Jeg blogger. Du blogger. Hvorfor? Fordi det er givende.
Det er på tide å få med flere. Hvorfor? Fordi de vil finne det givende og fordi diskusjonene i bloggosfæren vil bli enda bedre. Hvordan få kollegaer til å blogge?
Det er egentlig bare å spørre dem. Dermed går startskuddet for en aldri så liten, men likevel (etter min mening) veldig viktig, vervekampanje. Jeg husker selv hvorfor jeg startet å blogge: Det var Tom Erik (som nå er mest aktiv på denne bloggen som tipset meg om at han hadde opprettet en blogg, og så et stort potensial i blogging. Jeg ble inspirert til å "sjekke ut dette blogg-tullet", og har aldri angret.
Jeg tror blogg er viktig for lærere, men jeg tror også at blogg er viktig for de som ikke er lærere. De fleste kan ha nytte av en faglig blogg. Mine erfaringer går likevel på lærerblogging: Jeg holdt innlegg på en konferanse i forrige uke. Jeg sa da til ca 40 tilhørere (lærere)
Om du skal huske én ting fra dagen, så er oppfordringen klar: lag din egen blogg!
Temaene var for øvrig om LMS, digitale tester og Web 2.0 generelt. Jeg sa ikke at de måtte hjem og prøve alt jeg hadde vist. Jeg sa at de måtte hjem og lage en blogg. Jeg får nemlig mer og mer tro på at blogg er kanskje det viktigste tiltak en lærer kan gjennomføre for å lykkes med bruk av IKT i undervisningen. Faktisk. Bloggen er (i hvertfall for meg) et viktig verktøy for å lykkes med gode, gjennomtenkte pedagogiske opplegg og kreativ bruk. Bloggen åpner for et helt nytt og innholdsrikt univers. Det høres rart ut, men jeg påstår det nok en gang: En blogg kan gjøre din øvrige undervisning mye bedre. Det blir som å ta tran, vitaminer og spise en banan i etterkant av en treningsøkt.
I den sammenheng vil jeg også understreke nytten av "ferskiser" for oss som er etablerte i bloggosfæren. Jeg får mer og mer et oppriktig ønske om at andre skal begynne å blogge, og følgende støtter under dette: På ovennevnte konferanse deltok det en kar som heter Leif ett eller annet. Han tok visst oppfordringen min på alvor, og startet sin egen blogg dagen etter. Allerede nå, noen dager senere, skriver han et innlegg som jeg synes var til nytte og som gav meg noe "ekstra". Derfor får sågar lenken fremstå som et eget sitat:
"Hvorfor blogger jeg?"
Det er for det første interessant å høre hvorfor en helt fersk blogger, blogger (!). Han sier at han ikke bare vil lære verktøyet, men også legge et visst press og refleksjon på seg selv! Meget interessant, men viktig observasjon. En blogg vil ofte være med på å systematisere tanker og kan fungere som en slags kontrakt overfor seg selv om å gjennomføre noe nytt. For det andre viser Leif sin blogg meg nytteverdien av å "misjonere".
På en måte kan en si at blogging er en slags black swan (som June har skrevet om). Jeg opplever i hvertfall at bloggosfæren avslører stadig nye egenskaper og muligheter som jeg først ikke så. Disse må nesten erfares, de må føles. Ta på bloggosfæren, det er fascinerende.
Poenget er: Kollegaer som ikke blogger bør begynne å blogge! Argumentene er mange og sterke. Gevinstene kan vise seg på flere plan: personlig, for deg og meg, for sfæren og for andre. I den sammenheng er du som allerede blogger den beste ambassadør. Tar du utfordringen og blir med på denne vervekampanjen? I så fall kan du stemme i margen øverst i bloggen min og signalisere hvor mange kollegaer du mener det er realistisk å klare å verve til å prøve ut blogging for første gang - før jul. Selv ser jeg for meg 2 stk. Hmmm, det var ikke mange. Jeg har jo 40 kollegaer... Mulig jeg må være litt mer freidig og ikke forhåndsdømme mine kollegaer!
Ta gjerne oppfordringen videre, så skyter det raskere fart. Har du innspill eller tanker, så kom gjerne med dem i kommentarfeltet.
Innlegg
Jeg jobber på en skole med ca 80 lærere. Det er svært, svært få av dem jeg ser for meg vil bruke tid på å lage blogg. Hver eneste gang det foreslås en liten endring i det vi skal gjøre i jobben vår blir diskusjonen den samme: tid og ressurser. Det handler ikke om hva de lærer, hva elevene lærer, hva undervisning og skole generelt blir tilført, men hva det koster og hvem som skal betale. Og hva som skal bort fra stillingen når noe blir lagt til. Som nye vurderingsformer, for eksempel, som har avstedkommet ikke bare diskusjon men en direkte boikott fra Utdanningsforbundets medlemmer. Så blogging? Neppe.
SvarSlettKanskje, kanskje det er noe mer realistisk å få dem til å lese en blogg og legge inn en kommentar i ny og ne. Kanskje.
Min oppfatning er den at det er veldig opp til hva den enkelte er innstilt på fra før. Jeg ble vervet/inspirert av deg denne uken, og er ny med lærerblogg, men jeg var "disponert" til å la meg verve. Hadde tenkt tanken men ikke somlet meg til det:)
SvarSlettTror kanskje jeg kan få med meg en eller to på en verving, men det blir nok heller det en skrev som kommentar i min blogg - at starten må være at de begynner å lese slike blogger fast.
Jeg har jobbet som lærer i mange år, og startet med blogging denne høsten. Har fått med meg en kollega (hun påstår sågar at jeg framstår som rene bloggpusheren), og avdelingslederen vår. Vi er foreløpig bare i gang med spede forsøk, men du verden så mange tanker dette har satt i sving. Har oppdaget et helt univers med interessante blogger (denne blant annet), og fått mange tips til interessante verktøy som kan være brukbare i undervisningen. Bloggen fungerer ypperlig når vi reflekterer over egen praksis (noe vi kanskje bør gjøre oftere), samt at vi kan dele erfaringer på en konstruktiv måte, uten dette maset om tid og ressurser som kjemikeren nevner i sin kommentar.
SvarSlettVi jobber aktivt med å få med oss flere...så får vi se om vi lykkes.
Jøss, nå ble jeg nesten mørkredd! Jeg har ikke vært innom noen blogger før nå nettopp, når jeg gikk gjennom rss-leseren min. Det første innlegget som dukket opp, var dette innlegget om kollegablogging, og nettopp det sammen har jeg gått og tenkt på å skrive om i dag. Er det tankeoverføring ute og går, eller en felles bevissthet??
SvarSlettJeg hadde tenkt å spørre om det er mange av dere norske bloggere fra undervisningssektoren som får tilbakemeldinger fra kolleger på egen skole? Vet dere hvor mange som kjenner til at dere blogger eller leser bloggen deres? Hvor mange har fått kommentarer fra kolleger? For min del er svarene: Nei, Nei, Ikke jeg, Ingen!
Men det er en od ide: få med flere!
Hallo alle bloggpushere.
SvarSlettJeg skal skrive litt om bloggingstoffet. Som alle stimuli er bloggingstoffet avhengighetsdannende. Det er vanedannende og euforistisk. Ved ukjente og uventet kommentarer kan den euforististisk virkningen bli så sterk at en havner i det som enkelte har benevnt bloggosfæren. Mye av avhengihetsvirkningen skyldes nok denne henrykkelsen.
Ofte etter kort tid skjer det mentale forandringer hos bloggeren. Det gir seg slike utslag som at bloggeren slutter å snakke. Han vil heller skrive. Den virkningen er riktignok ikke så tydelig hos kvinnelige bloggere som hos mannlige.
En hver liten dagligdags hendelse setter tankene i sving. Og det er det i for seg ikke noe i veien for, men nå skal ikke tankene lenger fade ut som før. Nei, de skal ned på papiret, unnskyld det stygge ordet, de skal i bloggen.
Nå ser jeg at jeg kan lime denne teksten i min personlig blogg også.
Men det var letter å skrive teksten her hvor jeg tror den blir lest!
Eg skriv bloggen min primært for lærarane på skulen min, og eg reklamerer for han rett som det er. Men eg får nesten aldri kommentarar frå kollegaer - og dei eg hadde som blogga, slutta med det. Omkvedet var at vi kan no vel snakke med kvarandre? Men når har vi tid til å setja oss ned og reflektera i lag på den måten bloggen gir høve til? Aldri. Men eg gir ikkje opp, og du har starta eit flott initiativ. Mitt mål skal vera å få rektor til å blogga (han veit det ikkje enno...), det har eg veldig tru på hadde vore nyttig for heile skulesamfunnet.
SvarSlettVed pedagogikkseksjonen ved Høgskolen i Østfold har vi startet en gruppeblogg. Se her Flere andre høgskolelærere har nå også opprettet sin egen blogg. De virker veldig motiverte og ser verdien av å bruke en ny formidlingskanal. Det er interessant at disse lærerene ikke nødvendigvis har vært mest opptatt av IKT tidligere. Teknologien er såpass enkel å bruke så jeg tror det her handler mer om man som lærer har:
SvarSlett- en formidlingstrang
- tør å publisere for en større offentlighet
- ønsker å dele det man lager med andre
Ja, jeg lot meg også inspirere på seminaret - men jeg er ikke fersk i bloggeverdenen. Jeg har faktisk 3 blogger fra før...Men det er nytt for meg å tenke blogg som refleksjonsverktøy i egen praksis. Derfor lot jeg meg utfordre. Verktøyet passer meg. Min vervekampanje vil bestå av en oppfordring til kollegiet pr.mail samt linken til uglehuset.
SvarSlettJeg jobber på en helt ny skole i Akershus - Mailand vgs. Jeg skrev min første blogg 9. november - og er fullstendig bitt av basillen. I dag hadde jeg forelesning for elevene - med fokus på at de er digitale vanedyr, som ikke er så interessert i å lære noe nytt. Dette til tross for at samtlige elever i dag svarte at de bruke fra 2 timer og oppover på sin bærbare - etter skoletid. Argumentet blir dermed - ovenfor de andre lærerene at elevene er interessert. Elevenes læringsfokus og læringstrykk i kombinasjon med en "ny" læringsstrategi - samarbeidslæring i åpenhet er slik jeg opplever det ikke det verste å selge til pedagoger.
SvarSlettJeg ga mine kollegaer en intro på et teammøte i dag - og de var veldig positive. Jeg forpliktet dem da til at vi starter både med blogg og wiki etter jul. Så da skjønner dere vel hva juleferien går til :) John Eivind
www.netvibes.com/johnstorvik
I en av mine klasser har vi blogget siden skolestart. Elevene sa ja til å være med på et eksperiment, hva vi kom til å få ut av det visste jeg ikke.
SvarSlettHovedsaken var faktisk å komme igang (for å få erfaring).
Klassen er Vg2 på linjen Helse og sosialfag.
Elevene skriver om faget, hvordan vi jobber og hvordan de opplever opplæringen. Jeg kommenterer på deres blogg ca hver tredje uke. Og det tror jeg er viktig at jeg gjør, for elevene etterspør nettopp det.
Hva oppnås med denne bloggen? Det jeg har oppdaget er at elevene i sine blogger er innom: skrivetrening, digital kompetanse, elevdeltakelse, elevens vurdering av opplæringen, og noe om hver enkelt elev.
Nå har jeg fått med meg en annen lærer og skal starte blogging med parallellklassen.
Skal utfordre assisterende rektor, og noen fler kollegaer til å starte med blogg.
Og så har det vært veldig nyttig egenerfaring å måtte levere oppgaver som blogg (med Svend Andreas som faglærer).
Fra edu-blog til emo-blog
SvarSlettFør vi kaster disponerte kollegaer ut i bloggingen, bør vil fortelle at denne sosiale aktiviteten er en ganske ensom affære. Likevel er den like avhengighetskapend som pengespill. Uvetet kan det komme premie - en kommentar!
Vi som ferske blogger, skal vi kanskje ikke ta den store oppgavene med å prøve å få flere til å blogge, før vi har mettet kommentarbehovet hos de som allerede blogger.
Skriv en kommentar så fort det dukker opp en ide, er oppfordringen til meg selv. I Svend Andreas edu-blog-oversikt er det mange uskrevne kommentarer!
Jeg har fått det brått så travelt. Emo-bloggen om livets tristess får vente.
@alle: Jeg skrev et innlegg som tydeligvis engasjerte, dro på ferie og kommer nå tilbake til mange kommentarer! Morsomt, men litt dårlig gjort av meg å ta ferie. (Den observante ser at jeg har publisert et nytt innlegg 5.des men der jukset jeg litt, det skrev jeg nemlig for 14 dager siden og satte på autopublisering mens jeg var på ferie...). Dette er altså forklaringen til at jeg ikke har gitt respons på deres kommentarer. Her kommer mine svar på deres kommentarer:
SvarSlett@kjemikeren: Det du sier om tid og ressurser stemmer sikkert og er nok en hemsko for litt av hvert. Selv prøver jeg å definere blogging som en del av arbeidsoppgavene slik at det blir en naturlig del av egenrefleksjon og dermed kvalitetssikring og forbedring. Kanskje en kan formidle at 5 minutter hver uke faktisk er nok til å få god erfaring med blogg. En må bruke tid, og ikke prøve å spise alt på en gang. Jeg tar likevel absolutt poenget ditt.
@Malene: Hmmmmm, "disponert" sier du. Interessant! Det samme gjaldt meg i 2006, når jeg tenker meg om!
@Inger Hilde: Du burde ta deg en tur og misjonere på skoler, for du lykkes tydeligvis med å inspirere andre!
@Einar / Margreta: Dere stiller et veldig interessant spørsmål ang. nære kollegaers oppmerksomhet rundt en blogg. Jeg opplever det som litt tabu å involvere mine kollegaer. Jeg har prøvd noen ganger å involvere dem i blogginnleggene mine, og sitter hver gang igjen med følelsen av at de enten synes det er plagsomt å bli oppfordret til å se på bloggen, eller tror at jeg gjør det fordi jeg ønsker å vise meg fram (noe som er helt feil). Derfor har jeg sluttet med å si fra internt at nå har jeg skrevet noe på bloggen som jeg gjerne vil ha innspill på (om jeg brenner aldri så mye for å dele :-). Tro det eller ei, men ofte er de nærmeste de som er lengst borte og vanskeligst å nå! Jeg har bare et fåtall ganger fått kommentarer fra kollegaer om bloggen (også muntlig). Det er greit, men litt trist for jeg vil ofte dele. Dere som følger med i (la oss kalle det) "den norske edu-bloggosfæren" er flinke til å dele og delta. Det skyldes nok at dere alle har et engasjement rundt dette og selv opplever verdien av å delta. Det blir ikke "pushy" å be om kommentarer i et innlegg (som dere leser via RSS) sammenliknet med kollegaer som må "varsles" per e-post. Dette er ikke ment som ris til kollegaer, men som en observasjon. Jeg tror det kan være en tilsvarende kultur de fleste steder, altså at det er vanskelig å få et godt miljø internt. Mulig jeg tar feil. Pedagogikkseksjonen ved Høgskolen i Østfold overrasker i hvertfall veldig positivt!
@Kjell Arild: Hehe, jeg kjenner meg igjen i det du sier: "Enhver liten dagligdags hendelse setter tankene i sving".
@Rolf: Som nevnt over: Dere overrasker veldig positivt! Det er veldig prisverdig at dere deltar aktivt med å utforske den fremtidige læringsarenaen som IKT og Web og Web 2.0 byr på. Vi har et viktig kollektivt ansvar. Forståelsen for hva som er god læring i den nye Internettsfæren er altfor lav. Derfor må jeg nesten spørre (i håp om at kanskje du/dere vet) - hvor er resten? Jeg mener: Hvor er resten av lærerutdanningene som per definisjon skal være i front? Noen som har sett noen? Hvor mange metablogger om nye former for læring? Hvor mange vinner erfaringer? Jeg tror det er altfor få, men håper jeg tar feil. Passiv deltakelse går an, men det er mye bedre med aktiv deltakelse, erfaringsvinning og "learning by doing". Jeg leser derfor deres blogg (ved HiØ) med stor interesse og håper at mange andre følger deres aktive eksempel!
@Ugla: Bra, det å oppfordre per mail tror jeg kan ha effekt
@John Eivind: Så bra at du får med kollegaer på både blogg og wiki!
@Toril: Det er fullt mulig for en lærer å bruke blogg i undervisningen uten å ha sin egen, men jeg er enig med det du sier: Det er en nyttig egenerfaring å ha sin egen blogg.
Til slutt: I mitt hode er blogg et viktig virkemiddel på flere plan, både mellom kollegaer og på tvers av fagmiljøer - men også på det personlige. Det er noe med dette "learning by doing"-prinsippet. En klarer ikke å lage gode pedagogiske opplegg rundt nye tekonologier uten å ha prøvd og følt i praksis. Jeg klarer i hvertfall ikke det.