Eksamenstips

Utdrag fra blogginnlegg på itfag-bloggen om eksamenstips fra meg til studentene:

Eksamensvaktene er koselige mennesker. Noen studenter blir veldig nervøse før eksamen, og kanskje underveis. Da sier jeg følgende som råd: Ta med en eksamensvakt ut på tur. De liker å gå litt rundt, og du har lov til å ta en pause eller to om du trenger “luft” og litt fri fra variabler, datatyper og løkker. De gangene jeg var nervøs når jeg studerte, hjalp det å snakke litt med eksamensvaktene om hvordan det var å leve under krigen, hva de synes om noe dagsaktuelt, og andre ting. Noen spør hva du har eksamen i, og det kan jo være både mental rekreasjon og forløsende å prøve å forklare en pensjonist hva en "if-setning" er. Men: Ikke bestikk eksamensvaktene med sjokolade.

Hele innlegget finner du på itfag-bloggen, hvor det for øvrig står en god del om læring og pedagogikk innimellom datatekniske blogginnlegg.

Kaldt i dag

Vinterstemning formidlet på 10 sekunder: 

Klosterøya, Skien 1.desember 2010. Brrrrrrrr....

Grupper...

Her kommer del 19 av den pågående tipsserien om digitale tester, om gruppearbeid.
Samarbeid er bra. Går det an å tenke samarbeid i forbindelse med digitale tester? Tenk over det. Her er noen idéer:

• La elevene/studentene samarbeide om å ta tester, der de skal diskutere seg fram til riktig svar og argumenere for hva som er riktig og kanskje like viktig; begrunne hvorfor en velger bort gale argumenter.
• Gruppevis konkurranse der det er om å gjøre å få høyest poengsum. Nesten som i bryllup og selskaper der ulike "bord" konkurrerer mot hverandre...
• La elevene/studentene samarbeide om å lage tester.

Ofte vil et vanlig gruppearbeid bety at en fordyper seg i et tema. Det kan være samme tema for alle gruppene eller ulike temaer. Uansett så vil gruppen lære mye underveis, og produsere et resultat, kanskje i form av en skriftlig rapport. En utfordring er å få gruppene til å sette seg inn i hverandres arbeider. Her følger en mer sammensatt variant som jeg først hørte av kollega Geir Maribu:

• Steg 1 er at alle gjør gruppearbeidet og produserer det som skal produseres (kanskje en rapport).
• Steg 2 er å sette seg inn i det som en annen gruppe har gjort. La oss si at for eksempel gruppe B setter seg inn i det som gruppe A har gjort, C inn i det B har gjort og så videre.
• Steg 3 er at hver gruppe skal lage en test om det arbeidet de setter seg inn i. Altså vil B lage en test på A sitt arbeid, C på B sitt og så videre.
• Steg 4 er at hver gruppe skal ta testen som omhandler sitt eget arbeid. Altså skal A ta testen som B har laget om A-arbeidet. A testes dermed i sitt eget "lærestoff"!

Spennende, ikke sant? Hva betyr et slikt opplegg for læring? For engasjement? For motivasjon og arbeid underveis? For repetisjon? Interesse for andres arbeid?
Her kan en også tenke seg mange varianter. En kan for eksempel samle sammen alle testene og vente noen uker før alle tar alle testene (som repetisjon). Eller en kan la testene være utgangspunkt for en diskusjon der en i uke 1 ser på arbeidet som gruppe A har gjort, og diskuterer (lærer) rundt det. Som prebetingelse må alle ha bestått testen som B har laget. Hvorfor? Fordi da blir diskusjonen (og engasjementet) bedre. Testen bidrar til å hjelpe alle opp på et nivå som gjør det mulig å komme med gode innspill.
Det er spennende å tenke gruppearbeid og samarbeid i forbindelse med tester. Samarbeid kan være alt fra å fordele spørsmål mellom hverandre, til å bli enige om noe en i fellesskap kan stå inne for, eller som vi har sett, at testaktiviteten inngår som motivator og del av et større gruppebasert opplegg.
Har du noen erfaringer med gruppearbeid der tester inngår?

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

P-lab > K-aud

Det er spennende tider. Vårt største undervisningslokale er et auditorium som heter K-aud. K-aud var størst og gjevest, men nå synger K-aud litt på siste verset. Nå er nemlig P-lab best. Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST i Trondheim har tenkt helt nytt og innredet en gammel datasal til å bli et flunkende nytt, moderne undervisningsrom. Er det populært? Gir det bedre læring? Bidrar det til å endre pedagogikken?

Det gjenstår å se, men når 94 % (av 50 studenter) etter noen ukers bruk sier de foretrekker dette nye undervisningsrommet, lover det godt. Det kan ikke sies mer klart enn denne tilbakemeldingen fra en student i en spørreundersøkelse:

Hva er P-lab? Geir Maribu har skrevet blogginnlegg om utstyret i rommet og pedagogiske muligheter i rommet, Per Borgesen har skrevet om mer aktiv bruk av PC i undervisningen, og Greta Hjertø har skrevet om rommets rolle i møte mellom studenter og lærer. Geir Maribu har laget en video av P-lab før og nå.

En rekke lærere prøver i disse dager ut helt nye undervisningsopplegg i dette rommet. Kort fortalt er P-lab et lokale som er innredet for læring, gruppearbeid og aktiviteter. Det er 8 runde bord med 8 sitteplasser rundt hvert bord, og to store skjermer på hvert bord med skjermkabel. Denne kabelen er en nøkkel til mange pedagogiske aktiviteter. Flere erfaringer kommer på avdelingens it-blogg http://blogg.itfag.hist.no i tiden fremover. Rommet har også flere prosjektorer i taket i alle himmelretninger, med mulighet for å vise skjermen til for eksempel flere studenter samtidig på ulike lerret om en vil det. Dette er gøy, skikkelig gøy. Det åpner for mange nye muligheter. En kan for eksempel vise 4 ulike studentarbeider på 4 ulike prosjektorer, og sammenlikne disse. Det kan gi helt nye former for diskusjoner og læringsaktiviteter.

Hva sier studentene? Hva er positivt med P-lab? Her er noen uttrekk.

• Lett å få kontakt med foreleser.
• God variasjon av forklaringer på lerret og "learning by doing".
• Syns P-lab er det beste klasserommet vi kan få med tanke på at rommet er lagt opp til læring i grupper i klassen.
• Jeg tror jeg kan nesten garantere at karakterne mine vil bli vesentlig dårlige visst vi ikke er på P-lab!
• Kan lett bruke den store skjermen for å jobbe sammen gruppevis.
• P-Lab > KAUD. På alle måter.

Til nå har jeg bare holdt to forelesninger, eh - læringsøkter, på P-lab, men jeg ser konturene av at her spiller faktisk rommet inn som en vesentlig faktor i å fremme læring. Rommet oppfordrer meg som lærer til å legge opp undervisningen helt anderledes enn normalt. På K-aud kan jeg holde en tradisjonell forelesning. På P-lab må jeg fylle tiden med varierte aktiviteter, ulike former for gruppearbeid, finne balansen mellom individuell jobbing, plenumsaktiviteter og gruppearbeid. Gjøre nytte av teknologien som rommet gir, for eksempel skjermene og skjermkablene. Rett og slett plassere studentene i sentrum i større grad enn før.

Det er også flott å bruke it´s learning og andre webbaserte verktøy i dette rommet. I første undervisningsøkt kjørte jeg litt teori, demonstrasjon, oppgaveløsning der oppgavene lå i it´s learning, formative spørreundersøkelser i it´s learning, plenumsdiskusjon og veiledning. I andre økt (i dag) fikk studentene programmere hver for seg (i Visual Basic), og deretter viste jeg fram arbeidet til en av dem. Dette gav grunnlag for en fin plenumsdiskusjon med konstruktive tilbakemeldinger og forbedringsforslag. Rommet bidrar i så måte til å konkretisere og aktualisere teorien. De motiveres til å jobbe godt. Andres synspunkter er i seg selv lærerikt, men vil også kunne motivere til å følge bedre med og jobbe godt.

Det at P-lab er større en K-aud, eller P-lab > K-aud, er for meg en kort måte å si at vi er i ferd med å trå inn i en ny undervisningshverdag som anerkjennes av studentene. P-lab > K-aud. Husk den.

Har du erfaringer med undervisning utover auditoriets rammer? Forslag til aktiviteter som kan prøves ut? Legg igjen en kommentar - jeg prøver mer enn gjerne ut gode idéer!

Metatester

Her kommer del 18 av den pågående tipsserien om digitale tester.

En metatest er vel strengt tatt en test om en test, men hvis vi trekker begrepet litt videre, kan vi si at en metatest er en test om noe som i utgangspunktet ikke er assosiert med læring/utdanning. For eksempel bruk av it´s learning. Jeg har laget tre slike "metatester" som du kan prøve ut selv om du vil:

1. Metatest om spørsmålstyper i testverktøyet til it´s learning
2. Metatest om it´s learning (uten tilbakemelding)
3. Metatest om it´s learning (med tilbakemelding)

Jeg har laget disse tre metatestene i it´s learning i et eget fagrom. Hvordan dele disse testene slik at du kan se på dem og prøve dem? Det er ikke mulig å eksportere en hel test (per dags dato) men det er mulig å eksportere ut spørsmål fra en test, nærmere bestemt som en zip-fil i henhold til standarden IMS/QTI. Vil du prøve, så må du ha it´s learning og du kan lese mer her: Svend Andreas sine metatester om it´s learning

Kan vi bli inspirert av metatester? Det er av og til ønskelig å spre informasjon og faktisk "nå fram" med budskapet. Tester kan lages med det mål for øye å motivere til lesing, det har vi sett på tidligere i denne tipsserien. La oss ta utgangspunkt i noe så kjedelig som "informasjon om brannvern" som er obligatorisk å lese for ansatte i en virksomhet. Gjør de det? Får de med seg poengene? Hva om en legger ut informasjonen på nett (eller lager som brosjyre) og så lager en digital test med spørsmål som bare kan bestås om en jobber med informasjonskilden? Da blir det ikke bare utfordrende, men også en aktivitet i stedet for passiv informasjon.

Hva med å lage en test om et spesielt dataverktøy, for eksempel "wiki" eller "bruk av it´s learning" eller bruk av "økonomisystemet"? Hensikten er ikke å sile ut de flinke brukerne, men å sikre seg at alle kommer opp på et ønsket nivå før verktøyene tas i bruk. Tester kan brukes til å øke bevisstheten på digital kompetanse. De gir umiddelbar tilbakemelding til deltakeren, er veldig konkrete og kan stimulere til nysgjerrighet om å utforske nyttige sider ved for eksempel et dataverktøy.

Har du brukt tester på denne måten? Erfaringer?

Vil du lære mer om digitale tester, så har høstens fag "LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester" akkurat startet opp (fortsatt mulig å bli med).
Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Her er alle innleggene til nå. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Hvordan bygge et PLN?

PLN står for "Personal Learning Network". For meg er PLN blitt veldig sentralt. Jeg ser på Web 2.0-tjenester og sosiale medier som gode verktøy i min verktøykasse. En verktøykasse for læring, erfaringsutveksling og problemløsning.

Her er en presentasjon om hvordan jeg tenker om, og bruker mitt PLN. Foredraget ble holdt torsdag 26.august på kveldsmøtet til IKT Grenland, og på dagskurs for ABM-sektoren i Telemark om sosiale medier (samme dag). Har du innspill så bruk kommentarfeltet.

Hvordan bygge et PLN?

View more presentations from Svend Andreas Horgen.

PLN er for øvrig en viktig del av Enterprise 2.0 etter min mening. Vil du lære mer om Enterprise 2.0? Vi har laget et helt nytt fag på 6 studiepoeng som tilbys nettbasert, og det er fortsatt mulig å melde seg på. Faget handler om avansert samarbeid på nettet, produksjon, publisering og deling, samt tilstedeværelse og profilering i sosiale medier. Se http://itfag.hist.no.

Tips: En god blogg å lese

Har du interesse for IKT, data og teknologi? Læring? Undervisningstips? FoU-arbeid? Da har jeg en blogg å anbefale: http://blogg.itfag.hist.no. Den skrives av alle mine kollegaer, og jeg er redaktør.

Vi har mange interesser og erfaringer, og tenker at bloggen er en fin arena for å dele og få erfaringer. Vi skriver om faglige temaer som sikkerhet, Web, programmering, økonomi og IT, Linux, drift, databaser, ITIL, Windows server og så videre. Vi skriver også om undervisningserfaringer og tips fra daglig arbeid, FoU-prosjekter og liknende. Vi har som ambisjon å komme med ca 2 innlegg hver uke fremover, og til nå er det skrevet en bred variasjon av innlegg.

Hvorfor en slik blogg?

• AITeL har meget stor kompetanse totalt sett, og ønsker å bidra i samlingen av gode fagblogger i Norge. Vi vil synliggjøre vår faglige kompetanse, undervisningserfaringer og forskningsprosjekter.
• Gjennom en blogg når vi ut til mange med tanker, ideer, erfaringer og interesser.
• Det er lærerikt for hver enkelt å skrive blogginnlegg, men også for hele fagmiljøet internt (vi er 40 ansatte). Ofte oppstår det nye ideer gjennom skrivingen.
• Bloggen er en fin arena for dialog og kommunikasjon. Engasjerte lesere vil ofte gi innspill i form av kommentarer som gir dybdeinnsikt, utvidet forståelse og merverdi til det opprinnelige innholdet.

Så legg til http://blogg.itfag.hist.no i leselisten din, her kommer det mange godbiter framover!

Samskriving med Etherpad: gode eksempler

Dette innlegget er en del av tipsserien om Web 2.0 og tar opp hva Etherpad er. Innlegget har en video som viser hvordan Etherpad kan brukes til å samskrive spontant, både på møter, på konferanser og i undervisningssammenheng. Til slutt diskuteres noen kreative måter å bruke Etherpad på. Akkurat dette blogginnlegget inngår også som lærestoff i flere nettbaserte fag ved HiST, blant annet IKT og læring (LN504D), Sosiale medier (LN203D) og IT Introduksjon (LN307D) men er skrevet slik at det kan gi mening for alle.


Hva er Etherpad?
Etherpad er en tjeneste som virkelig kan endre hvordan en tenker om nettbasert samarbeid. Brukeren får se en enkel webside med et stort felt for å skrive tekst. I utgangspunktet kan 16 personer skrive samtidig, og det er tilnærmet ingen merkbar tidsforskjell fra noen skriver til det vises på skjermen til de andre. Etherpad er så synkront som du kan få det, men det er også mulig å bruke det til asynkront samarbeid.

Bruksterskelen er meget liten. Hvem som helst kan opprette et nytt dokument, og det kreves ingen innlogging. Det eneste en trenger for å kunne skrive, er lenken til det nye dokumentet. Den som oppretter dokumentet må spre lenken. Det er mulig å lage sin egen, beskrivende lenke på et nytt dokument, bare ved å skrive adressen til Etherpad og et ønsket postfiks bak skråstreken. Et eksempel på en slik selvvalgt lenke er http://etherpad.hist.no/iPadApps (der iPadApps er selvvalgt).
Du kan bruke ulike "padder" ved behov. Det er mulig å opprette temporære dokumenter eller mer varige dokumenter. Merk at paddene dine ikke beskyttes. Andre som kommer over lenken kan se innholdet og endre på innholdet.

Her følger noen bruksmønstre som har til hensikt å utvide forståelsen for slike verktøy, og inspirere til godt bruk.

1. Spontan samskriving på en konferanse
Etherpad kan brukes til å samskrive på konferanser eller i undervisningstimer. I stedet for å drøfte dette side opp og ned, har jeg laget en video som viser hvordan Etherpad kan brukes kreativt. Spill gjerne av i HD-kvalitet og fullskjerm:




2. Felles idémyldring
Etherpad passer godt til felles idémyldring rundt et tema. En kan bruke et slikt felles dokument under møter, men også i eller mellom undervisningsøkter. Idémyldring kan knyttes opp mot læring. For eksempel kan læreren si at nå har vi gjennomgått "tema X", og det fins en rekke argumenter for å "bla bla bla". Så må studentene skrive de argumentene de kommer på - i fellesskap.


3. Problemløsning i fellesskap
Våren 2010 underviste jeg i faget Operativsystemer med Linux. Jeg lagde noen teorioppgaver i et nytt Etherpad-dokument og bad studentene om å besvare oppgavene i løpet av en undervisningstime. Dette er vist i bildet under. Siden en i Etherpad kan skrive navnet sitt og velge en farge, blir det med en slik øvelse veldig transparent hvem som bidrar og ikke. Når studentene må gjøre oppgavene i fellesskap, blir det viktig å utvikle strategier for arbeid og læring. Min erfaring er at læreren må si tydelig fra om hva som er målet med oppgaven, og gi tips til hvordan en kan fordele arbeidet og lære av det andre skriver.

Klikk på bildet for å åpne i større versjon

4. Møteverktøy
I prosjektet ASSESS 2010 bruker vi Etherpad og Skype til å jobbe effektivt. Da samskriver vi møtereferatet, idéer og tanker underveis, samtidig som vi snakker sammen på Skype. Deltakerne i prosjektet sitter i Steinkjer, Trondheim, Oslo og Skien. Dette blir utrolig effektivt i praksis og anbefales for alle som har "fjernmøter". Det er selvsagt gunstig å kunne møtes fysisk, ansikt til ansikt, men kan en likevel driste seg til å tenke at noen møter hvor en i dag samles og møtes fysisk, kunne blitt vel så effektive og gode om en satt på hvert sitt kontor og snakket over Skype+Etherpad? Fysisk er bra, men ikke alltid optimalt effektive.


5. Bygge en erfaringsbase
En wiki egner seg til å bygge en erfaringsbase, men terskelen kan være stor. Jeg opprettet nylig en Etherpad-side for å samle erfaringer norske iPad-brukere har gjort seg om gode iPad-applikasjoner. Her har en rekke personer bidratt, og listen er blitt lang og strukturert. Siden Etherpad-dokumentet kan slettes/vandaliseres, har jeg passet på å laste ned innholdet som tekstfil (menyen øverst til høyre) med jevne mellomrom. Det morsomme er at mange av de som bidrar, kjenner jeg ikke. Ved å spre lenken på for eksempel Twitter, når en ut til helt nye personer.


Til slutt litt viktig historikk
Etherpad som tjeneste ble fort populær, og hadde en god teknologi for synkront samarbeid. Tjenesten ble kjøpt opp av Google i 2009. Google planla å bruke teknologien i sin tjeneste Google Wave (som nå er lagt ned), men heldigvis ble Etherpad gjort tilgjengelig til gratis nedlasting. Hvem som helst kan installere Etherpad på sin tjener. Mange har gjort det, også i Norge, blant annet Høgskolen i Sør-Trøndelag (min nåværende arbeidsgiver). HiST ønsker at hvem som helst kan bruke tjenesten på adressen http://etherpad.hist.no, og vi har også økt kapasiteten fra 16 til 32 samtidige brukere.
Hvilke erfaringer har du til bruk av Etherpad? Har du gode eksempler? Som vanlig er alle kommentarer verdifulle.

Denne tipsserien om Web 2.0 er utviklet av Svend Andreas Horgen og bygger på erfaringer fra eget bruk, kurs om Web 2.0, IKT og læring i regi av TISIP, og nettbasert undervisning (for de som vil studere fulltid eller ta etter-videreutdanning hjemmefra) ved HiST. Serien er skrevet både for de som ønsker å lære mer om ulike Web 2.0-tjenester i praksis, og de som allerede har erfaringer med den aktuelle tjenesten/verktøyet. I tillegg til konkrete tips, er det refleksjoner om god bruk og noen tanker om suksessfaktorer, beste praksis og nytteverdi. Det kan godt være at du har verdifulle refleksjoner, erfaringer eller andre kommentarer. Legg gjerne igjen en kommentar! Siden alle innlegg i serien er tagget med Tipsserie2, kan du bruke denne lenken http://gjemmesiden.blogspot.com/search/label/Tipsserie2. Spre gjerne til andre! Hele hensikten med å publisere en slik serie på en blogg, er å spre erfaringene og få innspill som gir merverdi til innholdet.

iPad - i stedet for papir

iPad er en genial dings. Jeg prøvde den første gang for noen uker siden. Før helga fikk jeg låne en fra AITeL (langtidslån over sommeren :-). Den er genial for å konsumere innhold. Det mange kanskje ikke tenker over, er hvor bra den er til å produsere. Jeg ser dette nå etter å ha prøvd. Jeg klarer å produsere ting jeg ellers ikke ville produsert så mye av, for eksempel flytdiagrammer, skisser for et nytt nettsted og så videre. Det er liten tvil om at iPad passer godt som erstatter for ark/notatblokk i møter, i undervisning, og i vanlig jobbsituasjon. Hvorvidt vi vil se mer effektive møter og bedre idéutveksling fremover som følge av gode apps, gjenstår å se, men jeg merker selv at på neste møte vil jeg ha med iPad. PC/Mac er fortsatt primærdingsen for produksjon og arbeid. iPad blir et utrolig nyttig supplement.

Så - hvilke "apps" (programmer) er bra for å fremme produktivitet? Hvilke liker du?

Mange har skrevet blogginnlegg om dette, og det fins nettsteder som tester og anbefaler. En kan bygge en wiki, en kan twitre tips til gode applikasjoner, en kan registrere bokmerker på delicious/diigo, og så videre. Jeg tenkte først å teste meg fram til noen godbiter, og så skrive et blogginnlegg med alle mine favoritter. I stedet har jeg startet et Etherpad-dokument og lagt inn noen av mine favoritter så langt. Fordelen med Etherpad er at alle kan bidra direkte i teksten. Etherpad har lav terskel siden det ikke kreves innlogging, og jeg liker fargekodingen og den uformelle stilen. Det setter fokus på skrivingen. Hvorvidt Etherpad er best egnet til en slik liste, vil vise seg, men det har allerede kommet mye mer enn jeg kunne klart å lage selv.

Se og bidra på http://etherpad.hist.no/iPadApps

Kommentarer mottas som alltid med takk, men har du tips til iPad-apps så egner det seg best i Etherpad-dokumentet.

Fjernforedrag over Skype

I dag har jeg holdt mitt første "profesjonelle" fjernforedrag. Hva er et fjernforedrag? Det er et foredrag hvor deltakerne for eksempel sitter i Brummunddal og jeg sitter i Skien. Dette fjernforedraget hadde tittel "10ps til it´s learning" og tok ca 1,5 time. Det var omtrent 60-80 tilhørere (tror jeg :-). Det fungerte teknisk sett helt utmerket. Jeg vil nå dele erfaringene fra dette opplegget og ta opp det tekniske oppsettet, pedagogiske valg og gjøre noen refleksjoner om hvordan dette kan brukes i andre sammenhenger.

Teknisk oppsett

Marius som jobber i Brummunddal er flink med det tekniske. Han fant fort ut at skjermdeling over Skype ville gi for dårlig kvalitet. Han tenkte mer avansert, nemlig i to kanaler, og klargjorde slik at jeg kunne fjernstyre presentasjonen min fra en lokal maskin og snakke over Skype. Mer nøyaktig fungerte det hele slik:

• Jeg er avhengig av Macen for å presentere, da jeg liker mulighetene som programmet Keynote gir meg som foredragsholder. De hadde derimot ikke Mac. Hvordan løse det? Marius fant ut at jeg kunne eksportere presentasjonen som en film-fil (mov) med den egenskap at den stopper opp for hver overgang/effekt i presentasjonen og fortsetter først når en klikker i filmen. En slik mov-film kan altså fungere akkurat som en vanlig presentasjon gjør, med et par uvesentlige unntak.
• Jeg brukte SFTP til å laste opp filmen (stooooor fil) til en server som Marius hadde klargjort. Han flyttet presentasjonen over på deres lokale Windows-maskin som var koblet til prosjektoren i auditoriet.
• Jeg installerte en klient på min Mac som gjorde det mulig for meg å fjernstyre Windows-maskinen i Brummunddal.
• Klokka 17 startet vi en Skype-samtale med video, hvor jeg hilste på deltakerne og introduserte meg selv kort. Jeg så deltakerne i salen, og de så meg.
• Jeg satte i gang selve presentasjonen ved å åpne mov-filen i fullskjerm, og slo samtidig av video-overføringen av meg selv i Skype for å spare båndbredde og unngå viftestøy (video er krevende for maskinen over Skype). Brummunddal hadde derimot sin videostrøm på hele tiden, og dermed så jeg "publikum".

Med bare tale over Skype (veldig god lyd i følge de i Brummunddal) og med full kontroll på fremdriften i presentasjonen (jeg klikket når jeg selv ville), var det bare å snakke i vei. Det var nesten som å være der fysisk.

Løsningsforslag til utfordringer

Jeg så en dårlig oppløst utgave av skjermen fra Brummunddal på min maskin i Skien, mens de i Brummunddal så en høyoppløst utgave (1024x768). Siden alt ble spilt av lokalt sett fra dem, foregikk animasjoner uten nevneverdig hakking. Jeg opplevde av og til tidsslakk og at jeg så animasjonene først etter at de var avspilte i Brummunddal. Dermed hadde jeg et behov for å snakke fortere enn det jeg så selv. Hvordan løse dette i praksis?

For å hjelpe meg til å holde fokus på gjeldende og neste slides/animasjoner, hadde jeg en Mac nr 2 ved siden av meg med samme presentasjon som de hadde i Brummunddal (bare lokalt for meg). Slik kunne jeg se et par klikk foran det skjermbildet som ble sendt til meg fra Brummunddal, og med litt trening og timing og mental bearbeiding, fikk de opplevelsen av at alt gikk "smooth".

Det er en fordel å være veldig sikker på det en skal si, og en må stole på det tekniske. Backup er alltid bra å ha. Hva om nettet går ned der foredragsholderen sitter? Jeg hadde en Telenor 3G-USB-dongle som backup. Hva om lyden forsvinner over Skype, eller at Skype blir offline/ustabil? Da bør en ha alternative kanaler å sette inn på sparket.

Pedagogisk opplegg under selve foredraget

Interaksjon med tilhørerne kan gjøres på mange måter. Underveis prøvde jeg å aktivisere dem med små diskusjoner, refleksjonsoppgaver etc (slik jeg stort sett alltid gjør på foredrag). Det er jo ikke noe i veien for å kjøre små pedagogisk motiverte avbrudd selv om en sitter et annet sted og har et videoforedrag! Jan Egil i Brummunddal hadde på forhånd informert meg nøye om publikums forventninger og erfaring med IKT i undervisningen. Han hadde også mange nyttige innspill til hvordan vi kunne disponere foredraget i praksis.

Jeg så salen gjennom videostrømmen fra Brummunddal, og selv om de ikke så meg annet enn i starten og slutten, så tror jeg det ble et tilnærmet fullgodt utbytte rent faglig sett. Det å slå på video av meg i starten og slutten, var også bevisst valgt fordi da øker inntrykket av at det er et menneske som snakker, og ikke bare lyd over en maskin. Det tror jeg er veldig viktig.

I tillegg kunne salen stille spørsmål underveis via et Etherpad-dokument (vi brukte HiST sin Etherpad-installasjon på etherpad.hist.no). Det kom inn ett spørsmål, men om det hadde kommet flere ville det vært problemfritt. Også her viste Mac nummer 2 seg verdifull. Dermed kunne jeg følge med på eventuelle spørsmål samtidig som jeg styrte presentasjonen på primær-Mac-en. Å gjøre alt på en maskin blir bare tull for det blir fort mange vinduer å holde styr på om gangen, men det kan også gå om en har stor skjerm eller har tommeltottene på riktig sted.

Oppsummering og tankespinning

Min viktigste konklusjon er at dette er en type foredrag som en med fordel kan gjøre mer av. Det er selvsagt best å være fysisk tilstede rent formidlingsmessig sett. En sparer tid (og miljøet) på å unngå reising. Det blir samtidig en demonstrasjon av god bruk av teknologi som også er verdt å ta med seg og som kanskje gjør at tilhørerne tenker nytt om sin egen undervisning. Hvorfor ikke invitere med personer fra andre steder i landet, samfunnsengasjerte folk og liknende over Skype en halvtimes tid i forbindelse med gjennomgangen av et tema? Til og med lokalsamfunnets Stortingsrepresentanter kan sikkert avse en halvtime over Skype for å fortelle om demokratiets betydning i en historie-time, for eksempel, men det er nok mindre sannsynlig at samme Stortingsrepresentant har tid til å fysisk reise ut til aktuelle skole. Da blir det en dagsjobb i stedet for en Skype-økt. Vil et slikt innslag være motiverende? Engasjere elevene/studentene?

Takk til Brummunddal for at jeg fikk delta, og at de var villige til å prøve dette i praksis. Ingen av oss hadde gjort det før, men det fungerte etter min mening helt utmerket, først og fremst takket være godt forarbeid og et flott teknisk oppsett og ikke minst vilje til å hive seg utpå dypt vann. Me like very much :-)

Hva tror du om slike fjernforedrag? Har du erfaringer eller innspill til hva som er viktig å tenke på?

Om å flytte fra Trondheim til Skien

Jeg har flyttet til Skien i Telemark. Jeg jobber fortsatt ved Høgskolen i Sør-Trøndelag med "bortekontor" opp mot Trondheim.

I stedet for å sitte hjemme på stua i Skien, har jeg fått kontorplass i et kontorlandskap hos IKT-Grenland på Klosterøya i Skien. Det er digg. Miljøet er nemlig usedvanlig spennende.

Hvorfor jobbe for HiST som er i Trondheim, og bo i Skien? Blir ikke det utrolig bakvendt?

Jeg interesserer meg for Web 2.0, datafag og e-læring, og føler at interessene fortsatt dekkes godt med slik fjernjobbing.

• Kurs: Jeg kan fortsatt holde foredrag/kurs om bruk av Web 2.0 i undervisning, pedagogisk bruk av it´s learning og god bruk av digitale tester i undervisning. Kanskje kan kursingen etterhvert vinkles mot næringslivet?
• Fjernundervisning: Min avdeling på HiST tilbyr70 fag på Internett, og jeg underviser i "LV197D Webprogrammering i PHP", "LN116D Programmering i Visual Basic .NET", "LN393D Ajax", "LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester" og "LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon". Det passer godt med en nettbasert hverdag.
• Faglig utvikling: I tillegg skal jeg utover sommeren sammen med to kollegaer utvikle (og så undervise) et nytt fjernundervist fag om "Enterprise 2.0". Det blir spennende og er rett i hjertet av det jeg liker å gjøre.
• FoU: Deltakelse i forskningsprosjekter er alltid morsomt. For tiden jobber jeg med ASSESS 2010 (BI, HiNT og HiST) og vi håper det blir flere spennende prosjektsøknader fremover. Kanskje til og med i samarbeid med aktører i Grenland!
• Nærhet til næringslivet: I bygget på Klosterøya sitter det mange dyktige fagfolk. eZ-systems som lager eZ-Publish er lokalisert 30 meter unna. De har trolig Norges beste PHP-programmerere ansatt. Over gangen sitter Grenland Web, vegg i vegg sitter Gaiaware som utvikler et Ajax-basert rammeverk samt en selvstendig næringsdrivende som er kjempeflink på 3D-animasjon. 24sevenoffice vokser stadig og er råtasser på Ajax. De sitter 15 meter unna. Enda er det en rekke folk/bedrifter jeg ikke har nevnt, blant annet mange som er gode på ledelse, strategi, forretningsmetoder etc. Jeg underviser i flere datafag, er interessert i data generelt og ser fram til mange spennende samtaler fremover.
• Video: Jeg synes det er spennende å skape. Det å lage gode undervisningsressurser er en utfordring AITeL/HiST tar på alvor fremover og det er spennende å være en del av det arbeidet. Kanskje kommer vi på iTunes University i løpet av høsten?
• iPad: Som hobbyprosjekt fremover skal jeg prøve å lære meg iPad/iPhone-utvikling, også fordi det innebærer erfaring med MVC-paradigmet.

Når en jobber fra et annet sted i landet, er gode verktøy essensielle. Med Skype, Etherpad (HiST har installert en lokal versjon) og liknende verktøy flyter samarbeidet godt selv om kollegaene er i Trondheim og jeg i Skien. Enkelte ting gjøres faktisk mer effektivt enn om en møtes fysisk :-) men det er selvsagt et savn å ikke være blant kollegaene i Trondheim. Takket være et trivelig fellesskap i kontorlandsskapet hos IKT-Grenland, er det ikke så ensomt likevel. Det er mange muligheter for samarbeid og erfaringsutveksling, og jeg lærer stadig nye ting. Jeg har allerede fått mange nye idéer og inspirasjon til videreutvikling av undervisning og kursvirksomhet. Kommer til å skrive mer om det i den kommende tiden.

Hvordan lykkes med et foredrag?

I løpet av en liten uke holdt jeg foredrag og kurs på tre ulike konferanser. Her forklarer jeg hvordan jeg realiserte et helt nytt foredrag som faktisk havnet på forsiden av SlideShare. For ordens skyld før vi starter, så var de tre foredragene som følger:

1. Torsdag 8.april: "Pedagogisk bruk av digitale tester". 1,5 time i parallellsesjon på konferansen "Dei gode døma 2010" på Flesland (Bergen).
2. Tirsdag 13.april: "Web 2.0 i undervisningen". 3 timer foredrag og workshop på "Rogalandskonferansen 2010" i Haugesund.
3. Onsdag 14.april: "10ps om it´s learning". 60 minutter plenumsforedrag på it´s learning sin brukerkonferanse 2010 i Bergen.

Et helt nytt foredrag blir til

Det mest utfordrende bidraget i denne intensive uken, var nok "10ps om it´s learning" på den årlige it´s learning-konferansen (450 deltakere). Jeg skulle nemlig holde et helt nytt foredrag som jeg aldri hadde holdt før. (it´s learning er for øvrig et nettbasert system for bruk i undervisning. Elever og studenter over hele landet finner lærestoff og læringsaktiviteter der. Spørsmåler er hvordan lærere kan lage gode, gjennomtenkte undervisningsopplegg i it´s learning).

Foredraget har blitt til gradvis den siste måneden i hodet mitt, og et par dager før konferansen på datamaskinen min. Det å lage en god tittel, er enkelt, men å oppfylle tittelen er mer krevende. For å lykkes med presentasjoner er det viktig å ha et budskap som folk husker. Gjerne en historie eller en rød tråd. Foredraget skulle handle om 10 tips til god bruk av it´s learning. Jeg brukte derfor tallrekken 1-2-3-4-5-6-7-8-9-10 som rød tråd, der hvert tips var tydelig nummerert. Nokså enkelt, men velfungerende (tror jeg). I stedet for å skrive mye tekst i presentasjonene mine bruker jeg stadig oftere nøkkelbegreper og bilder. Så lite tekst som mulig, men nok til at det gir mening. Mye sies selvsagt muntlig, og ordene eller bildene på lerretet må utfylle det som sies. Når den røde tråden er klekket ut, legger den premissene for hvordan presentasjonen må organiseres.

God planlegging er viktig. Jeg har opp gjennom årene utviklet en hel del tips om bruk av it´s learning, men måtte i henhold til oppdraget snevre inn til bare ti. Det var utfordrende men krevde at jeg tenkte helt nytt. I tillegg skulle tipsene være anvendelige både for UH-sektoren, videregående skole, grunnskole og kanskje også andre brukergrupper. Jeg prøvde derfor å tenke konkret og håndfast og ta utgangspunkt i hva læreren må gjøre/vil oppnå med sin bruk av it´s learning. Det skulle apellere til alle, være generelt og samtidig spesifikt.

Mens jeg underviste i mine egne fag utover våren, tok jeg jevnlig skjermdumper og lagret dem i en midlertidig mappe. Ikke alt var brukbart, men denne prosessen hjalp meg også til å tenke ut nye bruksområder og eksempler som jeg prøvde ut og tok skjermdump av. Innholdet ble altså gradvis samlet sammen og skapt over lang tid, noe som på generell basis kan bidra til suksess. Et eksempel ser du til høyre, hvor jeg har laget en avstemning/poll, og hvor det ble klart for meg at dette var et genialt tips å ha med i foredraget. Det fine med skjermdumper er at de er visuelle og gjenkjennelige. Det er lett å snakke med utgangspunkt i et skjermbilde eller to, og med den knallbra funksjonaliteten i presentasjonsprogrammet Keynote for Mac (jeg bruker ikke lenger Powerpoint), er det mulig å sette fokus der jeg vil på en god måte.

Noen tips egner seg best i demonstrasjonsform. Programmet OmniDazzle kombinert med zoom-mekanismen som er innebygget i Mac-operativsystemet, hjelper meg til å sette fokus der jeg vil mens jeg demonstrerer ting "live".

Noen ganger er det ønskelig å demonstrere komplekse ting, men fare for at tiden skal renne ut eller at nettet skal være for ustabilt. Mitt triks er da å spille inn en videosnutt på forhånd og inkludere denne i selve presentasjonen. Det tar noe tid å lage en god skjermvideo, men har mange fordeler. Igjen må jeg bare si at Keynote også er suverent til slik videointegrasjon.

Rekkefølgen av tipsene jeg la frem, var ikke tilfeldig. Jeg begynte med noe håndfast, konkret og som samtidig kanskje ikke var helt åpenbart for mange. Tips som støtter opp under vanlige verktøy kom først. Mer avanserte og sammensatte kom mot slutten. Det er viktig å skape variasjon, så bruken av tekst, skjermbilder, live-demo og video var nøye gjennomtenkt. Jeg liker effekter, men bare når de forsterker de faglige poengene. Noen tilhørere oppdager dette, mens andre tror det bare handler om showoff i presentasjonen. Derfor er det viktig å ha få, men godt gjennomtenkte effekter.

Forberedelse

Jeg kan (i blinde) gjengi innholdet i enhver presentasjon jeg holder. Jeg har ikke noe manuskript, men skriver likevel noen stikkord eller setninger jeg skal si på et A4-ark e.l, kun for egen innøvelse. Min erfaring er at improvisasjon blir best, så jeg snakker så og si aldri etter manus, men reflekterer/tenker heller aktivt underveis og formulerer det jeg skal si der og da i lys av det jeg vet vises på skjermen (og kommer snart). Det eneste jeg øver inn, er vitser. Jeg er faktisk temmelig dårlig på vitser når jeg ikke holder presentasjoner ;-)

Jeg hadde selvsagt sett nøye gjennom konferanseprogrammet på forhånd og spurt om målgruppen. Det beste er selvsagt å ha deltatt på hele konferansen, men det er ikke alltid det lar seg gjøre. Jeg ankom Bergen på siste dag av it´s learning-konferansen 2010 (fordi jeg dagen før holdt foredrag om Web 2.0 på den parallelle Rogalandskonferansen 2010 i Haugesund). Hva var skjedd til nå? Hvem var deltakerne og hva hadde de lært? Hvilke forventninger hadde de til det jeg skulle si?

Under it´s learning-konferansen ble Twitter brukt aktivt både av deltakere, fordragsholdere og andre. De fleste personer som bruker Twitter som verktøy bruker en felles hashtagg ved slike hendelser. Hashtaggen #itsbk10 var flittig brukt under hele it´s learning-konferansen og var for meg en uvurderlig kilde til inspirasjon og forberedelse. Jeg gikk til twitter.com, søkte etter hashtaggen #itsbk10 og fikk dermed listet opp alt det folk hadde twitret. Dermed så jeg hvordan forelesere som Hären og Aksnes hadde blitt opplevd (og veldig godt mottatt) i sine foredrag. Twitter-meldinger brukt slik, sier meg mye om hvordan jeg skal snakke. I sum gir Twitter-meldingene meg et godt inntrykk av tilhørernes forventninger, forkunnskaper og nivå. Noen meldinger uttrykte at de gledet seg til mitt foredrag, og dermed ble jeg inspirert til å yte maks og gi av meg selv. Å lese det folk skriver om på Twitter kan altså bidra (sterkt) til å få mental kontroll i forkant, og kan også brukes som instrument for å aktivt jobbe med tilhørerne (noe jeg ikke gjorde denne gangen).

Også deltakernes egne notater må nevnes som en uvurderlig kilde. Leser jeg notatene til deltakerne? Ja, selvsagt! Under konferanser er det som regel mange som skriver referat "live" på sin egen blogg eller i et samskrivingsdokument i verktøy ala Etherpad. Ved å lese disse (som en typisk finner lenker til på Twitter) lærer en mye av innholdet som er tatt opp i foredrag og parallellsesjoner på konferansen til nå. Dermed kan en unngå sjenerende faglig overlapp. Det gir også store muligheter for å bygge sitt foredrag på det som tidligere er sagt.

Selve presentasjonen skal holdes

Jeg har tidspress. På nøyaktig 60 minutter i plenum skal jeg formidle mine 10 beste tips for å lykkes med it´s learning i undervisning. Slik at folk blir fornøyde. Det betyr ca 5-6 min per tips i snitt, noe som ikke er mye. Presentasjonen er komplett og inneholder alt jeg vil gjennomgå. Det hjelper lite om tiden løper fra meg. Ingenting er så dumt som det, for det å spise av nestemann sin tid er lite aktuelt (særlig når det er kjendisen Håvard Tjora).

For å hjelpe meg underveis, brukte jeg derfor et hjelpemiddel, og sa sågar fra om dette. Ved å nullstille iPhonens alarm til 5 minutter foran tilhørerne for hvert tips, klarte jeg å holde tiden. Samtidig ble det en litt morsom gimmick som også gav et lite avbrekk der forrige tips kunne synke inn noen sekunder hos tilhørerne, før neste tips startet.

Jeg har stor tro på å aktivisere "publikum". De er nemlig ikke publikum, men "deltakere" som gir av sin tid og har kommet for å få noe igjen. Ved å legge inn noen få, korte aktiviteter underveis, prøvde jeg å skape refleksjon og sette kontekst. I tillegg forsterkes effekten av det jeg sier og de tar del i foredraget på en god måte.

Humor er viktig. Det fins mange triks, for eksempel å fortelle en vits. Mitt triks denne gangen ble derimot å si fra om at det ikke var tid til å fortelle noen vits. Det i seg selv skaper nok latter til å kunne krysse av for "humor" i sjekklisten.

Oppfølging etter foredraget

Etter å ha presentert de ti it´s learning-tipsene la jeg ut foredraget mitt på SlideShare. Dette er en tjeneste som gjør det mulig for andre å bla gjennom presentasjonen, og sågar å inkludere den på for eksempel sin egen blogg. Foredraget ble raskt retweetet en del ganger, og plutselig fikk jeg e-post fra folkene bak SlideShare:

Congrats, "Its bergen-14-april-2010-svend-horgen" is hot on Twitter this hour. Your presentation is being tweeted more than any other document on SlideShare right now. So we've put it on the homepage of SlideShare.net (in the "Hot on Twitter" section).

Det var jo en svært hyggelig beskjed å få, men jeg synes også det var veldig lærerikt å oppleve dette. Jeg har brukt utrolig mye tid på å lage en god presentasjon. Jeg kunne tviholdt på den for meg selv, men i stedet valgte jeg å legge den åpent i god delingsånd. Det ble belønnet fra både Twitter-fellesskapet og SlideShare-teamet, og i løpet av kort tid kom det også flere forespørsler om nye foredrag. For meg viser dette også hvordan sosiale medier fungerer og hvordan tjenester utfyller hverandre og samspiller på tvers. Det er både mange veier til Rom og etterhvert mange tjenester som viser til SlideShare-foredraget jeg la ut: Twitter, en del blogger, RSS, delicious, diigo, Facebook med mer. Med Web 2.0-tjenester settes virkelig brukeren i sentrum som produsent av innhold og brukere som markedsførere av ressurser. Takk til alle som ville høre på foredraget, og som twitret/inkluderte/spredte presentasjonen!

Oppsummering

Jeg har jobbet mye med både Web 2.0, digitale tester og pedagogisk bruk av it´s learning de siste årene. Det er givende å holde presentasjoner, men krever en god del forberedelse og etterarbeid bak kulissene som kanskje ikke er så synlig. I all beskjedenhet har jeg inntrykk av det omtalte foredraget gikk relativt greit. Gjennom dette blogginnlegget har jeg prøvd å forklare noe av prosessen som jeg anser nødvendig for å lykkes med viktige presentasjoner/foredrag. Det handler om å forberede seg godt, gjerne over lang tid. Gode verktøy er veldig viktig, og Mac er min beste digitale venn. Innholdet i presentasjonen må være gjennomarbeidet og må i tillegg presenteres på en god måte. En kan øve opp en hel del ferdigheter og benytte en del triks. Det er mye administrasjon rundt som ikke er så synlig utad, men som kan bidra til å lykkes. Det å lage og følge en huskeliste for det som må gjøres både i forkant, underveis og i etterkant kan være lurt. Kanskje kan dette blogginnlegget fungere slik?

Hvis du vil ha et visst inntrykk av hvordan presentasjonen med de ti it´s learning-tipsene faktisk var, så se den statiske utgaven på SlideShare. Dog uten vits.

Its bergen-14-april-2010-svend-horgen

View more presentations from Sør-Trøndelag University College (HiST).

Har du innspill? Erfaringer? Generelle tips som passer inn? Legg gjerne igjen en kommentar!

Studentpresentasjoner: Dipity og Prezi

I faget Informatikk 2 utfordret jeg studentene til å gruppevis lage presentasjoner av temaene "sikkerhet" og "vranglås". De fikk velge selv, men ble oppfordret til å bruke verktøyene Dipity og Prezi.

Det var særlig en gruppe som jeg synes hadde lagt ned flid i å presentere på en god måte. Anders Weum Helgesplass, Fredrik Standahl, Håvard Aasen og Tor-Ove Reistad har laget en presentasjon om "sikkerhet i Linux" med Dipity, og en om "vranglås" med Prezi.

Det jeg merket meg som spesielt bra for Dipitys vedkommende, er: god tekstlig beskrivelse i de fleste hendelsene, tekst, video, setter ting i sammenheng, har med sentrale elementer som SSH, iptables og GPG. For å lage dette har de måttet lese utdelt lærestoff, søke etter sikkerhetsrelaterte tema på web, forstå innholdet, lage en oppsummering med egne ord og sette alt i sammenheng (tidsmessig). Bra!

Sikkerhet i Linux on Dipity.

Når det gjelder vranglås-prezien, så har gruppen ikke bare lest og skjønt teorien, men også kvernet på den og presenterer det med egne ord og i en fornuftig rekkefølge på en fengende måte. I hvertfall mer fengende enn en standard forelesning :-)

Vranglås on Prezi

Det er mange grupper som har laget gode prezier og dipity-tidslinjer. Noen studenter misliker slike opplegg fordi de må lære seg nye verktøy, lage kontoer her og der på web og ikke helt ser poenget. Jeg forstår at denne måten å lage noe på, ikke passer for alle. Det er derimot mange positive kommentarer også. Denne typen aktiviteter tror jeg har stort potensial. Jeg droppet rett og slett min forelesning, og gav dem heller øvingen med å lage egne presentasjoner. Jeg tipper læringsutbyttet bør bli minst like bra som å høre på en foreleser. Tanken fra meg som lærer, er at det å lage en presentasjon er lærerikt fordi de må kverne på stoffet på en ny måte, strukturere, se etter sammenhenger og formidle på en forståelig måte. Det er mye læring underveis for å lage en god presentasjon.

Har du erfaringer med bruk av Dipity og Prezi, eller kanskje andre studentdrevne/elevdrevne aktiviteter som erstatter tradisjonell lærerstyrt formidling? Legg gjerne igjen en kommentar.

it´s a test

Her kommer del 17 av den pågående tipsserien om digitale tester. Denne gang må du i kreativmodus og gjerne bidra til å tenke høyt :-)

Utgangspunkt: "it´s a quest"

Rune Vindenes, tidligere ansatt i firmaet "it´s learning", kom med et knalltips på et seminar i Bergen om pedagogisk bruk av digitale tester for et par år siden. Han tenkte seg et opplegg med en rekke tester, der de som klarte en test, fikk en ledetråd som skulle tas med videre. Målet slik han så det for seg, var å samle sammen et større nøkkelord, og levere inn dette i en endelig test (med bare ett spørsmål). Hver test ville altså gi dem en del av ”rebusen”. En utfordring med å lage et slikt opplegg, er at læreren i så fall manuelt må dele ut nøkkelordet etterhvert som studentene består testene siden det dessverre ikke er mulig i dagens testverktøy å gi en betinget tilbakemelding basert på oppnådd poengsum.

Idéen til Rune Vindenes om å knytte sammen flere tester, inspirerte meg til å spinne videre. Jeg skrev et blogginnlegg som jeg kalte "it´s a quest" . Tanken bak "it´s a quest" er at læreren lager undersøkelser, forum, tester, notater, pekere og så videre, og knytter disse finurlig sammen som en rebus som skal løses gradvis. Hver deltaker skal prøve å komme seg gjennom rebusen, og sende inn løsningsordet til læreren. For eksempel vil stien være slik:

• Et notat som viser til en lenke/webside som må leses og forstås for å finne ut første ord av rebusen. Websiden er selvsagt faglig relevant, for eksempel historie, samfunnsfag, matematikkhistorie, anvendelse av noe e.l.
• Deretter tar eleven/studenten en test hvor svaret på et av spørsmålene også gir en ledetråd til hvor en skal gå videre.
• En blir ledet til mer lærestoff og nye ledetråder.
• Deretter bærer det til et forum hvor en skal skrive et innlegg, og kanskje er ledetråden gjemt direkte i et eksisterende innlegg, eller kanskje heller: indirekte. For eksempel at en skal finne et ord på 7 bokstaver som oppsummerer og beskriver det diskusjonen egentlig handler om. Da må en lese og forstå diskusjonen, og så klare å abstrahere innholdet og finne et egnet ord. Dette krever refleksjon, prosessering etc. Diskusjonen kan være "gammel", for eksempel fra et tidligere semester.
• Deretter skal en lese et notat som blant annet har inkludert en video om noe fra YouTube.

Fantasien setter grenser. Hele tiden samles nye biter og ledetråder av rebusen opp. Ledetrådene og ord som inngår i rebusen finnes bare ved å gjøre det som skal gjøres og følge alle instruksjoner. Hensikten er selvsagt ikke å løse rebusen, men å aktivisere elevene/studentene slik at de lærer mye underveis. Alt som skal gjennomgås er faglig relevant. it´s a quest blir altså bare en metode for læring.

Dette er altså bakteppet og inspirasjonskilde for dette innlegget.

Tanker om et opplegg med tester: it´s a test

Det som fasinerer meg med "it´s a quest", er at elevene/studentene er på jakt etter noe, og aktiviseres underveis. De lærer mye, og det er motiverende og morsomt å jobbe seg videre. Kan digitale tester brukes på en liknende måte for å fremme læring og drive aktivitet? La oss prøve å konstruere en eller flere tester med hensikt å motivere for å lære noe eller øve en ferdighet. Altså slik at testen blir et redskap som driver læringen fremover.

Jeg vet ikke hva som er det beste navnet på noe slikt, men siden det er motivert i "it´s a quest" så kaller jeg det "it´s a test". Jeg prøver meg på to eksempler (ett i programmering og ett i kjemi/realfag) for å forklare konseptet, og så utfordres du i kommentarfeltet til å eksemplifisere for ditt fagfelt.

Eksempel 1: Programmeringsfag

Selv om du ikke kan eller har interesse for programmering, er det viktig å skumme gjennom dette eksempelet og få med hovedpoenget i "it´s a test". Et viktig mål i programmeringsfag er å øve praktiske ferdigheter og lære seg å slå opp i ressurser på Internett som kan hjelpe til i problemløsning. I stedet for å bare instruere elevene/studentene om å utforske ressursen, eller lage lærestoff som forklarer bruken, så kan jeg bruke "it´s a test"-metodikken. Kollega Geir Maribu inspirerte meg til å tenke anderledes, siden han har gjort noe liknende i sine fag.

• Studentene skal lære å programmere. Ingen kan lære alle hemmeligheter og kriker og kroker i et programmeringsspråk. De trenger hjelp fra språkets dokumentasjon, og må lære seg å slå opp i den. I vår tilfelle er dette den såkalte "PHP-manualen" med adresse http://www.php.net/manual/en/.
• Jeg lager en test som fordrer aktiv bruk av PHP-manualen.
• Jeg vet hva som er viktig å kjenne til i praksis, nemlig strukturen og organiseringen av manualen. Det å kunne tolke informasjonen de finner og sette den inn i en sammenheng, står sentralt. Jeg lager derfor spørsmål som krever at de må slå opp i PHP-manualen for å finne svaret.

La meg konkretisere. Et spørsmål kan kanskje være

Hvor mange argumenter krever funksjonen strstr() i programmeringsspråket PHP?

Dette er noe ingen programmerere går rundt og husker. Svaret står i klartekst i PHP-manualen, og ved å slå opp i denne ressursen, finner de svaret. Studentene mine må altså lære seg å bruke PHP-manualen og forstå informasjonen som står der. Et annet spørsmål kan være:

Hva brukes funksjonen mktime() til?

Ingen programmerere går rundt og husker dette, men i PHP-manualen står det en beskrivelse som forklarer både hva funksjonen mktime() gjør, samt relaterte funksjoner og eksempler på bruk.

En student slår opp i PHP-manualen på Internett på jakt etter hva hensikten med funksjonen mktime() er.

Eksempel 2: Kjemi og liknende fag

Kjemi er et fagfelt som krever kunnskaper og øvelse/eksperimentering. Det egner seg derfor perfekt for "it´s a test". Vi kan tenke oss at en lærer lager en test med noen spørsmål. For å kunne svare må elevene/studentene gjøre en rekke ting. Spørsmålene kan kreve at de gjennomfører konkrete eksperimenter, forbereder kjemiske forsøk og liknende. Noe som er sentralt (så vidt jeg husker) er å forstå og klare å bruke den periodiske tabellen, samt å sette sammen molekyler. Dette må egne seg kjempegodt for "it´s a quest". Det er spørsmålene og jakten på svaret som driver dem framover, men hensikten er at de skal lære og øve seg i noe helt annet.

Når de har løst problemene, så kan de svare. Poenget er at da har de lært mye underveis. Letingen kan ta laaaang tid. Det å ta testen kan være fort gjort.

Oppsummering: Hvorfor "it´s a test"?

Du forstår sikkert poenget nå. Poenget med et slikt opplegg er at elevene/studentene kan svare bare ved å slå opp eller gjøre noe. Gjennom det så lærer de å bli kjent med noe og anvende noe i praksis. Læreren kan lage en video som demonstrerer eller forklare (undervisning), men det blir mer passivt og trolig ikke så lærerikt. Med "it´s a test" blir den lærende aktivisert. De må selv utforske for å finne svaret. I stedet for at læreren detaljert forklarer hvordan ting fungerer, så må de lete og tenke selv, og svare på spørsmål. Det er spørsmålene (i testen) som driver elevene/studentene fremover.

Hvorfor bruke tester på denne måten? Fordi det bidrar til å automatisere alle sider av læringen. Testen retter seg selv og driver kjerneaktiviteten fremover. Elevene/studentene motiveres av målet, nemlig å bestå testen (eller evt. finne svar). De lærer det de skal underveis, og det skjer i tillegg på en god måte.

Kanskje kan læreren også flette inn andre aktiviteter, for eksempel krav om refleksjonsinnlegg underveis, bidrag i forum e.l. mens en tar testen og gjennomfører de aktivitetene som kreves for å klare testen? Kan en kanskje tenke seg å kjøre et slikt opplegg gruppevis, kanskje som en gruppevis konkurranse? Da får de et ekstra insentiv for å løse problemene fort og effektivt, og må lære sammen og samarbeide på nye måter. Tankene går til orienteringsløp og gruppekonkurranser på ute-dager i barneskolen, der vi gruppevis gikk sammen og skulle løse oppgaver underveis og fylle ut ord i en rebus. Jeg innser nå (20 år etterpå) at målet fra skolens side med slike ute-dager ikke var at vi skulle finne alle postene og vinne, men at vi skulle lære ting underveis. Løypen var bare virkemiddelet. Det samme handler "it´s a test" om. Testen er bare virkemiddelet.

Har du tanker om "it´s a test"? Kommenter i vei, dette kan bli fruktbart om mange konkretiserer. Gjerne tenk høyt om ditt eget fag og prøv å tenke anvendelse og praktiske cases hvor en test kan drive arbeidet, og hvor målet ikke er testen som sådan, men å lære underveis i jakten på svaret.

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Ressurs: Mange spørsmål

Dette innlegget er del 16 av den pågående tipsserien om digitale tester. En oversikt over alle innlegg ser du i bildet til høyre. Dette innlegget handler om hvordan du kan lage mer varierte tester, forvalte mange spørsmål innenfor en test og på tvers av mange tester, og gjenbruke på avanserte måter. Etter å ha lest innlegget vil du trolig være enig i at det å legge flid i å lage gode spørsmål og jobbe strukturert, kan være en god og langsiktig investering.

Problemstilling 1: Hvorfor gruppere spørsmål?

Vil du unngå juks? Vil du skape variasjon eller rett og slett bare lage mer spennende og bedre tester? En test kan ha spørsmål fra mange ulike temaer eller av ulik vanskelighetsgrad. Vet du hva testen din inneholder? Hvordan vil du at testen skal fungere? Kanskje har du 20 spørsmål fra tema X, 5 fra tema Y og 12 fra tema Z? Ønsker du å sette opp et mer avansert tilfeldig uttrekk, slik at de som tar testen får 5 spørsmål fra tema X, 5 fra tema Y og 5 fra tema Z? Da vil Ole, Lise og Kari få noen like spørsmål, og noen forskjellige. Kombinert med tidspress kan du redusere muligheten for juks i en summativ test, eller rett og slett bare skape variasjon i en formativ test. For å gjøre dette i praksis trenger du funksjonalitet for å gruppere spørsmålene.

De fleste testverktøy støtter en eller annen form for gruppering. I it´s learning sitt testverktøy heter det "Kategorisering". Alle spørsmål innenfor en kategori er verdt så mange poeng du måtte ønske, og du kan angi hvor mange spørsmål som skal trekkes tilfeldig fra hver kategori. Dermed kan en med it´s learning løse problemstillingen over på en god måte. Det samme kan en gjøre i Moodle og i AITeL sitt egetuvtiklede testverktøy DigiTEST. Vet noen om en kan gjøre det samme i Fronter?

Visning av hvordan avansert kategorisering settes opp i testverktøyet i it´s learning.

Bildet over viser en test hvor kategoriseringen tilsier at alle deltakerne får 10 (av 10) grunnleggende teorispørsmål, mens hver deltaker får tilfeldig trukket 4 av totalt 7 programmeringsspørsmål samt 2 av totalt 8 skikkelig utfordrende case-baserte spørsmål. Merk at de kan få totalt 40 poeng i denne testen. Neste bilde viser hvordan hvert av de 25 spørsmålene i testen er tilordnet en kategori. Deltakerne får altså ikke 25 spørsmål selv om testen har 25 spørsmål. De får 16 spørsmål. I teorien kan to deltakere få samme spørsmål, men de kan også være forskjellige.

Testen har 25 spørsmål totalt. Hvert spørsmål er kategorisert. Dermed holder du som lærer oversikt og elevene/studentene får ta varierte tester.

Det er mange måter å kategorisere på. Din fantasi setter grenser. Tenk over hva du kan oppnå.

• I summative tester kan du bruke kategorisering til å unngå juks. Det er selvsagt viktig at spørsmålene innenfor en kategori er likeverdige, ellers oppleves det som urettferdig for Ole å få trukket andre spørsmål enn Lise.
• Kategorisering skaper variasjon og passer utmerket i formative tester (der formålet er å støtte opp under læring). Hvis Lise tar testen mange ganger på rad, får hun en ny opplevelse hver gang, siden nye spørsmål siden det er delvis tilfeldig uttrekk.
• Kategoriserte tester åpner for smart repetisjon utover i undervisningsforløpet og kan også motivere til læring og aktivisere elevene/studentene på nye måter.
• Kombiner kategorisering med karantenetid. La det være vanskelig å bestå testen (krev høy poengsum) og sett opp testen med mange forsøk, men med karantenetid mellom hvert forsøk (for eksempel 3 dager). Sett også opp en endelig frist hvor testen må være bestått. Da er du langt på vei mot et automatisert opplegg. Kandidatene må jobbe godt i karantenetiden, samtidig som de får en ny (men likeverdig) test for hvert forsøk. Genialt, rett og slett! Testverktøyet i Fronter har mulighet for karantenetid.
• Selv om tester kan gi umiddelbar og automatisert tilbakemelding, bør du sette testen inn i en sammenheng og vurdere tiltak som øker utbyttet, for eksempel tilbakemeldingsnotater, henvisninger til relevant litteratur og liknende. Dette gjelder for øvrig generelt for all testbruk.

Problemstilling 2: Hvordan gjenbruke hele tester?

Du kan etterhvert lage mange tester og disse er selvsagt verdifulle siden det tar tid å lage dem. Du kan bruke dedikerte testverktøy eller du kan bruke LMS-systemet sitt testverktøy. Du har trolig mange fag og mange elever/studenter i ulike semestre. Hvor plasserer du testene dine? Hvordan kan du gjenbruke dem i praksis? Det kan fort bli rotete hvis du sprer testene dine rundt omkring i ulike systemer eller i ulike virtuelle fagrom.

Effektivititeten og fleksibiliteten kan økes dersom du kan gjenbruke spørsmål og tester uten å måtte bruke tid på å lete. Det å gjenbruke en test er relativt enkelt, og består i de fleste systemer av å lage et duplikat av testen. Selv bruker jeg et LMS-system (tilfeldigvis er dette it´s learning). Jeg starter ethvert nytt semester med å kopiere forrige semesters elementer inn i det nye, tomme faget, og setter alle elementer inaktive. På null komma vips har jeg lærestoff, forum, notater, tester, undersøkelser og så videre klart og kan bare "slå på" elementene etterhvert som det passer seg. Dermed følger jeg en akkumuleringsstrategi hvor siste utgave av et fagrom alltid har de elementene som er verdt å ta med seg videre i "fagets liv". Tester kan slik gjenbrukes og står i sin riktige kontekst. Jeg kan supplere med nye tester der det måtte passe, og disse blir med i neste runde/semester når fagets elementer kopieres. Alle relevante spørsmål og tester ligger dermed i gjeldende fagrom. Studentene mine ser kun aktive elementer, men jeg som lærer ser også de inaktive. Kanskje jeg ikke bruker alt i hvert semester - det vurderer jeg fortløpende.

Et viktig tema er kvalitetssikring. Når du gjenbruker en test, så bør du være sikker på at den fungerte godt forrige gang. Se på resultatene (statistikken) og luk ut spørsmål som er tvetydige eller åpenbart dårlige. Se innlegg 15, 13 og 6 i denne serien for mer om statistikk.

Problemstilling 3: Hvordan gjenbruke på spørsmålsnivå? Spørsmålsbank...

Anta at du har et akutt behov for en test. Kanskje du oppdager det i en pause eller midt i en time. Er det teknisk mulig å lage en god test av høy kvalitet på 2 minutter, basert på vellykkede spørsmål fra tidligere? Kan du "shoppe" spørsmål herfra og derfra på 1-2-3? Svaret er et betinget "ja". Hvis du har riktig funksjonalitet tilgjengelig i systemet du bruker, og gode arbeidsmetoder, så kan du lage en god test på sparket. Er det nyttig? "Ja". Et definitivt "ja". Er det lov? Selvsagt. Ad hoc kan bli veldig bra og det er en viktig (digital) ferdighet å kunne improvisere og sette i gang aktiviteter der og da når behovet plutselig melder seg.

Den enkleste formen for gjenbruk er å kopiere en hel test (som diskutert over). La oss heller se på en test som en samling av spørsmål og rette fokuset mot hvert enkelt spørsmål. Fronter, Moodle og dedikerte testsystemer har en såkalt spørsmålsbank som læreren kan operere mot (det har ikke it´s learning (per våren 2010)). I systemer som bygger på spørsmålsbankfilosofien, ligger alle spørsmål i en sentral spørsmålsbank. Her står gjenbruk på spørsmålsnivå i fokus. Det geniale er at du kan gå inn i spørsmålsbanken og få en oversikt over alle spørsmål, uavhengig av hvilke tester og fag spørsmålet inngår i. Dette gir helt nye muligheter for å gjenbruke, forvalte og kvalitetssikre spørsmål. Her er noen fordeler med spørsmålsbank. Det er varierende i hvilken grad ulike testverktøy har implementert støtte for det som listes opp her:

• Lag en ny test ved å søke, forhåndsvise og plukke ut blant eksisterende spørsmål i banken.
• Gjenbruk spørsmål (og tester) på tvers av fag, kollegaer og kanskje også institusjoner (nasjonal bank eller delt ressursbank).
• Ett og samme spørsmål kan inngå i mange tester.
• Mulighet for å lage tidsbestemt statistikk over hvor populært (hyppig brukt) et spørsmål er, hvor stor andel som har svart riktig som samtidig har gjort det dårlig totalt sett over tid (mange semestre) og liknende.
• Effektive søk og filtreringsmekanismer der en kan se på alle spørsmål, alle spørsmål en selv har laget, alle spørsmål fra et bestemt fag, alle spørsmål som ingen har kvalitetssikret enda, spørsmål en kollega har laget, spørsmål som ikke er brukt i dette semesteret men som tilhører fagområdet, spørsmål som er tagget med "sikkerhet", og så videre. Hvis en i tillegg kombinerer, blir det virkelig interessant.
• Enkelt identifisere dårlige eller overflødige spørsmål basert på statistikk.
• ... (mye mer kan sies her)

Det er både tekniske utfordringer og utfordringer i brukergrensesnittet knyttet til å lage en god spørsmålsbankløsning. Noen systemer, som Moodle, baserer seg på en bank for hvert fagrom. Andre, som DigiTEST-systemet som er under utvikling ved AITeL, ser på muligheten for å dele spørsmål på tvers av fag og muligens institusjoner. Det å velge et verktøy med en god spørsmålsbankløsning kan være en suksessfaktor hvis antall tester og spørsmål blir stort. Ved summativ bruk (typisk eksamen) er det også nyttig å ha gode forvaltningsrutiner for spørsmålene.

Problemstilling 4: Hvordan bygge en spørsmålsbank i it´s learning?

Dette avsnittet er mest relevant for de som liker idéen fra problemstilling 3 (om å forvalte sine spørsmål ved hjelp av en spørsmålsbank), men som samtidig bruker it´s learning eller andre verktøy som ikke har en god spørsmålsbankløsning.

I it´s learning er det ingen eksplisitt spørsmålsbank og tilsynelatende vanskelig å operere på spørsmålsnivå. Med litt kreativitet kan en derimot simulere en spørsmålsbank (til en viss grad i hvertfall), og det er egentlig nokså enkelt å få til i praksis. Her ser du mitt forslag.

Opprett ditt eget fag (ikke prosjekt, for tester virker ikke i prosjekter) hvor du samler alle testene dine. Gjerne få andre kollegaer med i samme fag, og etabler felles rutiner og regler for bruk. For å skape struktur, er det bare å lage mapper som ønsket og tester med logiske navn. Dette er vist i neste figur. Du kan for eksempel gå gjennom alle dine eksisterende fagrom, og kopiere over de testene du mener har verdi til den nye spørsmålsbanken din.

Her er et konkret eksempel på bruk:

• Du har din egen spørsmålsbank (det vil si et fagrom) med 2500 spørsmål, samlet i ulike tester i logiske mapper, som igjen kanskje er gruppert i kategorier internt i testene. (Høhhh? Hvordan lage 2500 spørsmål i dine fag? Se blogginnlegget med forklaring til hvordan elever/studenter kan lage spørsmål).
• Du ønsker å lage en helt ny test på 1-2-3 i et av dine fag.
• Du går til ønsket fagrom i it´s learning, og lager en ny test. Velg innstillinger med omhu.
• Testen har nå 0 spørsmål.
• Velg å importere spørsmål, som eksemplifisert i figuren under. Du kan gjenta prosessen og hente spørsmål fra mange ulike tester. Dette kan også kalles "question shopping", altså å plukke litt her og litt der. Per dags dato følger ikke kategorisering med ved slik "shopping", men det kan du manuelt rekonstruere om du vil det.

I en ny test kan du hente spørsmål fra andre eksisterende tester. Altså kopiere spørsmål mellom tester. Dette åpner for å simulere en middelmådig spørsmålsbankløsning i it´s learning.

Vi ser her at banken fungerer som et arkiv, eller en kilde som du lett kan bruke for å lage nye tester i de faktiske fagene dine. Dette er altså ikke noen fullverdig bank. Statistikk genereres ikke, fordi det lages kun statistikk basert på testene du har opprettet i de ulike fagrommene og ikke i banken. Banken er altså "dum" og vil kun fungere som et arkiv hvor du kan samle alle spørsmål og tester i originalform. Elevene/studentene opererer ikke mot banken - den er hemmelig og kun for deg. Du får dermed flere versjoner av spørsmålene dine, og må klare å skille mellom hva som er originalen og hva som er kopien (eller den kjørbare testen om du vil). Er noe feil i et spørsmål? Dersom du oppdaterer/endrer et spørsmål i en test i et fagrom, så må du ta stilling til om du også skal oppdatere spørsmålet i spørsmålsbanken din. Spørsmål i en bank vil typisk kunne brukes til eksamen, og da er det viktig at de ikke kommer på avveie. Det er derfor lurt å etablere gode rutiner og retningslinjer for bruk av banken. Dette gjelder særlig hvis du deler banken med andre faglærere. Kanskje kan en til og med etablere et eget område i it´s learning Community for å kunne samarbeide på tvers av institusjoner/skoler?

Problemstilling 5: Hvordan gjenbruke spørsmål fra andre?

Ønsker du å dele tester du har laget med andre, eller bruke andres tester? Mange testverktøy følger en standard som heter IMS/QTI og som gjør det mulig å eksportere tester på tvers av testverktøy. Jeg har laget en filmsnutt som viser hvordan en test kan tas ut fra en site i it´s learning og inn i en annen site, slik at flere lærere kan samarbeide og dele på tvers av institusjoner. Filmen er for øvrig publisert på YouTube og tidligere på denne bloggen, og er også en del av lærestoffet i det fjernunderviste faget "LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester". Den har med en del detaljer om hvordan QTI fungerer. Tips: Se den i HD-kvalitet (velg 720p fra nedtrekkslisten når filmen er startet).

Oppsummering

Dette ble et lengre innlegg enn først planlagt, men jeg håper du nå har fått noen nye tanker om spørsmålsbanker, gjenbruk, kategorisering og mer avansert bruk av tester generelt. Har du kommentarer, innspill, spørsmål eller idéer? Del gjerne!

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

iPhone: organisering og bruk

Jeg har utrolig god nytte av min iPhone. Den er enkel i bruk men har samtidig utrolig mange avanserte muligheter. I dette innlegget vil jeg fokusere på to ting. 1: Hvordan jeg har organisert de ulike skjermene på min iPhone. 2: Hva jeg bruker programmene til.

Faste ikoner

Den aller nederste linjen på iPhonen er faste programmer (som følger hver skjerm) og med uthevet bakgrunn som gjør ikonene lette å treffe i hui og hast.

• Tweetie: Jeg bruker nokså ofte Twitter-klienten Tweetie, og derfor er den nederst til venstre. Plasseringen er blant annet gjort fordi det minner meg på å sjekke nye ting på Twitter.
• Telefon: Har favorittmerket de jeg ringer til oftest. Liker godt muligheten for å sette telefonen på høyttaler og/eller bruke høretelefoner+innebygd mikrofon i ledningen mens jeg snakker. Det er også flott å kunne sjekke for eksempel kalenderen, eposten eller andre ting mens en snakker. Her om dagen snakket jeg med en kollega, og ble oppringt samtidig av en annen. Durt-durt-durt, sa det da. Jeg så på skjermen, og trykket på ikonet for å flette samtalene sammen, og vips var vi 3 som snakket i konferanse.
• SMS: Antall uleste SMS-er (rødt tall i ikonet) er lettest å oppdage når ikonet er nederst.
• iPod: Jeg hører på podcaster (Dagsnytt 18/Dagsnytt 1730 og Security Now) når jeg henger opp klær, tørker kopper eller går meg en tur. 3 minutter ledig? Ser da en video-podcast fra for eksempel Discovery Space Podcast. Sitter 20 minutter på flytoget? Ser på en TED-video eller en faglig video-podcast fra iTunes U eller en video fra Macworld eller en opplæringsvideo fra ScreenCastsOnline. Hva om stemningen avtar litt i et familieselskap? Viser da et par humorklipp fra BestOfYouTube eller liknende. For sliten til faglig input? Setter på musikk som gjør meg avslappet eller glad. Når jeg bruker iPod-programmet på iPhonen (musikk, lyd, video) så vil det av og til ringe. Da tones avspillingen ned automatisk og jeg kan bare trykke inn en knapp på høretelefonledningen og umiddelbart starte å snakke med høretelefonene på (innebygd mikrofon i ledningen). Når samtalen er over, fades det tilbake til sang/podcast igjen.

Hjem-skjermen

Jeg har for tiden fordelt programmene jeg har på 6 "skjermer". Jeg har prøvd å kategorisere dem logisk, men bryter med eget mønster for å få de mest brukte på best mulig plass. Dette gjelder særlig på hjemskjermen min, hvor jeg har programmer som jeg bruker daglig/ofte. Plasseringen er ikke tilfeldig. Det er lettest å aksessere ikoner som er plassert øverst og nedover til venstre om en holder den i bare høyre hånd og bruker høyre tommelfinger. Uansett er etter min mening hjørnene viktigst. Hjørnene er i stor grad viet til programmer som typisk må trykkes uten at jeg må se noe særlig på skjermen. Her er en kort begrunnelse for plasseringen av programmene på hjem-skjermen, og noen ord om hva jeg bruker dem til.

• Kalenderen: Plassert øverst til venstre fordi det er raskt å trykke på under bordet på møter, slik at kalenderen kan synkroniseres via MobileMe, eller for å raskt kunne sjekke ledige møtetider. Jeg bruker fargekodede kalendere og skiller derfor raskt personlige ting fra møter, reiser og innleveringsfrister.
• Safari: Brukes mye, særlig til å lese RSS med Google Reader, men også nyheter og websider, nettbank o.l. Flott mulighet å enkelt kunne sende gode ressurser til seg selv og andre på e-post. Dobbelt-tapper ofte for å zoome inn på avsnitt. Liker den superenkle navigasjonen og rask responstid.
• Facebook: Kjekt å sjekke statusmeldinger i full fart, og effektivt å gi kommentarer og "likes". Det kan også være nyttig å dra fram iPhone når slekt/venner spør om hvordan det går med den og den personen (... la oss sjekke Facebook!)
• Mail: Venstre nederste hjørne er lettest å treffe. Nyttig å sjekke jobb-mail og privat-mail i full fart. Tweetie er for øvrig rett under Mail, og den observante aner at venstre kolonne utgjør programmer som ofte sjekkes, og vil i seg selv fungere som en slags logisk gruppert todo-liste :-)
• MotionXGPS: Nå kommer 3 GPS-programmer på rad. MotionXGPS brukes når jeg geotagger bilder (synkroniserer med speilreflekskameraet basert på tid, noe jeg har skrevet et helt innlegg om før).
• Tom Tom: Det er fler fordeler med en "mobil" GPS i bilen. Finner fram i ukjente gater, kan beregne ankomsttid til for eksempel fergeleier, blir oppmerksom på fotobokser og slipper samtidig å ha en dedikert dings til alt dette.
• Google Maps: Kjekk til fots når jeg holder foredrag på ukjent sted og raskt trenger å se hvor jeg skal ta veien.
• Innstillinger: Brukes mye, for eksempel for å slå over i flymodus, slå av trådløst, endre lysstyrke (nattlesing med for lys skjerm gjør vondt :-) eller sjekke om nyinstallerte programmer har funksjoner som bør stilles inn.
• Kamera: Lett plassert ute til høyre slik at jeg kan ta bilder i full fart ved behov. Jeg tar som regel bilde av ting jeg vil huske, for eksempel produkter+priser i en butikk, konferanseprogram, morsomme ting og liknende.
• Klokke: Brukes som primær vekkeklokke, matlaging og huske viktige ting som ikke må glemmes. Øverst til venstre gjør at ikonet er lett å klikke på.
• Taleopptak: Hendig når jeg plutselig kommer på noe jeg må huske, men ikke kan skrive inn. Start programmet, trykk record, snakk inn og lukk. Sender som regel taleopptaket til meg selv per e-post senere når jeg har tid, eller gjør det jeg skulle huske. Kan også sette i gang taleopptak under viktige møter, konferanser eller morsomme fortellinger.
• Kalkulator: Regn ut avanserte rabatter på shopping. Vri 90 grader for vitenskapelig modus. Tips som ikke så mange vet om: Du kan viske ut ett og ett siffer ved å dra fingeren fra venstre til høyre over tallet du har skrevet nesten riktig inn.
• Wikipanion Plus: En genial Wikipedia-klient. Den koster 29 kroner (3 stk Toppris-sjokolader :-) Min favoritt er "kø-ordningen" som legger lenker jeg trykker på i en kø i stedet for å åpne disse (jeg kan også åpne direkte ved å holde nede 1 sekund på lenken). Hvorfor er kø smart? Når du leser en wiki-artikkel, er det ofte mange lenker som er interessante, men du vil likevel lese ferdig artikkelen før du besøker lenken. Kø-ordningen fungerer som en slags todo-liste og er så brukervennlig at jeg aldri har pløyd gjennom Wikipedia-innhold så raskt før! Jeg leste for eksempel om Snåsamannen, minneadministrasjon i Linux, RAM, CPU, stack overflow, Heredoc-syntax, posix regulære uttrykk, BASH og liknende her om dagen på flyet. Det tar bare noen sekunder å laste ned alt som ligger i køen for offline lesing. Genialt læringsverktøy!
• Notater: Passer godt til lengre idésamlinger som bygges opp over tid. Skriv for eksempel ned alle julegaver du får fortløpende, så husker du å takke riktig person for riktig gave (gjelder dere som får mer enn 3 gaver).
• yr.no: Ofte nyttig. Har en genial visning av været (snu skjermen i horisontal retning i detaljvisning).
• Bilder: Det er morsomt å vise bilder til for eksempel farmor. Opplevelsen er enda bedre etter oppgraderingen til iPhoto 09 på Mac-en, for nå er det flotte lysbildeshow også å spore på iPhonen Fortjener en plass på hjem-skjermen.

Skjerm nr 2: Underholdning

Skjerm nr 2 er dedikert til underholdning. Innbyrdes plassering er ikke så viktig for meg på skjerm 2, 3, 4, 5 og 6. Har heller fokusert på logisk gruppering fordi da er det lett å finne fram.

• TED: Søk etter og se TED-foredrag direkte fra denne applikasjonen. Kan være en hendig med slik direkte tilgang om du vet du har sett noe som du vil se på nytt eller vise andre, for eksempel Hans Rosling sin fantastiske presentasjonsteknikk.
• NRK TV: Se programmer fra NRK på 1-2-3. Merk: Dette er en URL lagret som bokmerke-ikon
• SVT Play: Se programmer fra Svensk TV på 1-2-3. Dette er en app.
• YouTube: Veldig rask måte å søke etter film på YouTube og se umiddelbart.
• Miss Manual: Dette er en e-bok fra O´Reilly på noen hundre sider. Den kostet ca 30 kroner var det vel, og er hele boken med tittel "Snow Leopard, The missing manual". Koster normalt hundrevis av kroner i papirformat. Akkurat samme tekst, og fullt mulig å lese på iPhone (husker hvor langt en er kommet)
• Pocket: Dette er en en e-bok fra O´Reilly (Snow Leopard Pocket guide) på ca 100 sider.
• PressReader: Kan lese for eksempel Aftensposten offline. Helt identisk lik med papirutgaven. Flott brukergrensesnitt.
• Google Reader: Jeg bruker iPhonen til å lese lærerblogger og IT-nytt og en rekke andre RSS daglig fra sengekanten, i pauser og på offentlige transportmidler. Google Reader (tilpasset Safari-side) er glimrende til slik lesing.
• Shazam: Hvilken sang spilles? Shazam finner ut dette på ca 10 sekunder. Krever nettverk, men fungerer overraskende bra, og takler også småfalsk nynning!
• SoundHound: Hvis ikke Shazam finner ut hvilken sang som spilles/nynnes, så prøv denne.
• iTunes: Kan laste ned podcaster (f.eks. Dagsnytt 18) på direkten.
• Remote (iTunes): Hvorfor styre iTunes med iPhonen? Fordi da kan du bytte sanger uten å reise deg fra sofaen.
• Flickr: Offisiell app for å vise flickr-bilder. Veldig fin navigasjon og flott å ha rask tilgang til egne bilder og bildene til nettverket du har.
• Vitser: En samling av 500 mer eller mindre tørre, norske vitser. Kan være greit å ha om du blir utfordret til å fortelle en vits og får jernteppe.
• Stanza: E-bokleser. Fins alt fra kjente litterære verker til Bibelen. Flott leseopplevelse og navigasjon.
• xkcd: Enkel måte å lese XKCD -striper på. Lastes ned, kan leses offline.

Skjerm nr 3: Nytte

På skjerm nr 3 har jeg samlet ting jeg ikke bruker daglig og heller ikke trenger lynrask aksess til. Her er blant annet nyttige Internett-tjenester. Merk at noen sentrale webting ligger på Hjem-skjermen (som beskrevet tidligere i dette innlegget).

• App Store: Superlett å laste ned (og oppdatere) programmer direkte på iPhonen. Bruker den mye, så har plassert den øverst til venstre. Flott at det indikeres i ikonet hvor mange programmer som trenger oppdatering.
• LinkedIn: Dedikert program fra LinkedIn som gir statusinfo fra mitt nettverk. Programmet er ikke særlig nyttig, men kan være det hvis jeg plutselig trenger informasjon om noen. Derfor har jeg det installert.
• 1881: Søk etter navn, nr etc. Kan også ta utgangspunkt i kontaktene mine. Supertips: Noen av kontaktene i telefonboka har jeg ikke telefonnummer til, men dette finner 1881 raskt. Funksjonene "Kontakter" og "Uten nummer" er fornuftig. Her kan en raskt og halvautomatisert få oppdatert nummer og adresse og annen info til kontakter som ikke har telefonnummer tilordnet.
• Kontakter: Det er verdt å legge inn adressen til viktige kontakter, fordi da kan du få opp nøyaktig hvor disse bor i Kart-programmet (Google Maps) ved å gå til Kontakter og trykke på adressen. Jeg har plassert den øverst til høyre for rask aksess.
• Aksjer: Har ingen aksjer, men morsomt å følge med på kursen til for eksempel Telenor, Google, Microsoft, Apple og Statoil. Spesielt flott å dreie iPhonen 90 grader og få flott grafisk fremstilling.
• Google: Offisiell app fra Google. Har talesøk og presenterer resultater på en god måte. Gir ofte tilleggsinformasjon som gjør nytte av GPS-informasjon (hvor du er akkurat når du søker).
• iPortalen.no: Flott samleside over nyttige norske mobil-ressurser på web. iPortalen.no er en webside, men jeg har lagret som ikon ved å gå til siden i Safari, trykke + og "Legg til på Hjem-skjerm".
• TextExpander: Det mest effektiviserende programmet på Mac-en, fins faktisk også for iPhone. Blir supernyttig hvisnår multitasking kommer, men er også nyttig allerede nå for å raskt generer standardsvar til bruk i for eksempel e-poster du ofte skriver.
• Remote (Keynote): Hvorfor styre Keynote-presentasjoner med iPhonen? Fordi du får forhåndsvisning av neste slide eller notater, rett i hånden, og du kan også styre presentasjonen om du skal sitte blant publikum.
• iDisk: Laget av Apple og tilbyr lagring i "skyen". Altså en nettbasert tjeneste for å lagre filer. Alle som har mobile.me-konto vil ha nytte av denne.
• Air Sharing: Kan brukes til å overføre dokumenter fra vilkårlig Mac/PC til iPhone. Kan være hendig, men noe overflødig i det siste pga DropBox.
• DropBox: Bruker DropBox til å synkronisere alle dokumenter mellom to Mac-er og en iPhone. Genialt. Kan merke filer for offline-lesing (passer bra til store PDF-dokumenter som kan leses på flyet).
• Skype: Fungerte middels bra forrige gang jeg prøvde (i april), men verdt å se om det er blitt bedre siden da.
• Været: Innebygd program. Dårligere enn yr.no. Kan ikke slettes.

Den observante ser at det er litt ledig plass på denne skjermen. Det skaper først og fremst plass til nye programmer, men gjør også navigasjonen mellom skjermene mer visuelt tiltalende og lettere å se hvilken skjerm jeg er på akkurat nå.

Skjerm nr 4: Reise

Programmer som er nyttige i forbindelse med reising, er samlet på skjerm nr 4 (med unntak av de som er på hjemskjermen).

• NorFlights: Flyrutene i real-time, med nøyaktig tidspunkt for avgang og ankomst på den flyplassen du er interessert i. Har også med forsinkelser (nyttig). Godt grensesnitt og laget av en jeg kjenner!
• TaxiNå: Tar utgangspunkt i din posisjon akkurat nå (GPS) og hjelper deg til å finne telefonnummer til nærmeste Taxi-sentral. Har brukt flere ganger når jeg reiser i forbindelse med foredrag/kurs. Fungerer utmerket!
• Trafikk: Viser veimeldinger fra Statens Vegvesen, basert på posisjonen din nå (GPS).
• Trafikanten: Lurt om en er i Oslo og trenger å sjekke rutetider. Brukt en gang og fungerte toppers!
• Google Earth: 3D-opplevelse av jordkloden. Kan zoome inn og ut raskt. Veldig visuelt program som må oppleves. Krever raskt nettverk.
• CityMaps2Go: Smart kartprogram hvor en kan laste ned kart over utenlandske storbyer, for eksempel London, og så bruke kartet offline.
• AroundMe: Spennende konsept der du får opp ulik informasjon der du er basert på GPS-posisjonen din. Har det mest i påvente av bedre alternativer.
• WorldWiki: Velg et land (flagg) og få opp detaljert faktainformasjon om landet.
• Units: Regn ut hvor mange miles et antall kilometer er, for eksempel. Konverter mellom en rekke enheter.
• French: Snakker ordene til deg, hjelper til med å lære språk
• E24 Valuta: Nyttig valutakalkulator som er utrolig effektiv i bruk (særlig favoritter-moduset).

Skjerm nr 5: Diverse

Har en del programmer som kan ha sitt nytteområde eller er kule å vise fram av og til. Samles på en skjerm.

• Photogene: Rediger bilder. Kan justere farger, foreta crop, sette på rammer, snakkebobler og så videre. Kan være nyttig, kan være morsomt. Kan faktisk skape godt innhold i forbindelse med blogg, MMS, Twitter og liknende ved hjelp av dette programmet.
• Face Melter: Morsomt program. Ta bilde av noen med bildeknappen i dette programmet, og dra i bildet for å manipulere og lage morsomme ansikter.
• iSwap Faces: Morsomt program der du tar bilde av to personer, og så bytter om ansiktene på de to. Har en viss underholdningsverdi om en vil vise fram iPhonens varierte bruksområder.
• Dual level: Det fins en rekke programmer som har vater. Altså å måle at ting er i vater. Dual level er en grei gratisvariant.
• MatPrat: Oppskriftene er kategorisert etter vanskelighetsgrad. Ta utgangspunkt i kategorier. Søk. Få idéer!
• Kokebok: Gilde har laget en flott kokebok, og den er så koselig å se på og bruke at en får lyst til å lage mat! Kan favorittmerke ved å trykke på hjertet.
• iSmoothie: Mange smoothie-oppskrifter. Se alle smooties, sorter etter kategorier, tilfeldige eller søk etter for eksempel alle oppskrifter som har "Apple" og "Banana" i seg.
• Handleliste: Denne bruker kona hele tiden og fører opp hva hun skal handle. Når hun går på storhandel, sletter hun fra listen etterhvert som varene kommer i handlekurven. Når vi går tom for egg hjemme, så trykker hun "egg" og legger til antall, slik at det ligger i handlelisteprogrammet neste gang.

Skjerm nr 6: Spill

Spill er på siste skjerm og kan være god underholdning når en er for sliten til å produsere eller konsumere innhold. Ren underholdning for eksempel på en flyplass etter en dag med kurs/møter.

• Topple 2: Visuelt tiltalende og søtt spill. Veldig morsomt, men vanskelig. Skal stable blokker oppå hverandre.
• Lost In Space: Laget av en jeg kjenner. Morsomt og bra.
• Dizzy Bee: Bruk aksellerometeret til å lede en bie gjennom en labyrint. Utfordrende, morsomt og engasjerende.
• Cro-Mag: Bilspill som utnytter aksellerometeret. Morsomt. God grafikk. Det fins visstnok mye bedre bilspill. Morsomt å vise fram til folk.
• Enigmo: Skikkelig problemløsningsprogram og hjernetrim. Veldig grafisk og funksjonelt bra. Det renner vann fra en bøtte og du skal sette opp en logisk sti som gjør at vannet renner over i en annen bøtte. Krever skikkelig tankevirksomhet. Likner litt på Lemmings.
• Labyrinth: Digital versjon av brennspillet fra barndommen der du skal lede en kule gjennom en labyrint uten at den faller ned i hullene. Du har garantert prøvd dette i den virkelige verden. Med aksellerometer er det mulig å få samme gefühl digitalt :-)
• Sudoku Daily:
• Pianist: Det første programmet som lot en spille piano med multitouch på iPhone. Koster penger, men det fins etterhvert flere slike og kanskje noen av disse er gratis. Det fins også gitar og trommeprogrammer. Poenget med disse er at de utnytter multitouch.
• iPint: Skikkelig show-off-program. Et glass fylles med øl. Når du vrir på iPhonen så gjør aksellerometeret at ølen tømmes så mye som du vender iPhonen. Holder du den slik du holder et vannglass, skrur skjermen på maks lysstyrke og lager slurpelyder samtidig, så får du oppmerksomhet. Skål!
• Kronespillet: Fantastisk morsomt spill! Du har kanskje spilt på spillautomaten på lokalbutikken i barndommet da det var ekte kronestykker du la på, og ekte kronestykker du slo til for å prøve å treffe for eksempel 7-kroner og få toppgevinsten? Dette spillet er helt likt. Fantastisk bra laget og med veldig god underholdningsverdi!
• DoodleJump: Et av de mest populære spillene. Veldig enkelt konsept der du skal hoppe oppover og oppover uten å falle ned. Du styrer lille Doodle ved å vri fysisk på iPhonen (aksellerometeret). Veldig vanedannende. Utviklerne har blitt millionærer på spillet og har klart å spre det til mange millioner kjøpere. Imponerende!

Avslutningsvis: Globalt søk (spotlight)

Det er ikke alle som benytter seg av søke-skjermen som er til venstre for hjem-skjermen. Hvis du vil vite adressen til en person i kontaktlisten din, så trenger du ikke å først gå til Kontakter før du deretter ruller nedover på jakt etter personen. Du kan bare stå på hjem-skjermen og bla deg til venstre (evt. trykke to ganger på Hjem-knappen hvis du har stilt inn slik på Innstillinger…Generelt…Hjem-knapp). Skriv inn de første bokstavene, og du får opp kontakter, programmer, musikk, filmer og liknende som starter på disse bokstavene. Dette er en utrolig kjapp metode for å raskt aksessere nyttig informasjon. Spotlight-søket kan også brukes til å starte programmer som er "gjemt bort" på en eller annen skjerm.

Figuren viser hvordan et søk etter "Tw" returnerer treff på programmet Tweetie, sangen High and Dry fra albumet Twentysomething av Jamie Cullum, en videopodcast om Twitter (fra podcasten ScreenCastsOnline som jeg abonnerer på og har lastet ned), og noen e-poster som har ordet "Twitter" i seg. Det er bare å trykke på det en vil fra denne listen for direkte tilgang. Utrolig effektivt om du vet hva du vil starte!

Dine tips?

Kanskje du ser andre bruksområder til det som er gjennomgått enn det jeg har skrevet om her. Du har dessuten helt sikkert noen programmer som du vil anbefale meg som jeg ikke har. Har du noen tips? Hvorfor er det nyttig? Hvordan har du organisert programmene på iPhonen din? Kommenter gjerne, for dine innspill er verdifulle både for meg og for andre som leser.