Hvilken CC-lisens?

Det fins mange Creative Commons-lisenser. Hvilke er mest populære? Jeg kom over en spennende sak fra Flickr, nemlig en side der de har listet opp hvor mange bilder som er utgitt under de ulike CC-lisensene! Det er spennende å se nærmere på, og viser også hvordan CC brukes i praksis.

Før vi starter, så er terminologien i CC verdt en forklaring:

• BY: Attribution (kreditering av forfatteren)
• NC: Non Commercial (ikke kommersiell)
• ND: No Derivative Works (ikke lov å videreutvikle verket)
• SA: Share Alike (del på samme vilkår)
• "Verk" betyr det som er laget og som spres (altså det lisensen omfatter)

Tilbake til Flickr: And the winner is...

Førsteplass: BY-NC-ND: 29,726,939 bilder!!!

• BY Betyr at forfatteren skal ha kredit og lenkes til.
• ND betyr at det ikke er lov å endre på verket.
• NC betyr at verket ikke kan brukes kommersielt.

I korte trekk er dette den mest restriktive lisensen. Den som sprer innhold under BY-NC-ND ønsker å spre innhold slik at andre kan se, men ikke noe mer. I praksis får en andre til å spre verket for seg og kreditere på veien, altså gratis reklame for sitt arbeid.

Andreplass: BY-NC-SA: 26,440,166 bilder!!

• BY Betyr at forfatteren skal ha kredit og lenkes til.
• SA betyr at det er lov å endre på verket.
• NC betyr at verket ikke kan brukes kommersielt.

Når BY-NC-SA brukes, kan andre se på innholdet men også utfolde seg kreativt. De kan for eksempel ta utgangspunkt i et bilde og tegne på dette og spre det videre. Lisensen må holdes intakt, så originalforfatteren får kredit. Denne er nyttig fordi den bidrar til aktivitet og økning i merverdi. Originalforfatteren sikrer seg at verket aldri blir kommersialisert (SA sikrer dette).

Tredjeplass: BY-NC: 12,762,112 bilder!

• BY betyr at forfatteren skal ha kredit og lenkes til...
• ... på en ikke-kommersiell bruk (NC)

Denne sier at andre kan jobbe videre på det du har gjort, men redistribuere det under en annen NC-lisens.

Fjerdeplass: BY: 11,038,825 bilder :-(

Denne har bare BY, og sier dermed at andre kan endre så mye de vil og til og med selge remiksede verk videre, bare de krediterer deg for originalen. Kari kan laste ned Ola sitt bilde, tegne videre på dette og bruke kommersielt (for eksempel i en bok som selges). Olas navn skal stå under bildet.

Jumboplass: BY-SA: 7,550,050 bilder :-( :-(

Denne likner på BY, men her sikrer forfatteren seg at alle kommende verk deles på samme vilkår. Dersom Ola laster opp et bilde (forfatteren) og Kari endrer dette, så kan hun bruke det kommersielt. Per kan ta utgangspunkt i Karis bilde og gjøre enda mer med det, men Per kan da ikke endre på lisensen slik at han sier "ikke-kommersiell". Ola har en gang for alle sagt at alle endringer basert på sin original (og modifikasjoner av originalen) kan brukes komersielt. Hmmm, den er litt dyp, hvem vil gjøre det i praksis? Jeg tror det blir slik at denne egentlig er ganske åpen, fordi da føler ikke folk seg begrenset i hva de kan gjøre, og Ola sikrer at ikke andre ødelegger denne åpenheten. Si fra om jeg tar feil!

Hahaha, sisteplass: BY-ND: 3,812,127 bilder :-( :-( :-(

Hvorfor er denne minst populær på Flickr? Den sier i praksis at endringer ikke er lov, men at verket kan brukes både kommersielt og ikke-kommersielt. Olas bilde kan altså brukes til alt, men det er ikke lov å endre, og Ola får kredit. Jeg ser for meg at skriver du en PDF og ønsker å spre denne til mange og kun er opptatt av å få spredd navnet ditt sammen med verket, så kan BY-ND brukes. Egentlig er det en fin lisens for mange som er vant til å lage et ferdig produkt. Fotografer som vil spre navnet sitt men ikke få klusset til mesterverkene sine, burde like denne. Likevel er den minst populær. Merkelige greier...

Kort oppsummert er hensikten med CC å sikre at opphavsretten ivaretas når noen sprer verket ditt digitalt i henhold til de betingelser du setter. Håper denne gjennomgangen av CC med Flickr som konkret case har hjulpet i så måte! Dersom du oppdager feil eller er uenige i mine resonnement, så si fra. Jeg har nokså nylig blitt oppmerksom på hva CC er og har kanskje noen "bugs" i forståelsen.

God jul, it´s learning!

Jeg ser fra nyhetsbrevet til it´s learning at de har hatt tidenes største bugfiks i høst.

Jeg synes det er positivt at de har ansatt folk for å kvalitetssikre funksjonaliteten. Det er tydelig at it´s learning stadig vokser i sin forståelse for sitt eget produkt. Jeg tenker da på at it´s learning som organisasjon med alle sine ansatte, stadig blir flinkere og mer profesjonelle. De fremstår mer og mer som et modent selskap som lager et modent produkt. Jeg ser (som sluttbruker med interesse for datasystemer) tydelige fremskritt år for år.

Jeg føler også at support-gjengen tar innspillene fra oss brukere på alvor. Det er fort å bli sint og frustrert som sluttbruker når en skal gjøre noe, og dette ikke fungerer som forventet. Jeg tipper at support får en god del sure e-poster, men de klarer likevel å svare positivt tilbake.

Jeg håper og antar at it´s learning lærer av sine feil rent programmeringsteknisk og driftsmessig. Det er i så måte lurt å oppdage bugs og sikkerhetsbrudd, fordi når en finner disse, vil en også lære noe og forhåpentligvis unngå slike feil i fremtidig funksjonalitet. Dette introduserer samtidig en vanskelig utfordring (for alle som jobber med å utvikle dataprodukter). Hvordan kan en lære av sine feil, kollektivt? Det blir viktig å holde interne seminarer der en jevnlig lærer opp hverandre basert på erfaringer. En utvikler som finner og retter en bug, må dele sine kunnskaper med de andre, og kommende utviklere. En bør også lage en kunnskapsbase som fremstår som god praksis for utviklere og driftere. Det kan virke som "administrativ overhead", men jeg tror det vil være en fin investering på sikt.

Har it´s learning dette, mon tro? Slike prosesser er ikke synlige for oss kunder/brukere. Jeg tror også at dette kan bli en forklaring til hvorfor vi kan oppleve at utviklingen går sakte fremover av og til. Jo mer funksjonalitet og kompleksitet, jo vanskeligere blir det å utvide raskt. Testverktøyet i it´s learning er et godt eksempel. Det har stadig blitt utsatt, og er fortsatt i beta. Jeg fikk inntrykk av at det skulle være helt ferdig våren 2008. Komplekse løsninger tar tid å lage gode nok.

På den annen side tror jeg at en organisasjon som lærer av feil, vil bli stadig bedre og mer effektiv i sin koding. Det kommer til et punkt da en har rutiner og praksis som gjør at ny utvikling blir effektiv og nokså feilfri, og i tillegg blir feil oppdaget raskere. På lik linje med at lærere kan gjenbruke lærestoff, kan utviklere gjenbruke kode og ikke minst "beste praksis-metoder". Utvikling av bedrifts-interne "patterns" for hvordan en bør løse vanlige problemer, blir viktig. På tross av at vi ikke vet detaljer om hvordan selskaper som it´s learning jobber, tror jeg de har lært mye av egne feil gjennom årene. Siste nyhetsbrev vitner om det og forteller meg som sluttbruker at de gjør det beste de kan for å gi oss et godt produkt.

Derfor vil jeg avslutte med å si: God jul til alle i it´s learning. Stå på og jobb bra. Bidra til å utvikle en enda bedre praksis hvert år, for det er kjempemange lærere og enda flere studenter/elever som trenger et godt produkt. Dessverre blir dere ikke ferdige til jul. Dere blir faktisk aldri ferdige med jobben med å lage et godt it´s learning! Nettopp det er kanskje også deres største jule-ønske :-)

---

Jeg understreker at jeg ikke har noe formelt med it´s learning å gjøre (noen tror jeg er ansatt :-) Jeg bruker systemet som en vanlig lærer, har prøvd de fleste funksjoner i praksis og forsøkt å tenke pedagogisk rundt bruken. Jeg holder derfor en del kurs/foredrag basert på mine erfaringer. Jeg melder også fra om de bugs jeg kommer over.

Spørsmålstyper del 1

Med spørsmålstypene i digitale testverktøy har en som lærer litt større rom for å lage varierte tester. Det er spennende og engasjerende å prøve ut nye spørsmålstyper, og det vil skape nye spørsmålsformuleringer og kanskje nye måter å vri lærestoffet på. Dette er nr 1 av 3 deler om spørsmålstyper. Når jeg holder kurs om digitale tester, bruker jeg å gjennomgå spørsmålstyper (i it´s learning) i lys av teori om gode spørsmål (fra forrige time). Disse tre blogginnleggene om spørsmålstyper forsøker å ha et tilsvarende praktisk og pedagogisk utgangspunkt, men det er litt vanskelig å forklare skriftlig det en ellers demonstrerer og kan gjøre dialog ut av :-). Jeg må nesten bruke det nye verktøyet til it´s learning, ”Test 2.0”, som case siden det er dette jeg bruker i min daglige undervisning. Diskusjonen bør likevel være overførbar til andre verktøy.

De kommende figurene taler mye for seg selv, og bør studeres. (For at du skal slippe å spekulere på hva som er riktig svar, er svaret angitt for hvert eksempel :-) Det skal også vise seg å være noen spørsmålstyper som ikke er så forutsigbare i bruk som en kanskje først skulle tro... Spennende!

Type: Ja-Nei

Det er enkelt å lage Ja-Nei-spørsmål ved å formulere en påstand. Det er også nokså kurant å gjøre om et vanlig flervalgsspørsmål til flere Ja-Nei-spørsmål og motsatt. Dette kan gjøres for å skape variasjon i oppgavene og testene dine, uten at det krever veldig mye tid.

En kan si at spørsmålet over ikke er rent faktapreget. Det står neppe noe sted at Kristian 7. ikke elsket sin kone, men den oppvakte testtaker kan slutte seg til dette ved å huske at Kristian helst lekte med sine tinnsoldater. Det er viktig å være varsom med bruken av negasjoner i slike spørsmål. Det kan fort bli forvirrende om spørsmålsteksten har en eller flere forekomster av ordet ”ikke”.

Type: Flervalg (en av mange)

Mange er vant til å bruke vanlige flervalgsspørsmål hvor kun ett alternativ er riktig (merk bruk av radioknapper). Slike er relativt enkle å lage, og det passer godt å bruke tilbakemelding på alternativnivå. Det kan likevel være vanskelig å lage gode, troverdige alternativer som er gale. Les mer om denne problematikken i innlegget om Distraktørtipset".

Type: Flervalg (mange av mange)

Ved flervalg der kun ett alternativ kan velges, må studenten velge det alternativet som virker mest fornuftig.

Dersom en åpner for å velge at flere alternativer kan være riktige samtidig (avkrysningsbokser i stedet for radioknapper), må plutselig eleven/studenten ta stilling til sannheten for hvert alternativ, altså blir hvert alternativ som en påstand å regne som kan være sann eller usann. Legg merke til hvordan spørsmålsteksten kan avsløre at minst ett kryss forventes. Det er for så vidt greit, fordi det i it´s learning må angis minst ett riktig alternativ.

Observasjon 1: Løsningen er Lincoln og Nixon. Hvis bare Nixon velges, oppnås delvis score, men ikke halv score som en kanskje skulle tro i farten. En får da 83% riktig, som vist i neste figur. Hvorfor det?

Svaret finner vi ved å klikke på poengsummen 0,83 i grønt, da vil vi se poengberegningen som ligger bak. Det gis 1 poeng totalt på oppgaven, men det er også kunnskap å vite hva som ikke skal krysses ut. Denne oppavetypen krever jo at studenten tar stilling til hvert enkelt alternativ, og derfor blir ikke utfordringen å plassere riktige kryss, men heller å plassere riktig status (kryss/ikke kryss) for hvert utsagn. Det å ikke krysse ut et alternativ, er altså et aktivt valg. Derav 0,17 poeng for alle korrekt plasserte kryss og alle korrekt plasserte ikke-kryss! Dette gir mening da eleven/studenten ikke kan vite hvor mange alternativer som er korrekte på forhånd, i motsetning til ren flervalg.

Observasjon 2 (meget viktig): Takk til kollega Mildrid Ljosland for denne observasjonen. Dersom eleven/studenten prøver å helgardere seg ved å sette kryss i alle, vil en ende opp med 0 poeng. Hvis en ikke setter noen kryss, fås også 0 poeng (selv om dette jo egentlig strider mot utregningsreglene i henhold til tidligere figurer). I alle andre tilfeller vil antall poeng bli summen av korrekt plasserte kryss og korrekt plasserte ikke-kryss, delt på totalt antall alternativer.

Dette får en skummel konsekvens. Jo flere uriktige alternativer en oppgave har, dess høyere poengsum vil elever/studenter som kun setter ett kryss få, uansett om dette krysset er plassert riktig eller ikke! Dette vises egentlig ganske tydelig i oppgaven med Nixon. Hvis eleven/studenten krysser av for Kennedy (galt) og bare ham, så vil en få 0,51 poeng, fordi 0,17+0,17+0,17 er 0,51. Disse oppnås fordi Washington, Roosevelt og Johnson var korrekt "ikke avkrysset".

Hvis læreren legger til 4 ekstra alternativer som er gale (for å lure elevene/studentene ytterligere), så vil oppgaven ha totalt 10 alternativer og fortsatt er bare to riktige. Dersom eleven/studenten fortsatt krysser av for bare Kennedy, vil en nå få hele 0,7 poeng. Nå er det 10 alternativer, så hvert alternativ gir 0,1 poeng. Det var hele 7 korrekt plasserte ikke-kryss, så eleven/studenten får galt på Nixon, galt på Lincoln og galt på Kennedy, men ikke mer!!! Du som lærer bør altså ikke legge til gale lurealternativer i den tro å skulle gjøre oppgaven vanskeligere, da dette kan utnyttes.

Dette var innlegg nr 1 av 3 om spørsmålstyper, og vi nærmer oss halvveis i hele tipsserien.

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

"han Twitter" er fantastisk

"Ke e egentle hain Twitter?" lurer slektninger og venner på.

Et forsøk på å svare forståelig, er å si at "Han Twitter" er en sosial tjeneste på Internett for såkalt "mikroblogging". En kan poste statusbeskjeder når en føler for det, og disse kan være maks 140 tegn. En kan se på og følge med på beskjedene til andre, og andre kan følge med på deg. Så enkelt er det. Det handler altså om utveksling av små beskjeder i et offentlig rom. Det blir som en slags SMS til alle som vil se.

Digresjon: "Han Barack"

"Han Twitter" er fantastisk. Jeg skal argumentere for dette snart, men først til en opplevelse: Jeg fikk nå nettopp en e-post der det viser seg at Barack Obama (eller "han Barack" som jeg heretter velger å si (på nordlending)) følger meg på Twitter. Jeg kan ikke annet enn å si at dette var en gledelig nyhet!

Det må legges til at jeg noen minutter før jeg fikk varslingen fra Twitter om at han Barack ville bli min venn, bestemte meg for å følge han Barack på Twitter. Jeg tok altså initiativet.

Jeg velger å tro at han Barack faktisk sitter og klikker "Follow" en hel del ganger om dagen når han får varsling om at noen har begynt å følge ham, liksom for å gjengjelde oppmerksomheten. Det var nettopp dette han nå gjorde på min twitterprofil. Ved nærmere ettertanke har han (i skrivende stund) 153,382 venner, så det er mulig han Barack har ansatt noen kinesere til å klikke, eller fått lagd seg en automatisert rutine for å automatisk følge alle som følger ham.

Det jeg uansett lurer på, er når han Barack får tid til å lese Twitter-feeden sin med postinger fra de 153,382 han har lagt til som venner. Jeg sliter selv med å komme gjennom min, og jeg har bare 46 twitrere som jeg følger med på til nå.

Hvorfor Twitter? Eksempel på nytteverdi

Mange tror kanskje at Twitter er meningsløst, hva er vel hensikten med å skrive korte statusbeskjeder på Twitter? Twitter er genialt for å følge med og utvikle seg. De 46 jeg følger med på, sier ikke at "jeg er på vei til jobben" eller "jeg kjøpte tre melk i stedet for to på butikken i dag" eller "dattera var den fineste Lucia i barnehagen i dag". De jeg følger med på, stiller faglige spørsmål, svarer, kommer med tanker, finurlige observasjoner, humorting, verdt å vite-ting, julegavetips, gode artikler, viktige nyheter, små refleksjoner rundt læring og IKT, datatriks og så videre... Her er et lite utdrag av de sitatene jeg har markert som mine favoritter, så kan dere som ikke bruker Twitter få et inntrykk av hvilket utbytte en kan ha av å delta. De fleste taler for seg, men jeg forklarer noen (i parentes).

• ghveem: Uninett ABC har starta blogg (effektiv måte å si fra uten å måtte skrive et blogginnlegg eller en e-post om det)
• jonhoem: At mange i skolen sliter med digital kompetanse visste vi jo, men nå får vi tall på det også (han tenker på Abelia-rapporten)
• astrotweet: 31. desember varer ett sekund lenger i år, fordi det legges til et skuddsekund (hvordan kunne jeg ellers finne ut dette? Nyttig og morsomt og interessant!)
• JohnCleese: Terry Gilliam invented Time Travel (hence his Time Bandits film). We went forward in time, watched YouTube, and stole our own ideas. Clever (for å forstå et ekstra poeng, bør en vite om at Monthy Pyton-filmene nylig er lagt ut på YouTube). Gitt denne bakgrunnskunnskapen blir kommentaren helt fantastisk bra!
• carstenhp: Ny twitterfavoritt for Iphone: NatsuLion. Noen ganske fine funkjsjoner (erfaringsdeling, veldig nyttig i praksis!)
• arneolav: Fellow Mac Users: You really need to purchase 1Password! Brilliant (aha, det vil jeg sjekke ut siden arneolav er fornøyd)
• MartinBekkelund: Spotify er rett og slett genialt (jeg har hørt begrepet, men når Martin anbefaler noe er det virkelig verdt å sjekke ut!)
• svendah (meg): The advantage of Internet Explorer is that most of the web is made to make IE work
• jeanberg: hørte årets julepresang var: http://www.kalosjer.no/
• arneolav: Nyord: Dysdekksi (m): Når du har vanskar med å sjå om bilen din har sommar- eller heilårsdekk på
• oyvind: ¡ʇsʞǝʇ pǝuddo åɟ åsƃo np uɐʞ ɐp (opp-ned-og-baklengs-tekst, kanskje for de som leser fra Kina/Australia :-)
• NRKBeta: Professor Lawrence Lessig om rettighetshåndtering: http://tinyurl.com/5l6szt (lenker på Twitter er ofte korte fordi det er få tegn, og en bruker da typisk tinyurl for å lenke til den aktuelle tjenesten)
• hanspfo: kronikk om Barack Obamas vellykkede satsing på sosiale medier: http://is.gd/7LEA Interessant tema vi kan lære noe av
• abrenna: Akkurat nå er USA's statsgjeld 10.589.663.829.319 dollar og 51 cents (detalj jeg aldri kunne kommet på å søke opp selv, men som kan siteres i foredrag eller andre sammenhenger)
• tomhol: høyere utdanning ligger langt etter grunnopplæringen... Mange elever kommer til å bli skuffet
• leifharboe: Mye kjekt og nyttig man kan ha på iphonen. Spanskleksjoner f eks
• oysteinj: Svein Erik Fjeld, opplæringsdirektør i Hordaland FK; holder veldig bra foredrag på Lillestrøm nå

Ikke overdriv!

Han Barack brukte nok mest Twitter som PR-stunt, og hans folk har etter min mening misforstått Twitter når de følger opp kontoen hans med en ny Twitterbruker som heter change_gov. Der poster de altfor langt og omfattende og ofte. Jeg gidder ikke å være venn med den nye Obama om det er slik det skal være. Jeg vil ha en tweet fra ham om dagen, eller kanskje heller en i uka. Jeg forstår at en "president elect" har det travelt, men alt skal vel ikke formidles på Twitter? De bør også tenke på formen de formidler i. Det samme gjelder digi.no som poster alle nyhetstitler på Twitter. Hva er vitsen med det? Vil en lese alt, så går en til nettavisen eller bruker RSS.

De gode digitale spor

Twitter er også en måte å legge igjen gode digitale spor om seg selv på. Du signaliserer mye om hvem du er gjennom hva du sier og hvem du følger med på. Jeg ser for eksempel at bedrifter som Opera er på Twitter. De bruker det til å formidle informasjon om nye produkter og tjenester. Meget smart, gitt at de ikke overdriver. Å få vite at Opera 10 lanseres i dag og har mange finesser, er en tweet med stor verdi.

Effektiv bruk

Jeg er etterhvert blitt veldig glad i iPhone-applikasjonen Tweetsville. Med den kan jeg raskt sjekke Twitter én gang per dag, for eksempel når jeg ligger noen minutter på sofaen eller sitter på bussen.

Finesser: Trends og søk

Programmet Tweetsville har også en fin funksjon som heter "Trends". Den viser hva det tvitres om nå for tiden på verdensbasis. Akkurat nå ser jeg at det handler om Xmas, iPhone, Miss World etc. Det er dermed tydelig at det nærmer seg både Miss World, jul og at stadig nye kjøper iPhone. Jeg vet ikke om Trends er tilgjengelig fra twitter.com, men antar det. Fant den ikke i farten der.

En kan også bruke Twitter til søk. Har du hørt at Fronter ble solgt til Pearson? Søk på Google, og du får blant informasjon fra Fronter og Pearson om at Fronter ble solgt. Nyttig, men hva betyr det i praksis? Det har folk mange tanker om. På Twitter. Søk etter Fronter på Twitter, og du får for eksempel:

• Reknar med at it´s learning får fleire kundar
• Will Blackboard start legal action against Pearson or will Pearson Open Source Fronter?
• Pearson buys Fronter - e-learning investments alive and kicking

Dette er bare et eksempel og da saken er ny og av begrenset interesse, er det klart at ikke mange har tvitret om det enda. Det viser likevel hvordan Twitter raskt kan gi nyttige argumenter og tanker om ulike tema.

Oppsummering og konklusjon

Jeg konkluderer med at Twitter, brukt riktig, er en flott sosial tjeneste for personlig utvikling og for å holde seg oppdatert på andre ting enn det avisene klarer å ta opp. Det er også en arena for å dele små (men viktige) erfaringer, tanker og refleksjoner, tips, triks og liknende. Jeg setter stor pris på mitt Twitter-nettverk, men legger ikke ukritisk til "kjendiser". Han Barack er foreløpig et hederlig unntak.

Bruker du Twitter - hva liker du best med Twitter? Hvis du ikke bruker det, fikk du mer lyst til å prøve ut nå? Hvorfor (ikke) ?

Creative Commons

Kanskje du vet noe om dette? For en tid tilbake skrev jeg min første Knol. Jeg brukte Creative Commons-lisensen Attribution-Noncommercial 3.0 Unported.

Jeg er litt usikker på hva som ligger i denne CC-lisensen med tanke på bruk i undervisning. Det spiller liten praktisk rolle, men det kunne være greit å få innspill på dette for å lære mer om CC. Vet du mer om hva lisensen betyr i praksis? Kan en faglærer under slike betingelser bruke Knol-en som pensum i sin undervisning? Kan en kursholder som får betalt for å snakke om Web 2.0, dele ut Knol-artikkelen og si at den skal leses, eller ta stoff derfra?

Hvem lærer?

Enhver som har prøvd å lage en digital test vet at det er vanskelig. Det er krevende å lage gode spørsmål. Det fordrer en viss oversikt over fagfeltet, og en må vri hjernen litt for å klare å formulere gode spørsmål og ikke minst klare å lage gode distraktører (gale alternativer).

Når du lager tester, jobber du aktivt med lærestoffet innenfor det aktuelle fagfeltet. Du kan trolig ditt fagfelt ut og inn, og det er derfor ikke sikkert du har tenkt over følgende: Det er et stort potensial for læring i prosessen med å lage tester/spørsmål. Denne observasjonen leder til en spennende læringsaktivitet. La elevene/studentene lage sine egne tester! Nettopp dette er utprøvd i flere fag over flere semestre av undertegnede, med suksess. Her følger en kort forklaring til opplegget. Dersom du er interessert i detaljer kan du lese Horgen (2007).

I den nye Web 2.0-verdenen er det vanlig å se på hver enkelt som potensiell produsent av informasjon. I LMS-ene er det nok mer vanlig å se på læreren som den som produserer noe, mens elever/studenter skal gjøre det læreren har lagt ut. Heldigvis er det mulig å åpne opp for at elever/studenter får skrivetilgang til et område, og slik kan lage for eksempel en digital test. Det er også mulig å dele inn i grupper og gi hver gruppe eksklusiv tilgang. For de som bruker it´s learning betyr det at elevene/studentene får se den grønne plussknappen i sin mappe.

Erfaring viser at det er lurt å dele ut en oppgavetekst som forklarer læringsopplegget nokså detaljert. Det er viktig at de forstår hensikten bak øvelsen, hvordan de skal jobbe, hva de skal produsere og hva de skal levere.

Etter at elevene/studentene har levert testene sine, er det rimelig at du som lærer gir tilbakemelding på kvaliteten. Det beste er en individuell tilbakemelding basert på innholdet i testene, men en felles, generell tilbakemelding kan også ha verdi. Ta testene og noter deg kommentarer til spørsmålene mens du tar testen.

Selve testene som produseres, har selvsagt stor verdi. Du som lærer kan bruke testene i fremtidige eksamener/prøver/sammenhenger. Det er også lurt å la elevene/studentene ta alle de andre sine tester. Det er motiverende å lage en test dersom en vet at de andre skal få ta testen i ettertid. Elevene/studentene vil i så fall trolig legge mer flid i arbeidet ved å utforme testene. Her ser en kimen til læring i underveis og repetisjon i etterkant!

Det er viktig å være tydelig på oppgaven. Hva skal gjøres? Hva skal leveres? Hvordan skal de jobbe? Her er oppskriften på et vellykket opplegg, som du gjerne må bruke i din sammenheng. I praksis utgjør punktene under kjernen i oppgaveteksten som studentene får utdelt, men teksten må selvsagt omformuleres til å passe inn i din egen kontekst.

• Først skal alle individuelt lage sin egen test med 10 spørsmål fra lærestoffet. Det er valgfritt hvilke spørsmålstyper de velger å bruke.
• Nå har gruppen totalt sett produsert 4 tester á 10 spørsmål. De skal så ta hverandres tester internt på gruppen.
• Basert på erfaringene med å besvare hverandres spørsmål, skal de møtes og diskutere positive og negative ting med testene. Resultatet av diskusjonen skal være at gruppen produserer én test som består av de 25 gode spørsmål, og det er lov å forbedre eksisterende spørsmål.
• Gruppen må også skrive et refleksjonsnotat om hvordan de jobbet, hva de kunne gjort anderledes og hvorvidt de tror at deres test vil bli nyttig for andre studenter. Det er refleksjonsnotatet og gruppens test som utgjør det endelige produktet.
• Etter at alle har levert og fått godkjent, kan læreren velge hva som skal skje med testene. Det mest fornuftige er å tilby testene til alle elevene/studentene. For it´s learning sitt vedkommende, gjøres det enkelt ved å først lage en helt ny mappe som heter ”Alle tester” og så gå gjennom de 10 gruppemappene og kopiere hver gruppetest dit. Siden nye mapper som standard er lesbare for elevene/studentene (uten noen grønn plussknapp) kan de nå ta testene til hverandre uten at du trenger å gjøre mer! Det kan være lurt å sjekke at tidsfrist ikke er satt, og at alle testene for eksempel har 5 forsøk.

Du vil bli imponert og kanskje også inspirert av noen av spørsmålene. Det er utrolig hvor kreative elever/studenter kan være om de bare får sjansen!

Det er krevende å lage spørsmål. Når elevene/studentene først får i oppdrag å lage noen spørsmål individuelt, må de virkelig sette seg ned og tenke seg om. De må ha forstått lærestoffet, og eventuelt lese parallelt med at de lager spørsmålene. Det er ikke særlig høy terskel å ta hverandres tester internt på gruppen, og erfaringene fra denne fasen legger premissene for å en god gruppevis diskusjon. For at gruppen skal komme fram til sin endelige test, må de jobbe godt sammen. De må bryne seg på hverandre. De må kritisere andres og egne spørsmål på en konstruktiv måte. Denne prosessen involverer både kvalitetssikring og videreutvikling av spørsmål.

Etter å ha laget testen, skal alt klargjøres for innlevering. De må bli enige om innholdet i et refleksjonsnotat, og finpusse testen sin slik at hele gruppen kan stå inne for produktet. Det å ta hverandres tester, er en fin måte å oppsummere og avslutte øvelsen på. Det blir også en fin mulighet til å oppsummere en større teoriblokk på! Det er ingenting i veien for å vente noen uker med å dele ut testene til alle, slik at siste fase skjer når det nærmer seg eksamen.

De aller fleste refleksjonsnotater og muntlige samtaler, viser at studentene ved datautdanningen på HiST er veldig godt fornøyde med denne oppgavetypen, fordi det skaper variasjon, det er morsomt og faglig utfordrende, og det er spennende å ta andres tester. Det samme sier lærere i skoleverket som har prøvd tilsvarende aktivitet.

Alt du produserer er verdifullt, særlig ditt digitale lærestoff. Spørsmål og digitale tester er spesielt verdifulle, fordi slike er nyttige samtidig som det tar tid (og tid er penger). Tid er også en viktig kvalitetsfaktor. En utfordring blir dermed å skape nok og godt lærestoff på liten tid, uten at kvaliteten forringes.

Ved å la elevene/studentene lage sine egne tester, lærer de mye underveis, og det er jo det beste av alt. Bonusen er stor. Du som lærer fanger opp en rekke spørsmål gratis. Mange er av god kvalitet, noen spørsmål er tilnærmet like, og noen bør forkastes. Det er uansett mye enklere for deg som lærer å gå gjennom noe og plukke ut det som duger, enn å lage noe helt nytt fra grunnen av. Det er altså mulig å samle sammen 2.500 spørsmål i en spørsmålsbank ved å gå gjennom elevenes/studentenes tester, om du vil det, uten å gjøre mer enn å arrangere en litt alternativ øvingsoppgave i ny og ne! Det er lurt å skrive eksplisitt i oppgaveteksten at du som lærer vil komme til å bruke spørsmålene som produseres i fremtidige tester, både for dette og kommende studenter, så får de som eventuelt ikke sier seg enige, levere på alternativ form eller filtreres bort fra dine gjenbruksplaner.

Over tid kan du som lærer tilby studentene fine muligheter til å repetere lærestoffet, uten at du selv må bruke tid på å produsere. Du kan for eksempel starte et semester med å tilby tester som ble laget i fjor. Du må gjerne opplyse om dette, til motivasjon for kommende øvelse for nåværende kull. Kanskje starter idémyldringen allerede ved semesterstart, når de vet hva som kommer senere?

Helt til slutt sitter forhåpentligvis du igjen med følgende observasjoner:

• Elevene/studentene har lært mye ved å gjøre en grundig jobb og bearbeide lærestoffet på nye måter.
• Aktiviteten har vært spennende, og er med på å skape variasjon totalt sett i fagopplegget.
• Elevene/studentene har fått muligheten til å repetere lærestoffet ved å ta hverandres tester.
• Du som lærer sitter igjen med en stor samling av til dels veldig gode spørsmål som kan inngå i dine egne digitale tester.

Det er også viktig å understreke at en ikke skal overdrive et slikt opplegg. Hvis du tradisjonelt har 12 øvinger i et fag, bør du ikke kjøre en slik aktivitet for mer enn noen få av disse øvingene. Variasjon, spenning og motivasjon krever et visst overraskelsesmoment.

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Få kompetanse om Web 2.0

Jeg får ofte spørsmålet: "Hva er Web 2.0, og hva er fordelene?" Jeg tror kjennskap til Web 2.0-tjenester kan gi (nesten hvem som helst) mye nyttig input på et personlig plan.

Min viktigste anbefaling til alle som spør (inklusive lærere), som vil lære mer om mulighetene med Web 2.0, er å prøve det i praksis. Gradvis. Stegvis. Jeg har tenkt litt på dette, og mener det kunne være spesielt nyttig å ha en slags oppskrift å dele ut til folk som vil bli kjent med Web 2.0. Jeg starter derfor på en slik liste, og håper du som leser har innspill. Er det noe som mangler eller noe som bør ut? Er prioriteringen riktig?

Dag 1. "Træd inn i Bloggosfæren": En blogg er et nettsted for refleksjon, tanker og skriblerier. Å skrive en blogg er en prosess. Bloggen blir etterhvert en del av deg som eksponeres utad og som fungerer som en viktig kommunikasjonskanal overfor andre i din sfære. Du kan lære enormt mye av å skrive din egen blogg. Derfor:

• Skriv noen startinnlegg, bli fortrolig med virkemåten.
• Skriv noen gode innlegg som du tror engasjerer det publikum du sikter mot.
• Let etter andre blogger om samme tema. Lærere bør lete etter lærerblogger.
• Se i leselisten til den første bloggen du finner, den har trolig mange lenker til andre blogger av samme tema. Nøsteprosessen er i gang, du finner nå fort 20-50 relevante blogger å følge med på.
• Kommenter på noen av disse bloggene (men pass for all del på at det gir merverdi). Når du kommenterer så signer med navnet ditt og legg inn lenken til din blogg. Den har godt innhold, og du sikrer da at minst eieren av bloggen du kommenterer på, sjekker ut din blogg. Vips får du en del nye lesere (forutsatt at innholdet ditt er bra).

Dag 2. "Del, så skal du få": Verktøy for sosiale bokmerker gjør at du kan lagre lenker til viktige og nyttige websider, og få tilgang uansett hvilken maskin du er på. Andre kan også se hva du har lagret. En tjeneste som for eksempel delicious er veldig nyttig på det personlige planet.

• Lag konto på delicious eller en tilsvarende tjeneste og registrer noen av dine eksisterende bokmerker.
• Se på hva andre som bruker delicious har lagt ut.
• Reflekter over hva som passer seg for utlegg på delicious. Du vil plutselig få et nytt syn på hva et bokmerke er, og kan være.
• Prøv en periode å bruke delicious som primær søkemotor i stedet for google.
• Tagg med måte. Reflekter over om taggskyer er nyttige, hva som er fordelen med slike og ikke minst: Legg inn taggskyen din fra delicious i bloggen din (i margen).

Dag 3. "Les og lær": Hvordan følge med på alt du er interessert i? Det beste er å abonnere på informasjon, og det kan du gjøre via RSS.

• Se denne veilederen for å komme i gang.
• Sett opp alle bloggene du har funnet som RSS.
• Dersom du bruker Google Reader, så prøv også delingsmuligheten der du ikke bare deler gode RSS-nyheter du har lest, men også kan skrive en kommentar og slik forklare hvorfor du har valgt å dele denne (eller kort oppsummere innholdet).

Dag 4. "Andre tjenester": Det fins en rekke morsomme tjenester. En morsom Web 2.0-tjeneste du bør sjekke ut, er Wordle.net. Den er enkel, intuitiv og morsom og viser bredden av hvilke tjenester en kan komme over. Den gir deg kanskje også et litt annet syn på nytten av taggskyer.

Dag 5. "Del mer, for deling er sunt": Du har sikkert lagd mye som er av høy kvalitet. Hvorfor må alle finne opp hjulet på nytt hver gang de skal lage en presentasjon? Hvis du setter pris på å se hva andre har gjort, så anta at andre setter pris på å se det du har gjort. I tillegg kan deling gi deg gevinster på flere plan, så det er ikke noe å frykte.

• Prøv å laste opp en presentasjon du har laget innen ditt fagfelt på Slideshare.net - et nettsted for å dele presentasjoner med andre.
• Deretter skriver du om presentasjonen på bloggen din.
• I stedet for å legge ut lenke til denne, så inkluderer du presentasjonen (embed) direkte i blogginnlegget som del av teksten.
• Sjekk gjerne ut hva Creative Commons er, og skriv evt. innlegg om delingskultur på bloggen din.

Dag 6. "Sosialiser deg, digitalt": Du har nå lært mye om Web 2.0, og er kanskje klar for å bygge sosiale nettverk og se den faglige nytten av slike. Twitter er et flott utgangspunkt. Twitter er mikroblogging og tankevirksomhet, spørsmål og svar. Egentlig er blogging en form for sosialt nettverk, men egner seg best for tyngre refleksjon og diskusjon.

• Start med å lage en konto på Twitter
• Søk etter noen personer som du vet eller antar er på Twitter. Bruk bloggene du leser som utgangspunkt (mange som har blogg er også på Twitter).
• Studer meldingene som folk skriver. Tenk nøye gjennom hva som kan gi verdi for deg og nettverket ditt.
• Bla gjerne gjennom nettverket til nettverket til nettverket til en av de i ditt nettverk, og legg til de som ser ut til å twitre om spennende og nyttige ting.

Dag 7. "Hvil deg": Søndag er hviledag. De fleste som er på nett, glemmer dette. Faren er at nettet blir altoppslukende og infiltrerer stadig mer av livet ditt. Det er ikke hensikten. Da dreper middelet målet. En trenger selvsagt ikke bruke søndager til fridager, men det er en fin regel å ikke røre datamaskinen en dag hver uke (eller i hvertfall en dag hver måned).

OPPSUMMERING: En slik liste (gitt at den er god) vil trolig kunne være til stor nytte for lærere i norsk skole og UH-sektor, men jeg tenker at den er (og bør være) generell. Har du input til en slik liste? Den blir endelig publisert på bloggen (dersom det blir endringer) og den blir også publisert på den ekte hjemmesiden min som del av innholdet jeg har der om Web 2.0 (under bearbeiding). De som bidrar med innspill får selvsagt kredit :-)

Vervekampanje: blogg

Jeg blogger. Du blogger. Hvorfor? Fordi det er givende.

Det er på tide å få med flere. Hvorfor? Fordi de vil finne det givende og fordi diskusjonene i bloggosfæren vil bli enda bedre. Hvordan få kollegaer til å blogge?

Det er egentlig bare å spørre dem. Dermed går startskuddet for en aldri så liten, men likevel (etter min mening) veldig viktig, vervekampanje. Jeg husker selv hvorfor jeg startet å blogge: Det var Tom Erik (som nå er mest aktiv på denne bloggen som tipset meg om at han hadde opprettet en blogg, og så et stort potensial i blogging. Jeg ble inspirert til å "sjekke ut dette blogg-tullet", og har aldri angret.

Jeg tror blogg er viktig for lærere, men jeg tror også at blogg er viktig for de som ikke er lærere. De fleste kan ha nytte av en faglig blogg. Mine erfaringer går likevel på lærerblogging: Jeg holdt innlegg på en konferanse i forrige uke. Jeg sa da til ca 40 tilhørere (lærere)

Om du skal huske én ting fra dagen, så er oppfordringen klar: lag din egen blogg!

Temaene var for øvrig om LMS, digitale tester og Web 2.0 generelt. Jeg sa ikke at de måtte hjem og prøve alt jeg hadde vist. Jeg sa at de måtte hjem og lage en blogg. Jeg får nemlig mer og mer tro på at blogg er kanskje det viktigste tiltak en lærer kan gjennomføre for å lykkes med bruk av IKT i undervisningen. Faktisk. Bloggen er (i hvertfall for meg) et viktig verktøy for å lykkes med gode, gjennomtenkte pedagogiske opplegg og kreativ bruk. Bloggen åpner for et helt nytt og innholdsrikt univers. Det høres rart ut, men jeg påstår det nok en gang: En blogg kan gjøre din øvrige undervisning mye bedre. Det blir som å ta tran, vitaminer og spise en banan i etterkant av en treningsøkt.

I den sammenheng vil jeg også understreke nytten av "ferskiser" for oss som er etablerte i bloggosfæren. Jeg får mer og mer et oppriktig ønske om at andre skal begynne å blogge, og følgende støtter under dette: På ovennevnte konferanse deltok det en kar som heter Leif ett eller annet. Han tok visst oppfordringen min på alvor, og startet sin egen blogg dagen etter. Allerede nå, noen dager senere, skriver han et innlegg som jeg synes var til nytte og som gav meg noe "ekstra". Derfor får sågar lenken fremstå som et eget sitat:

"Hvorfor blogger jeg?"

Det er for det første interessant å høre hvorfor en helt fersk blogger, blogger (!). Han sier at han ikke bare vil lære verktøyet, men også legge et visst press og refleksjon på seg selv! Meget interessant, men viktig observasjon. En blogg vil ofte være med på å systematisere tanker og kan fungere som en slags kontrakt overfor seg selv om å gjennomføre noe nytt. For det andre viser Leif sin blogg meg nytteverdien av å "misjonere".

På en måte kan en si at blogging er en slags black swan (som June har skrevet om). Jeg opplever i hvertfall at bloggosfæren avslører stadig nye egenskaper og muligheter som jeg først ikke så. Disse må nesten erfares, de må føles. Ta på bloggosfæren, det er fascinerende.

Poenget er: Kollegaer som ikke blogger bør begynne å blogge! Argumentene er mange og sterke. Gevinstene kan vise seg på flere plan: personlig, for deg og meg, for sfæren og for andre. I den sammenheng er du som allerede blogger den beste ambassadør. Tar du utfordringen og blir med på denne vervekampanjen? I så fall kan du stemme i margen øverst i bloggen min og signalisere hvor mange kollegaer du mener det er realistisk å klare å verve til å prøve ut blogging for første gang - før jul. Selv ser jeg for meg 2 stk. Hmmm, det var ikke mange. Jeg har jo 40 kollegaer... Mulig jeg må være litt mer freidig og ikke forhåndsdømme mine kollegaer!

Ta gjerne oppfordringen videre, så skyter det raskere fart. Har du innspill eller tanker, så kom gjerne med dem i kommentarfeltet.

En symmetrisk dag

Her er dagen i dag, fortalt baklengs. Det har vært en utrolig innholdsrik dag, hvor jeg blant annet har holdt mitt første foredrag om Web 2.0 basert på muntlig fremstilling - helt ufrivillig. Jeg forteller den baklengs, fordi akkurat nå føles det mest riktig.

Hendelse 15: Jeg legger meg kl 23:01, meget velvillig, og Zzzzovner umiddelbart.

Hendelse 14: Jeg skriver blogginnlegg om dagen i dag.

Hendelse 13: Jeg lærte at drosjer bytter vinterhjul 3-4 ganger i løpet av en vinter.

Hendelse 12: Jeg landet i Kristiansund etter en hoppeti-hopp-humpe-tur med et nokså lite SAS-fly og mye trublulelulens.

Hendelse 11: Jeg ventet 2 timer på et fly på Gardermoen, nokså tom i hodet, men relativt glad og fornøyd over å kunne høre på rolig musikk på en iPhone og taste på en Mac.

Hendelse 10: Jeg fikk smuglet Mac-en gjennom sikkerhetskontrollen uten nevneverdige problemer nok en gang.

Hendelse 9: Jeg holdt innlegg om bruk av Web 2.0 i undervisningen. Dette var dagens vanskeligste oppgave, men samtidig spennende. Det var vanskelig fordi:

• Det er så utrolig mange innfallsvinkler til denne Web 2.0-sfæren.
• Det er vanskelig å lage en god struktur og formidle et tydelig budskap i løpet av en skarve time.
• Deltakerne viste seg å ha veldig forskjellige forutsetninger, alt fra "Web 2-hva da?" til "Jeg kjenner til verktøy og tjenester" til "Jeg bruker daglig Web 2.0" til "Jeg har prøvd Web 2.0 i undervisningen og ønsker påfyll utover dette".
• Nettet falt ut rett før foredraget startet. Filmer som skulle vises, nettsider som skulle forklares raskt - dette ble plutselig en stor utfordring. Basert på et lite antall skjermdumper, måtte alt tas muntlig.

Deltakerne får avgjøre om det ble vellykket, men jeg har mer å gå på - merket jeg. Gir meg selv derfor en grei terning 4 av 6. Dobbel applaus fra publiken (muligens fordi jeg holdt tidsskjema :-).

Hendelse 8: I den praktiske økten var det mange spørsmål om bruk av det nye testverktøyet i it´s learning. De som brukte Fronter fikk hjelp av en Fronter-kyndig. Motivert i en rekke pedagogiske eksempler fra de to foregående øktene, var engasjementet på topp, men noe hjelp til å få ting til i praksis er likevel essensielt. Mange aha-opplevelser å spore.

Hendelse 7: Spiste lunsj på bare 45 minutter, noe som i seg selv er en bragd. Problemet med koldtbord på norske konferansehoteller er todelt: Maten er altfor god, og utvalget er altfor stort. Jeg vet aldri hva jeg skal velge, og så blir det litt av alt. En pytt-i-panne om du vil. Jeg fikk tid til bare to porsjoner dessert.

Hendelse 6: Forelesningsøkt på 75 minutter om digitale tester. Ble i praksis 90, fordi jeg ivret etter å vise et par ekstra eksempler på pedagogisk bruk av digitale tester. Fortalte følgende (tørre) vits som tilsynelatende slo utrolig godt an:

"Det var to sandhauger som lå på siden av hverandre... Plutselig en dag ble den ene skuffet over den andre."

Hendelse 5: Dagen startet med et 75 minutters foredrag om pedagogiske muligheter med LMS. Jeg mener oppriktig at LMS-et fortsatt kan spille en viktig rolle i undervisning, selv om vi nå ser spennende muligheter med Web 2.0 og noen mener at LMS er som steinalder å regne. Faktum er at for mange lærere byr LMS på en trygg ramme, og om en tenker kreativt er det mange gode aktiviteter en kan få til med et LMS. Jeg er mest for kombi: Bruk det som passer til enhver tid: gjerne LMS, Web 2.0, tavle, ... Jeg tok opp følgende temaer, og selv om det er lite revolusjonerende i seg selv, så håper jeg det ble matnyttig for tilhørerne:

• Pedagogisk bruk av spørreskjema: Refleksjon, Faglig kompetansekartlegging, Formativ bruk
• Hva vil vi oppnå med IKT i undervisningen?
• Pedagogisk bruk av forum: Fordeler med forum, Presentasjoner, Skilpadde/kanin, Ordliste, Organisering, Hvordan skape aktivitet
• Humoristisk innslag.

Hendelse 4: Bussen til Rica kostet 60 kroner.

Hendelse 3: Jeg landet på Gardermoen etter en hoppeti-hopp-humpe-tur med et nokså stort SAS-fly og mye trublulelulens.

Hendelse 2: Jeg fikk smuglet Mac-en gjennom sikkerhetskontrollen uten nevneverdige problemer. De skulle bare visst - disse sikkerhetsvaktene - at inni den ligger til dels eksplosive foredrag om "Pedagogisk bruk av IKT".

Hendelse 1: Jeg var halvvåken i drosjen og lærte at drosjer bytter vinterhjul 34 ganger i løpet av en vinter!

Hendelse 0: Klokka ringte kl 05:01 og jeg stod opp - meget motvillig - men med forventninger om en fin dag.

Kan Facebook brukes pedagogisk?

Jeg kom over et tips fra June om at noen har laget en historie om Hamlet på Facebook.

Et utklipp fra tekstverksjonen ser slik ut, og vitner om at den/de som har laget dette har hatt det veldig gøy:

-----8<-----8<-----8<-----
- The king poked the queen.
- The queen poked the king back.
- Hamlet and the queen are no longer friends.
- Hamlet wonders if he should continue to exist. Or not.
- Hamlet added England to the Places I've Been application.
- The Queen is worried about Ophelia.
- Ophelia loves flowers. Flowers flowers flowers flowers flowers. Oh, look, a river.
- Ophelia joined the group "Maidens Who Don't Float."
-----8<-----8<-----8<-----

Et skjermklipp av "Hamlet på Facebook" viser hvordan det ser ut på Facebook (klikk for å zoome)

For å legge til litt seriøsitet, så er dette åpenbart en fin måte å bruke Facebook på pedagogisk. En gruppe av elever/studenter kan lage kontoer for Hamlet og de andre aktørene i et skuespill, men må først planlegge hva de må gjøre for å bygge opp en korrekt "tidslinje" som gjengir skuespillet. Poenget er:

• det er moro for elevene/studentene
• det krever mye jobbing med originalstoffet for å klare å lage en god Facebook-historie
• dette er bruk av Web 2.0 for læring i praksis
• de husker trolig stoffet enormt mye bedre i ettertid enn om de bare leste i en bok
• jeg har lyst til å gå barneskolen om igjen når slike verktøy brukes

Jeg ser også at Lektor Aksnes, Leif og Ingunn har gjort seg opp interessante tanker om historiefortelling ved hjelp av Web 2.0-verktøy.

Har du forslag til hvordan Facebook kan brukes pedagogisk, eller til flere gevinster ved bruk ala Hamlet?

Utfordringer

Tradisjonelt sett har flervalgstester (tester med spørsmål av type multiple choice/flervalg) blitt brukt summativt – typisk til eksamen. Ved å sammenlikne kryss fra svararkene med kryss i en fasit, vil rettingsarbeidet kunne effektiviseres noe, og vurderingen bli mer objektiv. Det fins også eksempler på systemer som kan tolke svarark optisk og slik automatisere retteprosessen.

Kritikerne hevder blant annet at tester med flervalgsspørsmål ikke egner seg til å vurdere godt nok. Her er noen typiske innvendinger:

• "Hvordan skal en kunne avdekke forståelse, analytiske evner og skriftlig fremstillingsevne med en flervalgstest?"
• "Hvordan kan en sikre en riktig vurdering med noe som rettes automatisk?"
• "Hvordan unngå mekanisk læring som er tilpasset denne vurderingsformen?"
• "Slike tester passer kun for tekniske fag."

Det fins også en rekke studier der en har gått systematisk til verks og sammenliknet resultater der både flervalgsoppgaver og essayoppgaver brukes i samme eksamen, for eksempel fra psykologiundervisningen ved NTNU (Bjørgen og Ask, 2005).

En digital test er noe mer enn en tradisjonell flervalgstest. Digitale tester kan utvilsomt brukes innen alle fagområder, til alt fra matematikk, fysikk, kjemi, økonomi og data til norsk (språkfag), historie, psykologi, samfunnsfag, helsefag, pedagogikk, filosofi, musikk, mediefag, meteorologi og så videre. Selv har jeg jobbet en del med formativt bruk av tester, altså tester for læring. Jeg synes det er utfordrende å bruke tester summativt (karakter), men når det gjelder formativ bruk kan jeg rope ut: Digitale tester bør appelere til alle fagfelt.

Mange av de som aktivt bruker flervalgstester, har erfart at det er vanskelig å lage gode spørsmål (veldig viktig tematikk for summativ bruk), men mener at det er mulig å formulere spørsmål som både tester kunnskap, forståelse, ferdigheter og evner av høyere kognitiv orden. Uavhengig av spørsmålskvalitet, vil mange av innvendingene mot tradisjonelle flervalgstester fortsatt være aktuelle. Det er mange hensyn å ta for å oppnå høy kvalitet både i utforming, bruk og forvaltning av slike tester. Det interessante er at mange utfordringer også gjelder ved formativ bruk av tester! En bør som lærer strebe etter å lage gode formative tester for slik å gi best mulig læringsutbytte.

Når vi ser nærmere på de mulighetene som for eksempel it´s learning og Fronter tilbyr gjennom sine digitale testverktøy, er det liten tvil om at digitale tester kan være et meget sentralt pedagogisk redskap for de fleste lærere som har lyst til å tilby studentene/elevene sine en ny og spennende læringsform og evt. vurderingsform. Digitale tester utgjør et viktig supplement i lærerens pedagogiske verktøykasse. En bør selvsagt ikke utelukkende bruke slike tester, men bør heller ikke velge bort bruken av tester basert på gammeldagse, ugyldige fordommer.

Det er mye mulig du eller andre kollegaer er grunnleggende skeptiske til bruk av digitale tester. Denne tipsserien har som formål å vise bredden i hvordan digitale tester kan brukes, men det er helt klart en del utfordringer som må overkommes. Mitt tips til alle lærere er: Start med formative tester, og vurder senere om du vil utvide til summativ bruk. Formativ bruk (som du vil se gjennom tidligere og kommende blogginnlegg i denne tipsserien) kan åpne for helt nye muligheter for å skape engasjement, læring og aktivitet. Utfordringer er til for å løses, og gjennom diskusjon, utvikling av beste praksis og samarbeid med fagfeller, blir premissene bedre for å lykkes.

Noen spørsmål til slutt:

• Har du noen eksempler på utfordinger (gjerne konkrete erfaringer), evt. også med forslag til løsning? (1)
• Er testverktøyene i LMS-ene så gode at de virkelig kan hjelpe den jevne lærer til å lykkes med å lage gode tester (2)
• Hvis ikke, hva synes du generelt om digitale tester? (3)
• Hva tenker du om det å lage gode spørsmål og gode tester innenfor rammene som Kunnskapsløftet setter, når Blooms taksonomi ikke lenger står særlig sentralt? (4)

^{(1) ja, dette er et...
(2) ...halv-desperat forsøk på å...
(3) ...skape litt engasjement rundt digitale tester...
(4) ... og særlig denne om Bloms vil jeg gjerne ha innspill på}

Kilder: Bjørgen, I. Ask, H.: ”Læringsmøter IV – Kvalitetsreformen ved Psykologisk Institutt”. Trondheim 2005. ISBN 82-8094-008-1.

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Assosiasjoner: Digital test

Hva tenker du på når du hører begrepet "Digital test"? Jeg stilte spørsmålet i forkant av et seminar i Bergen for Lærende Nettverk forrige tirsdag. Hver person skulle skrive tre stikkord (noen skrev i prosaform, og jeg trakk da ut tre representative stikkord). I sum ble det en laaaaang liste av stikkord - tre stikkord per deltaker som hadde svart på undersøkelsen. Flere av disse stikkordene gikk igjen. Hvordan oppsummere hva en digital test er basert på slike stikkord? Jeg har tidligere lest at andre lærere har brukt Wordle, og tenkte å prøve det. Erfaringene var positive: Wordle er både morsomt og nyttig. Se bare hvordan Wordle velger å presentere stikkordene:

Wordle er en morsom tjeneste som også kan være nyttig i undervisning. Studer gjerne bildet og la tankene flyte litt (klikk for å se stor versjon hos Wordle). Hva tenker du på når du ser nærmere på bildet? Klarer du å beskrive hva digitale tester kan være, basert på å se på stikkordene?

Foredraget mitt gikk for øvrig over 2,5 timer:

• teori og praksis knyttet til utvikling av gode digitale tester
• en gjennomgang av det nye testverktøyet til it´s learning, med fallgruver og diskusjon om hva nye spørsmålstyper åpner for
• flere eksempler på pedagogisk bruk (formativt) av tester
• aktiviteter og diskusjoner underveis

Det kunne vært interessant å se hva deltakerne svarer nå i ettertid - altså hvilke assosiasjoner gjør de seg om begrepet "digital test" etter å ha hørt på foredraget! Jeg skal rett og slett spørre på nytt, og ser fram til å lage en ny Wordle over dette! Kanskje den kommer på bloggen litt senere...

RSS - læring

Jeg følger med på blogger om læring/pedagogikk vha RSS med Google Reader, ofte fra iPhonen. Hva følger jeg med på, og hvorfor? Her er mine favoritter, og etter å ha lest det kan du dele dine...

• Arne Krokan, professor ved NTNU, blogger mye om Web 2.0.
• Jeanette Tranberg har et "Digitalt pennal" for erfaringer om Second Life og andre Web 2.0-tjenester, og med mange interessante refleksjoner om bruk i undervisning.
• Einar Berg skriver "mellom linjene", og har grundige innlegg om blant annet NDLA.
• Albertine Aaberge underviser i mediefag, og blogger om kreativt bruk av IKT.
• Frøydis underviser i naturfag og deler mange erfaringer fra sin kjemiker-hverdag. Kreative undervisningsopplegg!
• Guttorm Hveem har master innen IKT og læring, og er veldig flink til å trekke inn det pedagogiske i det han gjør. Hyppig oppdatert, og kommenterer ofte (godt) på andres blogger. En must-have i leselisten!
• Tom Erik Holteng ved Høgskolen i Bodø, var faktisk den som fikk meg til å åpne øynene for blogging i 2006. Han har en veldig god blogg privat, og har også startet opp Høgskolen i Bodø sin blogg om IKT som skal "spre informasjon om IKT, nettressurser og tips til fagansatte". Interessant å se hvordan en blogg kan brukes slik!
• Ikke alle blogger er personlige: IKT i hodet er en gruppeblogg som har som "mål å diskutere ulike sider ved bruk av IKT i skolen".
• Den som bidrar mest med å løse klimaproblemet, er etter min mening Ingunn Kjøl Wiig. Med sine tanketråder (som alltid er grundige og velskrevet) reduserer hun for eksempel behovet for at andre må delta på konferanser. Jeg gikk glipp av ITU-konferansen i Trondheim, men tanketrådene gjør at jeg får med meg det som skjedde. Knallbra! Bloggen er også stappfull av gode refleksjoner om IKT, læring og Web 2.0
• Jan-Arve Overland har holdt flere gode foredrag om Web 2.0 på konferanser. Bloggen gjenspeiler at han ofte prøver ut nye tjenester og er veldig godt orientert i landskapet. Har flere ganger inspirert undertegnede til å teste nye ting i egen undervisning.
• Jon Hoem fra Høgskolen i Bergen skriver på engelsk. Interessante metarefleksjoner om blogging, Web 2.0-verktøy, læring og mediefag.
• Learning by doing er en god tittel på en blogg om Web 2.0-opplevelser. Hva er digital kompetanse? Følg med hos Birgitte og Birgitte!
• Marita Aksnes blogger bredt og grundig fra sin undervisning. Praktisk rettet og givende.
• Jørn har sitt eget hjørne av weben, og det brukes godt! Interessante tanker om utstyr (viktig premiss for læring :-), digitale ferdigheter og språkfag, med mer. Finner ofte godbiter her som jeg spinner videre på på egenhånd.
• NFF har sin egen blogg, og har engasjert Atle Schaathun som skribent. Innleggene kommer ikke så ofte, og det er bra, for de er til gjengjeld veldig grundige!
• Nils Hjelmervik er ansatt i it´s learning, men blogger om en god del mer enn bare nyheter derfra. Trivelig kar!
• Leif Harboe er en switcher og utnytter Mac-en til fulle :-) Liker den praktiske vinklingen på blogginnleggene. Hvis jeg kunne bli liten (barn) igjen, ville jeg hatt Leif som norsklære, for her går det i bruk av spennende verktøy og teknologier!
• Anne Cathrine Gotaas har et "rIKT liv": Hun skriver flere fagblogger, en vanlig blogg og bruker blogging i undervisningen. Følger med på hovedbloggen og plukker ofte opp godbiter som jeg utforsker nærmere.
• Hvor er lærerutdanningene i bloggosfæren? Rolf Baltzersen jobber på avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold. Fins det flere, så vil jeg vite om disse, for de er jo (eller bør være) foregangsbloggere... Rolf er i hvertfall meget interessant å følge med på!
• Rolf-Anders Moldeklev er pådriver for noe veldig interessant: En wiki for skolen sin med en rekke screencasts om IKT-verktøy og Web 2.0-verktøy! Topp at de lager dette, men hvorfor fins ikke noe slikt på en nasjonal portal (eller fins det?) Bloggen er ellers full av gode og konkrete tips fra undervisningen hans.
• Det er av og til godt med blogger som ikke har så veldig hyppig oppdatering. "Sjeldent - men veldig bra" er et godt motto. Her er noen blogger som ikke kommer ut så ofte, men som likevel er verdt å følge med på:
  • Liv Marie
  • Ole Ekroll
  • Per Arne Godegjord om "kids digital world"
  • Bjørn venn om fri programvare
  • Elisa jobber i it´s learning

Det er mye mulig din blogg skulle vært i denne listen. Da må jeg først få vite om den!

Sender ballen videre og håper på mange oppfølgerinnlegg eller kommentarer: Hvilke blogger leser du, og hvorfor?

XKCD-humor

Følgende striper er nokså morsomme, om en tar humoren

Generelle:

• Fruktdiagram: http://xkcd.com/388/
• Respekt: http://xkcd.com/455/
• Google har svaret: http://xkcd.com/369/
• Fantastiske trafikkmaskiner: http://xkcd.com/253/
• Labyrint: http://xkcd.com/246/

Datarelaterte

• Dyp, men fantastisk bra! http://xkcd.com/477/
• Wikipedia har alt: http://xkcd.com/446/
• Travelling salesman: http://xkcd.com/399/
• KiloByte: http://xkcd.com/394/
• Programmering/sikkerhet: http://xkcd.com/424/
• Emacs er best: http://xkcd.com/378/
• Redmond: http://xkcd.com/323/

Vitenskapelige

• Drake equation: http://xkcd.com/384/
• Hva er høyde? http://xkcd.com/482/
• Ekte vitenskaper: http://xkcd.com/435/
• LHC: http://xkcd.com/401/
• Matteprofessorenes favoritt: http://xkcd.com/381/
• Spektrum: http://xkcd.com/273/

Hold musa over hver stripe for en ekstra latter.

Bedre bruk av LMS

I faget med det "korte" navnet Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon var øving 1 å beskrive et eksisterende undervisningsopplegg i et LMS-system, og deretter komme med forslag til forbedringer. Dette skulle skrives i en blogg og leveres inn. Jeg må si at det er mye kreativitet og gode tanker der ute. Hvorfor ikke dele disse utenfor kursets "vegger"? Her er derfor en kort oppsummering:

• Både Heidi og Geir har skrevet grundig og interessant om mappevurdering i norskfaget med tre ulike læringsfaser: Arbeidsmappe, Responsmappe og Presentasjonsmappe.
• Gunnar er blant de som har påpekt hvor viktig det er med grunnleggende opplæring for å lykkes. Jevnlige internseminarer og deling er lurt.
• Geir viser til at mange skoler som har fått det til (i henhold til Fronters Brukerkonferanse) var såkalte "skal bruke Fronter"-skoler! Det handler altså om å gå hardt inn for å bruke systemet for å lykkes.
• Kirsti underviser i mediefag sammen med flere andre, og har observert at flere fagrom for fag som naturlig hører sammen, faktisk gjør det vanskeligere for elevene å se sammenhenger på tvers av fagene. Min egen erfaring fra liknende tverrfaglige opplegg er at god kommunikasjon mellom faglærere er veldig viktig for å lykkes.
• Kristian ser ting fra student-perspektivet (ikke lærer, men student ved HiST). Han har reflektert litt over hvor viktig basisinformasjon faktisk er. Det er fort å glemme bort at ren informasjonsformidling har stor verdi, og tro at alt handler om pedagogisk bruk. Også Anders hadde et interessant poeng: Lærerne må innse at gammel pedagogikk faktisk kan overføres til nye digitale læringssituasjoner, og da blir det kanskje ikke så krevende å komme opp med bedre bruk av IKT enn det mange studenter opplever i dag.
• Dette innlegget ville blitt veldig langt om jeg skulle beskrive alle godbitene, men her er noen ekstra som er verdt å nenve:
  • Teasere kan brukes for å stimulere nysgjerrigheten. Det er jo egentlig lite som skal til, men det er viktig å tenke gjennom formen på innholdet en legger ut som teaser, slik at det nettopp stimulerer til nysgjerrighet og lyst til å lære mer
  • En fordel med å samle alt på én arena (LMS) er at en får god og lett tilgjengelig dokumentasjon over alt arbeidet som utføres
  • Gjenbruk er en viktig motivator for mange lærere og en viktig suksessfaktor for bruk av IKT på en god måte.
  • Innføring av såkalte "fokusperioder", for eksempel fokus på forumet der alle i en periode skal bruke forum og utveksle erfaringer, er et meget spennende tiltak som en skole kan bruke for å øke pedagogisk bruk av et LMS-system.

Start 1 min 50 sek

Mange lærere bruker mer og mer YouTube som kilde i faglig sammenheng. Noen filmer er lange, og du vil typisk bare at elevene/studentene skal se fra og med for eksempel 2 minutter og 11 sekunder og utover.

Det er nå mulig å lage lenker til direkte sted. Trikset er:

• Legg til #t=02m11s bakerst i en YouTube-lenke (URL)
• Resultat: Filmen starter på dette tidspunktet
• Eksempel: http://www.youtube.com/watch?v=ok_VQ8I7g6I#t=02m11s

Oppdatert: Jan-Arve spør på sin blogg om det er mulig å starte på et bestemt tidspunkt også når en velger å "embedde" en youtube-film. Ja, det går ved å gjøre slik:

<object width="425" height="344"><param value="http://www.youtube.com/v/ok_VQ8I7g6I&hl=en&fs=1&start=48" name="movie" /><param value="true" name="allowFullScreen" /><param value="always" name="allowscriptaccess" /><embed width="425" height="344" allowfullscreen="true" allowscriptaccess="always" type="application/x-shockwave-flash" src="http://www.youtube.com/v/ok_VQ8I7g6I&hl=en&fs=1&start=48"></embed></object>

Forklaring: Trikset er altså å legge til &start=48 i to av lenkene i koden du henter fra YouTube. Grunnen til at du bør gjøre det på begge stedene, er forskjeller mellom ulike nettlesere. Noen bruker koden som står i embed (FireFox), mens noen bruker koden som står i object (Internet Explorer). Koden blir altså så lang fordi en tar hensyn til flere nettlesere!

Demo: Her er eksempel på en inkludert filmsnutt som skal starte 48 sekunder uti filmen.

Mer enn 1 minutt? Hva så med filmer der du ønsker å sende brukeren mer enn 1 minutt ut? Du kan oppgi så mange antall sekunder du vil. Vil du starte 2 minutter og 7 sekunder, så skriv 60*2 + 7 = 127 i stedet for 48, altså &start=127.

Har du andre YouTube-tips?

Fordeler (ved summativt bruk)

Innlegg nr 6 ble lengre enn først antatt, og deles derfor opp i to logiske blokker, nemlig fordeler med formativt bruk og fordeler med summativt bruk av digitale tester. Denne delen er om summativt bruk.

Summativ vurdering er vurdering av læring. Summativ bruk av digitale tester innebærer å vurdere kunnskap på et visst tidspunkt, og sette en karakter. En slik vurderingsform er effektiv, og kan frigjøre mer tid til for eksempel veiledning. For læreren gir summativ bruk av digitale tester flere mulige fordeler. Her listes noen opp:

• Automatisert retting: Systemet setter poeng avhengig av hva som er riktig, og en kan velge karakterskala eller bestått-status etter ønske.
• Bredde og dybde: I tradisjonelle eksamener må en gjerne velge ut enkelte tema. Siden det som regel tar mye kortere tid å besvare spørsmål hvor en selv ikke må formulere seg skriftlig, kan en digital test bestå av flere spørsmål. Læreren får altså større mulighet til å teste i både bredden og i dybden.
• Objektiv retting: Retting av digitale tester tar ikke hensyn til håndskrift eller evne til å formulere seg skriftlig (med mindre fritekst-spørsmål brukes).
• Gjenbruk: Digital informasjon kan lett kopieres og redigeres. Både hele tester og enkeltspørsmål kan gjenbrukes. Ved å samle spørsmål i en større base (for eksempel et eget fag med bare tester i, en slags spørsmålsbank) kan en bygge opp stadig bedre og mer rikholdige samlinger av spørsmål. I LMS-systemet Moodle legges for øvrig alle spørsmål direkte inn i en spørsmålsbank (smart :-), og læreren kan da lage nye tester ved å plukke fra banken.
• Tilfeldig uttrekk: En kan lage tester med flere spørsmål enn de som vises til den enkelte kandidat. Slike tester trekker altså ut et subsett av tilfeldige spørsmål (også kalt randomisering) og er nyttig for å unngå juks eller skape variasjon. Det er også mulig å bygge opp kategorier og trekke tilfeldig fra de ulike kategoriene, for økt kontroll over hvordan hver enkelt kandidat får ulike spørsmål.
• Kvalitetssikring: Systemet tilbyr statistikk over resultatene og det gjør det lettere å luke ut dårlige spørsmål. En kan også bygge opp statistikkgrunnlag over tid.

Det blir andre krav til forberedelse i forbindelse med summative tester, og selve test-formen kan på noen elever/studenter oppleves som en barriere. Det er derfor nødvendig å informere godt og riktig om testen i forkant. Konkrete tips og teori utdypes i detalj i kapittel 4 ”Automatiserte tester på nettet” av kollega Greta Hjertø i boka ”Nettbasert undervisning”. Anbefales!

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Fordeler (ved formativt bruk)

Innlegg nr 6 ble lengre enn først antatt, og deles derfor opp i to logiske blokker, nemlig fordeler med formativt bruk og fordeler med summativt bruk av digitale tester. Denne delen er om formativt bruk.

Det at et testverktøy er digitalt og webbasert av natur, innebærer en rekke muligheter for å støtte opp under læringsprosessen. Her er noen fordeler med formativt bruk av digitale tester:

Automatisert tilbakemelding: En digital test gir mulighet for umiddelbar, automatisert tilbakemelding, med kommentarer, hint og ledetråder om ønskelig.

Pekepinn: Tester kan gi en god pekepinn på hvor en står faglig, og slik virke veiledende på hvor innsatsen bør legges fremover.

Variasjon: Digitale tester åpner for varierte, spennende og utfordrende spørsmål hvor både tekst, lyd og bilde inngår. Variasjon kan i seg selv være motiverende, og de avanserte mulighetene gjør det også mulig å lage vanskeligere spørsmål på høyere kognitivt nivå.

Læringsmodus: En test gitt i forkant av en læringsøkt, kan sette læringsmodus og motivere til økt engasjement og fokus i læringsøkten.

Refleksjon: En test gitt underveis i en læringsøkt, kan sette fokus på de viktige temaene, skape refleksjon og gi økt bevissthet rundt egen læring.

Oppsummering: En test gitt i etterkant av en læringsøkt, kan brukes for å oppsummere og bearbeide stoffet, og avgjøre om en er klar for å gå videre til neste tema.

Generell repetisjon: Eleven/studenten kan repetere og gjenoppfriske tidligere gjennomgått lærestoff, når som helst.

Punktene over er i utgangspunktet viktige for eleven/studenten selv. Ved å bruke digitale tester, kan læreren avlastes fra oppgaver som ellers ville tatt mye tid. Det er likevel skummelt å tro at individtilpasningen går av seg selv. Tester bør brukes som en av flere læringsaktiviteter, og god planlegging og oppfølging er en forutsetning for å lykkes med formativ bruk.

Det er verdifullt å merke seg at resultatene fra settet av alle testene som er besvarte, kan gi læreren nyttig innsikt i egen undervisningskvalitet og/eller gruppens samlede forståelse. La oss tenke oss at mange har gjort det dårlig på en test om for eksempel ”Nyere historie”. Det er lett å sjekke status når både dataene og verktøyet er digitalt. Totalresultatet kan da bli en viktig indikator for læreren om at det er nødvendig å sette inn tiltak for å øke forståelsen for temaet. Kanskje er det behov for en ny diskusjon rundt temaet, en spørretime, mer oppklarende lærestoff eller å undersøke nærmere hva som er årsaken til det dårlige resultatet. En kan sågar ta fram testresultatet som utgangspunkt for neste time, og gå igjennom i plenum.

Klikk på bildet for å åpne i større versjon

Det er også interessant å se hvordan slike tester kan motivere studenter. Figuren over viser hvordan HiST-studenten ”Arnstein” har tatt testen første gang kl 07:32 og ikke fått nok poeng til å bestå testen. Selv om han på andre forsøk noen minutter senere har klart å stå testen, har han ikke gitt seg før han på tredje forsøk fikk 23 poeng (som er alt riktig). Er det bra å kunne prøve og feile slik? Det blir opp til deg som lærer å avgjøre for hver test, men mange studenter/elever later til å ikke gi seg før de får 100% riktig på testen, og når de har klart dette, vil de jo unektelig ha lært en del i prosessen mot å komme dit...

I de fleste testverktøy er det mulig å sette karantenetid for å unngå prøv-og-feil-metoden, og stimulere til arbeid med lærestoffet før testen kan tas på nytt. Læreren kan sette karantenetid på for eksempel 3 timer. Hvis det hadde vært gjort her, ville første mulige tidspunkt for Arnstein å ta testen for andre gang være kl 10:32. Læreren kan i tillegg kontrollere en rekke andre egenskaper, som antall forsøk, grad av tilbakemelding, visning av svar og tilfeldig utvalg av spørsmål. Godt utarbeidede tester må også være gode på selve testoppsettet, og en analyse basert på for eksempel informasjonen i figuren, kan avsløre mye av testens forbedringspotensial.

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Knol om Web 2.0

Jeg har laget min første knol! Den handler om Web 2.0, og heter "Hva er Web 2.0". I utskriftsform blir den ca 8 A4-sider. Jeg trenger input!

Bakgrunn: Hvorfor skrev jeg en knol? Det var to grunner. For det første ville jeg prøve det i praksis, og for det andre skulle jeg lage lærestoff om Web 2.0 i faget (med det korte navnet :-) Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon.

Til nå har jeg skrevet lærestoff i en vanlig tekstbehandler, lagret det som PDF og så publisert i it´s learning slik at de som tar kurset kan laste ned (det er selvsagt en rekke aktiviteter i kurset, men det er slik jeg har publisert skriftlig lærestoff :-). Dette fungerer bra, men blir likevel noe statisk og gir få muligheter til å få input. I tillegg ser bare de som tar kurset det jeg lager. Noe så vanskelig som å beskrive hva Web 2.0 er, krever både at jeg oppsummerer egne erfaringer og leser meg opp på eksisterende teori. Likevel, det er vanskelig å formulere hva Web 2.0 er. Kvalitetssikring er ønskelig. En leksjon i et lukket fagrom legger ikke opp til kvalitetssikring. En knol, derimot...

Hva er en knol? En knol er et begrep Google har funnet opp: Knol = A unit of knowledge. Knol har blitt sammenliknet i media med Wikipedia, men det er noe ganske annet. Google har laget et system hvor alle kan dele av sin kunnskap, men i motsetning til leksikon-formen til Wikipedia, prøver knol seg på mer rendyrket artikkelstil. Det er blant annet lagt opp til bruk av referanser i editoren, og artiklene er, slik jeg oppfatter det, litt mer formelle i stil. Det er fullt mulig å skrive mange artikler om samme tema. Gode artikler vil få god karakter, og dermed høyere opp på resultatlisten ved søk.

Skal andre få komme med innspill og samarbeide i skriveprosessen? I motsetning til Wikipedia, er det forfatteren som velger grad av deltakelse for en knol-artikkel. Wikipedia er mye mer åpent, men det er mulig å samarbeide om en knol og åpne opp for fri deltakelse. Google Knol lar forfatteren kommunisere til omverdenen hvilke rettigheter som gjelder gjennom for eksempel Creative Commons.

Her er noen erfaringer jeg har gjort meg gjennom arbeidet med å skrive min første knol:

• Det er lett å komme i gang, i hvertfall hvis en allerede har konto hos Google. Gå til knol.google.com, logg inn og opprett din egen knol.
• Google har lagt flid i arbeidet med å gjøre skriveprosessen så brukervennlig som mulig. Editoren er topp, og det føles nesten som å jobbe i et vanlig tekstbehandlerprogram. Snarveier for lagring, fet skrift og liknende fungerer også.
• Du har full oversikt over status til dine knol-artikler, og kan lett publisere når som helst.
• Det er mulig for andre å samarbeide.
• Jeg valgte CC-lisensen Attribution-Noncommercial 3.0 Unported (Navngivelse-Ikkekommersiell). Det betyr at hvem som helst kan bidra med å spre verket, og mer viktig, at hvem som helst kan bearbeide verket. Det eneste "men" er at jeg som opphavsperson må navngis, i tillegg til at verket ikke kan brukes kommersielt.
• Det er mulig å gi stjernekast på knol-artikler, og slik skal Google lettere kunne rangere gode artikler høyt i forbindelse med Google-søk. Liker du artikkelen, er det bare å gi stjerner. Hvis ikke, så ... :-) Jeg understreker at jeg ikke har gitt meg selv karakter, da faller jo vitsen bort. Andre får bedømme kvaliteten.
• Det var veldig snedig å jobbe med referanser. Det som normalt er et herk, gjør Google til en drøm. Må nesten prøves!
• Jeg har skrevet en god del innhold på Wiki-form, og det er liten tvil om at for eksempel Mediawiki legger opp til krysslenking mellom artikler i mye større grad enn det Google Knol gjør. Det er trolig gjennomtenkt fra Google sin side.
• Det fins noen tips til hva en god knol bør inneholde. Den har jeg ikke lest.

Jeg håper noen vil lese gjennom artikkelen og komme med kommentarer (enten her på bloggen eller gjerne i selve knol-en).

Digitale tester i Drammen

Drammen er en vakker by. Tirsdag deltok jeg med innlegg om digitale tester (2 timer) på "Forum for erfaringsutveksling pedagogisk bruk av IKT" for Buskerud Fylkeskommune.

Heidi Austlid fra Friprog-senteret fortalte om fri programvare generelt, og muligheter for bruk av slik i undervisningen. Det mange ikke er klar over, er at en rekke tjenester på Internett og i hverdagen bygger på fri programvare. Du kan altså være bruker av fri programvare uten at du vet om det. Dette perspektivet er interessant, fordi hele poenget med fri programvare, som Austlid også fremhevet godt, er at det gir høy kvalitet, et gratis alternativ og gjør at utviklere slipper å finne opp hjulet på nytt. Både skoleverket og UH-sektoren kan lære mye fra miljøet rundt fri programvare. Hvorfor finne opp hjulet på nytt hver gang, når en heller kan dele åpent og utvikle sammen? Det å dele gir god kvalitetssikring, og det at noe skjer på dugnad betyr ikke at det går utover kvaliteten, snarere tvert imot. Austlid er dyktig, og inspirerende å høre på!

Undertegnede holdt et 2 timers foredrag om digitale tester. Etter en gjennomgang av hvilke muligheter og fallgruver læreren møter i det nye testverktøyet, ble litt teori om gode spørsmål tatt opp før vi gikk over til hovedtemaet: Pedagogiske muligheter for bruk av digitale tester.
En utfordring i skoleverket, som vi ikke møter (foreløpig) i UH-sektoren, er at tankegangen rundt Blooms taksonomi er noe utdatert. Kunnskapsløftet har gitt "vurdering" nytt innhold, og måling av kompetanse er nå viktig. Hvordan kan en måle kompetanse i tråd med Kunnskapsløftets krav, ved hjelp av digitale tester? Dette har jeg lyst til å sette meg mer inn i.
Har du noen erfaringer rundt utvikling av gode spørsmål i tråd med Kunnskapsløftet?

Røyken skole ledet en interessant diskusjon med salen om hvorvidt PC-ene distraherer undervisningen. Spill, Facebook og MSN er helt klart distraktører som bør unngås, men er PC ensbetydende med slik aktivitet? Må læreren si at "nå klapper vi ned lokket"? Er utfordringen heller å tenke at elevene må stimuleres til å bruke maskinen som en ressurs mens undervisningen pågår?

Jan-Arve Overland startet med å trekke tråden tilbake mot forrige diskusjonsrunde, og pekte på at mange bruker maskinen aktivt for å finne fram til argumenter og utfyllende informasjon mens læreren/foredragsholderen snakker. Kanskje handler det om å klare å sette seg inn i ungdommens læremåte og læreevner? Jan-Arve viste 3-4 minutter av en YouTube-video. Kort fortalt liker ungdom å lære, men ikke på skolen. Veggene i et undervisningsrom snakker, og deres budskap er kanskje ikke så bra:

• å lære er å samle informasjon
• informasjon er det lite av, og det er vanskelig å finne
• stol på autoriteten (læreren)
• lukket verden med tanke på hva som skal diskuteres
• adlyd autoriteten (læreren)
• følg ordre, følg med

Hele filmen er severdig (tok meg den frihet å inkludere den under...).

Ellers ble programmet til Kongsbergkonferansen 2009 diskutert i plenum. Interessant at salen kunne få komme med innspill i planleggingsfasen! Se gjerne bloggen deres.

Siste innlegg om Teknologi og skole fikk jeg dessverre ikke med meg, for jeg hadde et møte kl 1415 i Trondheim (over Skype :-)

Google bruker fortsatt algoritmer...

Mange har skrevet om det, så jeg hiver meg med. Nå er Google blitt 10 år, og de har i den anledning lagt ut en side hvor du kan søke gjennom indeksen fra 2001. Det er stilig å sammenlikne søk du gjør i dag med søk fra 2001, og de fleste har prøvd å søke på sitt eget navn.

Et eksempel på at noen (helt ubevisst) har klart å snike seg inn høyest på resultatlisten, avsløres gjennom et så underlig søkeord som "høgskolelektor":

• 2001-versjonen av høgskolelektor
• 2008-versjonen av høgskolelektor

Dette småmorsomme eksempelet illustrerer også at Google fortsatt baserer seg på algoritmer, og at de som forstår disse algoritmenes virkemåte har et fortrinn. Jeg tror jeg forstår hvorfor resultatet blir slik, men vil understreke at jeg faktisk aldri hadde tenkt på å søke etter dette ordet før en kollega gjorde meg oppmerksom på finurligheten!

Post-test

Det er en velkjent teknikk fra mange lærebøker å ha kontrollspørsmål etter hvert kapittel. Hvorfor det? Først og fremst fordi oppsummerende spørsmål er med på å sette fokus på hva som er viktig i stoffet, og samtidig stimulere til aktiv lesing. I tillegg må en kanskje slå opp bakover i stoffet, og en ser da nye sammenhenger og får delvis repetert stoffet i søken etter svar. Spørsmålene er altså et verktøy for leseprosessen, og brukt riktig, kan arbeid med å besvare spørsmålene, forsterke innlæringen.

Tilsvarende bør det gi mening å lage en digital test som oppsummerer enten en læringsøkt (time, forelesning, selvstudium, praksisperiode), eller teori fra skriftlig eller digitalt lærestoff. En kan utvide et slikt opplegg ved å lage en enkel test og en mer vanskelig test som krever refleksjon for å kunne svare, for eksempel som krever at en leser litt mellom linjene. Dette er ikke vanskelig å få til for en lærer som kan sitt fagfelt, men det vil kunne ha stor verdi for elevene/studentene som hjelp til å øve inn og forstå teorien. En trenger ikke tenke så veldig nøye over å lage veldig gode alternativer. Hensikten er ikke å teste kunnskap, men å øve inn kunnskap og forståelse, på en motiverende og engasjerende måte.

En skal ikke undervurdere motivasjonsløftet knyttet til det å vite at etter læringsøkten kommer det en formativ test! Det bør derimot ikke bli slik at elevene/studentene starter med testen, slår sporadisk opp i lærestoffet, og etter å ha bestått testen, unngår å jobbe med stoffet. Da misbrukes testen og blir en unnskyldning for å ikke jobbe grundig. Det er også en fare for at elevene/studentene etter å ha tatt noen tester tilhørende noen læringsøkter, ser et mønster. I så fall er det fort at de leser og jobber med stoffet med tanke på de testene de vet de skal få. En jobber da for å klare å bestå en test, og det er ikke gunstig. Testene er jo ikke målet, men et hjelpemiddel for å støtte opp under arbeid og læring. Det blir viktig at læreren deler ut testen til riktig tid og er bevisst på å skape variasjon i spørsmålsformuleringer. Kanskje vil intervju og spørreundersøkelser kunne avsløre uønskede tendenser.

Det er også viktig for elever/studenter å få bekreftelse på at de har jobbet tilstrekkelig med lærestoffet. Dette målet kan digitale tester i stor grad behjelpe. Resultatet av en test indikerer godt for den enkelte hvor landet ligger. Har en fått feil på spørsmålene om et bestemt tema, så bør en jobbe mer med dette temaet. Læreren bør vurdere å legge inn tilbakemeldinger for vanskelige spørsmål som det er sannsynlig at folk svarer feil på. En god tilbakemelding er veiledende i formen, og henviser gjerne til hvordan eleven/studenten kan jobbe videre for å lære det som skal læres for å klare å svare riktig.

La oss utarbeide et konkret tips for en lærer som ønsker å bruke post-tester for å både tilby sjekk av om læringsmålene er nådd, og samtidig stimulere til at de som ikke har nådd målene, jobber mer med stoffet slik at de når målene:

• Lag en test med spørsmål fra lærestoffet, som tester på sentrale begreper, teori og forståelse.
• Bruk tilbakemeldinger som er veiledende i formen, typisk: ”Du bør se mer i kapittel 8 og tenke gjennom hva essensen i stoffet er. Her er et hint som kan hjelpe deg til å forstå stoffet...”
• Sett opp testen med strenge krav for å bestå, for eksempel 80% riktig.
• Tilby elevene/studentene bare et begrenset antall forsøk på å ta testen.
• Bruk karantenetid på for eksempel 1 dag. Mange verktøy tilbyr karantenetid, og slik kan du sikre at de ikke bruker prøv/feil-metoden, men faktisk tar kommentarene på sine feilaktige spørsmål til etterretning og jobber med stoffet hele dagen før de neste dag får en ny mulighet.
• Bruk eventuelt tilfeldig uttrekk av spørsmål, slik at en ikke kan satse på å få samme spørsmål hver gang testen tas. Vær litt forsiktig med dette, da det kan være frustrerende å først finne ut det en fikk feil på første gang, for så å bli møtt av helt nye spørsmål neste gang.

Oppsummert er det liten tvil om at tester kan brukes formativt etter en læringsøkt for å skape refleksjon, repetisjon og motivasjon, og også gi visshet om at en er klar for å gå videre.

Er dette nyttig i undervisning? Tror du det er gunstig for læringen å bruke post-tester? Har du noen gode idéer til bruk av post-tester?

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Pre-test

En pre-test er en test som skjer i forkant av en læringsøkt. Spørsmålene kan oppsummere noe fra forrige gang eller være vanskelige slik at elevene/studentene sitter igjen med noen ubesvarte spørsmål før en læringsøkt. Slik kan en pre-test brukes for å skape læringsmodus og forsterke læringen under hovedaktiviteten. En pre-test er i seg selv veldig nyttig. Tenkt litt over begrepet "pre-test" og gjør deg foreløpig opp en mening om hvorvidt en pre-test kan skape læringskontekst i et av dine fag. Svaret er trolig ”ja, dette er lurt”. Det å tilby en test som enten er repeterende av natur, eller som tar opp det som kommer snart, vil trolig være motiverende i forkant av en økt.

La oss nå ta pre-testen litt lenger og tenke oss noen kreative varianter av denne formen. Neste eksempel viser hvordan vi kan gjøre lesingen mer effektiv ved hjelp av en test over sentrale begreper. Testen skal nå brukes som forsterker for en annen aktivitet, nemlig lesingen.

Det er lett å tenke slik som lærer: ”nå skal de lese lærestoffet i boka eller andre ressurser”. La oss tenke oss et litt vanskelig fagfelt, som enten samfunnslære eller organisasjonsteori. Da vil typisk ulike teorier og modeller presenteres i lærestoffet. Sett deg inn i elevenes/studentens situasjon. Det er mange nye ord, det står formulert på en flott måte som likevel krever grundig gjennomlesing og refleksjon. Det er vanskelig å forstå modeller, å lese noe abstrakt og konkretisere. Ikke alle er modne og motiverte til å lese på denne måten. Bare et ord som ”modell” kan være vanskelig nok å forstå. Dette leder til en mulig pedagogisk måte å utforme og bruke digitale tester på. Dersom en elev/student klarer å skille navnet på de ulike modellene, og begrepene, går kanskje lesingen enklere.

Videre er det viktig med en viss oversikt over sammenhengene i feltet. En test utdelt i forkant eller underveis i arbeidet med lærestoffet, som rett og slett har det formål å øve inn begreper, kan øke effekten av videre arbeid og gjennomlesing. Spørsmålene kan gjerne være enkle. Hensikten er ikke å teste studentene, men å hjelpe til å øve inn begreper og å få oversikt over modellene. Dersom alle får 100% riktig, vil testen likevel kunne ha stor verdi for å nå målet. Målet er å lære noe gjennom det å ta testen. Reflekter gjerne litt over dette poenget.

For fagområder og utdanninger der praksisperioder er sentrale, vil pre-tester være interessante. En kan da forberede studentene/elevene på hva som kommer i praksis og bevisstgjøre på hva som kreves og forventes av forarbeid og forkunnskaper. Kanskje kan en test i forkant av praksis gjøre at en får mer utbytte av perioden?

Enda et eksempel på bruk av pre-test, er å kartlegge kunnskapsnivå. Dette tas opp nærmere i et annet innlegg (nummer 13) så du får smøre deg med tålmodighet... :-)

Har du gode eksempler på bruk av pre-tester?

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

Bruk av stimuli

Digitale testverktøy åpner for ulike spørsmålstyper, men det er fortsatt opp til deg som lærer å stille spørsmålene slik at de blir gode. En teknikk for å stille vanskelige spørsmål som tester utover pugg/faktakunnskap, baserer seg på bruk av eksterne stimuli. Stimuli kan være tekst, et bilde, en lydsnutt, en videosnutt eller kanskje en webside. Her er et eksempel på en generell formulering:

”Se vedlagte videosnutt som er et intervju med en kjent person X. Ha teorien fra temaet Y i bakhodet. Personen argumenterer for Z. Hvorfor det?”

Dette spørsmålet kan med letthet lages som fritekst. Det må i så fall rettes manuelt. Vil det være mulig å lage det godt nok, om det formuleres som rent flervalg med forhåndsdefinerte alternativer A, B, C, D og E? Det avgjør du som lærer/lager testen, men det er verdt å prøve.

Her er enda et tenkt eksempel som viser hvordan du kan tenke når du stiller spørsmål og lager tester. Legg merke til omfanget og forståelsen som kreves for å svare på dette spørsmålet:

”I forelesningen/timen gikk vi detaljert gjennom et eksempel på en klagesak mot en sykepleier som hadde behandlet pasienten feil. I boksene under står det noen beskrivende faser. Oppsummer hendelsesforløpet ved å dra boksene slik at de står i riktig rekkefølge og gjenspeiler eksempelet fra forelesningen/timen”.

Her vil læreren kunne bruke spørsmålstyper ala ”Rekkefølge-spørsmål” og liste opp riktige alternativer. Når testen tas, sørger testverktøyet for å vise alternativene i tilfeldig rekkefølge, og oppgaven blir da å forstå utsagnene i boksene og organisere disse i riktig rekkefølge i henhold til studentens/elevens forståelse og kunnskap. Dersom verktøyet tillater det, kan spørsmålet gjøres vanskeligere ved å legge inn lure-alternativer som ikke er en del av fasiten.

Hva kreves for å svare på denne type spørsmål? En ting er at deltakeren helst bør ha fulgt med i timen/forelesningen. I stedet for å stille spørsmål rundt noe fra forelesning, kunne kanskje informasjonen like gjerne stått i en bok, blitt presentert på en gjesteforelesning, stamme fra en lengre praksisperiode eller et museumsbesøk på studietur i Paris...

For eleven/studenten er det nødvendig å forstå innholdet og klare å se hvordan den lange forklaringen fra forelesningen kommer til uttrykk i oppsummerte korte alternativer. Det er vanskelig å si nøyaktig, men en kan tenke seg at for å klare å svare riktig, må eleven/studenten:

• Forstå oppgaven
• Ta utgangspunkt i bakgrunnskunnskap og informasjonen fra eksempelet som henvist til fra oppgaveteksten og mentalt strukturere denne
• Lese alternativene i lys av oppgaveteksten, og se hvilke alternativer som gir mening sammenliknet med egen forståelse av stoffet (en slags analyse og evaluering)
• Etter å ha funnet ut hvilke enkeltalternativer som passer med egen oppfatning av stoffet, må det slås sammen til en hel og riktig kontekst som totalt sett gir mening (en slags syntese)

Det er liten tvil om at et spørsmål av slik art, tester utover ren faktakunnskap, men på hvilket kognitivt nivå, kan sikkert diskuteres! Hva tror du? Har du erfaring med å bruke stimuli i spørsmålene dine? Har du kanskje prøvd bruk av video? Hva er et godt stimuli?

Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!