Et GUI må tilby brukeren å beskrive sin rutine på en enkel måte.
• Det må være mulig å simulere hva resultatet blir før en setter i gang, i et trygt miljø. Altså en slags forhåndsvisning av resultatet.
• En vellykket arbeidsflyt må kunne lagres for senere bruk, og også deles med andre.

Jeg tror et LMS som støtter noe slikt, vil ha et stort konkurransefortrinn. Hva tror du, er dette tenkte systemet nyttig? Har du andre idéer til hva som bør tas med i et slikt system? Tanker om hvordan det kan realiseres?

Del så skal du få

Deling er et sentralt ledd i en rekke Web 2.0-tjenester. Du leser trolig mye hver dag, og hvorfor ikke dele det mest interessante med andre?

Personlig har jeg to primærkilder hvor jeg deler det jeg leser (som er av høy kvalitet) med andre. Merk at begge kildene er tilgjengelige som RSS:

• gjennom delicious: svendah on delicious
• gjennom Google Reader: mine delte elementer

Jeg liker tilsvarende å lese hva andre har delt. Jeg følger med på noen få delte delicious fra andre, men skulle gjerne hatt tips om flere, særlig delte elementer fra Google Reader. Deler du noe over delicious, google reader eller andre systemer? Tips mottas med stor takk!

Intervju om post nr 100

Her er et intervju (med meg selv) i anledning post nr 100 på denne bloggen.

Når startet du egentlig med å blogge, og hvorfor?

Jeg lagde en blogg mest for å prøve, den 28.oktober 2006. Som ny og ivrig Mac-bruker fant jeg stadig nye finesser i verdens beste operativsystem, og følte for å lagre disse et sted. I stedet for å legge tipsene i et tekstdokument på min maskin, fant jeg ut at jeg kunne legge tipsene mine ut på web for å lettere finne fram senere. I tillegg hadde jeg hørt om blogg, og ønsket å finne ut mer om hva som var så flott med blogging. Tom Erik inspirerte meg også.

Bloggen heter gjemmesiden, hvorfor det?

En kollega fortalte en rimelig tørr vits om "gjemmeside, ikke hjemmeside", og jeg koblet med en gang at dette var et morsomt navn på en blogg hvor jeg kunne ta vare på (=gjemme bort) ting som jeg følte det ville være verdt å huske. Det begynte altså som en tanke om å lagre viktige ting. Det var morsommere å blogge enn jeg først hadde trodd, og etter mine 6 første Mac-relaterte innlegg, la jeg i desember 2006 ut det første innlegget om pedagogisk bruk av IKT (om podcast). Da var det gjort. Bloggen var med ett blitt til et publiseringssted for mine tanker om læring, FoU-interesser og småmorsomme ting (i tillegg til gjemme-funksjonen). Det var ikke mulig å slutte, innholdet hadde allerede fått stor verdi, og jeg ville heller ike bytte til en annen blogg. Derfor lever det litt merkelige navnet "gjemmesiden" den dag i dag.

Bør lærere ta i bruk blogg i undervisningen?

Jeg er selv i ferd med å prøve ut bruk av blogg egen undervisning. Jeg ser et enormt potensial for refleksjon, motivasjon, engasjement og dermed også læring. Jeg tror det er lurt av enhver lærer som ønsker å bruke blogging i undervisningssammenheng å også prøve det selv. Det går vitterlig an å lese seg til hvordan blogging fungerer, men uten å ha erfart hvordan bloggosfæren fungerer, mister man nyttig innsikt som kan være viktig for å lykkes. Husk at skriving og refleksjon er viktig for alle fagfelt, ikke bare norskfaget :-)

Hvorfor en egen tipsserie?

Jeg har en del tips når det gjelder bruk av IKT og læring, og synes det er fruktbart å dele med andre. Jeg holder en del kurs/foredrag om disse temaene, men ønsker også å nå ut til alle de som jeg ikke rekker å møte på kurs/foredrag. Det kan gjøres ved å spre tanker, idéer og erfaringer på bloggen. Markedsføringseffekten for nye kurs er selvsagt til stede, men mulighetene for å få innspill fra andre, er en vel så viktig motivasjonskilde. Hvorfor sitte inne med alle erfaringer for seg selv? Målet må vel være å bidra å gjøre undervisningen bedre for flere enn sine egne elever/studenter... Oppfordringen til andre lærere er derfor klar: Del.

Deler du det du leser med andre?

Det er klart at bloggen ikke egner seg til å dele for eksempel gode artikler og gode websider. Jeg bruker delicious (tidligere kalt del.icio.us). I tillegg deler jeg de elementene jeg synes er best av alle RSS-kanaler jeg leser. Google Reader har nemlig en "share"-funksjon, og den får stadig nytt innhold. Abonner gjerne her: mine delte elementer.

Følger du med på andre blogger via RSS?

Ja, først og fremst en hel rekke blogger av pedagogisk karakter. I tillegg leser jeg flere blogger med stoff om IT, Mac, programmering, sikkerhet, FoU (e-læring), kollegaers blogger, og ymse gode blogger jeg har kommet over. Jeg synes spesielt at Ars Technica har gode analyser. Det er behagelig å motta alt over RSS og lese når jeg vil (også på iPhonen på buss e.l). Av mer kreative RSS-strømmer som jeg abonnerer på, kan jeg nevne RSS over statusinformasjon på mine facebook-kontakter, RSS med hva som skjer med kontakter på linkedin, RSS over min egen delicious-side og RSS over delicious-taggen "læring".

Hva tenker du om tagging?

I starten tagget jeg helt vilt. Det ble etterhvert rotete syntes jeg, og derfor ryddet jeg opp. Hensikten med tagging er vel å ikke tenke struktur. Savner egentlig kategorier + tagger i google sin bloggløsning.

Hva tenker du om backup?

Backup er viktig. "Hvorfor går det ikke an å laste ned blogginnlegg lokalt, eller eksportere til en annen bloggløsning?" tenkte jeg ofte. Den 2. januar 2008 var jeg lei av å vente på en backup-løsning fra Google-bloggen, og jeg tror fortsatt ikke en slik fins eller vil komme med det første. Min løsning er derfor å med jevne mellomrom:

• Gå til innstillinger
• Velge å vise alle innlegg på en side mot normalt 4
• Lagre som PDF (kjempelett på Mac-en ved å velge "Skriv ut...Lagre som PDF" :-)
• Stille tilbake til visning av 4 innlegg på forsiden av bloggen

Hvordan får du tid til å skrive i bloggen?

Jeg har ikke tid til å skrive daglig, så derfor skriver jeg når jeg har tid - og lyst! Det er både givende og morsomt å skrive en blogg. En utvikler seg, øver opp evne til å formulere seg for et større publikum og knytter nye kontakter. Alle som lurer på om blogging kan være noe å satse på, bør rett og slett prøve. Det gir en ekstra motivasjon å få kommentarer på blogginnleggene, men det kan ta litt tid før folk med samme interesse oppdager bloggen. Et triks som mange benytter seg av, er å selv aktivt lete opp andre blogger, og engasjere seg i disse vha kommentarer. Da er sannsynligheten større for at de igjen vil engasjere seg i din blogg, og så oppdager andre at de er interesserte, og så baller det på seg. Bloggeren "bza" har skrevet en mengde meget interessante innlegg om metablogging (altså om det å blogge) og er verdt et besøk.

Okidoki! Takk for praten - nå er det lunsj!