iPhone: organisering og bruk

Jeg har utrolig god nytte av min iPhone. Den er enkel i bruk men har samtidig utrolig mange avanserte muligheter. I dette innlegget vil jeg fokusere på to ting. 1: Hvordan jeg har organisert de ulike skjermene på min iPhone. 2: Hva jeg bruker programmene til.

Faste ikoner

Den aller nederste linjen på iPhonen er faste programmer (som følger hver skjerm) og med uthevet bakgrunn som gjør ikonene lette å treffe i hui og hast.

• Tweetie: Jeg bruker nokså ofte Twitter-klienten Tweetie, og derfor er den nederst til venstre. Plasseringen er blant annet gjort fordi det minner meg på å sjekke nye ting på Twitter.
• Telefon: Har favorittmerket de jeg ringer til oftest. Liker godt muligheten for å sette telefonen på høyttaler og/eller bruke høretelefoner+innebygd mikrofon i ledningen mens jeg snakker. Det er også flott å kunne sjekke for eksempel kalenderen, eposten eller andre ting mens en snakker. Her om dagen snakket jeg med en kollega, og ble oppringt samtidig av en annen. Durt-durt-durt, sa det da. Jeg så på skjermen, og trykket på ikonet for å flette samtalene sammen, og vips var vi 3 som snakket i konferanse.
• SMS: Antall uleste SMS-er (rødt tall i ikonet) er lettest å oppdage når ikonet er nederst.
• iPod: Jeg hører på podcaster (Dagsnytt 18/Dagsnytt 1730 og Security Now) når jeg henger opp klær, tørker kopper eller går meg en tur. 3 minutter ledig? Ser da en video-podcast fra for eksempel Discovery Space Podcast. Sitter 20 minutter på flytoget? Ser på en TED-video eller en faglig video-podcast fra iTunes U eller en video fra Macworld eller en opplæringsvideo fra ScreenCastsOnline. Hva om stemningen avtar litt i et familieselskap? Viser da et par humorklipp fra BestOfYouTube eller liknende. For sliten til faglig input? Setter på musikk som gjør meg avslappet eller glad. Når jeg bruker iPod-programmet på iPhonen (musikk, lyd, video) så vil det av og til ringe. Da tones avspillingen ned automatisk og jeg kan bare trykke inn en knapp på høretelefonledningen og umiddelbart starte å snakke med høretelefonene på (innebygd mikrofon i ledningen). Når samtalen er over, fades det tilbake til sang/podcast igjen.

Hjem-skjermen

Jeg har for tiden fordelt programmene jeg har på 6 "skjermer". Jeg har prøvd å kategorisere dem logisk, men bryter med eget mønster for å få de mest brukte på best mulig plass. Dette gjelder særlig på hjemskjermen min, hvor jeg har programmer som jeg bruker daglig/ofte. Plasseringen er ikke tilfeldig. Det er lettest å aksessere ikoner som er plassert øverst og nedover til venstre om en holder den i bare høyre hånd og bruker høyre tommelfinger. Uansett er etter min mening hjørnene viktigst. Hjørnene er i stor grad viet til programmer som typisk må trykkes uten at jeg må se noe særlig på skjermen. Her er en kort begrunnelse for plasseringen av programmene på hjem-skjermen, og noen ord om hva jeg bruker dem til.

• Kalenderen: Plassert øverst til venstre fordi det er raskt å trykke på under bordet på møter, slik at kalenderen kan synkroniseres via MobileMe, eller for å raskt kunne sjekke ledige møtetider. Jeg bruker fargekodede kalendere og skiller derfor raskt personlige ting fra møter, reiser og innleveringsfrister.
• Safari: Brukes mye, særlig til å lese RSS med Google Reader, men også nyheter og websider, nettbank o.l. Flott mulighet å enkelt kunne sende gode ressurser til seg selv og andre på e-post. Dobbelt-tapper ofte for å zoome inn på avsnitt. Liker den superenkle navigasjonen og rask responstid.
• Facebook: Kjekt å sjekke statusmeldinger i full fart, og effektivt å gi kommentarer og "likes". Det kan også være nyttig å dra fram iPhone når slekt/venner spør om hvordan det går med den og den personen (... la oss sjekke Facebook!)
• Mail: Venstre nederste hjørne er lettest å treffe. Nyttig å sjekke jobb-mail og privat-mail i full fart. Tweetie er for øvrig rett under Mail, og den observante aner at venstre kolonne utgjør programmer som ofte sjekkes, og vil i seg selv fungere som en slags logisk gruppert todo-liste :-)
• MotionXGPS: Nå kommer 3 GPS-programmer på rad. MotionXGPS brukes når jeg geotagger bilder (synkroniserer med speilreflekskameraet basert på tid, noe jeg har skrevet et helt innlegg om før).
• Tom Tom: Det er fler fordeler med en "mobil" GPS i bilen. Finner fram i ukjente gater, kan beregne ankomsttid til for eksempel fergeleier, blir oppmerksom på fotobokser og slipper samtidig å ha en dedikert dings til alt dette.
• Google Maps: Kjekk til fots når jeg holder foredrag på ukjent sted og raskt trenger å se hvor jeg skal ta veien.
• Innstillinger: Brukes mye, for eksempel for å slå over i flymodus, slå av trådløst, endre lysstyrke (nattlesing med for lys skjerm gjør vondt :-) eller sjekke om nyinstallerte programmer har funksjoner som bør stilles inn.
• Kamera: Lett plassert ute til høyre slik at jeg kan ta bilder i full fart ved behov. Jeg tar som regel bilde av ting jeg vil huske, for eksempel produkter+priser i en butikk, konferanseprogram, morsomme ting og liknende.
• Klokke: Brukes som primær vekkeklokke, matlaging og huske viktige ting som ikke må glemmes. Øverst til venstre gjør at ikonet er lett å klikke på.
• Taleopptak: Hendig når jeg plutselig kommer på noe jeg må huske, men ikke kan skrive inn. Start programmet, trykk record, snakk inn og lukk. Sender som regel taleopptaket til meg selv per e-post senere når jeg har tid, eller gjør det jeg skulle huske. Kan også sette i gang taleopptak under viktige møter, konferanser eller morsomme fortellinger.
• Kalkulator: Regn ut avanserte rabatter på shopping. Vri 90 grader for vitenskapelig modus. Tips som ikke så mange vet om: Du kan viske ut ett og ett siffer ved å dra fingeren fra venstre til høyre over tallet du har skrevet nesten riktig inn.
• Wikipanion Plus: En genial Wikipedia-klient. Den koster 29 kroner (3 stk Toppris-sjokolader :-) Min favoritt er "kø-ordningen" som legger lenker jeg trykker på i en kø i stedet for å åpne disse (jeg kan også åpne direkte ved å holde nede 1 sekund på lenken). Hvorfor er kø smart? Når du leser en wiki-artikkel, er det ofte mange lenker som er interessante, men du vil likevel lese ferdig artikkelen før du besøker lenken. Kø-ordningen fungerer som en slags todo-liste og er så brukervennlig at jeg aldri har pløyd gjennom Wikipedia-innhold så raskt før! Jeg leste for eksempel om Snåsamannen, minneadministrasjon i Linux, RAM, CPU, stack overflow, Heredoc-syntax, posix regulære uttrykk, BASH og liknende her om dagen på flyet. Det tar bare noen sekunder å laste ned alt som ligger i køen for offline lesing. Genialt læringsverktøy!
• Notater: Passer godt til lengre idésamlinger som bygges opp over tid. Skriv for eksempel ned alle julegaver du får fortløpende, så husker du å takke riktig person for riktig gave (gjelder dere som får mer enn 3 gaver).
• yr.no: Ofte nyttig. Har en genial visning av været (snu skjermen i horisontal retning i detaljvisning).
• Bilder: Det er morsomt å vise bilder til for eksempel farmor. Opplevelsen er enda bedre etter oppgraderingen til iPhoto 09 på Mac-en, for nå er det flotte lysbildeshow også å spore på iPhonen Fortjener en plass på hjem-skjermen.

Skjerm nr 2: Underholdning

Skjerm nr 2 er dedikert til underholdning. Innbyrdes plassering er ikke så viktig for meg på skjerm 2, 3, 4, 5 og 6. Har heller fokusert på logisk gruppering fordi da er det lett å finne fram.

• TED: Søk etter og se TED-foredrag direkte fra denne applikasjonen. Kan være en hendig med slik direkte tilgang om du vet du har sett noe som du vil se på nytt eller vise andre, for eksempel Hans Rosling sin fantastiske presentasjonsteknikk.
• NRK TV: Se programmer fra NRK på 1-2-3. Merk: Dette er en URL lagret som bokmerke-ikon
• SVT Play: Se programmer fra Svensk TV på 1-2-3. Dette er en app.
• YouTube: Veldig rask måte å søke etter film på YouTube og se umiddelbart.
• Miss Manual: Dette er en e-bok fra O´Reilly på noen hundre sider. Den kostet ca 30 kroner var det vel, og er hele boken med tittel "Snow Leopard, The missing manual". Koster normalt hundrevis av kroner i papirformat. Akkurat samme tekst, og fullt mulig å lese på iPhone (husker hvor langt en er kommet)
• Pocket: Dette er en en e-bok fra O´Reilly (Snow Leopard Pocket guide) på ca 100 sider.
• PressReader: Kan lese for eksempel Aftensposten offline. Helt identisk lik med papirutgaven. Flott brukergrensesnitt.
• Google Reader: Jeg bruker iPhonen til å lese lærerblogger og IT-nytt og en rekke andre RSS daglig fra sengekanten, i pauser og på offentlige transportmidler. Google Reader (tilpasset Safari-side) er glimrende til slik lesing.
• Shazam: Hvilken sang spilles? Shazam finner ut dette på ca 10 sekunder. Krever nettverk, men fungerer overraskende bra, og takler også småfalsk nynning!
• SoundHound: Hvis ikke Shazam finner ut hvilken sang som spilles/nynnes, så prøv denne.
• iTunes: Kan laste ned podcaster (f.eks. Dagsnytt 18) på direkten.
• Remote (iTunes): Hvorfor styre iTunes med iPhonen? Fordi da kan du bytte sanger uten å reise deg fra sofaen.
• Flickr: Offisiell app for å vise flickr-bilder. Veldig fin navigasjon og flott å ha rask tilgang til egne bilder og bildene til nettverket du har.
• Vitser: En samling av 500 mer eller mindre tørre, norske vitser. Kan være greit å ha om du blir utfordret til å fortelle en vits og får jernteppe.
• Stanza: E-bokleser. Fins alt fra kjente litterære verker til Bibelen. Flott leseopplevelse og navigasjon.
• xkcd: Enkel måte å lese XKCD -striper på. Lastes ned, kan leses offline.

Skjerm nr 3: Nytte

På skjerm nr 3 har jeg samlet ting jeg ikke bruker daglig og heller ikke trenger lynrask aksess til. Her er blant annet nyttige Internett-tjenester. Merk at noen sentrale webting ligger på Hjem-skjermen (som beskrevet tidligere i dette innlegget).

• App Store: Superlett å laste ned (og oppdatere) programmer direkte på iPhonen. Bruker den mye, så har plassert den øverst til venstre. Flott at det indikeres i ikonet hvor mange programmer som trenger oppdatering.
• LinkedIn: Dedikert program fra LinkedIn som gir statusinfo fra mitt nettverk. Programmet er ikke særlig nyttig, men kan være det hvis jeg plutselig trenger informasjon om noen. Derfor har jeg det installert.
• 1881: Søk etter navn, nr etc. Kan også ta utgangspunkt i kontaktene mine. Supertips: Noen av kontaktene i telefonboka har jeg ikke telefonnummer til, men dette finner 1881 raskt. Funksjonene "Kontakter" og "Uten nummer" er fornuftig. Her kan en raskt og halvautomatisert få oppdatert nummer og adresse og annen info til kontakter som ikke har telefonnummer tilordnet.
• Kontakter: Det er verdt å legge inn adressen til viktige kontakter, fordi da kan du få opp nøyaktig hvor disse bor i Kart-programmet (Google Maps) ved å gå til Kontakter og trykke på adressen. Jeg har plassert den øverst til høyre for rask aksess.
• Aksjer: Har ingen aksjer, men morsomt å følge med på kursen til for eksempel Telenor, Google, Microsoft, Apple og Statoil. Spesielt flott å dreie iPhonen 90 grader og få flott grafisk fremstilling.
• Google: Offisiell app fra Google. Har talesøk og presenterer resultater på en god måte. Gir ofte tilleggsinformasjon som gjør nytte av GPS-informasjon (hvor du er akkurat når du søker).
• iPortalen.no: Flott samleside over nyttige norske mobil-ressurser på web. iPortalen.no er en webside, men jeg har lagret som ikon ved å gå til siden i Safari, trykke + og "Legg til på Hjem-skjerm".
• TextExpander: Det mest effektiviserende programmet på Mac-en, fins faktisk også for iPhone. Blir supernyttig hvisnår multitasking kommer, men er også nyttig allerede nå for å raskt generer standardsvar til bruk i for eksempel e-poster du ofte skriver.
• Remote (Keynote): Hvorfor styre Keynote-presentasjoner med iPhonen? Fordi du får forhåndsvisning av neste slide eller notater, rett i hånden, og du kan også styre presentasjonen om du skal sitte blant publikum.
• iDisk: Laget av Apple og tilbyr lagring i "skyen". Altså en nettbasert tjeneste for å lagre filer. Alle som har mobile.me-konto vil ha nytte av denne.
• Air Sharing: Kan brukes til å overføre dokumenter fra vilkårlig Mac/PC til iPhone. Kan være hendig, men noe overflødig i det siste pga DropBox.
• DropBox: Bruker DropBox til å synkronisere alle dokumenter mellom to Mac-er og en iPhone. Genialt. Kan merke filer for offline-lesing (passer bra til store PDF-dokumenter som kan leses på flyet).
• Skype: Fungerte middels bra forrige gang jeg prøvde (i april), men verdt å se om det er blitt bedre siden da.
• Været: Innebygd program. Dårligere enn yr.no. Kan ikke slettes.

Den observante ser at det er litt ledig plass på denne skjermen. Det skaper først og fremst plass til nye programmer, men gjør også navigasjonen mellom skjermene mer visuelt tiltalende og lettere å se hvilken skjerm jeg er på akkurat nå.

Skjerm nr 4: Reise

Programmer som er nyttige i forbindelse med reising, er samlet på skjerm nr 4 (med unntak av de som er på hjemskjermen).

• NorFlights: Flyrutene i real-time, med nøyaktig tidspunkt for avgang og ankomst på den flyplassen du er interessert i. Har også med forsinkelser (nyttig). Godt grensesnitt og laget av en jeg kjenner!
• TaxiNå: Tar utgangspunkt i din posisjon akkurat nå (GPS) og hjelper deg til å finne telefonnummer til nærmeste Taxi-sentral. Har brukt flere ganger når jeg reiser i forbindelse med foredrag/kurs. Fungerer utmerket!
• Trafikk: Viser veimeldinger fra Statens Vegvesen, basert på posisjonen din nå (GPS).
• Trafikanten: Lurt om en er i Oslo og trenger å sjekke rutetider. Brukt en gang og fungerte toppers!
• Google Earth: 3D-opplevelse av jordkloden. Kan zoome inn og ut raskt. Veldig visuelt program som må oppleves. Krever raskt nettverk.
• CityMaps2Go: Smart kartprogram hvor en kan laste ned kart over utenlandske storbyer, for eksempel London, og så bruke kartet offline.
• AroundMe: Spennende konsept der du får opp ulik informasjon der du er basert på GPS-posisjonen din. Har det mest i påvente av bedre alternativer.
• WorldWiki: Velg et land (flagg) og få opp detaljert faktainformasjon om landet.
• Units: Regn ut hvor mange miles et antall kilometer er, for eksempel. Konverter mellom en rekke enheter.
• French: Snakker ordene til deg, hjelper til med å lære språk
• E24 Valuta: Nyttig valutakalkulator som er utrolig effektiv i bruk (særlig favoritter-moduset).

Skjerm nr 5: Diverse

Har en del programmer som kan ha sitt nytteområde eller er kule å vise fram av og til. Samles på en skjerm.

• Photogene: Rediger bilder. Kan justere farger, foreta crop, sette på rammer, snakkebobler og så videre. Kan være nyttig, kan være morsomt. Kan faktisk skape godt innhold i forbindelse med blogg, MMS, Twitter og liknende ved hjelp av dette programmet.
• Face Melter: Morsomt program. Ta bilde av noen med bildeknappen i dette programmet, og dra i bildet for å manipulere og lage morsomme ansikter.
• iSwap Faces: Morsomt program der du tar bilde av to personer, og så bytter om ansiktene på de to. Har en viss underholdningsverdi om en vil vise fram iPhonens varierte bruksområder.
• Dual level: Det fins en rekke programmer som har vater. Altså å måle at ting er i vater. Dual level er en grei gratisvariant.
• MatPrat: Oppskriftene er kategorisert etter vanskelighetsgrad. Ta utgangspunkt i kategorier. Søk. Få idéer!
• Kokebok: Gilde har laget en flott kokebok, og den er så koselig å se på og bruke at en får lyst til å lage mat! Kan favorittmerke ved å trykke på hjertet.
• iSmoothie: Mange smoothie-oppskrifter. Se alle smooties, sorter etter kategorier, tilfeldige eller søk etter for eksempel alle oppskrifter som har "Apple" og "Banana" i seg.
• Handleliste: Denne bruker kona hele tiden og fører opp hva hun skal handle. Når hun går på storhandel, sletter hun fra listen etterhvert som varene kommer i handlekurven. Når vi går tom for egg hjemme, så trykker hun "egg" og legger til antall, slik at det ligger i handlelisteprogrammet neste gang.

Skjerm nr 6: Spill

Spill er på siste skjerm og kan være god underholdning når en er for sliten til å produsere eller konsumere innhold. Ren underholdning for eksempel på en flyplass etter en dag med kurs/møter.

• Topple 2: Visuelt tiltalende og søtt spill. Veldig morsomt, men vanskelig. Skal stable blokker oppå hverandre.
• Lost In Space: Laget av en jeg kjenner. Morsomt og bra.
• Dizzy Bee: Bruk aksellerometeret til å lede en bie gjennom en labyrint. Utfordrende, morsomt og engasjerende.
• Cro-Mag: Bilspill som utnytter aksellerometeret. Morsomt. God grafikk. Det fins visstnok mye bedre bilspill. Morsomt å vise fram til folk.
• Enigmo: Skikkelig problemløsningsprogram og hjernetrim. Veldig grafisk og funksjonelt bra. Det renner vann fra en bøtte og du skal sette opp en logisk sti som gjør at vannet renner over i en annen bøtte. Krever skikkelig tankevirksomhet. Likner litt på Lemmings.
• Labyrinth: Digital versjon av brennspillet fra barndommen der du skal lede en kule gjennom en labyrint uten at den faller ned i hullene. Du har garantert prøvd dette i den virkelige verden. Med aksellerometer er det mulig å få samme gefühl digitalt :-)
• Sudoku Daily:
• Pianist: Det første programmet som lot en spille piano med multitouch på iPhone. Koster penger, men det fins etterhvert flere slike og kanskje noen av disse er gratis. Det fins også gitar og trommeprogrammer. Poenget med disse er at de utnytter multitouch.
• iPint: Skikkelig show-off-program. Et glass fylles med øl. Når du vrir på iPhonen så gjør aksellerometeret at ølen tømmes så mye som du vender iPhonen. Holder du den slik du holder et vannglass, skrur skjermen på maks lysstyrke og lager slurpelyder samtidig, så får du oppmerksomhet. Skål!
• Kronespillet: Fantastisk morsomt spill! Du har kanskje spilt på spillautomaten på lokalbutikken i barndommet da det var ekte kronestykker du la på, og ekte kronestykker du slo til for å prøve å treffe for eksempel 7-kroner og få toppgevinsten? Dette spillet er helt likt. Fantastisk bra laget og med veldig god underholdningsverdi!
• DoodleJump: Et av de mest populære spillene. Veldig enkelt konsept der du skal hoppe oppover og oppover uten å falle ned. Du styrer lille Doodle ved å vri fysisk på iPhonen (aksellerometeret). Veldig vanedannende. Utviklerne har blitt millionærer på spillet og har klart å spre det til mange millioner kjøpere. Imponerende!

Avslutningsvis: Globalt søk (spotlight)

Det er ikke alle som benytter seg av søke-skjermen som er til venstre for hjem-skjermen. Hvis du vil vite adressen til en person i kontaktlisten din, så trenger du ikke å først gå til Kontakter før du deretter ruller nedover på jakt etter personen. Du kan bare stå på hjem-skjermen og bla deg til venstre (evt. trykke to ganger på Hjem-knappen hvis du har stilt inn slik på Innstillinger…Generelt…Hjem-knapp). Skriv inn de første bokstavene, og du får opp kontakter, programmer, musikk, filmer og liknende som starter på disse bokstavene. Dette er en utrolig kjapp metode for å raskt aksessere nyttig informasjon. Spotlight-søket kan også brukes til å starte programmer som er "gjemt bort" på en eller annen skjerm.

Figuren viser hvordan et søk etter "Tw" returnerer treff på programmet Tweetie, sangen High and Dry fra albumet Twentysomething av Jamie Cullum, en videopodcast om Twitter (fra podcasten ScreenCastsOnline som jeg abonnerer på og har lastet ned), og noen e-poster som har ordet "Twitter" i seg. Det er bare å trykke på det en vil fra denne listen for direkte tilgang. Utrolig effektivt om du vet hva du vil starte!

Dine tips?

Kanskje du ser andre bruksområder til det som er gjennomgått enn det jeg har skrevet om her. Du har dessuten helt sikkert noen programmer som du vil anbefale meg som jeg ikke har. Har du noen tips? Hvorfor er det nyttig? Hvordan har du organisert programmene på iPhonen din? Kommenter gjerne, for dine innspill er verdifulle både for meg og for andre som leser.

Jørund Leknes på Skype, årsmøtet til AITeL/TISIP

Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST og TISIP har sitt årsmøte på Oppdal, og inviterte Jørund Leknes for å snakke om utfordringer for framtida. Han satt hjemme i Trondheim og snakket over Skype. Det fungerte smertefritt. Her er det viktigste han sa:

Om klima og IKT

• IKT står for 2 % av utslippene. Store tjenerparker sluker strøm. Vi må tenke miljøvennlige innkjøp, kanskje mer over mot cloud computing etc.
• IKT kan brukes til å redusere reising.
• Smarte hus er utstyrt med teknologi for å regulere strømforbruket smartere, for eksempel.

Om kollektive bidrag

Crowd sourcing handler om å benytte seg av samfunnets kollektive kunnskap i større grad til å skape nye ting, jobbe smartere, løse problemer. Wikipedia er et godt eksempel hvor alle kan bidra og mobilisere seg. Anbefaler bok: Wikinomics.

Om frie data

Hvor mange bruker yr.no? Alle. Det morsomme er at også i Sør-Afrika vil de fleste svare det samme. yr.no tilbyr en god tjeneste fordi dataene er åpne. Det er viktig å tilby sentrale data til alle, men det forutsetter at data bør være frie. For oss blir det viktig å spørre oss: Hvilke data skal være frie? Sitter vi på noen data som bør frigjøres og spres mer aktivt? Lærestoff, forelesninger og så videre?

Om formater

Teknologipolitikk handler om regulering. Offentlig sektor er pålagt å bruke noen standarder (for eksempel ODF, PDF, HTML). Informasjon må selvsagt være tilgjengelig. Godt eksempel: Jørund ringer til en offentlig institusjon. Han stiller et spørsmål, men får ikke svar. Institusjonen sier nemlig at han har feil telefon. Det er kun de som har Sony Ericsson som kan få svar fra institusjonen, og det har ikke Jørund. Det er selvsagt uholdbart.

Om Universell utforming

Universell utforming handler ikke bare om tilgang til bygg for funksjonshemmede. Det handler vel så mye om IKT-systemer og digitalt innhold. Her kommer det til å bli stort fokus fremover. Det er nye regler som trer i kraft 1.juli 2011 for alle nye løsninger, mens eksisterende løsninger har litt lengre tid på å tilpasse seg.

Om fri programvare:

400+ kommuner i Norge. Dersom en bruker fri programvare, så er det lettere å samarbeide om å bygge på løsningene, og det er mye å spare. Mange virksomheter ser på deltakelse i fri programvareprosjekter som svært positivt. Kanskje AITeL derfor bør oppfordre i større grad til at studentene jobber med friprog-prosjekter som hovedprosjektoppgave?

Om nettjenester

Når vi får bedre IT-løsninger og brukervennlige tjenester, så oppnår vi mange fordeler. Kostnadene går ned, behandlingstiden går ned. Nye tjenester oppstår og det gir nye muligheter.

Om personvern

Når stadig mer skjer digitalt, blir vi mer sårbare. Ser en skummel trend med personvern. Nevner Tele2 som eksempel hvor mange Hvorfor krypterer vi ikke e-poster i større grad? Kan fremtidens studenter bidra til å øke fokus på dette? Vi trenger forståelse for hvordan en kan utvikle sikre, tekniske løsninger.

Om Datalagringsdirektivet

Vi bør tenke grundig gjennom Datalagringsdirektivet. Hva skjer når vi bygger opp registre over hva folk foretar seg? Hvilken retning driver dette oss i? Hvordan kan vi bruke teknologien for å hindre overvåking i stedet for å fremme overvåking?

Om Twitter og sikkerhet

I dette innlegget vil jeg rette fokus mot Twitter-sikkerhet generelt og tilgang for 3.parts applikasjoner spesielt. Mange kan allerede dette, men jeg prøver å reflektere over sikkerhet med utgangspunkt i hvordan weben er programmert, hvordan tjenester kommuniserer seg i mellom, og hva dette kan innebære med tanke på strategier for sikker bruk.

Bakgrunn: Phishing er høyaktuelt

I etterkant av jordskjelvet i Chile februar 2010 var det flodbølgevarsel mange steder i Stillehavet/Asia, blant annet på Hawaii. Den 27.februar var det veldig mange som sendte Twitter-meldinger med informasjon, observasjoner fra folk på Hawaii, lenke til direktesendinger, bilder og analyser. Spammerne hev seg raskt på og sendte tilsynelatende flodbølge-relaterte meldinger med lenker til sitt innhold (for eksempel porno, spyware eller phishingforsøk). De utnyttet med andre ord en katastrofesituasjon til å prøve å lure andre. Det er fort å gå i fellen for brukere som er opprørte og desperate etter å få informasjon, eller bare ønsker å følge med "live". Forkortede lenker (bit.ly og tiny.url) er smarte for å spare tegnplass, men en flott metode for å lure folk.

I forrige blogginnlegg tok jeg utgangspunkt i et konkret phishing-forsøk på Twitter og så på hvorfor brukere lett kan gå fem på og hvordan hackeren tenker for å realisere phishingen i praksis. Phishing er en varig trussel, og det kommer stadig nye og troverdige phishing-forsøk og metoder. Målet med slike angrep er som regel å samle inn flest mulig brukernavn/passord. Mange brukere har samme passord på ulike tjenester, så verdien av en stor passordsamling er gull verdt for hackeren, men det kan også være andre motiver for å fiske til seg brukerdata.

Om du først blir utsatt for angrep eller har mistanke om at noe er galt, så er det mest åpenbare tiltaket å endre passordet så raskt som mulig. Da vil ikke lenger en eventuell hacker kunne misbruke kontoen din. Tilsynelatende.

But behold. There is more.

Connections-innstillingen i Twitter

Etter å ha dypdykket litt i Twitter+phishing og blant annet fått tips av @AtelierKari, er det ett tiltak som er minst like viktig som å regelmessig endre passord, og som alle bør gjøre fra tid til annen. Under Settings på twitter.com er det en arkfane som heter Connections. Her vises alle 3.parts applikasjoner som har tilgang til å gjøre bruk av Twitter-kontoen din. Du har selv godkjent (autorisert) slike, men du har trolig ikke lagt dem til via Twitter-innstillingene.

Bildet over (klikk for stor versjon) viser en applikasjon som jeg brukte for en tid tilbake. Jeg ønsket å generere et bilde av mine følgere på Twitter til bruk i en presentasjon om sosiale medier (på en konferanse). Jeg fant tjenesten Twilk, som kan lage et flott collage-bilde bestående av profilbildet til alle mine følgere (til høyre, klikk for stor versjon).

Twilk trenger derimot aksess til min brukerkonto for å kunne gjøre dette (fordi Twitter sitt API krever autentisering fra applikasjoner som for eksempel vil lese meldingshistorikken til en bruker). Jeg måtte derfor gi Twilk tilgang til Twitter før Twilk kunne sette i gang med jobben. Ser du et potensielt faremoment her?

OAuth, 3.partsapplikasjoner og API

La oss først se kort på hva et API er. Jeg har selv programmert et lite system som poster Twitter-meldinger automatisk i kraft av en annen bruker. Det brukte jeg til å spre 150 mac-tips automatisk utover sommeren 2009. For å få til det, måtte jeg gjøre bruk av Twitter-API-et. Det har Twitter-utviklerne programmert slik at andre utviklere (meg for eksempel) kan gjøre nytte av sentral funksjonalitet i Twitter, det være seg å poste meldinger, lese meldinger, telle opp antall følgere, hente ut brukernavnet til følgere og så videre. API-et gir tilgang til verdier Twitter har, slik at andre utviklere kan lage egne systemer som bruker disse verdiene.

Twilk (nevnt over) bruker noe som heter OAuth, en åpen protokoll for å autorisere tilgang til en tjeneste fra en annen via et API. Med OAuth kan utviklere lage programvare/tjenester som gir tilgang i kraft av en bruker på en annen tjeneste. Siden Twilk bruker OAuth mot Twitter vil Twilk ikke få brukernavnet og passordet mitt, men har likevel tilgang til å operere mot min konto. OAuth brukes som metode for å gi Twilk privilegier for min Twitter-bruker. Det er bra, for det er nettopp det som må til for å utføre jobben. Jeg vil at Twilk skal kunne hente alle profilbildene til mine følgere, og sette disse sammen til ett stort bilde sortert etter frekvens på hvor ofte vi har kommunisert på Twitter. Jeg vil derimot IKKE at Twilk skal få passordet mitt, for jeg vet ikke hvem som har laget Twilk og stoler ikke på at de har ærlige hensikter. Altså kun tilgang, intet passord. OAuth sikrer dette.

Når bildet jeg "bestilte" var ferdig laget av Twilk, så ønsket jeg ikke å lage flere. Dette var altså en engangsbruk for meg. Men - det jeg nå har oppdaget (en måned i etterkant) er at Twilk fortsatt ligger inne med aksess som autorisert 3.partsapplikasjon under Connections-innstillingen i Twitter! Dette er utrolig skummelt. Jeg kan bytte passord og føle meg trygg, men Twilk har likevel tilgang. Tenk over hvilke følger dette egentlig har. Det er jeg som først gav tilgang og den er vedvarende. Twilk har ikke passordet mitt, men kan likevel operere mot kontoen min slik de vil. De kan faktisk sende spam-meldinger i mitt sted, selv om de har lovet meg på websidene deres at de kun skal samle inn alle profilbilder til mine følgere. Jeg stoler på at de ikke gjør det, men kan jeg være sikker?

Tiltak for beskyttelse

Svaret er nei. Jeg kan ikke stole på Twilk, og jeg kan ikke stole på noen andre aktører. La oss ta noen tankeeksperimenter (med Twilk som tilfeldig hypotetisk eksempel :-) Twilk kan starte med ærlige hensikter, men bli kjøpt opp av uærlige mennesker. Twilk kan være designet til å være tilsynelatende nyttig mens hensikten egentlig er å lure folk til å gi tilgang til deres aller helligste på Twitter. Twilk eller en hvilken som helst annen Twitter-tjeneste kan lure meg. Jeg vet ikke, og derfor må jeg ta forhåndsregler.

Dersom du gir tilgang til en 3.parts tjeneste i Twitter-sammenheng, så foretrekk de som benytter Oauth. Vær skeptisk hvis tjenesten ikke bruker OAuth, men eksplisitt ber om ditt brukernavn og passord. Vil du virkelig leke med ilden, så kan det være lurt å endre Twitter-passordet først (for eksempel til "1234"). Logg så inn (lek med ilden), bruk tjenesten, gjør deg ferdig og endre deretter tilbake til ditt opprinnelige passord igjen. Da har en potensiell uærlig aktør fått et ubrukelig passord.

Slett 3.partstjenester fra Connections-innstillingen med en gang du er "ferdig" med å bruke dem.

Twitter anbefaler selv på sine websider å sjekke Connections-innstillingen jevnlig (takk til @AtelierKari for lenke. Dette gjelder selv om du ikke mener du har gitt tilgang til noen 3.partsapplikasjoner! Du kan nemlig være "hacket" uten at du vet om det, og hackeren kan ha gitt tilgang til applikasjoner i ditt sted. Hvis det skjer, så har hackeren kontroll selv om du bytter passord, fordi slike applikasjoner er autoriserte en gang for alle uavhengig av hvor ofte du bytter passord. Fjern de tjenester du får listet opp som du ikke har et aktivt forhold til. Da bør du være rimelig trygg. Dette kan virke paranoid, men du vet aldri hvordan mennesker bak slike tjenester har tenkt og programmert løsningen sin. Tjenester som kan synes profesjonelle og nyttige, kan i virkeligheten være et skalkeskjul for noe helt annet.

I tillegg til alle tiltakene nevnt i dette innlegget (med evt. kommentarer) bør du også se på forrige blogginnlegg med kommentarer, som lister en del viktige tiltak for å beskytte seg mot phishing. En viktig strategi er for eksempel å anse varsler som kommer per e-post kun som en varsling om at noe er nytt, ikke som en snarvei til dette nye (sier sikkerhetsguru Bruce Schneier). Altså må du logge eksplisitt inn på tjenesten i stedet for å klikke på lenken. Det tar litt mer tid, men er sikrere og er noe jeg som regel gjør selv, uansett hvor troverdig lenken ser ut.

Oppsummering og konklusjon

Det kan være flere kilder til misbruk av din Twitter-konto. Hvis en hacker får deg på fiskekroken og får vite passordet ditt, så kan hackeren poste meldinger i ditt sted (for eksempel gjennom et automatisert script eller ved manuell innlogging). Et umiddelbart tiltak er tilsynelatende å bytte passord. Dette kan løse problemet, men som vi har sett er det også mulig for hackeren å legge inn 3.partsapplikasjoner som for alltid vil være autoriserte, uavhengig av dine passordskifter. Det er derfor viktig å både endre passord jevnlig/ved mistanke og å sjekke Connections-innstillingene i Twitter hvor autoriserte 3.partsapplikasjoner kan administreres. Bruk gjerne 3.partsapplikasjoner, men vær alltid varsom og grunnleggende skeptisk. Da går det bra. Disse forhåndsreglene gjelder for øvrig ikke bare Twitter, men også Facebook og andre Web 2.0-tjenester.

Dersom du tror dette innlegget kan ha nytte for andre som kan ha nytte av å kjenne til problematikken, så spre gjerne. Hvis jeg får spam på Twitter så sender jeg en beskjed til spam-offeret som viser til dette og forrige blogginnlegg om problematikken, føl fri til å gjøre det samme om du vil:

Hei, du er trolig hacket og har sendt ut spam. Noen vet passordet ditt. Se analyse/tiltak på: http://bit.ly/bhCr4m og http://bit.ly/dwFauK

Har du andre sikkerhetshensyn som folk bør være klar over når det gjelder Twitter, eller synspunkter på dette innlegget?

Twitter og phishing

I dag ble jeg forsøkt "hacket" på Twitter. Jeg gikk ikke fem på, men jeg ser for meg at mange gjør det. Angrepet er utspekulert. Jeg fikk nemlig en direktemelding fra en nordmann på Twitter (varsling via e-post). Da er det fort gjort å bli lurt. I dette innlegget skriver jeg om mine erfaringer og refleksjoner, og prøver å forklare hva phishing er slik at du kan lære mer om sikkerhet på nett generelt og phishing spesielt. Jeg vil også foreslå noen strategier for å unngå å gi fra deg din innloggingsinformasjon.

Analyse av et phishing-forsøk

Start med å se nøye på denne meldingen:

Her har en nordmann, la oss kalle ham "Lasse", tilsynelatende sendt en direkte melding til meg. Som vi skal se senere er det ikke Lasse, men en automatisert rutine, som har sendt meldingen. Det er fordi Lasse har blitt lurt i første omgang, og med en gang han blir lurt, brukes han som virkemiddel for å lure andre. Hvis jeg blir lurt, så brukes jeg også.

Meldingen er skrevet på engelsk. Jeg ante derfor raskt at det var "moser i luften". Neste bilde viser hva som møter brukere som klikker på lenken:

Klikk på bildet for å åpne i større versjon

URL-en i adressefeltet avslører at dette ikke er en Twitter-side. Det hackeren her har gjort, er å gå til Twitter, vise kildekoden, kopiere den, lage en ny fil, lime inn HTML-koden og så legge ut filen på sitt eget nettsted. Det er den falske websiden vi ser i bildet over, men det ser helt likt ut med hvordan Twitter presenterer innlogging når du klikker på noe som krever innlogging uten å være logget inn.

Hackeren har for øvrig endret en viktig detalj i HTML-koden. Når du skriver inn brukernavn og passord og trykker "Sign in"-knappen, så lagres informasjonen i en database. Jeg har ikke prøvd, men dersom hackeren er lur så vises enten ressursen du forventet å få se (et bilde i dette tilfellet), eller så vises en feilmelding, eller kanskje redirigeres du til den ekte Twitter-innloggingssiden. En smart hacker vil prøve å skjule overfor alle ofre at de nettopp har blitt lurt til å oppgi brukernavn/passord. Derfor må en være føre var i stedet for etterpåklok i slike situasjoner. Det er verdt å understreke at hackeren ikke sitter klar og reagerer i det folk trykker. Hackeren har laget et automatisert script/programrutine som utføres i det øyeblikk "logg inn"-knappen trykkes. Alt er klargjort på forhånd. Derfor kan tusenvis gå i fellen samtidig.

Hackerens motivasjon

Du lurer kanskje på: Hva skal egentlig hackeren med innloggingsinformasjonen din? Hackeren har laget et script som automatisk logger inn i kraft av offeret og sender tilsvarende direktemeldinger til dem som offeret følger. Meldingen sprer seg da i takt med at stadig nye mennesker går på. For hver ny person som blir lurt øker databasen over gyldige brukernavn og passord. Målet er å få flest mulig brukernavn/passord. Hvorfor er dette skummelt? Hva skal hackeren med dette?

Twitter-kontoen din brukes ved første øyekast til å lure andre. En kan fort tro at målet blir å lure flest mulig, men det er ikke tilfelle. Det er mer korrekt å si at metoden er å bruke eksisterende nettverk og tilliten som ligger i direkte meldinger, til å lure flest mulig. Målet er ikke å lure folk, men å stjele fra folk. Hva da? Hva er verdien av at hackeren vet brukernavnet og passordet ditt og mange andre sitt? La oss tenke over hva hackeren egentlig har. Han har ikke bare en liste over brukernavn/passord, men han kontrollerer faktisk utrolig mange ekte, etablerte Twitter-kontoer. Dette er verdifullt. Veldig verdifullt. Han kan for eksempel spre reklame for et produkt med jevne mellomrom, og nå hundretusenvis av følgere som ellers ikke ville fått informasjonen. Tenk deg at jeg plutselig sender ut reklame på Twitter for en duppedings, uten at jeg selv vet om det. Hvordan vil mine følgere tolke det? Jo, de vil ta det som en anbefaling siden jeg ellers skriver faglig interessante meldinger. Dersom et firma sender en slik, så overses det i større grad. Det å misbruke hackede kontoer blir derfor et kraftig instrument med tanke på reklame. En kan tenke seg mange varianter av dette. Det er derimot noe enda mer alvorlig vi bør se på.

Hackeren vet at mange mennesker benytter samme brukernavn og passord for ulike web-tjenester. Når hackeren har en riktig kombinasjon av passord/brukernavn, kan hackeren prøve denne på gmail, paypal, facebook, ... og så videre. Det er ikke sikkert det går, men det kan være. Det kommer an på hvilken passordstrategi offeret har benyttet. La oss si at hackeren gjennom et slikt angrep klarer å samle inn 10.000 brukernavn/passord. Det er da sannsynlig at en god del av disse har samme id-er på en rekke nettsteder (de som er på Twitter er trolig på mange nettsteder, så her er det bare å prøve i vei). Om hackeren bare får treff med brukernavn/passord på 100 PayPal-kontoer av 10.000 ofre, så er det likevel god butikk. Det er også mulig å lage automatiserte rutiner som tester om innlogging lykkes eller ikke, og bygger opp nye lister over hvilke brukernavn/passord som fungerer på hvilke nettsteder. En manuell analyse utført av hackeren vil også kunne avsløre mønstre i passordene. Selv om en bruker varierer passordet fra tjeneste til tjeneste, vil hackeren kanskje kunne klare å gjette seg til hva variasjonen består av, og slik knekke de virkelige inntekstbringende tjenestene (PayPal for eksempel).

En annen motivasjon kan være å samle en stor base av brukernavn/passord og så selge til høystbydende slik at de kan gjøre butikk av det.

Hvorfor lykkes slike angrep?

Dette er en variant av såkalt "social engineering". Hackeren har forstått Twitter og vet at direktemeldinger varsles per e-post og vises med full tekst i e-posten. Brukeren som får en slik e-post (potensielt offer) trenger altså ikke logge seg inn på Twitter for å se meldingen. Den står i klartekst i e-posten. Men - her er det en lenke og teksten gjør folk nysgjerrig på hva som er bak lenken. Mange vil klikke og møter en beskjed om å logge seg inn på Twitter. Noen aner lunten og avbryter, men siden en kom fra e-postprogrammet og ikke fra Twitter direkte, vil mange trolig tenke at "aha, nå vil Twitter at jeg logger inn for å se ressursen så da får jeg logge inn". At en får direktemelding gjør det hele mer troverdig. Prøv gjerne å oppsummere overfor deg selv hva som nå er nøkkelen til hackerens suksess.

Min korte oppsummering er at hackeren lykkes ved å

• gjøre angrepet troverdig og å skape tillit
• lede offeret til en falsk versjon av en webside, med det formål å stjele informasjon fra offeret
• bruke offeret som virkemiddel for å skalere opp angrepet

Hvordan unngå phishingangrep?

Phishing er utbredt. Det er fordi vi i det siste har sett en sterk vekst i nettbaserte tjenester. Stadig mer av daglige gjøremål skjer på nett, og massen av brukere øker kraftig. Det betyr at potensielle ofre øker tilsvarende. Det er viktig å være oppmerksom på lenker en klikker på. Hvis jeg får en lenke med varsling om at jeg har fått melding på Facebook, Twitter eller andre tjenester, så åpner jeg alltid et nytt blankt vindu og logger inn på den aktuelle tjenesten. Deretter klikker jeg på lenken i e-posten. Det tar noen sekunder ekstra, men hindrer at jeg blir lurt dersom lenken er en phishing-lenke. Selv om varslingens meldingstekst ser autentisk ut kan det være phishing. Bedre føre var...

Dine passord er gull verdt. De gir deg tilgang til noe bare du skal ha tilgang til. Dersom ditt passord på en tjeneste blir kompromittert, enten ved hjelp av phishing eller andre teknikker, så ønsker du trolig å redusere skaden så mye som mulig. Da kommer vi inn på passordstrategi. Vi mennesker har ikke evne til å huske mange ulike passord, og faller for fristelsen til å bruke samme passord overalt. Det gjør derimot eksponeringsfaren større i tilfelle du blir lurt overfor en tjeneste. Jeg har skrevet en praktisk veileder om hvordan en kan tenke om gode brukernavn og passord som er høyaktuell i så måte.

Dersom du har mistanke om at du har blitt utsatt for et slikt angrep, så endre Twitter-passordet ditt umiddelbart. Da vil hackeren ha et ugyldig passord og kan ikke lenger utnytte brukerkontoen din. Vurder nøye om du virkelig vil bruke samme passord flere steder. Twitter er en avansert tjeneste med tanke på økosystemet rundt Twitter, og kan være ekstra sårbart for angrep. Selv har jeg nå endret slik at Twitter-passordet mitt er unikt kun for Twitter.

Hva tenker du?

I dette innlegget har jeg prøvd å reflektere litt om hvordan slike angrep typisk utføres, motivasjonen til hackeren og hva du kan gjøre. Har du forslag til flere argumenter eller andre mulige synspunkter? Legg gjerne igjen en kommentar.

Twitter + Melodi Grand Prix = morsomt

Twitter er først og fremst en arena for deling av gode ressurser, faglige diskusjoner og personlig læring. Men - av og til er det skikkelig gøy også, særlig når mange samles om, og kommenterer, en felles begivenhet. Det er for eksempel mange som ser Melodi Grand Prix (MGP). Det å følge med på Twitter samtidig som en ser på TV, gir MGP en helt ny dimensjon. Under sendingen av MGP ble det skrevet mange twittermeldinger av folk som så på TV (med mobil/PC i fanget). En twittermelding kan være inntil 140 tegn i lengde. Dette krever at den som skriver må formulere seg kort og konsist. Når en har tid til å formulere seg skriftlig, og leser hva andre skriver, blir resultatet ofte finurlige formuleringer.

Den 6.februar 2010 tagget mange meldingene sine med #mgp. Dermed var det enkelt å søke opp alt som ble skrevet om Melodi Grand Prix. Det har aldri vært så givende og morsomt før å se Melodi Grand Prix. Jeg synes denne bruken av sosiale medier er et interessant fenomen som det er verdt å skrive om. Jeg har derfor plukket ut noen av de jeg synes er mest morsomme, kategorisert disse etter tema og kreditert opphavsmannen med @brukernavn foran meldingen:

Ytringer om vinnermelodien:

• @MagnusNedregard: Noterer at fiolin-trikset virket i #mgp igjen.
• @Jarle_H: Didrik så nok at Rybak gjorde suksess med fele ifjor... så i år knallet han til med hele fem stykker... #mgp
• @hanspfo: #MGP Finalens nest dårligste låt vant og vi slipper dermed alle bekymringer rundt hva tv-lisensen skal brukes til i 2011.
• @kagh: Vil dette si at vi får råd til å arrangere ski-VM i 2011? #MGP
• @lmaroen: Regn med å se folk sovne sporadisk i tiden fremover, av at de nynner på verdens kjedeligste låt. #mgp
• @graver: Registrer en del klager på musikksmaken til de som stemmer på #mgp. Men de med musikksmak ser vel ikke på #mgp? :)
• @rkarolius: Julesangen vant. #mgp
• @dagta: #mgp Hurra. Gratulerer alle sammen. Didrik vant. Nå slipper vi neste år.

Om SMS-stemming:

• @mortenprom: Okay. Konklusjonen fra i kveld må være at vi fratar alle gamlinger mobilene deres...
• @bjornva: SISTE: Norske svigermødre har i kveld utviklet mad sms-skillz #mgp
• @teknobloggen: En million nordmenn vil betale 5 kroner for å stemme på en GP-sang, men betale for å laste den ned sitter langt inne?

Under utdelingen av stemmene:

• @hannesnielsen: Her stiller ordførere med kjedet sitt som om det var offisielle besøk av Kongen? Hvordan har #mgp fått en sånn posisjon?
• @gossoman: er Jørn Hoel ordfører? Jøss. #mgp

Karakterisering av deltakerne:

• @VGNettMads: Du vet at vi lever i en kommersiell verden når kjæresten til Barbie vinner Grand Prix #MGP
• @HalvorDahl: Enda godt ikke Satan-folket vant #MGP. Det skulle tatt seg ut.
• @chrisspaulsen: som bevis på at det kun er utseendet som teller: Didrik vant #MGP
• @opplyskontoret: 3. plass i MGP ikke helt det Keep of Kalessin så for seg da de inngikk deal med Djevelen
• @bjornva: Mulig det er påpekt tidligere, men hvordan kunne ma arredondo delta både solo og som vokalist i keep of kalessin?
• @halvordahl: Merkelig at alle i Keep of Kalessin har kopiert sveisen til Maria Arredondo. #MGP
• @teknobloggen: Shit! Noen har slaktet en stressless og sydd kjole til Maria Haukaas Storeng

Pauseunderholdning med Ingrid Bjørnov:

• @umulius: Ingrid Bjørnov < Se maling størkne
• @flatpedal: Herregud dette var lange tv-minutter. Stakkars olliver
• @SolElisabeth: Mgp. Eneste bra innslag i kveld,Ingrid Bjørnov.
• @palnordseth: "Litt" kulere enn Ingrid Bjørnovs historietime. Se Dolph Lundgrens pauseunderholdning i svenske MGP i går: http://bit.ly/aOK48I
• @jonaspetter: Ingrid Bjørnov - Dolph Lundgren 0-1. http://bit.ly/b5bAVo #MGP
• Fra en facebook-venn: Ser at AMO-kurset for musikere i kommersiell og kreativ krise kulminerer med en slags "eksamen" på NRK1...

Diverse:

• @auduny: La det swinge til du mister alt + ctrl #mgp
• @FrokenMakelos: Twitter gjør #mgp uendelig mye mer underholdende. Hurra!
• @NilsApeland: Sjelden i TV-historien har så mange laget så mye for så mange ut av så lite.
• @gorken: Vi må «sende» Didrik til den internasjonale finalen... Heldigvis trenger han bare klippekort på bussen for å komme dit

Dersom du vil skumme gjennom alle Twitter-meldinger som omhandler Melodi Grand Prix, så se på http://hashtags.no/mgp. Hvilke kommentarer synes du er mest morsomme?

Tips til bruk av avstemning (poll)

Her er et tips på hvordan det nye verktøyet "Avstemning" (poll på engelsk) i it´s learning kan brukes i oppstarten av et fag for å engasjere og motivere deltakerne. En slik avstemning legges til på forsiden av faget (der du finner oppslagstavlen) og tar bare 20 sekunder å lage.

Gjør slik:

• Gå til forsiden i faget ditt
• Øverst til høyre står det "Legg til innholdsblokk"
• Velg "Avstemning" (poll på engelsk)
• Fyll ut. Merk at det er noen avkrysningsbokser å ta stilling til helt nederst.

Merk at du kan "dra" boksen hvor avstemningen vises til for eksempel høyre side av skjermen. it´s learning har fra 2010 fått bedre Ajax-støtte med drag and drop på blant annet forsiden i fagrommet.

Eksempler på spørsmålsformuleringer:

Her er noen eksempler på "poll-spørsmål" jeg har brukt i mine fag, men her er det bare å være kreative:

• Webprogrammering i PHP: "Hvilket språk foretrekker du å programmere i?" (PHP/ASP.NET/Java/Andre)
• Ajax: "Mener du Ajax-løsninger vil spille en viktig rolle på Internett i 2010-2015?" (Ja/Nei/Vet ikke)
• Programmering i Visual Basic .NET: "Hvilket operativsystem bruker du?" (XP, Vista, 7, OSX, Linux, andre)
• Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon: "Er det en kultur på ditt arbeidssted for å tenke pedagogisk bruk av IKT?" (Ja/Nei/Delvis)
• Pedagogisk bruk av digitale tester: "Bruker du digitale tester i din undervisning?" (ja, nei, delvis)
• Informatikk 2: "Gleder du deg til faget Informatikk 2 i vår?" (ja, nei, vet ikke enda).

Avstemningen i faget Informatikk 2 ble lagt ut for ca 2 uker siden. 34 studenter har til nå svart. Dette er svært bra fordi det er 37 studenter i klassen og det ikke har blitt gitt noen informasjon om avstemningen. Avstemningen ble bare lagt ut, og så har studentene oppdaget den av seg selv, blitt nysgjerrige, svart og trolig også sjekket svarene. Under til høyre ser du hvordan studentene ser avstemningen i it´s learning.

I mine undersøkelser bruker jeg å krysse av for valgene "Vis svar etter at brukeren har stemt" og "Vis antall stemmer". Da får studentene umiddelbart se hva de andre har stemt, men ikke før de selv har stemt. Det gjør at den nysgjerrige må bidra selv for å få se resultatene. Dette skaper engasjement og deltakelse.

Som vist i skjermbildet under har 82 % svart ja (på at de gleder seg til faget Informatikk 2 våren 2010), mens 18 sier "vet ikke enda". Ingen svarer "nei".

Hvordan skal jeg som faglærer, og ikke minst medstudenter tolke et slikt resultat? Jeg tror slike små uformelle avstemninger kan bidra positivt på holdninger, oppmøte og deltakelse. Jeg tror det er en viktig kanal for å raskt fange opp status og meninger. En avstemning kan sette i gang tanker, skape motivasjon og engasjere litt i starten. Det at avstemninger er uformelle har stor verdi. De kan også brukes som nyttig tilbakemeldingsredskap underveis for å finne ut om klassen/studentene ønsker opplegg a eller b, hva de fleste mener om noe og liknende. Det skaper i det hele tatt litt mer liv på forsiden i et ellers så statisk og kjedelig it´s learning-rom.

Jeg bruker for øvrig en god del spørreundersøkelser, men opplever dette nye avstemningsverktøyet som utfyllende til undersøkelsesverktøyet. Ofte har en bare bruk for en liten uformell tilbakemelding, eller vil sette i gang refleksjon om noe. Da er en vanlig spørreundersøkelse overkill. Derfor sier jeg et utelukkende "Tusen takk til it´s learning for avstemningsverktøyet, det var en flott nyttårsgave".

Har du forslag til hvordan slike små avstemninger kan brukes? Har du konkrete spørsmålsformuleringer? Det er mange faglærere som underviser ulike fag som leser denne bloggen. Gode eksempler setter i gang tanker, så hvis du sier litt om hvordan du ville formulert deg i ditt fag, vil det trolig ha verdi for andre lesere. Alle innspill mottas som vanlig med stor takk!