Digitale tester i Drammen

Drammen er en vakker by. Tirsdag deltok jeg med innlegg om digitale tester (2 timer) på "Forum for erfaringsutveksling pedagogisk bruk av IKT" for Buskerud Fylkeskommune.

Heidi Austlid fra Friprog-senteret fortalte om fri programvare generelt, og muligheter for bruk av slik i undervisningen. Det mange ikke er klar over, er at en rekke tjenester på Internett og i hverdagen bygger på fri programvare. Du kan altså være bruker av fri programvare uten at du vet om det. Dette perspektivet er interessant, fordi hele poenget med fri programvare, som Austlid også fremhevet godt, er at det gir høy kvalitet, et gratis alternativ og gjør at utviklere slipper å finne opp hjulet på nytt. Både skoleverket og UH-sektoren kan lære mye fra miljøet rundt fri programvare. Hvorfor finne opp hjulet på nytt hver gang, når en heller kan dele åpent og utvikle sammen? Det å dele gir god kvalitetssikring, og det at noe skjer på dugnad betyr ikke at det går utover kvaliteten, snarere tvert imot. Austlid er dyktig, og inspirerende å høre på!

Undertegnede holdt et 2 timers foredrag om digitale tester. Etter en gjennomgang av hvilke muligheter og fallgruver læreren møter i det nye testverktøyet, ble litt teori om gode spørsmål tatt opp før vi gikk over til hovedtemaet: Pedagogiske muligheter for bruk av digitale tester.
En utfordring i skoleverket, som vi ikke møter (foreløpig) i UH-sektoren, er at tankegangen rundt Blooms taksonomi er noe utdatert. Kunnskapsløftet har gitt "vurdering" nytt innhold, og måling av kompetanse er nå viktig. Hvordan kan en måle kompetanse i tråd med Kunnskapsløftets krav, ved hjelp av digitale tester? Dette har jeg lyst til å sette meg mer inn i.
Har du noen erfaringer rundt utvikling av gode spørsmål i tråd med Kunnskapsløftet?

Røyken skole ledet en interessant diskusjon med salen om hvorvidt PC-ene distraherer undervisningen. Spill, Facebook og MSN er helt klart distraktører som bør unngås, men er PC ensbetydende med slik aktivitet? Må læreren si at "nå klapper vi ned lokket"? Er utfordringen heller å tenke at elevene må stimuleres til å bruke maskinen som en ressurs mens undervisningen pågår?

Jan-Arve Overland startet med å trekke tråden tilbake mot forrige diskusjonsrunde, og pekte på at mange bruker maskinen aktivt for å finne fram til argumenter og utfyllende informasjon mens læreren/foredragsholderen snakker. Kanskje handler det om å klare å sette seg inn i ungdommens læremåte og læreevner? Jan-Arve viste 3-4 minutter av en YouTube-video. Kort fortalt liker ungdom å lære, men ikke på skolen. Veggene i et undervisningsrom snakker, og deres budskap er kanskje ikke så bra:

• å lære er å samle informasjon
• informasjon er det lite av, og det er vanskelig å finne
• stol på autoriteten (læreren)
• lukket verden med tanke på hva som skal diskuteres
• adlyd autoriteten (læreren)
• følg ordre, følg med

Hele filmen er severdig (tok meg den frihet å inkludere den under...).

Ellers ble programmet til Kongsbergkonferansen 2009 diskutert i plenum. Interessant at salen kunne få komme med innspill i planleggingsfasen! Se gjerne bloggen deres.

Siste innlegg om Teknologi og skole fikk jeg dessverre ikke med meg, for jeg hadde et møte kl 1415 i Trondheim (over Skype :-)