 |
| Har du ikke mer å skrive om? Det tror jeg ikke noe på! Foto: "blablabla" fra @svendah på flickr: http://www.flickr.com/photos/svendah/7110468613/in/set-72157629884501719 |
Det skrives så mange Twitter-meldinger at Twitter ikke klarer/vil gjøre dem søkbare langt bakover i tid. Twitter-meldinger du skriver går tapt etter 1 måned (det vil si at de ikke kan søkes opp selv om de ligger i profilen din, om jeg har forstått det riktig). Blogginnlegg blir derimot varig kunnskap. Dessuten har du mer plass på deg når du skal formulere noe i bloggform.
Jeg har selv hatt en blogg over lang tid hvor publiserings-frekvensen har dalt kraftig. Etter å ha tatt opp bloggskrivingen igjen den siste tiden, innser jeg hvor verdifullt blogging er. Både for egen læring (skriveprosessen er lærerik) og for andre som leser (noe kommentarer og spredning/favoriting på Twitter vitner om) og for meg når jeg får kommentarer (innspill) fra andre. Noen av innspillene kommer på Twitter, mens noen kommer som bloggkommentarer. Jeg skrev nylig et lengre innlegg om hva blogging er og hvorfor det er så kraftig - i fall du gikk glipp av det kan du jo vurdere å lese det etterpå.
Før i tiden var det så enkelt. Da var det bare blogg, og tiden var bedre. Nå kjemper bloggen om oppmerksomheten, og det kan virke krevende å skrive blogginnlegg med stadig mindre tid å bruke. Og å lese andres innlegg enten det er med en RSS-leser eller andre hjelpemidler, tar også tid.
Jeg vil likevel slå et slag for blogging - har du en blogg som kan synes å ha gått av med døden, så vurder å sparke liv i den igjen. Det tjener både du, leserne dine og ikke minst kunnskapsplattformen Internett på.
Enig?
Innlegg
Mange av dem jeg har lest, har mer eller mindre sluttet å publisere på bloggen sin. I likhet med deg mener jeg sosiale medier som Facebook og Twitter ikke kan erstatte bloggen.
SvarSlettKan det være at man når man har mange lesere, tenker at det en skriver skal være fantastisk og nyskapende?
Jeg synes i og for seg betraktninger om relativt trivielle sider ved skole og undervisning kan være interessant. Skolehverdagen består av en god del trivialiteter. På den andre siden tror jeg bloggtørke kan ha med at man ikke setter av tid til egen fornying og egen refleksjon. I boka jeg avslutter nå, skriver jeg om 80/20-prinsippet. Dvs. at en bevisst gir seg rom for egen fornyelse (20% av arbeidstida?). Det høres jo litt ut som luksus, men når man er kunnskapsarbeider er det jo egentlig ganske logisk at man bruker tid på å fornye og utvikle egen kunnskap og egne ferdigheter.
Takk for interessant innspill. Jeg tror de som skriver blogg opplever dette som veldig lærerikt. 80/20 var en god regel. De 20 % (eller hvilken prosent det i praksis blir) som en bruker på faglig oppdatering, vil trolig komme undervisning til gode (de 80 %) siden økt refleksjon og deling bidrar til nye impulser, motivasjon og kanskje også mer effektive undervisningsoplegg. Kanskje burde en i større grad blitt oppfordret av ledelse til å reflektere på for eksempel blogg om sitt virke? Det jeg savner i hele sektoren, er anerkjennelse for blogging. Det å skrive et vitenskapelig paper teller mye. Det å skrive en god faglig blogg teller lite eller ingenting, men kan være et vel så viktig bidrag til "Den Store Kunnskaps- og Erfaringsbasen" som nettet utgjør.
SvarSlettJeg skal uansett starte med meg selv, og prøver å få skrevet litt hyppigere innlegg fremover!
Jeg er nok en av de mange bloggerne som må fastslå «guilty as charged». For min del er det neste år faktisk 10 år siden jeg publiserte mitt første blogginnlegg, men de siste åra har aktiviteten dalt sakte men sikkert mot det som i dag er så å si et nullpunkt. Og innerst inne liker jeg det ikke, for som du nevner er blogging et veldig godt verktøy for egenutvikling. I tillegg til selve skrivingen, som jo er en lærerik prosess i seg selv, har jeg hatt glede og praktisk nytte av å bruke bloggen til å prøve og feile med de mer «tekniske» sidene også. Selv om jeg er en ikke-tekniker, har jeg lært meg å sette opp og drifte en WordPress-blogg på eget domene www.fosseng.info. Det har gitt meg kunnskaper og innsikt som er nyttig i jobben som webredaktør, blant annet innen grunnleggende koding.
SvarSlettFor øvrig er nok årsaken til at jeg ikke blogger en kombinasjon av ulike faktorer. Twitter og til dels Facebook har sikkert en del av skylda, for slike kanaler er morsomme og enkle i nuet; jeg bruker ikke særlig med tid i forhold til hva jobbing med et blogginnlegg krever. I tillegg kommer det nok en del tidsklemmerelaterte ting inn i bildet for en travel småbarnsfar...
Trodde for øvrig min OpenID-innlogging skulle servere fullt navn og slikt på kommentaren min, men den gang ei. hanspfo er altså lik Hans Petter Fosseng – www.fosseng.info :)
SlettHer peker du på noe veldig viktig. Bloggen blir instrument for å lære seg nye teknikker på web. Dette var høyaktuelt i 2007-2010, men så har vi fått bedre verktøy, bedre brukergrensesnitt i tjenester og bedre erfaring med bruk av Web 2.0 og sosiale medier. Kanskje litt av dette "opplæringsbehovet" for en del personer har forsvunnet, og så går en over til tjenester med mer umiddelbar respons (Twitter for eksempel). I utdanning/akademia/skole tror jeg derimot det fortsatt er meget stort behov for å lære seg nye (og grunnleggende) teknikker, og en blogg kunne absolutt vært en drakraft for det på et personlig plan for mange. I tillegg er det veldig viktig med erfaringsdeling i denne sektoren, så Jeg skulle gjerne sett mange flere blogger derfra. Har forresten lest mange gode innlegg du har skrevet Hans Petter, og mener å huske at din blogg var en av de første jeg la til i Google Reader!
SvarSlett