Jørund Leknes på Skype, årsmøtet til AITeL/TISIP

Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST og TISIP har sitt årsmøte på Oppdal, og inviterte Jørund Leknes for å snakke om utfordringer for framtida. Han satt hjemme i Trondheim og snakket over Skype. Det fungerte smertefritt. Her er det viktigste han sa:

Om klima og IKT

• IKT står for 2 % av utslippene. Store tjenerparker sluker strøm. Vi må tenke miljøvennlige innkjøp, kanskje mer over mot cloud computing etc.
• IKT kan brukes til å redusere reising.
• Smarte hus er utstyrt med teknologi for å regulere strømforbruket smartere, for eksempel.

Om kollektive bidrag

Crowd sourcing handler om å benytte seg av samfunnets kollektive kunnskap i større grad til å skape nye ting, jobbe smartere, løse problemer. Wikipedia er et godt eksempel hvor alle kan bidra og mobilisere seg. Anbefaler bok: Wikinomics.

Om frie data

Hvor mange bruker yr.no? Alle. Det morsomme er at også i Sør-Afrika vil de fleste svare det samme. yr.no tilbyr en god tjeneste fordi dataene er åpne. Det er viktig å tilby sentrale data til alle, men det forutsetter at data bør være frie. For oss blir det viktig å spørre oss: Hvilke data skal være frie? Sitter vi på noen data som bør frigjøres og spres mer aktivt? Lærestoff, forelesninger og så videre?

Om formater

Teknologipolitikk handler om regulering. Offentlig sektor er pålagt å bruke noen standarder (for eksempel ODF, PDF, HTML). Informasjon må selvsagt være tilgjengelig. Godt eksempel: Jørund ringer til en offentlig institusjon. Han stiller et spørsmål, men får ikke svar. Institusjonen sier nemlig at han har feil telefon. Det er kun de som har Sony Ericsson som kan få svar fra institusjonen, og det har ikke Jørund. Det er selvsagt uholdbart.

Om Universell utforming

Universell utforming handler ikke bare om tilgang til bygg for funksjonshemmede. Det handler vel så mye om IKT-systemer og digitalt innhold. Her kommer det til å bli stort fokus fremover. Det er nye regler som trer i kraft 1.juli 2011 for alle nye løsninger, mens eksisterende løsninger har litt lengre tid på å tilpasse seg.

Om fri programvare:

400+ kommuner i Norge. Dersom en bruker fri programvare, så er det lettere å samarbeide om å bygge på løsningene, og det er mye å spare. Mange virksomheter ser på deltakelse i fri programvareprosjekter som svært positivt. Kanskje AITeL derfor bør oppfordre i større grad til at studentene jobber med friprog-prosjekter som hovedprosjektoppgave?

Om nettjenester

Når vi får bedre IT-løsninger og brukervennlige tjenester, så oppnår vi mange fordeler. Kostnadene går ned, behandlingstiden går ned. Nye tjenester oppstår og det gir nye muligheter.

Om personvern

Når stadig mer skjer digitalt, blir vi mer sårbare. Ser en skummel trend med personvern. Nevner Tele2 som eksempel hvor mange Hvorfor krypterer vi ikke e-poster i større grad? Kan fremtidens studenter bidra til å øke fokus på dette? Vi trenger forståelse for hvordan en kan utvikle sikre, tekniske løsninger.

Om Datalagringsdirektivet

Vi bør tenke grundig gjennom Datalagringsdirektivet. Hva skjer når vi bygger opp registre over hva folk foretar seg? Hvilken retning driver dette oss i? Hvordan kan vi bruke teknologien for å hindre overvåking i stedet for å fremme overvåking?