Viktig testoppsett

Dette innlegget er del 15 av den pågående tipsserien om digitale tester og tar opp noe særdeles viktig som ofte gis for liten omtanke: Testoppsettet i testverktøyet. Det er en direkte sammenheng mellom opplevd kvalitet og testens egenskaper, så det er veldig viktig å ta stilling til avanserte innstillinger.

Det er selvsagt lurt å ha en plan med en test. Hvem er mottakeren? Skal alle (elevene/studentene) ta testen, eller bare en utvalgt gruppe? Når skal testen settes i gang? Hvor mange forsøk skal de få? Hvordan skal tilbakemelding gis og når skal svarene vises? Skal det være tilfeldig uttrekk av spørsmål? Er det noe lærestoff som forutsettes gjort før testen tas? En må stille seg slike spørsmål fordi det vil påvirke hvilke innstillinger en må gjøre i testen.

Se alltid på avanserte innstillinger

Når du skal lage en test kan du i de fleste testverktøy angi en rekke egenskaper for testen. Mange av de mer avanserte valgene er valgfrie, men absolutt verdt å se på og prøve ut. Under ser du eksempel på en test hvor avanserte opsjoner er angitt (I it´s learning må en gå til arkfanen som heter "Alternativer" bak "rediger"-lenken. Elevene/studentene får her 3 forsøk hver på testen, og det er det beste forsøket som blir stående som tellende i evt. statistikker. I it´s learning er for øvrig standarden at en får 1 forsøk. Om du vil bruke testen formativt (støtte opp under læring) vil du trolig tillate flere (gjerne ubegrenset antall) forsøk.

Tunga rett i munnen

Konsekvensene kan bli dramatiske hvis du ikke tenker nøye gjennom dine valg i testoppsettet. Hvis elevene/studentene skal kunne ta testen flere ganger, så er det som regel ønskelig at svarene IKKE skal avsløres etter første forsøk. Som standard (i it´s learning) vises svarene, så her må du være ekstra varsom. Undertegnede lagde høsten 2009 en test i it´s learning som del av en nettbasert eksamen. Studentene satt rundt omkring i Norge og gjorde eksamen. Faglærer hadde ikke vært varsom nok med innstillingene. De første studentene som leverte inn fikk se svarene når de leverte testen sin (faglærer oppdaget det etter at 4 hadde levert og fikk slått av visning av løsningen), men skaden var i teorien skjedd. Studentene kunne nemlig meget gjerne ha formidlet riktige svar til de andre studentene (via e-post, SMS, chat og liknende). Slikt er selvsagt uheldig, men det viser hvor vanskelig det er (også for lærere som er drevne i testverktøy) å forutsi innstillingene. Det er viktig at læreren tester selv hvordan ting fungerer før en deler ut til elevene/studentene. Dette gjelder også ved formative tester. Et godt tips er å be en elev/student om å ta testen mens du ser på. Merk deg da spesielt hvilken informasjon som vises, når svarene vises og så videre. Det er også helt sentralt å ha en egen elevbruker/studentbruker til slik testing.

Eksplisitt informasjon

Selv om testverktøyet informerer implisitt om testen gjennom sitt brukergrensesnitt, er det fornuftig å informere eksplisitt om testen, gjerne i en separat melding i tillegg til i beskrivelsesfeltet som vises rett før testen tas. Her er eksempel på nyttig informasjon om testen:

• Det er totalt 40 spørsmål i denne testen.
• Noen av spørsmålene har bilder eller videofilmer knyttet til seg. Du må ha på lyd. Det står tydelig i spørsmålsformuleringen at spørsmålet har bilde/lyd/video. Hvis du ikke skulle se noe bilde/lyd/video, så si fra for da er noe galt.
• Du får 1 poeng for riktig svar på de fleste spørsmål, men noen spørsmål er vanskeligere og gir 2 eller 3 poeng. Dette står opplyst for de aktuelle spørsmålene underveis i testen.
• Du kan gå tilbake til tidligere besvarte spørsmål og endre svaret ditt hvis du vil det.
• Du har totalt 60 minutter på å fullføre testen.
• Dersom du ikke oppnår godkjent (mer enn 80 % riktig) så kan du prøve på nytt, men du må da vente minst 2 dager.
• Testen teller ikke på karakteren.
• Du får ikke se svarene før læreren har åpnet for dette. Læreren vil også gå gjennom løsningen i plenum.

Du kan selvsagt lage dine egne regler selv om det ikke fins funksjonalitet i testverktøyet for å styre oppførselen. Du kan oppnå mye gjennom informasjon om testen og spørsmålsformuleringene. Samtidig er det viktig å prøve ut hvordan testen oppleves i praksis. Hvis elevene/studentene ser mulighet for smutthull/snarveier, så er det sannsynlig at mange vil benytte seg av nettopp det uansett hva du har instruert om.

Karantenetid

I noen testverktøy er det mulig å sette opp karantenetid. Da vil testverktøyet sørge for at de som ikke oppnår nok poeng til å få godkjent, må vente før de kan ta testen på nytt igjen. Dette er spesielt gunstig i formativ bruk av tester, for det bidrar til å eliminere prøv-og-feil-metodikken. Du kan for eksempel sette opp testen til å være aktiv mellom 4. og 15. oktober. Testen må bestås, og det er 2 dager karantenetid. Dermed oppfordres elevene/studentene til å jobbe med stoffet før de prøver på nytt, og du kan med fordel sette en streng grense for å bestå.

I testoppsettet i de fleste verktøy kan en også angi form for tilbakemelding. Dette temaet ble tatt opp i det første innlegget i denne tipsserien, i dette innlegget.

Det er mulig å randomisere spørsmålene slik at Ole, Kari og Per får spørsmålene i forskjellig rekkefølge. Det er til og med mulig å la dem få ulike spørsmål, ved hjelp av såkalte kategorier. I neste innlegg i denne tipsserien skal vi blant annet se på hvordan kategorisering kan brukes.

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!