17. februar 2015

Fleksibilitetens forbannelse er kanskje overvunnet

Når en skal lage en MOOC er det viktig å avklare rammer for gjennomføring. En strategi er å begrense gjennomføringen til et tidsrom, med påmeldingsfrist, eventuelt frister underveis og en avslutningsfrist. Ulempen er at dette legger begrensning på hvem som kan delta. Fordelen er at det kan øke gjennomføringsprosenten når en har frister å forholde seg til.

I vår MOOC har vi lagt opp til ultrafleksibilitet: Start når du vil, jobb i det tempoet du vil, ta eksamen når du vil, og fullfør 5, 10 eller 15 studiepoeng som du vil. Tanken er at dette skal være motiverende for lærere i en travel hverdag, og gi dem den fleksibiliteten de trenger til å få maksimalt utbytte av det faglige, i stedet for å bare haste seg gjennom for å nå en frist. Spørsmålet er: Har vi skutt oss selv i foten? Mange har tipset oss om fenomenet "fleksibilitetens forbannelse": Det er bra at et opplegg er fleksibelt og det kan dra ekstra oppmerksomhet, men om det blir for fleksibelt kan det ødelegge mer enn en vinner.

Vi trodde en liten stund at vi var rammet av dette fenomenet. Første deltaker som fullførte alle 15 studiepoeng i MOOC-en ble ferdig rett før jul, og vi observerte at andre MOOC-tilbud med frister avsluttet med X antall deltakere, mens vi bare hadde fått gjennom 1 stk. Men plutselig kom det 2 til, og så begynte det å rulle. Vi fant derfor fort ut at vi ikke kan sammenlikne på denne måten. Vi må heller se på gjennomstrømningsprosenten over en viss periode, og legge inn i beregningen at når det ikke er frister, tar det litt tid før mange av deltakerne kommer i gang. Folk starter ikke før de vil selv. Først når de har startet kan vi forvente en viss "driv" gjennom opplegget, og det er egentlig da vi bør begynne å se etter frafall. En annen strategi er å måle antall gjennomføringer hvert halvår.

Det er selvagt stort frafall i MOOC-tilbud, fordi terskelen for å melde seg på er lav, og mange melder seg på bare for å se hva dette er for noe. Vi ønsker selvsagt at flest mulig skal fullføre, og har prøvd å lage MOOC-en så interessant og relevant som mulig. I tillegg følger vi opp jevnlig for å motivere. Et vellykket eksempel som andre gjerne må lære av, er at vi sendte ut en personlig e-post til 991 deltakere tidlig i januar. Vi fikk hele 215 svar som vi deretter har kommunisert fram og tilbake med. Vi fikk med andre ord etablert dialog med 215 unike personer. Det tok litt tid å gjøre dette, men det var virkningsfullt. De fleste som svarte oss, sier nemlig at de har planer om å fullføre MOOC-en i nær fremtid og bare har utsatt oppstarten fordi det var mulig. Jeg vet forresten fra erfaring at noen e-poster havner i spam, eller ikke har tid til å svare/glemmer det, så det blir feil å konkludere med at 991-215 er inaktive.




I etterkant av oppfølgingen vår har vi merket en økning i antall aktive deltakere som leverer arbeidskrav og eksamener. Det er motiverende for oss som underviser MOOC-en, og det er fint for alle som er aktive, fordi det da blir flere studenter som er på samme punkt i løypa.

Vi har også fått hele 534 svar på en såkalt "kompetansekartlegging" som deltakerne finner fram til først når de har lest en del av metainformasjonen om faget inne i Canvas, og dermed vet vi at minst 534 har registrert seg og vært ivrige på å komme i gang. Svarene i den undersøkelsen viser at 54 % planlegger å fullføre alle 15 studiepoeng i MOOC-en, mens 38 % ikke har bestemt seg enda om de vil ta 0, 5, 10 eller 15. I samme undersøkelse sier for øvrig det store flertallet at de mener det er veldig viktig i det de meldte seg på at de kunne jobbe fleksibelt (se figuren nedenfor for detaljer, klikk bildet for stor versjon).



Jeg kommer tilbake med flere erfaringer omkring MOOC-en utover våren.

PS: Har du lyst til å bli med, så gå til http://bit.ly/iktlmooc.

10. februar 2015

MOOC-en har over 1.000 deltakere

Vi har nå kjørt MOOC-en IKT i læring (15 studiepoeng, helt gratis) i 3 måneder. Den er ultrafleksibel, som betyr start når du vil, jobb i eget tempo og ta eksamen når du vil.

Akkurat nå er det 1035 deltakere registrerte i læringsplattformen Canvas (vi bruker ikke itslearning, men Canvas). Det står riktignok 1.037 i skjermdumpen tatt nå nettopp, men vi to faglærere har en studentbruker hver.

Denne MOOC-en er støttet av Norgesuniversitetet, og jeg har skrevet flere blogginnlegg om den tidligere. Det kommer også flere nye blogginnlegg i tiden framover.

Har du interesse for "læring" eller kjenner noen (typisk lærere) som kan være interesserte i å ta "IKT i læring" helt gratis, så tips dem gjerne om å registrere seg på http://bit.ly/iktlmooc, helt uforpliktende.

23. september 2014

Hvordan utvikle en god MOOC

Stadig flere ønsker å utvikle MOOC-tilbud. Det er bra, men det er også viktig å formidle at det er en krevende øvelse. 

Jeg har skrevet en artikkel i siste nummer av Synkron (utgitt av Fleksibel utdanning Norge, FUN) om våre erfaringer fra Norgesuniversitetet-prosjektet "MOOC for IKT i læring" som pågår nå i disse dager. Artikkelen handler om at  det er viktig ved MOOC-utvikling) å se på følgende kategorier i sammenheng: 
 - pedagogiske
 - faglige
 - teknologiske
 - vurderingsmessige
 - økonomiske
 - administrative
 - (organisatoriske)

Du kan lese hele artikkelen i Synkron nr 2, 2014 (side 16-19), tilgjengelig på: 
http://issuu.com/fleksibel_utdanning_norge/docs/synkron_master2_2014nett__/16  



21. september 2014

Vil du bidra i videokollasje til MOOC-en?

Vi lager for tiden lærestoff i forbindelse med MOOC-en "IKT i læring". Første modul (av totalt 15) skal gi en introduksjon til feltet "IKT i læring". Det er veldig viktig i en slik startmodul å forklare relevansen av IKT brukt i undervisning og til læring. Vi kunne selvsagt skrevet med egne ord hvorfor IKT er aktuelt, men det blir litt "kjedelig".

Jeg har lyst til å lage en videosnutt på 2-3 minutter hvor en rekke lærere fra rundt omkring i Norge (og på ulike utdanningsnivåer) forteller kort hvorfor IKT er relevant, hva som gjør at de bruker IKT i sin undervisning og hva en kan oppnå med god bruk av IKT.

Enter you.

Vil du bidra med noen sekunder av din tid? Jeg ønsker å gjøre et Skype-intervju mens jeg tar opptak av skjermen, hvor du viser ansikt og forteller på 5, 10 eller 15 sekunder hvorfor IKT er relevant for deg. Du kan ta det på sparket, så det tar maks et minutt å bidra (starte samtalen, gjøre et prøveopptak, gjøre sluttopptaket og si hadetbra). Jeg gjør alt av redigering, og resultatet blir en kollasje av mange stemmer.

Hvorfor bidra? MOOC-en "IKT i læring" er myntet å lærere i Norge som ønsker å lære mer om hvordan IKT kan brukes pedagogisk. Det er 120.000 lærere i Norge fordelt på grunnskole, vidergående skole og høgere utdanning. Bare en brøkdel av dem er såkalte IKT-entusiaster. Jeg tipper at du som leser dette innlegget er en av dem. Hvis du tok en slik MOOC, så ville du ikke trenge en forklaring på hvorfor IKT er relevant. Det er selvsagt for deg som leser dette blogginnlegget. Men er det selvsagt for alle andre? Målet med videoen, og målet med første modul i MOOC-en, er å motivere deltakerne (og potensielle deltakere) til å fullføre hele faget. Til å lære mest mulig. Jeg kunne vist mitt ansikt i en video og fortalt seeren hvorfor IKT er relevant, men jeg tror det appelerer sterkere om et vell av stemmer av lærere fra det ganske land (i en kollasje) gjør det.

Er du med? Send i så fall en e-post til svend.horgen alfakrølltegn hist.no og vi avtaler tidspunkt for et superkort Skype-intervju. Du krediteres med navn og arbeidssted i filmen, og filmen blir fritt tilgjengelig. Jeg tenker at det holder med 10-15 stemmer i en slik film, så vi sier "først til mølla".

PS: Over 1.000 stk har nå meldt interesse (registrert e-postadressen sin) til MOOC-en som starter nå 1. oktober, og videokollasjonen blir noe av det første de som melder seg på møter i lærestoffet.

17. august 2014

Video om MOOC-en vår

Her er en video (6 minutter lang) som viser hvordan det faglige og pedagogiske er lagt opp i MOOC-en vår "IKT i læring". Vi har ambisjon om å få ca 1.000 påmeldte i første omgang og har jobbet hardt for å få til et skalerbart opplegg som samtidig ivaretar kvalitet og gir deltakerne best mulig utbytte.

Hva synes du om dette opplegget?



Oppstart er for øvrig 1. oktober 2014. Meld deg på varsling her og du får informasjon om hvordan du kan melde deg på noe i forkant av 1. oktober.

1. juli 2014

PLN-metodikken er klar

Tips: Jeg ledet et prosjekt i regi av Norgesuniversitetet i 2012 og 2013 om PLN (personlig læringsnettverk). I den forbindelse har jeg (og resten av prosjektgruppen) skrevet en del blogginnlegg på PLN-bloggen. Dersom du er interessert i PLN brukt i undervisningen, så kan du lese mitt aller siste blogginnlegg på PLN-bloggen, og derfra besøke wikien hvor vi PLN-metodikken er lagt ut. Særlig metodikken tror jeg kan være nyttig for de som jobber med læring, undervisning og utdanning.

Figur: PLN-metodikk forklart gjennom den didaktiske relasjonsmodellen. Figuren er utviklet av Line Kolås, HiNT. For  forklaring til figuren, se PLN-metodikken
Hurtiglenke til wikien med metodikken og øvrige prosjektresultater: http://plnprosjekt.wikispaces.com/

27. mai 2014

Hvordan designe en god MOOC

Til høsten skal vi som kjent tilby faget IKT i læring som MOOC, helt gratis. I den forbindelse lærer vi mye om MOOC, og bruker en utviklingsmetode som heter CCeD (Concurrent e-learning Design) til å designe MOOC-faget.

Den 26. mai holdt jeg et innlegg på konferansen «MOOC for arbeidslivet» i Oslo. Du kan se presentasjonen nedenfor. Hovedidéen i presentasjonen kan oppsummeres slik:


MOOC-utvikling er komplekst, og for å lykkes er det nødvendig med en systematisk tilnærming og analyse hvor fageksperter samhandler. I stedet for å starte med å velge mellom xmooc og cmooc, eller herme etter andre, må en heller stille seg en rekke sentrale spørsmål. Vi har gjennom et MOOC-prosjekt støttet av Norgesuniversitetet kommet fram til fem hovedkategorier med en rekke spørsmål og problemstillinger som en må ta stilling til. Design av en god MOOC krever samarbeid og deling av ekspertise, fordi veldig få personer har nødvendig oversikt og detaljkunnskap om alle fem hovedområder på en gang.



Merk at arbeidet med å lage en modell for MOOC ikke er ferdig, og vi er heller ikke helt ferdig med å designe MOOC-en IKT i læring. Presentasjonen ovenfor må derfor leses som et underveisarbeid, men vil likevel være relevant å lese for alle som er interessert i å lage sin egen MOOC, eller som vil ha mer innsikt i hva en god MOOC kan være.


Er du interessert i å få informasjon om vår kommende MOOC "IKT i læring" på 15 studiepoeng som vi lanserer til høsten, så meld deg på varsling her: http://bit.ly/iktlmooc

4. mai 2014

Stor nyhet: Vi lager MOOC: IKT i læring

Vi jobber for tiden hardt med å gjøre om det eksisterende nettbaserte (betal)faget "IKT i læring" til en gratis MOOC på 15 studiepoeng. Målgruppen er lærere i Norge som ønsker å lære om hvordan IKT kan brukes i undervisning. Faget tas 100 % nettbasert. Det blir ingen fysiske samlinger. Det blir også lagt veldig fleksibelt opp hvor deltakerne kan studere/lære i sitt eget tempo.

MOOC-en starter høsten 2014. Vil du ha flere detaljer og påminnelse når det er mulig å melde seg på? Fyll ut e-postadressen din i dette skjemaet og du vil få varsling i forkant.

Har du hørt om MOOC? Det står for Massive Open Online Course og handler om å tilby nettbasert undervisning, helt gratis og åpent, i stor skala. Det lages for tiden mange MOOC-tilbud internasjonalt og også noen nasjonalt. Vi lager opplegget slik at potensielt tusenvis av lærere i Norge kan ta faget samtidig.

Mange tenker at "gratis" betyr at kvaliteten reduseres. Vi tenker motsatt. Vi er veldig godt fornøyd med kvaliteten i det eksisterende faget IKT i læring, men jobber likevel hardt for å gjøre kvaliteten enda bedre! Hvorfor? Det følger en del nye problemstillinger med storskala-undervisning som må løses, og de har vi godt på vei løst. Vi kjører nemlig en såkalt PRE-MOOC med 25 lærere nå i vår, og bruker da læringsplattformen Canvas siden det gir noen nye muligheter for storskala-undervisning. Rent konkret så tester vi ut ulike teknologiske, vurderingsmessige og innholdsmessige løsninger i PRE-MOOC-en, og får mange nyttige tilbakemeldinger og innsikt i hvordan vi må utforme høstens MOOC. I tillegg har vi hooket tak i flere eksterne norske profiler innen pedagogisk bruk av IKT som hjelper oss med å lage et designforslag til hvordan MOOC-en skal bli. Vi bruker en systematisk tilnærming til e-læringsdesign (kalt CCeD-metoden) for å lage det endelige MOOC-faget. Resultatet blir - tror vi - en veldig god MOOC både med tanke på innhold, faglig relevans, fleksibilitet og leveranse.

Vi har fått støtte fra Norgesuniversitetet til å utvikle denne MOOC-en, og det er derfor vi kan legge så mye ressurser i å lage en god MOOC. Jeg er prosjektleder og brenner for både temaet "IKT i læring" og å kunne spre/formidle dette til flest mulig. Det er derfor MOOC er så genialt - det gir oss helt nye muligheter for spredning av pedagogisk og fagdidaktisk IKT-bruk. Før hadde vi kanskje 10 eller 20 betalstudenter som tok faget. Nå kan vi nå ut til tusenvis siden det er gratis for deltakerne.

Utdrag fra hvordan modul 3 og 4 ser ut i Canvas-systemet som brukes i PRE-MOOC-en våren 2014.  Hver modul har lærestoff og læringsaktiviteter som bygger på mange års forskningsprosjekter innen e-læring ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (merk at skjermbildet kan avvike fra endelig versjon av MOOC-en, som forklart i teksten ovenfor). 
Det er veldig mye fokus på kompetanseheving av lærere både i grunnskole, vgs og høgere utdanning, og det er liten tvil om at bruk av IKT i læring og undervisning vil stå sentralt i årene fremover. Design-prosessen er ikke ferdig enda, så vi vet ikke hvordan det endelige faget ser ut og legges opp, men vi gjør vårt beste for å lage et best mulig fag. Det vi vet er at faget kommer til å ha lærestoff med en miks mellom video og tekst presentert tidsriktig og interaktivt. Canvas fungerer helt greit til å presentere innhold, men vi har det siste året utviklet vår egen innholdsplattform kalt PresentIT som vi kommer til å bruke til lærestoff siden det er en del hakk over Canvas. Det blir varierte læringsaktiviteter (Canvas er nemlig godt egnet til læringsaktiviteter), og en kan jobbe både individuelt og sammen med andre. Erfaringsdeling vil stå sentralt fordi det er mye å lære av andres undervisningsopplegg og faglige refleksjoner. Vi kommer trolig til å rette oss primært mot vgs, men også UH-ansatte og ansatte i grunnskolen vil kunne ha godt (meget godt) utbytte av faget. Vi prøver nemlig å gjøre det både spisset og generelt på en gang (fordi det går an bare en er bevisst på det :-). Vi prøver også å få til fleksibel oppstart og gjennomføring (uten fikserte datoer). Sentrale temaer blir med stor sannsynlighet:
  • Pedagogisk bruk av læringsplattformer (LMS)
  • Innhold, videoproduksjon, omvendt undervisning (flipped classroom) og liknende
  • Formativ og summativ vurdering med fokus på digitale tester
  • Nye muligheter med Web 2.0-basert tilnærming til læring
Eksempel på lærestoff (om formativ vurdering) i PresentIT. Lærestoffet og øvrig opplegg testes som nevnt ovenfor ut i en PRE-MOOC våren 2014 med 25 deltakere. 

Som sagt - dette kan kanskje også være relevant for dine kollegaer, så spre gjerne til andre og husk å melde deg på e-postvarslingen slik at du ikke går glipp av informasjon om start for påmelding og liknende. Det er bare snakk om 2-3 e-poster totalt sett for de som melder seg på varslingen, så dette er ikke en spam-liste.

Ha en flott vår videre, og håper vi ses til høsten! Lurer du på noe, eller har forslag/innspill, så legg gjerne igjen en kommentar. Det kommer også flere blogginnlegg om MOOC og prosjektet vårt fremover så følg med.

7. mars 2014

Webinar om PLN: "flipped classroom style"

De siste to årene har jeg jobbet mye med PLN. PLN står for personlig læringsnettverk og innebærer at studentene aktivt deltar i nettverk for å bygge kunnskap. Gjennom informasjonsinnhenting, kommunikasjon, samhandling og refleksjon, nås fastsatte læringsutbytter. Lærerens rolle blir veileder, tilrettelegger og motivator.

Den 20. mars kl 12-13 arrangerer vi et webinar for å dele erfaringer om PLN brukt i undervisning. Det er mange måter å bruke PLN i undervisningen på. Ved å dele erfaringer kan vi lære av hverandre.


Webinaret går av stabelen den 20. mars kl 12-13 og skjer i form av såkalt "flipped classroom" hvor du forbereder deg litt i forkant, og så tar vi en diskusjon og erfaringsdeling derfra. Jeg skal innlede og Jørgen Yri (Cyberkaff) står for vertskapet denne gangen.

I dette webinaret legger vi opp til diskusjon og erfaringsutveksling knyttet til PLN. Vi kjører som sagt webinaret i form av "flipped classroom", og det er derfor en fordel om du ser minst en av disse tre filmene i forkant:
  1. https://www.youtube.com/watch?v=n5RwFF_8jl8 (3 minutter)
  2. https://www.youtube.com/watch?v=gowOiVsjI9U (14 minutter)
  3. https://www.youtube.com/watch?v=Ous4rAaXq6U (11 minutter)
MERK: Har du lest de siste blogginnleggene på PLN-bloggen, så har du kanskje sett filmene allerede.

Innleder på webinaret er Svend Andreas Horgen, høgskolelektor fra Høgskolen i Sør-Trøndelag og prosjektleder for et prosjekt om PLN støttet av Norgesuniversitetet (2012-2013).

Mer detaljert invitasjonstekst finer du her, og den er det fritt frem for å dele: https://docs.google.com/document/d/1t_2Fb5f6IvUBjrD0fv52xBGICBDYwFQ6G-JEM-pT20Y/edit?usp=docslist_api

Praktisk:


Møtet foregår gjennom Adobe Connect.  Opplæring i Adobe Connect - anbefales for førstegangsdeltakere:  http://www.youtube.com/watch?v=Q6j_-F8Wr1s

Universitetet i Nordland har også laget en serie med introduksjonsvideoer til bruk av Adobe Connect: https://support.ecampus.no/services/relay/feed/

Adobe-opplæring: http://www.uninett.no/adobeconnect/

Håper du vil delta, enten det er for å dele erfaringer eller for å høre på andres erfaringer. Vel møtt! 

10. desember 2013

Refleksjoner om bruk av Adobe Connect i undervisning

Jeg har holdt mange forelesninger, undervisningsøkter og såkalte webinarer i Adobe Connect, og i senere tid i Microsoft Lync. Jeg var så heldig å bli utfordret av Nordland Fylkeskommune om å holde kurs om Adobe Connect i nettbasert undervisning for lærere som underviser på Nettskolen i Nordland. Kurset er delt i to (grunnleggende og videregående) og bygger på egne erfaringer og beste praksis for bruk av Adobe Connect i en nettbasert undervisningssituasjon. Jeg har nå holdt det grunnleggende kurset om Adobe Connect, med fokus på:

  • hvordan planlegge en undervisningsøkt i AC med varierte aktiviteter?
  • hvordan utnytte grunnleggende AC-funksjonalitet pedagogisk og sette inn i en fagdidaktisk sammenheng?
  • hvordan utnytte pod-er til å skape engasjement, motivasjon og aktivitet? Chatten, polls og liknende. 
  • hvordan integrere bruk av egnede Web 2.0-verktøy for å forsterke utbyttet av en undervisningsøkt med AC?
  • hvordan bruke mulighetene i AC til å utfordre elevene til å delta aktivt i undervisningen, for eksempel ved å presentere hver sin løsning på en oppgave, diskutere i summegrupper og liknende?

En utfordring når en underviser med Adobe Connect eller tilsvarende nettbaserte verktøy, er at en går inn i en modus hvor en som lærer deler skjermen sin (typisk en powerpoint) og så snakker i 1-2 timer, kanskje med litt input innimellom via chat etc. Dette er vel og bra, men verktøyene åpner for at elevene/studentene er mye mer aktive. En kan variere undervisningen i stor grad og spille på mulighetene som verktøyet gir. Dette er mitt hovedpoeng, og gjennom kurset viste jeg mange konkrete måter å skape slik aktivitet på.

Et eksempel er bruk av polls (avstemninger), som en kan bruke pedagogisk på mange ulike måter. Som vist i skjermdumpen nedenfor var de fleste deltakerne enige i at små avstemninger med fordel kan brukes:


Her er en forklaring om hvordan du kan lage en ny poll i Adobe Connect (forklaringen er laget i Evernote). 

Om en ukes tid skal jeg ha et videregående kurs som fokuserer på 
  • hvordan gjennomføre effektive og god veiledningsmøter med AC (Adobe Connect).
  • hvordan bruke AC som plattform for samarbeid og samhandling (ikke bare i undervisningssituasjon, men også i en jobbsituasjon).
  • hvordan tilrettelegge for gode nettbaserte samarbeidsforhold i AC hvor elevene lærer sammen uten at læreren nødvendigvis må delta.
  • hvordan arrangere webinarer i AC med eksterne bidragsytere (f.eks fra næringslivet) for økt motivasjon og faglig relevans.
  • hvordan utnytte mulighetene som avanserte pods i AC gir.
  • ulike måter å gjøre videoopptak av en økt i AC for å kunne transformere synkrone økter til asynkront lærestoff. 
  • hvordan tenke helhetlig for variert bruk av AC gjennom et helt semester. 

Det blir gøy. Adobe Connect er et fantastisk verktøy, men uavhengig av hvilket verktøy en bruker, så er det lærerens pedagogiske og metodiske tilnærming som står helt sentralt.

Det er lærerikt å holde slike kurs, og hjelper min egen refleksjon som lærer slik at mine studenter kan dra nytte av det gjennom den undervisningen jeg gir dem.

Spørsmål til deg: Hvordan bruker du Adobe Connect eller tilsvarende synkrone verktøy i din undervisning? 

24. august 2013

Nytt fag om PLN - nesten gratis

Kortversjon: 

Et nytt, nettbasert fag på 10 studiepoeng om PLN - personlig læringsnettverk starter 3.september. Siden det er del av et forskningsprosjekt koster det nesten ingenting å delta nå i høst. PLN er en nyttig metode for personlig læring (livslang læring) som kan brukes av lærere eller av elever/studenter. Men hvordan - det er et spørsmålet :-)
Vårt svar er faget PLN - personlig læringsnettverk (10 studiepoeng, IFUD1049): http://www.aitel.hist.no/fag/pln/

Lengre forklaring: 

PLN står for "personal learning network" eller personlig læringsnettverk på norsk. Det handler om å lære i nettverk med andre. Både på et personlig plan, som støtte i undervisningen og som undervisningsopplegg for elever/studenter. Bruk av sosiale medier er nærliggende, men ikke nødvendig. Mange setter likhetstegn mellom Twitter og PLN, men PLN kan være mye mer enn Twitter.

Vi starter nå opp et 10 studiepoengsfag om PLN, nettbasert. Det er nesten gratis første gang. Hvorfor? Fordi faget utvikles som del av et forskningsprosjekt i regi av Norgesuniversitetet. Jeg leder prosjektet og er faglærer i faget, men også andre deltar.

Normalt ville et 10 studiepoengsfag (som for eksempel IKT i læring) koste 10.000 kroner som nettstudium (vi har omtrent samme pris som konkurrenter per studiepoeng). Men så har vi valgt å sette 1.000,- i pris første gang det kjøres. Altså 1/10 av ordinær pris. Egentlig kunne det vært gratis, men da ville vi vært i den bisarre situasjonen at vi hadde fått veldig mange som hadde tatt faget bare for å samle studiepoeng. Derfor en symbolsk, lav kostnad for å sile ut de som faktisk brenner for å lære om læring.



Dersom du er interessert i IKT i læring, så er faget relevant for deg. Dersom du er interessert i hva sosiale medier og PLN/PLE er, så vil du få mange svar i dette faget. Eller kanskje du har en kollega som vil lære seg noe slikt.

Vi fokuserer både på teori og verktøy, på strategier og læringsteorier i faget.

Faget kan du lese mer om her: http://www.aitel.hist.no/fag/pln/

Påmeldingsfrist: 2.september. Oppstart er 3.september, men som vanlig hos oss skjer det meste asynkront så du kan jobbe med stoffet nokså fleksibelt. Webinarene som skal arrangeres i faget, er riktignok synkrone, men valgfrie å delta på og det blir også gjort videoopptak av dem.

For deg som vil vite enda mer om PLN:
Det blir som nevnt arrangert flere webinarer om PLN utover høsten. Primært myntet på de som tar faget, men også åpent for alle som vil i tillegg. Få varsling via e-post om slike webinarer (og kun det) ved å melde deg på e-postlisten for webinarvarsling her: http://bit.ly/webinarepost

Høres et slik fag relevant ut som bidrag til feltet "IKT i læring"? Kommentarer mottas som vanlig med takk!

21. april 2013

Macheist - anbefales for alle med Mac


Macheist er en billig måte å få gode programmer til den som har Mac. Nå er det en såkalt Nano-bundle å få kjøpt for 58 kroner (10 USD). Jeg var litt avvventende, men brukte noen minutter i dag på å sjekke ut hvilken nytte programmene kunne gi. Det er bare 2 dager igjen av tilbudet per 21.apr. 2013.

Du verden. Dette var en bra pakke fra Macheist. Prismessig, men det er underordnet. Det er det effektivitetsmessige potensialet som er så bra. Så bra at jeg i min entusiasme blogget om det på jobb-bloggen: http://blogg.itfag.hist.no/2013/04/21/hvorfor-kjope-macheist-nano-bundle-3. Les detaljene der for hvorfor du bør kjøpe Macheist Nano Bundle 3. Jeg anbefaler nemlig dette på det sterkeste. Følgende programmer er helt geniale:

  • Fantastical: Har mange logiske snarveier. Raskere måte å sjekke kalenderen på fins ikke! Kanskje Alfred eller Launchbar, men Fantastical er mer visuell og derfor bedre. 
  • AirServer: Speil din iPad eller iPhone til Mac-en. Hvorfor er det lurt? Skriver mer om det i blogginnlegget, så les heller argumentene mine der, og pass på å lese den første bloggkommentaren nederst. 
  • Clarify: Lag små tutorials på 2 minutter, smartere enn å sende e-post og forklare ting med tekst, raskere enn å lage video av skjermen
  • PathFinder: Mye bedre Finder enn Finder på Mac. 

17. april 2013

Effektiv jobbing med ekstern skjerm

Her er et eksempel på hvordan en kan bli mer effektiv med ekstern skjerm. Jeg skriver en del lærestoff, og da må jeg typisk gjøre research, se på eksempler på nett, skrive programmeringskode og liknende - samtidig som jeg lager selve lærestoffet.

Dette bildet viser hvordan jeg har satt skjermen på høykant (vridd 90 grader) og plassert den "over" den bærbare maskinens skjerm. Dermed kan jeg se opp i stedet for å vri hodet. Med en skjerm på høykant vil for eksempel et word-dokument vise veldig mye tekst samtidig. Det kan være nyttig når du trenger å få oversikt (et alternativ er å bruke et bedre program enn Word, for eksempel Scrivener som jeg har blogget om tidligere).



Vridd på lavkant vil skjermen være så bred at du lett kan plassere to dokumenter side om side. Alt dette kan en selvsagt gjøre til en viss grad på bare en skjerm, men med ekstern skjerm øker mengden du kan se på samtidig. Jeg er tilhenger av å fokusere på det en skal gjøre, og det betyr ofte å se på bare en applikasjon om gangen, men noen ganger - som når en skriver lærestoff - er det nødvendig å se på flere ting samtidig.

Hvilke erfaringer har du med ekstern skjerm?

11. april 2013

Kanskje den beste presentasjonen teknisk sett jeg har sett

Om en snakker presentasjonsteknikk, evne til å utforme spennende presentasjoner og ikke minst formidlingsteknikk, er det få personer i verden som slår professor Lawrence Lessig. Bare ved å se teknikken og bli inspirert av noe av det, kan du gjøre dine nåværende presentasjoner betydelig bedre.

I TED-talken: We the People, and the Republic we must reclaim har du to gulrøtter i vente:

  1. En fantastisk presentasjonsteknikk som er øvd inn til minste detalj
  2. Et meget interessant budskap som er verdt å få med seg


Har du noen eksempler på gode presentasjoner som en kan lære av? 

15. februar 2013

Scrivener - et fantastisk skriveverktøy


Scrivener er et fantastisk skriveverktøy for å rette fokuset på innholdet, og fjerne fokuset fra formatteringen. Trenger du å skrive godt innhold som henger sammen, sikre at det er en eller flere røde tråder i det du skriver, eller har behov for å omorganisere teksten din en del mens du skriver? Da er Scrivener verdt å se nærmere på.

Lærere som lager lærestoff, forskere som skriver vitenskapelige avhandlinger, studenter som skriver oppgaver og forfattere som skriver bøker - verden over - bruker Scrivener. Konseptet er å tilby funksjonalitet som lar deg lage innhold, organisere og omorganisere til du får det riktig, og til slutt eksportere resultatet til for eksempel et word-dokument. Først da - når teksten er ferdig innholdsmessig - bør du nemlig bruke tid på formatteringen (i følge folkene bak Scrivener). Jeg var skeptisk til denne påstanden, men gav verktøyet en sjanse og ble ikke skuffet. Tvert i mot. Jeg ble så imponert og fascinert at jeg bare måtte blogge om erfaringene!





Figur 1: Med Scrivener får innholdet og selve skriveprosessen fokus, og du har ulike måter å se innholdet på. Klikk på bildet for å åpne i større versjon


Det begynte med at jeg fikk Scrivener "gratis" som del av pakken "Macheist" som jeg kjøpte høsten 2012. Mange skrøt på Twitter av Scrivener, og jeg fikk lyst til å sjekke ut hva dette var for noe. Jeg gikk gjennom en tutorial som tok to timer, og lærte meg dets grunnleggende funksjonalitet. Ja - det er en høy læringsterskel, men det sier meg at når det først er lært er det desto mer nyttig. Etter de to timene så jeg potensialet med verktøyet, men det gjenstod fortsatt å prøve det i praksis.


Jeg bestemte meg for å forbedre et eksisterende øvingsopplegg ved å endre på øvingsteksten i de 5 gamle øvingene i faget Sosiale medier (5 studiepoeng, IINI2004). Utfordringen var å lage en bedre rød tråd og samtidig ta vare på gode elementer fra det gamle opplegget.


I gamle dager ville jeg lagd 5 nye dokumenter i Word. Jeg ville åpnet 5 gamle og limt inn tekst derfra i de 5 nye. Det krever ikke at 10 dokumenter er åpne samtidig i Word, men det krever at 10 dokumenter er "åpne i hodet mitt" samtidig. Jeg må nemlig ha oversikt over gammelt innhold og nytt innhold, og holde styr på hvilke seksjoner som kan klippes herfra og derfra. Det hadde gått helt fint, men ville krevd maksimalt fokus, og om jeg ble avbrutt ville jeg vel nesten måtte starte på nytt neste gang. 

Jeg kunne brukt et tankekart, og da ville jeg fått oversikt over innholdet i gammel struktur og lett kunne reorganisere til ny struktur. Men linken mellom gammel tekst, ny tekst og tankekartet vil ikke være særlig god. 

Jeg bestemte meg derfor for å teste ut hvorvidt Scrivener kunne brukes som verktøy, siden det gir fokus på skriveprosessen og innholdet. Formatteringen er irrelevant på et så tidlig stadium i utviklingsprosessen. Det er mer enn nok å holde styr på den røde tråden. I Word og andre verktøy får formatteringen fort fokus enten man vil eller ei, og det er vanskelig å få oversikt over 10 dokumenter som er åpne samtidig. I Scrivener er det (mye) lettere. Den korte historien er at Scrivener overrasket meg veldig positivt. Jeg var ferdig med hele omstruktureringsjobben på et par timer og hadde da i tillegg fått skrevet teksten til en av øvingene, lagt en plan (med rød tråd) for de andre øvingene, og i tillegg skrevet et veldig vanskelig notat om PLN. Jeg er ganske sikker på at jeg ville brukt mye mer tid på dette enn to timer, og med dårligere resultat om jeg hadde kjørt den gamle metoden med Word-dokumenter. 




Figur 2: Det å kunne stille opp dokumenter side om side er ikke noe nytt, men det er ikke det som gjør dette oppsettet effektivt. Det du ser er nemlig ikke to dokumentvinduer, men to vinduer med dokumenter inni. Et dokument kan når som helst byttes ut med et annet, og det gjør Scrivener veldig egnet til å jobbe effektivt med lange, kompliserte tekster eller en rekke dokumenter samtidig. Ser du forskjellen? Jeg måtte prøve det i praksis for å forstå hvor vanvittig kraftig dette er... Klikk på bildet for å åpne i større versjon

Ble du nysgjerrig nå på metoden? Jeg gjorde slik:
  • Jeg importerte de gamle øvingene (sos-oving1 til sos-oving5, se figur 2) inn i Scrivener. Dette var word-filer og derfor ble formatteringen med, men det er greit. Hensikten for min del var bare å få oversikt over hva de gamle øvingene inneholdt. 
  • Jeg skrev et sammendrag i synopsis-feltet ved å trykke på Inspector til hvert dokument, og skrive der (figur 2) 
  • Jeg lagde fem-seks nye dokumenter som var tomme, disse representerte ny øving 1, 2, 3, 4 og 5 samt et ekstra notat til øving 2 (figur 1 og figur 2)
  • Jeg gikk til corkboard view og kunne nå se hva gammel øving 1, 2, 3, 4 og 5 handlet om, siden teksten fra synopsis vises tydelig. Dermed var det lett å se hva nye øvingene burde handle om og skrive direkte inn i corkboard view (figur 1). Da ser jeg også hva som skal/kan gjenbrukes fra gamle øvinger, og ser helt tydelig den røde tråden gjennom opplegget. 
Så kommer utfordringen: Gjøre om stikkordene skrevet inn i corkboard-view (synopsis-feltet) til ny øvingstekst. Altså gjøre ferdig øvingen. Og det er her Scrivener fremstår som genial slik jeg ser det. Som figur 2 viser, så kan en kjøre todeling av skjermen, og ved å klikke i den ene ruten og så velge noe fra venstrestolpen, vises det dokumentet der. Ved å klikke i den andre ruten og velge noe annet fra venstrestolpen, vises det dokumentet der. Ergo ser jeg to dokumenter i hver sin rute, og kan lynraskt bytte mellom dokumentene som skal vises i hver rute. Det fins faktisk en enda enklere metode enn å måtte klikke i margen - jeg kan nemlig bruke Cmd+Alt+pil opp eller ned for å bla til forrige/neste dokument i henhold til listen i venstrestolpen. Altså navigasjon mellom ulike dokumenter. Ruten står fast, og slik kan jeg lynraskt titte på for eksempel gammel øving 3 eller 4 i venstre-vinduet for å se om de har noen momenter som skal inn i ny øving 2 som vises i høyre-vinduet. Tilsvarende: hvis jeg ser at noe passer i for eksempel ny øving 5, så trykker jeg Cmd+Alt+pil ned tre ganger, og da viser høyre-vinduet ny øving 5-dokumentet.

Noen observasjoner:
  • Jeg kan når som helst gå til corkboard-view (eventuelt lynraskt ved å trykke på Cmd+2). 
  • Hvorfor er det så viktig at jeg kan navigere raskt? Fordi da mister jeg ikke fokus på den tanken jeg har i hodet. Omstrukturering av innhold er veldig mentalt krevende. Ved bruk av Word må 10 åpne dokumenter samtidig holdes styr på. Det er da fort gjort at idéer glemmes bort fordi en bruker tid på å hente fram riktig dokument, og en får også mye dårligere oversikt. Det er komplisert nok å ha alt i hodet som skal hit og dit når jeg omorganiserer. 
  • Scrivener tilbyr mye mer funksjonalitet og snarveier enn bare to-dokumentsvisning. Alt gjør at jeg kan fokusere 100 % på innholdet. Det å lære seg å navigere raskt i teksten med tastaturet er vel anvendt tid, og sitter snart i fingrene på samme måte som det å klippe ut og lime inn tekst med tastaturet. 
  • Det fins også en rekke mer avanserte funksjoner som er ment å støtte deg i skriveprosessen. Tagger, metadata, mulighet for å sette status på hvor ferdig et dokument er, søke opp innhold på ymse vis, og så videre.
Det er mulig å formattere teksten helt enkelt med overskrifter, punktlister og liknende, men poenget med Scrivener er å få fokus på innholdet, ikke formatteringen. Som vist i figur 3 kan du få ekstra fokus på innholdet ved å gå i fullskjermmodus - da får du svarte felter på sidene og kun innholdet synlig. Tekststørrelse og bredde på de sorte feltene kan selvsagt justeres etter ønske. En fin egenskap ved fullskjermmodus er at du alltid skriver midt på skjermen. Det gjør at du kan se midt på skjermen, noe som er lite anstrengende. Hver gang en ny linje påbegynnes, flyttes arket heller enn markøren, akkurat som på en gammel skrivemaskin. Dersom du ikke liker dette kan du slå av funksjonen i innstillingene. Liker jeg det? Ja, veldig godt. Jeg har aldri skrevet slik før, men nå vil jeg ikke ha det anderledes!



Figur 3: Fullskjermmodus i Scrivener fjerner ikke bare alt som kan forstyrre deg, men du har også full kontroll på bredden og størrelsen, bakgrunn, skrifttype etc (uten at skrifttypen i dokumentet endres selv om du skriver med det du trives best med å se på skjermen). I tillegg kan du skrive i skrivemaskinmodus, noe som alltid gjør at du kan se midt på skjermen. Det er lite slitsomt for øynene og verdt å prøve. Klikk på bildet for å åpne i større versjon

Jeg fikk så fin flyt i skriveprosessen skissert ovenfor at jeg kommer til å bruke Scrivener til mye skriving fremover:
  • Tipsserie om effektivitet på itfag-bloggen: Består i praksis av 15-20 blogginnlegg som må henge sammen og bygge på hverandre. De jeg har skrevet til nå kan jeg importere inn i Scrivener, mens de andre kan jeg skrive fra bunnen av i Scrivener i stedet for å føre rett inn i Wordpress. Scrivener eksporterer forresten til HTML som ren (les: clean) HTML og ikke noe dill-dall-tagger slik andre programmer gjør. Dermed kan jeg veldig lett lime resultatet inn i Wordpress når et innlegg er ferdig skrevet. Det at Scrivener fokuserer på innhold, betyr ikke bare at du må forholde deg til tekst. Du kan importere bilder og andre medieressurser uten problemer. Det er bare formatteringen du ikke skal bry deg med! 
  • Papers: Vitenskapelige papers er gjerne 5-10 A4-sider lange, og på engelsk. Det er veldig krevende å strukturere teksten på en god måte og få teksten kort nok. Hvilke argumenter skal først og sist? Ofte starter en å skrive, og må så omstrukturere. Til slik skriving kan en med fordel bruke Scrivener. Da får en fokus bare på innholdet. I tillegg er omorganisering veldig lett ved å enten dra på ulike "dokumenter" i venstre-stolpen, eller ved å dra rundt på dokumentene i corkboard-visning. Paperet ditt er nemlig ikke ett dokument slik Scrivener ser det, men en samling av mange små dokumenter (eller seksjoner). Og det er der forskjellen fra for eksempel Word blir tydelig - i Word lager du ett dokument og skriver på det. I Scrivener tar du utgangspunkt i idéer du har og lager ett dokument for hver idé, tanke eller tema. Du kan velge å vise et og et dokument i hovedruten, eller markere flere i venstrestolpen og slik se en lang strøm av disse dokumentene i hovedruten. I siste fall blir det på samme måte som i Word, men i Word kan du (så vidt jeg vet) ikke fokusere på kun en del. Du kan skrive synopsis (sammendrag) for hvert dokument og slik få oversikt over hva alt handler om og identifisere røde tråder (corkboard-view ala figur 1). I tillegg gjør Synopsis og notis-feltet det mulig å skille tanker og idéer fra innholdet du skriver, noe som er veldig smart. Det er mer vrient å få til i Word. 
  • Leksjoner: Du kan skrive enkeltleksjoner eller hele fag i Scrivener. Jeg holder på å omorganisere faget IKT i læring (IFUD1044, 10 studiepoeng) og bruker Scrivener til det. Det gir meg en helt annen oversikt og gjør det lett å flytte rundt på tekst hit og dit slik at det henger bedre sammen enn før. 
Digresjon: Dette blogginnlegget skrev jeg i Evernote, ikke i Scrivener. Hvorfor det? lurer du kanskje på. Hvorfor det? lurer jeg også på. Gammel vane er trolig svaret. Det burde vært skrevet i Scrivener!

Oppsummert: Scrivener er et verktøy som har høy læringsterskel. De har laget en "tutorial" som tar ca 2 timer å lese gjennom, i form av et Scrivener-prosjekt en skal lese og redigere i. Da lærer man ikke bare grunnleggende funksjonalitet, men ser også mer tydelig hvilke muligheter dette fantastiske verktøyet åpner for. Scrivener fins både for Windows og Mac og anbefales på det varmeste. Legg gjerne igjen en kommentar om du har spørsmål, noe var vanskelig forklart, eller har egne erfaringer som er verdt å dele om Scrivener. 

26. september 2012

Webinar om video/snarfilm


I snarfilm-prosjektet skal vi dele erfaringer om "pedagogisk bruk av video". Hvordan bruke video på ulike måter i undervisningen? Hvordan lage video? Aktivisere og motivere?

Vi inviterer de som har lyst til å delta på et nettbasert "webinar" via Adobe Connect:


20. september 2012

Hva har jeg lært av snarfilm-prosjektet?

Dette innlegget ble også postet på snarfilm-bloggen den 20.sep. 2012.

Her er en liten video hvor jeg forteller om hva jeg har lært i snarfilm-prosjektet. Ca 2 minutter og 30 sekunder lang.



Håper den kan motivere deg til å lære mer om snarfilm-prosjektet, for eksempel ved å se på websidene våre http://snarfilm.no.

22. august 2012

Følg med på tipsserie om effektivitetstips på itfag-bloggen

På jobb-bloggen vår (jeg jobber ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag) skriver vi mye som du kanskje har interesse av å lese. Adressen er http://blogg.itfag.hist.no og du kan lese om data, teknologi, utfordringer og nøtter, studentaktiviteter, informasjon om forskningsarbeidet vårt, intervjuer med næringslivet og mye mer. Og ikke minst en nyoppstartet tipsserie med effektivitetstips.

Det kan derimot være slitsomt å følge med fordi nye blogginnlegg kommer i ny og ne, uten noe fast mønster. Noen lesere besøker bloggen av og til og leter etter nye ting. Noen abonnerer via RSS. Det er enda mer lettvint å abonnere på nye blogginnlegg via e-post, og det er en ny funksjonalitet vi har ordnet nå i dag. Gå til http://blogg.itfag.hist.no og legg inn e-postadressen din i høyremargen. Deretter får du nye innlegg tilsendt på e-post.


Det kan være lurt, fordi utover høsten kommer mange innlegg i tipsserien om effektivitetstips, hvor vi blant annet tar for oss effektiv bruk av e-post, gjøremålslister, Evernote/DropBox/Google Docs, nyttig bruk av sosiale medier, produktivitet med mobiltelefonen, hvordan finne godt støttestoff effektivt og noe som heter Pomodoro. Følg med så får du mange gode tips som garantert kan gjøre deg mer produktiv og effektiv. Ovenfor leste du "vi tar for oss..." men i praksis er det jeg som skriver tipsserien om effektivitetstips.



PS: Jeg hadde opprinnelig tenkt å kjøre tipsserien om effektivitetstips på denne bloggen, men fant ut at den er veldig relevant for våre datastudenter, så derfor postes den på itfag-bloggen. Skal snart starte opp en tipsserie om itslearning-tips på denne bloggen (tipsserie 3), og selvsagt fullføre tipsserie 2 om Web 2.0. Min første tipsserie (tipsserie 1 om digitale tester) er forresten ferdig og på ca 40 A4-sider totalt.

3. august 2012

Ny prosjektblogg du bør følge

Jeg leder et prosjekt i 2012-2013 om PLN (personlig læringsnettverk) støttet av Norgesuniversitetet. Prosjektet har en egen blogg hvor det jevnlig vil postes innlegg relatert til PLN, sosiale medier, Web 2.0 og læring fra oss i prosjektgruppen. Du kan sette opp e-postvarsling eller abonnere via RSS. Kom gjerne med innspill på innleggene vi skriver der! Noen ganger vil blogginnlegg som jeg står bak krysspostes også på denne bloggen, men som hovedregel ikke.

Bloggen har adresse http://plnprosjekt.blogspot.no/

25. mai 2012

A tribute to Hans Rosling

Hvem er den beste foredragsholderen i verden? Vanskelig å si, men jeg holder en knapp på svenske Hans Rosling.

Se for eksempel på TED-presentasjonen nedenfor på 13 minutter om religioner og barnefødsler. Innholdet er interessant, men det som er mest fascinerende er presentasjonsformen. At Hans Rosling er ansett som en av de beste foredragsholderne i verden, er ikke rart:
  • Han har veldig solid kunnskap på sitt felt og utstråler stålkontroll i det faglige som han snakker om. 
  • Han bruker et (egenutviklet) verktøy for å presentere, som i seg selv er veldig informativt og som han behersker å snakke omkring på en engasjerende måte. 
  • Presentasjonen er godt innøvd, men det virker lett og ledig likevel. 
  • Han byr på seg selv når han snakker, og sprudler av entusiasme. 
  • Han bruker små og enkle, men likevel veldig kraftfulle pedagogiske triks. I ovennevnte TED-presentasjon stiller han for eksempel ett (ett) sentralt spørsmål til publikum først i presentasjonen, som gjør at de følger med underveis, og når han tar opp spørsmålet på slutten så avsløres svaret basert på alt han har snakket om underveis. Det å identifisere et slikt sentralt spørsmål og å bruke det på denne måten i formidlingen, er ikke noe mange gjør. 
  • Fra 10 til 13 minutter ut i presentasjonen skal han forklare hvorfor et tall blir som det blir (10 millioner milliarder og ikke 7 milliarder). Det er egentlig enkel matematikk, men ikke så enkelt å oppdage uten å få det forklart. Etter å ha fulgt med så langt i foredraget vil tilhørerne naturlig være i moduset "jeg lurer på hvorfor det blir 10 og ikke 7". Dette forklarer Rosling på en glimrende måte ved å flytte på noen bokser. Denne biten alene er rett og slett severdig og typisk Rosling. En formidler av høy klasse. 
Anbefaler også de andre TED-presentasjonene til Rosling, de er alle vel investert tid å se.

Hvike foredragsholdere/foredrag mener du er best?

PS: Det er ikon for fullskjermvisning øverst til venstre i videovinduet.