Tipsserie om Web 2.0

Jeg har tidligere kjørt en tipsserie om digitale tester (ikke helt ferdig enda). Den har vært populær. Jeg starter derfor nå en ny tipsserie om Web 2.0. Den bygger på erfaringer fra eget bruk, kurs om Web 2.0, IKT og læring i regi av TISIP, og fjernundervisning ved HiST

Serien vil ha følgende tema

Rekkefølgen vil være slik

• 1: delicious
• 2: Etherpad
• 3: blogg
• 4: Podcast
• 5: YouTube
• 6: RSS
• 7: Ning
• 8: wiki
• 9: Twitter
• 10: Google Docs
• 11: Wordle
• 12: Ajax
• 13: Meta (om Web 2.0 generelt)
• 14: Bonus 1 (overraskelse)
• 15: Bonus 2 (nok en overraskelse)
• 16: Bonus 3 (surprise)
• 17: Bonus 4 (surprise surprise)

Serien er skrevet både for de som vil lære mer om ulike Web 2.0-tjenester i praksis, og de som har erfaringer med den aktuelle tjenesten/verktøyet. I tillegg til konkrete tips, er det refleksjoner om god bruk og noen tanker om suksessfaktorer, beste praksis og nytteverdi. Siden alle innlegg i serien er tagget med Tipsserie2, kan du bruke denne lenken http://gjemmesiden.blogspot.com/search/label/Tipsserie2. Spre gjerne til andre. MERK: Siden ting skjer i motsatt rekkefølge på en blogg (nyeste innlegg først) så må du selvsagt bla helt nederst for å finne første innlegg om delicious.

Nye mål for 2010

Faglige nyttårsforsetter er bra. Det er tid for å lage nye, men først bør jeg evaluere om de gamle er holdt og om noen bør videreføres.

Evaluering av 2009-forsettene

I blogginnlegget for 1 år siden stod 2009-forsettene. Figuren under viser status nå ett år etter:

Jeg prøver å gjøre jobb først og lek etterpå. Jeg klarer ikke alltid å levere ting innen fristen (for eksempel eksamensoppgaver), men det er fordi jeg vet at den absolutt siste fristen er noe etter den først oppsatte fristen, og fordi eksamensoppgaver er eksepsjonelt tunge å lage. Jeg svarer på de fleste e-poster raskt, men øvinger kan jeg bli flinkere til å rette umiddelbart. Det fortjener studentene. Skjerpings i 2010!

Jeg har blitt flinkere til å gjøre det jeg må først, noe som kan tilskrives GTD-metodikken tilpasset mine preferanser. Min beste duppedingsvenn - iPhone - bruker jeg nå mer og mer som et nyttig verktøy og mindre til tidsfordriv. Den er en fantastisk kilde til informasjon og kunnskap, eller å prosessere unna småting når det er noen minutter ledig i ny og ne.

Jeg har klart å takke nei til et par forespørsler om foredrag (Det var riktignok fordi datoene var opptatt, men det føltes ganske godt også - å av og til si nei :-). I teorien vil jeg fortsette med det i 2010.

Den observante og dedikerte leser vil oppdage at jeg har skrevet bare 34 innlegg på bloggen i 2009. Sammenliknet med rekorden på 64 i 2008, kan det virke som en blogg i krise. Det er det ikke. Twitter har noe av skylden for få innlegg, men også at det er travelt på jobb. Jeg har for øvrig ikke byttet jobb selv om jeg trodde det kom til å skje i løpet av 2009.

2010-forsettene

Det er viktig med velformulerte forsetter som lar seg evaluere, på samme måte som at studentene trenger velformulerte læringsutbytter (læringsmål). Her er mine forsetter (mål) for 2010:

• Lage gode videoer i mine fjernunderviste fag, og legge ut de beste på iTunes University
• Utvide Mac-tipsserien min på Twitter med nye Snow Leopard-tips, og deretter oppsummere hele tipsserien visuelt gjennom en videoserie på bloggen
• Blogge minst hver 14.dag
• Fullføre bloggserien om digitale tester
• Lage en rekke digitale tester i fagene mine, der jeg bruker tid på å lage gode formative underveistester og gode spørsmål til bruk i summative eksamenstester
• Lære enda mer om god pedagogisk bruk av IKT og e-læring
• Holde noen videokonferanser for fjernstudentene som tar fag ved HiST (aktuelt både i datafag og i IKT-og-læring-fagene)
• Lage en iPhone-applikasjon og poste den på App Store
• Redusere mine 15.000 bilder (i iPhoto) til 3.000 bilder

Hvorfor glede seg til 2010?

2010 blir et spennende år som kan bringe helt nye muligheter. Jeg har lagt lista av nyttårsforsetter høyt, men det er lurt med noe å strekke seg etter. Jeg kommer sikkert på nye gjøremål også, og uansett er GTD-metodikken til god hjelp for å kunne nå målene, så GTD blir i år ikke et mål i seg selv. Jeg gleder meg til å bli bedre på videoproduksjon, lære mer om e-læring og lære meg å jobbe enda mer effektivt. Bør også dypdykke litt i programmering, for eksempel iPhone-utvikling eller mer PHP. Videreutvikling og bruk av mitt PLN vil fortsatt stå sentralt.

I 2010 gleder jeg meg aller mest til 26.januar. Da lanserer (forhåpentligvis) Apple en fantastisk dings (tablet) med et unikt brukergrensesnitt, som jeg bare må ha. Sommeren 2010 kjøper jeg ny iPhone (4.generasjon). Den har enda større fokus på The Internet of Things, og fortsetter fokuset på Augmented Reality, og kanskje har Apple noen andre ess i ermet?

Jeg skriver når jeg vil og har tid, men kommer til å fortsette med å skrive lange og grundige innlegg. De som vil får lese. Skriveprosessen er utrolig lærerik, og er i stor grad med på å drive egenutviklingen fremover. Godt nytt bloggeår til dere alle!

Takk for all læring i 2009

I denne siste bloggposten (i 2009 :-) oppsummerer jeg hovedtrekkene i det jeg har gjort i 2009, og reflekterer rundt mine observasjoner knyttet til:

1. Sosiale medier og PLN
2. IKT i skole og utdanning
3. Digital eksamen
4. Twitterserie for Mac-fans
5. Samhandlingsverktøy
6. Videoproduksjon
7. GTD som arbeidsmetodikk

1. Sosiale medier og PLN: I løpet av 2009 har bruken av sosiale medier modnet seg. Dette synes meg klart for både Facebook, Twitter og ikke minst nisjenettverk som delogbruk. Mediene brukes fordi de gir merverdi, ikke fordi det er "in". Formålene er mange. Ett ord kan oppsummere mye, og det er PLN - personal learning network. I mitt PLN er det mange verktøy, digitale ressurser og ikke minst mennesker. Moderatorene i delogbruk (Guttorm Hveem, Ingunn Kjøl Wiig, Rolf Anders Moldeklev og Margreta Tveisme) er samarbeidspartnere og digitalt bekjente som jeg ikke har fått møtt skikkelig før nå nylig. Gjennom bloggosfæren og Twitter har jeg også fått kontakt med utrolig mange interessante og dyktige mennesker. PLN handler om å lære. Det handler om å utvikle seg selv (og miljøet rundt seg). Vi voksne trenger kanskje mest av alle å lære. Vi trenger strategier for læring, siden vi er ferdige med den formelle læringen (skole/utdanning). PLN er en god løsning. Læring kan skje spontant og veldig effektivt i sosiale nettverk, og erfaringsdeling står for meg nokså sentralt for personlig utvikling. Det at digitale personlige læringsnettverk slår rot, gjør læringen og erfaringsutvekslingen mer effektiv og motiverende. Det stimulerer også til mer grundig og vidtrekkende refleksjon. Jeg har skrevet om betydningen av PLN tidligere i år.

2. Pedagogisk bruk av IKT: De over 3.000 medlemmene på delogbruk imponerer meg. Det produseres mye nyttig informasjon - både erfaringer, diskusjoner, spørsmål, idéer, tanker, og innhold. Lærere kan mye, de lurer på mye, og de vil gjerne dele. De vil gjerne møte andre, og utvikle sin undervisning. Delogbruk er en arena som gjør dette mulig.

IKT opptar meg meget, siden jeg har hovedfag (fra NTNU) i Informatikk. Jeg kan programmere, og ser derfor verktøy, systemer og sosiale medier/Web 2.0 fra et programmeringsteknisk perspektiv. I tillegg har jeg gjennom over 7 år som høgskolelektor ved HiST fått anvende IKT i egen undervisning. Det har vært en lærerik prosess, og jeg har fått mange aha-opplevelser knyttet til både læring, datasystemer og kreativt bruk av IKT. I tillegg til å møte lærere på delogbruk.no, så har jeg i 2009 holdt 18 kurs i regi av stiftelsen TISIP om temaene "Web 2.0 i undervisning", "Pedagogisk bruk av digitale tester" og "Pedagogisk bruk av it´s learning" (alt fra heldags/halvdags til 1 time). Jeg har også bidratt på noen konferanser. Det er også mange andre som bidrar i "opplæringen" og erfaringsutvekslingen i skole/UH-sektoren. Gjennom møtet med lærere ser jeg iveren over å ta i bruk IKT i undervisningen, og det slår meg også at mange skoleledere er godt på banen (ofte deltar disse på kursene, noe jeg synes er meget positivt). IKT trenger ikke gi bedre læring, men det kan definitivt gi helt nye former for læring - og brukt riktig - bedre læring (min påstand). IKT er kommet for å bli, og samfunnet endrer seg. Skole og utdanning må også endre seg. Slik jeg opplever det, var 2009 et år med sterkt fokus på IKT. Kanskje fordi Web 2.0 og sosiale medier har modnet, eller fordi LMS-systemene har slått rot og brukerne nå er modne for å virkelig utnytte potensialet som ligger i IKT?

3. Digital eksamen: I egen undervisning på HiST har jeg i 2009 gjort en "radikal" endring: Flere av fagene jeg har ansvar for (fjernstudenter), benytter nå nettbasert eksamen. Ved å kombinere en digital test med en åpen del, der alt tas hjemmefra, blir studiet mer fleksibelt for studentene. Det er derimot mange fallgruver. Erfaringene fra høsten 2009 har vært mange. Motivasjonen til endringer har jeg fått gjennom et prosjekt som heter ASSESS 2010 (i regi av Norgesuniversitetet). BI, HiNT og HiST utforsker forholdet mellom læringsutbytter, underveisaktiviteter og eksamen, i praksis. Jeg ser etterhvert at læringsutbyttebeskrivelser (læringsmål) står veldig sentralt. Jeg skal skrive mye mer om erfaringene jeg har gjort utover våren (2010).

4. Twitterserie for Mac-fans: Jeg gledet meg stort over at Apple slapp sitt nyeste operativsystem, Snow Leopard, tidligere i høst. Det systemet som allerede er kjempebra, har blitt perfeksjonert ytterligere. Snow Leopard har mange finesser. Jeg har aldri jobbet så effektivt med IKT før som med Mac-en, og får til stadig nye ting. Det er nyttig blant annet i undervisning, foredrag, prosjektarbeid, utvikling av lærestoff og rutineoppgaver. Også stabiliteten gjør at jeg trives foran skjermen. Jeg får fokus på oppgaven foran meg. Maskinen arbeider med meg, ikke mot meg. Administrative rutineoppgaver og vedlikehold er minimalt. Jeg er av den typen som liker å utforske muligheter med et system, og Mac-en er fullstappet av nyttig funksjonalitet.

Motivert i god delingsånd kjørte jeg derfor en såkalt Twitter-serie med 150 tips og triks myntet på andre Mac-brukere sommeren 2009. Det var en utfordring å skrive hvert triks på 140 tegn og en jobb i seg selv å skulle poste jevnlig. Jeg lagde derfor et automatisert opplegg som postet et nytt tips 2-3 ganger om dagen gjennom hele sommeren fra en dedikert Twitter-bruker (macsvendah). Jeg var selv stort sett på ferie mens alt gikk sin gang og hadde gjort klart alt på forhånd. Utviklingen av dette opplegget og analyse/refleksjon underveis og i etterkant, gav meg mange aha-opplevelser om Twitter, Web 2.0, sosiale medier og programmering. Uten å markedsføre serien med mer enn noen få "teasere", fikk serien likevel raskt over 200 følgere. Web 2.0 handler mye om innhold, og godt innhold markedsføres nesten av seg selv (uten at 200 følgere nødvendigvis betyr at innholdet er godt). Metodikken med en automatisert Twitter-serie har jeg tenkt å bruke i flere andre anledninger i tiden fremover.

5. Samhandlingsverktøy: Jeg ser en trend mot mindre reising i prosjeksammenheng. I prosjektet ASSESS 2010 bruker vi Etherpad og Skype, samt wiki og blogg. Det fungerer utmerket. Sammen med kollegaer bruker jeg ofte DropBox og Google Docs, mens Google Wave har vi ikke helt fått taket på enda. På konferanser brukes Etherpad, Twitter og blogging til refleksjon og høyttenking i fellesskap. Nye verktøy gjør oss ikke bare mer effektive, men skaper helt nye former for arbeid og samarbeid. Det å prøve i praksis er essensielt for å få innsikt og forståelse.

6. Videoproduksjon: I høst har vi ved Avdeling for Informatikk og e-Læring (ved HiST) dypdykket i hvordan vi kan lage gode videosnutter. Motivasjonen er å fornye lærestoffet i våre 70 nettbaserte fag og vi skal også prøve å få en del stoff ut på iTunes University. Selv har jeg brukt video i fagene mine en god stund. Noen av disse er delt på YouTube, for eksempel i fagene "LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester" og "LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon". Alle kan enkelt lage videofilmer som følge av skjemopptaksverktøy, men det er en ikke-triviell sak å lage god kvalitet. Vi trenger også en så god produksjonslinje at lærere ikke føler det som noen dørstokkmil å skulle produsere videobasert lærestoff.

7. GTD som arbeidsmetodikk: Uavhengig av om en har Mac eller PC (med Windows/Linux) så er det viktigste av alt å ha gode rutiner og orden i sakene sine. Selv har jeg hundrevis (tusenvis) av ting jeg "må" huske på, og kommer stadig på nye ting. Gjøremål. Idéer. Tanker. Spørsmål. Gule lapper på skrivepulten fungerer bare i småskala. Jeg har i 2009 virkelig fått dreis på GTD-metodikken (som jeg har skrevet om tidligere). Desktopen er endelig organisert og ryddig, med mapper/ikoner som oppfordrer meg til fremdrift og orden. Jeg har oversikt over e-poster og følger med på viktige websider vha RSS. GTD handler om å sette fokus på det en skal gjøre og jobbe effektivt. I 2009 fant jeg en veldig god gjøremålslisteapplikasjon. Mac-folk kan glede seg over god integrasjon med iPhone, og dermed får en gjort ting både her og der. Alt som hører sammen i et "prosjekt" lagrer jeg i en egen mappe (en mappe per prosjekt). Siden alt ligger i DropBox, har jeg det jeg trenger på alle maskiner. Med fargekoding i utforskeren i Mac-en (Finder) og topp støtte for filadministrasjon, er det lett å forvalte innholdet og skape progresjon i det jeg gjør. Når et prosjekt er ferdig, arkiverer jeg det for fremtidig referanse. Et prosjekt kan for eksempel være å "kjøpe TV", noe som innebærer å lese tester, skrive notater for seg selv med prissammenlikning, og så videre. Et annet prosjekt kan være å "lage videofilmer for alle kapitlene i PHP-boka", og det har flere underprosjekter.

Oppsummering: 2009 har vært et travelt år. Nye metoder tatt i bruk i egen undervisning, en god del kurs her og der, og større fokus på PLN. Jeg føler jeg har lært mye, og det er takket være veldig mange andre. 2009 var et aha-år på mange måter. Brikkene begynner å falle litt på plass både i forhold til helheten i egen undervisning og forståelsen for Web 2.0 og sosiale medier på ulike plan.

Takk til alle som har lest bloggen (og evt. kommentert) i 2009. Det er motiverende! Takk til alle som gjør den sosiale weben til det den er, og som deler av erfaringer, tanker idéer og innhold. Det gjør læringen rikere. Med de beste ønsker om et godt og lærerikt nytt år!

Tips: Skjermopptak

Jeg har gjort mange skjermopptak i mitt liv for bruk i undervisning, for å dele erfaringer om pedagogiske muligheter med IKT, spre tips og triks eller bare instruere slekt og venner om hvordan PC/Mac virker. Det kan være utrolig tidkrevende å lage slike skjermfilmer, men jeg har lært meg noen tips og triks som jeg nå deler. Kanskje har du andre tips? Bruk kommentarfeltet og del du også!

Struktur og planlegging:

• Lag en plan og et manus først. Det er flere fordeler: Du sparer tid i selve innspillingen av filmen. Det er lettere å endre eller videreutvikle filmen i ettertid. Du vil få en bedre struktur og pedagogisk fremstilling. Du får fokus på budskapet i hver scene.
• Hold deg til korte filmer, gjerne maksimalt 5 minutter. Tenk modulært. Det er lettere å gjenbruke og dele hvis du har mange små filmer i stedet for én stor med mye.
• Bruk gjerne en standard mal for filmene dine i starten og i slutten. For eksempel ved å vise 15 sekunder fra en powerpoint der du oppsummerer hovedpoengene, har med ditt navn som forfatter, CC-lisens og liknende.
• Variasjon er bra. Tenk gjennom hvordan du kan variere på en god måte uten å forvirre.
• Sett opp miljøet med det du trenger. Vær for eksempel innlogget i systemer du skal bruke, med mindre selve innloggingen er sentralt i det du skal demonstrere. Start programmer på forhånd.

Selve innspillingen:

• Start med bevegelse og lyd med en gang slik at det blir tydelig at dette er en film og ikke bare lyd med et bilde på. Det fins eksempler på opplæringsfilmer som viser et statisk skjermbilde i ett minutt før det kommer noen bevegelse (mens læreren snakker).
• Selv om filmen din er kort (3 minutter) så spill likevel inn i mange mindre deler. Det er nemlig raskere å gjøre et nytt opptak ved feil når du lager mange små delopptak, enn om du tar opp hele filmen din i én operasjon. Pass derimot på å bruke samme filmteknikk (og lydnivå) slik at den som ser sluttresultatet opplever alt som en helhet.
• "Kladd" gjerne første gang. Dette er noen vel anvendte minutter. Se kritisk gjennom det du har laget og noter deg hva som bør endres før du gjør det endelige opptaket. Da oppdager du trolig ting du har glemt, for eksempel unødvendige vinduer som er med på å forkludre budskapet, informasjon som bør anonymiseres og liknende. Erfaring gjør mester, men det er slett ikke noe nederlag å måtte "kladde" før en tar det endelige opptaket.
• Spill inn filmen uten lyd. Mange har for vane å flytte rundt på musepekeren unødvendig, klikke og gjøre andre ting som bare distraherer - mens en snakker. Hvis du bare fokuserer på å ta opp på raskest mulig måte, så unngås unødvendige distraksjoner og du får fokus på oppgaven som skal vises. I tillegg blir filmen kortere. Det er som regel mulig å sette inn vente-bilder i ettertid (i redigeringsfasen) dersom det viser seg at en trenger lengre tid til å snakke enn det en har tatt opp. I tillegg blir det ikke med noen tasteklikk/museklikk når du spiller inn uten lyd.
• Legg på lyd etterpå. Da ser du gjennom det du har filmet og snakker samtidig i henhold til manuset.
• Alternativt kan du snakke samtidig med at du tar opp filmen, men så slette lyden og snakke inn på nytt igjen. Da sikrer du at filmen blir nogenlunde rett første gang (tidsbruk i hver scene) og hensikten med andre gangs lydinnspilling blir da rett og slett å forbedre lydkvaliteten/eliminere tasteklikk.
• Ikke gå for fort. Bruk tid på sentrale ting og vis dialogbokser av betydning lenge nok til at en kan lese gjennom det som er viktig å lese. Kombiner gjerne med zoom-effekt. Unngå også bruk av diffuse snarveier. Ved for eksempel kopiering av tekst, så bruk gjerne menyene eller høyreklikk i stedet for hurtigtaster. Da sikrer du at den som ser på får med seg det som skjer.

Redigering:

• Bruk zoom-funksjonalitet dersom slik fins for å zoome inn på detaljer, men det er selvsagt viktig å ikke overdrive zoomingen. Det er lurt å vise hele skjermen i starten for å sette kontekst, men så zoome inn på det som er viktig. Du kan også panorere over skjermen (dvs beholde zoom-nivået, men flytte bildet slik at du får se nye områder). Dermed kan du sette fokus på det som er viktig til enhver tid. Det kan også være gunstig for seeren dersom du zoomer ut slik at hele skjermen vises. Eksempel: Skal du lage en film der en Web 2.0-tjeneste gjennomgås (i nettleseren), så trenger du ikke å vise hele nettleservinduet hele tiden. Det er vanlig å tenke at et helt vindu må være med i stedet for å kutte tilsynelatende ulogisk opp. Prøv likevel å kutte "ulogisk" for da får du fokus på innholdet! Adresselinjen og navigasjonsknappene trenger ikke alltid å vises. Seeren skjønner fra starten av filmen at dette skjer i nettleseren uansett.
• Legg på forklarende tekstbokser bare der det virkelig er behov for mer informasjon. Kanskje glemte du å si noe viktig eller vil understreke et poeng? Har du en relevant lenke til relatert informasjon? Er det plutselig et nytt tema som tas opp? Prøv også å bruke bare noen få ord (gjerne stikkord) i stedet for lange utgreiinger i tekstboksene dine. Pass også på at slike vises så lenge at en kan klare å lese alt, og at de ikke tar fokus fra andre viktige poenger i filmen din.

Ferdigstilling og deling:

• Ferdigstill filmen i en kvalitet som blir god nok å se på, også i fullskjerm. Vurder å bruke HD-oppløsning.
• Filmen skal gjerne deles med andre. Hvis du laster opp på tjenester som YouTube, Vimeo eller liknende, får du den fordel at andre kan kommentere filmen din, gi karakter og ikke minst inkludere den som en boks i for eksempel blogger, LMS-systemer og andre steder på Internett. Slike tjenester tilbyr gjerne filmen tilpasset ulik båndbredde. Har du for eksempel ferdigstilt filmen i HD-oppløsning, kan seeren likevel velge å få filmen i lavere kvalitet hvis det er treg tilgang til Internett.
• Trygg lagring er viktig. Du har originalen og kan alltids lage nye versjoner eller redigere (endre, oppdatere, videreutvikle) filmen i fremtiden. Originalfilmen er trolig stor fordi skjermopptakene er i full kvalitet. Pass på å lagre originalen på et trygt sted dersom du ikke har plass på din maskin, for eksempel en ekstern disk, USB-minnepinne eller CD/DVD-plate.
• Slike filmer er i høyeste grad åndsverk. Det er mange fordeler å dele med andre men det er ikke frekt å si fra om hvem som har laget filmen. Snarere tvert om - det er med på å øke troverdigheten og seriøsiteten om det tydelig fremgår hvem som er produsent. I stedet for å bare snakke inn navnet sitt (si hvem en er) kan det være lurt å starte og/eller avslutte filmen med å skrive navnet sitt, gjerne med en Creative Commons-lisens. Mange finner motivasjon til å bruke tid (og krefter) på å lage og dele filmer, ved å implisitt profilere sitt arbeidssted eller seg selv. En kan for eksempel skrive litt om i hvilken kontekst filmen er produsert og tenkt brukt: "Denne filmen er utviklet i forbindelse med faget X ved institusjon Y".

Etterarbeid og evaluering:

• Få gjerne tilbakemeldinger fra andre og ta disse konstruktivt. Se også selv kritisk gjennom det du har laget (en stund etter at du har laget det) og noter deg hva du kan gjøre bedre til neste gang.
• Aksepter feil. Feil er ok (til en viss grad). Det kan faktisk øke troverdigheten og live litt opp. Det er utrolig tidkrevende å få til en perfekt film og det er fort å gå i fellen med flisespikking. Om du først skulle gjøre noe anderledes burde du kanskje heller lage en helt annen type film i stedet for å flisespikke?
• Invester i bedre utstyr. Dersom du ofte lager filmer så invester noen kroner i et bedre skjermopptaksprogram og evt. en bedre mikrofon som kan eliminere bakgrunnsstøy (for eksempel viftestøy eller tasteklikk). Det gjør at du får nye muligheter og kan øke kvaliteten på filmene dine.

Punktene over er pensum for de som tar faget "LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon". En av øvingsoppgavene går på å øve seg opp til å lage gode skjermopptak og dele med andre på en effektiv måte.

Til slutt: Her er et eksempel på en film jeg er veldig fornøyd med:

Har du noen tips? Legg gjerne inn i kommentar-feltet.

Donald i Mathemagic-land

Kan Disney formidle matematikk? Her er noen filmer som er høyst severdige. Innimellom er det litt kjedelig (for eksempel 1 minutt med bare spilling på piano) men bare se videre. Mange skoleelever forstår ikke hvorfor teoretisk matematikk er nyttig å kjenne til. Donald og Disney formidler etter min mening budskapet på en utmerket måte. Særlig film 2 og 3 er veldig konkrete.

• Donald i Mathemagic-land del 1
• Donald i Mathemagic-land del 2
• Donald i Mathemagic-land del 3

Som det sies på slutten av film 3: The doors of the future is not open yet. The key is mathematics. La mathematica e l'alfabeto nel quale DIO ha scritto l'universo. Gali.

Fra gangen til PLN

Gangen er ganske viktig. Du kan sitte på kontoret og jobbe så godt du bare vil, men det er ikke så ofte du kommer i prat med andre folk der. Gangen er derimot et møtested. Gangen er det nødvendige bindeleddet mellom viktige fysiske rom, for eksempel ditt kontor og lunsjrommet, andre kontorer, møterom og ikke minst utenomverdenen. Det fine med gangen er at den må gås. Jo mer folk går, jo større er sjansen for å treffe på andre, og jo bedre muligheter har en for personlig læring og utvikling. Gangen er en uformell arena, og det åpner for mange muligheter. Mange gode prosjekter og innovative idéer har sitt utspring fra samtaler på gangen (eller lunsjrommet).

Jeg bodde i 2008/2009 ett år i Kristiansund, men fortsatte i jobben som høgskolelektor ved HiST. Derfor måtte jeg ha hjemmekontor i stuen hjemme. Ulempen med stuen er at det ikke fins en gang derfra til for eksempel lunsjrommet i Trondheim. Jeg var dermed isolert fra å møte kollegaer til en uformell prat. Gangen var unektelig et stort savn.

av tv42 på flickr

I den digitale verden fins det mange ganger, og det fins mange rom. Rommene kalles noder, og gangene relasjoner. De digitale rommene kan faktisk være folk, eller steder hvor folk oppholder seg. Det er mulig å ha ganske mange relasjoner fra meg til andre noder. Et nettverk av noder og relasjoner er ekstra kraftig når det er digitalt, fordi det er uavhengig av tid og sted, uformelt og en potensiell kilde til læring. Man kan faktisk si at et digitalt nettverk (eller sosialt nettverk) er vel så viktig som gangen på arbeidsstedet.

Et personlig læringsnettverk (PLN) kan være digitalt. Jeg vil si at det med fordel kan være digitalt. Jeg ble utfordret til å snakke litt om PLN i en parallellsesjon på delogbruk-konferansen (Sandvika vgs 2009). Det var for så vidt tatt helt på sparket fordi den som egentlig skulle hatt sesjonen var syk. Det å bygge et digitalt (sosialt) nettverk rundt seg selv, har mange fordeler og bruksområder:

• uformelt
• uforpliktende
• kort responstid
• arena for samarbeid og problemløsning
• arena for refleksjon
• arena for læring
• arena for deling
• ...

Arne Krokan sa på delogbruk-konferansen at vi trenger mer kunnskap om hvordan en kan bygge seg et personlig læringsnettverk. Jeg tror han treffer spikeren på hodet. Internett gir oss nemlig muligheter vi aldri før har hatt. For det første gir Internett oss virtuelle ganger å tråkke i, uten de fysiske begrensninger som vanlige ganger har. Redskapene som er tilgjengelige på Internett gjør en solid jobb for å støtte opp under nye arbeidsformer og organiseringsformer. Bloggfellesskapet, web 2.0-tjenester som Twitter, YouTube og Ning, og ikke minst en stadig økende brukermasse som ønsker å dele, skape og bidra, gjør den digitale arenaen enormt viktig for den som vil utvikle seg personlig. For meg er dette PLN, og det blir stadig mer klart for meg hvor viktig PLN vil være i livet mitt fremover. Et PLN trenger ikke bare bestå av relasjoner til digitale venner. Tjenester for å søke opp relevant informasjon er også viktig. RSS og sosiale bokmerkingstjenester er redskap som jeg mener de fleste vil kunne ha god nytte av å bruke i sitt daglige virke.

Året med alenejobbing gjorde det ekstra viktig for meg å utvikle mitt eget PLN. Gjennom blant annet bloggskriving, blogglesing/kommentering, deltakelse på Twitter og i nettsamfunnet delogbruk.no, samt daglig bruk av RSS og sosial bokmerking, har jeg lært mye. Jeg har utviklet meg og satt i gang en metarefleksjon om hva "dette nye" er. Dette innlegget er et eksempel på slik refleksjon.

Når vi blir kjent med, utvider, og aktivt benytter vårt PLN, står vi i fare for å slutte å gå i gangene på jobben. Digital tilstedeværelse tar tid. Det er en skummel trend. Gangen er fortsatt kjempeviktig. Det ser jeg klart og tydelig etter å ha jobbet ett år alene, og kommet tilbake til et sted hvor fysiske ganger fortsatt har stor betydning. Jeg vil derimot oppfordre alle som per i dag bare går i gangene, til å starte med å bygge sitt eget PLN. Det er utrolig nyttig.

Hva tenker du om viktigheten av et PLN? Hvordan bygger du ditt PLN?