22. januar 2009

Mange gode Web 2.0 tips

Gjennom retting av øvinger høsten 2008 i faget "LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon" har jeg hatt den glede å lese mange forskjellig situasjonsbeskrivelser, drøftinger, forslag til undervisningsopplegg og gode eksempler på kreativ bruk av IKT. De fleste som tok kurset var lærere, spredt over det ganske land, med mange ulike erfaringer og idéer. Det har også vært interessant å lese om hvordan studenter ved HiST (typisk med økonomibakgrunn) tenker om god læring. Det har rett og slett dukket opp en rekke godbiter i øvingsbesvarelsene og i mine tilbakemeldinger (jeg engasjeres av gode idéer i øvingene). Det er lærerikt å måtte gi tilbakemelding på andres idéer, forståelse og tips. Jeg utvider stadig horisonten på både Web 2.0 og bruk av IKT i undervisning.

Som faglærer fant jeg raskt ut at disse godbitene var veldig verdifulle, og tok vare på de beste i en tekstfil. Jeg vil ikke ruge på godbitene selv. Derfor finner du her et resymé av mine tilbakemeldinger og godbiter fra faget høsten 2008 for 1 av de 4 temaene, nemlig modulen om Web 2.0. Alle kunne for øvrig samlet disse tipsene selv ved å se på øvingene/bloggene til de andre, så jeg tar meg derfor den frihet å publisere en slik liste her.

Last ned Web 2.0-tipsene som PDF. Håper disse kommer til nytte! Spre gjerne til andre om du føler for det. Merk at de kanskje mest nyttige tipsene med tanke på undervisning kommer nederst i dokumentet (tilfeldig).

19. januar 2009

Hvorfor fag om IKT i undervisningen?

Jeg tipper at du som leser denne bloggen er godt inne i mulighetene ved bruk av IKT i undervisningen. Du er kanskje selvlært, har snappet opp litt her og der, og har reflektert over hvordan ny teknologi kan brukes i undervisningen. Har du et ønske om at flere kollegaer kunne bli med? Er det gunstig at flere kollegaer får lære om for eksempel Web 2.0, lms-systemer, digitale tester og innholdsproduksjon/deling/gjenbruk? Ønsker en å "modernisere" undervisningen og bruke IKT for å skape nye interessante aktiviteter som gir grunnlag for bedre læring og kanskje også helt nye former for læring? Hva gjør din skole for å nå dette målet? Hva skal til for å få opp interessen?

Strukturerte opplegg

En kan selvsagt lære mye av seg selv og utvikle seg pedagogisk gjennom for eksempel edu-bloggosfæren. Et mer strukturert opplegg ala 23 things av Helene Blowers kan være til hjelp for de som vil lære mer om hvordan Web 2.0 fungerer. Jeg skulle ønske flere ville vurdert slike tiltak. Hvordan lære om det pedagogiske? Kurs - enten dagskurs eller kanskje et fjernundervist kurs, er aktuelt for mange. Det fins flere fjernunderviste tilbud, og mange aktører som kan holde gode kurs (tipper at mange som leser dette innlegget selv holder kurs fra tid til annen).

Jeg føler meg priviligert fordi jeg er faglærer på to fag ved HiST om bruk av IKT i undervisningen. Fagene er primært myntet på lærere over hele landet, og gir studiepoeng. Høsten 2008 var det 30 "studenter" som fikk lære mer om LMS, digitale tester, Web 2.0 og digitalt innhold. Det er nå klart for en ny runde med nye lærere spredt over hele Norge. Jeg tror at pedagogisk teori er viktig, men at det også er nødvendig å prøve ting i praksis. Gode eksempler, idéer og tips er også sentrale suksessfaktorer. Gjennom konkrete utfordringer får en prøve seg i praksis. I tillegg brukes både digitale tester og undersøkelser aktivt for å skape refleksjon og samtidig vise hvordan en kan gjøre overfor egne elever. Forum, blogging og andre aktiviteter fungerer som et digitale møtested mellom "studentene" (lærerne), og stimulerer til deling av erfaringer, idéer, spørsmål og svar. Dette virker både motiverende og nyttig, også for meg som faglærer.

Høres et slikt fag interessant ut for deg eller en kollega? Vil du dokumentere det du kan og kanskje snappe opp nye tips? Ser du nytten av at flere kollegaer får lære mer om teknologiens muligheter? Snart går påmeldingsfristen ut for to 100% fjernunderviste fag som er primært myntet på lærere i skoleverket og UH-sektoren over hele landet. Fagene har mottatt til dels veldig gode tilbakemeldinger fra tidligere "studenter", og presenteres kort her.

Fag om LMS, digitale tester, Web 2.0 og innhold

Faget "LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon" er på 6 studiepoeng og har som overordnet mål å vise hvordan IKT kan brukes pedagogisk. Faget er delt inn i 4 tematiske moduler:

  • LMS: De fleste har et forhold til LMS-systemer, men hvordan utnytte slike på en god måte og stimulere til aktivitet og engasjement?
  • Digitale tester: Det er en rekke fordeler med digitale tester. Hvordan lage gode tester i praksis? Hvordan bruke tester formativt for å støtte opp under og skape bedre læring?
  • Web 2.0: Hva er Web 2.0 og hvordan kan det brukes i undervisningen? RSS, Wiki, blogg, delicious og en hel rekke andre teknologier gjennomgås og prøves i praksis. Den pedagogiske diskusjonen er vel så viktig. Her har kursdeltakernes mange egne erfaringer, og deling av slike står sentralt.
  • Deling/gjenbruk/innhold: Godt innhold er viktig, men tidkrevende å lage. Hvordan kan vanlige lærere lage godt innhold? Hvordan dele det en er stolt av i praksis? Hvordan finne fram til relevant innhold og gjenbruke det andre har laget? Hvor fins innhold? Er det spesielle hensyn å ta? Hva med rettigheter?

Hensikten med denne rekkefølgen og strukturen har vært å utforske nye sider med det kjente og trygge, og så få lære mer om ny teknologi som trolig vil være essensiell for fremtidens skole. Faget bestås ved å få godkjent 4 større øvingsarbeider. Disse skal i hovedsak leveres via blogg, men mye av det som skal gjøres krever arbeid med ulike digitale verktøy og lesing av teori. Tilbakemeldinger fra høsten 2008 viser at de fleste er fornøyde og opplevde merverdi med å bruke blogg på denne måten. Refleksjon, engasjement og motivasjon som også kan overføres til egen undervisning er viktige sideeffekter. I tillegg får deltakerne en opplevelse av hva Web 2.0 går ut på. Blogg er en fin inngangsport til Web 2.0 og vil for mange være en øyeåpner i seg selv.

Fag om digitale tester

Faget "LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester" er på 6 studiepoeng og går i dybden på digitale tester (også kalt flervalg, multiple choice, automatiserte tester). Faget tar opp blant annet:

  • Introduksjon til digitale tester: Historikk, fordeler og utfordringer, Blooms taksonomi, testverktøy, ...
  • Hvordan lage gode tester: gode spørsmål, tips, fallgruver, pedaogisk kontekst, kvalitetssikring, god informasjon, ...
  • Pedagogisk bruk av digitale tester i formativ vurdering: summativ og formativ vurdering, kreative testopplegg, tester som en del av et større undervisningsopplegg, pedagogisk bruk for å øke læring, ...
  • Bruk av digitale tester i summativ vurdering: Kvalitetssikring, hva innebærer summativ bruk, formelle forhold knyttet til eksamen, ting å tenke på, hvordan måle det en vil måle, unngå juks, ...
  • Analyse og forbedring: metoder, kvalitetssikringsarbeid, vanskelighetsgrad, diskrimineringsindeks, fallgruver, ...
  • Avansert bruk av digitale tester: standarder for utveksling mellom systemer, spørsmålsbanker, mot individtilpasning, ...

Hvorfor?

Det føles litt merkelig å reklamere slik (så direkte) på sin egen blogg, men ja - jeg ønsker at flere skal melde seg på slike kurs. Det er givende å undervise for meg personlig. Det er trolig veldig nyttig for deltakerne. Dette er samtidig et av HiST sine bidrag for å om mulig skape bedre undervisning og evne til å utnytte nye teknologier. Påmeldingsfristen nærmer seg. Ikke nøl med å sende meg en e-post om du lurer på noget!

18. januar 2009

Spørsmålstyper del 2

Dette er del 10 av tipsserien om digitale tester. Før jul ble vanlige spørsmålstyper som ja/nei og flervalg tatt opp. Det er på tide å se på mer avanserte spørsmålstyper og hvordan disse gir grunnlag for bedre og mer varierte tester. Vi starter med å se på to former for åpne spørsmål.

I følge Svein Magne Sirnes sin bok Flervalgsoppgaver - konstruksjon og analyse har et lukket spørsmål et begrenset sett av alternativer som en kan velge mellom. Åpne spørsmål er spørsmål hvor kandidaten må skrive inn noe selv, og vi kjenner denne formen fra både drøftingsoppgaver, essay og vanlige spørsmål der en skal svare med egne ord. Når et testverktøy helt eller delvis tillater åpne spørsmål (i tillegg til lukkede), gir dette en del interessante muligheter for en lærer som vil teste på ulike nivåer og skape variasjon i testen.

En av de nye spørsmålstypene i testverktøyet til it´s learning (Test 2.0), heter ”Kortsvar”. Med denne typen vil eleven/studenten måtte formulere et svar i et tekstfelt. Svaret skal være relativt kort, typisk ett eller noen få ord, men den faktiske begrensning på slike spørsmål er ca 90 tegn. Det som gjør denne typen ekstra attraktiv, er at den kan rettes automatisk hvis nøkkelord oppgis, og slik kan en stille en helt ny form for spørsmål.

Klikk på bildet for å åpne i større versjon

Dersom læreren krysser av for automatisk vurdering vil it´s learning rette svaret. Figuren viser hvordan alternative svar kan angis.

Dersom du ønsker at to (eller flere) ord må forekomme i kandidatens svar, skal to (eller flere) linjer brukes. Det riktige svaret på gåten i vårt tilfelle, er ett ord, nemlig ”vindu”. Ordene ”glassrute”, ”vindusrute”, ”rute” og ”vinduet” godtas også som riktige svar. En ulempe med denne oppgaven er at hvis noen skriver: ”Jeg tror det er vindu, men det kan også være dør eller sofa eller speil. Vet ikke egentlig” så blir svaret riktig fordi ordet ”vindu” forekommer i teksten. Det er altså mulig for kreative elever/studenter å helgardere seg.

En vanlig innvending mot tradisjonelle flervalgstester, er at spørsmålene er lukkede, det vil si med forhåndsdefinerte alternativer. Med moderne digitale testverktøy kan du lage åpne spørsmål, altså spørsmål hvor eleven/studenten skal skrive inn svaret sitt i et større tekstområde. Dette blir altså helt likt den vanlige skriftlige vurderingsformen, og passer til essay-oppgaver, drøftinger, utledninger, artikler, forklaringer og så videre. Det fine er at du selvsagt kan kombinere åpne spørsmål med de andre lukkede spørsmålstypene. Det kan absolutt gi mening å lage en test med for eksempel 20 lukkede spørsmål (som tester i dybden/bredden) og så ha noen få spørsmål som er åpne og som tester mer forståelse og evne til skriftlig redegjørelse ala ”Drøft/grei ut om bla di bla di bla” . De lukkede oppgavene kan du gi for eksempel 1 poeng, mens du kan velge å gi drøftingsoppgaven for eksempel inntil 20 poeng. Slike kombi-tester vil altså kunne teste elevene/studentene på ulike nivå og samtidig være tidseffektive.

I neste figur ser du spørsmålsteksten øverst, og hvordan en person har begynt å svare med tekst, overskrifter, formatterte ord og et bilde. Det er liten tvil om at denne typen er fleksibel, og med fordel kan brukes for å øve evne til å formulere seg skriftlig. Hvis testen er formativ av natur, så trenger en heller ikke å bruke mye tid på å rette/vurdere slike åpne spørsmål som lærer!

Klikk på bildet for å åpne i større versjon

Hvis du retter en vanlig eksamen, retter du gjerne alle oppgavene samtidig. Da er det lett å vurdere likt. Dersom du skal rette de manuelle spørsmålene sporadisk, etterhvert som elevene/studentene tar testene, blir det vanskeligere å vurdere ulike besvarelser likt. Det er lurt med en nøkkel/fasit med stikkord for din egen del. Du kan faktisk angi en slik fasit for deg selv som lærer i det du lager en ny oppgave av type Åpent svar. Denne fasiten vises ikke til elevene/studentene.

I likhet med spørsmål av typen Kortsvar, kan du velge å la it´s learning rette åpne svar automatisk basert på forekomster av oppgitte nøkkelord, men primærbruken vil nok for de fleste være manuell retting. Du kan også begrense antall ord i svaret, slik at elevene/studentene ikke får lov å skrive mer enn for eksempel 1000 ord.

Gitt at du har en test med mange flervalgsspørsmål og vil bruke den formativt for å oppsummere i etterkant. Da gir det mening å ha et åpent spørsmål som har til hensikt å skape refleksjon og oppsummering hos eleven/studenten. Hvis du lar dette spørsmålet rettes automatisk, og gir bare 1 poeng uttelling (og som i tillegg kanskje søker etter forekomsten av vanlige ord ala "og" for å være sikker på at svaret gir match mot fasiten, har du en 100% automatisert test som også kan skape refleksjon:

”I timen gjennomgikk vi et konkret eksempel der en person møtte ulike problemer i praksisperioden sin. Lag et kort sammendrag med egne ord og kom med forslag til løsning på hvordan denne situasjonen kunne vært unngått.”

Tidligere i denne tipsserien har vi sett på det såkalte distraktørtipset. En distraktør er et alternativ som er galt. Distraktørtipset går ut på at læreren samler sammen alle svar fra et åpent spørsmål. De svarene som ofte går igjen, og samtidig er gale, gir grunnlag for å lage gode distraktører i et tilsvarende lukket spørsmål (typisk flervalgsspørsmål). Årsaken er åpenbar: Når mange formulerer samme gale svar, reflekterer dette faglige misforståelser. Dersom en får presentert et lukket spørsmål med disse gale svarene som alternativer, vil en trolig tilsvarende velge galt. Dette handler ikke om å lure elevene/studentene, men rett og slett om å klare å lage gode nok distraktører i lukkede spørsmål. Poenget er: Når testverktøyet støtter åpne spørsmål, blir det tidseffektivt å la noen av spørsmålene i en test være åpne. Deretter kan en foreta en analyse av svarene og tilslutt oversette spørsmålet tilbake til lukket form.


Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

8. januar 2009

Tankekart

Jeg har brukt MindManager til ymse formål et års tid og er fornøyd. Tankekart egner seg til mer enn en skulle tro ved første øyekast. Det fins mange gratis tankekartprogram, og også webbaserte. Jeg har blant annet brukt MindManager til:

  • Undervisning (oppsummere tema vi har gjennomgått med studenter - i plenum)
  • Idémyldring med studenter (før time/økt)
  • Idémyldring for kursdeltakere på konferanser og kurs (etter gruppevis diskusjon/summing)
  • Møtereferat etter møter med kollegaer (evt. midt i møte med prosjektor for å visualisere hva vi snakker om)
  • Samle idéer i forkant av skriving av papers, lærestoff og lengre dokumenter. Strukturen kan for øvrig lett transporteres som disposisjon til PowerPoint og Word (og blir da overskrifter/underoverskrifter).
  • Visualisere strukturen i komplekse dokumenter, noe som fremhever disposisjonen og de overordnede røde trådene.

Har du erfaring med bruk av tankekart? Hva kan det brukes til?

1. januar 2009

Min nyttårstale

Etter å ha hørt både kongen og statsministeren, kommer min egen lille nyttårstale. Den bør som seg hør og bør leses med kongelig nasal lyd.

---8<---8<--- tale start ---8<---8<---

Kjære alle lesere av denne bloggen. Vi har lagt bak oss et langt, men innholdsrikt bloggeår. Nå er det tid for refleksjon og tilbakeblikk og nye forsetter.

Først og fremst må jeg få takke for årets digitale gaver fra dere: Det å ha lesere som følger aktivt med på bloggen er et privilegium. Mange leser, kommenterer og siterer. Dette inspirerer til videre skriving og deling. Jeg lærer mye og er veldig glad for alt dere i bloggosfæren har å gi. Jeg setter også utrolig pris på alt som andre deler gjennom sine blogger og i andre fora.

---8<---8<--- tale slutt ---8<---8<---

Etter nyttårstalen kommer som seg hør og bør en liten kavalkade fra året som gikk. Siden ingen andre vil komme til å skrive om dette, har jeg selv skrevet min egen oppsummering om meg selv, slik det har vært, i grove trekk.

Reising: I 2008 har jeg fått lov til å utforske nye og fine deler av Norge, og samtidig fortelle om pedagogisk bruk av LMS, digitale tester og Web 2.0: Bodø, Mosjøen, Bodø, Bergen, Trondheim, Drøbak, Gardermoen, Nadderud, Drammen, Bergen og Gardermoen. Dagskurs og halvdagskurs er givende, fordi en kommer nærmere innpå deltakerne og får noe tilbake fra diskusjon, erfaringsdeling og idémyldringer. Konferanser hører også med, og vi var noen kollegaer som dro til Thessaloniki i mai (altså i god tid før senhøstens Hellas-opptøyer tok til). Det nye buzzwordet var forresten Connectivism.

Temahefter: Sommeren 2008 gikk i hovedsak med til et større intern-prosjekt ved HiST kalt IT-Ped. Prosjektleder og kollega Geir Maribu har vært veldig flink til å dra i gang aktiviteter og seminarer på HiST for å øke forståelsen for pedagogisk bruk av it´s learning og digitale tester. Jeg ble utfordret til å holde innlegg ved de fleste avdelinger på HiST i juni. I tillegg ble jeg bedt om å skrive tre større temahefter om it´s learning: "Pedagogisk bruk av diskusjonsforum i it´s learning" (31 sider), "Pedagogisk bruk av digitale tester" (48 sider) og "Pedagogisk bruk av undersøkelser i it´s learning" (28 sider) myntet på intern bruk i HiST. Givende, men også krevende. Du ser for tiden resultatet av det ene heftet - i bloggserien min Tipsserie om digitale tester.

Kjempespennende fag: Høsten 2008 realiserte jeg faget med det ikke akkurat korte navnet "LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon" (6 studiepoeng, nettbasert). Det har vært planlagt et par års tid fra avdelingens side, men ble først lagd nå (vi har hele tiden for mye å gjøre :-) Det handler om noe så konkret om å vise hvordan et LMS kan brukes pedagogisk (modul 1), digitale tester kan brukes formativt i undervisningen (modul 2), bruk av Web 2.0 for personlig vinning og i undervisningen (modul 3), og til slutt innholdsproduksjon, rettigheter og gjenbruk (modul 4). Jeg kan stoffet, så i utgangspunktet trodde jeg at dette skulle bli ren innholdsproduksjon av våre idéer og erfaringer på e-læring. Altså en større rutinejobb. Det ble mye mer i praksis! Hele 30 personer har gjennomført faget. De fleste har vært lærere i skoleverket. Gjennom retting av øvinger har jeg hatt den glede å lese mange forskjellig situasjonsbeskrivelser, drøftinger, forslag til undervisningsopplegg og gode eksempler på kreativ bruk av IKT, og jeg ser at de har lært seg Web 2.0 (de fleste startet på scratch). Deltakerne har delt med hverandre, og jeg har lært utrolig mye som faglærer. Et hemmelig mål med faget var faktisk å motivere til langvarig blogging, også etter fagets slutt. Jeg ser nå at flere som tok faget faktisk fortsetter med å blogge. Det varmer virkelig, siden jeg vet at mange av disse ikke kjente til blogg før faget startet opp. Tilbakemeldingene er også veldig positive (med unntak av det faktum at jeg ikke har klart å rette øvingene så raskt som jeg skulle ønsket, noe som skyldes at faget ble laget parallelt med at det ble kjørt). Dette leder til nyttårsforsett nummer 1: Rett øvinger raskere i vårens utgave av faget (og alle andre fag jeg underviser).

Programmering: Jeg er faglærer i blant annet PHP og Ajax. Tidligere har det vært tradisjonell 4-timers skriftlig eksamen på en bestemt dato. Det er litt kunstig å måtte bruke penn og papir til å vise hva en kan i programmeringsfag. Nå har vi ved HiST i flere fag, blant annet mine PHP og Ajax-fag, tatt affære og gått over til prosjekt gruppevis som teller 40% på karakteren, og en avsluttende 2-dagers hjemmeeksamen som teller 60%. Spennende, utfordrende og ikke minst utrolig tidkrevende å følge opp administrativt. I tillegg tar det laaaaaang tid å rette/vurdere. Tidligere semestre var jeg ferdig med å rette 30 eksamener på 10-12 timer, mens nå bruker jeg flere dager. Jeg er derimot ikke i tvil om at vurderingen og læringen blir bedre av slike eksamensformer. Læringsverdien bør stå i sentrum. Jeg ser at studentene kan mye når de får tid til å jobbe digitalt, og jeg tror også mange har utviklet seg gjennom vurderingsformen, og tvunget seg til å programmere praktiske løsninger og få ting i fingrene. En del finesser og smarte løsninger er det unektelig å plukke opp, så sånn sett er det givende å rette selv om det er tidkrevende!

iPhone og Mac: Det er ikke til å legge skjul på at jeg digger Mac. Hvorfor? Designet tiltaler meg selvsagt, men det er det indre som er så bra. Det må være verdens mest avanserte og triveligste datamaskin. Jeg klarer å gjøre helt nye ting med Mac-en som jeg aldri før gjorde med Windows XP. Mulig det er tilfeldig og at jeg plutselig har blitt mye mer kreativ. Uansett - når iPhone kom den 11.juli, så stod jeg først i ringekøen til Netcom, og sikret meg en hvit 16GB. Fantastisk dippedungs. Selve telefonen og SMS-funksjonaliteten får terningkast 3 eller 4, mens iPhonen for øvrig får en ren terning 7 (av 6 mulige :-). Jeg skal begrunne hvorfor, og hva iPhone gir meg daglig, i et kommende blogginnlegg. Kort sagt: iPhone er min beste duppedings-venn (og ved å også kjøpe en til kona har jeg legitimert bruken internt i huset :-)

Søteste blogginnlegg: Når jeg ser på de 64 innleggene jeg har skrevet i bloggen min i 2008, så er det liten tvil om at følgende innlegg er søtest: Lite ansikt i anorakk-hette.

Min lille vervekampanje: Jeg gjorde et eksperiment i slutten av november der jeg skrev et innlegg som oppfordret andre til å få med kollegaer til å blogge: en såkalt vervekampanje for blogg. Det kom mange kommentarer på innlegget, en del stemmer på bloggens "poll", og i tillegg så jeg at en rekke andre bloggere siterte oppfordringen på sin egen blogg. Det er morsomt å se hvordan en kan engasjere andre og bli engasjert selv i bloggosfæren. Jeg brenner virkelig for å få med flere til å blogge, og har prøvd å utfordre internt ved HiST (men ikke fått særlig respons). Det jeg prøver å formidle, er at en ikke kan lese seg fram til hvordan ny teknologi og Web 2.0 fungerer for å forstå det i tilstrekkelig grad. En må prøve litt i praksis. En må prøve. En må hoppe i vannet og svømme. Dette er samtidig en viktig utfordring for lærere i Norge. Hvorfor hoppe i det? Fordi Web 2.0 er for lovende med tanke på undervisning til å ikke utforskes.

Nr 100: I det jeg passerte blogginnlegg nr 99 oppdaget jeg at det var nr 99, og kunne dermed skrive at neste innlegg var nr 100. Tilfeldig? Nei, men virkelig mystifystisk...

Twitter: Blogg er bra, men ofte har jeg lyst til å dele mindre ting og tanker uten å måtte skrive et blogginnlegg om det. Twitter er genialt, noe jeg oppdaget først i oktober 2008. Nå twitrer jeg om ymse finurligheter og gode ressurser jeg kommer over. Blogg og Twitter og delicious utfyller hverandre veldig godt, og disse tre Web 2.0-tjenestene er de jeg setter størst pris på. Det er ikke bare fordi jeg selv kan delta, men minst like mye på grunn av det fine nettverket. Takk til alle som deler og reflekterer høyt!

Nyttårsforsettene: 2008 er det året jeg virkelig ble bevisst på verdien av blogging og bruk av Web 2.0-tjenester generelt. Jeg har skjønt disse før, men ikke forstått dybden. Det er en vesentlig forskjell, og forståelsen kommer gjennom erfaring. iPhonen har gitt meg mulighet til å følge med hyppigere og på nye måter enn før, men jeg ser samtidig at Web 2.0 fort kan kreve mye tid. Mine nyttårsforsetter blir derfor:

  • Gjør primæroppgavene før mer spennende Web 2.0-ting
  • Ikke lever viktige ting etter tidsfristen
  • Rett øvinger raskt og følg opp e-poster og henvendelser snarlig
  • Følg GTD-metodikken til fulle
  • Ikke la iPhonen stjele for mye tid
  • Ikke si ja til absolutt alle forespørsler om kurs og foredrag
  • Fortsett med bloggingen og aktiviteten i bloggosfæren selv om jeg kanskje skulle komme til å bytte jobb til IT-bransjen/næringslivet

G O D T       N Y T T       Å R