Videreutdanning: Fag om IKT og læring

Jeg er høgskolelektor og har både campusundervisning og fjernunderviste fag. Jeg vil nå fortelle kort om to fag om "IKT og læring". De kan nemlig tas som rent fjernstudium fra hvor du vil i Norge. Ingen eksamen, men godkjent/ikke godkjent basert på innleveringsarbeider underveis. Ingen samlinger, men aktivt bruk av Internett. 6 studiepoeng fra Høgskolen i Sør-Trøndelag som formell belønning.

• LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon: Om Web 2.0, digitale tester, LMS og digitalt innhold. Praktisk rettet og mange pedagogiske tips. En del teori, og mye erfaringsutveksling og kompetansebygging underveis.
• LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester: I dybden om hvordan en kan lage og forvalte gode digitale tester. Mye teori, men en del praktisk.

Nå den 26.januar starter fagene opp for fjerde gang. Avslutning er i starten av mai (altså ca 3 måneder varighet). Har du en kollega som du tror vil lære mer om hvordan Web 2.0 generelt, blogg, wiki, LMS generelt, digitale tester, forum og så videre kan brukes på en god måte i undervisningen, så er påmeldingsfristen nå snart. Passer for faglærere i grunnskole, videregående skole og høgere utdanning. De aller fleste tar fagene parallelt med vanlig arbeid. Nettbaserte studier skal være fleksible!

Du har kanskje sett at jeg på denne bloggen kjører flere tipsserier. Tipsserien som er satt i gang nå om Web 2.0 er delvis motivert i LN504D-faget. Tipsserien som snart er ferdig om digitale tester har rot i modul 2 og 3 (av 6) i LN392D-faget.

Rent objektivt: Fagene har fått veldig gode tillbakemeldinger av de som tidligere har tatt dem. Rent subjektivt: Det fins mange EVU-tilbud om IKT og læring. Jeg er faglærer i ett (ehhh, to) av dem. Jeg har reist mye rundt på kurs, konferanser og seminarer i både UH-sektoren og vgs/grunnskole, og ser at det er behov for å øke kompetansen om "IKT og læring". Det nytter ikke å snakke om pedagogikk uten å samtidig få det praktiske i fingrene, og gjerne over litt tid. Jeg ønsker også oppriktig at mange flere lærere skal få et bedre forhold til IKT, fordi IKT vil spille en sentral rolle i fremtiden. Det gjelder å utruste seg for morgendagens skole.

Det er forresten veldig lærerikt å være faglærer på slike fag, og jeg gleder meg til ny oppstart. Tips gjerne en kollega om du tror at akkurat HiST-tilbudet er interessant :-)

Viktig testoppsett

Dette innlegget er del 15 av den pågående tipsserien om digitale tester og tar opp noe særdeles viktig som ofte gis for liten omtanke: Testoppsettet i testverktøyet. Det er en direkte sammenheng mellom opplevd kvalitet og testens egenskaper, så det er veldig viktig å ta stilling til avanserte innstillinger.

Det er selvsagt lurt å ha en plan med en test. Hvem er mottakeren? Skal alle (elevene/studentene) ta testen, eller bare en utvalgt gruppe? Når skal testen settes i gang? Hvor mange forsøk skal de få? Hvordan skal tilbakemelding gis og når skal svarene vises? Skal det være tilfeldig uttrekk av spørsmål? Er det noe lærestoff som forutsettes gjort før testen tas? En må stille seg slike spørsmål fordi det vil påvirke hvilke innstillinger en må gjøre i testen.

Se alltid på avanserte innstillinger

Når du skal lage en test kan du i de fleste testverktøy angi en rekke egenskaper for testen. Mange av de mer avanserte valgene er valgfrie, men absolutt verdt å se på og prøve ut. Under ser du eksempel på en test hvor avanserte opsjoner er angitt (I it´s learning må en gå til arkfanen som heter "Alternativer" bak "rediger"-lenken. Elevene/studentene får her 3 forsøk hver på testen, og det er det beste forsøket som blir stående som tellende i evt. statistikker. I it´s learning er for øvrig standarden at en får 1 forsøk. Om du vil bruke testen formativt (støtte opp under læring) vil du trolig tillate flere (gjerne ubegrenset antall) forsøk.

Tunga rett i munnen

Konsekvensene kan bli dramatiske hvis du ikke tenker nøye gjennom dine valg i testoppsettet. Hvis elevene/studentene skal kunne ta testen flere ganger, så er det som regel ønskelig at svarene IKKE skal avsløres etter første forsøk. Som standard (i it´s learning) vises svarene, så her må du være ekstra varsom. Undertegnede lagde høsten 2009 en test i it´s learning som del av en nettbasert eksamen. Studentene satt rundt omkring i Norge og gjorde eksamen. Faglærer hadde ikke vært varsom nok med innstillingene. De første studentene som leverte inn fikk se svarene når de leverte testen sin (faglærer oppdaget det etter at 4 hadde levert og fikk slått av visning av løsningen), men skaden var i teorien skjedd. Studentene kunne nemlig meget gjerne ha formidlet riktige svar til de andre studentene (via e-post, SMS, chat og liknende). Slikt er selvsagt uheldig, men det viser hvor vanskelig det er (også for lærere som er drevne i testverktøy) å forutsi innstillingene. Det er viktig at læreren tester selv hvordan ting fungerer før en deler ut til elevene/studentene. Dette gjelder også ved formative tester. Et godt tips er å be en elev/student om å ta testen mens du ser på. Merk deg da spesielt hvilken informasjon som vises, når svarene vises og så videre. Det er også helt sentralt å ha en egen elevbruker/studentbruker til slik testing.

Eksplisitt informasjon

Selv om testverktøyet informerer implisitt om testen gjennom sitt brukergrensesnitt, er det fornuftig å informere eksplisitt om testen, gjerne i en separat melding i tillegg til i beskrivelsesfeltet som vises rett før testen tas. Her er eksempel på nyttig informasjon om testen:

• Det er totalt 40 spørsmål i denne testen.
• Noen av spørsmålene har bilder eller videofilmer knyttet til seg. Du må ha på lyd. Det står tydelig i spørsmålsformuleringen at spørsmålet har bilde/lyd/video. Hvis du ikke skulle se noe bilde/lyd/video, så si fra for da er noe galt.
• Du får 1 poeng for riktig svar på de fleste spørsmål, men noen spørsmål er vanskeligere og gir 2 eller 3 poeng. Dette står opplyst for de aktuelle spørsmålene underveis i testen.
• Du kan gå tilbake til tidligere besvarte spørsmål og endre svaret ditt hvis du vil det.
• Du har totalt 60 minutter på å fullføre testen.
• Dersom du ikke oppnår godkjent (mer enn 80 % riktig) så kan du prøve på nytt, men du må da vente minst 2 dager.
• Testen teller ikke på karakteren.
• Du får ikke se svarene før læreren har åpnet for dette. Læreren vil også gå gjennom løsningen i plenum.

Du kan selvsagt lage dine egne regler selv om det ikke fins funksjonalitet i testverktøyet for å styre oppførselen. Du kan oppnå mye gjennom informasjon om testen og spørsmålsformuleringene. Samtidig er det viktig å prøve ut hvordan testen oppleves i praksis. Hvis elevene/studentene ser mulighet for smutthull/snarveier, så er det sannsynlig at mange vil benytte seg av nettopp det uansett hva du har instruert om.

Karantenetid

I noen testverktøy er det mulig å sette opp karantenetid. Da vil testverktøyet sørge for at de som ikke oppnår nok poeng til å få godkjent, må vente før de kan ta testen på nytt igjen. Dette er spesielt gunstig i formativ bruk av tester, for det bidrar til å eliminere prøv-og-feil-metodikken. Du kan for eksempel sette opp testen til å være aktiv mellom 4. og 15. oktober. Testen må bestås, og det er 2 dager karantenetid. Dermed oppfordres elevene/studentene til å jobbe med stoffet før de prøver på nytt, og du kan med fordel sette en streng grense for å bestå.

I testoppsettet i de fleste verktøy kan en også angi form for tilbakemelding. Dette temaet ble tatt opp i det første innlegget i denne tipsserien, i dette innlegget.

Det er mulig å randomisere spørsmålene slik at Ole, Kari og Per får spørsmålene i forskjellig rekkefølge. Det er til og med mulig å la dem få ulike spørsmål, ved hjelp av såkalte kategorier. I neste innlegg i denne tipsserien skal vi blant annet se på hvordan kategorisering kan brukes.

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Sosial bokmerking med delicious

Dette innlegget er en del av tipsserien om Web 2.0 og tar opp hva delicious er, hvordan det fungerer, hvordan delicious kan brukes avansert og noen muligheter som åpner seg med denne typen tjenester. Dette blogginnlegget inngår også som lærestoff i flere nettbaserte fag ved HiST, blant annet IKT og læring (LN504D) og Sosiale medier (LN203D) men er skrevet slik at det kan gi mening for alle.


Hvorfor sosial bokmerking?
Sosial bokmerking handler om å dele lenker til gode websider med andre. Tjenesten delicious (http://www.delicious.com ) er en populær bokmerkingstjeneste som lar mennesker registrere og dele bokmerker med andre.

Det er mange fordeler med å bruke en nettbasert bokmerkingstjeneste fremfor bare å lagre bokmerker direkte i nettleseren sin. For det første blir bokmerkene tilgjengelige for deg uavhengig av maskin/nettleser. For det andre gjør det sosiale aspektet at andre kan "oppdage" og se på dine bokmerker. Det kan i seg selv være motiverende og et insentiv for å dele. Dermed er delicious, diigo og andre tjenester en arena for deling av kunnskap (ressurser). Videre kan slike tjenester brukes som utgangspunkt for informasjonssøk, læring og til og med nettverksbygging.

Sist, men ikke minst: Med sosial bokmerking vil du raskt komme til å tenke nytt om hva bokmerking er. Har du brukt bokmerker, eller såkalte Favoritter, i Internet Explorer eller andre nettlesere, så har du trolig mellom 10 og 100 bokmerker som du legger inn en gang for alle. De som bruker delicious har som regel tusenvis, og samlingen er dynamisk voksende. En vil nemlig se verdien i å bokmerke mye mer enn bare favorittnettsteder. I stedet for å bokmerke for eksempel bloggen Eva 2.0, så vil du se verdien å bokmerke direktelenken til det geniale blogginnlegget Eva har skrevet: Hvilke IKT-ferdigheter bør man lære seg?. I stedet for å bare registrere http://arstechnica.com for å huske å av og til besøke dette i-dybden-nettstedet, så vil du kanskje registrere de av ars technica sine artikler du leser, for eksempel iPhone 3g review, vurderinge av brukergrensesnittet i Windows 7 og den grundige testen av Mac OS X 10.6 Snow Leopard. Hvorfor? Fordi du mener ressursene holder høy kvalitet. Fordi du vil dele dem med andre. Fordi hvis du senere har bruk for å gå tilbake til disse, så vet du at du har registrert dem på for eksempel delicious og finner da lett tilbake til akkurat den artikkelen du trenger.
Jeg bruker delicious. Derfor handler resten av dette innlegget om delicious. Forklaring til virkemåte, refleksjoner om bruk og nytteverdi, og en del konkrete tips og triks. Bruker du andre bokmerkingstjenester, for eksempel diigo, så vil du likevel trolig få noen tips til bruk av sosial bokmerking generelt ved å lese videre.

Om delicious-plugin
For å komme i gang med delicious må du lage en brukerkonto. Før du starter bør du være klar over følgende: Etter å ha laget en bruker, får du spørsmål om du vil installere en plugin (tillegg) i nettleseren din som gjør det lettere å jobbe med delicious. Skal du gjøre det? Du kan med fordel gjøre dette, men må ikke.

Det er nemlig flere måter å registrere et bokmerke på. Det er tungvindt å logge seg inn på delicious.com, gå til vinduet som har adressen du vil bokmerke, klippe ut adressen (lenken), gå tilbake til vinduet med delicious.com og til slutt lime inn lenken du skal registrere. Dette kalles manuell registrering, og tar en god del sekunder. Resultatet blir trolig at bokmerkingen blir så tungvindt at du ikke gidder i det lange løp! Det er mye enklere å stå på den websiden du vil registrere, og så bare trykke på en delicious-knapp i nettleseren din. En slik delicious-knapp, og mye mer til, får du ved å installere en såkalt delicious-plugin i nettleseren. Du kan også legge til et såkalt "bookmarklet" for delicious i din nettleser dersom du ikke vil installere plugins, eller dersom du bruker en nettleser som ikke støtter plugins. Gå til denne siden for mer informasjon om du støter på problemer: http://delicious.com/help/tools

Dine første bokmerker
Gå til www.delicious.com og lag din egen brukerkonto eller logg inn. Ved første gangs innlogging blir du spurt om du vil importere eksisterende bokmerker. Jeg vil nesten si at "nei - dette er ikke lurt". Begynn med blanke ark og ta heller de bokmerkene du vil ved en senere anledning.
Registrer noen websider som bokmerker bare for å teste hvordan delicious virker, for eksempel adressen til din hjemmeside og noen favorittsider du har . Fyll også ut passende beskrivelser. Bruk en eller flere tagger (merkelapper) som du mener beskriver innholdet. Typiske tagger kan være "skole", "jobb", "web20", "IKT", "nyttig", "tips", "ulest", "reise", "windows" og så videre. Du bestemmer, og du kan endre alt senere om noe blir feil.

Viktig observasjon om beskrivelsesfeltet
Mange brukere registrere websider uten å endre på titlene, og uten å skrive en kort beskrivelse. Alle tagger derimot. Dette forundrer meg ikke, fordi det er lettest slik, men det er småirriterende. Når du registrerer noe med delicious-plugin eller bookmarklet, så brukes nemlig innholdet i TITLE-taggen på den aktuelle websiden som tittel. Denne tittelen er ikke nødvendigvis veldig god, noe et søk etter for eksempel "TISIP" illustrerer:


Det mest verdifulle er etter min mening den beskrivelsen som du skriver inn. Altså hvor du begrunner hvorfor denne ressursen er god, eller oppsummerer hva den handler om. Det tar tid å måtte klikke på ressursen for å se på innholdet. En liten begrunnelse gjør det lettere å vurdere om den er viktig for meg og andre. Det er heller ikke sikkert at jeg med et klikk og litt scanning, klarer å oppdage helt på egenhånd hva som er genialt med ressursen. Du må derfor fortelle meg det - gjennom beskrivelsesfeltet! Mitt ønske er at alle ALLTID HUSKER å skrive en (god) beskrivelse når de registrerer noe på delicious. Da øker verdien betraktelig, og du vil spare tid når du senere en gang skal søke opp ressursen selv. Sjekk bare nytteverdien av følgende beskrivelse (av brukeren maritaa) der en vanlig avisartikkel anbefales overfor norsk-lærere:



Dette poenget gjelder også spesielt i forbindelse med video-baserte ressurser. Når du registrerer for eksempel en YouTube-video, kan taggene og særlig beskrivelsen bidra til å avgjøre hva filmen handler om før en starter å se den. Det handler om å tilrettelegge for at andre sluttbrukere kan filtrere ut informasjonen som relevant, eller lære noe om den før den konsumeres.

Bruk av delicious som søkemotor?
Når du har kommet i gang med delicious, så bruk litt tid på å søke etter gode websider som andre har registrert. Søk etter et tema du er interessert i og observer detaljrikdommen i resultatlisten. Legg merke til tallene som står bak noen av bokmerkene. Disse angir antall personer som har lagret samme ressurs. Hva betyr det at for eksempel 209 personer har bokmerket samme ressurs? Jo, det betyr at dette er en god ressurs, siden hele 209 personer har satt sitt kvalitetsstempel på ressursen.

Det er liten tvil om at delicious kan brukes som kilde til informasjon parallelt med for eksempel Google. Det fine med delicious er at jo flere som bidrar med godt innhold, jo større verdi vil samlingen få.
Det er visse likhetstrekk mellom delicious og Google. Begge tjenestene inneholder en oversikt over ressurser. Det er altså en "indeks", nesten som telefonkatalogen. Du finner ikke ressursen på delicious, heller ikke på Google, men du finner en lenke til ressursen. Det er derimot en vesentlig forskjell i kvaliteten på dette innnholdet. Når søkemotorer som Google eller Bing organiserer innholdet på web (slik at vi kan søke i det), så er det roboter som gjør jobben. Roboter og algoritmer. Med delicious er det du og jeg som gjør jobben. Vi mennesker har andre kriterier for å avgjøre kvalitet enn roboter. Når jeg som fagperson leser en god artikkel på web, og ønsker å dele den på delicious, så setter jeg mitt kvalitetsstempel på ressursen i det øyeblikk jeg registrer den. Tenk litt over hva som skjer når hundretusenvis av mennesker gjør det samme… Samtidig beskriver jeg ressursen med metainformasjon (beskrivelse og tagger). Taggene er samtidig med på å knytte ressurser på tvers av temaer sammen. Denne måten å organisere på, er helt unik og utrolig kraftig. Derfor er delicious som utgangspunkt for informasjonssøk en meget god idé. Men - det er verdt å merke seg at Google og søkemotorene har som ambinsjon å kartlegge alt av innhold på web. På delicious finner du bare innhold som noen brukere mener det er verdt å dele.

Har du produsert innhold på Internett? Kanskje har noen andre bokmerket dette på delicious! Det kan være motiverende å finne at ting du har laget er "anbefalt" av andre.

Hva forteller tagger?
Tagger har stor verdi. De beskriver meningen av en enkelt ressurs. Under ser du eksempel på hvordan taggene "wiki", "ressurssamling" og "CCressurser" er med på å beskrive lenken til "Wikimedia Commons". Det er vanlig å bruke tagger på alt en registrerer, men en må ikke. Siden ressursene er tagget av mennesker, vil en og samme ressurs kunne få ulike tagger av Per, Pål og Lise. På overordnet plan kan vi si at summen av taggene som en person totalt sett har brukt på delicious, kommuniserer personsens interesseområde nokså godt. Dette forutsetter riktignok at det er en del delicious-ressurser lagret.



Selv har jeg registrert ganske mange websider på delicious over lang tid. Under kan du se mine tagger på delicious fremstilt som en såkalt taggsky (du ser bare de 34 første taggene fordi alle mine tagger ville blitt en unødvendig lang sky for dette eksempelets skyld). Størrelsen på hvert ord indikerer hvor mange bokmerker som er lagret med denne taggen, relativt til de andre taggene. Du ser at jeg er ganske interessert i for eksempel geotagging, læring og OSX. Taggene er sågar klikkbare, men dra gjerne musen over lenkene i taggskyen, og observer hvordan URL-en endrer seg fra tagg til tagg. En genial syntaks etter min mening.


Hvis du for eksempel ser på mine humor-innslag: http://delicious.com/svendah/humor så ser du at delicious lister opp såkalte Related Tags i margen. Taggen "video" er en av disse. Det betyr at av alle mine humortaggede bokmerker, er det X antall bokmerker som også har "video" som tagg. Altså "humor" og "video". Klikk på "video" og da snevres søket inn til å vise bare mine ressurser som er humoristiske og videobaserte. Samme virkemåte med innsnevring kan brukes også ved generelle søk. Når tagger brukes for å beskrive noe, kan en også oppdage nye sammenhenger.
Hvordan lager du forresten en slik taggsky? Delicious har et verktøy for å lage det, bare gå til Settings og Tagrolls, og fyll ut tekstfeltene slik du ønsker. Samtidig blir koden i det store tekstfeltet automatisk oppdatert. Når du er ferdig, så klipp ut denne teksten og lim den inn på din webside, i LMS-systemet, på bloggen din, i en wiki eller der du vil.

Det er vanlig å bruke flere tagger per ressurs når en registrerer et nytt bokmerke. Det gir, som tidligere nevnt, merverdi til innholdet. For å sammenlikne med mappemetaforen i for eksempel Windows, så må du ved organisering av filer plassere en fil i en og bare en mappe. Hva om den egentlig hører hjemme i to eller flere mapper? Med tagger løses dette organiseringsproblemet. Du kan bruke så mange tagger du vil, der hver tagg kan sammenliknes med en mappe. En tagg bidrar dermed til å organisere og strukturere innholdet.

Når du skal registrere et nytt bokmerke, så er det lurt å se om noen av de eksisterende taggene dine er brukbare. Når du starter med å skrive inn en tagg, så får du opp forslag på de taggene du allerede har brukt. Du kan også få mer orden på dine tagger ved å lage såkalte "tag bundles" (kategorier). Det er rett og slett grupperinger, og de gjør det lettere for deg å kategorisere, og for andre å finne fram i ting som interesserer dem.

Det er ikke uvanlig å ha 50-100 tagger i delicious-sammenheng, men hvilken taksonomisk inndeling du vil bruke, bestemmer du selvsagt selv. Du kan bli lurt av å bruke unødvendig mye tid på å organisere og kategorisere. Da tenker du kanskje for tradisjonelt. Tenk heller "hva er det som beskriver innholdet best mulig?". Over tid vil antall tagger du har brukt, øke. Kanskje er noen tagger overflødige, fordi de er brukt bare én gang? Eller kanskje ikke… Du må nemlig huske på at det du legger ut på delicious står i en større sammenheng. Se lengre enn til bare din egen taggsamling. Andre brukere kan ha brukt samme tagg, og en rikholdig taggbase gjør de globale søkene på delicious mer presise, noe som igjen øker verdien til delicious som informasjonssamling. Summen av tagger på for eksempel delicious, utgjør en såkalt folksonomi. I motsetning til en vanlig taksonomi (inndeling/kategorisering) så er en folksonomi en inndeling som folk i fellesskap står for. Taggene i delicious er som maurtuen der hver maur ikke anses som særlig verdifull/intelligent, men hvor hele tuen totalt sett har stor verdi/intelligens. Helheten blir mer enn summen av delene.

Om nettverk og bedre effektivitet
Sosiale bokmerkingstjenester er sosiale fordi det går an å skape et nettverk av folk som har interesse av det samme som du. Nettverk på delicious er uforpliktende. Når du søker på et tema, og holder musen over en bestemt lenke, så får du opp brukernavnet til en av dem som som har lagret lenken. Klikker du på antallet ute til høyre, så får du opp alle som har lagret ressursen, i tillegg til deres beskrivelser og tagger. Dette er også en fin måte for å raskt få oversikt over hva en ressurs inneholder, siden ulike folk beskriver på ulik måte.

Klikk på et brukernavn for å se hvilke andre bokmerker denne personen har lagret. Hvis du finner en bruker som har mange bokmerker du finner nyttige, så er det sannsynlig at du også vil være interessert i å følge med på hva vedkommende lagrer av bokmerker i fremtiden. Legg i så fall vedkommende til i ditt nettverk (Add to network). Legg merke til at du må bekrefte (midt på siden) at du vil legge vedkommende til (fort å overse dette steget). Du kan legge til så mange brukere du vil, og du trenger ikke kjenne dem fra før. Du kan også se hvem som har lagt til deg i sitt nettverk - noe som ofte er en indikasjon på at du kan ha nytte av å legge til dem tilbake.

Du kan se en felles strøm av alle bokmerker som alle i ditt nettverk har lagt til ved å gå til People…My Network. Dette er en nyttig kilde til ny kunnskap. Husk at dette er ressurser fra personer du spesielt "overvåker", og at det de legger ut er kvalitetssikret av dem.
Når du vurderer hvorvidt en person er verdt å legge til i nettverket ditt, så bør du legge følgende fire kriterier til grunn (min strategi)

• Hvorvidt vedkommende beskriver ressursene sine eller ikke
• Taggene, det vil si temaene som denne personen interesserer seg for
• Noen eksempler på hvilke ressurser vedkommende registrerer
• Oppdateringsraten, altså hvor aktiv brukeren er

Dersom du behersker/bruker RSS, så er et knalltips å lime inn følgende adresse i din RSS-leser: http://delicious.com/network/svendah . Da får du ett RSS-element for hvert bokmerke som hver person i nettverket ditt legger til på delicious. (Du må selvsagt bytte ut svendah fra lenken med ditt eget brukernavn). Dermed er det superenkelt å følge med på hva de andre legger ut på delicious. Du får altså kjempemye nyttig informasjon, uten å løfte en finger (forutsatt at du har noen personer i delicious-nettverket ditt). Tilsvarende kan du abonnere på tagger, altså vil da alle ressurser som tagges med en bestemt tagg dukke opp i RSS-leseren din. Vet du ikke hva RSS er, men ble nysgjerrig på dette, så sjekk ut denne veilederen om RSS: http://www.aitel.hist.no/~svendah/veiledere/rss.php
Et annet triks er å besøke nettstedet delicious network explorer. Dette er en morsom tjeneste hvor du skriver inn et brukernavn og får se en flott visualisering av nettverket til denne personen. Det er ikke bare gøy, men et flott redskap for å utvide sitt eget nettverk.

Bruk av delicious i undervisning
Det er liten tvil om at sosiale bokmerkingstjenester (for eksempel delicious) er nyttige for personlig læring og utvikling. Elever og studenter kan bruke delicious som supplement til interesser og læring på samme måte som du og jeg. Kan delicious brukes mer organisert i undervisningssammenheng? Kan lærere lage undervisningsopplegg som bruker delicious som verktøy for å gi bedre læring?
Her er en oppgaveformulering som vi bruker ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST i flere fag:

Søk på Internett etter gode og grundige artikler om tema XYZ. Registrer minst 10 gode ressurser på nettstedet delicious. Du skal også skrive en begrunnelse for hvorfor ressursen er god i form av et lite resymé på minst 200 tegn i beskrivelsesfeltet. Du skal bruke beskrivende tagger, hvorav en tagg må være "it2-opsys-hist-vaar-2010".

Taggen "it2-hist-vaar-2010" må være unik for det aktuelle faget og vil derfor variere fra fag til fag, muligens fra opplegg til opplegg. Hvorfor bruke en egen tagg til alt som elevene/studentene produserer? Husk at tagger ikke bare brukes for å beskrive innhold for den som måtte komme over det, men også i søk. Hvis taggen "it2-opsys-hist-vaar-2010" brukes, er det bare å skrive inn følgende adresse i nettleseren:
http://delicious.com/tag/it2-opsys-hist-vaar-2010

Du får da en liste over alle ressurser som elevene/studentene har samlet inn. Du kan sågar abonnere på denne lenken i din RSS-leser, og det samme kan elevene/studentene! Du kan også lime inn lenken i LMS-systemet eller på Netvibes, i wikien eller på bloggen din, og få en liste over de 5 eller 10 siste bidragene. Slik bruk kan gjøre det mer motiverende å bidra med gode ressurser overfor elevene/studentene.

Hvorfor er oppgaven med å samle inn bokmerker en god øvelse? Det er flere årsaker. For det første kan en samle inn mange ressurser på en enkel måte. Når alle bidrar blir det noe overlapp, men også en hel del unike bidrag. For det andre må en ta stilling til kvaliteten på det en skal registrere. En må forstå innholdet og skrive en oppsummering/anbefaling, og en må trekke ut essensen når en skal kategorisere. En jobber ikke alene, men i fellesskap, uten at oppgaven krever synkronisering på annet enn at alle bruker en felles tagg. Det er rett og slett vakkert. En genial og vakker øvelse for bedre læring, motivert i Web 2.0-tankegang om delingskultur og nye former for samarbeid.

En kan også utvide med en oppgave hvor elevene/studentene får i oppgave å lese for eksempel 3 sentrale/vanskelige artikler som læreren har plukket ut på forhånd. Disse skal så registreres på delicious. Huh? Alle leser det samme, men hvorfor skal alle registrere de samme artiklene? Da blir det jo bare tre artikler registrert, har det noe verdi? Det interessante i denne varianten, er at alle elevene/studentene skriver ulike begrunnelser og anvender ulike tagger. Dermed kan en senere, for eksempel i plenum i en time/forelesning, gå inn og se på de ulike beskrivelsene. Det vil trolig gi noen aha-opplevelser. "Oi, går det an å forstå innholdet slik?…" "Oi, den oppsummeringen var dyp, der lærte jeg noe nytt…". "Å jøje min hatt, den der var veldig konsist og velartikluert formulert…"

Har du forslag og idéer til hvordan delicious kan brukes i undervisningsopplegg, eller gi verdi på andre måter? Har du kommentarer til dette innlegget, ris eller ros?

Denne tipsserien om Web 2.0 er utviklet av Svend Andreas Horgen og bygger på erfaringer fra eget bruk, kurs om Web 2.0, IKT og læring i regi av TISIP, og nettbasert undervisning (for de som vil studere fulltid eller ta etter-videreutdanning hjemmefra) ved HiST. Serien er skrevet både for de som ønsker å lære mer om ulike Web 2.0-tjenester i praksis, og de som allerede har erfaringer med den aktuelle tjenesten/verktøyet. I tillegg til konkrete tips, er det refleksjoner om god bruk og noen tanker om suksessfaktorer, beste praksis og nytteverdi. Det kan godt være at du har verdifulle refleksjoner, erfaringer eller andre kommentarer. Legg gjerne igjen en kommentar! Siden alle innlegg i serien er tagget med Tipsserie2, kan du bruke denne lenken http://gjemmesiden.blogspot.com/search/label/Tipsserie2. Spre gjerne til andre! Hele hensikten med å publisere en slik serie på en blogg, er å spre erfaringene og få innspill som gir merverdi til innholdet.

Tipsserie om Web 2.0

Jeg har tidligere kjørt en tipsserie om digitale tester (ikke helt ferdig enda). Den har vært populær. Jeg starter derfor nå en ny tipsserie om Web 2.0. Den bygger på erfaringer fra eget bruk, kurs om Web 2.0, IKT og læring i regi av TISIP, og fjernundervisning ved HiST

Serien vil ha følgende tema

Rekkefølgen vil være slik

• 1: delicious
• 2: Etherpad
• 3: blogg
• 4: Podcast
• 5: YouTube
• 6: RSS
• 7: Ning
• 8: wiki
• 9: Twitter
• 10: Google Docs
• 11: Wordle
• 12: Ajax
• 13: Meta (om Web 2.0 generelt)
• 14: Bonus 1 (overraskelse)
• 15: Bonus 2 (nok en overraskelse)
• 16: Bonus 3 (surprise)
• 17: Bonus 4 (surprise surprise)

Serien er skrevet både for de som vil lære mer om ulike Web 2.0-tjenester i praksis, og de som har erfaringer med den aktuelle tjenesten/verktøyet. I tillegg til konkrete tips, er det refleksjoner om god bruk og noen tanker om suksessfaktorer, beste praksis og nytteverdi. Siden alle innlegg i serien er tagget med Tipsserie2, kan du bruke denne lenken http://gjemmesiden.blogspot.com/search/label/Tipsserie2. Spre gjerne til andre. MERK: Siden ting skjer i motsatt rekkefølge på en blogg (nyeste innlegg først) så må du selvsagt bla helt nederst for å finne første innlegg om delicious.

Nye mål for 2010

Faglige nyttårsforsetter er bra. Det er tid for å lage nye, men først bør jeg evaluere om de gamle er holdt og om noen bør videreføres.

Evaluering av 2009-forsettene

I blogginnlegget for 1 år siden stod 2009-forsettene. Figuren under viser status nå ett år etter:

Jeg prøver å gjøre jobb først og lek etterpå. Jeg klarer ikke alltid å levere ting innen fristen (for eksempel eksamensoppgaver), men det er fordi jeg vet at den absolutt siste fristen er noe etter den først oppsatte fristen, og fordi eksamensoppgaver er eksepsjonelt tunge å lage. Jeg svarer på de fleste e-poster raskt, men øvinger kan jeg bli flinkere til å rette umiddelbart. Det fortjener studentene. Skjerpings i 2010!

Jeg har blitt flinkere til å gjøre det jeg må først, noe som kan tilskrives GTD-metodikken tilpasset mine preferanser. Min beste duppedingsvenn - iPhone - bruker jeg nå mer og mer som et nyttig verktøy og mindre til tidsfordriv. Den er en fantastisk kilde til informasjon og kunnskap, eller å prosessere unna småting når det er noen minutter ledig i ny og ne.

Jeg har klart å takke nei til et par forespørsler om foredrag (Det var riktignok fordi datoene var opptatt, men det føltes ganske godt også - å av og til si nei :-). I teorien vil jeg fortsette med det i 2010.

Den observante og dedikerte leser vil oppdage at jeg har skrevet bare 34 innlegg på bloggen i 2009. Sammenliknet med rekorden på 64 i 2008, kan det virke som en blogg i krise. Det er det ikke. Twitter har noe av skylden for få innlegg, men også at det er travelt på jobb. Jeg har for øvrig ikke byttet jobb selv om jeg trodde det kom til å skje i løpet av 2009.

2010-forsettene

Det er viktig med velformulerte forsetter som lar seg evaluere, på samme måte som at studentene trenger velformulerte læringsutbytter (læringsmål). Her er mine forsetter (mål) for 2010:

• Lage gode videoer i mine fjernunderviste fag, og legge ut de beste på iTunes University
• Utvide Mac-tipsserien min på Twitter med nye Snow Leopard-tips, og deretter oppsummere hele tipsserien visuelt gjennom en videoserie på bloggen
• Blogge minst hver 14.dag
• Fullføre bloggserien om digitale tester
• Lage en rekke digitale tester i fagene mine, der jeg bruker tid på å lage gode formative underveistester og gode spørsmål til bruk i summative eksamenstester
• Lære enda mer om god pedagogisk bruk av IKT og e-læring
• Holde noen videokonferanser for fjernstudentene som tar fag ved HiST (aktuelt både i datafag og i IKT-og-læring-fagene)
• Lage en iPhone-applikasjon og poste den på App Store
• Redusere mine 15.000 bilder (i iPhoto) til 3.000 bilder

Hvorfor glede seg til 2010?

2010 blir et spennende år som kan bringe helt nye muligheter. Jeg har lagt lista av nyttårsforsetter høyt, men det er lurt med noe å strekke seg etter. Jeg kommer sikkert på nye gjøremål også, og uansett er GTD-metodikken til god hjelp for å kunne nå målene, så GTD blir i år ikke et mål i seg selv. Jeg gleder meg til å bli bedre på videoproduksjon, lære mer om e-læring og lære meg å jobbe enda mer effektivt. Bør også dypdykke litt i programmering, for eksempel iPhone-utvikling eller mer PHP. Videreutvikling og bruk av mitt PLN vil fortsatt stå sentralt.

I 2010 gleder jeg meg aller mest til 26.januar. Da lanserer (forhåpentligvis) Apple en fantastisk dings (tablet) med et unikt brukergrensesnitt, som jeg bare må ha. Sommeren 2010 kjøper jeg ny iPhone (4.generasjon). Den har enda større fokus på The Internet of Things, og fortsetter fokuset på Augmented Reality, og kanskje har Apple noen andre ess i ermet?

Jeg skriver når jeg vil og har tid, men kommer til å fortsette med å skrive lange og grundige innlegg. De som vil får lese. Skriveprosessen er utrolig lærerik, og er i stor grad med på å drive egenutviklingen fremover. Godt nytt bloggeår til dere alle!

Takk for all læring i 2009

I denne siste bloggposten (i 2009 :-) oppsummerer jeg hovedtrekkene i det jeg har gjort i 2009, og reflekterer rundt mine observasjoner knyttet til:

1. Sosiale medier og PLN
2. IKT i skole og utdanning
3. Digital eksamen
4. Twitterserie for Mac-fans
5. Samhandlingsverktøy
6. Videoproduksjon
7. GTD som arbeidsmetodikk

1. Sosiale medier og PLN: I løpet av 2009 har bruken av sosiale medier modnet seg. Dette synes meg klart for både Facebook, Twitter og ikke minst nisjenettverk som delogbruk. Mediene brukes fordi de gir merverdi, ikke fordi det er "in". Formålene er mange. Ett ord kan oppsummere mye, og det er PLN - personal learning network. I mitt PLN er det mange verktøy, digitale ressurser og ikke minst mennesker. Moderatorene i delogbruk (Guttorm Hveem, Ingunn Kjøl Wiig, Rolf Anders Moldeklev og Margreta Tveisme) er samarbeidspartnere og digitalt bekjente som jeg ikke har fått møtt skikkelig før nå nylig. Gjennom bloggosfæren og Twitter har jeg også fått kontakt med utrolig mange interessante og dyktige mennesker. PLN handler om å lære. Det handler om å utvikle seg selv (og miljøet rundt seg). Vi voksne trenger kanskje mest av alle å lære. Vi trenger strategier for læring, siden vi er ferdige med den formelle læringen (skole/utdanning). PLN er en god løsning. Læring kan skje spontant og veldig effektivt i sosiale nettverk, og erfaringsdeling står for meg nokså sentralt for personlig utvikling. Det at digitale personlige læringsnettverk slår rot, gjør læringen og erfaringsutvekslingen mer effektiv og motiverende. Det stimulerer også til mer grundig og vidtrekkende refleksjon. Jeg har skrevet om betydningen av PLN tidligere i år.

2. Pedagogisk bruk av IKT: De over 3.000 medlemmene på delogbruk imponerer meg. Det produseres mye nyttig informasjon - både erfaringer, diskusjoner, spørsmål, idéer, tanker, og innhold. Lærere kan mye, de lurer på mye, og de vil gjerne dele. De vil gjerne møte andre, og utvikle sin undervisning. Delogbruk er en arena som gjør dette mulig.

IKT opptar meg meget, siden jeg har hovedfag (fra NTNU) i Informatikk. Jeg kan programmere, og ser derfor verktøy, systemer og sosiale medier/Web 2.0 fra et programmeringsteknisk perspektiv. I tillegg har jeg gjennom over 7 år som høgskolelektor ved HiST fått anvende IKT i egen undervisning. Det har vært en lærerik prosess, og jeg har fått mange aha-opplevelser knyttet til både læring, datasystemer og kreativt bruk av IKT. I tillegg til å møte lærere på delogbruk.no, så har jeg i 2009 holdt 18 kurs i regi av stiftelsen TISIP om temaene "Web 2.0 i undervisning", "Pedagogisk bruk av digitale tester" og "Pedagogisk bruk av it´s learning" (alt fra heldags/halvdags til 1 time). Jeg har også bidratt på noen konferanser. Det er også mange andre som bidrar i "opplæringen" og erfaringsutvekslingen i skole/UH-sektoren. Gjennom møtet med lærere ser jeg iveren over å ta i bruk IKT i undervisningen, og det slår meg også at mange skoleledere er godt på banen (ofte deltar disse på kursene, noe jeg synes er meget positivt). IKT trenger ikke gi bedre læring, men det kan definitivt gi helt nye former for læring - og brukt riktig - bedre læring (min påstand). IKT er kommet for å bli, og samfunnet endrer seg. Skole og utdanning må også endre seg. Slik jeg opplever det, var 2009 et år med sterkt fokus på IKT. Kanskje fordi Web 2.0 og sosiale medier har modnet, eller fordi LMS-systemene har slått rot og brukerne nå er modne for å virkelig utnytte potensialet som ligger i IKT?

3. Digital eksamen: I egen undervisning på HiST har jeg i 2009 gjort en "radikal" endring: Flere av fagene jeg har ansvar for (fjernstudenter), benytter nå nettbasert eksamen. Ved å kombinere en digital test med en åpen del, der alt tas hjemmefra, blir studiet mer fleksibelt for studentene. Det er derimot mange fallgruver. Erfaringene fra høsten 2009 har vært mange. Motivasjonen til endringer har jeg fått gjennom et prosjekt som heter ASSESS 2010 (i regi av Norgesuniversitetet). BI, HiNT og HiST utforsker forholdet mellom læringsutbytter, underveisaktiviteter og eksamen, i praksis. Jeg ser etterhvert at læringsutbyttebeskrivelser (læringsmål) står veldig sentralt. Jeg skal skrive mye mer om erfaringene jeg har gjort utover våren (2010).

4. Twitterserie for Mac-fans: Jeg gledet meg stort over at Apple slapp sitt nyeste operativsystem, Snow Leopard, tidligere i høst. Det systemet som allerede er kjempebra, har blitt perfeksjonert ytterligere. Snow Leopard har mange finesser. Jeg har aldri jobbet så effektivt med IKT før som med Mac-en, og får til stadig nye ting. Det er nyttig blant annet i undervisning, foredrag, prosjektarbeid, utvikling av lærestoff og rutineoppgaver. Også stabiliteten gjør at jeg trives foran skjermen. Jeg får fokus på oppgaven foran meg. Maskinen arbeider med meg, ikke mot meg. Administrative rutineoppgaver og vedlikehold er minimalt. Jeg er av den typen som liker å utforske muligheter med et system, og Mac-en er fullstappet av nyttig funksjonalitet.

Motivert i god delingsånd kjørte jeg derfor en såkalt Twitter-serie med 150 tips og triks myntet på andre Mac-brukere sommeren 2009. Det var en utfordring å skrive hvert triks på 140 tegn og en jobb i seg selv å skulle poste jevnlig. Jeg lagde derfor et automatisert opplegg som postet et nytt tips 2-3 ganger om dagen gjennom hele sommeren fra en dedikert Twitter-bruker (macsvendah). Jeg var selv stort sett på ferie mens alt gikk sin gang og hadde gjort klart alt på forhånd. Utviklingen av dette opplegget og analyse/refleksjon underveis og i etterkant, gav meg mange aha-opplevelser om Twitter, Web 2.0, sosiale medier og programmering. Uten å markedsføre serien med mer enn noen få "teasere", fikk serien likevel raskt over 200 følgere. Web 2.0 handler mye om innhold, og godt innhold markedsføres nesten av seg selv (uten at 200 følgere nødvendigvis betyr at innholdet er godt). Metodikken med en automatisert Twitter-serie har jeg tenkt å bruke i flere andre anledninger i tiden fremover.

5. Samhandlingsverktøy: Jeg ser en trend mot mindre reising i prosjeksammenheng. I prosjektet ASSESS 2010 bruker vi Etherpad og Skype, samt wiki og blogg. Det fungerer utmerket. Sammen med kollegaer bruker jeg ofte DropBox og Google Docs, mens Google Wave har vi ikke helt fått taket på enda. På konferanser brukes Etherpad, Twitter og blogging til refleksjon og høyttenking i fellesskap. Nye verktøy gjør oss ikke bare mer effektive, men skaper helt nye former for arbeid og samarbeid. Det å prøve i praksis er essensielt for å få innsikt og forståelse.

6. Videoproduksjon: I høst har vi ved Avdeling for Informatikk og e-Læring (ved HiST) dypdykket i hvordan vi kan lage gode videosnutter. Motivasjonen er å fornye lærestoffet i våre 70 nettbaserte fag og vi skal også prøve å få en del stoff ut på iTunes University. Selv har jeg brukt video i fagene mine en god stund. Noen av disse er delt på YouTube, for eksempel i fagene "LN392D Pedagogisk bruk av digitale tester" og "LN504D Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon". Alle kan enkelt lage videofilmer som følge av skjemopptaksverktøy, men det er en ikke-triviell sak å lage god kvalitet. Vi trenger også en så god produksjonslinje at lærere ikke føler det som noen dørstokkmil å skulle produsere videobasert lærestoff.

7. GTD som arbeidsmetodikk: Uavhengig av om en har Mac eller PC (med Windows/Linux) så er det viktigste av alt å ha gode rutiner og orden i sakene sine. Selv har jeg hundrevis (tusenvis) av ting jeg "må" huske på, og kommer stadig på nye ting. Gjøremål. Idéer. Tanker. Spørsmål. Gule lapper på skrivepulten fungerer bare i småskala. Jeg har i 2009 virkelig fått dreis på GTD-metodikken (som jeg har skrevet om tidligere). Desktopen er endelig organisert og ryddig, med mapper/ikoner som oppfordrer meg til fremdrift og orden. Jeg har oversikt over e-poster og følger med på viktige websider vha RSS. GTD handler om å sette fokus på det en skal gjøre og jobbe effektivt. I 2009 fant jeg en veldig god gjøremålslisteapplikasjon. Mac-folk kan glede seg over god integrasjon med iPhone, og dermed får en gjort ting både her og der. Alt som hører sammen i et "prosjekt" lagrer jeg i en egen mappe (en mappe per prosjekt). Siden alt ligger i DropBox, har jeg det jeg trenger på alle maskiner. Med fargekoding i utforskeren i Mac-en (Finder) og topp støtte for filadministrasjon, er det lett å forvalte innholdet og skape progresjon i det jeg gjør. Når et prosjekt er ferdig, arkiverer jeg det for fremtidig referanse. Et prosjekt kan for eksempel være å "kjøpe TV", noe som innebærer å lese tester, skrive notater for seg selv med prissammenlikning, og så videre. Et annet prosjekt kan være å "lage videofilmer for alle kapitlene i PHP-boka", og det har flere underprosjekter.

Oppsummering: 2009 har vært et travelt år. Nye metoder tatt i bruk i egen undervisning, en god del kurs her og der, og større fokus på PLN. Jeg føler jeg har lært mye, og det er takket være veldig mange andre. 2009 var et aha-år på mange måter. Brikkene begynner å falle litt på plass både i forhold til helheten i egen undervisning og forståelsen for Web 2.0 og sosiale medier på ulike plan.

Takk til alle som har lest bloggen (og evt. kommentert) i 2009. Det er motiverende! Takk til alle som gjør den sosiale weben til det den er, og som deler av erfaringer, tanker idéer og innhold. Det gjør læringen rikere. Med de beste ønsker om et godt og lærerikt nytt år!