Web 2.0 - et nytt paradigme

Web 2.0 er for mange en samling av en rekke digitale, webbaserte tjenester. på. Det handler om deling, nettverk, det sosiale aspektet, tagging og brukerstyrt innhold og faktisk enda flere godord.

Web 2.0 er også en måte å tenke på. Vi snakker altså om et nytt paradigme, og for mange tilbyr "Web 2.0" også en ny måte for å jobbe og operere digitalt. Hva er spesielt med Web 2.0? Her er et forslag til Web 2.0-ish måten å utføre ulike aktiviteter på. Fikk idé til listen etter å ha lest en flott gjennomgang av 25 nyttige Web 2.0-tjenester fra Dinside.no

• Sende bilder på mail til venner og kjente...
  Legge ut bilder på Flickr, Picasa eller liknende, slik at andre kan kommentere og tagge dem. Flickr kan også brukes til å søke etter bilder til ymse bruk.
• Forklare noen veien...
  Søke opp stedet på Google Maps, og tegne med Google Maps sine innebygde tegneredskaper det du mener mangler for å forklare mer detaljert.
• Redigere bilder i Photoshop eller liknende...
  Bruke en nettbasert tjeneste og gjøre alt i nettleseren, gratis. Picnik er visstnok integrert i Flickr.
• Administrere bokmerkene dine i nettleseren...
  Bruke del.icio.us for å lagre, tagge og finne tilbake til bokmerker og nyttige websider, uavhengig av maskin. Delingsaspektet er sentralt og nyttig. En mindre kjent, men flott tjeneste, er furl.net for å lagre såkalte "snapshots" av websider (se furl er genialt).
• Lese favoritt-websider jevnlig...
  Bruke RSS, typisk Google Reader eller andre RSS-lesere til å følge med mye mer effektivt.
• Sende SMS for å si hva du gjør til venner og kjente...
  Bruke Twitter til å si hva du gjør. Alle som vil kan følge med.
• Samskrive dokument ved å sende frem og tilbake som vedlegg per mail...
  Bruke Google Docs eller liknende samskrivingsverktøy, og jobbe på samme dokument. Slipper tull med inkompatibel programvare. Trenger bare en nettleser.
• Finne morsomt innhold på Internett...
  Søke på YouTube etter morsomme filmklipp, og følge andres anbefalinger.
• Finne relevant fagstoff på Internett...
  Søke på Wikipedia og eventuelt bidra selv hvis noe mangler.
• Tenke og reflektere for deg selv...
  Skrive et nytt blogginnlegg om det du tenker på. Få kommentarer og innspill fra andre, og bli mer bevisst hva du sier siden andre leser det og følger med.
• Holde kontakten med 10 gamle venner...
  Hold kontakten med 500 gamle venner og venners venner, og få nye på kjøpet ved å bruke Facebook, Myspace, Nettby eller liknende. Pass bare på å legge igjen de gode digitale spor.
• Tråle avisen etter stillingsannonser...
  Bruke LinkedIn til å profilere seg selv.
• Høre på musikk...
  Bruke tjenester som last.fm eller Deezer for å få anbefalt ny musikk basert på det du spiller og det andre spiller (analyse som avdekker det andre liker som du ikke har selv), og å dele spillelister med andre.
• Ringe 3 flyselskaper og velge den med lavest pris...
  Søke på for eksempel Kayak, som bruker mye Ajax i grensesnittet sitt.

Hva synes du om en slik måte å tenke på? Er du enig i at Web 2.0 ikke bare er teknologier og tjenester, men et helt nytt tankesett (paradigme) ?

Connectivism i Hellas

"Sixth International Conference on Networked Learning 2008" ble for første gang holdt i Hellas, i vakre Halkidiki sør for Thessaloniki (mot normalt i England). Arne, Bjørn, Thorleif og undertegnede, bidro med paper om TISIP sine erfaringer fra utviklingen av e-læringsinnhold for en kunde: "An integrated multimedia e-learning model for vocational training". Hvordan skape et selvgående e-læringsopplegg som er rimelig å utvikle og av høg kvalitet?
TISIP holdt også foredrag om bærekraftig e-læring, norske erfaringer (Thorleif), og sosio-konstruktivistisk læring i et globalt perspektiv (Haugen og Ask). Konferansen for øvrig var til tider svært så interessant.

There is a danger that Web 2.0 becomes Life 2.0 (hørt på parallellsesjon om Web 2.0)

Det nye buzzword-et for tiden, er visstnok "Connectivism". Her er en oppsummering fra konferansen:

• Pambos (Charalambos Vrasidas) fra Kypros holdt åpningsforedraget (keynote nr 1) og snakket om utfordringer og muligheter ved bruk av sosiale nettverkstjenester opp mot sosiale forskjeller i verden. Det var et foredrag som satte fokus på de enorme forskjellene mellom fattig og rik, aksess til Internett, digital kompetanse og så videre. I motsetning til Thomas L. Friedman, som for et par år siden hevdet i sin bok at "The world is flat", påpekte Pambos at "The world is spiky". Det er en skjevfordeling av tilgang til digitale ressurser. Hvordan kan sosiale teknologier brukes til å nå ut til flere?
• Dagens aha-opplevelse kom fra Chris Jones (Open University). Det er temmelig åpenbart når en hører det, men lett å glemme: "Hva er Facebook verdt uten brukere?"
• Thomas Ryberg (Aalborg University) forklarte hva som ligger i begrepet "Patchworking": å sy sammen elementer fra ulike media og kilder. Gjennom å gi studentene i oppgave å lage en presentasjon om "fattigdom og IKT" på 2 dager, observerte han at "learning happens in a flow of activities".
• Grainne Conole (Open University) har gjort en studie og funnet at Web 2.0-teknologier ikke enda er vanlig i kursene til Open University, men på en viss fremmarsj. E-post, Office og søkemotorer utgjør de mest brukte verktøyene for både studenter og lærere.
• Noen engelske damer (University of Bath) hadde brukt SMS til å kommunisere oppgavetekst til studenter, veilede underveis, og studentrefleksjoner! En utfordring er at en SMS har maks 160 tegn. Mottoet blir: "Learning to txt, Texting to learn". Kanskje dette hadde vært noe i vår undervisning? Det ville nok vært lettere om en kunne ha en slags SMS-tjeneste der alle sendte til et visst nummer og spesifiserte først i teksten hvem mottakeren er. I så fall kan en kjøre interessant statistikk på bruken.
• Grainne Conole (Open University) påpekte i foredrag nr 2 at hun opplever et fokusskifte fra "content" til "activity". Dermed er det behov for et mer avansert støtteverktøy for lærere. Hun viste fram et interessant verktøy: Learning Design Tool.
• Yannis Dimitriadis (Spania/Hellas) hadde keynote nr 2 og viste fram programvare med et "pattern repository" hvor læreren kan plukke ut patterns som passer med sine egne læringsmål. Slik hjelper verktøyet læreren i prosessen med "Learning Design". Yannis nevnte også E-LEN-prosjektet som TISIP har vært med i for noen år tilbake, et prosjekt som samlet patterns.
• Den beste parallellsesjonen noensinne, fant sted tirsdag etter lunsj og handlet om Web 2.0, ledet av Chris Jones fra Open University. Hvorfor genial? Fordi:
  • Hver foredragsholder fikk 10 minutter (litt kort tid) til å presentere sitt paper
  • Hver foredragsholder hadde lest de andre sine papers, og skulle starte med å oppsummere forrige presentasjon! og diskutere opp mot sitt eget arbeid
  • Kun ett spørsmål etter hver presentasjon
  • 45 minutters plenumsdiskusjon og erfaringsutveksling i lys av paperpresentasjonene deretter
  Her er noen stikkord og sitater fra presentasjonene og diskusjonen i denne parallellsesjonen:
  • Universities are caught up in print culture
  • Hvor kommer teknologiene fra? Hvem definerer det neste som er "hot"?
  • Open University is the biggest contributor to Moodle. Why? Because OU chose to use Moodle.
  • Når går vi bort fra LMS og over til PLE?
  • Infrastruktur merkes først når den feiler. En infrastruktur for læring må støtte læring.
  • There is a danger that Web 2.0 becomes Life 2.0
  • Det er ikke teknologiene i seg selv som utgjør Web 2.0, men tankesettet og hvordan du bruker det. Pedagogikken er universell.
  • Public vs private: Do students want teachers into their private sphere?
  • Web 3D
• Diane Laurillard (London Knowledge Lab) holdt keynote nr 3. Hun er meget dyktig og snakket om TEL: Technology Enhanced Learning. Det er en underproduksjon på lærere i verden, så vi må bruke teknologien bedre. Læringsteorier må utfordre teknologien. Hun utledet noen mildt sagt komplekse figurer (se bilder under) som utgjorde et rammeverk for å støtte opp under læring. For å støtte læring må vi integrere tilgjengelige teknologier på en god måte. Det er fort at teknologien sparker bein på pedagogene, og setter agendaen.

Alt i alt en veldig nyttig konferanse rent faglig sett. Det skader heller ikke å ha slike konferanser i land som Hellas :-)

Test ditt nettsted

Hvordan ser nettstedet ditt ut i ulike nettlesere? Du har neppe mulighet til å teste dette selv. http://browsershots.org er en tjeneste som lar deg teste hvordan en webside ser ut i ulike nettlesere på ulike plattformer. Send inn websiden og vent en stund og du får tilbake bilder som viser hvordan nettsiden ser ut. En genial tjeneste som bør være nyttig for alle som driver med webutvikling.

Hvordan tagge?

En viktig fellesnevner for mange av Web 2.0-teknologiene, er muligheten for å tagge innhold. En tagg er en tekstlig merkelapp som beskriver innhold. Et blogginnlegg kan beskrives med så mange tagger en ønsker.

Flere ganger når jeg ser på mine egne tagger på bloggen min, slår det meg at taggene ikke hjelper meg å finne fram til det jeg ønsker, snarere tvert i mot. Jeg har til nå tagget de fleste blogginnleggene mine med 3-5 tagger på nokså detaljert nivå, samtidig som jeg har prøvd å holde meg innenfor et begrenset utvalg. Etter hvert blir det mange tagger.

Når jeg kommer til andre blogger, ser jeg først på de øverste innleggene, og deretter gjennom taggene for å finne ut hva skribenten er interessert i. Har bloggen interesse, legger jeg den til som RSS-kanal i RSS-leseren Google Reader. Tagger signaliserer overfor andre hva en er interessert i, og tagger gjør at en lettere kan filtrere ut et subsett av blogginnlegg på jakt etter informasjon.

Når det blir for mange tagger, har det en leter etter lett for å drukne. Google-bloggen har heller ikke noen tag-cloud-visning (så vidt jeg vet) og derfor valgte jeg å gjøre noe drastisk: kutte ned på antallet tagger ved å slå sammen detaljerte tagg-beskrivelser, til en felles, bredere beskrivende tagg. En slik konsolideringsprosess tar litt tid. Hva innebærer det å slå sammen tagger og prøve å redusere antallet, og hva er lærdommene? Her er mine erfaringer:

• Ved å tagge på nytt, fikk jeg en fin gjennomgang av mine gamle blogginnlegg på kjøpet. Gjenoppdaget noen virkelig nyttige innlegg.
• Jeg måtte se kritisk på hva som var budskapet i hvert enkelt blogginnlegg, og ble også mer klar over de tematiske linjene og trådene mellom mine blogginnlegg over tid.
• Hvordan velge tagger som best mulig beskriver meg og det jeg står for? Det tvinger meg til å tenke over hva jeg vil med bloggen min.
• Når konsolideringsprosessen er utført, blir det selvsagt et mål å holde antall tagger nede. Dermed oppfordres jeg implisitt til å tenke enda klarere gjennom budskapet til hvert enkelt fremtidige blogginnlegg.

Jeg bruker bloggen min til å ta vare på nyttige ting for all fremtid, for eksempel tips og triks med Google-kalkulatoren, morsomme filmer som jeg kan hente fram på 1-2-3 på foredrag eller forelesninger jeg holder, og liknende. Jeg ønsker også å fortelle hvem jeg er og hva jeg gjør over tid, og derfor har bloggen min undertittelen "mine digitale spor". Gjennom bloggen har jeg fått nye kontakter som jeg deler erfaringer med og lærer av (fra deres blogger). Nå - etter en kritisk gjennomgang av taggene, tror jeg at det blir lettere å navigere for meg og andre. Hva ligger så i taggene jeg har valgt?

• Datafaglig: Innlegg om programmering, sikkerhet, ajax, teknologi og standarder.
• Foredrag: Innlegg om bidrag jeg har hatt på konferanser og seminarer, samt kurs jeg har holdt.
• FoU-arbeid: Det er fort å plassere det meste i denne kategorien, men jeg velger å bare tagge de forsknings/utviklingsprosjekter som jeg har jobbet med over tid.
• Humor: Morsomme ting som kan underholde meg og andre.
• Internett: Nettrelaterte ting som ikke er å regne som Web 2.0. For eksempel søkemotor.
• LMS: Innlegg om læreplattformer generelt, eller systemer som its learning, moodle, fronter og liknende.
• Læring: Undervisningsrelaterte innlegg, diskusjon om læring, metoder jeg benytter i egen undervisning for å skape bedre læring (for eksempel flervalgstester). Denne taggen står i fare for å bli for generell, da ganske mye av det jeg skriver kan plasseres her...
• Mac: Tips og triks til Mac OS X, mest for min egen del, men også for de som er interesserte i det fantastiske operativsystemet fra Apple.
• Mine pedagogiske tips: Beskrivelse av konkrete, kreative ting jeg har gjort i undervisningen som jeg vet ikke er vanlig å gjøre, og som kan gi bedre læring og lett realiseres i praksis. Ønsker å formidle praktiske tips til lærere.
• Refleksjoner: Mine tanker der jeg synser, stiller spørsmål eller drar konklusjoner.
• Video: Mange innlegg inneholder filmsnutter. Nå finner jeg lettere tilbake til slikt innhold. Både lenker til filmer og "embedded objects" blir tagget med film.
• Web 2.0: Nye teknologier som faller inn under Web 2.0-paraplyen. Alt fra wiki, blogg, youtube, google-tjenester til Ajax og RSS.
• what-is-this: Forklaring på hvordan noe virker. Helst grundig og detaljert. Valgte et litt morsomt navn som kanskje vekker oppmerksomhet. :-)

For ordens skyld: Dette innlegget tagger jeg med "Refleksjoner" (fordi jeg tenker over hvordan noe fungerer og vil fungere), "what-is-this" (fordi innlegget utviklet seg til å bli 5 ganger så stort som først tiltenkt, og samtidig kan fungere som en viss innføring på hva tagging er) og "Web 2.0" (fordi tagging er en viktig del av kjernen i hva Web 2.0 handler om).

Så til det viktigste spørsmålet: Hvordan tagger du, hvorfor, og hvordan fungerer det for deg i praksis?

Om Word og PDF

Jeg har sett gjennom noen prosjektrapporter som skulle kommenteres i et datafag jeg underviser ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Jeg har Mac. Jeg har Word for Mac. Nesten alle leverer som .doc eller .docx. Det funker 95% bra, men av og til vises ikke ting slik det skal. Tabeller blir litt for store, fonter virker litt rare og så videre. Selv de som har Windows, kan av og til få problemer med å åpne og vise Word-dokumenter riktig, av ymse årsaker.

Dette gir meg lyst til å filosofere litt om en viktig sak som jeg ikke tror studenter, ungdom og heller ikke voksne flest tenker nok igjennom. Rapporter og viktige dokumenter skal mer enn gjerne skrives i Word - et av verdens beste tekstbehandlingsprogrammer. Slike skal derimot etter min mening aldri distribueres i Word-format (.doc). Hvis du skriver noe viktig, sender ut og så rotes det til bare fordi brukeren har andre fonter installert, en annen word-versjon, eller åpner dokumentet i Open Office eller WordPad, vil du da bli glad? Vil ting vises slik du har tenkt det? Gagner dette deg som avsender? Kan lærere kreve at mottakerne skal ha investert i Microsoft-programvare?

PDF er for meg den mest fornuftige løsningen. PDF er et dokumentformat fra Adobe. Dette er et åpent format, og kan leses i Acrobat Reader, men også i en drøss av andre programmer. Til og med det offentlige har innsett at PDF er lurest, og begynner nå å få mer og mer av sine dokumenter som PDF (evt. HTML) - endelig fremstår det for meg som profesjonelt. Word er for meg et genialt program for å produsere, men ikke for å distribuere. Det å distribuere som .doc er noe av det minst profesjonelle jeg kan se for meg. Harde ord, men min oppriktige mening. Altfor mange har misforstått dette etter min mening. Noe så viktig som en prosjektrapport eller et informasjonsskriv fra det offentlige som en ikke tenker seg at mottakeren skal bygge videre på eller endre, må distribueres i et format som:

• mottakeren ikke kan endre på
• kan leses av alle mottakere

To viktige krav. To enkle krav å oppfylle. PDF eller HTML er de mest åpenbare dokumentformatene til dette formålet, PDF for dokumenter, HTML for hypertekst. Media fokuserer på åpne formater i disse dager, men jeg tror det ikke er nok fokus på også formidling av informasjon. Å formidle (for å informere) i et åpent format som .odf (open office) er etter min mening nesten like uprofesjonelt som .doc. En oppfyller da bare ett av kravene over. Hva skal mottakeren med redigeringsmulighet på et informasjonsdokument, hvis hensikten ikke er samarbeid eller videreutvikling, men å spre informasjon om noe?

Jeg brukte selv Windows XP daglig i mange år, og måtte da benytte Acrobat Professional for å lagre et Word-dokument som PDF-dokument. Heldigvis hadde arbeidsgiver kjøpt inn lisens, så dette var "piece of cake" for meg. Hva med Ola Nordmann? I Mac OS X er det innebygget skrivestøtte for PDF over hele operativsystemet, og bare å velge "Print"... "Save as PDF" så lagres det du jobber med (uansett program) som PDF. Både bilder, tekst, adressebok, kalenderoppføringer, word-dokumenter, ... kort sagt alt som kan skrives ut kan lagres som PDF. Jeg mener derfor Apple har gjort noe høyst prisverdig i forbindelse med å spre forståelse over hva som er profesjonell distribusjon og ikke. Brukere kan med et par klikk lage hva som helst om til PDF.

Når jeg brukte Windows var det ikke noen slik grunnleggende støtte for PDF. Derfor lurer jeg: Hvordan er støtten for å lagre som PDF nå for tiden i Windows XP, i Windows Vista og i ulike Linux-distroer? Kunne vært greit for meg å vite, særlig fordi jeg da kan gi bedre råd til studentene i for eksempel sammenheng med prosjektarbeider. Hvis det ikke enda er innebygget støtte for PDF-skriving i operativsystemet, fins det da gode konverteringsprogrammer utover kommersielle produkter ala Acrobat Professional (som studenter ikke har lovlig råd til) ??

An Average Asian

He is just an Average Asian... Disse filmene er utrolig morsomme!

• Asiatere er dyktige til å spille ping-pong
• Asiatere er flinke på skolebenken, og musikalske til tusen
• Asiatere kan ha problemer med dating
• Asiatere kan sushi, karate og er noen racere på jobbing

Til slutt en mulig forklaring på hvorfor mange har et stereotypt bilde på asiatere