Det er en velkjent teknikk fra mange lærebøker å ha kontrollspørsmål etter hvert kapittel. Hvorfor det? Først og fremst fordi oppsummerende spørsmål er med på å sette fokus på hva som er viktig i stoffet, og samtidig stimulere til aktiv lesing. I tillegg må en kanskje slå opp bakover i stoffet, og en ser da nye sammenhenger og får delvis repetert stoffet i søken etter svar. Spørsmålene er altså et verktøy for leseprosessen, og brukt riktig, kan arbeid med å besvare spørsmålene, forsterke innlæringen.
Tilsvarende bør det gi mening å lage en digital test som oppsummerer enten en læringsøkt (time, forelesning, selvstudium, praksisperiode), eller teori fra skriftlig eller digitalt lærestoff. En kan utvide et slikt opplegg ved å lage en enkel test og en mer vanskelig test som krever refleksjon for å kunne svare, for eksempel som krever at en leser litt mellom linjene. Dette er ikke vanskelig å få til for en lærer som kan sitt fagfelt, men det vil kunne ha stor verdi for elevene/studentene som hjelp til å øve inn og forstå teorien. En trenger ikke tenke så veldig nøye over å lage veldig gode alternativer. Hensikten er ikke å teste kunnskap, men å øve inn kunnskap og forståelse, på en motiverende og engasjerende måte.
En skal ikke undervurdere motivasjonsløftet knyttet til det å vite at etter læringsøkten kommer det en formativ test! Det bør derimot ikke bli slik at elevene/studentene starter med testen, slår sporadisk opp i lærestoffet, og etter å ha bestått testen, unngår å jobbe med stoffet. Da misbrukes testen og blir en unnskyldning for å ikke jobbe grundig. Det er også en fare for at elevene/studentene etter å ha tatt noen tester tilhørende noen læringsøkter, ser et mønster. I så fall er det fort at de leser og jobber med stoffet med tanke på de testene de vet de skal få. En jobber da for å klare å bestå en test, og det er ikke gunstig. Testene er jo ikke målet, men et hjelpemiddel for å støtte opp under arbeid og læring. Det blir viktig at læreren deler ut testen til riktig tid og er bevisst på å skape variasjon i spørsmålsformuleringer. Kanskje vil intervju og spørreundersøkelser kunne avsløre uønskede tendenser.
Det er også viktig for elever/studenter å få bekreftelse på at de har jobbet tilstrekkelig med lærestoffet. Dette målet kan digitale tester i stor grad behjelpe. Resultatet av en test indikerer godt for den enkelte hvor landet ligger. Har en fått feil på spørsmålene om et bestemt tema, så bør en jobbe mer med dette temaet. Læreren bør vurdere å legge inn tilbakemeldinger for vanskelige spørsmål som det er sannsynlig at folk svarer feil på. En god tilbakemelding er veiledende i formen, og henviser gjerne til hvordan eleven/studenten kan jobbe videre for å lære det som skal læres for å klare å svare riktig.
La oss utarbeide et konkret tips for en lærer som ønsker å bruke post-tester for å både tilby sjekk av om læringsmålene er nådd, og samtidig stimulere til at de som ikke har nådd målene, jobber mer med stoffet slik at de når målene:
- Lag en test med spørsmål fra lærestoffet, som tester på sentrale begreper, teori og forståelse.
- Bruk tilbakemeldinger som er veiledende i formen, typisk: ”Du bør se mer i kapittel 8 og tenke gjennom hva essensen i stoffet er. Her er et hint som kan hjelpe deg til å forstå stoffet...”
- Sett opp testen med strenge krav for å bestå, for eksempel 80% riktig.
- Tilby elevene/studentene bare et begrenset antall forsøk på å ta testen.
- Bruk karantenetid på for eksempel 1 dag. Mange verktøy tilbyr karantenetid, og slik kan du sikre at de ikke bruker prøv/feil-metoden, men faktisk tar kommentarene på sine feilaktige spørsmål til etterretning og jobber med stoffet hele dagen før de neste dag får en ny mulighet.
- Bruk eventuelt tilfeldig uttrekk av spørsmål, slik at en ikke kan satse på å få samme spørsmål hver gang testen tas. Vær litt forsiktig med dette, da det kan være frustrerende å først finne ut det en fikk feil på første gang, for så å bli møtt av helt nye spørsmål neste gang.
Oppsummert er det liten tvil om at tester kan brukes formativt etter en læringsøkt for å skape refleksjon, repetisjon og motivasjon, og også gi visshet om at en er klar for å gå videre.
Er dette nyttig i undervisning? Tror du det er gunstig for læringen å bruke post-tester? Har du noen gode idéer til bruk av post-tester?
Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!
Innlegg
