Jeg kom over et tips fra June om at noen har laget en historie om Hamlet på Facebook.
Et utklipp fra tekstverksjonen ser slik ut, og vitner om at den/de som har laget dette har hatt det veldig gøy:
-----8<-----8<-----8<-----
- The king poked the queen.
- The queen poked the king back.
- Hamlet and the queen are no longer friends.
- Hamlet wonders if he should continue to exist. Or not.
- Hamlet added England to the Places I've Been application.
- The Queen is worried about Ophelia.
- Ophelia loves flowers. Flowers flowers flowers flowers flowers. Oh, look, a river.
- Ophelia joined the group "Maidens Who Don't Float."
-----8<-----8<-----8<-----
Et skjermklipp av "Hamlet på Facebook" viser hvordan det ser ut på Facebook (klikk for å zoome)
For å legge til litt seriøsitet, så er dette åpenbart en fin måte å bruke Facebook på pedagogisk. En gruppe av elever/studenter kan lage kontoer for Hamlet og de andre aktørene i et skuespill, men må først planlegge hva de må gjøre for å bygge opp en korrekt "tidslinje" som gjengir skuespillet. Poenget er:
- det er moro for elevene/studentene
- det krever mye jobbing med originalstoffet for å klare å lage en god Facebook-historie
- dette er bruk av Web 2.0 for læring i praksis
- de husker trolig stoffet enormt mye bedre i ettertid enn om de bare leste i en bok
- jeg har lyst til å gå barneskolen om igjen når slike verktøy brukes
Jeg ser også at Lektor Aksnes, Leif og Ingunn har gjort seg opp interessante tanker om historiefortelling ved hjelp av Web 2.0-verktøy.
Har du forslag til hvordan Facebook kan brukes pedagogisk, eller til flere gevinster ved bruk ala Hamlet?
Innlegg
Hei. Jeg og kunne tenke meg å være elev igjen i en skole som jobber på denne måten. Tenk så mye artigere enn å skrive en stil etter å ha lest skuespillet. dessuten tror jeg nok at elevene legger seg mye mer i selen for å få treffende "feeds".
SvarSlettJeg har gjennom å lese et par rapporter om temaet, og fått en følelse av at ungdom ikke ønsker en blanding av skole og nettsamfunn. Følgende er hentet fra en rapport SANU bestilte fra Netlife research "Alle deltakerne i fokusgruppene er brukere av Facebook og/eller andre sosiale tjenester. Deltakerne i fokusgruppene ser et klart skille mellom disse og tjenester som brukes i forbindelse med læring. De fleste reagerer negativt på spørsmål om man kunne bruke slike nettsteder i forbindelse med fag og undervisning, og mener at det er viktig å skille mellom privatliv og skole/utdanning. Deltakerne i fokusgruppene ble presentert for nettjenesten kaskjer.no ved Universitetet i Tromsø. Tjenesten er bygd opp som et nettsamfunn, og forsøker å kombinere sosiale og faglige aspekter ved studiesituasjonen. Reaksjonen på tjenesten var lunken."
SvarSlettDette står i kontrast med rapporten "Nye nettfenomen" (ITU.no) hvor staten anbefales ikke å etablere nye nettsamfunn, men heller bruke eksisterende som Facebook osv.
Det betyr vel kanskje at vi må prøve oss frem?
Til tomerik: Du er inne på et veldig viktig poeng, som er lett å glemme i begeistringens rus over nye muligheter. Vi balanserer på en hårfin egg her. Jeg lurer på hvordan dette blir nå den såkalte NetGen selv blir lærere. Hvordan vil de forholde seg til dette?
SvarSlettInteressante betraktninger! Jeg kjøper til en viss grad argumentet at elever vil skille privatliv og skole, men da må en huske at det ikke er noen motsetning mot å bruke nettsamfunn i undervisningen: Læreren ser jo på et nettsamfunn som en fin plattform som stimulerer til læring på helt nye måter.
SvarSlettJeg er dermed helt enig i det du sier, Tom Erik: Skal en bruke eksisterende nettsamfunn eller utvikle dedikerte? Jeg tror det er lurt å prøve seg fram med utgangspunkt i det kjente. I mangel på gode alternativer, bør en altså starte med å bruke eksisterende løsninger. Det er derimot åpenbart ugunstig å blande inn private kontoer i undervisningen. Jeg oppfatter Hamlet-eksempelet i den retning at de skulle lage en rekke fiktive kontoer. I så fall blir utfordringen for elevene å planlegge en "timeline" i Facebook, opprette alle nødvendige karakterer og tjenester. Teknisk går dette veldig bra, siden Facebook er et verktøy som de tilfeldigvis kjenner godt fra før av. Dette gjør at de kanskje kan utfolde seg enda mer kreativt.
Jeg tror også det er en utfordring for skolesystemet å ta i bruk eksisterende webløsninger som er lagd for allmenheten, og at dette er med på å hindre utviklingen. Det ligger åpenbart en kultur i å akseptere skreddertilpassede systemer for undervisning. LMS er et veldig godt eksempel: Her har noen smarte utviklere de siste årene sett på eksisterende teknologier og sydd sammen en pakkeløsning. Det er egentlig ikke noe revolusjonerende nytt i et LMS. De fleste elementene i LMS fins fra før av i form av news, e-post, kalender o.l. Det nye er at alt er sydd sammen til en pakke, og at det er en felles underliggende database som muliggjør utveksling av informasjon (en mulighet som LMS-systemene for øvrig ikke har klart å utnytte godt nok etter min mening).
Jeg frykter egentlig litt at vi snart får en LMS 2.0, hvor en rekke nye aktører prøver å tilby pakkeløsninger av wikier og blogger og sosiale samfunn etc. Jeg tror ikke en slik pakkeløsning er gunstig for så kompliserte teknologier og tjenester. Mulig jeg tar feil!
Tror kanskje at Facebook kan bli full av fiktive profiler. Skal man bruke hsitoriske personer i undervisningen og det er flere elever fra ulike klasser/skoler som velger samme person, kan det jo etterhvert bli total forvirring der ute. En god løsning kan være å bruke Ning. http://www.ning.com/. Der kan man opprette åpne eller lukkede nettverk som har mange likhetstrekk med Facebook. Da kan også "være" nålevende personer i et lukket nettverk. Feks dagens politikere når elevene skal ha om politikk i samfunnsfag. Da tror jeg det er å anbefale at det er lukket innenfor klassen, slik at ikke Jens blir "tatt" for å gi skattelette.
SvarSlettTil
SvarSlettTom Erik
Drar 2 null damer?
På slutten av sekstitallet blomstret blomsterbarna og visesangen. Den som hadde gitar, tre grep og sangstemme var sikker på å sitte omkranset av damer. Heldigvis tok det ikke lang tid før skolen grep inn og lanserte visesang og gitarspill som skolefag. Seinkveldens helt var ikke motkulturell lenger, og vi vanlige slapt bedre til.
Selv om det virker som web 2.0 er et lite kjent begrep i skolen, laster elevene ned og opp, chatter i timene trass trusler om stenging av hele kanalen. Ved å gjøre web 2.0 til et skolefag, tar vi kanskje fra ungdommen mulighet til å bli helt i eget nettverk. Lærerlaga oppgaver er sjelden veldig rocka.
http://23om20.wordpress.com/2008/10/25/drar-2-null-damer/
Ning er et kjempetips! Ning byr så vidt jeg forstår på å lage ditt eget sosiale nettverk. Slik kan elever/studenter dra veksler på sine ferdigheter fra andre samfunn som MySpace, Facebook o.l, men likevel operere i et helt "rent" miljø, og slik blandes heller ikke privat opplevelse med skole... Knalltips! Jeg har så vidt sett selv på Ning og det virker lovende.
SvarSlettArtig å se at innlegget til Svend Andreas har engasjert så mange:-) Interessant å lese alle de gode kommentarene som er lagt inn.
SvarSlettBarn og unges bruk av digitale medier, kan ikke være totalt fritt for voksnes innsyn. På den andre siden trenger ungdommer noen rom hvor de ikke føler seg overvåket. Her kan hovedfagsoppgaven til Rune Karlsen være aktuell lesning. Det samme gjelder Uninettabc sin publikasjon om Foreldres innsynsrett i elevers digitale skolehverdag.
Jeg har ingen tro på at dagens LMSer vil overleve uten å ta inn over seg sosial IT. I dag er det its learning og Moodle som har kommet lengst, men de har ikke klart det helt.
Jeg har heller ingen tro på at skolene skal bevege seg ut på sosiale nettverk som Facebook og Twitter og etablere seg der. Større institusjoner trenger kontroll over egne systemer osv.
I fremtiden tror jeg på en utvikling av digitale plattformer som kombinerer de administrative funksjonene som vi må ha, med sosial IT for læring + mer bruk av lyd og bilde. Integrasjon av brukervennlige og enkle tjenester som brukeren har tilgang til i et livslangt læringsperspektiv.
Vi er fortsatt i en tidlig fase
Kloke ord, Tom Erik! Jeg tror du har rett i at vi er i en tidlig fase. Det jeg skulle ønske, er at det er lærere og pedagoger som setter premissene for kommende systemer. Jeg ser for meg at det i løpet av de nærmeste årene vil komme en ny type LMS som erstatter de gamle: En slags LMS 2.0 (hvorvidt dette er en videreutvikling av dagens LMS eller noe helt nytt, spiller liten rolle). Jeg tror slike systemer vil dra inn mange ideer fra Web 2.0-sfæren, og kanskje også ha grensesnitt utad som åpner for integrasjon mot andre tjenester.
SvarSlettDet er veldig viktig at dette ikke skjer på systemutvikleres og administrative premisser, slik jeg opplever at til en viss grad har vært tilfelle med dagens LMS. Jeg tror derfor at det er lurt å prøve og feile på bruk av en bredde av Web 2.0 i undervisning, men også være tydelig på å formidle hva som fungerer.
Vi går en spennende tid i møte.